5  Folketrygdens utgifter og inntekter

5.1  Folketrygdens utgifter

Folketrygdens budsjett omfatter utgifter under programområdene 28 Stønad ved fødsel og adopsjon, 29 Sosiale formål, 30 Stønad ved helsetjenester og 33 Arbeidsliv. Ansvaret for de ulike delene av folketrygden er fordelt mellom fire departementer. Barne- og likestillingsdepartementet har ansvaret for programområde 28 Stønad ved fødsel og adopsjon. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvaret for programområde 29 Sosiale formål og for størstedelen av programområde 33 Arbeidsliv. Helse- og omsorgsdepartementet har ansvaret for programområde 30 Stønad ved helsetjenester. Fiskeri- og kystdepartementet har ansvaret for ett budsjettkapittel på programområde 33 Arbeidsliv.

Regjeringens samlede forslag til utgifter på alle folketrygdens programområder for 2008 er på 257 974,7 mill. kroner. Dette er en økning på 11 599,1 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2007.

Programområde 28 Foreldrepenger

Programområde 28, kap. 2530 Foreldrepenger, omfatter foreldrepenger til yrkesaktive, engangsstønad ved fødsel og adopsjon og feriepenger av foreldrepenger til arbeidstakere mv. Stønadsordningene under dette kapitlet skal kompensere for inntektsbortfall i forbindelse med fødsel og adopsjon og sikre økonomisk støtte til kvinner som ikke har rett til foreldrepenger. Stønadsordningene under kap. 2530 Foreldrepenger er hjemlet i folketrygdlovens kap. 14.

Foreslått bevilgning under programområde 28, kap. 2530 Foreldrepenger er på 11 610 mill. kroner. Totalt sett innebærer dette en økning i forhold til saldert budsjett 2007 på 5,6 pst. Utgiftsanslaget i 2008 inkluderer 60 mill. kroner knyttet til forslaget om å gi selvstendig næringsdrivende rett til svangerskapspenger og foreldrepenger med 100 prosent dekning fra folketrygden opp til et tak på 6G fra 1. juli 2008.

Programområde 29 Sosiale formål

Programområde 29 Sosiale formål omfatter ordninger som skal kompensere for inntektsbortfall ved sykdom og uførhet (sykepenger, rehabiliteringspenger, attføringspenger, attføringsstønader, tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon), pensjoner (alderspensjon og etterlattepensjon), stønader til enslige forsørgere, stønader og hjelpemidler til personer med nedsatt funksjonsevne, samt enkelte andre stønader. Det foreslås bevilget 221 293,3 mill. kroner i 2008, mot 208 068,6 mill. kroner i saldert budsjett 2007. Dette innebærer en økning i forhold til saldert budsjett 2007 på 13 224,7 mill. kroner, eller 6,4 pst.

Sykepenger

I perioden fra 1994 til 2003 var det en sammenhengende og betydelig økning i sykefraværet og i folketrygdens utgifter til sykepenger. Fra 2003 til 2004 falt imidlertid det trygdefinansierte sykefraværet (antall fraværsdager per sysselsatt betalt av folketrygden) med vel 12 pst. Nedgangen i sykefraværet i 2004 skyldtes trolig i hovedsak endringer i regelverket for sykepenger som ble iverksatt fra 1. juli 2004. Endringene innebar bl.a. at gradert sykmelding alltid skal vurderes først dersom den sykmeldte kan utføre deler av sine ordinære arbeidsoppgaver. Det ble også innført et aktivitetskrav for å få rett til sykepenger etter 8 uker. Det er unntak fra aktivitetskravet når medisinske grunner er klart til hinder for det. Etter det sterke fallet i sykefraværet i 2004 var nivået om lag uendret fram til høsten 2005. Høsten 2005 begynte imidlertid sykefraværet på ny å øke, og i 2006 økte det trygdefinansierte sykefraværet med om lag 5 pst. sammenlignet med 2005.

I henhold til Statistisk sentralbyrås nasjonale sykefraværsstatistikk gikk det totale sykefraværet ned med 2,7 pst. i 2. kvartal 2007 fra samme periode i 2006. Fra 1. halvår 2006 til 1. halvår 2007 har sykefraværet falt med 1,8 pst. Det er det legemeldte sykefraværet som avtar, mens det har vært en liten økning i det egenmeldte sykefraværet det siste året. IA-avtalen har bl.a. som mål å redusere det totale sykefraværet (både sykefravær betalt av arbeidsgiver og sykefravær i trygdeperioden) med minst 20 pst. fra 2. kvartal 2001 til 2. kvartal 2009. I 2. kvartal 2007 var sykefraværet om lag 7,6 pst. lavere enn i samme kvartal i 2001. Sykefraværet er således fortsatt betydelige unna målet i IA-avtalen.

På bakgrunn av utviklingen i sykefraværet hittil i år, legges det nå til grunn en reduksjon i det trygdefinansierte sykefraværet på 2 pst. på årsbasis i 2007, sammenliknet med 2006. For 2008 legges det til grunn 0-vekst i det trygdefinansierte sykefraværet pr. sysselsatt i forhold til det gjennomsnittlige nivået i 2007. I tillegg til sykefraværet påvirkes sykepengeutgiftene av sysselsettingsutviklingen og lønnsveksten. I budsjettforslaget for 2008 er det lagt til grunn en økning i sysselsettingen på 3,5 pst. i 2007 og en økning på 1,0 pst. i 2008. Videre er det lagt til grunn en økning i sykepengegrunnlaget (lønnsvekst blant sykmeldte) på 4,75 pst. i 2007 og 5,0 pst. i 2008.

Det foreslås samlet bevilget 30 384 mill. kroner på kap. 2650 Sykepenger i 2008, mot 29 303 mill. kroner i saldert budsjett 2007. Av dette utgjør utgifter til sykepenger for arbeidstakere 26 750 mill. kroner. Sykepengekapitlet omfatter i tillegg sykepenger til selvstendige, omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom, tilretteleggingstilskudd, refusjoner knyttet til bedriftshelsetjenesten og feriepenger av sykepenger.

Medisinsk rehabilitering

Rehabiliteringspenger kan ytes etter utløpet av stønadstiden for sykepenger fra folketrygden. Rehabiliteringspenger gis som hovedregel bare for inntil ett år, men kan forlenges i ytterligere ett år og i unntakstilfeller for et lengre tidsrom.

Antall mottakere av rehabiliteringspenger falt betydelig i løpet av 2004 og 2005. Ved utgangen av 2005 var det 47 850 mottakere av rehabiliteringspenger, og dette innebar en nedgang på om lag 6 900 personer sammenliknet med situasjonen ett år tidligere. I 2006 var det kun små endringer i antall mottakere av rehabiliteringspenger. Budsjettanslagene for 2008 er basert på en forutsetning om et gjennomsnittlig antall mottakere av rehabiliteringspenger på om lag 45 700 i 2007 og om lag 44 700 i 2008.

Det foreslås bevilget 8 258 mill. kroner i 2008 på kap. 2652 Medisinsk rehabilitering, mot 8 255 mill. kroner i saldert budsjett 2007.

Ytelser til yrkesrettet attføring

Ytelser til yrkesrettet attføring kan gis personer som på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått sin evne til å utføre inntektsgivende arbeid varig nedsatt, eller har fått sine muligheter til å velge yrke eller arbeidsplass vesentlig innskrenket.

I perioden fra 2000 til 2005 økte antallet attføringspengemottakere med om lag 60 pst. Antall mottakere av attføringspenger ble imidlertid betydelig redusert gjennom 2006, fra om lag 67 300 mottakere ved inngangen av året til om lag 63 500 ved utgangen av desember 2006. For 2007 og 2008 legges det til grunn at gjennomsnittlig antall attføringspengemottakere blir henholdsvis 61 100 og 58 900. Nedgangen i antall attføringspengemottakere må blant annet ses i sammenheng med styrket innsats for gruppen. Det bedrede arbeidsmarkedet har også gjort det enklere å komme i jobb for denne gruppen. Perioden for attføringspenger i ventetid på arbeid foreslås nå redusert fra 6 til 3 måneder for å bidra til at personer som har gjennomført yrkesrettet attføring kommer raskest mulig tilbake i arbeid. For 2008 foreslås det bevilget 11 529 mill. kroner til attføringspenger og attføringsstønader samlet, mot 11 950 mill. kroner i saldert budsjett 2007.

Det er flere som er registrert som yrkeshemmede i Arbeids- og velferdsetaten enn de som mottar attføringspenger. En betydelig andel av de yrkeshemmede som er registrert i Arbeids- og velferdsetaten mottar andre livsoppholdsytelser fra folketrygden som sykepenger, rehabiliteringspenger, uførepensjon og dagpenger. Videre vil en noe mindre andel til enhver tid være i tiltak der de får lønn fra arbeidsgiver, og der arbeidsgiver får kompensert hele eller deler av lønnen fra Arbeids- og velferdsetaten.

Uførhet

Uførepensjonsordningen ble fra 2004 delt mellom en ordning med varig uførepensjon og en ordning med tidsbegrenset uførestønad. For 2008 foreslås det bevilget 54 900 mill. kroner til uførepensjon og tidsbegrenset uførestønad samlet, mot 50 580 mill. kroner i saldert budsjett 2007.

Det har vært en jevn økning i tilgangen til uføreordningene over flere år. I 2003 var antall nye uførepensjonister 29 000, mens tilgangen de påfølgende årene 2004-2006 var henholdsvis 30 400, 31 600 og 32 300. Gjennomsnittlig antall mottakere av uførepensjon og tidsbegrenset uførestønad sett under ett økte fra om lag 316 000 i 2005 til om lag 324 400 i 2006. Dette tilsvarer en vekst på om lag 2,6 pst. Det antas med de forutsetninger som nå ligger til grunn for budsjettanslagene, at gjennomsnittlig antall stønadsmottakere vil øke til om lag 330 700 i 2007, mens det for 2008 anslås et gjennomsnittlig antall mottakere av utføreytelser på om lag 339 300. Utviklingen på uføreområdet er usikker. Dette skyldes bl.a. at det etter hvert blir mange på tidsbegrenset uførestønad som får revurdert sin stønad (ved utløpet av sin første periode på ordningen), og det er foreløpig usikkert hvor stor andel av disse som får varig uførepensjon.

Alderdom

Utgiftene til alderspensjon har steget jevnt de siste årene. Dette skyldes først og fremst høyere gjennomsnittlig utbetaling som følge av at nye pensjonister har større opptjening av tilleggspensjon enn eldre pensjonister, noe som bl.a. skyldes en økning i antallet kvinnelige alderspensjonister som har vært i lønnet arbeid og tjent opp tilleggspensjon.

Antallet alderspensjonister har holdt seg tilnærmet konstant de siste fem årene. Ifølge Statistisk sentralbyrå forventes det en svak økning fram til 2010, og deretter en meget sterk økning når de store etterkrigskullene når pensjonsalder. For 2008 foreslås det bevilget 101 101 mill. kroner til alderspensjon, mot 93 488 mill. kroner i saldert budsjett 2007.

Enslige forsørgere

Formålet med stønad til enslig mor eller far er å gi personer med aleneomsorg for barn inntektssikring i en overgangsperiode og stimulere til arbeid og utdanning, slik at de kan bli i stand til å forsørge seg selv.

Antallet enslige forsørgere med overgangsstønad gikk kraftig ned fra 2000 til 2001 som følge av at omleggingen av ordningen til kortere stønadsløp fikk full effekt dette året. I perioden fram til 2006 var det kun mindre endringer i antall stønadsmottakere. I 2006 falt antall mottakere av overgangsstønad med 3,1 pst., fra 26 600 til 25 700. Nedgangen i antall mottakere av overgangsstønad har fortsatt hittil i 2007. For 2008 legges det til grunn at antallet enslige forsørgere med overgangsstønad vil bli redusert med ytterligere 2 pst. For 2007 er det forventet et gjennomsnittlig antall av overgangsstønadsmottakere på om lag 24 500, mens det for 2008 legges til grunn at antall mottakere blir om lag 24 000. Nedgangen i antall mottakere kan trolig også på dette området knyttes til tilstrammingen av arbeidsmarkedet.

Det foreslås bevilget 3 943,5 mill. kroner i 2008 på kap. 2620 Stønad til enslig mor eller far, mot 4 126,5 mill. kroner i saldert budsjett 2007.

Programområde 30 Stønad ved helsetjenester

Programområdet omfatter folketrygdens bidrag til finansiering av helsetjenester, bl.a. lege- og psykologhjelp, fysioterapi og legemidler på blå resept. Det foreslås bevilget 19 820,4 mill. kroner i 2008, mot 19 949,0 mill. kroner i saldert budsjett 2007.

I 2006 ble det samlet omsatt legemidler for 16,4 mrd. kroner, som innebærer en nominell økning på i underkant av 2 pst. fra 2005. En vesentlig del av omsetningen av legemidler betales av folketrygden gjennom blåreseptordningen. Utgiftene var på om lag 7,6 mrd. kroner i 2006. I statsbudsjettet for 2008 fremmes det flere forslag om innsparinger på legemiddelområdet. Det vises til nærmere omtale av disse i oversikten over utgiftene under Helse- og omsorgsdepartementet i kapittel 3. 

I 2006 ble det utstedt 919 000 frikort under ordningen med utgiftstak for egenandeler ved legehjelp, psykologhjelp, legemidler på blå resept og reiser i forbindelse med behandling (egenandelstak 1). Det er nesten 100 000 færre frikort enn i 2005, noe som i hovedsak skyldes at aldersgrensen for barns fritak for egenandeler ble hevet fra 7 til 12 år i 2006. Folketrygdens utgifter til ordningen var i underkant av 3,2 mrd. kroner i 2006, dvs. omtrent uendret fra 2005. Prisjustering av alle satsene (dvs. både den enkelte egenandel og nivået på egenandelstakene) ville medført til sammen om lag 150 mill. kroner i økt egenbetaling. I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 (2006-2007) vedtok Stortinget å øke egenandelene for legehjelp mv. fra 1. juli 2007. Denne økningen medfører at samlet egenbetaling øker med om lag 80 mill. kroner fra 2007 til 2008. I budsjettframlegget for 2008 foreslås ingen endring i de enkelte egenandelene som dekkes av tak 1- og tak 2-ordningen, og det foreslås heller ikke å heve årsbeløpet for egenandelstak 2 på 2 500 kroner. Derimot foreslås det å heve egenandelstak 1 fra 1 660 kroner til 1 740 kroner, som isolert sett svarer til 70 mill. kroner i økt egenbetaling. Sammen med egenandelsøkningen i 2007 gir dette 150 mill. kroner i økt egenbetaling fra 2007 til 2008, tilsvarende en generell prisjustering av alle satsene. Egenbetalingen opprettholdes dermed på samme reelle nivå som i 2007. Tiltak på legemiddelområdet medfører på den annen side at pasientenes egenbetaling reduseres med 33 mill. kroner i 2008.

Programområde 33 Arbeidsliv

Programområde 33 Arbeidsliv omfatter dagpenger ved arbeidsledighet, statsgaranti for lønnskrav ved konkurs og stønad ved arbeidsledighet for fiskere og fangstmenn. Det foreslås bevilget 5 251,0 mill. kroner for 2008, mot 7 367,1 mill. kroner i saldert budsjett 2007. Dette innebærer en nominell reduksjon på 2 116,1 mill. kroner. Hovedårsaken til reduksjonen er at bevilgningen til dagpenger foreslått redusert med 2 056 mill. kroner til 4 781 mill. kroner.

Dagpenger ved arbeidsledighet

Utviklingen på arbeidsmarkedet har siden årsskiftet 2003/2004 gitt en markert nedgang i ledigheten. Dette har bidratt til at antall dagpengemottakere er betydelig redusert de siste årene. I gjennomsnitt mottok om lag 48 800 personer dagpenger i 2006, som var en nedgang på 37 pst., tilsvarende om lag 28 400 personer, sammenliknet med 2005. De samlede dagpengeutbetalingene i 2006 var på 6 160 mill. kroner.

Reduksjonen i antall dagpengemottakere har fortsatt i 1. halvår 2007. Fra januar til august 2007 var det i gjennomsnitt registrert om lag 34 700 dagpengemottakere ved arbeidskontorene. Dagpengebevilgningen for 2007 anslås nå til 4 300 mill. kroner.

For 2008 foreslås det at antall ventedager før man får rett til dagpenger reduseres fra fire til tre dager. Endringen vil isolert sett øke dagpengebevilgningen med om lag 25 mill. kroner. Maksimal dagpengeperiode under permittering foreslås redusert fra 34 til 30 uker, med en anslått innsparing på 45 mill. kroner. Samtidig reduseres antall ventedager ved permittering for arbeidstakere i fiskeindustrien fra fire til null dager. For 2008 foreslås en dagpengebevilgning på i alt 4 781 mill. kroner. Til grunn for forslaget ligger bl.a. utsikter til fortsatt lav arbeidsledighet.

Utgiftsutviklingen i folketrygden – realvekst

I tabell 5.2 vises realveksten i trygdeutgiftene i faste 2008-kroner og i prosent. Det er foretatt en gruppering av utgiftsformål som sikrer forholdsvis ensartede grupper 1. Beløpene for perioden 2001-2006 er basert på regnskapstall, mens beløpene for 2007 er anslag på regnskap. For 2008 benyttes utgiftsanslag for uendret regelverk fra 2007 til 2008.

Dagpenger ved arbeidsledighet er ikke inkludert i tabellen. Det samme gjelder forskuttering av underholdsbidrag, som i stor grad motsvares av inntekter i form av refusjon fra bidragspliktige. Enkelte mindre ordninger er også utelatt.

Realveksten framkommer ved at sykepenger og fødselspenger er deflatert med lønnsveksten. De G-regulerte ytelsene er deflatert med utviklingen i folketrygdens grunnbeløp (G). For disse ytelsene vil regulering av grunnbeløpet utover konsumpris følgelig ikke framkomme som realvekst. For de øvrige ytelsene vises det til forklaringer i tabellen.

Tabellen viser blant annet endringer i sykepengeutgiftene som følge av endring i fraværstilbøyeligheten og sysselsettingen. For uførepensjon gjenspeiler realveksten både økt uførepensjonering og økt poengopptjening. Tilsvarende skyldes endringer i utgiftene til alderspensjon både økt poengopptjening og endring i antall pensjonister.

I tabellen er tallene for 2008 justert for virkningen av forslag til regelverksendringer fra 2008. Medregnet utgifter knyttet til regelverksendringer ville realveksten fra 2007 til 2008 vært om lag 150 mill. kroner høyere enn i tabell 5.2.

Hovedtrekkene i tabellen er:

• I perioden fram til og med 2003 var det en betydelig årlig vekst i sykefraværet og sykepengeutgiftene. Nedgangen i utgifter i 2004 og 2005 skyldtes for det meste at sykefraværet ble redusert, antakelig som følge av endret regelverk som førte til en bedre oppfølging av de sykmeldte, og strengere krav for å bli langtidssykmeldt i mer enn 8 uker. Siden fallet i sykefraværet skjedde midt i 2004, falt utgiftene ytterligere i 2005. Etter det sterke fallet i sykefraværet midt i 2004 var nivået om lag uendret fram til slutten av 2005. I 2006 økte det trygdefinansierte sykefraværet med om lag 5 pst. sammenlignet med 2005. På bakgrunn av utviklingen i sykefraværet hittil i år, er det i budsjettet for 2008 lagt til grunn en reduksjon i det trygdefinansierte sykefraværet på 2 pst. i 2007, mens det er lagt til grunn 0-vekst i 2008.

• Utgiftene til rehabiliterings- og attføringspenger økte sterkt i perioden 2001-2004. Veksten i antall mottakere av rehabiliterings- og attføringspenger i denne perioden har sammenheng med økningen i sykefraværet, samt økt vekt på attføring for å unngå uførepensjonering. Den avtakende veksten i 2004 og nedgangen i utgiftene i 2005 skyldtes en betydelig reduksjon i antall mottakere av rehabiliteringspenger, og en avtakende vekst innen attføring. Reduksjonen i antall rehabiliteringsmottakere i 2004/2005 henger sammen med innstramming i lengden på perioden en kan motta rehabiliteringspenger fra 2004. Det har bare vært små endringer i antall rehabiliteringsmottakere i 2006 og hittil i 2007. For 2008 legges til grunn en liten nedgang i antall mottakere. Antall mottakere av attføringspenger ble betydelig redusert gjennom 2006. For 2007 og 2008 legges det til grunn en nedgang i gjennomsnittlig antall attføringspengemottakere på henholdsvis 4,3 pst. og 3,0 pst. Den betydelige nedgangen i antall mottakere av attføringspenger medfører at utgiftene til rehabiliterings- og attføringspenger samlet forventes å falle.

• Utgiftene til uførepensjon og tidsbegrenset uførestønad har økt betydelig. Antall mottakere av uførestønader samlet økte fra om lag 280 000 ved inngangen av 2001 til om lag 320 000 ved utgangen av 2006. Veksten i antall mottakere ventes å fortsette. Det antas med de forutsetninger som nå ligger til grunn for budsjettanslagene, at gjennomsnittlig antall stønadsmottakere vil øke til nærmere 331 000 i 2007, mens det for 2008 anslås et gjennomsnittlig antall mottakere av uføreytelser på vel 339 000.

• Utgiftene til alderspensjon viser en moderat reell vekst. Det er fortsatt reell vekst i tilleggspensjonene på grunn av økt pensjonsopptjening, mens antallet pensjonister har vært relativt stabilt den siste 10-årsperioden. Økningen i grunnpensjonen for gifte og samboende pensjonister i perioden 2003-2005 har også bidratt til utgiftsveksten. I 2008 og 2009 forventes det en svak vekst i antall alderspensjonister, og fra om lag 2010 vil veksten på området bli sterk - etter hvert som de store etterkrigskullene når pensjoneringsalder.

• Utgiftene til familiestønader har vært avtakende i de senere årene. Omleggingen av stønadsordningen for enslige forsørgere i 1998 med høyere overgangsstønad, men samtidig kortere varighet på stønaden, bidro til en betydelig utgiftsreduksjon i 2001 da reformen fikk full effekt som følge av tidsbegrensningen. Etter dette har det bare vært en mindre reduksjon i antallet enslige forsørgere med overgangsstønad, og fra 2007 til 2008 forventes det en fortsatt svak reduksjon.

• I perioden 2001-2004 var det en tydelig vekst i utgiftene til medisiner og tekniske hjelpemidler. Ulike tiltak knyttet til legemidler har bidratt til å dempe veksten de tre siste årene. Trinnprismodellen for generiske legemidler som ble innført i 2005, har for eksempel gitt betydelige innsparinger. I 2008 forventes imidlertid på ny en utgiftsvekst på dette området, som i første rekke skyldes økte utgifter til medisiner i folketrygden.

Samlet sett har utgiftsveksten på trygdeområdet vært høy i mange år, med unntak av 2004 og 2005. Utgiftsøkningen skyldes i hovedsak økt tilstrømming til ordningene, og i mindre grad utvidelse av rettigheter eller satsøkninger. Utviklingen har dermed preg av automatisk utgiftsvekst. Utgiftsveksten har begrenset handlingsrommet i budsjettpolitikken i betydelig grad. Det blir dermed en sentral utfordring for Regjeringen framover å begrense veksten i folketrygdens stønadsordninger. Dette er særlig viktig med tanke på den sterke økningen i antall alderspensjonister og aldersrelaterte utgifter som vil komme om få år.

5.2  Folketrygdens finansieringsbehov

Folketrygden inngår som en ordinær del av statsbudsjettframlegget. Fram til og med statsbudsjettet for 2002 var de ulike departementenes budsjettforslag vedrørende folketrygdens utgifter samlet i et eget vedlegg (St.prp. nr. 1 (2001-2002) Folketrygden). Vedlegget til statsbudsjettet for 2002 inneholdt forslag vedrørende folketrygdens utgifter under Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet og det daværende Sosial- og helsedepartementet. Fra og med forslaget til statsbudsjett medregnet folketrygden for budsjetterminen 2003, er de ulike departementenes utgiftsanslag under folketrygden innarbeidet i de respektive fagproposisjoner.

Folketrygdens utgifter omfatter følgende programområder med bevilgningsforslag for 2008 angitt i parentes: Stønad ved fødsel og adopsjon (11 610,0 mill. kroner), Arbeidsliv (5 251,0 mill. kroner), Sosiale formål (221 293,3 mill. kroner), og Stønad ved helsetjenester (19 820,4 mill. kroner), med en samlet foreslått sum på 257 974,7 mill. kroner for 2008.

Folketrygdens utgifter inngår således i det samlede budsjettframlegget på linje med andre statsutgifter, men er på inntektssiden formelt knyttet opp til de store avgiftsordningene (arbeidsgiveravgift og trygdeavgift) og enkelte gebyrer og refusjoner mv., jf. folketrygdloven 28. februar 1997 nr. 19, del VIII, Finansielle bestemmelser.

Folketrygdens inntekter beregnet på denne måten er for 2008 anslått til 196 171,2 mill. kroner, med følgende hovedelementer: Trygdeavgift 78 200,0 mill. kroner (jf. kap. 5700, post 71), arbeidsgiveravgift 116 100,0 mill. kroner (jf. kap. 5700, post 72), samt enkelte mindre inntekter (vederlag, gebyrer, ulike refusjoner, dividende mv., jf. kap. 5701, 5704, 5705) på til sammen 1 871,2 mill. kroner.

Differansen mellom folketrygdens utgifter og inntekter innebærer et samlet beregnet finansieringsbehov for folketrygden i 2008 på 61 803,5 mill. kroner. En del av dekningen av folketrygdens utgifter skal skje fullt ut gjennom tilskudd fra staten, dvs. uten henvisning til de store avgiftsordningene eller andre særskilt spesifiserte inntekter, jf. folketrygdloven § 23-10 tredje ledd. Utgiftene som skal dekkes ved direkte overføringer fra staten er anslått til 15 528,6 mill. kroner for 2008, jf. forslag til romertallsvedtak.