4 Oversikt over budsjettets utgifter og inntekter

4.1 Innledning

I dette kapitlet gis det en oversikt over statsbudsjettets utgifter og inntekter, gruppert etter utgiftsart, jf. boks 4.1. Regjeringens politiske prioriteringer i budsjettet er beskrevet i kapittel 2. Folketrygdens utgifter er omtalt i kapittel 5. Fagproposisjonene gir mer utfyllende og detaljerte framstillinger av Regjeringens budsjettforslag.

4.2 Oversikt over budsjettets utgifter

4.2.1 Oversikt over budsjettets samlede utgifter

De samlede forslag til utgiftsbevilgninger på statsbudsjettet for 2007 utgjør 1 202,7 mrd. kroner medregnet lånetransaksjoner og overføringer til Statens pensjonsfond - Utland. I forhold til saldert budsjett 2006 øker de samlede utgiftene med om lag 121,1 mrd. kroner. Bevilgninger i utgiftsavdelingen «overføringer til andre» utgjør 77 pst. av de totale bevilgningene på utgiftssiden. Utgifter til Statens pensjonsfond - Utland og Folketrygden utgjør hovedvekten av disse bevilgningene. Utenom petroleumsvirksomheten, overføring til Statens pensjonsfond - Utland og lånetransaksjoner, foreslås det samlede utgifter på 692,9 mrd. kroner, som er en økning i forhold til saldert budsjett 2006 på 36,6 mrd. kroner. Endringer fra saldert budsjett 2006 til anslag på regnskap 2006 er nærmere omtalt i kapittel 7.

Den nye ordningen for regionalt differensiert arbeidsgiveravgift innebærer et lavere avgiftsnivå for mange statlige virksomheter. Utgiftsrammene for statlige virksomheter og mottakere av tilskudd er derfor nedjustert tilsvarende forventet reduksjon i arbeidsgiveravgiften. Netto endring i utgiftsrammen for statlige virksomheter og private virksomheter som mottar tilskudd over statsbudsjettet er beregnet til 926 mill. kroner i 2007. Av endringen utgjør vel 350 mill. kroner reduserte driftsutgifter for statlige virksomheter og 576 mill. kroner reduserte tilskudd, hvorav vel 400 mill. kroner gjelder helseforetakene.

4.2.2 Driftsutgifter (postene 1-29)

Driftsutgiftene budsjetteres over postene 1-29. Driftsutgiftene omfatter lønn til statsansatte og kjøp av varer og tjenester til statlige virksomheter, i tillegg til statens forretningsdrift. I forslaget til statsbudsjett for 2007 utgjør driftsutgiftene 109,4 mrd. kroner. Det blir ikke bevilget driftsutgifter og driftsinntekter for statsaksjeselskap, statsforetak og statlige virksomheter som er omgjort til stiftelser, ettersom disse ikke er inkludert i statsbudsjettet. Det bevilges heller ikke driftsutgifter på driftspostene (1-29) for statlige nettobudsjetterte virksomheter eller helseforetak.

Tabell 4.2 gir en oversikt over de største utgiftsområdene innenfor statens driftsutgifter. De spesifiserte utgiftsgruppene summerer seg til 79,5 mrd. kroner, tilsvarende 73 pst. av driftsutgiftene. Tabellen viser at store statsetater som arbeids- og velferdsetaten, Forsvaret, samferdselsetatene, politi og rettsvesen og forvaltningen av skattesystemet representerer de største driftsutgiftene.

Andre driftsutgifter på 29,9 mrd. kroner gjelder blant annet en rekke statlige direktorater, tilsyn og etater. Flere av disse virksomhetene er helt eller delvis selvfinansiert. Bruttoføring av statsbudsjettet innebærer derfor at disse virksomhetene har både inntekts- og utgiftsposter i statsbudsjettet.

Fra saldert budsjett 2006 til budsjettforslaget for 2007 øker driftsutgiftene med knapt 9 mrd. kroner. Dette må blant annet ses i lys av at reserven for tilleggsbevilgninger på kapittel 2309 Tilfeldige utgifter øker med 3¾ mrd. kroner. Denne økningen kan forklares dels med at lønnsveksten og reguleringen av grunnbeløpet anslås høyere fra 2006 til 2007 enn fra 2005 til 2006, og dels av at bevilgningen i saldert budsjett 2006 ikke i tilstrekkelig grad tok høyde for tilleggsbevilgninger til uforutsette utgifter i gjennomføringen av 2006-budsjettet. Veksten i driftsutgiftene fra 2006 til 2007 gjelder også merutgifter i 2007 som følger av lønnsoppgjøret i 2006, samt forslag til økte bevilgninger til drift og vedlikehold av veger og jernbanen.

Reserveavsetningen under kapittel 2309 Tilfeldige utgifter, post 01 Driftsutgifter foreslås bevilget med 9,7 mrd. kroner. Denne bevilgningen benyttes til å dekke økte utgifter blant annet til lønnsoppgjør for statsansatte, regulering av pensjoner mv. i folketrygden, takstforhandlinger for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer, samt uforutsette utgifter i løpet av det kommende budsjettåret. Ved regnskapsavslutningen vil således ikke hele det bevilgede beløpet på denne posten bli regnskapsført som driftsutgifter. I anslag på regnskap for 2006 er bevilgningsøkningen som følge av trygdeoppgjøret våren 2006 fordelt på ulike overføringskapitler, mens det er lagt til grunn at kapittel 2309 Tilfeldige utgifter reduseres tilsvarende. Forslag om nedsettelse av bevilgningen under kapittel 2309 vil bli fremmet i nysalderingsproposisjonen senere i høst.

Den største andelen av beløpet under Statens Pensjonskasse er utgifter til pensjoner til statsansatte som dekkes etter lov om Statens Pensjonskasse. Den resterende delen av beløpet omfatter driftsbevilgninger til Statens Pensjonskasse, utgifter til tjenestepensjon gitt som gavepensjon av statskassen og arbeidsgiveravgift til folketrygden på pensjonsinnskuddet.

Driftsresultatet til statens forretningsdrift består av de ulike forvaltningsbedriftenes driftsinntekter fratrukket driftsutgifter, avskrivinger, renter og eventuelle avsetninger til reguleringsfond. Driftsresultatet skal ifølge bevilgningsreglementet føres opp i statsbudsjettets utgiftsdel. Denne bestemmelsen omfatter forvaltningsbedriftene under budsjettkapitlene 2445-2490. Driftsresultatet føres på post 24. Statsaksjeselskap, statsforetak eller andre statsbedrifter som er organisert som egne rettssubjekter, tas ikke med på statsbudsjettet med brutto inntekter og utgifter.

Brutto driftsinntekter i statens forretningsdrifts tas inn i budsjettet på underpost som et negativt beløp, siden de føres på budsjettets utgiftsside. Et negativt tall for 24-posten totalt betyr dermed at det er et netto driftsoverskudd. Unntaket fra bruttoprinsippet gjelder bare driftsbudsjettet. For investeringsutgifter, tilskudd mv., følges bruttoprinsippet for føringer i statsbudsjettet også for forretningsdriften. Disse beløpene inngår i oversiktene over de ulike utgiftsartene nedenfor.

Selv om alle investeringer i forretningsdriften blir utgiftsført brutto, blir renter beregnet som om statens nettoinvesteringsbidrag skulle være et lån fra statskassen, og det foretas avskrivinger på grunnlag av bokført kapital. Avskrivinger og renter blir ført som underposter på post 24, og det samlede avskrivings- og rentebeløp for den samlede forretningsdriften tas til inntekt på statsbudsjettets inntektsside, jf. nærmere omtale av forretningsdriften i avsnitt 4.3.2.

4.2.3 Nybygg, anlegg mv. (postene 30-49)

Utgiftene til investeringer budsjetteres på postene 30-49 og omfatter nybygg og anlegg, vedlikehold, ombygginger og utstyrsanskaffelser som er så betydelige at de har karakter av investering. Investeringer i forretningsdriften vil også framkomme i statens balansekonto som fast kapital, mens investeringer i konsumkapital ikke aktiveres.

Størstedelen av statens investeringer foretas innenfor petroleumsvirksomheten, Forsvaret og samferdselssektoren. Utenom disse investeringsformålene, utgjør de statlige byggebevilgningene, som er samlet under Statsbygg, en stor del av investeringene. Det samlede investeringsnivået utgjør 40,3 mrd. kroner i budsjettforslaget for 2007. Utgifter til vedlikehold, utstyrsanskaffelser og ombygginger er fordelt på de ulike etatenes utgiftskapitler. Tabell 4.3 viser de største statlige investeringsformålene. De spesifiserte formålene utgjør 95 pst. av investeringsomfanget. Bevilgningene på postene 30-49 gir ikke et helhetlig bilde av statens samlede investeringsaktiviteter ettersom investeringer i sykehus finansieres med tilskudd over statsbudsjettet og at deler av vegutbyggingen finansieres med bompenger som ikke budsjetteres på statsbudsjettet.

Utenom investeringene i petroleumsvirksomheten, foreslås de samlede investeringene økt med knapt 1,5 mrd. kroner, fra knapt 20,6 mrd. kroner i saldert budsjett 2006 til vel 22,0 mrd. kroner i budsjettforslaget for 2007. Dette gjelder i hovedsak forslag om økte investeringer i riksveger, jernbanen og økte bevilgninger til igangsatte bygge- og anleggsprosjekter.

4.2.4 Overføringer til andre (postene 50-89)

Overføringer til andre budsjetteres på postene 50-89 i statsbudsjettet. Overføringene deles inn i tre faste undergrupper:

• 50-59 Overføringer til andre statsregnskap

• 60-69 Overføringer til kommuneforvaltningen

• 70-89 Andre overføringer (tilskudd)

Overføringer til statlige fond eller avsetningskonti i Norges Bank budsjetteres på overføringspostene til andre statsregnskap (postene 50-59). Når Stortinget har vedtatt en bevilgning, overfører det respektive departement midlene til et slikt fond, og utbetaling fra fondene skjer dels i budsjettåret og dels i påfølgende år.

Postene 50-59 brukes også til overføringer til statlige institusjoner hvor drifts- og investeringsutgifter gis som en netto bevilgning. Slike institusjoner er underlagt departemental instruksjonsmyndighet og defineres ikke som selvstendige rettssubjekter. Blant annet Norges forskningsråd, universitetene og statlige høyskoler er nettobudsjetterte. Bevilgningene føres derfor på 50-post. Den dominerende bevilgningen på 50-post er overføring til Statens pensjonsfond - Utland. Den samlede økningen i overføringer til andre statsregnskap fra saldert budsjett 2006 til budsjettforslaget for 2007 med 38,6 mrd. kroner gjelder i hovedsak økte overføringer til utenlandsdelen av Statens pensjonsfond.

Postene 60-69 omfatter overføring til kommunenes og fylkeskommunens forvaltningsbudsjetter. Overføring til kommunale og fylkeskommunale bedrifter som er organisert som selvstendige rettssubjekter, føres under postene 70-89. Overføringer til kommunesektoren gis dels som rammetilskudd over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett og dels som øremerkede tilskudd som bevilges over flere departementers budsjetter. Økningen i øremerkede tilskudd til kommunesektoren fra 2006 til 2007 gjelder i hovedsak bevilgningen til barnehager som foreslås økt med 3,2 mrd. kroner fra saldert budsjett 2006. Nivået på rammetilskuddene til kommunesektoren kan variere betydelig fra år til år som følge av tekniske endringer, herunder størrelsen på de kommunale skattørene.

Utgiftspostene 70-89 omfatter andre overføringer i form av tilskudd til f.eks. husholdninger, organisasjoner, private bedrifter mv. og utgjør til sammen 428,1 mrd. kroner i forslaget til statsbudsjett for 2007. Utgifter under folketrygden utgjør 245,2 mrd. kroner av dette, jf. nærmere omtale i kapittel 5. Postene omfatter også overføringer til statlige og kommunale foretak som er organisert som selvstendige rettssubjekter. Dette omfatter blant annet tilskudd til de regionale helseforetakene. Spesialisthelsetjenesten ble overtatt av staten i 2002. Før dette hadde sykehusene og spesialisthelsetjenesten vært fylkeskommunenes ansvar. I 2007 foreslås det samlede tilskuddet til helseforetakene på 75,0 mrd. kroner.

Tilskudd utenom folketrygden og helseforetakene beløper seg i det foreslåtte budsjettet for 2007 til 107,8 mrd. kroner. Disse overføringene inkluderer et bredt spekter av ordninger som er forskjellige med hensyn til målgrupper, formål og bevilgningsstørrelse, herunder barnetrygd, kontantstøtte, tilskudd til internasjonale organisasjoner og bistandsmidler.

4.2.5 Utlån, statsgjeld mv. (postene 90-99)

Postene 90-99 på statsbudsjettets utgiftsside inneholder bevilgninger som endrer sammensetningen av statens formuesportefølje i kapitalregnskapet. De største postene i 2007 er avdrag på innenlandsk statsgjeld, økning av kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping, etableringen av Grunnfondet for energieffektivisering og fornybar energi og utlån til statsbankene.

Økningen i avdragene på innenlandsk statsgjeld fra 2006 til 2007 skyldes forfallstrukturen på statsgjelden som innebærer at avdragene kan variere sterkt fra år til år.

Det foreslås bevilget 3,7 mrd. kroner i lån til helseforetakene i 2007. Den samlede gjelden til helseforetakene er økende og låneopptaket har fra 2002 til inngangen til 2006 økt fra nær null til i underkant av 9 mrd. kroner.

Til boliglånordningen for statsansatte foreslås det en bevilgning på 1,9 mrd. kroner i budsjettforslaget for 2007. Den samlede porteføljen av utlån til denne ordningen var ved inngangen av 2006 på 12,2 mrd. kroner.

4.3 Oversikt over statsbudsjettets inntekter

4.3.1 Oversikt over statsbudsjettets samlede inntekter

De samlede inntektsbevilgningene på statsbudsjettet for 2007 er anslått til 1 137,1 mrd. kroner, medregnet lånetransaksjoner og overføringene fra Statens pensjonsfond - Utland. Skatter og avgifter utgjør 583,9 mrd. kroner, mens inntektene fra statlig petroleumsvirksomhet utgjør 384,5 mrd. kroner. Disse bevilgningene utgjør i alt 85 pst. av de samlede inntektene. Utenom petroleumsvirksomheten, overføring fra Statens pensjonsfond - Utland og lånetransaksjoner, foreslås det økte inntekter i forhold til saldert budsjett 2006 på 50,3 mrd. kroner.

4.3.2 Statsbudsjettets driftsinntekter (postene 1-29)

Driftsinntektene foreslås bevilget med 133,0 mrd. kroner i 2007. Driftsinntektene fra petroleumsvirksomheten utgjør 122,3 mrd. kroner som er 92 pst. av driftsinntektene.

Utover inntekter fra petroleumsvirksomheten nyttes postene 1-29 på statsbudsjettets inntektsside til inntekter fra salg av varer og tjenester, f.eks.:

• Salg av materiell, publikasjoner og andre varer

• Utleie av materiell, bygninger og anlegg

• Oppdrag

• Gebyrer

• Tilfeldige inntekter

Blant annet inntekter fra spilloverskuddet fra Norsk tipping, inntekter til departementene for dekning av ODA-godkjente flyktningeutgifter i Norge, rettsgebyr og øvrige gebyrinntekter inngår i denne inntektskategorien.

Statens forretningsdrift

Inntektsbevilgningene under statens forretningsdrift omfatter flere inntektsarter, men omtales samlet nedenfor.

Statens forretningsdrift vil i 2007 bestå av virksomheten under forvaltningsbedriftene Statsbygg, Garanti-Instituttet for eksportkreditt (GIEK), Statens kartverk, Statens Pensjonskasse og NVE Anlegg.

I 2007 er det budsjettert med 2,5 mrd. kroner i inntekter under statens forretningsdrift.

Det samlede avskrivingsbeløpet for den statlige forretningsdriften føres under kapittel 5491 Avskriving på statens kapital i statens forretningsdrift. Avskrivingene beregnes på grunnlag av bokført kapital per 31. desember året før budsjettåret. Det benyttes et lineært avskrivingssystem der avskrivingstiden for ulike avskrivingsobjekter varierer med forventet levetid. Ved salg av eiendommer i Statsbygg avskrives også bokført verdi av eiendommene. Avskrivingene utgiftsføres under hver enkelt virksomhets driftsbudsjett. Sum avskrivinger i 2007 beløper seg til 443,4 mill. kroner.

Renter av statens kapital i forretningsdriften tas samlet til inntekt under kapittel 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift. Grunnlaget for renteberegning er bedriftenes brutto investeringer fratrukket avskrivinger og bedriftenes egne avsetninger til investeringsformål. Rentesatsen for netto investeringsbidrag det enkelte år tilsvarer gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner i 12-månedersperioden fram til 30. september året før budsjettåret. Lånet forutsettes å ha en løpetid på 5 år, og må deretter eventuelt fornyes. Renter av statens kapital i forretningsdriften foreslås bevilget med 64,9 mill. kroner i 2007.

Avsetning til investeringsformål tas til inntekt under hver enkelt virksomhet som foretar slike avsetninger. Avsetningen utgjør en del av kontantoverskuddet fra driften som benyttes til å finansiere investeringer. Det aktuelle beløpet utgiftsføres på driftsbudsjettet under hver enkelt forvaltningsbedrift før driftsresultatet fastsettes, og avsetningene må derfor også føres opp på statsbudsjettets inntektsside. Samlede avsetninger til investeringsformål i 2007 er 920,9 mill. kroner.

I tabell 4.8 er inntektene på statsbudsjettet under statens forretningsdrift splittet opp. I tillegg til tallene nevnt i tabellen er det inntekter under forretningsdriften fra Statsbygg, GIEK, salg av eiendom på Fornebu og fra salg av utstyr under NVE Anlegg. Inntektene under Statsbygg på 455,6 mill. kroner er knyttet til salg av eiendommer, mens inntekter under GIEK på 688,8 mill. kroner er knyttet til tilbakeføring fra gammel portefølje. Inntektene knyttet til salg av eiendom på Fornebu utgjør 7,4 mill. kroner, mens salgsinntektene under NVE Anlegg utgjør 1,0 mill. kroner.

Beregning av rente for mellomværende med statskassen

Forvaltningsbedriftenes mellomværende med statskassen kan betraktes som en bruks- og kassakredittkonto for håndtering av kortsiktige likviditetssvingninger. For samtlige virksomheter under statens forretningsdrift skal det beregnes renter av mellomværende med statskassen. Renten er knyttet opp mot renten på statssertifikater etter en nærmere bestemt beregningsregel slik at den reflekterer rentenivået i Norge.

Kapittel 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift, post 81 Renter av mellomregnskapet, budsjetteres ikke.

4.3.3 Inntekter i forbindelse med nybygg, anlegg mv. (postene 30-49)

Inntekter i forbindelse med nybygg og anlegg er på 16,2 mrd. kroner i budsjettforslaget for 2007, og det er inntektene i forbindelse med nybygg og anlegg i statens petroleumsvirksomhet som utgjør størstedelen av disse inntektene.

Inntektspostene 30-49 på statsbudsjettets inntektsside deles i to grupper.

Postene fra 30 til 39 inneholder inntektsbevilgninger under statens forretningsdrift, herunder avskrivinger på statens kapital i statens forretningsdrift, avsetninger til investeringsformål, overføringer fra bedriftenes egne fond og andre fond, samt andre inntekter av statens forretningsdrift i forbindelse med bygg og anlegg, jf. omtalen ovenfor.

Post 30 brukes for øvrig også for avskrivinger under kapittel 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten. Det foreslås budsjettert med inntekter på 13,7 mrd. kroner på denne posten i 2007, og den utgjør således 85 pst. av bevilgningene i denne kategorien.

Postene fra 40 til 49 gjelder salg av fast eiendom og tilskudd og refusjoner i forbindelse med statens bygge- og anleggsarbeider fra statlige særregnskap, kommuner og andre. Som eksempler kan nevnes tilskudd og refusjoner vedrørende byggearbeider ved statlige skoler, samt anleggsarbeider ved statens havneanlegg, flyplassanlegg og veganlegg.

4.3.4 Overføringer fra andre (postene 50-89)

Inntektspostene fra 50 til 89 på statsbudsjettets inntektsside deles inn i følgende undergrupper:

• Postene fra 50 til 59 nyttes til overføringer fra andre statlige regnskaper, for eksempel statlige fond.

• Postene fra 60 til 69 omfatter overføringer fra kommunenes forvaltningsbudsjetter.

• Postene fra 70 til 79 brukes til statsskatt på formue og inntekt, avgifter på omsetning, produksjon og driftsmidler, avgifter på arv, dokumenter, spill og andre fiskalavgifter.

• Under postene fra 80 til 84 føres renteinntekter, mens utbytte på aksjer, bøter, erstatninger, tilbakebetaling av gitte tilskudd mv. blir budsjettert på postene 85-89.

For postene 70-79 er det en økning på 75,1 mrd. kroner fra saldert budsjett 2006 til budsjettforslaget for 2007. Denne økningen skyldes i hovedsak økte skatter og avgifter fra Fastlands-Norge og økte inntekter fra petroleumsvirksomheten.

Inntektsøkningen for postene 80-89 på 13,5 mrd. kroner fra saldert budsjett 2006 til budsjettforslaget for 2007 kan i stor grad tilskrives høyere utbytteinntekter og renteinntekter.

Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

Skatte- og avgiftsanslagene for 2007 tar utgangspunkt i reviderte anslag for 2006, hvor bl.a. ny informasjon om utviklingen i innbetalte skatter og avgifter er innarbeidet. I tillegg er skatte- og avgiftsanslagene basert på de vekstforutsetninger for bl.a. sysselsetting, etterspørsel, lønninger og priser som er lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2007. Det er også tatt hensyn til virkningene av forslaget til skatte- og avgiftsopplegg og forslaget om kommunale og fylkeskommunale skattører.

Samlede skatter og avgifter til statskassen fra Fastlands-Norge anslås å utgjøre 583,9 mrd. kroner i 2007, en økning på 31,6 mrd. kroner eller 5,7 pst. fra anslag på regnskap for 2006. Skatter på inntekt og formue er anslått til 153,6 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2007, tilsvarende en økning på 8,9 pst. fra anslag på regnskap for 2006. Økningen må ses på bakgrunn av en reduksjon av de kommunale og fylkeskommunale skattørene mot en tilsvarende stigning i satsen for fellesskatt, tilsvarende 4,4 mrd. kroner. Trygdeavgift og arbeidsgiveravgift til folketrygden i 2007 er samlet anslått til 174,9 mrd. kroner, som tilsvarer en økning på 4,4 pst. fra 2006. En gjeninnføring og omlegging av den differensierte arbeidsgiveravgiften har bidratt til å redusere anslåtte inntekter fra arbeidsgiveravgiften med om lag 2,6 mrd. kroner fra 2006 til 2007. Merverdiavgiften er anslått å utgjøre 168,2 mrd. kroner i 2007, som tilsvarer en økning på 4,5 pst. fra året før. Øvrige særavgifter medregnet tollinntekter, er samlet anslått til 87,2 mrd. kroner i 2007. Det er en økning på 5,4 pst. fra året før.

Skatte- og avgiftsopplegget for 2007 er nærmere omtalt i avsnitt 2.2, i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak og i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - Lovendringer.

Utbytte

Det foreslås samlede inntekter fra utbytte med 26,4 mrd. kroner for 2007. Dette er en økning i forhold til anslag på regnskap for 2006 på 2 mrd. kroner. Økningen knytter seg i hovedsak til NSB AS, Posten Norge AS, Avinor AS og Statkraft SF. I forhold til saldert budsjett 2006 foreslås utbytteinntektene økt med 8,5 mrd. kroner. Det er særlig utbytte fra Statoil ASA og selskapene under Nærings- og handelsdepartementet som foreslås økt.

For de børsnoterte selskapene har ikke Regjeringen laget egne anslag på utbytte i 2007, men teknisk videreført utbetalt utbytte per aksje i 2006. Det vises for øvrig til nærmere omtale i de enkelte departementers fagproposisjoner.

Tabell 4.11 viser anslag på regnskap for utbytte fra de enkelte selskapene i 2006 og forslag i 2007.

4.3.5 Tilbakebetalinger mv. (postene 90-99)

Postene fra 90 til 99 på statsbudsjettets inntektsside inneholder avdrag på lån fra staten, salg av statens aksjer og obligasjoner, samt opptak av lån. Postene beskriver endringer i sammensetningen av statens formue som framkommer i statens kapitalregnskap. Først og fremst dreier det seg om avdrag og tilbakebetalinger fra statsbanker og statsbedrifter.

Tilbakebetalingene anslås til 59,7 mrd. kroner i 2007, hvorav 56,4 mrd. kroner fra statsbankene og 3,3 mrd. kroner fra statsbedrifter.

4.4 Petroleumsvirksomhetens utgifter og inntekter

4.4.1 Oversikt over petroleumsvirksom-hetens utgifter og inntekter

Utgiftene til petroleumsvirksomheten består av Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomhetens (SDØEs) andel av investeringene på norsk kontinentalsokkel og overføringer til Statens petroleumsforsikringsfond. Budsjetterte utgifter for 2007 framgår av tabell 4.13.

SDØEs andel av investeringene på sokkelen forventes i 2007 å bli 18,3 mrd. kroner. Dette er en reduksjon på 1,1 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2006. Investeringsutgiftene i 2007 gjelder særlig Troll olje, Ormen Lange, Heidrun, Gjøa, Gullfaks, Snorre, Snøhvit og Åsgard, der utgiftene til sammen utgjør over 10 mrd. kroner.

Overføringene til Statens petroleumsforsikringsfond anslås til 1,3 mrd. kroner i 2007. Dette er en økning på 300 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2006. Overføringene gjenspeiler hva SDØE alternativt måtte ha betalt i forsikringspremier i det private forsikringsmarkedet.

Inntektene fra petroleumsvirksomheten omfatter skatt og avgift på utvinning (inkludert CO₂-avgift), aksjeutbytte fra Statoil ASA og inntekter fra SDØE. Inntektene fra SDØE omfatter i hovedsak driftsresultat, kalkulatoriske avskrivinger og renter.

Driftsresultat fra SDØE er anslått til 122,3 mrd. kroner for 2007. Dette er en økning på 1,2 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2006. Mens det i saldert budsjett 2006 var lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 350 kroner per fat, er det i forutsetningen for 2007-budsjettet lagt til grunn en forventet pris på 390 kroner per fat.

De kalkulatoriske størrelsene avskrivinger og renter inngår som utgifter ved beregningen av SDØEs driftsresultat, samtidig som de føres som inntekter på egne poster. På denne måten skiller man ut den delen av driftsinntektene som dekker avskriving av investeringer og finansieringskostnadene ved investeringene.

Betalte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten, inkludert CO₂-avgift, er anslått til 228,8 mrd. kroner i 2007. Dette er 13,0 mrd. kroner høyere enn anslag på regnskap for 2006.

Påløpte skatter og avgifter anslås til 246,4 mrd. kroner i 2006 og 229,3 mrd. kroner i 2007. Forskjellen mellom betalte skatter og påløpte skatter har sammenheng med reglene om innbetaling av terminskatt, som fører til et etterslep i innbetalingene.

Når det gjelder aksjeutbytte fra Statoil ASA foreligger det ikke offentlig informasjon med prognose for årsresultat for 2006. Regjeringen har derfor ikke beregnet anslag for utbytte for 2006 som utbetales i 2007. I budsjettet for 2007 legges det foreløpig til grunn samme betalte utbytte som i 2006. Dette er i tråd med tidligere praksis.

Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er summen av inntekter fra petroleumsvirksomheten fratrukket utgiftene. Tabell 4.15 viser hvordan netto kontantstrøm framkommer.

4.4.2 Statens pensjonsfond - Utland

Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten skal i sin helhet overføres til Statens pensjonsfond - Utland fra statsbudsjettets utgiftsside på kapittel 2800. Sammen med avkastningen på fondets kapital utgjør denne overføringen fondets inntekter. Den delen av fondets inntekter som forutsettes anvendt over statsbudsjettet til å dekke det oljekorrigerte underskuddet, overføres deretter fra fondet til statsbudsjettets inntektsside. Det blir dermed avsatt midler i fondet dersom overføringen fra fondet til statsbudsjettet er lavere enn netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten.

Anslagene på overføringer til og fra Statens pensjonsfond - Utland vil bli endret i løpet av budsjettåret, basert på oppdaterte anslag på kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten og statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd. Tilbakeføringen fra fondet for 2007 vil bli endelig fastsatt ut fra anslag på statsregnskapet i forbindelse med nysalderingen av budsjettet i desember 2007. Loven om Statens pensjonsfond sier at statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i sin helhet skal overføres til Statens pensjonsfond - Utland. Denne overføringen fastlegges dermed endelig ut fra regnskapsførte netto petroleumsinntekter som framkommer først etter terminavslutning.

4.5 Oppsummering. Saldering av statsbudsjettet og finansieringsbehov

Statsbudsjettet gjøres opp i balanse før lånetransaksjoner. Brutto finansieringsbehov bestemmes derfor av differansen mellom utlån og tilbakebetalinger og bevilges over kapittel 5999 Statslånemidler, post 90. Brutto finansieringsbehov anslås til 65,6 mrd. kroner i 2007.