1 Hovedtrekk i finanspolitikken

1.1 Den økonomiske politikken

Hovedmålet for Regjeringens økonomiske politikk er arbeid for alle og en rettferdig fordeling av goder og byrder. Med utgangspunkt i den nordiske modellen vil Regjeringen fornye og utvikle de offentlige velferdsordningene, bidra til en mer rettferdig fordeling og til et arbeidsliv der alle kan delta. Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet, innenfor rammer som sikrer at kommende generasjoners muligheter for å dekke sine behov ikke undergraves. En slik bærekraftig utvikling krever en ansvarlig politikk med vekt på natur- og miljøhensyn, en langsiktig forvaltning av nasjonalformuen, et opprettholdbart pensjonssystem, et velfungerende næringsliv og en sterk offentlig sektor.

Det er veksten i fastlandsøkonomien som betyr mest for velferdsutviklingen i Norge. Selv om petroleumsinntektene setter Norge i en gunstigere situasjon enn mange andre land, kan disse inntektene over tid kun gi et begrenset bidrag til vår samlede velferd. I den økonomiske politikken legges det derfor vekt på å fremme verdiskaping og produktivitet både i offentlig og privat sektor. En hovedutfordring for den økonomiske politikken er å opprettholde og helst øke yrkesdeltakelsen. For å legge til rette for en slik utvikling vil Regjeringen bygge videre på den nordiske modellen, med godt utbygde og universelle velferdsordninger, nært samarbeid med partene i arbeidslivet og en konkurransedyktig privat sektor.

Den økonomiske politikken skal legge til rette for en stabil økonomisk utvikling både på kort og lang sikt. Regjeringen følger handlingsregelen for en forsvarlig, gradvis innfasing av petroleumsinntektene i norsk økonomi som Stortinget har sluttet seg til. Slik sørger vi for at petroleumsformuen kan bli til glede for både nåværende og framtidige generasjoner. Retningslinjene for pengepolitikken innebærer at Norges Banks rentesetting skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon. På kort og mellomlang sikt skal hensynet til lav og stabil inflasjon veies opp mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting. Budsjett- og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til målet om en stabil utvikling i norsk økonomi.

Regjeringen legger stor vekt på å videreføre det inntektspolitiske samarbeidet. Lønnsutviklingen i Norge må holdes innenfor rammer som sikrer en tilstrekkelig størrelse på konkurranseutsatt virksomhet over tid. Gjennomføringen av inntektsoppgjørene er partenes ansvar.

1.2 Budsjettpolitikken

1.2.1 Hovedelementene i budsjettpolitikken

Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken. Handlingsregelen er en plan for jevn og gradvis økning i bruken av oljeinntekter, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland, anslått til 4 pst. av fondskapitalen. Løpende innbetalinger fra oljevirksomheten overføres i sin helhet til utenlandsdelen av Statens pensjonsfond, mens uttaket over tid bestemmes av handlingsregelen. På kort sikt skjermer handlingsregelen statsbudsjettet og fastlandsøkonomien fra svingninger i oljeprisen. På lang sikt innebærer den at statens utgifter holdes innenfor de rammene skatte- og formuesinntekter setter.

En stabil utvikling i økonomien er vesentlig for å sikre lav arbeidsledighet og en god utnyttelse av våre samlede ressurser. Ved å legge til rette for en jevn og gradvis økning i bruken av petroleumsinntekter over statsbudsjettet kan handlingsregelen bidra til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Hensynet til stabilitet ivaretas også ved at det i perioder med svak økonomisk utvikling kan brukes noe mer enn 4 pst. av fondskapitalen for å stimulere den økonomiske aktiviteten. Tilsvarende er det fornuftig å bruke mindre i tider med høy kapasitetsutnyttelse og presstendenser i økonomien.

Olje og gass er ikke-fornybare ressurser. En vesentlig del av de løpende innbetalingene fra petroleumsvirksomheten kan ikke betraktes som inntekter i vanlig forstand, men innebærer en omplassering av olje- og gassressursene til finansiell formue i Statens pensjonsfond utland. Innbetalingene til staten motsvares dermed langt på vei av reduserte petroleumsressurser. Skal vi ha glede av petroleumsinntektene på varig basis, må bruken av inntektene frikoples fra de løpende innbetalingene til staten. Retningslinjene for budsjettpolitikken ivaretar dette hensynet.

Finanskrisen og det påfølgende internasjonale tilbakeslaget innebar en betydelig fare for at også norsk økonomi skulle rammes av den kraftigste nedgangskonjunkturen på flere tiår. På denne bakgrunn ble pengepolitikken lagt kraftig om, og Norges Banks styringsrente ble fra høsten 2008 og fram til sommeren 2009 redusert med 4 prosentpoeng, til 1 pst., det laveste nivået noensinne. I tillegg ble det gjennomført omfattende tiltak for å bedre forholdene i finansmarkedene og lette tilgangen på lån for husholdninger, bedrifter og kommuner.

I lys av den vanskelige økonomiske situasjonen ble også budsjettpolitikken dreid kraftig i ekspansiv retning i 2009 og 2010. Alternativet ville vært et kraftigere fall i sysselsettingen og en høyere arbeidsledighet. Dette har vi klart å unngå. Men samtidig har den ekspansive budsjettpolitikken ført bruken av oljeinntekter opp på et høyt nivå, og betydelig over 4-prosentbanen.

En ekspansiv budsjettpolitikk i nedgangskonjunkturer må etterfølges av innstramminger når situasjonen i økonomien normaliseres, slik at vi vender tilbake til 4-prosentbanen. Veksten i fastlandsøkonomien anslås nå til 1,7 pst. i år, en nedjustering på 0,4 prosentpoeng siden Revidert nasjonalbudsjett 2010. For 2011 anslås veksten til 3,1 pst., som er rundt prosentpoeng over den beregnede trendveksten i økonomien. Arbeidsmarkedet har vist en stabil utvikling den siste tiden. Fallet i sysselsettingen stoppet opp mot slutten av fjoråret, og ledigheten ventes å holde seg forholdsvis stabil rundt 3 pst. i 2010 og 2011.

Med utsikter til vekst over trend i fastlandsøkonomien i 2011 og stabilisering av ledigheten klart under det historiske gjennomsnittet, vil det være i tråd med handlingsregelen å stramme til i budsjettet og redusere avstanden til 4-prosentbanen. Regjeringen har funnet det riktig å holde oljepengebruken reelt uendret fra 2010 til 2011, målt ved det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Dette tilsvarer en budsjettinnstramming på 0,2 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Budsjettet bidrar dermed til å redusere aktivitetsveksten i norsk økonomi neste år, etter to år med kraftige stimulanser gjennom budsjettpolitikken. Både hensynet til langsiktig bærekraft i statsfinansene og til industrien og andre konkurranseutsatte sektorer tilsier en slik innretning av 2011-budsjettet.

1.2.2 Bruken av petroleumsinntekter i budsjettpolitikken

Hovedtrekkene i forslaget til statsbudsjett for 2011 er:

• Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 128,1 mrd. kroner, som er 7,4 mrd. kroner høyere enn forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland i 2011. Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet anslås på samme nivå i 2011 som i 2010 målt i faste 2011-kroner. Dette tilsvarer en budsjettinnstramming på knapt 0,2 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge.

• Et oljekorrigert underskudd på 135,0 mrd. kroner, som er 13,5 mrd. kroner større enn i 2010 målt i løpende priser.

• En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter regnet i forhold til anslag på regnskap for 2010 på om lag 2 pst.

• Et uendret skatte- og avgiftsnivå.

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Retningslinjene for budsjettpolitikken innebærer at bruken av petroleumsinntekter, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, over tid skal være lik forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland, anslått til 4 pst. av fondskapitalen.

Handlingsregelen gir fleksibilitet i budsjettpolitikken. Denne fleksibiliteten har blitt benyttet. Da norsk økonomi var inne i en lavkonjunktur de første årene etter at handlingsregelen ble innført i 2001, lå det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet klart over 4-prosentbanen for bruk av petroleumsinntekter. Fra 2006 til 2008 var det omvendt. I 2009 og 2010 er fleksibiliteten i handlingsregelen blitt benyttet for å dempe virkningene av finanskrisen på sysselsetting og arbeidsledighet. Som følge av dette er bruken av oljeinntekter kommet opp på et høyt nivå og ligger nå over 4-prosentbanen. Etter hvert som veksten tar seg opp og utsiktene bedres, er det viktig å vende tilbake til 4-prosentbanen. En ekspansiv budsjettpolitikk i nedgangskonjunkturer må etterfølges av innstramminger når situasjonen i økonomien normaliseres, slik at den økonomiske politikken kan legge til rette for en stabil økonomisk utvikling både på kort og lang sikt.

Regjeringen har lagt stor vekt på å komme tilbake til 4-prosentbanen forholdsvis raskt. Denne banen har en svært god begrunnelse, og det må ikke skapes tvil om den. Med utsikter til vekst over trend i fastlandsøkonomien i 2011 og stabilisering av ledigheten har Regjeringen funnet det riktig å holde oljepengebruken på samme nivå i 2011 som i 2010, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet regnet i faste 2011-kroner. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2011 kan på det grunnlag anslås til 128,1 mrd. kroner. Det er 7,4 mrd. kroner høyere enn forventet avkastning av Statens pensjonsfond utland i 2011.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Statens pensjonsfond

Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd i 2011 anslås til 135,0 mrd. kroner. Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet tilsvarer den faktiske bruken av petroleumsinntekter og dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond utland.

Det oljekorrigerte underskuddet er 6,9 mrd. kroner større enn det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Forskjellen forklares blant annet av aktivitetskorreksjoner knyttet til skatteinntekter, jf. nærmere omtale i kap. 3 i Meld. St. 1 (2010-2011) Nasjonalbudsjettet 2011.

Basert på en forutsetning om en gjennomsnittlig oljepris i 2011 på 485 kroner per fat, anslås statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten til 288,0 mrd. kroner. Netto avsetning til Statens pensjonsfond utland, der overføringen for å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet på 135,0 mrd. kroner er trukket fra, anslås til 153,0 mrd. kroner i 2011. I tillegg kommer renter og utbytte på kapitalen i Statens pensjonsfond på 113,1 mrd. kroner, hvorav 108,4 mrd. kroner fra utenlandsdelen av fondet. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond anslås dermed til 266,1 mrd. kroner i 2011.

Kapitalen i Statens pensjonsfond utland anslås å øke fra 3 018,3 mrd. kroner ved utgangen av 2010 til 3 359,5 mrd. kroner ved utgangen av 2011. Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen av 2011, der også Statens pensjonsfond Norge er medregnet, anslås til 3 481,3 mrd. kroner.

1.2.3 Veksten i statsbudsjettets utgifter

Utviklingen i statsbudsjettets utgifter fra et år til et annet kan beskrives ved den underliggende utgiftsveksten. Ved beregningen av den underliggende utgiftsveksten korrigeres de faktiske utgiftene for utgifter til statlig petroleumsvirksomhet, dagpenger og renter. I tillegg korrigeres det for enkelte regnskapsmessige forhold og ekstraordinære endringer.

Utgiftene i 2010 er korrigert for engangsutbetalinger til Statens vegvesen på 500 mill. kroner knyttet til omlegging av regnskapsføring i forbindelse med overføringen av ansvaret for en del av riksvegnettet fra Statens vegvesen til fylkeskommunene.

I 2011 foreslås det en omlegging fra nettobudsjettering til bruttobudsjettering av Forsvarsbygg, som innebærer at utgiftene og inntektene på Forsvarsdepartementets budsjettet øker med vel 3,4 mrd. kroner. Utgiftsøkningen gir imidlertid ikke uttrykk for en endring av aktivitetsnivået i Forsvaret, og det korrigeres derfor for denne omleggingen ved beregningen av den underliggende utgiftsveksten. Utgiftene i 2011 er også korrigert for at skatteandelen i kommunene reduseres fra 45 pst. til 40 pst. mot en tilsvarende økning av rammeoverføringene, som trekker statsbudsjettets utgifter opp.

Deler av utgiftene til flyktninger i Norge er godkjent som offisiell utviklingshjelp (ODA), og utgiftsføres over Utenriksdepartementets budsjett. Det faktiske ansvaret for disse tiltakene ligger imidlertid hos andre departement (Justisdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet). Utgiftene til disse tiltakene føres derfor også under disse departementenes utgifter og inntektsføres som en overføring fra Utenriksdepartementet. Det korrigeres for denne dobbeltføringen av utgifter i både 2010 og 2011 ved beregningen av den underliggende utgiftsveksten.

Ved beregning av den reelle, underliggende utgiftsveksten er den nominelle verdiutviklingen i utgiftene dekomponert i en pris- og volumendring. Den nominelle veksten i statsbudsjettets underliggende utgifter er anslått til 5,0 pst., mens prisveksten er beregnet til 2,7 pst. Den reelle, underliggende utgiftsveksten fra 2010 til 2011 anslås dermed til om lag 2 pst. regnet i forhold til anslag på regnskap for 2010. Det tilsvarer 19,5 mrd. kroner målt i 2011-priser.

I forhold til saldert budsjett for 2010 anslås den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter til 1 pst. Dette må blant annet ses i lys av utgiftsreduksjoner på om lag 3 mrd. kroner som ble vedtatt i Stortinget i første halvår og at utgiftene etter det er satt ned med ytterligere 3,7 mrd. kroner i anslag på regnskap 2010. I løpende priser anslås den underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter til 4,3 pst. målt i forhold til saldert budsjett 2010.

1.2.4 Lånetransaksjoner og finansieringsbehov

Det føres et beløp på 135,0 mrd. kroner tilbake fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettet, slik at statsbudsjettet gjøres opp i balanse. Det innebærer at staten ikke lånefinansierer utgifter til drift, investeringer og overføringer. Statsbudsjettets finansieringsbehov tilsvarer derfor netto utlån mv. over statsbudsjettet. Utenom gjeldsavdag på tidligere låneopptak, utgjør finansieringsbehovet 13,4 mrd. kroner. Avdragene på statsgjelden i 2011 anslås til 46,2 mrd. kroner. Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov, hvor gjeldsavdrag inkluderes, anslås dermed til 59,5 mrd. kroner i 2011.

Lånetransaksjoner består i hovedsak av utlån til og avdrag på lån fra Statens lånekasse for utdanning, Husbanken, Innovasjon Norge og boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse. På utgiftssiden bidrar i tillegg økt fondskapital til Fondet for forskning og nyskaping med 3 mrd. kroner i 2011. Reduksjonen i utlån mv. fra saldert budsjett 2010 til Gul bok 2011 skyldes bl.a. bevilgningen til lån til Eksportfinans ASA på 20 mrd. kroner i 2010, mens økningen i utlån mv. på om lag 10 mrd. kroner fra saldert budsjett 2010 til anslag på regnskap 2010 bl.a. skyldes statens andel i kapitalforhøyelsen i Norsk Hydro AS og økt anslag for utlån i boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse.

Det foreslås ikke lånetransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten i 2011.

1.2.5 Skatter og avgifter

Skatte- og avgiftsanslagene for 2011 tar utgangspunkt i reviderte anslag for 2010, der blant annet ny informasjon om utviklingen i innbetalte skatter og avgifter er innarbeidet. I tillegg er skatte- og avgiftsanslagene basert på de vekstforutsetninger for blant annet sysselsetting, etterspørsel, lønninger og priser som er lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2011. Det er også tatt hensyn til virkningene av forslaget til skatte- og avgiftsopplegg og forslaget om kommunale og fylkeskommunale skattører.

Samlede skatter og avgifter til statskassen fra Fastlands-Norge anslås å utgjøre 737,6 mrd. kroner i 2011, tilsvarende en nominell økning på 38,3 mrd. kroner eller 5,5 pst. fra anslag på regnskap for 2010.

Skatter på inntekt og formue til statskassen er anslått til 202,4 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2011, tilsvarende en økning på 7,5 pst. fra anslag på regnskap for 2010. Økningen må blant annet ses i sammenheng med forslaget om kommunale og fylkeskommunale skattører, hvor det legges opp til at skattens andel av samlede inntekter for kommunene skal reduseres fra 45 pst. til 40 pst., noe som fører til at skatteinntektene til staten øker. Trygdeavgift og arbeidsgiveravgift til folketrygden i 2011 er samlet anslått til 229,8 mrd. kroner, som tilsvarer en økning på 4,3 pst. fra 2010. Inntektene fra merverdiavgiften er anslått til 206,7 mrd. kroner i 2011, som tilsvarer en økning på 5,2 pst. fra året før. Øvrige særavgifter medregnet tollinntekter, er samlet anslått til 98,7 mrd. kroner i 2010. Det er en økning på 4,9 pst. fra året før.

Skatte- og avgiftsopplegget for 2011 er nærmere omtalt i Prop. 1 LS (2010-2011) Skatter og avgifter 2011.

1.2.6 Kommuneøkonomien

Kommunesektoren har det overordnede ansvaret for sentrale velferdstjenester og skal levere tjenester av høy kvalitet, tilpasset innbyggernes og lokalmiljøets behov. Kommunesektorens inntekter anslås å utgjøre knapt 18 pst. av BNP for Fastlands-Norge i 2011. Kommunesektorens aktiviteter finansieres i hovedsak med skatteinntekter og rammeoverføringer fra staten. Sektoren mottar også øremerkede tilskudd over statsbudsjettet, og har i tillegg inntekter fra blant annet gebyrer og fra statlig tilskudd under momskompensasjonsordningen. Regjeringen mener finansiering gjennom øremerkede tilskudd som en hovedregel bør forbeholdes viktige nasjonale prioriteringsområder i en oppstartsfase, eller finansiering av oppgaver som bare enkelte kommuner har ansvar for. I statsbudsjettet for 2011 foreslår Regjeringen å overføre vel 29 mrd. kroner fra øremerkede tilskudd til kommunenes rammetilskudd. Av dette utgjør innlemming av øremerkede tilskudd til barnehager om lag 28 mrd. kroner. Dette er den mest omfattende omleggingen fra øremerking til rammetilskudd siden innføringen av inntektssystemet til kommunesektoren i 1986.

Den reelle veksten i kommunenes samlede inntekter anslås nå til om lag 7,1 mrd. kroner fra 2009 til 2010, tilsvarende 2,3 pst. De frie inntektene anslås å øke reelt med 3,9 mrd. kroner, tilsvarende 1,8 pst.

I Kommuneproposisjonen 2011 ble det signalisert en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter fra 2010 til 2011 på mellom 4 og 5 mrd. kroner og en reell vekst i kommunesektorens frie inntekter på mellom 2 og 3 mrd. kroner, regnet i forhold til nivået på kommunesektorens inntekter i 2010 som ble lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2010.

Regjeringens budsjettforslag for 2011 innebærer en reell vekst i kommunenes samlede inntekter på 5,7 mrd. kroner, tilsvarende 1,7 pst. Kommunesektorens frie inntekter anslås å øke med 2,75 mrd. kroner, tilsvarende en realvekst på 1,0 pst. Veksten er regnet i forhold til det nivået på kommunesektorens inntekter i 2010 som ble lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2010. Regnet i forhold til anslag på regnskap for 2010, der det blant annet er tatt hensyn til at skatteanslaget for 2010 er justert opp, innebærer Regjeringens forslag en reell økning i de samlede inntektene på om lag 5,1 mrd. kroner og en reell økning i de frie inntektene på 1,9 mrd. kroner.

1.3 Forslag til vedtak

Forslag til vedtak som presenteres i denne proposisjonen, er i de fleste tilfeller nærmere omtalt i Prop 1 S for de enkelte departementene. Bevilgninger som det ikke er naturlig å omtale i departementenes proposisjoner, er omtalt i denne proposisjonen. Det gjelder blant annet bevilgningene til kapittel 2309 Tilfeldige utgifter og kapittel 5309 Tilfeldige inntekter, som omtales i avsnitt 3.19. Renter og avskrivninger fra statens forretningsdrift under kapitlene 5491 og 5603 omtales i avsnitt 4.3.

Overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland fastsettes slik at netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i sin helhet overføres til fondet, og at statsbudsjettet gjøres opp i balanse (utenom lånetransaksjoner) etter tilbakeføringen fra fondet. Overføringer fra og til Statens pensjonsfond utland, som er bevilget på kapitlene 2800 og 5800 i statsbudsjettet, er omtalt i avsnitt 4.4.

Statsbudsjettets finansieringsbehov dekkes gjennom lån som er bevilget på kapittel 5999, jf. avsnitt 4.5.

Folketrygdens finansieringsbehov er nærmere omtalt i avsnitt 5.2.

1.4 Sammendrag av statsbudsjettet

Tabell 1.3 gir et sammendrag av saldert budsjett 2010, anslag på regnskap 2010 og Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011. Tabellen omfatter statsbudsjettets inntekter, utgifter og lånetransaksjoner. Hver del av budsjettet er inndelt i ulike kategorier med utgangspunkt i bevilgningsreglementets postinndeling. Statsbudsjettets inntekter er gruppert i fem hovedkategorier, der skatter og avgifter fra Fastlands-Norge og petroleumsinntekter er de største. Utgiftene er inndelt i seks ulike kategorier. De største utgiftskategoriene er overføringer til private, overføringer til kommunesektoren og driftsutgifter.

Tallene vil ikke alltid være direkte sammenlignbare mellom år. For 2010 er bevilgningen på kapittel 2309 Tilfeldige utgifter redusert i anslag på regnskap bl.a. som følge av tilleggsbevilgninger knyttet til reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden fra 1. mai 2010 og lønnsoppgjøret i staten. Bevilgningene på andre områder er dermed økt, mot at bevilgningen på kapittel 2309 er redusert tilsvarende.

Videre vil det ikke alltid være samsvar mellom bevilgninger på de enkelte områdene i de forskjellige budsjettårene.

I anslag på regnskap 2010 er anslagene for petroleumsvirksomheten, skatter og avgifter fra Fastlands-Norge, netto renteinntekter og dagpenger oppdatert etter Revidert nasjonalbudsjett 2010. For øvrige utgifter er utgiftsanslagene satt ned med til sammen 3,7 mrd. kroner. Av dette er 3 mrd. kroner knyttet til nye anslag for de regelstyrte utgiftsordningene i folketrygden, i hovedsak til sykepenger. I tillegg anslås det lavere utgifter enn forutsatt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2010 også til bl.a. den statlige toppfinansieringsordningen for kommunale utgifter til ressurskrevende tjenester, til utgifter innenfor innvandringsområdet og til kjøp av ulønnsomme post- og banktjenester. I tabell 1.3 er kolonnen for anslag på regnskap 2010 oppdatert for folketrygdens utgifter, mens øvrige utgiftsreduksjoner på 0,7 mrd. kroner fra anslagene i Revidert nasjonalbudsjett 2010 er innarbeidet under andre driftsutgifter. Utenom disse justeringene forutsettes det at tilleggsbevilgninger i 2. halvår dekkes gjennom nedsettelse av øvrige utgifter.

Bevilgningstallene i tabell 1.3 er gruppert etter utgiftsart. Bevilgningene til de enkelte formålene kan derfor være fordelt på driftsutgifter, investeringer og/eller overføringer. For eksempel er ikke administrasjonsutgifter knyttet til bistand inkludert i posten bistand under utgiftsarten overføringer til private, men plassert under driftsutgiftene. På samme måte er utgifter til formål som veg eller jernbane fordelt mellom flere utgiftsarter. De ulike bevilgningene som er fordelt på forskjellige utgiftsarter, må derfor sees i sammenheng med bevilgninger til samme formål under andre utgiftsarter. Motsatt er det slik at tilskudd til statlige virksomheter på 50-poster og 70-poster budsjetteres som overføringer, selv om de benyttes til å finansiere statlige drifts- og investeringsutgifter.