2 Hovedprioriteringer i budsjettet

2.1 Innledning

Regjeringens politikk bygger på rettferdighet og fellesskap. De offentlige velferdsordningene skal fornyes og utvikles, og Regjeringen vil bidra til et arbeidsliv der alle kan delta. Det offentliges ansvar og rolle innen de sentrale velferdsoppgavene som helse, omsorg og utdanning skal styrkes. Disse målsettingene følges aktivt opp i budsjettforslaget for 2008.

Regjeringen prioriterer fellesskapsløsninger. Det fremmes en rekke forslag om økte bevilgninger for å styrke innsatsen innenfor ulike deler av helsesektoren. Bevilgningene til helseforetakene økes, både til behandling og til investeringer i nye sykehusanlegg. Psykiatriplanen fullføres, tiltakene mot rusmiddelmisbruk styrkes og Omsorgsplan 2015 følges opp med bl.a. forslag om et nytt investeringstilskudd til nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger.

Regjeringens barnehagesatsing legger til rette for utbygging av flere nye barnehageplasser slik at full barnehagedekning nås i løpet av 2008. Foreldrebetalingen for barnehageplass reduseres reelt ved at maksimalprisen videreføres nominelt uendret fra 2007 til 2008 og ved at foreldrefradraget for pass og stell av barn økes for foresatte med flere enn ett barn. Satsingen på fellesskolen fortsetter med et høyt nivå på bevilgningene til oppfølging av Kunnskapsløftet, og det foreslås å øke antallet timer i barneskolen med 5 uketimer på 1.-4. trinn. Kommunesektoren har ansvaret for sentrale velferdstjenester. En sterk og sunn kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet. Regjeringen har prioritert kommune­økonomien i budsjettene for 2006 og 2007, og dette følges opp i budsjettforslaget for 2008.

Forskjellene i samfunnet skal reduseres. Regjeringen foreslår flere nye, målrettede tiltak for å redusere fattigdom og for bedre integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen. Nivået på arbeidsmarkedstiltakene for både ordinære arbeidssøkere og yrkeshemmede foreslås videreført på et høyt nivå selv om situasjonen i arbeidsmarkedet har blitt vesentlig bedre. Skatte- og avgiftsnivået holdes uendret, men fordelingsprofilen i skatte- og avgiftssystemet styrkes, bl.a. ved å utvide grunnlagene og øke bunnfradraget i formuesskatten. Mens innstrammingene er innrettet slik at de med høye inntekter og formuer får økt skatt, foreslår Regjeringen skattelettelser som tilfaller brede grupper.

Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet. Den økonomiske veksten må forenes med en bærekraftig utvikling. For å nå disse målene foreslås bevilgningene til forskning og utvikling økt. I tillegg foreslås det en ytterligere økning av kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 6 mrd. kroner. Det foreslås også en ytterligere vekst i bevilgningene til veg og jernbane fra det høye nivået i 2007.

Budsjettforslaget har en klar og framtidsrettet miljøprofil. Det foreslås økte bevilgninger til CO₂-håndtering på Kårstø og Mongstad og til kjøp av klimakvoter for å oppfylle Kyoto-avtalen. Flere forslag til avgiftsendringer oppmuntrer til miljøvennlig atferd, herunder forslag om å øke CO₂-avgiften for innenriks luftfart, øke grunnavgiften på fyringsolje til nivå med el-avgiften, miljødifferensiere årsavgiften for biler og midlertidig å øke vrakpanten for kjøretøy med høye lokale utslipp, samt øke dieselavgiften. Endringene i bilavgiftene vil samlet bidra til å redusere lokale helse- og miljøutslipp fra bilparken.

Regjeringens forslag innebærer at bevilgningene til internasjonal bistand økes med vel 1,5 mrd. kroner fra saldert budsjett 2007. Bistandsbevilgningene øker med dette til 0,98 pst. av anslått brutto nasjonalinntekt (BNI) i 2008. Regjeringen vil være en pådriver internasjonalt i arbeidet med å øke bevilgningene til internasjonal bistand. Innsatsen for fredsbygging, tiltak som bidrar til økonomisk utvikling, investering og handel, samt tiltak for å håndtere miljø-, klima-, migrasjons- og helseutfordringer prioriteres.

I 2008-budsjettet har Regjeringen lagt vekt på å følge opp flere sentrale politikkområder i tråd med regjeringspartienes politiske plattform fra Soria Moria. Regjeringens hovedprioriteringer i 2008-budsjettet er:

• Helse- og omsorgsformål, herunder økte bevilgninger til helseforetakene, fullføring av opptrappingsplanen for psykisk helse, Omsorgs­plan 2015 og tiltak mot rusmiddelbruk.

• Full barnehagedekning og lav foreldrebetaling.

• Natur-, energi- og miljøsatsing.

• Tiltak mot fattigdom og for å få flere i arbeid.

• Kunnskapsløftet - reformen i grunnopplæringen.

• Forskning og utvikling.

• Internasjonal bistand.

• Tiltak i nordområdene.

• Styrket kommuneøkonomi.

• Innvandring og integrering.

• Oppfølging av Kulturløftet.

• Justissektoren.

• Tiltak for næringsutvikling og distriktene.

2.2 Helseformål

Helse- og omsorgstilbudet har stor betydning for den enkeltes levekår og livsutfoldelse. Regjeringen legger fram et budsjettforslag som innebærer en betydelig satsing på helse- og omsorgssektoren. Det foreslås blant annet en kraftig økning i bevilgningene til helseforetakene, til psykisk helsevern og rusfeltet. Det foreslås også et nytt investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger.

Til helseforetakene foreslår Regjeringen en realvekst i bevilgningene til drift og til gjenanskaffelse og vedlikehold av bygninger og utstyr på i alt 3,46 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2007:

• 1,79 mrd. til drift legger til rette for en generell vekst i pasientbehandlingen på 1 ½ pst. på nasjonalt nivå fra 2007 til 2008. Dette vil omfatte både behandling som er tilknyttet de aktivitetsbaserte tilskuddordningene (innsatsstyrt finansiering og tilskudd til poliklinisk behandling), og behandling som finansieres av basisbevilgningen (f.eks. rehabilitering, psykisk helsevern og rus). Økte tilskudd gjennom opptrappingsplanen for rusfeltet og opptrappingsplanen for psykisk helse kommer i tillegg.

• 1,67 mrd. kroner til gjenanskaffelse av bygninger og utstyr. Dette vil legge til rette for omfattende fornying av bygningsmassen og utstyr, bidra til opprettholdelse av en desentralisert sykehusstruktur, og det vil forhindre etterslep på vedlikeholdsinvesteringer. Med Regjeringens forslag for 2008 vil det samlet bli tilført i underkant av 5,3 mrd. kroner til disse formålene gjennom basisbevilgningen. Dette vil føre til at lånebehovene, og dermed renteutgiftene til de regionale helseforetakene blir mindre, og gi mer penger til pasientbehandling.

Det foreslås en realvekst i bevilgningene på 940 mill. kroner til opptrappingsplanen for psykisk helse. Målene for bevilgningsveksten i planperioden blir med dette innfridd, og opptrappingsplanen kan fullføres i 2008. Regjeringen vil legge sterk vekt på det kvalitative innholdet i tjenesten, og gjennom dette sikre at tjenesten har tillit og legitimitet. Det er fortsatt behov for intensivert satsing innen den kommunale tjenesten, i de distriktspsykiatriske sentrene og innen det akuttpsykiatriske tilbudet. Det er også nødvendig med en betydelig satsing på forebyggende psykososialt arbeid for voksne, barn og unge. For barn og unge skal kortere ventetid til behandling prioriteres høyt.

Regjeringens politikk på rusfeltet har som overordnet mål å redusere de negative konsekvensene av rusmiddelbruk for enkeltpersoner og for samfunnet. Dette skal oppnås gjennom å gjøre helsetjenestene lettere tilgjengelig for rusmiddelbrukere, øke den sosiale inkluderingen og bedre kvalitet og kompetanse. I 2008 foreslås det tiltak for å øke lokal forebygging og oppfølging, både på kommunalt nivå og fylkesnivå. Det foreslås å styrke kapasiteten i spesialisthelsetjenesten til legemiddelassistert behandling (LAR) og til akuttbehandling, avrusning og ambulante team. I tillegg foreslås økt innsats innen rusmiddelrelatert forskning og kompetanseutvikling. Regjeringen foreslår en realvekst i bevilgningene til rusfeltet på 100 mill. kroner i 2008, sammenlignet med saldert budsjett 2007.

Regjeringen har lagt fram Omsorgsplan 2015 med en egen kompetanse- og rekrutteringsplan, mål om 10 000 nye årsverk, avtale med KS om kvalitetsutvikling i kommunene og satsing på omsorgsforskning. Regjeringen foreslår et nytt investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger med heldøgns omsorgstjeneste fra 2008. Målgruppen for ordningen er personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester uavhengig av alder og diagnose. I tillegg til eldre inngår blant annet personer med psykisk sykdom, utviklingshemming og rusproblemer i målgruppen. Det legges til grunn en målsetning om at det skal gis investeringstilskudd til 12 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger i perioden 2008-2015, med en anslått samlet ramme over statsbudsjettet på 6 mrd. kroner. Det vil bli gitt maksimalt 600 000 kroner i tilskudd per sykehjemsplass og maksimalt 400 000 kroner i tilskudd per omsorgsbolig. For 2008 vil det kunne bli gitt tilsagn til om lag 1000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger, tilsvarende en tilsagnsramme på 500 mill. kroner. Samlet foreslås det en reell økning av bevilgningene til tiltak i forbindelse med Omsorgsplan 2015 på 136 mill. kroner.

2.3 Full barnehagedekning og lav foreldrebetaling

Målene til Regjeringen er full barnehagedekning, med høy kvalitet og lav pris. Totalt foreslår Regjeringen å øke bevilgningene til barnehager med om lag 3,6 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2007. Det tilsvarer en reell vekst på om lag 2,7 mrd. kroner. Herunder foreslås det å øke bevilgningen med 548 mill. kroner til drift av nye barnehageplasser og videreføring av maksimalprisen for foreldrebetaling i 2008 på samme nominelle nivå som i 2007, samt midler til fullfinansiering av barnehageplasser opprettet i 2006 og 2007. Til utbygging av nye barnehageplasser foreslår Regjeringen at det bevilges 217,5 mill. kroner i investeringstilskudd og tilskudd til midlertidige lokaler i 2008.

Ved utgangen av 2006 gikk om lag 235 000 barn i en ordinær barnehage eller familiebarnehage. Det gir en barnehagedekning på 80,4 pst. for barn i alderen ett til fem år. Tilsvarende tall for 2005 var 223 500 barn og en dekningsgrad på 76,2 pst. I 2007 er det budsjettert med at 16 200 flere barn skal få et barnehagetilbud. Regjeringen foreslår å legge bevilgningsmessig til rette for etablering av om lag 7 700 nye heltidsplasser i 2008. Dette er anslått å gi rom for om lag 3 900 flere barn i barnehage. Budsjettforslaget innebærer at om lag 255 000 barn kan ha et barnehagetilbud ved utgangen av 2008. Dette legger til rette for full barnehagedekning i løpet av 2008.

Regjeringens mål er at prisen for en barnehageplass av god kvalitet skal være så lav at alle som ønsker det, skal ha råd til det. Regjeringen foreslår derfor en nominell videreføring av maksimalprisen for foreldrebetalingen for en heltidsplass i 2008 på 2 330 kroner per måned og 25 630 kroner på årsbasis. Dette tilsvarer en reell nedgang i foreldrebetalingen fra 2007 til 2008 på om lag 100 kroner per måned for en heltidsplass. Regjeringen foreslår videre å øke tillegget i fradraget for pass og stell av barn for hvert barn utover det første fra 5 000 kroner til 15 000 kroner. Tiltaket vil bidra til reduserte utgifter til barnepass for foreldre med flere barn i barnehage, hos godkjent dagmamma og/eller i skolefritidsordning. Tiltaket er beregnet å gi reduserte skatteinntekter med 160 mill. kroner i 2008.

Barnehagetilbudet skal ha høy kvalitet. Regjeringen foreslår at 66 mill. kroner benyttes til kvalitetsutvikling i barnehagene i 2008. Dette gir rom for oppfølging av tiltak som er satt i verk i forbindelse med Strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektorenog innføring av tiltak knyttet til Strategi for rekruttering av førskolelærere til barnehagen. Regjeringen foreslår også å opprette 125 nye studieplasser i førskolelærerutdanningen.

2.4 Natur-, energi- og miljøsatsing

I statsbudsjettet for 2008 foreslår Regjeringen en bred satsing på miljøtiltak. Regjeringens miljøsatsing kommer til uttrykk på mange departementers budsjetter. Forslag til samlede miljøpolitiske bevilgninger i statsbudsjettet er anslått til 24,6 mrd. kroner, mot 22,4 mrd. kroner i 2007.

Regjeringens viktigste prioriteringer i 2008 er:

• Klimatiltak, herunder klima- og energiforskning, sektorvise klimahandlingsplaner, CO₂-håndtering på Kårstø og Mongstad, energiomlegging og energieffektivisering og kjøp av klimagasskvoter.

• Økologisk landbruk.

• Miljørettet utviklingssamarbeid med særlig vekt på klimatiltak.

• Jernbaneinvesteringer og kollektivtransport i de større byene.

• Kulturminne- og kulturmiljøtiltak

• Bruk, forvaltning og skjøtsel av verneområder og friluftsområder.

• Fjerning av miljøgifter og opprydding i sjøbunn i fjorder og havner.

• Bedre oljevernberedskap.

• Tiltak for NO_x-reduksjoner i fiskeflåten.

• Miljø- og energiavgifter mot reduksjon i andre skatter og avgifter.

Foreslått budsjett for Miljøverndepartementet i 2008 er på knapt 3,3 mrd. kroner. Dette innebærer en økning på vel 250 mill. kroner, tilsvarende 8,3 pst., i forhold til saldert budsjett 2007 når det korrigeres for den ettårige økningen til fondskapital i Kulturminnefondet i 2007. Miljøverndepartementet har en koordinerende rolle i klimasatsingen og det er foreslått en økning på 10,7 mill. kroner til klimatiltak over Miljøverndepartementets budsjett. Bevilgninger til miljøforskning og miljøovervåking er foreslått økt med til sammen 26,4 mill. kroner. Dette vil styrke arbeidet på alle Miljøverndepartementets resultatområder, blant annet gjennom arbeid med en egen naturindeks, bedre oversikt over utrydningstruede og fremmede arter i Norge, utvidet overvåking av kulturminner, bedre kontroll med farlige miljøgifter og bedre kunnskap om det sårbare miljøet i nordområdene. Innsatsen for å bevare det norske naturmangfoldet gjennom vern av nye områder opprettholdes og bevilgningen til bruk, forvaltning og skjøtsel av verneområder og friluftsområder foreslås økt med 45,0 mill. kroner. Ressursene til kulturminner og kulturmiljøer øker både gjennom forslag om nye bevilgninger og økt avkastning fra Kulturminnefondet, til sammen utgjør dette en økning på 49,3 mill. kroner. Arbeidet med fjerning av miljøgifter i jord og sjøbunn har fortsatt høy prioritet og bevilgningen til opprydding i fjorder og havner er foreslått økt med 25,7 mill. kroner. For å øke incentivene til utskifting av bilparken foreslås en midlertidig forhøyet vrakpant for de eldre, mest forurensende kjøretøyene i 2008 som vil gi økte utgifter på om lag 50 mill. kroner.

Regjeringen vil øke satsingen på økologisk landbruk med sikte på økt produksjon og forbruk. Regjeringens mål er at 15 pst. av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk innen 2015.

På Olje- og energidepartementets budsjett foreslås det vel 1,8 mrd. kroner til miljørelaterte tiltak i 2008. Dette vil være om lag en fordobling i forhold til saldert budsjett 2007, hvor det ble bevilget vel 1,0 mrd. kroner. Det foreslås til sammen 935 mill. kroner til tiltak for håndtering av CO₂ på Kårstø og Mongstad. Til energiomlegging, fornybar energi og energieffektivisering foreslås bevilgninger til blant annet Enova på til sammen 690,5 mill. kroner i 2008, mot 46,5 mill. kroner i inneværende år. I tillegg kommer inntektene fra påslaget på nettariffen som ikke føres på statsbudsjettet. I 2008 utgjør disse inntektene anslagsvis 820 mill. kroner, inkludert renteinntekter fra foregående år, og er en betydelig finansieringskilde for tiltak for energiomlegging.

På Utenriksdepartementets budsjett foreslås det om lag 3,0 mrd. kroner til miljøtiltak i 2008, mot om lag 2,5 mrd. kroner i 2007. Regjeringen foreslår å øke satsingen på miljørettet utviklingssamarbeid med en ekstra innsats på klima med 400 mill. kroner i forhold til 2007. Innsatsen på de øvrige temaområdene i Handlingsplan for miljørettet utviklingssamarbeid foreslås styrket med 75 mill. kroner.

På Samferdselsdepartementets budsjett foreslås knapt 8,3 mrd. kroner til miljørelaterte tiltak i 2008, mot 7,8 mrd. kroner i saldert budsjett 2007. I 2008 foreslås det 5,8 mrd. kroner til investeringer, vedlikehold og drift i jernbanenettet. Viktige prosjekter i 2008 vil bl.a. være Lysaker stasjon, nytt dobbeltspor fra Lysaker til Sandvika, oppgradering av Alnabru godsterminal i Oslo og Bybanen i Bergen. Bevilgningen til statlig kjøp av persontran­sporttjenester med tog går opp fra om lag 1 599 mill. kroner i 2007 til om lag 1 658 mill. kroner i 2008. Det særlige tilskuddet til kollektivtrafikken foreslås økt med om lag 77 mill. kroner til om lag 234 mill. kroner.

På Fiskeri- og kystdepartementets budsjett går knapt 800 mill. kroner til ulike miljøtiltak i 2008. Dette er en vekst på om lag 80 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2007. Det fremmes forslag om økt bevilgning til oljevern med 25 mill. kroner. Tilskuddet til NOx-reduserende tiltak i fiskeflåten foreslås økt med 25 mill. kroner.

Kjøp av klimakvoter

For 2008 foreslås 505 mill. kroner til kjøp av klimakvoter og en fullmakt til å inngå avtaler om kjøp av utslippskvoter utover denne bevilgningen for inntil 3,6 mrd. kroner. Til kjøp av klimakvoter for statsansattes internasjonale tjenestereiser med fly, foreslås 10 mill. kroner og en fullmakt på inntil 12,5 mill. kroner til å inngå avtaler utover dette.

Miljø- og energiavgifter

Innenfor det samlede skatte- og avgiftsopplegget foreslås det å øke miljø- og energiavgifter og redusere andre skatter og avgifter. Det foreslås en økning i CO₂-avgiften for innenriks luftfart og en økning i grunnavgiften på fyringsolje til nivå med el-avgiften. Arbeidet med å legge om bilavgiftene i mer miljøvennlig retning videreføres. Fra 2008 legges det opp til å miljødifferensiere årsavgiften basert på miljøkostnader forbundet med lokale utslipp fra kjøretøy. Forslaget innebærer at dieseldrevne kjøretøy uten partikkelfilter får en høyere årsavgift enn bensindrevne kjøretøy og dieseldrevne kjøretøy med partikkelfilter. Den eksisterende avgiftsforskjellen mellom autodiesel og bensin kan ikke forklares ut fra forskjeller i miljøkostnader knyttet til disse drivstofftypene. Det foreslås derfor å øke dieselavgiften med 20 øre per liter. Endringene er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

2.5 Tiltak mot fattigdom og for å få flere i arbeid

Årsakene til at en del mennesker havner i en situasjon med vedvarende lav inntekt og dårlige levekår, bunner som regel i en manglende eller svak tilknytning til arbeidslivet. Det aller viktigste tiltaket mot fattigdom er derfor å legge til rette for at flest mulig av de som kan arbeide, får jobb med en inntekt de kan leve av. I løpet av de siste par årene har utviklingen på arbeidsmarkedet gitt gode muligheter for å inkludere svakstilte grupper i arbeidslivet.

Fra fjerde kvartal 2005 til andre kvartal 2007 er arbeidsledigheten målt ved Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) redusert fra 4,5 pst. av arbeidsstyrken til 2,6 pst., justert for normale sesongvariasjoner. I løpet av denne perioden har 135 000 flere kommet i arbeid. Antall langtidsledige (personer som har vært sammenhengende ledige i 6 måneder eller mer) er redusert med 16 000 i løpet av det siste året. Utviklingen på arbeidsmarkedet har bedret situasjonen også for grupper som har stått i fare for å falle ut av arbeidslivet. Som følge av den sterke etterspørselen etter arbeidskraft har både antall yrkeshemmede og antall attføringspengemottakere blitt merkbart redusert.

Regjeringen ønsker at langt flere av de som fortsatt står utenfor skal kunne komme inn på arbeidsmarkedet. Derfor opprettholdes det samlede nivået for arbeidsmarkedstiltak på om lag 40 000 tiltaksplasser i 2008. Innenfor det samlede tiltaksnivået prioriteres tiltak for yrkeshemmede, langtidsledige, ungdom og innvandrere. I lys av at ledigheten er vesentlig redusert og at antall yrkeshemmede også viser en tydelig nedgang, innebærer et uendret nivå på arbeidsmarkedstiltakene en markert styrking av innsatsen overfor personer som har problemer med å komme i arbeid. Det innføres en tiltaksgaranti både for personer som har vært arbeidsledige de siste to årene eller lenger, og for ventestønadsmottakere som har vært arbeidsledige de siste seks månedene eller lenger. Det er svært viktig å utnytte den gode situasjonen i arbeidsmarkedet til å legge til rette for at flest mulig kan komme over i ordinært arbeid og ikke blir gående unødig lenge på tiltak og stønad. Regjeringen foreslår derfor å redusere perioden med attføringspenger etter fullførte tiltak fra 6 måneder til 3 måneder. Det foreslås også å redusere perioden som det er mulig å motta dagpenger under permittering, fra 34 til 30 uker. Antall ventedager før man får rett til dagpenger ved arbeidsledighet foreslås imidlertid redusert fra fire til tre dager. For å øke eldres yrkesdeltaking foreslår Regjeringen å oppheve avkortingen av pensjon mot inntekt for 67-åringer.

I tillegg til den aktive arbeidsmarkedspolitikken fortsetter Regjeringen den målrettede innsatsen mot fattigdom med spesielle tiltak for å bedre levekårene for svakstilte grupper. Innsatsen på disse områdene er styrket betydelig de siste to årene. I St.prp. nr.1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslo Regjeringen nye tiltak mot fattigdom på samlet 500 mill. kroner mer enn det som var foreslått i Bondevik II-regjeringens siste budsjettforslag, og i St.prp. nr. 1 (2006-2007) ble det foreslått ytterligere tiltak på over 700 mill. kroner. Alle tiltakene som er innført i 2006 og 2007 videreføres i 2008. I tillegg foreslår Regjeringen nye tiltak og styrking av eksisterende tiltak i 2008-budsjettet på til sammen 336 mill. kroner.

Høsten 2007 etableres et kvalifiseringsprogram med tilhørende kvalifiseringsstønad for personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og med ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold i folketrygden. Hovedmålgruppen for programmet er personer som i dagens system ville blitt avhengige av økonomisk sosialhjelp over lang tid. Det foreslås bevilget vel 250 mill. kroner til kvalifiseringsprogrammet i 2008, en økning på om lag 200 mill. kroner fra 2007. Dette inkluderer økte utgifter til statlig bostøtte til deltakere på kvalifiseringsprogrammet. Gjennom ulike kvalifiserings- og aktiviseringstiltak, også i kombinasjon med nødvendig behandling og rehabiliteringsopplegg, forventes det at programmet på sikt kan bidra til at mange i målgruppen kan komme over i inntektsgivende arbeid. Det er kommunene som har ansvaret for kvalifiseringsprogrammet, som skal tilbys av de lokale NAV-kontorene etter hvert som disse etableres. I 2008 planlegges det etablert 140 nye kontorer. Etableringen av den nye arbeids- og velferdsforforvaltningen med lokale NAV-kontorer skal etter planen være gjennomført i alle landets kommuner innen utgangen av 2009.

Fattigdom og levekårsproblemer som rammer barn og ungdom er spesielt alvorlig, og Regjeringen forsterker derfor innsatsen på dette området. Det foreslås en økning av bevilgningen til tiltak for barn og unge i risikosonen på 20 mill. kroner. Regjeringen vektlegger en god dialog med frivillige organisasjoner og representanter for vanskeligstilte og marginaliserte grupper og foreslår å øke bevilgningen til dette formålet med 10 mill. kroner i 2008. Regjeringen foreslår videre å styrke voksnes rett til videregående opplæring. Det foreslås bevilget 21 mill. kroner til dette formålet over Kunnskapsdepartementets budsjett. I tillegg foreslås bevilgningen til frivillighetssentraler økt med 6,6 mill. kroner for å legge til rette for etableringen av 13 nye sentraler.

Som en del av innsatsen mot fattigdom foreslås det i tilknytning til Regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet til sammen 76 mill. kroner til styrking av tiltak overfor de tyngste rusmiddelavhengige: 10 mill. kroner til styrking av kapasiteten innen LAR (legemiddelassistert rehabilitering), 7 mill. kroner til tannbehandling for LAR-pasienter, 23 mill. kroner til individuell plan og personlig veiledning, lavterskeltilbud og oppfølging av LAR-pasienter i kommunene og 36 mill. kroner til styrking av akutt- og avrusingskapasiteten, samt ambulante team.

Tiltak på mange ulike politikkområder påvirker levevilkårene og mulighetene for svakere stilte grupper, herunder tiltak for integrering av innvandrere, som samlet styrkes med 230 mill. kroner, inklusive tiltak mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Regjeringens psykiatrisatsing er også av betydning for svakere stilte grupper. Dette vil virke positivt inn i arbeidet med å bekjempe fattigdom. Det vises til nærmere omtale av Regjeringens politikk og forslag til tiltak i budsjettet for 2008 på disse områdene under øvrige avsnitt i dette kapitlet.

2.6 Kunnskapsløftet - reformen i grunnopplæringen

Å styrke kvaliteten i skolen er et prioritert område for Regjeringen. Det foreslås å øke antall timer i barneskolen med 5 uketimer (60 minutter) på 1.–4. trinn. Timetallsutvidelsen skal gjelde fra og med høsten 2008. Fagene norsk, matematikk og engelsk skal styrkes. Regjeringen foreslår å bevilge om lag 276 mill. kroner til dette formålet i 2008. Regjeringen legger også vekt på at skoledagen skal innholde muligheter for fysisk aktivitet og leksehjelp. Det foreslås også å bevilge 20 mill. kroner til å videreføre forsøkene med utvidet skoledag, skolemat, leksehjelp og fysisk aktivitet i 2008.

Regjeringen foreslår å bevilge 218 mill. kroner i 2008 til ordningen med gratis frukt og grønt som ble innført høsten 2007. Ordningen gjelder for både rene ungdomsskoler (8.–10. trinn) og kombinerte skoler (1.–10. trinn).

Regjeringen foreslår å utvide ordningen med gratis læremidler i videregående opplæring. Ordningen ble innført for videregående trinn 2 høsten 2007. Utvidelsen i 2008 gjelder videregående trinn 3. Det foreslås bevilget 223 mill. kroner til dette formålet i 2008. I tillegg blir det gitt et ikke-behovsprøvd stipend gjennom Statens lånekasse for utdanning som skal bidra til å dekke utgifter som elevene har til andre læremidler og nødvendig individuelt utstyr.

Bevilgningene til kvalitetsutvikling i grunnopplæringen videreføres på samme høye nivå som i 2007. Til sammen foreslås det bevilget om lag 1 mrd. kroner til kvalitetsutvikling i grunnopplæringen, hvorav 375 mill. kroner til kompetanseutvikling i tråd med Kompetanse for utvikling – Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005–2008.

2.7 Forskning og utvikling

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2008 å øke bevilgningene til forskning og utvikling (FoU) med om lag 1,2 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2007. Dette tilsvarer en realvekst i FoU-bevilgningene over statsbudsjettet på om lag 3 prosent. De samlede bevilgningene til forskning og utvikling i statsbudsjettet er anslått til 17,8 mrd. kroner. I tillegg foreslår Regjeringen å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 6 mrd. kroner til 66 mrd. kroner. Dette er forventet å gi en økt avkastning i 2009 på om lag 300 mill. kroner.

I 2008 vil rekruttering og internasjonalisering bli særlig prioritert. Regjeringen foreslår å bevilge midler til 350 nye stipendiatstillinger som opprettes fra høsten 2008. Norges forskningsråd får i oppgave å sette i gang en ordning med nasjonale forskerskoler. Formålet er å bedre gjennomføringen av og kvaliteten på forskerutdanningen. Ordningen vil få et samlet budsjett på 10 mill. kroner i 2008. Videre vil Regjeringen legge fram en egen stortingsmelding om rekruttering og forskerutdanning i 2008.

For å bedre utstyrssituasjonen ved høyskoler, foreslår Regjeringen en engangsbevilgning på 38 mill. kroner i 2008. Regjeringen foreslår i tillegg å bevilge 40 mill. kroner til tiltak rettet mot universitetsmuseene.

Siden juni 2007 er Norge offisiell deltaker i EUs sjuende rammeprogram for forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjonsaktiviteter. Programmet er det mest omfattende internasjonale samarbeidet som norske forskere, forskningsmiljøer og næringsliv deltar i. Rammeprogrammet har som mål å fremme og investere i forskning i verdensklasse og gjøre Europa til det ledende forskningsområdet i verden. Programperioden går fra 2007 til 2013, og programmet har et totalbudsjett på 50,5 mrd. euro. Den norske kontingenten vil utgjøre om lag 9,3 mrd. kroner for hele programperioden. Regjeringen foreslår å bevilge 342 mill. kroner til økt kontingent til norsk deltakelse i EUs rammeprogram i 2008.

Regjeringens forskningspolitiske prioriteringer i 2008 er nærmere omtalt i kapittel 5 i St.prp. nr. 1 (2007–2008) for Kunnskapsdepartementet.

2.8 Internasjonal bistand

I statsbudsjettet for 2008 foreslås bistandsbevilgningene økt med 1 540,3 mill. kroner. Bistanden utgjør da 22 290,3 mill. kroner og vil tilsvare 0,98 pst. av anslaget for bruttonasjonalinntekten i 2008. Tiltak som bidrar til å oppnå fred og stabilitet, legger grunnlag for økonomisk utvikling, investering og handel, samt tiltak for å håndtere miljø-, klima-, migrasjons- og helseutfordringer prioriteres.

Den største trusselen verden står overfor i dag er klimaendringene. Det er de fattigste landene, som bidrar minst til global oppvarming, som blir hardest rammet. Regjeringen foreslår økt innsats for klimaet i utviklingssamarbeidet gjennom en bredt anlagt tiltakspakke på 400 mill. kroner. For å møte de fattigste landenes behov, er det nødvendig å satse på tiltak både for reduksjon av klimaskadelige utslipp og for tilpasning til de pågående klimaendringene. Støtte til klimatiltak er også nødvendig for å stimulere utviklingslandenes vilje og evne til å slutte seg til et framtidig regime for utslippsreduksjoner, etter utløpet av Kyoto-protokollen i 2012. Det må utvikles miljøvennlige energiløsninger som vannkraft og solkraft. Innenfor økningen i de samlede bevilgningene til bistand foreslås det 130 mill. kroner til forsterket bilateralt samarbeid, 100 mill. kroner til klimaforskning og næringslivssamarbeid og 170 mill. kroner til nye multilaterale klimainitiativ. Den øvrige miljøsatsingen, jf. Handlingsplan for miljørettet utviklingssamarbeid, videreføres og styrkes ytterligere i forhold til det høye bevilgningsnivået i 2007.

Norge skal bidra til at FNs tusenårsmål nås og har tatt initiativet til en spesiell internasjonal mobilisering for de helserelaterte tusenårsmålene. Norge skal delta i en internasjonal kampanje for dette og har et særlig lederskap i arbeidet med å nå målene om redusert barne- og mødredødelighet. Det foreslås å øke bevilgningene til dette formålet med 200 mill. kroner i 2008.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til fredsbygging, humanitær bistand og menneskerettigheter med 306 mill. kroner. Det vil legges særskilt vekt på oppfølgingen av FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet.

Regjeringen vil videreføre ordningen med en egen bevilgning for kvinner og utvikling. Det legges vekt på oppfølging av Handlingsplanen for kvinners rettigheter og likestilling i utviklingsarbeidet. Denne satsingen videreføres og styrkes med ytterligere 85 mill. kroner.

Regjeringen foreslår å øke støtten til tiltak for petroleumsforvaltning og energi innen utviklingssamarbeidet med 95 mill. kroner. Arbeidet skal bidra til bedre forvaltning av petroleumsressurser, mindre korrupsjon og bedre miljøhåndtering. Det vil bli gitt støtte til investeringer i fornybar energi og til elektrifisering, primært i Afrika og Asia.

Bevilgningene til godt styresett og bekjempelse av korrupsjon foreslås økt. Korrupsjon tapper mange utviklingsland for store ressurser. Regjeringen vil at Norge skal lede an i den internasjonale kampen mot korrupsjon, hvitvasking av penger og såkalte skatteparadiser. Regjeringen vil fortsatt gi budsjettstøtte til utvalgte land som fører en fattigdomsbekjempende politikk, for å bidra til framveksten av sterke og demokratiske stater. Regjeringen ønsker også å støtte land som er kommet ut av konflikt, men som fortsatt oppfattes som sårbare fordi styresettet og økonomien fortsatt er svak og velferdstjenestene dårlig utbygd.

2.9 Tiltak i nordområdene

Nordområdene er Regjeringens viktigste strategiske satsingsområde. Regjeringens nordområdestrategi ble lagt fram 1. desember 2006. Den følges opp i budsjettet gjennom økte bevilgninger til blant annet prosjektsamarbeidet med Russland, forskning, miljøtiltak, petroleumskartlegging og urfolkstiltak. Regjeringen legger vekt på helhet i politikkutformingen. Satsingen i nord favner derfor både tiltak i de tre nordnorske fylkene, på Svalbard, i havområdene og samarbeidet med andre land i regionen.

Bevilgningene til den særskilte satsingen på nordområdetiltak foreslås økt med 196,1 mill. kroner ut over satsingen i 2007 på 273,5 mill. kroner. Det innebærer at de samlede bevilgningene til nordområdetiltak over to år økes med om lag 470 mill. kroner.

Økningen innebærer en styrking av prosjektsamarbeidet med Russland, Barents 2020 og det norske formannskapet i Arktisk Råd.

Både bevilgningen til seismikk på feltene Nordland VII og Troms II og til Miljøverndepartementets oppfølging av Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten foreslås økt. Det foreslås også å øke bevilgningen til å bekjempe ulovlig, uregulert og urapportert fiske. Det foreslås å bevilge midler til å prosjektere et nytt, isgående forskningsfartøy. Også bevilgningene til nordområdetiltak under Nærings- og handelsdepartementets budsjett og til samiske tiltak under Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett foreslås økt betydelig.

Tabell 2.1 viser satsingsområder som er særlig prioritert i 2008 fordelt per departement. For en nærmere omtale av tiltakene i tabellen, henvises det til de enkelte departementers St.prp. nr. 1 (2007-2008).

2.10 Styrket kommuneøkonomi

Kommunene og fylkeskommunene leverer viktige velferdstjenester som bl.a. grunnopplæring, barnehage, pleie og omsorg og sosialhjelp. Aktiviteten i kommunesektoren er svært viktig for innbyggernes tilbud av offentlige tjenester. Regjeringen anser derfor en bærekraftig kommuneøkonomi som en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet.

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren er kraftig forbedret de siste årene. Flere år med høy inntektsvekst har i tillegg til å gi grunnlag for flere og bedre tjenester, også bidratt til en vesentlig styrking av sektorens økonomiske balanse.

Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter fra 2006 til 2007 anslås nå til 3,0 mrd. kroner eller 1,2 pst. Dette er om lag 1,7 mrd. kroner mer enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2007. Kommunesektorens frie inntekter anslås redusert med drøyt 0,1 mrd. kroner reelt sett fra 2006 til 2007. Anslaget for vekst i frie inntekter er dermed oppjustert med knapt 1,9 mrd. kroner siden Revidert nasjonalbudsjett 2007. Inntektsveksten fra 2006 til 2007 må ses i sammenheng med at kommunesektorens samlede inntekter økte med hele 13,3 mrd. 2007-kroner fra 2005 til 2006. For 2006 og 2007 sett under ett økte de samlede inntektene med 16,3 mrd. 2007-kroner.

Regjeringens forslag til kommuneopplegg for 2008 innebærer en realvekst i de samlede inntektene på om lag 6,2 mrd. kroner, tilsvarende 2,4 pst. Veksten er på vanlig måte regnet fra anslått inntektsnivå i 2007 lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2007. Innenfor veksten i de samlede inntektene ligger en betydelig styrking av toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester, en vesentlig økning i bevilgningene til barnehagesektoren, midler til opptrappingsplanen for psykiatri og en utvidelse av timetallet på barnetrinnet i grunnskolen. Regjeringen foreslår også et nytt øremerket investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger.

Av veksten i samlede inntekter er 1,5 mrd. kroner vekst i frie inntekter. I tillegg vil styrkingen av toppfinansieringen for ressurskrevende tjenester redusere kommunenes egenandel og dermed frigjøre knapt 0,5 mrd. kroner av de frie inntektene. Veksten i frie inntekter til kommunene i 2008 vil blant annet bidra til at målsettingen om 10 000 nye årsverk i eldreomsorgen innen 2009 er innen rekkevidde.

2.11 Innvandring og integrering

Regjeringen foreslår en betydelig styrking av utlendingsforvaltningen og tiltak for integrering av innvandrere. Regjeringen ønsker en mest mulig effektiv saksbehandling for både asyl- og oppholdssaker. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Utlendingsdirektoratet (UDI) med 82 mill. kroner for å sikre god saksbehandlingskvalitet og for å redusere antall ubehandlede saker. Det foreslås også å bevilge 37 mill. kroner til Utlendingsnemnda (UNE) for å styrke nemndas saksbehandlingskapasitet. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007 ble det bevilget 15 mill. kroner til å starte innføringen av et elektronisk saksbehandlingssystem i utlendingsforvaltningen. Saksbehandlingssystemet ventes å forbedre kommunikasjonen mellom de ulike instansene i utlendingsforvaltningen og vil på sikt kunne gi betydelige effektiviseringsgevinster. Regjeringen foreslår å bevilge 34 mill. kroner til videreføring av arbeidet i 2008.

Regjeringen har som mål at innvandrere raskest mulig skal bidra med sine ressurser og at det ikke skal utvikle seg et klassedelt samfunn der personer med innvandrerbakgrunn har dårligere levekår. I forbindelse med statsbudsjettet for 2007 la Regjeringen fram en egen handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen. Samlet ble det foreslått en satsing på 306 mill. kroner til ulike tiltak for integrering og inkludering. I budsjettet for 2008 foreslår Regjeringen både å videreføre de eksisterende tiltakene, og å styrke innsatsen ytterligere gjennom nye tiltak. Blant annet foreslår Regjeringen en styrking av opplæringen i norsk og samfunnskap for voksne innvandrere, samt en rekke tiltak i tilknytning til Regjeringens handlingsplan mot tvangsekteskap. I tillegg øker Regjeringen innsatsen innenfor enkelte av de tiltakene som videreføres. Samlet foreslås bevilgningen til tiltak innenfor handlingsplanen for integrering og inkludering økt med om lag 212 mill. kroner.

Gode ferdigheter i norsk er en viktig forutsetning for at innvandrere skal kunne delta aktivt i arbeidslivet og samfunnet for øvrig. En del små og mellomstore kommuner har varslet at de har hatt vansker med å gjennomføre et godt opplæringstilbud i norsk og samfunnskunnskap etter omleggingen av den statlige finansieringsordningen høsten 2005. Regjeringen foreslår derfor å øke skjønnstilskuddet i ordningen med 95 mill. kroner i 2008. De ekstra midlene i 2008 vil bli fordelt som et basistilskudd til kommuner med mellom 4 og 150 personer i personkretsen for rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven. I tillegg foreslås det bevilget 5 mill. kroner til kvalitetsheving av opplæringen.

Videre foreslås bevilgningen til ordningen med gratis kjernetid i barnehage økt med 23,5 mill. kroner i 2008. Det foreslås i tillegg en rekke mindre tiltak, som samlet medfører en styrking av bevilgningene til integreringstiltak på nær 19 mill. kroner.

Regjeringen la i juni 2007 fram Handlingsplan mot tvangsekteskap. Handlingsplanen inneholder en bred satsing mot tvangsekteskap som både skal ivareta forebygging og sikre beskyttelse av dem som utsettes for overgrep. Det foreslås til sammen 40 ulike tiltak for å bekjempe tvangsekteskap. Forslag til nye tiltak inkluderer blant annet minoritetsrådgivere ved videregående skoler, en ordning med integreringsattacheer ved enkelte ambassader, etablering av ytterligere botilbud for unge og støtte til frivillige organisasjoners holdningsskapende arbeid. Forslagene utgjør samlet 70 mill. kroner fordelt på budsjettene til Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet.

I løpet av høsten 2007 vil Regjeringen i tillegg legge fram en ny handlingsplan mot kjønnslemlestelse og foreslår å øke bevilgningene til dette arbeidet med 18 mill. kroner.

2.12 Oppfølging av Kulturløftet

Regjeringens mål er at 1 pst. av statsbudsjettets utgifter skal gå til kulturformål innen 2014. Det foreslås en nominell bevilgningsøkning på om lag 505 mill. kroner til oppfølging av Kulturløftet på Kultur- og kirkedepartementets budsjett, samt om lag 8 mill. kroner på Utenriksdepartementets budsjett i forhold til saldert budsjett 2007. Samlet gir dette en økning på om lag 513 mill. kroner, som innebærer at Regjeringen er i rute med opptrappingen av Kulturløftet med sikte på innfrielse i 2014.

Hovedsatsinger som foreslås i 2008-budsjettet er:

• 30,1 mill. kroner til frivillighetsformål.

• 56,9 mill. kroner til musikk.

• 53,1 mill. kroner til teater og dans.

• 55,7 mill. kroner til opera.

• 8,4 mill. kroner til kunstnerformål, billedkunst, kunstformidling, design, utsmykking mv.

• 28,0 mill. kroner til språk, litteratur og bibliotek.

• 65,2 mill. kroner til museer.

• 18,8 mill. kroner til arkiv.

• 69,7 mill. kroner til nasjonale kulturbygg.

• 34,0 mill. kroner til filmområdet.

• 5,0 mill. kroner til samiske dagsaviser.

• 7,8 mill. kroner til kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål på Utenriksdepartementets budsjett.

En viktig oppgave for kulturpolitikken er å legge til rette for at alle kan oppleve et mangfold av ulike kulturtilbud og kunstneriske uttrykk og delta i et aktivt kulturliv. Tilgang til kunst- og kulturopplevelser og muligheten til å uttrykke seg gjennom kunst og kultur skal ikke være avhengig av bosted eller sosiale skillelinjer. 2008 er et markeringsår for kulturelt mangfold i Norge. Målet er at kulturlivet fra 2008 og framover i større grad enn tidligere skal gjenspeile et kulturelt mangfold.

Det er viktig å sikre en god museumsstruktur som kan ivareta det brede spekteret av faglige oppgaver et museum må dekke. De nasjonale og regionale kulturinstitusjonene er viktige kulturformidlere. Det er viktig at disse utvikles og fornyes for å tiltrekke seg publikum. I 2008 foreslås det særlig å prioritere Den norske Opera, Dansens Hus, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, samt Arkivverket. Regjeringen legger til rette for en bred satsing på norsk musikk. I budsjettforslaget følges dette opp med økt støtte til en rekke tiltak innenfor ulike sjangre.

Regjeringen la våren 2007 fram St.meld. nr. 22 (2006-2007) Veiviseren. For det norske filmløftet. Meldingen ble behandlet i Stortinget våren 2007, jf. Innst.S. nr. 277 (2006-2007). Meldingen blir fulgt opp i budsjettet for 2008, bl.a. med forslag om økte bevilgninger til filmområdet med totalt 34 mill. kroner. Av dette skal 28 mill. kroner gå til tilskudd for å øke antallet produksjoner.

Regjeringen ønsker å støtte opp om samisk kultur og identitet. Samiske aviser spiller en viktig rolle i denne sammenheng. I budsjettet for 2008 foreslås en økning av tilskuddet til samiske aviser med 5 mill. kroner for å bidra til å øke utgivelseshyppigheten.

Regjeringen følger opp St.meld. nr. 39 (2006-2007) Frivillighet for alle med 30 mill. kroner til ulike tiltak innen frivillig sektor, herunder igangsetting av et forskningsprogram, utvikling av nye møteplasser, midler til dialog og opprettelse av 13 nye frivillighetssentraler.

2.13 Styrking av kriminalomsorgen, politiet, redningstjenesten og kriminalofres rettigheter

Den største utfordringen innenfor straffesakskjeden er å avvikle soningskøen. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til kriminalomsorgen i 2008 med om lag 220 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2007, hvorav om lag 105 mill. kroner til videreføring av de kapasitetsutvidende tiltakene i 2007 og etablering av 77 nye soningsplasser i 2008. De nye plassene inkluderer også 10 nye forvaringsplasser i Trondheim. Videre foreslås det å øke bevilgningen med 40 mill. kroner til innføring av en prøveordning med soning med elektronisk kontroll i domfeltes bopel (tilsvarer 50 plasser i 2008 og om lag 130 plasser fra 2009). Det foreslås også å øke bevilgningen med 20 mill. kroner til ekstraordinært vedlikehold ved Ullersmo fengsel. For å sikre tilgang på fagutdannet personell, foreslås det å øke bevilgningen til Kriminalomsorgens utdanningssenter med 36 mill. kroner i 2008. Det ekstraordinære opptaket tilsvarende to klasser i 2007 kan med det videreføres i 2008, samtidig som det gis rom for et ekstraordinært opptak tilsvarende fire nye klasser (om lag 100 aspiranter) i 2008. Økt utdanningskapasitet må ses i sammenheng med etableringen av Halden fengsel i 2010 og de kapasitetsutvidende tiltakene i 2008. Det foreslås også å styrke kriminalomsorgens driftsbudsjett med 20 mill. kroner for å sikre en fortsatt høy kapasitetsutnyttelse, og for samtidig å kunne ivareta tilsattes arbeidsmiljø og tilsattes og innsattes sikkerhet på en tilfredsstillende måte.

Regjeringen prioriterer også politi og påtalemyndighet og foreslår å øke bevilgningen med om lag 245 mill. kroner i 2008 sammenlignet med saldert budsjett 2007. Økningen omfatter blant annet 94 mill. kroner til en videreføring av styrkingen av politiet som ble vedtatt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007, hvorav 32 mill. kroner til Oslo politidistrikt. Videre foreslår Regjeringen å bevilge om lag 64 mill. kroner til å øke og utvide bruken av DNA i straffesaker med virkning fra 1. september 2008. For å kunne videreføre et studentopptak på 432 studenter i 2008, som skal sikre nødvendig tilgang på politifaglig utdannet personell, foreslås bevilgningen til Politihøgskolen økt med 12,7 mill. kroner. Det foreslås også bevilget et tilskudd på 47 mill. kroner til EUs yttergrensefond.

Regjeringen vil styrke rettighetene og hjelpetilbudet til kriminalitetsofre. Det vil høsten 2007 bli fremmet forslag til lovendringer for å styrke fornærmedes stilling og rettigheter i straffeprosessen med sikte på ikrafttredelse fra 1. juli 2008. Regjeringen vil høsten 2007 også fremme forslag til endringer i voldsoffererstatningsloven for å styrke voldsofrenes stilling spesielt, med sikte på ikrafttredelse fra 1. januar 2008. Endringsforslagene vil medføre at flere handlinger i praksis vil bli omfattet av ordningen, og flere vil kunne få voldsoffererstatning. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningene med til sammen om lag 28 mill. kroner i 2008.

Det er viktig for Regjeringen å sikre beredskapsgraden i redningstjenesten. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen med 103,5 mill. kroner i 2008 til etablering av døgnkontinuerlig tilstedevakt med lege ved redningshelikopterbasene ved Rygge og Ørland fra 1. juli 2008, samt til å etablere ny redningshelikopterbase i Florø drevet av Forsvaret med døgnkontinuerlig tilstedevakt innen 1. januar 2009. Beløpet inkluderer også helårsdrift av døgnkontinuerlig tilstedevakt i Bodø. Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen med til sammen 57 mill. kroner for å dekke økte vedlikeholdskostnader for de eksisterende redningshelikoptrene og til videreføring av anskaffelsesprosessen for nye redningshelikoptre.

2.14 Tiltak for næringsutvikling og distriktene

Regjeringen legger til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet, og prioriterer derfor tiltak til samferdselsformål, næringsutvikling og tiltak i distriktene.

I 2007-budsjettet ble bevilgningene til veg- og jernbaneformål trappet vesentlig opp, slik at de samlede bevilgningene til veg- og jernbaneinfrastrukturen i 2007 tilsvarte det årlige nivået i Stortingets vedtak i forbindelse med Nasjonal transportplan 2006-2015. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til veg og jernbane ytterligere i 2008. Forslaget innebærer at måltallet for både veg- og jernbanebevilgninger i Nasjonal transportplan mer enn oppfylles for to år av planperioden 2006-2009. Overoppfyllingen i 2007 og 2008 innebærer at om lag 200 mill. kroner av etterslepet fra 2006 er dekket. Bevilgningene til vegformål foreslås økt med 576 mill. kroner fra saldert budsjett 2007, tilsvarende en nominell økning på 3,9 pst. Av denne økningen går 83 mill. kroner til økte tilskudd til riksvegferjer. Bevilgningene til Jernbaneverket foreslås økt med 335 mill. kroner fra saldert budsjett 2007, tilsvarende en nominell økning på 6,1 pst. For å følge opp planrammene i Nasjonal transportplan foreslås det også å øke utgiftene til fiskerihavner og farleder på Fiskeri- og kystdepartementets budsjett med 105 mill. kroner fra saldert budsjett 2007. Forslaget innebærer i tillegg at en del av etterslepet fra 2006 og 2007 er dekket.

På samferdselsområdet foreslår Regjeringen også å øke rabattsatsen på riksvegferjene fra 45 pst. til 50 pst. fra 1. mai 2008. I forbindelse med utlysing av ferjesamband på anbud, legges det opp til at ytterligere sju gassferjer vil bli satt inn i samband der anbudsperioden ikke er startet opp.

Regjeringen prioriterer økte bevilgninger til næringsutvikling, innovasjon og internasjonalisering. Det lanseres en egen maritim strategi, med forslag om økte bevilgninger på til sammen 100 mill. kroner over flere departementers budsjetter, hvorav 60 mill. kroner til maritim forskning og in­novasjon på Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Gjennom den økte satsingen får også In­novasjon Norge mulighet til å opprettholde og videreutvikle programmer og virkemidler:

• Ordningen med landsdekkende risikolån under Innovasjon Norge videreutvikles til en ny ordning for innovasjonslån, hvor lånerammen heves fra 100 mill. kroner til 300 mill. kroner.

• Bevilgningen til prosjekter og fond økes med 28 mill. kroner i 2008. 25 mill. kroner settes av til miljøprosjekter i de maritime næringene og utvikling av nærskipsfartsflåten.

• Bevilgningen til reiseliv foreslås økt med 15 mill. kroner, hvorav 5 mill. kroner settes av til oppfølging av nordområdestrategien gjennom reiseliv i nord.

Regjeringen foreslår å etablere et nytt statlig investeringsfond med kommersielt siktemål. Det skal særlig investere i nye bedrifter som er i en tidlig vekstfase, med noe fleksibilitet mot ekspansjonsfasen. Fondet skal prioritere områdene miljø, energi, reiseliv, marin og maritim sektor. Klima- og miljøprosjekter skal vektlegges. Investeringsfondets kapital settes til 2,2 mrd. kroner, hvorav 0,5 mrd. kroner forbeholdes marint næringsliv. Det nye investeringsfondet organiseres som et datterselskap under Innovasjon Norge.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til de særskilte distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene for 2008 med 115 mill. kroner. Midler til kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift og "Fritt-fram-forsøket" er da holdt utenom. Regjeringen vil bl.a. innføre en støtteordning for små nyetablerte vekstbedrifter i det distriktspolitiske virkeområdet fra og med 2008, og Kompetansesenteret for distriktsutvikling (Distriktssenteret) vil bli etablert i løpet av 2008. I tillegg vil Regjeringen styrke satsingen på entreprenørskap for kvinner, kulturbasert næring og regionale nærings- og FoU-miljøer for å fremme regional verdiskaping og arbeidet for utvikling av attraktive steder. Regjeringen vil også samarbeide med regionale aktører om å øke innovasjonsevnen i Nord-Norge, bl.a. knyttet til reiseliv og olje og gass.

Jordbruksavtalen for avtaleåret 2008 innebærer en betydelig nivåheving av inntektene i jordbruket. Den samlede rammen for avtalen økes med 975 mill. kroner, mens bevilgningene over statsbudsjettet økes med 400 mill. kroner i 2008. Avtalen innebærer en styrking av små og mellomstore bruk med spesiell vekt på det grasbaserte husdyrholdet i distriktene. Reindriftsavtalen for 2007/2008 har en ordinær ramme på 97,0 mill. kroner. Det innebærer en økning på 4,5 mill. kroner i forhold til avtalen for 2006/2007.