1 Hovedtrekk i finanspolitikken

1.1 Den økonomiske politikken

Regjeringen vil føre en politikk som bygger på rettferdighet og felleskap. Med utgangspunkt i den nordiske modellen vil Regjeringen fornye og utvikle de offentlige velferdsordningene og bidra til et arbeidsliv der alle kan delta. Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet innenfor rammer som sikrer at kommende generasjoners muligheter for å dekke sine behov ikke undergraves. Dette krever en ansvarlig politikk med vekt på natur- og miljøhensyn, en langsiktig forvaltning av nasjonalformuen, et opprettholdbart pensjonssystem og en sterk offentlig sektor.

Det er veksten i fastlandsøkonomien som betyr mest for velferdsutviklingen i Norge. Selv om petroleumsinntektene setter Norge i en gunstigere situasjon enn mange andre land, kan disse inntektene over tid kun gi et begrenset bidrag til vår samlede velferd. I den økonomiske politikken legges det derfor vekt på å fremme verdiskaping og produktivitet både i offentlig og privat sektor. En hovedutfordring for den økonomiske politikken er å opprettholde og helst øke arbeidskraftpotensialet. For å legge til rette for en slik utvikling vil Regjeringen bygge videre på den nordiske modellen, med godt utbygde og universelle velferdsordninger, nært samarbeid med partene i arbeidslivet og en konkurransedyktig privat sektor.

Regjeringen følger retningslinjene for en forsvarlig, gradvis innfasing av petroleumsinntektene i økonomien som Stortinget har sluttet seg til. Den økonomiske politikken skal bidra til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Retningslinjene for pengepolitikken innebærer at Norges Banks rentesetting skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon. På kort og mellomlang sikt skal hensynet til lav og stabil inflasjon veies opp mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting. Budsjett- og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til målet om en stabil utvikling i norsk økonomi.

Regjeringen legger stor vekt på å videreføre det inntektspolitiske samarbeidet. Et hovedformål med det inntektspolitiske samarbeidet er å bidra til at kostnadsveksten i Norge ikke kommer ut av kurs i forhold til utviklingen hos våre handelspartnere. Gjennomføringen av inntektsoppgjørene er partenes ansvar.

1.2 Budsjettpolitikken

1.2.1 Hovedelementene i budsjettpolitikken

Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken. Handlingsregelen er en plan for jevn og gradvis økning i bruken av petroleumsinntekter, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond - Utland, anslått til 4 pst. av fondskapitalen ved inngangen til budsjettåret. De varierende innbetalingene fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til utenlandsdelen av Statens pensjonsfond, mens uttaket over tid bestemmes av handlingsregelen. På denne måten skjermes statsbudsjettet og fastlandsøkonomien fra svingninger i oljeprisen. Samtidig unngår vi å tære på formuen i fondet, slik at petroleumsinntektene kan bidra til å opprettholde velferden også for kommende generasjoner.

Gjennom en jevn og gradvis økning i bruken av petroleumsinntekter over statsbudsjettet kan handlingsregelen bidra til en stabil utvikling i norsk økonomi. Hensynet til stabilitet ivaretas også ved at regelen åpner for at det i perioder med svak økonomisk utvikling kan brukes noe mer enn 4 pst. av fondskapitalen for å stimulere produksjon og sysselsetting. Tilsvarende er det fornuftig å bruke mindre i tider med høy kapasitetsutnyttelse og presstendenser i økonomien. I dagens situasjon, der høye oljepriser gir rask oppgang i fondskapitalen og veksten i norsk økonomi er sterk, er det i tråd med handlingsregelen at bruken av petroleumsinntekter øker langsommere enn forventet realavkastning av fondet.

Olje og gass er ikke-fornybare ressurser. En vesentlig del av de løpende innbetalingene fra petroleumsvirksomheten kan ikke betraktes som inntekter i vanlig forstand, men innebærer en omplassering av olje- og gassressursene til finansiell formue i utenlandsdelen av Statens pensjonsfond. Innbetalingene til staten motsvares dermed langt på vei av reduserte petroleumsressurser. Skal vi ha glede av petroleumsinntektene på varig basis, må bruken av inntektene frikoples fra de løpende innbetalingene til staten. Retningslinjene for budsjettpolitikken ivaretar dette hensynet.

Allerede i dag bruker vi betydelige petroleumsinntekter over statsbudsjettet til å finansiere offentlige utgifter. Handlingsregelen innebærer at bruken av petroleumsinntekter vil kunne øke framover. Budsjettpolitikken må likevel ikke bare balansere ønskene om å løse nye oppgaver i dag mot konjunktursituasjonen, men også mot behovet for at vi i framtiden skal kunne håndtere de forpliktelsene som vi alt har påtatt oss, uten å måtte redusere utgiftene til andre velferdsoppgaver. Noen år fram i tid vil aldringen av befolkningen gi en rask økning i utgiftene til pensjoner, helse og omsorg, gitt de ordningene som allerede er etablert. De petroleumsinntektene vi sparer i dag gjør det lettere å møte de økte utgiftene. Jo større fondet er, desto større er avkastningen og desto større andel av statens øvrige inntekter vil kunne brukes til å finansiere andre prioriterte oppgaver. Gjennom budsjettpolitikken må vi legge et godt grunnlag for at petroleumsinntektene kan komme alle generasjoner til gode, også de som lever etter at petroleumsreservene er uttømt.

Når oljeprisen er høy, vil innbetalingene til fondet være store og kapitalen øke raskt. Dette gir grunnlag for påfølgende varig høyere overføringer til statsbudsjettet. Dersom oljeprisen holder seg på et høyt nivå, slik det er lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2008, vil forventet fondsavkastning øke betydelig også i de nærmeste årene framover. Langsiktige budsjettframskrivinger viser likevel et stort udekket finansieringsbehov for offentlig forvaltning utover i dette århundret. En rask opptrapping av bruken av oljeinntekter for å styrke velferden nå, vil redusere reservene og dermed forsterke de framtidige utfordringene. Samtidig kan det bli krevende å videreføre kvaliteten og omfanget på velferdstjenestene når antall yrkesaktive etter hvert avtar i forhold til antall eldre. Dersom bruken av petroleumsinntekter holdes lavere enn forventet fondsavkastning, vil det både dempe presset i norsk økonomi og bidra til å redusere behovet for vanskelige omdisponeringer når veksten i aldersrelaterte utgifter for alvor setter inn.

1.2.2 Bruken av petroleumsinntekter i budsjettpolitikken

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Retningslinjene for budsjettpolitikken innebærer at bruken av petroleumsinntekter, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, over tid skal være lik forventet realavkastning av Statens pensjonsfond - Utland.

Gjennom konjunkturnedgangen i 2002 og 2003 økte bruken av petroleumsinntekter raskt, og det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet var i 2003 om lag 15 mrd. 2008-kroner over forventet realavkastning av Statens pensjonsfond - Utland. Bruken av petroleumsinntekter over statsbudsjettet har økt langsommere gjennom de siste tre årene enn i perioden 2001-2004. Dette er i overensstemmelse med handlingsreglen for bruken av oljeinntekter, som legger opp til at tempoet i innfasingen av disse inntektene i økonomien bør være mer moderat i en høykonjunktur enn i en lavkonjunktur. I tillegg har høye oljepriser bidratt til rask vekst i fondskapitalen. For 2007 anslås bruken av oljeinntekter nå 2,9 mrd. 2008-kroner under forventet fondsavkastning.

Konjunktursituasjonen tilsier at bruken av petroleumsinntekter øker langsommere enn forventet fondsavkastning i 2008. En slik utforming av budsjettet vil også bidra til å lette de langsiktige utfordringene for statens finanser. Norsk økonomi har nå fire år bak seg med svært høy vekst, godt hjulpet av lave renter, kraftig oppgang i oljeinvesteringene og en gunstig internasjonal utvikling. Det ligger an til at perioden 2004-2008 vil bli den sterkeste sammenhengende vekstperioden siden begynnelsen av 1970-tallet. Gjennom de to siste årene har sysselsettingen økt i rekordtempo, og arbeidsledigheten, som nå nesten er kommet ned på nivået fra midten av 1980-tallet, forventes å holde seg lav. Det er nå klare tegn til kapasitetsproblemer i norsk økonomi, med rekordmange ledige stillinger og mangel på kvalifisert arbeidskraft i en rekke næringer. Lønnsveksten er på vei opp. I en slik situasjon må den økonomiske politikken bidra til at kostnadsnivået holder seg innenfor rammer som konkurranseutsatte bedrifter kan leve med over tid.

Regjeringen følger handlingsregelen og legger i tråd med tidligere signaler opp til at bruken av oljeinntekter også i 2008 skal øke langsommere enn forventet realavkastning av Statens pensjonsfond - Utland. For å understøtte en fortsatt balansert utvikling i norsk økonomi, foreslår Regjeringen et budsjett med et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 76,8 mrd. kroner, 7 mrd. kroner under forventet realavkastning av kapitalen i Statens pensjonsfond - Utland. Bruken av oljeinntekter øker med 5,4 mrd. kroner fra 2007 til 2008. Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge tilsvarer dette ¼ prosentpoeng. Med en slik innretning av budsjettpolitikken ligger det an til lavere vekst i fastlandsøkonomien neste år enn i år, samtidig som arbeidsledigheten anslås å flate ut på om lag 2,5 pst. av arbeidsstyrken.

Hovedtrekkene i forslaget til statsbudsjett for 2008 er:

• Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 76,8 mrd. kroner. Dette innebærer at bruken av oljeinntekter ligger 7 mrd. kroner under 4-prosentbanen.

• Det strukturelle underskuddet anslås å øke reelt med 5,4 mrd. kroner fra 2007 til 2008. Regnet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge svarer dette til ¼ prosentpoeng.

• En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter regnet i forhold til anslag på regnskap for 2007 på om lag 2¼ pst.

• Uendret skatte- og avgiftsnivå.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Statens pensjonsfond

Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd i 2008 anslås til 36,4 mrd. kroner. Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet tilsvarer den faktiske bruken av petroleumsinntekter og dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond - Utland.

Det oljekorrigerte underskuddet er 40,4 mrd. kroner mindre enn det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Forskjellen forklares blant annet av aktivitetskorreksjoner knyttet til høye skatteinntekter, jf. nærmere omtale i kap. 3 i St.meld. nr. 1 (2007-2008) Nasjonalbudsjettet 2008.

Basert på en forutsetning om en gjennomsnittlig oljepris i 2008 på 360 kroner per fat, anslås statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten til 301,8 mrd. kroner. Netto avsetning til utenlandsdelen av Statens pensjonsfond, der overføringen for å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet på 36,4 mrd. kroner er trukket fra, anslås til 265,4 mrd. kroner i 2008. I tillegg kommer renter og utbytte på kapitalen i Statens pensjonsfond på 78,6 mrd. kroner, hvorav 74,7 mrd. kroner fra utenlandsdelen av Statens pensjonsfond. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond anslås dermed til 344,0 mrd. kroner i 2008.

Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond - Utland anslås å øke fra 2 094 mrd. kroner ved utgangen av 2007 til 2 467 mrd. kroner ved utgangen av 2008. Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen av 2008, der også Statens pensjonsfond - Norge er medregnet, anslås til 2 594 mrd. kroner.

1.2.3 Veksten i statsbudsjettets utgifter

Utviklingen i statsbudsjettets utgifter fra et år til et annet kan beskrives ved den underliggende utgiftsveksten. Ved beregningen av den underliggende utgiftsveksten korrigeres de faktiske utgiftene for utgifter til statlig petroleumsvirksomhet, dagpenger og renter. I tillegg korrigeres det for enkelte regnskapsmessige forhold og ekstraordinære endringer. Utgiftene i 2007 er korrigert for helseforetakenes investeringslån med 3,5 mrd. kroner som følge av at investeringslån til helseforetakene i 2008-budsjettet foreslås budsjettert «over streken» på statsbudsjettet og at utgiftene til dette formålet dermed inngår i beregningen av den underliggende utgiftsveksten. Det er også tatt hensyn til økte utgifter i 2007 og 2008 under Statens Pensjonskasse som følge av forsikringstekniske oppgjør i forbindelse med at Posten Norge AS og Mesta AS melder seg ut av Statens Pensjonskasse. Videre er det korrigert for at hele realveksten i kommunesektorens frie inntekter kommer som økte rammetilskudd, mens det reelle nivået på kommunenes skatteinntekter i 2007, slik dette ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2007, er videreført til 2008.

Ved beregning av den reelle, underliggende utgiftsveksten er den nominelle verdiutviklingen i utgiftene dekomponert i en pris- og volumendring. Den nominelle veksten i statsbudsjettets underliggende utgifter er anslått til 6,5 pst., mens prisveksten er beregnet til 4,2 pst. Den reelle, underliggende utgiftsveksten fra 2007 til 2008 anslås dermed til om lag 2¼ pst. regnet i forhold til anslag på regnskap for 2007. Det tilsvarer drøyt 15 mrd. kroner målt i 2008-priser.

I forhold til saldert budsjett 2007 anslås den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter til 2½ pst. Dette må ses i lys av utgiftsøkningene som ble vedtatt i Stortinget i første halvår. I løpende priser anslås den underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter til 6,7 pst. målt i forhold til saldert budsjett 2007.

1.2.4 Lånetransaksjoner og finansieringsbehov

Det føres et beløp på 36,4 mrd. kroner tilbake fra utenlandsdelen av Statens pensjonsfond til statsbudsjettet, slik at statsbudsjettet gjøres opp i balanse. Det innebærer at staten ikke lånefinansierer utgifter til drift, investeringer og overføringer. Statsbudsjettets finansieringsbehov tilsvarer derfor netto utlån mv. over statsbudsjettet. Utenom gjeldsavdrag på tidligere låneopptak, utgjør finansieringsbehovet 14,9 mrd. kroner. Ettersom avdragene på statsgjelden i 2008 kun blir på 100 000 kroner, utgjør statsbudsjettets brutto finansieringsbehov, hvor gjeldsavdrag inkluderes, også 14,9 mrd. kroner.

Statoil ASA gjennomførte flere tilbakekjøp av egne aksjer i markedet høsten 2006, noe som innebærer at staten i 2007 har innløst aksjer i selskapet. I forbindelse med kapitalnedsettelsen i selskapet har staten fått utbetalt vel 2,4 mrd. kroner. Denne innbetalingen overføres til utenlandsdelen av Statens Pensjonsfond. Det budsjetteres ikke med lånetransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten i 2008.

1.2.5 Skatter og avgifter

Skatte- og avgiftsanslagene for 2008 tar utgangspunkt i reviderte anslag for 2007, der blant annet ny informasjon om utviklingen i innbetalte skatter og avgifter er innarbeidet. I tillegg er skatte- og avgiftsanslagene basert på de vekstforutsetninger for blant annet sysselsetting, etterspørsel, lønninger og priser som er lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2008. Det er også tatt hensyn til virkningene av forslaget til skatte- og avgiftsopplegg og forslaget om kommunale og fylkeskommunale skattører.

Samlede skatter og avgifter til statskassen fra Fastlands-Norge anslås å utgjøre 650,4 mrd. kroner i 2008, tilsvarende en økning på 35,6 mrd. kroner eller 5,8 pst. fra anslag på regnskap for 2007.

Skatter på inntekt og formue er anslått til 173,2 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2008, tilsvarende en økning på 8,6 pst. fra anslag på regnskap for 2007. Økningen må blant annet ses på bakgrunn av en reduksjon av de kommunale og fylkeskommunale skattørene mot en tilsvarende økning av satsen for fellesskatt. Trygdeavgift og arbeidsgiveravgift til folketrygden i 2008 er samlet anslått til 194,3 mrd. kroner, som tilsvarer en økning på 6,1 pst. fra 2007. Inntektene fra merverdiavgiften er anslått til 190,7 mrd. kroner i 2008, som tilsvarer en økning på 4,5 pst. fra året før. Øvrige særavgifter medregnet tollinntekter, er samlet anslått til 92,2 mrd. kroner i 2008. Det er en økning på 2,8 pst. fra året før.

Skatte- og avgiftsopplegget for 2008 er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak og i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

1.2.6 Kommuneøkonomien

Kommunesektoren har det overordnede ansvaret for sentrale velferdstjenester og skal levere tjenester av høy kvalitet, tilpasset innbyggernes og lokalmiljøets behov. Kommunesektorens inntekter utgjør 17 pst. av BNP for Fastlands-Norge. Kommunesektorens aktiviteter finansieres i hovedsak med skatteinntekter og rammeoverføringer fra staten. Sektoren mottar også øremerkede tilskudd over statsbudsjettet. Regjeringen mener finansiering gjennom øremerkede tilskudd som en hovedregel bør forbeholdes viktige nasjonale prioriteringsområder i en oppstartsfase, eller finansiering av oppgaver som bare enkelte kommuner har ansvar for. Kommunesektoren har i tillegg inntekter fra blant annet gebyrer og fra statlig tilskudd under momskompensasjonsordningen.

Den reelle veksten i kommunenes samlede inntekter anslås nå til om lag 3,0 mrd. kroner fra 2006 til 2007, tilsvarende 1,2 pst. De frie inntektene anslås å avta reelt med drøyt 0,1 mrd. kroner. Veksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2007 anslås nå om lag 1,7 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2007. Anslaget for kommunesektorens skatteinntekter er på bakgrunn av ny informasjon om skatteinngangen, oppjustert med 2,2 mrd. kroner. Samtidig anslås prisveksten på kommunal tjenesteyting noe høyere enn tidligere lagt til grunn, noe som isolert sett trekker realveksten i kommunesektorens inntekter ned med knapt 0,5 mrd. kroner fra 2006 til 2007.

I Kommuneproposisjonen 2008 ble det lagt opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter fra 2007 til 2008 på mellom 4½ og 5¼ mrd. kroner og en reell vekst i kommunesektorens frie inntekter på mellom 1½ og 1¾ mrd. kroner, regnet i forhold til det nivået på kommunesektorens inntekter i 2007 som ble lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2007.

Regjeringens budsjettforslag for 2008 innebærer en reell vekst i kommunenes samlede inntekter på 6,2 mrd. kroner, tilsvarende 2,4 pst. Kommunesektorens frie inntekter anslås å øke med 1,5 mrd. kroner, tilsvarende 0,8 pst. Veksten er regnet i forhold til det nivået på kommunesektorens inntekter i 2007 som ble lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2007. Regnet i forhold til anslag på regnskap for 2007 innebærer Regjeringens forslag en reell økning i de samlede inntektene på om lag 3,9 mrd. kroner og en reell reduksjon i de frie inntektene på 0,8 mrd. kroner. Når den beregnede inntektsveksten er lavere med utgangspunkt i anslag på regnskap for 2007 enn med utgangspunkt i Revidert nasjonalbudsjett 2007, skyldes dette at skatteinntektene for 2007 er oppjustert i forhold til anslagene i Revidert nasjonalbudsjett 2007.

1.3 Forslag til vedtak

Forslag til vedtak som presenteres i denne proposisjonen, er i de fleste tilfeller nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 for de enkelte departementene. Bevilgninger som det ikke er naturlig å omtale i departementenes proposisjoner, er kort omtalt i denne proposisjonen. Det gjelder blant annet bevilgningene til kapittel 2309 Tilfeldige utgifter og kapittel 5309 Tilfeldige inntekter, som omtales i avsnitt 3.19. Renter og avskrivninger fra statens forretningsdrift under kapitlene 5491 og 5603 omtales i avsnitt 4.3.

Overføringer til og fra Statens pensjonsfond - Utland fastsettes slik at netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i sin helhet overføres til fondet, og at statsbudsjettet gjøres opp i balanse (utenom lånetransaksjoner) etter tilbakeføringen fra fondet. Overføringer fra og til Statens pensjonsfond - Utland er omtalt i avsnitt 4.4.

Statsbudsjettets finansieringsbehov dekkes gjennom lån som er bevilget på kapittel 5999, jf. avsnitt 4.5.

Folketrygdens finansieringsbehov er nærmere omtalt i avsnitt 5.2.

1.4 Sammendrag av statsbudsjettet

Tabell 1.3 gir et sammendrag av saldert budsjett 2007, anslag på regnskap 2007 og Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2008. Tabellen omfatter statsbudsjettets inntekter, utgifter og lånetransaksjoner. Hver del av budsjettet er inndelt i ulike kategorier med utgangspunkt i bevilgningsreglementets postinndeling. Statsbudsjettets inntekter er gruppert i 5 hovedkategorier, der skatter og avgifter fra Fastlands-Norge og petroleumsinntekter er de viktigste. Utgiftene er inndelt i 7 ulike kategorier. De største utgiftskategoriene er overføringer til private, overføringer til kommunesektoren og driftsutgifter.

Tallene vil ikke alltid være direkte sammenlignbare mellom år. For 2007 er avsetningen på kapittel 2309 Tilfeldige utgifter redusert i anslag på regnskap som følge av tilleggsbevilgninger knyttet til bl.a. reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden fra 1. mai 2007 og lønnsoppgjøret i staten. Bevilgningene på andre områder er dermed økt, mot at bevilgningen på kapittel 2309 er redusert tilsvarende.

Videre vil det ikke alltid være samsvar mellom bevilgninger på de enkelte områdene i de forskjellige budsjettårene. Dette kan bl.a. skyldes at øremerkede bevilgninger til kommuneforvaltningen er lagt inn i rammetilskuddet.

I anslag på regnskap 2007 er i hovedsak bevilgninger vedtatt i løpet av første halvår lagt til grunn. For petroleumsvirksomheten, skatter og avgifter fra Fastlands-Norge, netto renteinntekter og dagpenger er anslagene oppdatert etter Revidert nasjonalbudsjett 2007. Imidlertid er øvrige overslagsbevilgninger, for eksempel utgifter under folketrygden og helseforetakene, ikke oppdatert med nye anslag. Det forutsettes at tilleggsbevilgninger i andre halvår dekkes gjennom nedsettelse av øvrige utgifter.

Bevilgningstallene i tabell 1.3 er gruppert etter utgiftsart. Bevilgningene til de enkelte formålene kan derfor være fordelt på driftsutgifter, investeringer og/eller overføringer. For eksempel er ikke administrasjonsutgifter knyttet til utviklingshjelpen inkludert i posten utviklingshjelp under utgiftsarten overføringer til private, men plassert under driftsutgiftene. På samme måte er utgifter til formål som veg eller jernbane fordelt mellom flere utgiftsarter. De ulike bevilgningene som er fordelt på forskjellige utgiftsarter, må derfor sees i sammenheng med bevilgninger til samme formål under andre utgiftsarter. Motsatt er det slik at tilskudd til statlige virksomheter på 50-poster og 70-poster budsjetteres som overføringer, selv om de benyttes til å finansiere statlige drifts- og investeringsutgifter.