2 Hovedprioriteringer i budsjettet

2.1 Innledning

Regjeringens politikk bygger på rettferdighet og fellesskap. De offentlige velferdsordningene skal fornyes og utvikles, og Regjeringen vil bidra til et arbeidsliv der alle kan delta. Det offentliges ansvar og rolle innen de sentrale velferdsoppgavene som helse, omsorg og utdanning skal styrkes. Disse målsettingene følges aktivt opp i budsjettforslaget for 2007.

Regjeringen prioriterer fellesskapsløsninger. Det legges til rette for at målet om full barnehagedekning kan nås i løpet av 2007. Satsingen på fellesskolen fortsetter med et høyt nivå på bevilgningene til oppfølging av Kunnskapsløftet, og det foreslås innført en ordning med gratis læremidler for elever i videregående opplæring. Bevilgningene til helseforetakene økes, både til behandling og til investeringer i nye sykehusanlegg. Det signaliseres også en videre opptrapping av bevilgningene til helseforetakene for å gi grunnlag for økt gjenanskaffelse av utstyr mv. Kommunesektoren har ansvaret for sentrale velferdstjenester. En sterk og sunn kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet. Styrking av kommuneøkonomien har vært Regjeringens viktigste prioritering i 2006-budsjettet, og dette følges opp i budsjettforslaget for 2007.

Forskjellene i samfunnet skal reduseres. Regjeringen foreslår flere nye, målrettede tiltak for å redusere fattigdom og for bedre integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen. Sammen med budsjettforslaget legges det fram egne handlingsplaner, med en rekke tiltak for å nå disse målene. Regjeringen fremmer også andre forslag til bevilgningsøkninger som kommer svakstilte grupper til gode, herunder økt satsing på tiltak mot rusmiddelmisbruk og oppfølging av psykiatriplanen. Nivået på både de ordinære arbeidsmarkedstiltakene og de spesielle arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede foreslås økt i forhold til 2. halvår i år. Skatte- og avgiftsnivået bringes tilbake til 2004-nivået, og fordelingsprofilen i skatte- og avgiftssystemet styrkes, bl.a. ved å øke satsene i minstefradraget og ved å redusere de overprisede gebyrene for tvangsforretninger. De største skattelettelsene går til personer med inntekter med mellom 150 000 og 200 000 kroner, mens de største skjerpelsene går til personer med bruttoinntekt over 1 mill. kroner.

Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet. Den økonomiske veksten må forenes med en bærekraftig utvikling. For å nå disse målene foreslås det en sterk vekst i bevilgningene til veg og jernbane i tråd med målsettingen i regjeringspartienes politiske plattform fra Soria Moria. Bevilgningene til forskning og utvikling økes. I tillegg foreslås det en ytterligere økning av kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 10 mrd. kroner. Budsjettforslaget har en klar og framtidsrettet miljøprofil. Det foreslås økte bevilgninger til bl.a. rensing av CO₂ fra gasskraftverket på Kårstø og til kjøp av klimakvoter for oppfyllelse av Kyoto-avtalen. Flere forslag til avgiftsendringer oppmuntrer til miljøvennlig forbruk, herunder omlegging av bilavgiftene i miljøvennlig retning hvor deler av engangsavgiften blir basert på CO₂-utslipp og innføring av avgift på CO₂ ved innenlands bruk av gass til oppvarming i boliger og næringsbygg. Det foreslås også innført avgift på NO_x-utslipp for å oppfylle forpliktelsene i Gøteborgprotokollen fra 1999.

Regjeringens forslag innebærer at bevilgningene til internasjonal bistand økes med vel 2,2 mrd. kroner fra saldert budsjett 2006. Bistandsbevilgningene øker med dette til 0,97 pst. av anslått brutto nasjonalinntekt (BNI) i 2007. Regjeringen vil være en pådriver internasjonalt i arbeidet med å øke bevilgningene til internasjonal bistand. Innsatsen for fredsbygging, humanitær bistand og menneskerettigheter skal intensiveres.

Det er sterk utgiftsvekst i flere av de etablerte velferdsordningene, særlig i de sykdomsrelaterte stønadsordningene i folketrygden. Fra anslag på regnskap for 2006 til budsjettforslaget for 2007, anslås den reelle utgiftsveksten til knapt 6 mrd. kroner før det tas hensyn til forslag til regelverksendringer.

Som følge av den sterke økningen i sykefraværet, foreslår Regjeringen å innføre et medfinansieringsansvar for arbeidsgivere for sykepenger i trygdeperioden. Det er nedsatt et partssammensatt utvalg under ledelse av statsministeren for å gjennomgå Regjeringens forslag til endringer i arbeidsgivers medfinansiering av utgiftene til sykepenger, og å gjennomgå forslag fra organisasjonene i arbeidslivet. Utvalget kan foreslå alternative løsninger som vil gi tilsvarende forventet nedgang i sykefraværet og i statens kostnader til sykepenger innenfor samme budsjettramme i folketrygden som i Regjeringens forslag. Utvalgets forslag skal foreligge innen 1. november 2006. Dersom utvalgets anbefalinger gir grunnlag for det, vil Regjeringen legge fram en sak for Stortinget om oppfølging av utvalgets forslag.

I 2007-budsjettet har Regjeringen lagt vekt på å følge opp flere sentrale politikkområder i tråd med regjeringspartienes politiske plattform fra Soria Moria. Regjeringens hovedprioriteringer i 2007-budsjettet er:

• Full barnehagedekning

• Økte bevilgninger til veg- og jernbaneformål

• Tiltak mot fattigdom og for integrering og inkludering

• Internasjonal bistand

• Kunnskapsløftet - reformen i grunnopplæringen

• Bedre folkehelse og mindre sosial ulikhet i helse

• Sykehusøkonomi

• Framtidsrettet energi- og miljøprofil

• Tiltak i Nordområdene

• Oppfølging av Kulturløftet

• Kommuneøkonomien

• Forskning og utvikling

• Distrikts- og regionalpolitikken

• Justissektoren - satsing på kriminalomsorgen, trygghet og sikkerhet.

2.2 Full barnehagedekning

Full barnehagedekning er en hovedprioritering for Regjeringen. I statsbudsjettet for 2007 prioriterer Regjeringen derfor utbygging av nye barnehageplasser. Det legges bevilgningsmessig til rette for etablering av 19 300 nye heltidsplasser i 2007. En slik kapasitetsvekst vil kunne gi plass til 15 800 nye barn i barnehage. Dette er den største kapasitetsveksten noen sinne, og tilsvarer det antallet barn som er anslått å stå på venteliste ved inngangen til 2007. Målet om full barnehagedekning er dermed innenfor realistisk rekkevidde. Prognosen for antall barn på venteliste ved inngangen til 2007 er svært usikker.

I budsjettet for 2007 foreslår Regjeringen å øke de øremerkede bevilgningene til barnehager under Kunnskapsdepartementets budsjett med om lag 3,2 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett for 2006. Dette tilsvarer en reell vekst på om lag 17,7 pst. i forhold til saldert budsjett for 2006.

Av den totale foreslåtte bevilgningsøkningen er om lag 1,24 mrd. kroner satt av til etablering av nye plasser i 2007. For å øke kapasiteten i barnehagesektoren i 2007 foreslår Regjeringen dessuten å innføre en særskilt tilskuddsordning til etablering av permanente plasser i midlertidige lokaler. Ordningen vil stimulere barnehageeiere til å legge til rette for lokaler som gir fast plass i en barnehage før den permanente barnehagen er ferdig. Regjeringen ser at særlig store byer har problemer med å regulere områder til barnehageformål og få bygd permanente barnehagelokaler. Midlertidige barnehagelokaler vil kunne gi barn et barnehagetilbud raskere. Dette gir kommunene en mulighet til å nå full barnehagedekning i løpet av 2007. Tilskuddet vil bli gitt til nye barnehageplasser som opprettes etter 1. januar 2007. Det vil bli satt de samme kravene til kvalitet og innhold for disse plassene som for plasser i faste lokaler. Det vil være et krav at det er konkrete planer om etablering av en permanent barnehage, og det vil bli satt en frist for utbygger for overføring av barn og tilsatte til permanente lokaler. Satsen for investeringstilskuddet til midlertidige barnehagelokaler settes til 8 400 kroner for en heltidsplass og 4 200 kroner for en deltidsplass.

Regjeringen foreslår at den maksimale foreldrebetalingen blir ført videre på samme reelle nivå som i 2006. Dette innebærer at foreldrebetalingen i 2007 skal utgjøre 2 330 kroner per måned og 25 630 kroner på årsbasis for en heltidsplass.

2.3 Økte bevilgninger til veg- og jernbaneformål

I budsjettforslaget for 2007 foreslår Regjeringen bevilgninger til veg og jernbane i tråd med målsettingen i regjeringspartienes politiske plattform fra Soria Moria. Forslaget innebærer at bevilgningene samlet for 2007 tilsvarer bevilgningsnivået ved en lik årlig fordeling av planrammene for veg og jernbane som ble fastsatt i forbindelse med Stortingets behandling av Nasjonal transportplan (NTP) i planperioden fram til 2009. Dette er første gang rammen nås for både Statens vegvesen og Jernbaneverket siden NTP-prosessen ble innført i sin nåværende form i 2002. Det er imidlertid et etterslep fra 2006 på 244 mill. kroner til veg og 825 mill. kroner til jernbane. Fra saldert budsjett 2006 øker bevilgningene til veg- og jernbaneformål med til sammen 2 138,5 mill. kroner, tilsvarende om lag 10,8 pst. For å snu trenden med økende etterslep i vedlikeholdet, foreslår Regjeringen å prioritere vedlikehold utover det som ligger inne i planrammene.

Budsjettforslaget for Jernbaneverket innebærer et historisk løft for jernbaneinfrastrukturen i Norge. Til Jernbaneverkets infrastruktur foreslås det bevilget 5 466,9 mill. kroner, som er en økning på 921,7 mill. kroner, eller i overkant av 20 pst. fra saldert budsjett 2006. Forslaget til investeringsbudsjett for jernbanen innebærer en økning på 50 pst. fra saldert budsjett 2006. Regjeringen foreslår at det bevilges henholdsvis 490 mill. kroner og 325 mill. kroner for å sikre rasjonell framdrift på prosjektene Lysaker-Sandvika og Lysaker stasjon, samt 270 mill. kroner til utbyggingen av dobbeltspor mellom Sandnes og Stavanger. Til tiltak med særlig nytte for godstrafikken foreslås det bevilget 450 mill. kroner. Dette omfatter bl.a. Gandal godsterminal ved Stavanger, ombygging av Brattøra godsterminal i Trondheim, ombygging av Alnabru godsterminal i Oslo og en rekke andre kapasitetsøkende tiltak. Regjeringen foreslår at skinnegående transport får fritak for el-avgift fra 1. januar 2007. Dette vil gi en direkte kostnadsbesparelse på om lag 17 mill. kroner for godstransport på jernbanen.

Budsjettforslaget til vegformål vil gi et betydelig løft i innsatsen sammenliknet med de senere års budsjetter. Regjeringen foreslår en bevilgning på 14 850 mill. kroner, som er en økning på nærmere 1,2 mrd. kroner, eller 8,7 pst. i forhold til saldert budsjett 2006. Regjeringen ønsker å snu trenden med det økende vedlikeholdsetterslepet, og foreslår en økning i bevilgningene til trafikktilsyn, drift og vedlikehold med om lag 680 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2006. Budsjettforslaget innebærer at det kan gjennomføres rasjonell framdrift på store stamvegprosjekter og at flere store prosjekter på det øvrige riksvegnettet kan igangsettes. Følgende store prosjekter over 100 mill. kroner på det øvrige riksvegnettet kan igangsettes:

• Rv 108 ny Kråkerøyforbindelse, Fredrikstad kommune i Østfold.

• Rv 255 Jørstad – Segelstad bru, Lillehammer/Gausdal kommune i Oppland.

• Rv 7 Hardangerbrua – Ulvik/Ullensvang kommune i Hordaland.

• Rv 38 Eklund – Sannidal, Kragerø kommune i Telemark.

• Rv 17 Tverrlandet – Godøystraumen, Bodø kommune i Nordland.

• Rv 306 Kirkebakken – Re grense, Horten kommune i Vestfold.

Regjeringen legger stor vekt på å bedre transportstandarden i distriktene, bl.a. ved å holde et høyt nivå på bevilgningene til vedlikehold og nyinvesteringer i vegnettet, og sikre vegene mot ras.

2.4 Tiltak mot fattigdom og for integrering og inkludering

Regjeringen har som mål å avskaffe fattigdom og å redusere sosiale og økonomiske forskjeller. Regjeringen vil arbeide for å nå dette målet gjennom å styrke innsatsen for at alle skal gis mulighet til å komme i arbeid, for at alle barn og unge skal kunne delta og utvikle seg, og for at levekårene for vanskeligstilte skal forbedres. Det viktigste grunnlaget for å nå disse målsettingene er å satse på fellesskap finansiert gjennom et rettferdig skattesystem. For innvandrerbefolkningen har Regjeringen som mål at innvandrere raskest mulig skal bidra med sine ressurser i samfunnet, og at det ikke utvikler seg et klassedelt samfunn der personer med innvandrerbakgrunn har dårligere levekår. Innvandrere og deres etterkommere skal få like muligheter som andre.

Regjeringens hovedstrategi er nedfelt i Handlingsplan mot fattigdom og Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen, som legges fram for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2007. Handlingsplanene omfatter en rekke tiltak på ulike departementers ansvarsområder. Samlet foreslås det i 2007 en satsing på om lag 1 015 mill. kroner til nye tiltak i tilknytning til de to handlingsplanene, hvorav om lag 710 mill. kroner til fattigdomstiltak og vel 305 mill. kroner til integrerings- og inkluderingstiltak.

Tiltakene i de to handlingsplanene må ses i sammenheng. Innvandrerbefolkningen er overrepresentert blant personer med vedvarende lavinntekt, og mange av tiltakene i Handlingsplan mot fattigdom vil derfor få betydning også for denne gruppen.

I begge handlingsplanene er det et uttrykt mål at flest mulig skal gis muligheten til å komme i arbeid. Det settes inn betydelige ressurser for å oppnå dette målet. Etableringen av en ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV) vil støtte opp under målet, ved at ressursene i større grad rettes inn mot arbeidsrettede tiltak. Under Handlingsplan mot fattigdom foreslås det å utvide satsingen på målrettede arbeidsmarkedstiltak for grupper som langtidsmottakere av sosialhjelp, innvandrere og enslige forsørgere som har sosialhjelp som eneste inntektskilde. Videre foreslås det å etablere et tilbud om kvalifiseringsprogram med en standardisert kvalifiseringsstønad for utsatte grupper. Dette gjelder blant annet personer som er avhengige av økonomisk sosialhjelp over lengre tid. Under Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen foreslås det en ytterligere styrking av arbeidsmarkedstiltak for innvandrere i introduksjonsprogram og for innvandrere med særskilte formidlingsbehov innenfor et tiltaksnivå på om lag 11 800 plasser.

Det legges i tillegg opp til en rekke andre tiltak i de to handlingsplanene. Bl.a. foreslås det under Handlingsplan mot fattigdom en ekstraordinær økning på 5 pst. i de veiledende satsene for utmåling av økonomisk sosialhjelp, som utgjør om lag 200 mill. kroner. Videre foreslås gebyrene for tvangsforretninger under Justisdepartementet og Finansdepartementet til sammen satt ned tilsvarende 230 mill. kroner. Det foreslås også flere ulike tiltak rettet mot barn. Under Handlingsplan for integrering og inkludering foreslås det bl.a. tiltak knyttet til norskopplæring for asylsøkere, gratis kjernetid i barnehager for fire- og femåringer i områder med høy andel innvandrere, i tillegg til flere tiltak rettet mot kvinner, barn og ungdom. Videre foreslås en økning av integreringstilskuddet som utbetales til kommunene, for å stimulere til rask og god bosetting og mer aktive integreringstiltak.

Utover tiltakene i de to handlingsplanene, foreslås det en rekke andre tiltak som vil komme svakstilte grupper til gode. Dette gjelder blant annet tiltak på rusområdet og i tilknytning til opptrappingsplanen for psykisk helse, jf. omtale under avsnitt 2.7.

I tillegg til de nye tiltakene som foreslås i budsjettet for 2007, videreføres tiltak som Regjeringen fremmet for Stortinget i tilleggsnummeret til 2006-budsjettet og i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006. På bakgrunn av Regjeringens forslag i tilleggsnummeret til St.prp. nr. 1 (2005-2006) vedtok Stortinget å øke innsatsen mot fattigdom med til sammen om lag 500 mill. kroner i forhold til Bondevik II-regjeringens budsjettforslag. Samlet fikk Regjeringen vedtatt en økt innsats mot fattigdom på nær 800 mill. kroner i saldert budsjett 2006. Videre ble det i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006 vedtatt å reversere egenandelen for fysioterapibehandling. Dette tiltaket foreslås videreført i 2007-budsjettet med en helårsvirkning på om lag 290 mill. kroner.

I perioden 2002-2005 ble bevilgningene innenfor Bondevik II-regjeringens tiltaksplan mot fattigdom økt med om lag 1,3 mrd. kroner, jf. omtale i Gul bok 2006. Med Regjeringens forslag for 2007 legges det opp til at satsingen på fattigdomstiltak i denne stortingsperioden allerede nå vil beløpe seg til om lag 1,5 mrd. kroner.

2.5 Internasjonal bistand

Regjeringen vil være en pådriver i det internasjonale arbeidet med å øke bevilgningene til internasjonalt utviklingssamarbeid. I regjeringspartienes politiske plattform fra Soria Moria legges det opp til at bevilgningene til utviklingssamarbeid skal opp til 1 pst. av brutto nasjonalinntekten (BNI) og at innsatsen deretter trappes ytterligere opp i løpet av inneværende stortingsperiode. I tråd med opptrappingsarbeidet foreslås bistanden økt med 2 227 mill. kroner, fra 18 523 mill. kroner i saldert budsjett 2006 til 20 750 mill. kroner i 2007. Bevilgningene til utviklingssamarbeid øker med dette til et historisk høyt nivå på 0,97 pst. av anslått BNI for 2007. For å bidra til økt volum på internasjonal bistand, vil Norge også delta aktivt i det internasjonale arbeidet med å utvikle nye finansieringsmekanismer.

FNs tusenårsmål om å halvere andelen ekstremt fattige i verden innen 2015 er mulig å nå, særlig på grunn av utviklingen i Asia. Afrika er det kontinentet som ligger lengst fra å nå tusenårsmålene, men også i Afrika er det flere eksempler på framgang og god økonomisk utvikling. Afrika vil fortsatt være det viktigste området for norsk utviklingssamarbeid. I arbeidet med å redusere verdens fattigdom vil Norge gjøre mer på områder der vi har spesiell kompetanse og erfaring som etterspørres i utviklingslandene.

Regjeringen planlegger å styrke innsatsen for fredsbygging, humanitær bistand og menneskerettigheter i 2007 med om lag 840 mill. kroner. Arbeidet for fred og forsoning i konfliktrammede land skal forsterkes, og en større del av den samlede bistanden vil gå til fredsbyggende aktiviteter i land på vei ut av konflikt. Den humanitære innsatsen og arbeidet for menneskerettighetene skal styrkes, og inkludere støtte til kvinners beskyttelse og deltakelse i tråd med Regjeringens handlingsplan om oppfølging av FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 (2000) om kvinner, fred og sikkerhet.

Bevilgningene til godt styresett, institusjonsbygging og bekjempelse av korrupsjon er foreslått styrket med om lag 310 mill. kroner i 2007. Regjeringen vil øke budsjettstøtten til utvalgte land som fører en fattigdomsbekjempende politikk. Å bidra til framveksten av sterke og demokratiske stater som har både evne og vilje til å bekjempe fattigdom, vil være et bærende prinsipp for vårt langsiktige utviklingssamarbeid. Regjeringen ønsker å styrke støtten til land som er kommet ut av konflikt, men som fortsatt oppfattes som svært sårbare fordi styresettet og økonomien fortsatt er svært svak og velferdstjenestene dårlig utbygd. Erfaring har vist at land som er kommet ut av en konflikt trenger spesiell oppmerksomhet over lang tid.

Regjeringen ønsker å bekjempe korrupsjon. Norge skal bidra til forsterket kamp mot korrupsjon både gjennom FN og utviklingsbankene og i samarbeidsland.

Arbeid for å bedre kvinners stilling og for bedre fordeling av makt mellom kjønnene vil stå sentralt i den norske utviklingspolitikken. Regjeringen foreslår å opprette en ny bevilgning på 200 mill. kroner øremerket til tiltak for kvinner og likestilling. Samlet sett foreslås innsatsen styrket med 390 mill. kroner i 2007. Arbeidet med en handlingsplan for kvinner og likestilling i utviklingssamarbeidet er snart sluttført. Norge øker tilskuddet til FNs kvinneorganisasjon, UNIFEM, og vil styrke samarbeidet med kvinneorganisasjoner i samarbeidsland og i Norge. I arbeidet for likestilling vil situasjonen for lesbiske og homofile søkes bedret.

Regjeringens mål er at Norge skal bli ledende på miljørettet utviklingssamarbeid og en pådriver for å sette miljøspørsmål på dagsorden i bilaterale og multilaterale sammenhenger. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til miljø og bærekraftig utvikling med om lag 350 mill. kroner i 2007 som oppfølging av den nye handlingsplanen for miljørettet utviklingssamarbeid. Det legges opp til forsterket bilateralt samarbeide på miljøområdet i Afrika, Asia og Latin-Amerika. En betydelig del av den foreslåtte bevilgningsøkningen til miljøformål foreslås kanalisert via internasjonale initiativ og partnerskap, frivillige organisasjoner og via multilaterale organisasjoner.

Regjeringen foreslår å øke støtten til tiltak for petroleumsforvaltning og energi innen utviklingssamarbeidet med 270 mill. kroner i 2007. Dette betyr en opptrapping av det faglige samarbeidet innenfor petroleumsforvaltning og økt innsats innen kraftsektoren. Dette arbeidet skal bidra til bedre forvaltning av petroleumsressurser, mindre korrupsjon og bedre miljøhåndtering. Det foreslås også en betydelig økning av støtten til investeringer i fornybar energi og til elektrifisering, primært i Afrika og Asia.

Regjeringen går i 2007 inn for å slette Egypts, Ecuadors, Jamaicas, Perus og Sierra Leones gjenværende gjeld til Norge som stammer fra den norske skipseksportkampanjen i perioden 1976-1980.

Tiltak for å redusere barnedødeligheten og for å gi barn en bedre start på livet foreslås prioritert med en økning på 100 mill. kroner i 2007, slik at bevilgningene til dette formålet utgjør til sammen 300 mill. kroner. Arbeidet med vaksiner gjennom den globale vaksine- og immuniseringsalliansen (GAVI) foreslås videreført med 500 mill. kroner. I arbeidet med helse generelt og for å bekjempe aidsepidemien spesielt, vil Regjeringen internasjonalt arbeide for å motvirke strukturer og maktforhold som kan føre til økt helsefare og smittefare.

2.6 Kunnskapsløftet – reformen i grunnopplæringen

Kunnskapsløftet er en reform i grunnopplæringen for å sikre at alle elever skal utvikle grunnleggende ferdigheter og kompetanse slik at de kan ta aktivt del i kunnskapssamfunnet. Stortinget sluttet seg til hovedtrekkene i reformen i 2004. Regjeringen foreslår å bevilge om lag 1,4 mrd. kroner til gjennomføringen av Kunnskapsløftet i 2007. Av dette foreslås det bevilget til sammen 986 mill. kroner til kvalitetsutvikling i grunnopplæringen, hvorav om lag 670 mill. kroner til kompetanseutvikling og utviklingstiltak.

Det foreslås en ordning med gratis læremidler for elever i videregående opplæring fra høsten 2007 med en bevilgning på drøyt 370 mill. kroner. Ordning er todelt, der fylkeskommunene får ansvar for at elevene får nødvendige trykte og digitale læremidler. I tillegg foreslås det et ikke-behovsprøvd stipend gjennom Statens lånekasse for utdanning som skal være med og dekke utgifter elevene har til læremidler og annet nødvendig individuelt utstyr. Ordningen med gratis læremidler vil bli innført gradvis, først for elever i videregående trinn 2 fra skoleåret 2007–08, deretter for elever i videregående trinn 3 fra skoleåret 2008–09, og til sist for elever i videregående trinn 1 fra skoleåret 2009–10.

Innføring av nye læreplaner i alle fag krever en raskere utskifting av læremidlene enn normalt. Det er derfor videreført 400 mill. kroner innenfor de frie inntektene til kommunene i kompensasjon for merutgifter i forbindelse med utskifting av læremidler i grunnskolen i 2006.

Regjeringen foreslår å utvide investeringsrammen for ordningen med rentekompensasjon for investeringer i skoleanlegg med ytterligere 2 mrd. kroner i 2007. Dette innebærer at bevilgningen til rentekompensasjon foreslås økt med 39 mill. kroner. Dette betyr at hele investeringsrammen på 15 mrd. kroner er faset inn to år tidligere enn planlagt.

2.7 Bedre folkehelse og mindre sosial ulikhet i helse

Opptrappingsplanen for psykisk helse vil i 2007 være inne i sitt niende og nest siste år. Det foreslås bevilget 700 mill. kroner mer til gjennomføring av opptrappingsplanen sammenliknet med saldert budsjett 2006. I tillegg foreslås 15 mill. kroner mer til tiltak for barn med psykisk syke/rusavhengige foreldre som ledd i Handlingsplan mot fattigdom.

Høsten 2006 vil Regjeringen ferdigstille en opptrappingsplan for rusfeltet. Regjeringen vil gjennom arbeidet på forebyggingsområdet, i kommunal sektor og i spesialisthelsetjenesten, synliggjøre at russpørsmål er en del av det integrerte arbeidet i helse- og omsorgstjenesten. Styrking av kommunesektoren og sykehussektoren gir derfor et godt fundament for planen. Samtidig kreves det på enkelte områder tiltak som er spesifikt rettet mot rusfeltet. Disse tiltakene skal koordineres gjennom planen. For 2007 foreslås 50 mill. kroner mer til tiltak for rusomsorg.

Budsjettet foreslås styrket med 31 mill. kroner som ledd i oppfølging av St.meld. nr. 16 (2002–2003) om folkehelsepolitikken og Handlingsplan for integrering og inkludering. Regjeringen vil våren 2007 legge fram en stortingsmelding som presenterer en strategi for å redusere sosial ulikhet i helse. Meldingen vil være trekke opp retningslinjene for hvordan Regjeringen og den sentrale forvaltningen skal ta hensyn til sosial utjamning i helse de kommende ti årene.

2.8 Sykehusøkonomi

Regjeringen legger fram et budsjettforslag for helseforetakene i 2007 der de samlede bevilgningene til drift økes med 1 646 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2006. Dette gjelder følgende elementer:

• Økte pensjonskostnader i helseforetakene på 1 mrd. kroner dekkes ved at bevilgningene til helseforetakene økes tilsvarende.

• Aktivitetstall for første tertial i år indikerer en vekst i pasientbehandling som omfattes av innsatsstyrt finansiering med 1,6 pst. fra 2005 til 2006, mens det opprinnelig var budsjettert med uendret aktivitet i samme periode. Dette er derfor 1,6 pst. over styringskravet for 2006. Det legges til rette for at det høye aktivitetsnivået i 2006 kan videreføres i 2007. Bevilgningene til innsatsstyrt finansiering og poliklinisk behandling økes derfor med 390 mill. kroner.

• Overgangsperioden for ny fordeling av basisbevilgningen til de regionale helseforetak sluttføres i 2007. For å få til dette uten at noen av helseforetakene får redusert bevilgning som følge av den raskere omleggingen, foreslås det å bevilge 256 mill. kroner mer sammenliknet med saldert budsjett 2006. Av dette er 104 mill. kroner videreføring av vedtatt tilleggsbevilgning på 100 mill. kroner til Helse Vest RHF og Helse Midt-Norge RHF i forbindelse med St.prp. nr. 66 (2005–2006).

Etter sykehusreformen i 2002 har helseforetakene fått bevilgninger som ikke har tatt tilstrekkelig høyde for kostnadene ved gjenanskaffelse og vedlikeholdsinvesteringer av bygninger og utstyr. I dette statsbudsjettet varsles det en opptrapping av bevilgningene til helseforetakene med til sammen 1 mrd. 2007-kroner over årene 2008 til 2010 slik at helseforetakene gis et økonomisk grunnlag til å kunne gjenanskaffe om lag 80 pst. av de estimerte gjenanskaffelsesverdiene av de bygg og det utstyr de overtok i 2002.

Det foreslås dermed en økning på vel 1,6 mrd. kroner i bevilgningene til helseforetakane i 2007, mens det varsles en ytterligere opptrapping av bevilgningene med til sammen 1 mrd. kroner i løpet av de påfølgende tre årene. Budsjettforslaget for 2007 gir dermed viktige avklaringer og økt forutsigbarhet for helseforetakenes samlete virksomhet.

2.9 Framtidsrettet energi- og miljøprofil

Regjeringen har som mål at Norge skal være et foregangsland i miljøpolitikken. I budsjettforslaget for 2007 reflekteres dette i en sterk miljøprofil. Vern om miljøet er et grunnleggende vilkår for en bærekraftig utvikling, og krever en bred innsats.

Miljøverndepartementets budsjett foreslås økt med 89 mill. kroner til nye miljøtiltak, når det ses bort fra endringer i budsjettet som er av tekniske karakter. I tillegg foreslås en økning av flere tilsagnsfullmakter. Områdevern, forvaltning av verneområder, overvåking og vern av biologisk mangfold, tiltak for villaksen, kulturminner, kjemikaliearbeid og styrking av miljøinteressen i befolkningen er blant de prioriterte områdene i Miljøverndepartementets budsjett. Kapitalen i kulturminnefondet foreslås økt med 200 mill. kroner.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til rensing av CO₂ fra gasskraftverket på Kårstø og CO₂-kjeder med 720 mill. kroner. Grunnfondet for energieffektivisering og fornybar energi foreslås etablert med 10 mrd. kroner, og det foreslås en tilsagnsfullmakt på 400 mill. kroner som gjør at Enova kan øke innsatsen allerede i 2007. Det foreslås også vel 100 mill. kroner til kjøp av klimakvoter for oppfyllelse av Kyoto-avtalen. Bevilgningene til klimaforskning foreslås videreført på et høyt nivå. I tillegg bidrar flere av de foreslåtte endringene i avgiftssystemet til å fremme en mer miljøvennlig atferd. Regjeringen foreslår bl.a. å innføre en utslippsavgift på NO_x og å innføre avgift på CO₂ ved innenlands bruk av gass til oppvarming av boliger og næringsbygg. Regjeringen har videre varslet en omlegging av bilavgiftene i mer miljøvennlig retning, og fremmer forslag om at bilens CO₂-utslipp tas inn i beregningsgrunnlaget for engangsavgiften. Vernearbeidet styrkes ved at det foreslås skattefritak for erstatninger ved skogvern. Regjeringen satser sterkt på tiltak for å styrke kollektivtrafikken. Det foreslås bl.a. om lag 5,5 mrd. kroner til investeringer, vedlikehold og drift i jernbanenettet, jf. omtalen i avsnitt 2.3 ovenfor.

2.10 Tiltak i Nordområdene

Nordområdene er Regjeringens viktigste strategiske satsingsområde i årene framover. Regjeringen legger vekt på helhet i politikkutformingen. Satsingen i nord favner derfor både tiltak i de tre nordnorske fylkene, på Svalbard, i havområdene og samarbeidet med andre land i regionen. Det er gjennom mange år satset bredt på utviklingen i nord.

I arbeidet med budsjettet for 2007 har Regjeringen lagt særlig vekt på å øke bevilgningen til tiltak for styrket samarbeid med Russland og andre land i nord, oppfølging av Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet (seismikk, MAREANO og SEAPOP), økt overvåkning (Kystvakten) og beredskap (døgnkontinuerlig vakt ved redningshelikopterbasen i Bodø). Det foreslås økte midler til oppfølging av Finnmarksloven, til informasjonstiltak om nordområdespørsmål og til norsk deltakelse i Det internasjonale polaråret 2007-2008. Til sammen utgjør denne særskilte satsingen 273,5 mill. kroner. Tabell 2.1 viser satsingsområder som er særlig prioritert i 2007 fordelt departementsvis. For en nærmere omtale av tiltakene i tabellen, henvises til de enkelte departementers St.prp. nr. 1 (2006-2007).

2.11 Oppfølging av Kulturløftet

Gjennom målrettede tiltak og en historisk styrking av kunst-, kultur- og frivillighetsformål på statsbudsjettet, gjennomfører Regjeringen Kulturløftet der målet er at 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål innen 2014. I forhold til saldert budsjett 2006 foreslås bevilgningene på Kultur- og kirkedepartementets budsjett økt med 448,0 mill. kroner til oppfølging av Kulturløftet, mens bevilgningene til kulturformål på Utenriksdepartementets budsjett foreslås økt med 10,6 mill. kroner. Samlet gir dette en økning på knapt 460 mill. kroner som innebærer en jevn opptrapping av Kulturløftet med sikte på innfrielse i 2014.

Hovedsatsinger er:

• 31,3 mill. kroner til frivillighetsformål

• 64,1 mill. kroner til musikk

• 44,1 mill. kroner til teater og dans

• 38,6 mill. kroner til opera

• 11,6 mill. kroner til billedkunst, kunstformidling, design, utsmykking m.m.

• 18,8 mill. kroner til språk og litteratur

• 10,0 mill. kroner til digitalisering av kildemateriale fra aktiv, bibliotek og museum

• 42,0 mill. kroner til museer

• 54,5 mill. kroner til nasjonale kulturbygg

• 29,0 mill. kroner til film og media

• 10,6 mill. kroner til presse-, kultur- og informasjonstiltak på Utenriksdepartementets budsjett.

Regjeringen ønsker at Norge skal være en ledende kulturnasjon som legger vekt på kultur i alle deler av samfunnslivet. Kunst og kultur har stor verdi i seg selv. Samtidig har satsing på kultur stor betydning for andre samfunnsmål som næringsutvikling og arbeidsplasser, integrering og inkludering, helse, læring og kreativitet.

Kulturpolitikkens viktigste oppgave er å legge til rette for at alle kan delta i og oppleve et mangfold av ulike kulturtilbud og kunstneriske uttrykk. Tilgang til kunst- og kulturopplevelser og muligheten til å uttrykke seg gjennom kunst og kultur, skal ikke være avhengig av geografi eller sosiale skillelinjer. Et godt kunst- og kulturtilbud forutsetter et offensivt offentlig engasjement for å sikre bredde og mangfold.

Det er viktig å sikre en god museumsstruktur som kan ivareta det brede spekteret av faglige oppgaver et museum må dekke. De nasjonale og regionale kulturinstitusjonene er viktige kulturformidlere. Det er viktig at disse utvikles og fornyes for å tiltrekke seg publikum. Regjeringen styrker også de frie gruppene på scenekunstfeltet.

Norge er et lite språkområde, og det norske språket er under konstant press. Det er behov for en offensiv språkpolitikk, slik at norsk forblir det foretrukne språket i alle deler av norsk samfunnsliv. Regjeringen vil også peke på det verdifulle mangfoldet som følger av å ha to norske skriftkulturer.

Regjeringen følger opp den norske filmsuksessen ved bl.a. å styrke bevilgningene til filmproduksjon. Målet er at det skal produseres minst 20 langfilmer årlig, og at minst 25 pst. av kinobesøket skal være på norske filmer.

2.12 Kommuneopplegget for 2007

Kommunesektoren har ansvaret for viktige velferdstjenester som skole, barnehage, pleie og omsorg og sosialhjelp, og skal levere tjenester av høy kvalitet, tilpasset innbyggernes og lokalmiljøets behov. Regjeringen anser en bærekraftig kommuneøkonomi som en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet.

Regjeringen har lagt til rette for en god utvikling i kommunesektoren. Den reelle veksten i sektorens samlede inntekter anslås nå til 9,1 mrd. kroner i 2006, tilsvarende 4,0 pst. De frie inntektene anslås å øke reelt med 7,0 mrd. kroner, tilsvarende 4,3 pst. Den anslåtte veksten i frie inntekter er den høyeste på 15 år, og i denne perioden er det bare i 1992 og ved gjennomføringen av grunnskolereformen i 1997 at veksten i samlede inntekter har vært på høyde med anslaget for inneværende år.

Regjeringens forslag til kommuneopplegg for 2007 innebærer en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 5,4 mrd. kroner eller om lag 2,2 pst. Veksten er på vanlig måte regnet i forhold til inntektene i 2006 slik de ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2006. Innenfor veksten i de samlede inntektene ligger det en betydelig økning i bevilgningene til barnehagesektoren, samt midler til opptrappingsplanen for psykiatri og første trinn i innfasingen av gratis lærebøker i videregående skole. Veksten i kommunenes frie inntekter anslås til 2,4 mrd. kroner i 2007, regnet i forhold til inntektsanslaget for 2006 i Revidert nasjonalbudsjett 2006. Inntektsveksten til kommunene i 2007 bidrar til at målsettingen om 10 000 nye årsverk i eldreomsorgen innen 2009 er innen rekkevidde.

2.13 Forskning og utvikling

Et høyt kunnskapsnivå er en forutsetning for velferd og verdiskaping i samfunnet. Forskning og utvikling (FoU) prioriteres derfor av Regjeringen. Regjeringen har som mål å øke den samlede forskningsinnsatsen i Norge til 3 pst. av brutto nasjonalprodukt (BNP) innen 2010. Det er et ambisiøst mål, som forutsetter en kraftig offentlig innsats og en sterk økning i FoU-innsatsen i næringslivet. De totale bevilgningene til forskning og utvikling over statsbudsjettet økte med 1,4 mrd. kroner fra 2005 til 2006. Bevilgningene over statsbudsjettet i 2007 er anslått til om lag 16,3 mrd. kroner, noe som innebærer en vekst på knapt 0,9 mrd. kroner fra saldert budsjett 2006. I tillegg kommer ordningen med skattefradrag for bedrifters kostnader til FoU, Skattefunn.

For å bidra til framtidig vekst i de offentlige forskningsmidlene foreslår Regjeringen å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 10 mrd. kroner til 60 mrd. kroner i 2007. Med forutsatt rente på statsobligasjoner med 10 års løpetid per 1. januar 2007, vil dette gi en økt avkastning på om lag 440 mill. kroner i 2008.

Regjeringen ønsker at Norge skal delta i EUs syvende rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling, og foreslår derfor å bevilge 184 mill. kroner til kontingent til dette i 2007. En annen stor internasjonale forskningssatsing for Regjeringen i 2007 er nordområderelatert forskning. Et sentralt tiltak innenfor nordområdesatsingen er Det internasjonale polaråret (IPY) 2007–08. IPY er et stort internasjonalt samarbeid om polarforskning der forskere fra flere land vil delta og store ressurser settes inn. Regjeringen foreslår å øremerke 80 mill. kroner av den økte avkastningen fra Fondet for forskning og nyskaping til arbeidet med IPY. I tillegg foreslår Regjeringen å bevilge 20 mill. kroner til forskning og utvikling i nordområdene gjennom satsingen Barents 2020.

Videre foreslår Regjeringen at følgende forskningstiltak blir styrket i 2007-budsjettet:

• 158,6 mill. kroner til forskning innen romvirksomhet

• 80 mill. kroner til styrking av de tematiske satsingene i forskningspolitikken: energi og miljø, mat, hav og helse. Innenfor helsesatsingen er 10 mill. kroner øremerket en ny satsing på forskning om sykefravær og utstøting fra arbeidslivet

• 50 mill. kroner til forskning på humane vaksiner

• 30 mill. kroner til utvidelse av gaveforsterkningsordningen

• 20 mill. kroner til forskning på dyre- og fiskevaksiner

• 20 mill. kroner til forskningsprogrammet MAROFF for å styrke utviklingen av NOx-relatert teknologi

• 20 mill. kroner til programmet Brukerstyrt innovasjonsarena

• 10 mill. kroner til styrking av satsingen Strategiske høgskoleprosjekter

• 9,5 mill. kroner til styrking av det forskningsetiske arbeidet, blant annet gjennom økte bevilgninger til de regionale komitéene for medisinsk forskningsetikk og opprettelse av et nasjonalt utvalg for gransking av forskningsfusk.

2.14 Distrikts- og regionalpolitikken

Regjeringen vil legge til rette for likeverdige levekår i hele landet og opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Regjeringen legger opp til en betydelig innsats på en rekke politikkområder for å nå disse målene. Den sterke økningen i kommunesektorens inntekter i 2006 og 2007, en kraftig økning i samferdselsbevilgningen i 2007 og gjeninnføringen av den differensierte arbeidsgiveravgiften fra 1. januar 2007 er sentrale elementer i Regjeringens distrikts- og regionalpolitikk. Også innsatsen i landbrukspolitikken og fiskeripolitikken er viktige for å nå de distrikts- og regionalpolitiske målene.

Regjeringen foreslår en bevilgning til de særskilte distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett på til sammen 1 616,5 mill. kroner, noe som er en økning på 153,5 mill. kroner, eller 10,5 pst. i forhold til saldert budsjett 2006. Midler til kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift er da holdt utenfor. Bevilgningen til regional utvikling gjennom fylkeskommunene økes betydelig. Det innebærer en styrking av det regionale utviklingsarbeidet i fylkene og en mulighet for at fylkeskommunene kan prioritere mer midler til bedriftsutvikling gjennom Innovasjon Norge. Andre viktige satsinger i 2007 er småsamfunnssatsingen med en bevilgning på 50 mill. kroner, Norwegian Centres of Expertise (NCE) med 30 mill. kroner, kultur og næring med 15 mill. kroner og kvinner og entreprenørskap med 16 mill. kroner.

2.15 Justissektoren - satsing på kriminalomsorgen, trygghet og sikkerhet

Regjeringen fortsetter styrkingen av hele straffesakskjeden. Det legges i 2007 særlig vekt på å styrke kriminalomsorgen. Bevilgningene knyttet til kriminalomsorgen foreslås økt med om lag 290 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2006. Satsingen inkluderer opprettelse av 68 nye soningsplasser, økt aspirantopptak ved Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS), økte midler til vedlikehold og sikkerhet og friomsorgen. Under andre departementers budsjetter er det foreslått bevilget midler til videreføring av nytt fengsel i Halden og styrking av utdanningstilbudet og helse- og kulturtilbudet til de innsatte. Satsingen er et ledd i arbeidet med å avvikle soningskøen innen 2009.

Regjeringen vil i tråd med Soria Moria-erklæringen øke bemanningen i politi- og lensmannsetaten, og foreslår derfor i 2007 å øke opptaket på Politihøgskolen til 432 studenter. Videre planlegges utbyggingen av første trinn av et felles radiosamband for nødetatene (nødnett) ferdigstilt i løpet av 2007. Dette er et viktig tiltak som kan bidra til mer effektiv ressursbruk, økt trygghet for de ansatte og styrket operativ evne for politiet, for eksempel i arbeidet mot organisert kriminalitet. Regjeringen legger vekt på at det høye aktivitetsnivået i politi- og lensmannsetaten skal opprettholdes. Den økte innsatsen mot gjengkriminalitet skal videreføres. Styrkingen av Økokrim videreføres, og det foreslås å øke antallet bistandsrevisorer i politidistriktene slik at dette blir en landsdekkende ordning. Regjeringen vil bekjempe menneskehandel og foreslår utvidet bruk av fri rettshjelp i slike saker med inntil 5 timer ved vurdering av om man skal gå til anmeldelse. Voldtektsofre vil bli gitt rett til advokatbistand i inntil 3 timer i forbindelse med vurdering av om voldtekten skal anmeldes. Det forventes en økning i anmeldelsene av slike saker som følge av tiltakene.