5 Folketrygdens utgifter og inntekter

5.1 Folketrygdens utgifter

Folketrygdens budsjett omfatter utgifter under programområdene 28 Stønad ved fødsel og adopsjon, 29 Sosiale formål, 30 Stønad ved helsetjenester og 33 Arbeidsliv. Ansvaret for de ulike delene av folketrygden er fordelt mellom fire departementer. Barne- og likestillingsdepartementet har ansvaret for programområde 28 Foreldrepenger. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvaret for programområde 29 Sosiale formål og for størstedelen av programområde 33 Arbeidsliv. Helse- og omsorgsdepartementet har ansvaret for programområde 30 Stønad ved helsetjenester. Fiskeri- og kystdepartementet har ansvaret for ett budsjettkapittel på programområde 33 Arbeidsliv.

Regjeringens samlede forslag til utgifter på alle folketrygdens programområder for 2007 er på 245 463 mill. Dette er en økning på 5 457 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2006. I tillegg er utgiftene vedrørende trygdeetaten og Trygderetten flyttet fra programområde 29 Sosiale formål til programområde 09 Arbeid og sosiale formål på statsbudsjettet. Dette utgjør 5 147 mill. kroner. Korrigert for slike tekniske endringer (flyttinger) er veksten i folketrygdens utgifter om lag 10,6 mrd. kroner.

Programområde 28 Foreldrepenger

Programområde 28, kap. 2530 Foreldrepenger, omfatter foreldrepenger til yrkesaktive, engangsstønad ved fødsel og adopsjon og feriepenger av foreldrepenger til arbeidstakere mv. Stønadsordningene under dette kapitlet skal kompensere for inntektsbortfall i forbindelse med fødsel og adopsjon og sikre økonomisk støtte til kvinner som ikke har rett til foreldrepenger. Stønadsordningene under kap. 2530 Foreldrepenger er hjemlet i folketrygdlovens kap. 14.

Foreslått bevilgning under programområde 28 Foreldrepenger er på 10 980 mill. kroner. Totalt sett innebærer dette en økning i forhold til saldert budsjett for 2006 på om lag 4,5 pst., noe som i stor grad skyldes vekst i beregningsgrunnlaget for ytelsene som følge av lønnsvekst. I tillegg inngår blant annet helårseffekten av utvidet fedrekvote fra 1. juli 2006.

Programområde 29 Sosiale formål

Programområde 29 Sosiale formål omfatter ordninger som skal kompensere for inntektsbortfall ved sykdom og uførhet (sykepenger, rehabiliteringspenger, attføringspenger, attføringsstønader, tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon), pensjoner (alderspensjon og etterlattepensjon), stønader til enslige forsørgere, stønader og hjelpemidler til personer med nedsatt funksjonsevne, samt enkelte andre stønader. Det foreslås bevilget 207 098 mill. kroner i 2007, mot 188 386 mill. kroner i saldert budsjett for 2006. Dette innebærer en økning i forhold til saldert budsjett for 2006 på 18 712 mill. kroner, eller 9,9 pst. Nærmere 12,2 mrd. kroner av dette skyldes at ytelsene til yrkesrettet attføring er flyttet over fra programområde 33 Arbeidsliv. Samtidig er utgiftene vedrørende trygdeetaten og Trygderetten flyttet til programområde 09 Arbeid og sosiale formål, dette utgjør om lag 5,1 mrd. kroner. Korrigert for tekniske endringer er veksten under programområdet om lag 11,7 mrd. kroner.

Sykepenger

I perioden fra 1994 til 2003 var det en sammenhengende og betydelig økning i sykefraværet og i folketrygdens utgifter til sykepenger. Fra 2003 til 2004 falt imidlertid det trygdefinansierte sykefraværet (antall fraværsdager per sysselsatt betalt av folketrygden) med vel 12 pst. I hovedsak skyltes denne nedgangen i sykefraværet i denne perioden trolig endringer i regelverket for sykepenger som ble iverksatt fra 1. juli 2004. Endringene innebar bl.a. at gradert sykemelding alltid skal vurderes først dersom den sykemeldte kan utføre deler av sine ordinære arbeidsoppgaver. Gjennomsnittlig sykepengegrad gikk ned fra 89,4 pst. i 2003 til 82,9 pst. i 2005. Det ble også blant annet innført et aktivitetskrav for å få rett til sykepenger etter 8 uker. Det er unntak fra aktivitetskravet når medisinske grunner er klart til hinder for det.

Etter det sterke fallet i sykefraværet i 2004 var nivået om lag uendret fram til høsten 2005. På bakgrunn av denne utviklingen ble det i saldert budsjett lagt til grunn 0-vekst i sykefraværet i 2006. De siste månedene av 2005 viste imidlertid tendenser til ny vekst i sykefraværet, og hittil i 2006 har det vært en betydelig vekst i det trygdefinansierte fraværet sammenliknet med samme periode i fjor.

Det totale sykefraværet i 2. kvartal 2006 gikk, i henhold til Statistisk sentralbyrås nasjonale sykefraværsstatistikk, opp med 5,3 pst. sammenliknet med 2. kvartal 2005. I 2. kvartal 2006 var sykefraværet bare om lag 5 pst. lavere enn i 2. kvartal 2001, året da avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått. Det legemeldte sykefraværet var i 1. halvår 2006 vel 6 pst. høyere enn samme periode i fjor. Økningen i sykefraværet for inneværende år er større i IA-virksomheter enn i ikke-IA-virksomheter. Økningen i sykefraværet har medvirket til at Regjeringen foreslår å innføre et medfinansieringsansvar for arbeidsgiverne i trygdeperioden, jf. nærmere omtale i kapittel 2 og i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

På bakgrunn av utviklingen i sykefraværet hittil i år, legges det nå til grunn forutsetninger om en vekst i det trygdefinansierte sykefraværet på 8 pst. på årsbasis i 2006, sammenliknet med 2005. Dette er uendrede forutsetninger for sykefraværsutviklingen i 2006 i forhold til Revidert nasjonalbudsjett 2006. For 2007 legges det til grunn en ytterligere vekst i fraværet på 2 pst., før effekten av nytt tiltak. Forslaget om medfinansieringsansvar for arbeidsgiverne er anslått å redusere sykefraværet med 1 pst. første år, slik at veksten i 2007 blir 1 pst. medregnet effekten av tiltaket.

I tillegg til sykefraværet påvirkes sykepengeutgiftene av sysselsettingsutviklingen og lønnsveksten. I budsjettforslaget for 2007 er det lagt til grunn en økning i sysselsettingen på 2,6 pst. i 2006 og en økning på 1,3 pst. i 2007. Videre er det lagt til grunn en økning i sykepengegrunnlaget på 3,75 pst. i 2006 og 4,5 pst. i 2007. Det foreslås bevilget 27 668 mill. kroner i 2007 til kap. 2650 Sykepenger. I dette inngår effekten av forslaget til medfinansieringsansvar for arbeidsgiverne for sykefravær i trygdeperioden. Effekten av dette tiltaket er anslått til snaut 2,5 mrd. kroner i reduserte sykepengeutgifter og vel 0,3 mrd. kroner i økte inntekter fra arbeidsgiveravgift. Effekten av redusert sykefravær med ett prosentpoeng er da inkludert med knapt 250 mill. kroner.

Medisinsk rehabilitering

Rehabiliteringspenger kan ytes etter utløpet av stønadstiden for sykepenger fra folketrygden. Rehabiliteringspenger gis som hovedregel bare for inntil ett år, men kan i unntakstilfeller gis for et lengre tidsrom.

Antall mottakere av rehabiliteringspenger falt betydelig i løpet av 2004 og 2005. Ved utgangen av 2005 var det 47 850 mottakere av rehabiliteringspenger, dette innebar en nedgang på om lag 6 900 personer sammenliknet med situasjonen ett år tidligere. Etter dette har den sterke nedgangen i antall rehabiliteringspengemottakere flatet ut, og det forventes nå en økning i antallet mottakere i 2007. Utflatningen og den tiltakende veksten har sammenheng med økningen i sykefraværet, og at dette etter hvert vil forventes å slå ut i økt tilgang til rehabiliteringspengeordningen. Utviklingen under rehabiliteringspengeordningen i 2007 er imidlertid usikker. Under sykepengeområdet er det forutsatt en vekst i antall sykemeldte både i 2006 og 2007.

Ytelser til yrkesrettet attføring

I perioden fra 2000 til 2005 økte antallet attføringspengemottakere med om lag 60 pst. Den sterke veksten har imidlertid avtatt i 2006. Dette har sammenheng med både en lavere tilstrømming av nye attføringsmottakere, og en økt avgang av personer fra ordningen. I 2004 var tilgangen for hele året 37 400, mens samme størrelse i 2005 ble 34 000. I løpet av de første seks måneder av 2006 har tilgangen av attføringspengemottakere avtatt med 12 pst. sammenliknet med samme periode ett år tidligere. I 2006 forventes det 66 400 attføringspengemottakere i gjennomsnitt. Dette er en nedgang på 1 500 personer i gjennomsnittlig beholdning sammenliknet med året før. Årsgjennomsnittet for attføringspengemottakere er anslått til 64 200 i 2007, som er 3,4 pst lavere enn i 2006.

Det er flere som er registrert som yrkeshemmede i Arbeids- og velferdsetaten enn de som mottar attføringspenger. En betydelig andel av de yrkeshemmede som er registrert i Arbeids- og velferdsetaten mottar andre livsoppholdsytelser fra folketrygden som sykepenger, rehabiliteringspenger, uførepensjon og dagpenger. Videre vil en noe mindre andel til enhver tid være i tiltak der de får lønn fra arbeidsgiver, og der arbeidsgiver får kompensert hele eller deler av lønnen fra Arbeids- og velferdsetaten.

Uførhet

Uførepensjonsordningen er fra 1. januar 2004 delt mellom en ordning med varig uførepensjon og en ordning med tidsbegrenset uførestønad. For 2007 foreslås det bevilget 51 010 mill. kroner til uførepensjon og midlertidig uførestønad samlet, mot 47 240 mill. kroner i saldert budsjett 2006.

Det har vært en jevn økning i tilgangen til uføreordningene over flere år. I 2002 var tilgangen på 26 800 nye uførestønadsmottakere, mens tilgangen de påfølgende årene var henholdsvis 28 000, 30 400 og 31 600. I de reviderte forutsetningene for 2006 regnes det med en tilgang på om lag 33 200 personer samlet. Det legges til grunn at 45 pst. av disse går til den tidsbegrensede ordningen. Gjennomsnittlig antall mottakere av uførepensjon og tidsbegrenset uførestønad sett under ett økte fra om lag 305 000 i 2004 til nærmere 316 000 i 2005. Dette utgjør en årlig vekst på om lag 3 pst. For 2006 er gjennomsnittlig antall mottakere anslått til om lag 324 000, mens den samme størrelsen for 2007 er anslått til nærmere 333 000.

Alderdom

Utgiftene til alderspensjon har steget jevnt de siste årene. Dette skyldes først og fremst høyere gjennomsnittlig utbetaling som følge av at nye pensjonister har større opptjening av tilleggspensjon enn eldre pensjonister. Dette kommer blant annet av en årlig økning i antallet kvinnelige alderspensjonister som har vært i lønnet arbeid og tjent opp tilleggspensjon.

Antallet alderspensjonister har holdt seg tilnærmet konstant de siste fem årene. Ifølge Statistisk sentralbyrå forventes det en svak økning fram til 2010, og deretter en meget sterk økning når de store barnekullene fra etterkrigstiden kommer i pensjonsalder. For 2010 er det anslått at utgiftene til alderspensjon vil være om lag 5,7 mrd. kroner høyere enn nivået i 2007.

Enslige forsørgere

Formålet med stønad til enslig mor eller far er å gi personer med aleneomsorg for barn inntektssikring i en overgangsperiode og stimulere til arbeid og utdanning slik at de kan bli i stand til å forsørge seg selv.

Etter en kraftig nedgang i antallet enslige forsørgere med overgangsstønad fra 2000 til 2001 som følge av at omleggingen av ordningen til kortere stønadsløp fikk full effekt dette året, har det de siste årene kun vært mindre endringer i antall stønadsmottakere. Ved utgangen av 2006 forventes det å være 26 450 mottakere av overgangsstønad.

Det foreslås bevilget 4 181 mill. kroner i 2007 til kap. 2683 Enslig mor eller far, mot 4 152 mill. kroner i saldert budsjett 2006.

Programområde 30 Stønad ved helsetjenester

Programområdet omfatter folketrygdens bidrag til finansiering av helsetjenester, bl.a. lege- og psykologhjelp, fysioterapi og legemidler på blå resept. Det foreslås bevilget 20 018 mill. kroner i 2007, mot 19 226 mill. kroner i saldert budsjett 2006.

I budsjettet for 2007 fremmes det flere forslag om innsparinger på legemiddelområdet. Det vises til nærmere omtale av disse under omtalen av budsjettforslaget for Helse- og omsorgsdepartementet i kapittel 3. For øvrig prisjusteres egenbetalingssatsene innen helsesektoren i 2007.

I 2005 ble det samlet solgt legemidler for 16,1 mrd. kroner, som innebærer en nominell økning på vel 3 pst. fra året før. En vesentlig del av omsetningen av legemidler betales av folketrygden gjennom blåreseptordningen. Utgiftene var 8,0 mrd. kroner i 2005.

Utgiftene til legehjelp var vel 3,2 mrd. kroner i 2005, uendret fra 2004.

I 2005 ble det utstedt 1 016 000 frikort under ordningen med utgiftstak for egenandeler ved legehjelp, psykologhjelp, legemidler på blå resept og reiser i forbindelse med behandling. Folketrygdens utgifter til ordningen var i underkant av 3,2 mrd. kroner, som er en nominell øking på 9,2 pst. fra året før.

Private medisinske laboratorier og røntgeninstitutt inngår i det samlede tilbudet av spesialisthelsetjenester som supplement og korrektiv til det statlige tilbudet. I 2005 ble det utbetalt knapt 700 mill. kroner til denne typen virksomheter. Takstbruken er økende, både for offentlige og private virksomheter. Takstene for røntgenvirksomheter foreslås redusert med 5 pst. og takstene for laboratorier foreslås redusert med 10 pst. fra 1. januar 2007. Dette gjelder både for offentlige og private laboratorier og røntgenvirksomheter.

Programområde 33 Arbeidsliv

Programområde 33 Arbeidsliv omfatter dagpenger ved arbeidsledighet, statsgaranti for lønnskrav ved konkurs og stønad ved arbeidsledighet for fiskere og fangstmenn. Det foreslås bevilget 7 367 mill. kroner for 2007 mot 21 889 mill. kroner i saldert budsjett for 2006. Dette innebærer en nominell reduksjon på om lag 14 522 mill. kroner. Hovedårsaken til reduksjonen er at bevilgningen til yrkesrettet attføring for 2007 på 12 797 mill. kroner for 2007 er ført opp under nytt kap. 2653 under programområde 29. I tillegg er bevilgningen til dagpenger foreslått redusert med 1 853 mill. kroner til 6 837 mill. kroner.

Dagpenger ved arbeidsledighet

Utviklingen på arbeidsmarkedet har siden årsskiftet 2003/2004 gitt en markert nedgang i ledigheten. Dette har bidratt til at antall dagpengemottakere er betydelig redusert de siste årene. I gjennomsnitt mottok om lag 77 200 personer dagpenger i 2005, dvs. en nedgang på 15 pst., tilsvarende om lag 13 000 personer sammenliknet med 2004. De samlede dagpengeutbetalingene i 2005 var på 9 611 mill. kroner.

Reduksjonen i antall dagpengemottakere har fortsatt i 1. halvår 2006. Da det gjennomsnittlig var om lag 55 700 mottakere av dagpenger. Dagpengebevilgningen for 2006 er ved siste anslag beregnet til 6 600 mill. kroner. For 2007 legges det til grunn en ytterligere nedgang i antall dagpengemottakere. Det anslås at gjennomsnittlig om lag 50 800 personer vil motta dagpenger i 2007.

For 2007 foreslås at antall ventedager før man får rett til dagpenger reduseres fra fem til fire dager. Endringen vil isolert øke dagpengebevilgningen med om lag 40 mill. kroner. For 2007 foreslås en dagpengebevilgning på i alt 6 837 mill. kroner.

Utgiftsutviklingen i folketrygden – realvekst

I tabell 5.2 vises realveksten i trygdeutgiftene i faste 2007-kroner og i prosent. Det er foretatt en gruppering av utgiftsmål som sikrer forholdsvis ensartede grupper 1. Beløpene for perioden 2000-2005 er basert på regnskapstall, mens beløpene for 2006 og 2007 er anslag på regnskap.

Dagpenger ved arbeidsledighet er ikke inkludert i tabellen. Det samme gjelder forskuttering av underholdsbidrag, idet denne ordningen har en stor, separat inntektskilde. Enkelte mindre ordninger er også utelatt.

Realveksten framkommer ved at sykepenger og fødselspenger er deflatert med lønnsveksten. De G-regulerte ytelsene er deflatert med utviklingen i folketrygdens grunnbeløp (G). For de G-regulerte ytelsene vil regulering av grunnbeløpet utover konsumpris følgelig ikke framkomme som realvekst. For de øvrige ytelsene vises det til forklaringer i tabellen.

Tabellen illustrerer blant annet endringer i sykepengeutgiftene som følge av endring i fraværstilbøyeligheten og sysselsettingen. For uførepensjon gjenspeiler realveksten både økt uførepensjonering og økt poengopptjening. Tilsvarende skyldes endringer i utgiftene til alderspensjon både økt poengopptjening og endring i antall pensjonister.

I tabellen er tallene for 2007 ikke justert for virkningen av nye budsjettforslag. Foreslåtte budsjettiltak for 2007 innenfor folketrygdens områder vil bidra til å redusere realveksten med om lag 2,9 mrd. kroner.

Hovedtrekkene i tabellen er:

• I perioden fram til og med 2003 var det en betydelig årlig vekst i sykefraværet og sykepengeutgiftene. Nedgangen i utgifter i 2004 og 2005 skyldtes for det meste at sykefraværet ble redusert som en konsekvens av endret regelverk som førte til en bedre oppfølging av de sykemeldte, og strengere krav for å bli langtidssykemeldt i mer enn 8 uker. Siden fallet i sykefraværet skjedde midt i 2004, falt utgiftene ytterligere i 2005. Etter det sterke fallet i sykefraværet i 2004 var nivået om lag uendret fram til slutten av 2005. Det var imidlertid tendenser til ny vekst i de siste månedene av 2005, og i det første halvåret av 2006 har det trygdefinansierte sykefraværet igjen vokst betydelig. På denne bakgrunn er veksten i sykefraværsforutsetningen for inneværende år anslått til 8 pst., mens det forventes ytterligere vekst på 2 pst. i 2007.

• Utgiftene til rehabiliterings- og attføringspenger økte sterkt i perioden 2001-2004. Veksten i antall mottakere av rehabiliterings- og attføringspenger har sammenheng med økningen i sykefraværet, samt økt vekt på attføring for å unngå uførepensjonering. Den avtakende veksten i 2004 og nedgangen i utgiftene i 2005 skyldtes en betydelig reduksjon i antall mottakere av rehabiliteringspenger, og en avtakende vekst innen attføring. Reduksjonen i antall rehabiliteringsmottakere i 2004/2005 henger sammen med innstramming i lengden på perioden en kan motta rehabiliteringspenger fra 2004. Det forventes imidlertid ny vekst i antall rehabiliteringspengemottakere i 2007. Antall attføringspengemottakere har flatet ut og det forventes svak nedgang i 2007. Det forventes en svak utgiftsreduksjon for attføring og rehabilitering samlet i 2006 og 2007.

• Utgiftene til uførepensjon og tidsbegrenset uførestønad har økt betydelig. Antall mottakere av uførestønader samlet økte fra om lag 270 000 ved inngangen av 2000 til om lag 320 000 ved inngangen av 2006. For 2007 er økningen i antall mottakere forventet å komme innenfor den tidsbegrensede ordningen, mens antall mottakere av varig uføretrygd er forventet å synke. Det legges nå til grunn at 45 pst. av tilgangen av nye stønadsmottakere i 2006 og 2007 går til den tidsbegrensede ordningen.

• Utgiftene til alderspensjon viser en moderat reell vekst. Det er fortsatt reell vekst i tilleggspensjonene på grunn av økt pensjonsopptjening, mens antallet pensjonister har vært relativt stabilt den siste 10-årsperioden. Økningen i grunnpensjonen for gifte og samboende pensjonister i perioden 2003-2005 har også bidratt til utgiftsveksten. I de kommende årene forventes en svak vekst i antall alderspensjonister, og fra om lag 2010 vil veksten på området bli sterk.

• Utgiftene til familiestønader har vært avtakende i de senere årene. Omleggingen av stønadsordningen for enslige forsørgere i 1998 med høyere overgangsstønad, men samtidig kortere varighet på stønaden, har bidratt til utgiftsreduksjon i noen år (spesielt i 2001, da reformen fikk full effekt som følge av tidsbegrensningen). Denne utgiftsreduksjonen har nå flatet ut, og fra 2006 til 2007 forventes det ingen vesentlig endring i utgiftene på dette området.

• I perioden 2000-2004 var det betydelig vekst i utgiftene til medisiner og tekniske hjelpemidler. Ulike tiltak knyttet til legemidler har over tid bidratt til å dempe veksten de siste par årene. Trinnprismodellen for generiske legemidler som ble innført i 2005, gir for eksempel en betydelig innsparing. Refusjonsutgiftene er gjennom fastsettelse av maksimalpriser avhengig av prisnivået i et utvalg av europeiske land. En styrking av den norske kronen vil gi noe reduserte utgifter i 2006.

Samlet sett har utgiftsveksten på trygdeområdet vært sterk i mange år, med unntak av 2004 og 2005. Utgiftsøkningen skyldes i hovedsak økt tilstrømming til ordningene, og i mindre grad utvidelse av rettigheter eller satsøkninger. Utviklingen har dermed preg av automatisk utgiftsvekst. Utgiftsveksten har begrenset handlingsrommet i budsjettpolitikken i betydelig grad. Det blir dermed en sentral utfordring for Regjeringen framover å begrense veksten i folketrygdens stønadsordninger. Dette er særlig viktig med tanke på den sterke økningen i antall alderspensjonister og aldersrelaterte utgifter som vil komme om noen år.

5.2 Folketrygdens finansieringsbehov

Folketrygden inngår som en ordinær del av statsbudsjettframlegget. Fram til og med statsbudsjettet for 2002 var de ulike departementenes budsjettforslag vedrørende folketrygdens utgifter samlet i et eget vedlegg (St.prp. nr. 1 (2001-2002) Folketrygden). Vedlegget til statsbudsjettet for 2002 inneholdt forslag vedrørende folketrygdens utgifter under Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet og det daværende Sosial- og helsedepartementet. Fra og med forslaget til statsbudsjett medregnet folketrygden for budsjetterminen 2003, er de ulike departementenes utgiftsanslag under folketrygden innarbeidet i de respektive fagproposisjoner.

Folketrygdens utgifter omfatter følgende programområder med bevilgningsforslag for 2007 angitt i parentes: Stønad ved fødsel og adopsjon (10 980 mill. kroner), Arbeidsliv (7 367 mill. kroner), Sosiale formål (207 098 mill. kroner), og Stønad ved helsetjenester (20 018 mill. kroner), med en samlet foreslått sum på 245 463 mill. kroner for 2007.

Folketrygdens utgifter inngår således i det samlede budsjettframlegget på linje med andre statsutgifter, men er på inntektssiden formelt knyttet opp til de store avgiftsordningene (arbeidsgiveravgift og trygdeavgift) og enkelte gebyrer og refusjoner mv., jf. folketrygdloven 28. februar 1997 nr. 19, del VIII, Finansielle bestemmelser.

Folketrygdens inntekter beregnet på denne måten er for 2007 anslått til 176 859 mill. kroner, med følgende hovedelementer: Trygdeavgift 72 100 mill. kroner (jf. kap. 5700.71), arbeidsgiveravgift 102 800 mill. kroner (jf. kap. 5700.72), samt enkelte mindre inntekter (vederlag, gebyrer, ulike refusjoner, dividende mv., jf. kap. 5701, 5704, 5705) på til sammen 1 959 mill. kroner.

Differansen mellom folketrygdens utgifter og inntekter innebærer et samlet beregnet finansieringsbehov for folketrygden i 2007 på 68 603 mill. kroner. En del av dekningen av folketrygdens utgifter skal skje fullt ut gjennom tilskudd fra staten, dvs. uten henvisning til de store avgiftsordningene eller andre særskilt spesifiserte inntekter, jf. folketrygdloven § 23-10 tredje ledd. Utgiftene som skal dekkes ved direkte overføringer fra staten er anslått til 14 911,6 mill. kroner for 2007, jf. romertallsvedtak II, Folketrygden.