10  Flerårige budsjettkonsekvenser 2009-2011

10.1 Bakgrunn

Regjeringen legger til grunn at budsjettframskrivingene for perioden 2009-2011 skal vise de samlede budsjettmessige konsekvensene som følger av politiske vedtak, og at dette avgrenses til å gjelde antatte, framtidige budsjettkonsekvenser av Regjeringens konkrete budsjettforslag. Budsjettframskrivingene omfatter ikke anslåtte bevilgningskonsekvenser av politiske ambisjoner om framtidig satsing og oppfyllelse av ulike målsettinger og varslede tiltak. I avsnitt 10.5 nedenfor er det gitt en nærmere omtale av større planer og satsingsambisjoner som ikke inngår i Regjeringens budsjettframskriving.

En av målsettingene med å vise de framtidige budsjettkonsekvensene av Regjeringens budsjettopplegg er å legge til rette for en hensiktsmessig og realistisk prioritering i tråd med de politiske målsettingene og de økonomiske utsiktene. Hensikten er ikke å binde opp den framtidige handlefriheten i budsjettpolitikken ytterligere. Det er derfor viktig at framskrivingene gir et nøkternt og realistisk bilde av de framtidige konsekvensene av Regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år.

Sammenstilt med forventet utvikling i avkastningen av utenlandsdelen av Statens pensjonsfond, vil de flerårige framskrivingene gi et utgangspunkt for å vurdere handlingsrommet i budsjettpolitikken de nærmeste årene. Framskrivingene gir dermed et bilde av det budsjettpolitiske handlingsrommet som eventuelle nye satsinger og videre opptrapping av igangsatte planer må innpasses innenfor. Med omfattende målsettinger og planer vil det kunne framkomme et vesentlig behov for omprioriteringer på budsjettets utgiftsside.

10.2  Grunnlaget for beregning av flerårige budsjettkonsekvenser

Budsjettframskrivingene skal være helhetlige ved at utgifts- og inntektsutviklingen i perioden 2009-2011 skal vurderes for alle poster i statsbudsjettet.

Det legges til grunn følgende hovedprinsipper:

• Utgifter til regelstyrte ordninger skal framskrives med de utgiftskonsekvenser som følger av regelverket. Det tas hensyn til bl.a. den demografiske utviklingen og virkningen av eventuelle regelverksendringer som foreslås gjort gjeldende i budsjettåret.

• Utgifter til store, enkeltstående investeringer framskrives i takt med forutsatt framdriftsplan. På områder der flere enkeltinvesteringer inngår i en større investeringsramme, videreføres rammen på uendret reelt nivå eller i tråd med tidligere vedtak. I denne sammenheng anses alle byggeprosjekter under Statsbygg, utenom bygg som inngår i den såkalte kurantbygg-ordningen, som enkeltstående investeringer.

• Det korrigeres for éngangsutgifter og éngangsinntekter i budsjettforslaget for kommende år. Tiltak på utgifts- eller inntektssiden som forutsettes satt i verk et stykke ut i kommende budsjettår, framskrives med helårsvirkning.

• Øvrige utgifter og inntekter videreføres i hovedsak på uendret reelt nivå.

10.3  Gjennomgang av ulike bevilgningstyper

Nedenfor omtales kort de ulike elementene som vurderes i forbindelse med framskrivingen av flerårige budsjettkonsekvenser.

Regelstyrte ordninger

Utgifter til regelstyrte ordninger, i hovedsak definert som bevilgninger med stikkordet «overslagsbevilgning», utgjør knapt halvparten av de samlede utgiftene på statsbudsjettet, eksklusiv petroleumsvirksomheten, lånetransaksjoner og overføringen til Statens pensjonsfond - Utland. Utgifter under folketrygden utgjør en vesentlig del av dette. Andre store ordninger hvor utbetalingene i hovedsak følger av regelverket, er bl.a. bevilgningene til innsatsstyrt finansiering av helseforetak, kontantstøtte, barnetrygd, utdanningsstøtte gjennom Statens lånekasse for utdanning og pensjonsutbetalinger fra Statens Pensjonskasse. Ikke alle disse ordningene har stikkordet «overslagsbevilgning» knyttet til bevilgningen.

De regelstyrte utgiftene framskrives på grunnlag av forventninger om utbetalingene forutsatt uendret regelverk og forventet demografisk utvikling. Det beste faglige skjønn legges til grunn for framskrivingene, gitt eksisterende regelverk. Konsekvenser av regelverksendringer som foreslås gjort gjeldende i budsjetteringsåret innarbeides også. Alle regelstyrte ordninger er vurdert i forbindelse med framskrivingene.

Investeringer

Samlede investeringsbevilgninger under postgruppen 30-49 utgjør knapt 25 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2008, hvorav de største er investeringer i riksveger, jernbane, Forsvaret og bygg i regi av Statsbygg. Investeringer i petroleumssektoren er holdt utenfor.

Mange investeringer går over flere år, og utgiftene kan variere betydelig mellom år. Typisk vil et vedtak om igangsetting av et nytt byggeprosjekt medføre en begrenset startbevilgning det første året og vesentlig økte bevilgninger senere år.

Statsbyggs enkeltprosjekter inngår i en samlet investeringsramme, og som hovedregel legges det til grunn at denne rammen justeres på bakgrunn av forventet framdrift for igangsatte byggeprosjekter og byggeprosjekter hvor det budsjetteres med igangsettelse i budsjetteringsåret. Dette vil også gjelde andre investeringsprosjekter som finansieres over statsbudsjettet, for eksempel de særskilte tilskuddene til sykehusinvesteringer som budsjetteres over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett, og store IT-prosjekter.

Éngangseffekter og helårsvirkninger

Salg av eiendommer, innbetaling fra fond, auksjonering av konsesjoner og ekstraordinære utbyttebetalinger har gitt store inntekter som normalt ikke kan påregnes på tilsvarende nivå for senere år. Slike éngangseffekter er søkt innarbeidet i framskrivingene.

Enkelte nye tiltak iverksettes med virkning sent i budsjettåret, slik at budsjetteffekten påfølgende år blir større. Et eksempel på dette er bevilgninger til driftstilskudd og skjønnsmidler for barnehager hvor barnehageplassene opprettes på ulike tidspunkt i 2008 og hvor vi først får helårseffekt av tiltaket i senere år, noe som fører til økte utgifter framover.

10.4  Tallmessig presentasjon

Tabell 10.1 nedenfor oppsummerer framskrivingene av statsbudsjettets utgifter i perioden 2009-2011, eksklusive dagpenger, petroleumsvirksomheten, renter og lånetransaksjoner. Tabellen viser at de flerårige effektene av forslaget til statsbudsjett for 2008 vil innebære en vesentlig vekst i utgiftene i perioden. På inntektssiden er det større stabilitet.

Alle tallene i tabellen er endringer målt i 2008-priser i forhold til Regjeringens forslag til 2008-budsjettet. Det vil si at de ikke uttrykker endringer fra år til år.

Oversikten viser en vekst i utgiftene på om lag 6 mrd. kroner fra 2008 til 2009, og ytterligere 4,4 mrd. kroner i 2010 og 5,7 mrd. kroner i 2011. Sett bort fra utgiftsveksten fra 2008 til 2009 er det i hovedsak den forventede utviklingen i folketrygdens stønadsordninger som bidrar til utgiftsveksten framover. Utgiftsveksten i folketrygden som følge av videreføring av gjeldene regelverk mv., anslås til 15,2 mrd. kroner over treårsperioden, og veksten er tiltakende. Øvrige utgifter er i beregningene samlet sett anslått å øke med 2,4 mrd. kroner fra 2008 til 2009. For 2010 og 2011 avtar økningen i utgiftene i forhold til 2008-budsjettet. Fra 2009 til 2010 går utgiftene ned med knapt 1 mrd. kroner, mens de går ytterligere ned med 0,4 mrd kroner fra 2010 til 2011. Det understrekes at framskrivingene blir mer usikre desto lengre framover i tid de føres, bl.a. fordi flere uforutsette hendelser da kan bidra til å endre tallene. Metoden for framskrivingene innebærer at midlertidige tiltak som fases ut (f.eks. bygg), ikke erstattes med nye utgifter. Dette bidrar dermed isolert sett til lavere utgifter utover i perioden for framskrivingene.

På inntektssiden er det i tallene forutsatt langt færre tiltak som har budsjettmessige konsekvenser i årene framover. Totalt ligger det an til en inntektsreduksjon på om lag 0,7 mrd. kroner fra 2008 til 2009. For 2010 og 2011 anslås inntektene å gå ned med om lag 0,9 mrd. kroner og 1 mrd. kroner i forhold til 2008. Inntekter fra skatter og avgifter er ikke medregnet.

Samlet viser tallene dermed økte utgifter og reduserte inntekter på departementenes budsjetter på til sammen vel 7 mrd. kroner fra 2008 til 2009. Ytterligere budsjettsvekkelse i 2010 og 2011 utgjør henholdsvis om lag 4,6 mrd. kroner og 5,9 mrd. kroner i forhold til året før.

Skatte- og avgiftsinntektene øker over tid som følge av vekst i skattegrunnlagene. Skattegrunnlagene øker trendmessig over tid, som følge av økt sysselsetting og produktivitet. Gitt strukturen i skatte- og avgiftssystem gir det økte skatte- og avgiftsinntekter til det offentlige. For de nærmeste årene anslås den underliggende veksten i skattegrunnlagene å styrke budsjettet med 8-10 mrd. kroner per år.

Ifølge retningslinjene for budsjettpolitikken skal bruken av petroleumsinntekter over tid følge utviklingen i forventet realavkastning av kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland. Anslagene i Nasjonalbudsjettet 2008 innebærer at den raske veksten i fondskapitalen de siste årene vil fortsette noen år til. Forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland anslås å øke med rundt 10 mrd. 2008-kroner årlig i treårsperioden 2009-2011.

Den anslåtte utviklingen i fondskapitalen i årene framover er usikker og avhenger bl.a. av oljeprisen, avkastningen av fondskapitalen og valutakursen. I tillegg må bruken av oljeinntekter tilpasses konjunktursituasjonen og ta hensyn til de betydelige langsiktige utfordringene for offentlige finanser. Med fortsatt sterk vekst i fondskapitalen vil det i en situasjon med høy aktivitet i norsk økonomi være i tråd med handlingsregelen om bruken av petroleumsinntekter i noen år øker langsommere enn den forventede realavkastningen av Statens pensjonsfond – Utland. Det vil også redusere behovet for krevende omdisponeringer når veksten i aldersrelaterte utgifter snart setter inn.

Framskrivingene i dette avsnittet legger til grunn uendret aktivitet i offentlig tjenesteproduksjon, herunder sysselsetting. Nye bevilgninger knyttet til økt aktivitet som følge av endringer i befolkningssammensetningen, opptrappingsplaner og oppfølging av varslede satsinger er ikke regnet med i framskrivingene. Ved vurderingen av handlingsrommet i budsjettpolitikken i årene framover må det også tas hensyn til at usikkerheten i anslagene øker jo lengre fram i tid en kommer.

Nedenfor omtales nærmere de ulike forholdene som framkommer i tabellen. Som nevnt ovenfor, vil det på flere områder være vesentlig usikkerhet knyttet til anslag på framtidige budsjettkonsekvenser av gjeldende regelverk mv. I tillegg skjer det ofte uforutsette hendelser som innebærer at bevilgninger må justeres. Tallene i tabell 10.2 må derfor ses på som tekniske framskrivinger av utgiftene i perioden 2009-2011 basert på beste faglige skjønn.

Utgiftsveksten i folketrygden

Utgiften til folketrygdens regelstyrte stønadsordninger (ekskl. dagpenger) forventes å øke med gjennomsnittlig om lag 5 mrd. kroner hvert år i 3-årsperioden 2009-2011. Samlet sett forventes folketrygdens utgifter (ekskl. dagpenger) dermed å øke med om lag 15 mrd. kroner i løpet av denne perioden. Dette skjer til tross for at det er lagt til grunn nullvekst i sykefraværet per arbeidstaker og svak nedgang i utgiftene til attførings- og rehabiliteringspenger.

Det er først og fremst utgiftene til uføreytelser (uførepensjon og tidsbegrenset uførestønad) og alderspensjon som drar opp utgiftene under programområde 29 Sosiale formål. Utgiftene til uføreytelser ventes å øke samlet med om lag 3 mrd. kroner i løpet av 3-årsperioden. Utgiftsøkningen skyldes hovedsakelig endringer i befolkningens alderssammensetning, noe som har betydning for anslaget på antall uføre. Utgiftene til alderspensjon anslås å øke med om lag 8,5 mrd. kroner i løpet av samme periode. Dette skyldes både at antallet alderspensjonister øker og at disse har høyere poengopptjening enn tidligere alderspensjonister. Det ventes en økende vekst i antall alderspensjonister i perioden 2009-2011. Fra 2012, da de som ble født i 1945 fyller 67 år, forventes det en stabil økning i antall alderspensjonister på om lag 20 000 årlig.

Basert på utviklingen de siste årene, anslås den underliggende veksten under programområde 30 Stønad ved helsetjenester til om lag 3 mrd. kroner fra 2009 til 2011. Av dette gjelder vel 60 pst., eller om lag 1,9 mrd. kroner, utgifter til legemidler og sykepleieartikler. Utgiftene til refusjon for lege- og fysioterapitjenester forventes å øke med nærmere 400 mill. kroner i løpet av perioden. Også utgiftene til refusjon av egenbetaling forventes å øke noe.

Finansieringsordninger under EØS-avtalen

Norge er forpliktet til å bidra med midler til finansieringsordningene under EØS-avtalen. Det er usikkerhet om når midlene kommer til utbetaling siden dette avhenger av fremdriften i prosjektene som skal motta støtte. Utgiftene inkluderer også de nye EU-landene Romania og Bulgaria.

Fondet for forskning og nyskapning

Regjeringen foreslår å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 6 mrd. kroner fra 1. januar 2008. Kapitalen i fondet vil med dette forslaget utgjøre 66 mrd. kroner. Med dagens rentenivå vil fondsøkningen gi en økt avkastning på om lag 300 mill. kroner i 2009.

Økt kapital i fond som skal finansiere aktiviteter innenfor særskilte sektorområder (forskning, kulturminner mv.) gir både økte inntekter og utgifter på det berørte departementets budsjett. Samtidig økes statens netto rentekostnad. Nettobelastningen for statsbudsjettet tilsvarer dermed de økte bevilgningene på utgiftssiden til de berørte fagdepartementene. Fondene plasseres som kontolån til staten, med en rente tilsvarende renten på statsobligasjoner med ti års bindingstid, som nå anslås til 5 pst. per 1. januar 2008.

Statens lånekasse for utdanning

Utgiftene under Statens lånekasse for utdanning øker i hovedsak som følge av økte renteanslag, som innebærer økte utgifter til rentestøtte. I tillegg innføres det nye regler for behovsprøving for rentefritak og betalingslettelser under Statens lånekasse for utdanning. Dette innebærer en varig faseforsyvning av utgiftene, som dermed blir høyere i senere år enn i 2008. Utover dette er det forventet noe økning i antallet støttemottakere.

Universitets- og høyskolesektoren

Bevilgningene til Universitets- og høyskolesektoren går ned som følge av utfasing av utstyrsmidler.

Barnehager

Anslått utgiftsøkning i barnehagesektoren i perioden fra 2009 til 2011 er en konsekvens av forventet utbygging i sektoren i 2008. Helårseffektene av driftstilskudd og skjønnsmidler bidrar til økte utgifter, mens investeringstilskuddet reduseres i årene fremover. Samlet innebærer dette at bevilgningen er forventet å øke med 599 mill. kroner fra 2008 til 2009, mens de i 2010 og 2011 øker med henholdsvis 580 og 562 mill. kroner i forhold til 2008. Økt barnehagedekning bidrar til å redusere utbetalingene av kontantstøtte, jf. omtalen nedenfor.

Nødnett

Bevilgningen under kap. 456 Direktoratet for nødkommunikasjon gjelder utgifter til utbygging av et første utbyggingsområde som omfatter politidistriktene Follo, Romerike, Oslo, Asker og Bærum, Søndre Buskerud og Østfold. Prosjektet er forsinket med om lag 8 måneder i forhold til opprinnelig framdriftsplan. De største utgiftene til utbygging av første byggetrinn vil derfor komme i 2008. I framskrivingene trekkes derfor investeringsutgiftene for første byggetrinn ut i årene 2009, 2010 og 2011. Det vises til omtale i avsnitt 10.5 om kostnader ved en eventuell videre utbygging av nettet.

Økt timetall i grunnskolen

Regjeringen foreslår en utvidelse av timetallet i grunnskolen med til sammen fem timer fra høsten 2008. En økning i timetallet med fem uketimer vil ha 5/12 effekt i 2008 på om lag 276 mill. kroner. Av dette går om lag 270 mill. kroner over kommunerammen. Helårseffekten av tiltaket er på om lag 662 mill. kroner, dvs. at bevilgningen i 2009 blir om lag 386 mill. kroner høyere enn i 2008, hvorav 377,9 mill. kroner over kommunerammen.

Gratis læremidler

Regjeringen innførte gratis læremidler i videregående opplæring høsten 2007. Ordningen innføres gradvis, først for elever i videregående trinn 2 fra skoleåret 2007-2008, deretter for elever i videregående trinn 3 fra skoleåret 2008-2009 og til slutt elever i videregående trinn 1 fra skoleåret 2009-2010. Bevilgningsbehovet øker med 167 mill. kroner i 2009 fordi kostnadene knyttet til læremidler for videregående trinn 1 er høyere enn de to andre klassetrinnene. Etter at ordningen er fullt innfaset i 2010 vil det påløpe årlige merutgifter i forhold til 2008 på anslagsvis 85 mill. kroner knyttet til utskifting av læremidlene.

Rentekompensasjon for skoler, kirker og sykehjem

Gjennom ordningene for rentekompensasjon for skoleanlegg og for kirkebygg er det stilt til disposisjon investeringsrammer på henholdsvis 15 mrd. kroner og 1,3 mrd. kroner. Som følge av prognoser for renteutviklingen antas utbetalingene til disse ordningene å øke noe i 2009 og 2010, for deretter å bli noe redusert i 2011. På grunnlag av prognoser for renteutviklingen antas også bevilgningsbehovet til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag knyttet til bygging og utbedring av omsorgsboliger og sykehjemsplasser under eldreplanen og psykiatriplanen å øke noe i 2009 og 2010, for deretter å bli noe redusert.

Ny tilskuddsordning til omsorgsboliger og sykehjemsplasser.

Regjeringen foreslår at det opprettes et nytt investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser i 2008. Ordningen skal legge til rette for langsiktig planlegging og investering i den kommunale omsorgstjenesten. Det foreslås en bevilgning på 100 mill. kroner i 2008 og en tilsagnsramme på 500 mill. kroner. Dette gir rom for å gi tilsagn til om lag 1 000 boenheter i 2008. Det legges til grunn at 20 pst. av tilsagnsrammen utbetales i 2008, 35 pst. i 2009, 35 pst. i 2010, og 10 pst. i 2011. På bakgrunn av dette legges det til grunn et noe høyere bevilgningsnivå i 2009 og 2010 enn i 2008, og et redusert bevilgningsnivå fra 2011.

Innvandring og integrering

Det legges til grunn reduserte utbetalinger til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere i 2009, som følge av forventet færre deltakere. I 2009 vil overgangsordningen etter omleggingen av tilskuddsordningen i stor grad være faset ut. Utbetalingene til opplæringen ventes derfor å bli noe høyere i 2010 og 2011 enn i 2009. Det legges videre til grunn noe reduserte utgifter til statlige mottak og økte utgifter til integreringstilskudd til kommunene de nærmeste årene. Samlet sett ventes utgiftene til statlige mottak og integreringstilskudd å øke i perioden 2009-2011.

Sykehusinvesteringer

Utgiftene til sykehusinvesteringer kommer i tillegg til midlene til investeringer i de regionale helseforetakenes basisbevilgning og dekker tilskuddene til byggeprosjektene Nye Ahus, nye St.Olavs hospital og nytt forskningsbygg ved Radiumhospitalet, samt lånerammen for investeringer i de regionale helseforetakene. Utgiftene til Nye Ahus, nye St.Olavs hospital og nytt forskningsbygg ved Radiumhospitalet er framskrevet i tråd med framdriften i prosjektene. I 2008-budsjettet foreslås det at nye investeringslån til helseforetakene budsjetteres «over streken» på statsbudsjettet. Det innebærer at bevilgningene til investeringslån i helseforetakene også inngår i grunnlaget for vurderingen av flerårige budsjettkonsekvenser. Det legges her til grunn at lånerammen for investeringer i de regionale helseforetakene framskrives i tråd med framdriften for de prosjektene som er innvilget lån. Dette er den samme praksisen som benyttes for byggeprosjektene under Statsbygg. Etter hvert som prosjektene ferdigstilles går derfor utgiftene ned. Anslaget for utgiftene til investeringslån i helseforetakene vil over tid motsvares av inntekter etter hvert som lånene betales tilbake.

Kontantstøtte

Utgiftene til kontantstøtteordningen forventes gradvis redusert i løpet av perioden. Reduksjonen skyldes delvis helårseffekt av nye barnehageplasser som etableres i 2008.

Barnetrygd

Utgiftene til barnetrygd forventes redusert med om lag 110 mill. kroner i løpet av perioden som følge av at færre barn vil motta barnetrygd.

Internasjonal romvirksomhet

Utviklingen i utgiftene til deltakelse i europeiske romfartsprogrammer er basert på ESAs framdriftsplan for programmene. Utgiftene forventes å gå ned i årene som kommer.

NOx-reduserende tiltak

Det er lagt til grunn at tilskuddsordningen med NOx-reduserende tiltak for fiskefartøy skal ha en ramme på 275 mill. kroner over en treårsperiode. Bevilgningen i 2007 er på 75 mill. kroner, og det foreslås en bevilgning på 100 mill. kroner i 2008. Samtidig foreslås det en tilsagnsfullmakt på 100 mill. kroner. Tilskuddsordningen avsluttes i 2010. Det er også etablert en ordning med statlig tilskudd til et NOx-reduserende program for skip i Norge under Nærings- og handelsdepartementet. Ordningen har en ramme på 50 mill. kroner i perioden 2007-2009. Det er bevilget 15 mill. kroner i 2007 og det foreslås bevilget 15 mill. kroner i 2008. Samtidig foreslås en tilsagnsfullmakt på 20 mill. kroner, tilsvarende gjenstående ramme for ordningen.

Statens Pensjonskasse

Det forventes en økning i utgiftene under Statens Pensjonskasse på om lag 2,8 mrd. kroner fram til 2011. Utgiftene øker som følge av forventet vekst i både alderspensjoner og AFP-pensjoner.

Videreføring av byggeprosjekter (Statsbygg)

Framskrivingen viser reduserte utgifter på om lag 0,8 mrd. kroner fra 2008 til 2009, 2 mrd. kroner fra 2008 til 2010 og 2,7 mrd. kroner fra 2008 til 2011. Dette skyldes at en rekke prosjekter ferdigstilles. Med unntak av prosjekter igangsatt gjennom «kurantprosjektordningen» er det i framskrivingen ikke tatt hensyn til eventuell igangsetting av nye byggeprosjekter i 2009 og 2010. En framskriving tre år framover i tid vil derfor normalt vise gradvis reduserte utgifter etter hvert som igangsatte byggeprosjekter ferdigstilles.

Skatteetaten

Det ventes en nedgang i bevilgningene til Skatteetaten som følge av at midler til reorganisering fases ut og IT-prosjektet SKARP ferdigstilles.

Klimakvoter

Det er i 2008-budsjettet foreslått å gi fullmakt til å inngå kontrakter om framtidig levering av klimakvoter. Disse kontraktene vil innebære løpende utbetalinger og utgiftene til kjøp av klimakvoter vil øke hvert av de påfølgende år. Det legges opp til å inngå kjøpsavtaler i 2008 tilsvarende 40 pst. av samlet behov for perioden 2008-2012. Beregningsteknisk legges til grunn at det inngås ytterligere kjøpsavtaler tilsvarende hhv. 30 pst. i 2009, 20 pst. i 2010 og 10 pst. i 2011. Det nærmere opplegget for kjøp av klimakvoter er omtalt under kap. 1638 Kjøp av klimakvoter i St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Finansdepartementet.

Rentekostnader i forbindelse med økt fondsavsetning

I forbindelse med den økte fondsavsetningen til Fondet for forskning og nyskaping vil staten få økte netto renteutgifter. Disse føres på Finansdepartementets budsjett. Renteutgiftene tilsvarer renten på 10-års statsobligasjoner.

Inntekter

Samlet viser tallene en inntektsreduksjon utenom skatter og avgifter på om lag 1 mrd. kroner i 2009 i forhold til forslaget for 2008, jf. tabell 10.3. Reduksjonen skyldes i hovedsak redusert utbytte fra Statkraft. For 2010 og 2011 antas det noen mindre ytterligere endringer i inntektene under departementene.

Fondsavsetninger

Kunnskapsdepartementet får økte inntekter som følge av forslaget om å øke Fondet for forskning og nyskapning med 6 mrd. kroner i 2008-budsjettet. Dette utgjør 300 mill. kroner og motsvares av økte renteutgifter og økte tilskudd til forskning, jf. omtale ovenfor.

Utbytte Statkraft

Framskrivingene av utbyttet under kap. 5656, post 80 på Nærings- og handelsdepartementets budsjett nedjusteres med om lag 1,2 mrd. kroner for årene 2009-2011. Dette skyldes at det for Statkraft SF teknisk legges til grunn et utbytte på 78 pst. av anslått resultat, mens det for 2008 er budsjettert med et utbytte på 98 prosent. Utbyttebetalingene vil være svært usikre og avhenger blant annet av utviklingen i selskapenes framtidige overskudd. Som en beregningsteknisk forutsetning er det lagt til grunn en videreføring av forventet resultat for 2007.

Tilbakeføringer GIEK

Tilbakeføringer fra gamle ordninger under Garanti-instituttet for eksportkreditt forventes å bli redusert i årene fremover i hovedsak som følge av bortfall av innbetalinger fra to store debitorland, Polen og Peru, i løpet av de neste årene.

Salg av forsvarseiendom

Inntektene fra salg av Forsvarseiendom forventes å øke i forhold til 2008-budsjettet. Inntektene motsvares imidlertid av økte utgifter.

10.5 Større planer og satsinger mv. som ikke inngår i budsjettframskrivingene

I framskrivingene tas det kun med framtidige konsekvenser av vedtak som er innarbeidet i Regjeringens budsjettforslag til Stortinget. Politiske målsettinger som er kommet til uttrykk i for eksempel intensjonserklæringer, stortingsmeldinger, flertallsmerknader i Stortinget mv., er derfor ikke tatt med i tallmaterialet. Enkelte av disse målsetningene er forholdsvis konkrete når det gjelder framtidige bevilgningsbehov. Av slike utgiftssatsinger kan nevnes målsettingen om opptrapping av forskningsinnsatsen, barnehagesatsingen, kulturløftet, bistand, fangst og transport av CO₂, kvalifiseringsprogrammet og etablering av en ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV), jf. nærmere omtale nedenfor.

Regjeringens mål om at samlet norsk forskningsinnsats skal økes til 3 pst. av brutto nasjonalprodukt (BNP) innen 2010 har tilslutning i Stortinget. De samlede utgiftene til forskning og utvikling (FoU) utført i Norge var nær 29 mrd. kroner i 2005, noe som tilsvarte 1,5 pst. av BNP. Dette er en reduksjon fra 1,6 pst. i 2004, noe som delvis skyldes høy nominell vekst i BNP, bl.a. som følge av høye oljepriser. Målet om å øke den samlede forskningsinnsatsen til 3 pst. av BNP innen 2010, er dermed enda mer krevende enn antatt da målet ble vedtatt. De samlede offentlige forskningsbevilgningene utgjør om lag 17,8 mrd. kroner i Regjeringens budsjettforslag for 2008. Den offentlige finansieringen av FoU over statsbudsjettet utgjør om lag 0,77 pst. av forventet BNP i 2008. Regjeringen foreslår i 2008-budsjettet en økning av kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping på 6 mrd. kroner. Det gir økt avkastning fra fondet på om lag 300 mill. kroner i 2009, jf. nærmere omtale ovenfor.

Regjeringens målsetting for barnehagesektoren er bl.a. full behovsdekning og innføring av maksimalpris for foreldrebetaling på 1 750 kroner (2005-priser). Forslag til bevilgning i 2008 vil samlet legge til rette for at alle barn som er forventet å ønske barnehageplass i 2008, skal få plass. Foreløpige beregninger viser at utgiftene som følge av å redusere maksimalprisen til 1 750 kroner (2005-priser) kan utgjøre om lag 1,8 mrd. kroner. Helårseffekten av etableringen av nye barnehageplasser som følge av lavere maksimalpris er om lag 1,7 mrd. kroner, slik at den totale kostnaden av tiltaket anslås til om lag 3,5 mrd. kroner.

Regjeringens mål er at bevilgningen til utviklingssamarbeid økes til 1 pst. av anslått brutto nasjonalinntekt (BNI) og at innsatsen deretter trappes ytterligere opp i perioden. For 2008 foreslår Regjeringen at bistandsbevilgningene økes til 0,98 pst. av anslått BNI. En bistandsramme på 1 pst. av anslått BNI ville innebære en økning på om lag 570 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag til bistandsbevilgninger for 2008.

Regjeringen har som mål at 1 pst. av statsbudsjettets utgifter skal gå til kulturformål innen 2014. En jevn opptrapping av Kulturløftet fram til 2014 krever isolert sett at bevilgningene til kulturformål årlig økes med om lag 190 mill. kroner.

Regjeringen har varslet at den ønsker å utvide fedrekvoten til 10 uker. Fedrekvoten er allerede utvidet med en uke fra 1. juli 2006, til 6 uker. Samlet kostnad ved å utvide fedrekvoten med 5 uker anslås til om lag 700 mill. kroner, noe som tilsvarer i overkant 140 mill. kroner per uke.

Etableringen av en ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV-reformen) startet i 2006 og vil kreve betydelige gjennomføringskostnader både i 2008 og 2009. Samlet er utgiftene til IKT-plattform og organisatoriske omstillinger for reformen anslått til om lag 4,45 mrd. kroner. I 2008-budsjettet foreslås det bevilget om lag 1 120 mill. kroner til statens andel av reformen, mens kommunenes utgifter anslås til om lag 250 mill. kroner. Inkludert forslagene i 2008-budsjettet, er det så langt bevilget vel 3 mrd. kroner. Det gjenstår dermed vel 1,4 mrd. kroner av de anslåtte utgiftene. Det tas sikte på at arbeids- og velferdskontorene skal være etablert i alle landets kommuner innen 2010. Utgiftene knyttet til gjennomføring av pensjonsreformen kommer i tillegg. Dette vil kreve betydelige administrative gjennomføringskostnader i årene fram til 2010, spesielt gjelder dette nødvendig IKT-utvikling.

Fra høsten 2007 etableres det et kvalifiseringsprogram med tilhørende kvalifiseringsstønad for personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og med ingen eller svært begrensede ytelser fra folketrygden. Programmet vil være kommunalt og skal tilbys av de lokale NAV-kontorene etter hvert som disse etableres. Det foreslås bevilget vel 250 mill. kroner i tilnytning til programmet og stønaden i 2008, en økning på om lag 200 mill. kroner fra 2007. Det ventes at utgiftene til kvalifiseringsprogrammet og -stønaden vil øke betydelig etter hvert som programmet innfases i flere kommuner.

Regjeringen har lagt fram Omsorgsplan 2015 med en egen kompetanse- og rekrutteringsplan, mål om 10 000 nye årsverk, avtale med KS om kvalitetsutvikling i kommunene og satsing på omsorgsforskning. Regjeringen foreslår et nytt investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger med heldøgns omsorgstjeneste fra 2008. Det legges til grunn en målsetning om at det skal gis investeringstilskudd til 12 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger i perioden 2008-2015, med en samlet ramme for utbetalinger over statsbudsjettet på 6 mrd. kroner.

Med bakgrunn i tidligere stortingsvedtak er det igangsatt utbygging av et første byggetrinn i det nye nødnettet innenfor en kostnadsramme på 900 mill. kroner. Justisdepartementet har i tillegg innhentet tilbud på utbygging av et landsdekkende nett innenfor en samlet ramme for investerings- og driftskostnader på om lag 3,6 mrd. kroner. Første byggetrinn vil etter ny og revidert framdriftsplan være ferdigstilt og i bruk i løpet av 2008. Forslag om en eventuell landsdekkende utbygging av det nye nødnettet vil bli forelagt Stortinget etter at det er gjennomført en evaluering av første byggetrinn.

Regjeringen la fram St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk 25. juni 2007. Klimameldingen inneholder bl.a. langsiktige mål for klimapolitikken, sektorvise klimahandlingsplaner og sektorvise mål for de sentrale utslippssektorene i Norge. Det blir lagt frem handlingsplaner for petroleum og energi, transport, industri, primærnæringer og avfall, for kommunalt klimaarbeid og for driften av statlig sektor. Gjennomføring av tiltakene skissert i Klimameldingen vil kreve betydelige ressurser over framtidige års budsjetter. Den årlige budsjettmessige oppfølgingen og gjennomføringen av tiltakene vil avhenge av den økonomiske utviklingen og budsjettsituasjonen. Regjeringen vil komme tilbake til oppfølgingen av enkelttiltakene i de årlige statsbudsjettene.

Regjeringen har varslet at den vil foreslå å øke Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivitet med ytterligere 10 mrd. kroner i 2009. Dette vil gi en samlet fondskapital på 20 mrd. kroner. Gitt dagens rentenivå vil avkastningen av fondet med dette øke med i størrelsesorden 500 mill. kroner i 2010, til en samlet årlig avkastning på om lag 930 mill. kroner. Videre er det i St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk varslet at Regjeringen vil foreslå å øke kapitalen i fondet ytterligere med inntil 10 mrd. kroner innen 2012.

I desember 2006 la NVE fram en omfattende og grundig rapport fra arbeidet med forprosjekteringen av et fangstanlegg i tilknytning til Naturkrafts kraftverk på Kårstø. Ifølge NVEs rapport vil en forsvarlig og ambisiøs tidsplan tidligst gi oppstart ved årsskiftet 2011/2012. Investeringsutgiftene for CO₂-fangstanlegget er anslått til om lag 3,5 mrd. kroner, mens investeringsutgiftene for transportløsning med rør og lagring er anslått til 1,5 mrd. kroner. Dette gir en samlet investeringsutgift på om lag 5 mrd. kroner. Årlige driftskostnader er beregnet til om lag 370 mill. kroner. Samlede utgifter (nåverdi) ved prosjektet vil dermed bli 10-11 mrd. kroner. I tråd med tidsplanen fra NVE vil hoveddelen av investeringsutgiftene komme fra og med 2009 etter at investeringsbeslutningen er tatt.

Regjeringen arbeider også med CO₂-håndtering på Mongstad, jf. omtalen i St.prp. nr. 49 (2006-2007) Om samarbeid om håndtering av CO₂. Olje- og energidepartementet inngikk i juni 2007 en samarbeidsavtale med ulike energiselskaper om planlegging og forberedelser av testsenteret for CO₂-fangst på Mongstad. Avtalen vil løpe fram til investeringsbeslutningen for testsenteret i 2008. Formålet er å vinne kunnskap og utvikle løsninger som kan redusere både kostnadene og den tekniske og økonomiske risikoen knyttet til storskala CO₂-fangst. Det er stor usikkerhet knyttet til statens samlede kostnader for testsenteret på Mongstad.

I tillegg er det på en rekke andre områder varslet økt innsats uten nærmere angivelse av bevilgningsmessige konsekvenser.

Omtalen ovenfor viser at oppfølging av disse satsingene i tråd med målsettingene samlet sett vil kreve betydelige bevilgningsøkninger. Tallene som er presentert i dette kapitlet, og omtalen av handlingsrommet i budsjettpolitikken på mellomlang sikt i St.meld. nr. 1 (2007-2008) Nasjonalbudsjettet 2008, viser at handlingsrommet i budsjettpolitikken er begrenset, og det vil bli krevende å følge opp de politiske målsettingene om økt innsats på ulike områder i perioden 2009-2011.