2 Hovedprioriteringer i budsjettet

2.1 Innledning

Regjeringens politikk bygger på rettferdighet og fellesskap. De offentlige velferdsordningene skal fornyes og utvikles, og Regjeringen vil bidra til et arbeidsliv der alle kan delta. Det offentliges ansvar og rolle innen de sentrale velferdsoppgavene som helse, omsorg og utdanning skal styrkes. Disse målsettingene følges aktivt opp i budsjettforslaget for 2011.

Regjeringen prioriterer å styrke fellesskapet framfor skattelette. Budsjettforslaget for 2011 preges av kvalitetsheving og økt omfang av de brede fellesskapsløsningene innen helse, omsorg, skole og barnehage. Forskjellene i levekår utjevnes. Det legges til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet.

Norge har klart seg bedre enn de fleste andre land gjennom finanskrisen. Raske og kraftfulle tiltak har bidratt til å holde sysselsettingen oppe og til at arbeidsledigheten ikke har økt kraftig. Disse resultatene skal vi bygge videre på. Grunnlaget for velferden legges gjennom befolkningens arbeid, og Regjeringen legger til rette for et inkluderende arbeidsliv der alle kan delta. Arbeid gir den enkelte økonomisk selvstendighet og er det viktigste virkemiddelet for å motvirke fattigdom, utjevne sosiale forskjeller og oppnå likestilling mellom kvinner og menn. Regjeringen vil derfor opprettholde et høyt nivå på arbeidsmarkedstiltakene, forsterke kvalifiseringsprogrammet for personer med varig nedsatt arbeids- og inntektsevne, intensivere innsatsen for å få flere til å fullføre videregående opplæring og styrke tilskuddsordninger som bidrar til økt kompetanse i arbeidslivet.

Det fremmes en rekke forslag om økte bevilgninger for å styrke innsatsen innenfor ulike deler av helsesektoren. Bevilgningene til helseforetakene gir rom for økt aktivitet og modernisering av utstyr og bygg. Tiltakene mot rusmiddelmisbruk styrkes, Omsorgsplan 2015 følges opp med bl.a. forslag om investeringstilskudd til flere nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger, og bevilgningene til samhandlingstiltak øker.

Kommunesektoren har ansvaret for sentrale velferdstjenester. En sterk og sunn kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet. Regjeringen har prioritert kommuneøkonomien i sine tidligere budsjettforslag, og dette følges opp i 2011-budsjettet. Kommunesektorens frie inntekter foreslås økt reelt med 2,75 mrd. kroner, og sektorens samlede inntekter øker reelt med 5,7 mrd. kroner. Regjeringen styrker det kommunale selvstyret og legger til rette for mer effektiv bruk av ressursene i kommunene ved at det samlet foreslås å overføre vel 29 mrd. kroner fra øremerkede ordninger til kommunenes rammetilskudd. Det er den mest omfattende omleggingen fra øremerking til rammetilskudd siden innføringen av inntektssystemet for kommunesektoren i 1986.

Forskjellene i samfunnet skal reduseres. Tiltakene i Regjeringens handlingsplan mot fattigdom videreføres i all hovedsak, og det foreslås økte bevilgninger til målrettede tiltak for å redusere fattigdom i 2011. Forskjellene i levekår utjevnes blant annet gjennom økt støtte til bostøttemottakere, tiltak for fullføring av videregående opplæring, økte ressurser til barnevernet og gjennom endringer i skatteopplegget for å stimulere flere til å jobbe i tillegg til å ta ut pensjon. Forslag om økte utgifter til tiltak mot rusmiddelmisbruk bidrar også til å utjevne forskjeller. Det foreslås økte bevilgninger til både statlig og kommunalt barnevern i 2011.

Regjeringens barnehagesatsing har gitt resultater. Fra 2009 er det innført en lovfestet rett til barnehageplass. Foreldrebetalingen for barnehageplass reduseres reelt ved at maksimalprisen videreføres nominelt uendret fra 2010 til 2011, og det legges opp til at foreldrebetalingen skal holdes på det samme nominelle nivået fram til maksimalprisen tilsvarer 1 750 kroner målt i 2005-priser. De øremerkede tilskuddene til etablering av nye barnehageplasser foreslås videreført i 2011.

Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet. Den økonomiske veksten må forenes med en bærekraftig utvikling. Det foreslås en sterk vekst i bevilgningene til veg og jernbane fra det høye nivået i saldert budsjett 2010. Jordbruksavtalen for 2011 gir grunnlag for en videre positiv utvikling i næringen. Det foreslås 2,8 mrd. kroner til distrikts- og regionalpolitiske tiltak på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. I tillegg foreslås det økte utgifter på en rekke andre områder som også betyr mye for realiseringen av Regjeringens distriktspolitiske mål, herunder styrking av kommuneøkonomien og tiltak i nordområdene.

Budsjettforslaget har en klar og framtidsrettet miljøprofil. Energisektoren prioriteres gjennom satsing på fornybare energikilder, forskning og utvikling av teknologi for karbonfangst- og lagring. Klimaforliket i Stortinget og Regjeringens varslede satsing på tiltak mot avskoging og skogforringelse i utviklingsland følges opp.

I 2011-budsjettet har Regjeringen lagt vekt på å følge opp flere sentrale politikkområder i tråd med regjeringspartienes politiske plattform fra Soria Moria. Regjeringens hovedprioriteringer i 2011-budsjettet er helse, omsorg, skole og barnehage, tiltak for å bekjempe fattigdom og økte bevilgninger til veg, jernbane, politiet, kultur, tiltak i nordområdene og innsatsen for miljøet.

Nedenfor omtales følgende hovedprioriteringer i 2011-budsjettet:

• Styrket kommuneøkonomi.

• Helse- og omsorgsformål.

• Utdanning på alle nivåer.

• Lavere pris og bedre kvalitet i barnehagene.

• Samferdselstiltak og oppfølging av Nasjonal transportplan 2010-2019.

• Klima- og miljøtiltak.

• Politiet og justissektoren.

• Gjennomføring av Kulturløftet.

• Tiltak mot fattigdom og for et bedre barnevern.

• Nordområdetiltak og internasjonalt engasjement.

2.2 Kommuneøkonomi, det kommunale velferdstilbudet og distriktspolitikk

Kommunesektoren har et bredt ansvar for sentrale velferdstjenester bl.a. innen oppvekst, utdanning, pleie og omsorg, og kommunesektoren forvalter en betydelig del av samfunnets ressurser. De samlede inntektene utgjør knapt 18 pst. av BNP for Fastlands-Norge. Om lag hver femte sysselsatt er ansatt i kommunal sektor.

Kommunesektoren har fått et betydelig økonomisk løft under denne regjeringen. Fra 2005 til 2010 anslås den årlige realveksten i kommunesektorens samlede inntekter til om lag 2,8 pst., tilsvarende en økning på 41 mrd. kroner siden 2005. Om lag halvparten av inntektsveksten har kommet som frie inntekter. Høy vekst i kommunesektorens inntekter de siste årene har bidratt til en betydelig aktivitetsvekst. For perioden 2005-2010 anslås den gjennomsnittlige årlige aktivitetsveksten i kommunesektoren til om lag 3 pst. Også sysselsettingen i kommuneforvaltningen har økt betraktelig de siste årene. I første halvår 2010 var det sysselsatt om lag 517 000 personer i kommuneforvaltningen, om lag 70 000 flere enn i første halvår i 2005. Videre var kommunesektorens investeringer i bygg og anlegg i 2009 om lag 35 pst. høyere enn i 2005. Det midlertidige vedlikeholdstilskuddet i 2009 er da holdt utenfor.

Regjeringen legger opp til fortsatt vekst i kommunesektorens inntekter i 2011, som vil legge til rette for videreføring av det høye aktivitetsnivået i sektoren. Regjeringens forslag innebærer en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2011 på 5,7 mrd. kroner, tilsvarende 1,7 pst. Av veksten er 2,75 mrd. kroner frie inntekter. Det tilsvarer en realvekst på 1,0 pst. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå for kommunesektoren i 2010 i Revidert nasjonalbudsjett 2010. Samlet foreslås det å overføre vel 29 mrd. kroner fra øremerkede ordninger til kommunenes rammetilskudd, i hovedsak knyttet til innlemming av tilskuddene til barnehager. Dette er den mest omfattende omleggingen fra øremerking til rammetilskudd siden innføringen av inntektssystemet til kommunesektoren i 1986, og vil bidra til å styrke det kommunale selvstyret og til mer effektiv bruk av ressursene.

Regjeringen foreslår å øke rammetilskuddet til kommunene for å dekke kommunenes merutgifter knyttet til nominell videreføring av foreldrebetalingen i barnehager, og til en videre opptrapping av driftsstøtten til ikke-kommunale barnehager. I tillegg kommer en betydelig bevilgningsøkning for å dekke helårsvirkningen knyttet til økningen av undervisningstimetallet i grunnopplæringen med 1 uketime og innføringen av 8 timer gratis leksehjelp fordelt på 1.-4. trinn i 2010.

Investeringsrammene i rentekompensasjonsordningene både for skole- og svømmeanlegg, kirkebygg og fylkesveier foreslås utvidet, slik at det i 2011 kan gis tilskudd om rentekompensasjon tilsvarende investeringsrammer på henholdsvis 2 mrd. kroner for skole- og svømmeanlegg, 2 mrd. kroner for fylkesveier og 400 mill. kroner for kirkebygg. Innenfor ordningen med statlig investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser foreslår Regjeringen at det kan gis tilsagn om tilskudd til ytterligere 2 000 enheter i 2011.

Det kommunale barnevernet foreslås styrket med en ny øremerket bevilgning på 240 mill. kroner, og det øremerkede investeringstilskuddet for barnehager foreslås videreført.

I tillegg foreslår Regjeringen å øke bevilgningen til belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bruk av bil i byområdene med 100 mill. kroner.

Regjeringen følger opp forslaget til nytt inntektssystem for kommunene som ble fremmet i kommuneproposisjonen 2011. Det nye inntektssystemet vil bety et mer rettferdig system for fordeling av inntektene mellom kommunene.

Kommunesektoren vil i 2011 disponere knapt 350 mrd. kroner. Av dette utgjør frie inntekter og merverdiavgiftskompensasjon knapt 280 mrd. kroner, det vil si om lag 80 pst. av samlede inntekter i 2011. Andelen øremerkede tilskudd reduseres fra om lag 12 pst. i 2010 til knapt 5 pst. i 2011.

Regjeringen fortsetter også å styrke distrikts- og regionalpolitikken. Det foreslås en bevilgning på 2,8 mrd. kroner til distrikts- og regionalpolitiske tiltak på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. I 2011 vil blant annet kommunale næringsfond, et nytt næringshageprogram og Ungt Entreprenørskap prioriteres. I tillegg foreslås det økte bevilgninger på en rekke områder som betyr mye for realiseringen av Regjeringens distriktspolitiske mål, herunder styrking av kommuneøkonomien, samferdselssektoren og landbruket.

2.3 Helse- og omsorgsformål

Helse- og omsorgstilbudet betyr mye for den enkeltes levekår og livsutfoldelse. Det er et offentlig ansvar å sikre nødvendige helse- og omsorgstjenester til hele befolkningen. Målet er et helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet, med høy pasientsikkerhet og som er tilpasset den enkelte bruker.

Regjeringen vil styrke sykehusenes økonomi slik at flere pasienter kan få behandling. Det vil bli stilt krav om at ventetidene skal reduseres. Sammenlignet med saldert budsjett 2010 foreslås det bevilget 970 mill. kroner mer til drift av helseforetakene, utover generell pris- og lønnsjustering. Dette legger til rette for en aktivitetsvekst på om lag 1,4 pst. Det foreslås i tillegg knapt 450 mill. kroner i investeringslån til henholdsvis nytt sykehus i Østfold, nytt senter for barn, unge og psykosomatisk medisin ved Haukeland universitetssjukehus, og ny barne- og ungdomsavdeling i Helse Stavanger HF.

Bedre helhet og samordning er en utfordring i helse- og omsorgstjenesten. Det tas sikte på at samhandlingsreformen skal settes i verk 1. januar 2012. Regjeringens viktigste tiltak er å utvikle en sterkere helse- og omsorgstjeneste i kommunene for i større grad å kunne oppfylle ambisjonene om forebygging og tidlig innsats. Regjeringen vil etablere økonomiske insentiver som legger til rette for at kommunene kan ta en større del av oppgavene. Det foreslås å øke bevilgningen til samhandlingstiltak med 200 mill. kroner i 2011, til totalt 580 mill. kroner.

Den kommunale pleie- og omsorgstjenesten skal utvikles videre. Regjeringens mål er 12 000 nye årsverk i omsorgstjenesten i perioden 2008-2015, heldøgns omsorgsplass til alle som trenger det, fortsatt innsats knyttet til rekruttering og kompetanse, samt gjennomføring av Demensplan 2015. Regjeringen vil gi tilskudd til 12 000 sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser innen utgangen av 2015 for å sikre god kapasitet, og utvide rammene ytterligere dersom søknadsinngangen fra kommunene tilsier det. Det foreslås å bevilge 222 mill. kroner i 2011 til 2 000 heldøgns omsorgsplasser i omsorgsboliger og sykehjem. Samlet tilsagnsramme for disse plassene er på 1,1 mrd. kroner.

Det foreslås å videreføre dagens opptrappingsplan for rusfeltet til og med 2012. Bevilgningen til rusfeltet foreslås økt med 100 mill. kroner i 2011, og feltet vil gjennom opptrappingsplanen være styrket med vel 1 mrd. kroner siden 2005. I tillegg har en styrket økonomi i kommunene og helseforetakene lagt grunnlag for ytterligere utbygging av tjenestetilbudet på rusfeltet.

2.4 Utdanning på alle nivåer

Regjeringen arbeider for en grunnopplæring med høy kvalitet. Fra høsten 2010 økte undervisningstimetallet i grunnopplæringen (1.-7. trinn) med 1 uketime, og det ble innført 8 timer gratis leksehjelp fordelt på 1. til 4. trinn. Utvidet undervisningstimetall og gratis leksehjelp medfører økte utgifter i 2011 på knapt 0,4 mrd. kroner. Utgiftene til kvalitetstiltak i grunnopplæringen videreføres på et høyt nivå. Fra høsten 2010 har funksjonshemmede rett til skoleskyss til og fra skolefritidsordning i skoleåret. Innføringen av dette medfører økte utgifter på 26,6 mill. kroner i 2011.

Det er et stort rehabiliteringsbehov på skoleanleggene. For å bedre arbeidsmiljøet til elevene, foreslår Regjeringen å øke investeringsrammen for rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg med ytterligere 2 mrd. kroner i 2011. Bevilgningsøkningen i 2011 knyttet til dette er 30,5 mill. kroner.

For å være rustet til arbeidslivet eller eventuell videre utdanning, bør flest mulig ha fullført videregående opplæring. Det er bare om lag 70 pst. av elevene som oppnår studie- eller yrkeskompetanse etter fem år. Regjeringen foreslår å bruke om lag 425 mill. kroner til å øke gjennomføringsgraden i 2011. Det innebærer blant annet en bevilgningsøkning på 175 mill. kroner fra 2010 til samarbeidsprosjektet Ny GIV (Gjennomføring i videregående opplæring). Midlene skal brukes til tiltak som styrker elevenes grunnleggende ferdigheter slik at overgangen mellom ungdomstrinnet og videregående opplæring blir lettere. I tillegg skal bevilgningene benyttes til etterutdanningstilbud for lærere på ungdomstrinnet og til tiltak for bedre yrkesretting av den videregående opplæringen.

Antallet som ønsker å studere forventes å øke. Regjeringen foreslår å bevilge 107 mill. kroner til om lag 2 200 nye studieplasser i 2011. Ved fordeling av de nye plassene vil Regjeringen prioritere utdanningsområdene med underdekning i arbeidsmarkedet, herunder lærerutdanning, realfag og teknologi. I tillegg opprettes om lag 1 980 studieplasser ved flerårige studier som følge av at studieplassene som ble opprettet i 2009 videreføres med nye kull.

Regjeringen foreslår å bevilge 13 mill. kroner til å øke satsen per studieplass i de nye grunnskolelærerutdanningene. Midlene skal bidra til at kvalitetskravene i de nye lærerutdanningene kan oppfylles.

Tilstrekkelig antall studentboliger er viktig for at alle studenter kan få tilbud om et rimelig sted å bo under utdanningen. Regjeringen foreslår å bevilge om lag 235 mill. kroner til bygging av 1 000 nye studentboliger i 2011.

2.5 Lav pris og bedre kvalitet i barnehagene

Regjeringen vil styrke arbeidet med kvaliteten i barnehagene og videreføre støtten til fortsatt utbygging. Prisen for en barnehageplass blir ytterligere redusert ved at maksimalprisen blir videreført på samme nominelle nivå som i 2010. I statsbudsjettet for 2011 foreslår Regjeringen samlet sett å øke bevilgningene til barnehager med knapt 1,9 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2010. Dette innbefatter kompensasjon for prisstigning, helårseffekt av tiltak iverksatt i 2010 og knapt 0,5 mrd. kroner til videreføring av tilskuddene til etablering av nye barnehageplasser, satsing på kvalitet, lavere reell foreldrebetaling og økt tilskudd til private barnehager.

Det er et mål for Regjeringen at alle barn skal få oppfylt sin lovfestede rett til barnehageplass. De øremerkede tilskuddene til etablering av nye barnehageplasser foreslås derfor videreført med en bevilgning på 73 mill. kroner i 2011. Regjeringen vil at foreldrebetalingen skal være så lav at alle som ønsker det, skal ha råd til å betale for en barnehageplass med god kvalitet. Regjeringen vil føre videre maksimalprisen for foreldrebetalingen nominelt inntil prisen er redusert til 1 750 kroner (2005-kroner) per måned. I 2011 foreslås maksimalprisen satt til 2 330 kroner per måned for en heltidsplass, tilsvarende som i 2010. Dette tilsvarer en reell reduksjon på om lag 70 kroner per måned. Regjeringen foreslår å bevilge 263,5 mill. kroner til dette formålet.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til tiltak som skal bedre kvaliteten i barnehagen med 25 mill. kroner i 2011. Dette er en oppfølging av St.meld. nr. 41 (2008-2009) Kvalitet i barnehagen. Midlene vil i hovedsak bli brukt til tiltak for å rekruttere flere til førskolelærerutdanningen, tiltak for læringsmiljøet i barnehagen, videreutdanning for fagarbeidere og styrking av tilsynskapasiteten hos fylkesmennene og kommunene. Samlet legges det opp til å bruke over 130 mill. kroner til kvalitetsfremmende tiltak i barnehagene i 2011.

En stor andel av barnehagene er private. Minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager ble i 2010 økt fra 85 til 88 pst. av det kommunale barnehager mottar. Regjeringen foreslår å bevilge 92,5 mill. kroner for å øke tilskuddet til 91 pst. fra 1. august 2011. Opptrappingen vil legge til rette for å ytterligere utjevne forskjellene i lønns- og arbeidsvilkår mellom ansatte i kommunale og ikke-kommunale barnehager.

Regjeringen foreslår å innlemme øremerkede tilskudd til barnehager tilsvarende om lag 28,1 mrd. kroner i rammetilskuddet til kommunene fra 2011. Dette gjelder i hoveddelen av det ordinære driftstilskuddet, skjønnsmidlene, og tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne. Økte bevilgninger til lavere reell foreldrebetaling og økt tilskudd til private barnehager inngår i beløpet som foreslås innlemmet.

2.6 Samferdselstiltak og oppfølging av Nasjonal transportplan 2010-2019

Samferdsel er et satsingsområde for Regjeringen. Hovedprioriteringene for samferdselspolitikken er forankret i St.meld. nr. 16 (2008-2009) Nasjonal transportplan 2010-2019. I transportplanen er det lagt til grunn en samlet planramme i perioden 2010-2019 som er 100 mrd. 2009-kroner høyere enn vedtatt planramme for Nasjonal transportplan 2006-2015. Regjeringen vil fase satsingen på samferdsel så raskt som mulig inn i økonomien, men innenfor de begrensinger et forsvarlig økonomisk opplegg setter. Bevilgningene i 2010 innebærer en betydelig innfasing allerede det første året i planperioden. Regjeringen fortsetter opptrappingen i budsjettforslaget for 2011 og foreslår at bevilgningene til NTP-formål innen veg og bane øker med 2,5 mrd. kroner fra saldert budsjett 2010. Dette er basert på en jevn opptrapping av bevilgningsnivået i perioden 2011-2013. I tillegg foreslås en økning på i overkant av 0,1 mrd. kroner til NTP-formål innen sjøtransport. Dette er noe høyere vekst enn jevn opptrapping i perioden 2011-2013 skulle tilsi.

Budsjettforslaget innebærer en bevilgning på 15,1 mrd. kroner til Statens vegvesen. Det er en økning på 1,5 mrd. kroner, eller 11,2 prosent, fra saldert budsjett 2010 dersom en ser bort fra en éngangsbevilgning i saldert budsjett 2010 knyttet til regnskapsmessig omlegging etter forvaltningsreformen.

Innenfor forslaget om økte bevilgninger til vegformål gjelder 526,3 mill. tilskudd til rassikring på fylkesvegnettet og 524,8 mill. kroner rassikring på riksvegnettet, i tråd med planrammen for gjennomsnittlige årlige bevilgninger til formålet i Nasjonal transportplan. Innenfor rammene i Nasjonal transportplan 2010-2019 er det videre lagt til grunn en rentekompensasjonsordning for transporttiltak i fylkeskommunene tilsvarende en årlig investeringsramme på 2 mrd. kroner. Ordningen startet opp i 2010-budsjettet, og i budsjettforslaget for 2011 følges dette opp med forslag om en ny ramme på 2 mrd. kroner for investeringer knyttet til rentekompensasjonsordningen i 2011.

Til jernbaneformål foreslår Regjeringen bevilgninger på til sammen 11,5 mrd. kroner, en økning på 13,4 pst. fra saldert budsjett 2010. Regjeringen foreslår at det bevilges nærmere 9,3 mrd. kroner til Jernbaneverket, som vil være en økning på 10,6 pst. fra saldert budsjett 2010. Det foreslås videre å bevilge 2,2 mrd. kroner til statlig kjøp av persontransporttjenester med tog i 2011, en økning på 472 mill. kroner fra saldert budsjett 2010. Utgiftsøkningen er nødvendig for å kunne opprettholde og utvikle togtilbudet innenfor en interimsavtale med NSB for 2011. Gjeldende avtale med NSB ble inngått i 2007 og utløper i 2010. Bevilgningene til jernbanen vil bidra til et bedre og mer driftstabilt togtilbud.

Drift og vedlikehold prioriteres høyt i forslaget til veg- og jernbanebudsjett, slik at vedlikeholdsetterslepet på veg- og banenettet ikke skal øke i 2011. Videre vil dette forbedre driftstabiliteten på jernbanen og kompensere for økte kostnader til driftskontrakter på vegnettet.

Regjeringen foreslår en kraftig økning av særskilte tilskudd til kollektivtransport. Innenfor bevilgningsforslaget på 513,1 mill. kroner foreslås det 431,1 mill. kroner til belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bruk av bil i byområdene. Det tilsvarer en økning på om lag 100 mill. kroner fra saldert budsjett 2010. Innenfor bevilgningen foreslås det videre at 20 mill. kroner benyttes til kollektivtransport i distriktene og 42 mill. kroner til tilgjengelighetstiltak i fylkene.

Transnova-prosjektet ble etablert i 2010 for å bidra til reduserte CO₂-utslipp fra transportsektoren. Regjeringen foreslår 73,2 mill. kroner til formålet i 2011. 20 mill. kroner av den foreslåtte bevilgningen vil inngå som en del av satsingen på det nye miljøteknologiprogrammet som Regjeringen varslet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2010.

På Fiskeri- og kystdepartementets område foreslår Regjeringen videre økte utgifter til NTP-formål og redusert kystavgift på til sammen 118 mill. kroner.

2.7 Klima- og miljøtiltak

Regjeringen fortsetter den betydelige satsingen på miljø i statsbudsjettet for 2011. Regjeringens miljøsatsing kommer til uttrykk på mange departementers budsjetter. De viktigste prioriteringene på miljøområdet i 2011 er miljørettet bistand, jernbaneinvesteringer, miljøteknologi, CO₂-håndtering, fornybar energi og energieffektivisering.

Regjeringens klima- og skogsatsing skal bidra til raske og kostnadseffektive reduksjoner i utslipp av klimagasser fra avskoging og skogforringelse, med sikte på å få på plass mekanismer for å regulere disse utslippene i en ny internasjonal klimaavtale. For 2011 foreslår Regjeringen en bevilgning på om lag 2,2 mrd. kroner til tiltak mot avskoging og skogforringelse i utviklingsland. Regjeringen legger blant annet opp til at Norge skal være en aktiv pådriver for vern av de tre viktige skogområdene i Amazonas, Kongobassenget og Sørøst-Asia. Med dette er Norge et foregangsland innenfor satsing på miljø og klima i utviklingssamarbeidet.

Regjeringen foreslår en dobling av bevilgningene til utvikling av produksjon av ren energi i utviklingsland, til om lag 1,6 mrd. kroner for 2011. Det er også et viktig utviklingspolitisk mål for Regjeringen å bidra til bedre tilgang til energi for folk i fattige land. Videre foreslås det å øke bevilgningene til klimatilpasning og forebygging av naturkatastrofer med om lag 335 mill. kroner. Innsatsen rettes mot de minst utviklede og mest sårbare landene, med særlig vekt på Afrika.

Til jernbaneformål foreslår Regjeringen å bevilge 11,5 mrd. kroner, en økning på 13,4 pst. fra saldert budsjett 2010, jf. omtalen av bevligningsforslagene til jernbanen i avsnitt 2.6.

Regjeringen varslet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2010 et nytt program for kommersialisering av miljøteknologi med en ramme på 500 mill. kroner i perioden 2011-2013. Målsettingen med programmet er å bidra til bærekraftig næringsvirksomhet basert på miljøteknologi i Norge. Det foreslås å bevilge til sammen 167 mill. kroner i 2011, i hovedsak på Nærings- og handelsdepartementets budsjett.

Regjeringen ønsker at Norge skal være et foregangsland innenfor CO₂-håndtering. Teknologi for CO₂-håndtering vil være et av de viktigste virkemidlene i kampen mot global oppvarming, og Regjeringen vil bidra til teknologiutvikling og reduserte kostnader gjennom realisering av prosjekter for fangst, transport og lagring av CO₂. Staten er, sammen med Statoil, Shell og Sasol, i gang med å bygge et teknologisenter for CO₂-håndtering på Mongstad. Teknologisenteret, som er planlagt ferdigstilt ved årsskiftet 2011/2012, skal teste to forskjellige teknologier for CO₂-håndtering. Prosjektet har en samlet investeringsramme på 5 213 mill. kroner eksklusive merverdiavgift, og det foreslås bevilget 880 mill. kroner for å dekke statens andel av utgiftene i 2011. Videre foreslås det bevilget 1 530 mill. kroner til planlegging og forberedelse av fullskala CO₂-håndtering på Mongstad. Basert på nåværende informasjon legges det opp til at Regjeringen vil kunne legge fram et samlet beslutningsgrunnlag for Stortinget for investering i fullskala CO₂-håndtering på Mongstad i 2014. I tillegg foreslås bevilgninger på om lag 175 mill. kroner til CLIMIT-programmet i 2011. CLIMIT er et nasjonalt program for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologier for CO₂-håndtering. Det foreslås også bevilget 10 mill. kroner til arbeid med CO₂-håndtering internasjonalt i 2011. Det foreslås bevilget 92 mill. kroner til drift av Gassnova SF, som ivaretar statens interesser knyttet til CO₂-håndtering. Samlet sett innebærer dette at det foreslås om lag 2 700 mill. kroner til CO₂-håndtering på Olje- og energidepartementets budsjett for 2011.

Enova benytter midlene fra Energifondet til å fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt energieffektivisering. I tillegg til overføringer over statsbudsjettet får Energifondet inntekter fra påslaget på nettariffen og renteinntekter. Energifondets samlede inntekter i 2011 anslås til om lag 1 850 mill. kroner, en økning på om lag 50 mill. kroner fra 2010.

Som en del av Regjeringens satsing på miljøteknologi foreslås det bevilget 40 mill. kroner til utvikling av fornybar energiproduksjon til havs. Støtten til uttesting av pilot- og demonstrasjonsprosjekter innenfor havvindkraft foreslås økt med 30 mill. kroner i 2011, hvorav 20 mill. kroner er foreslått bevilget over Energifondet og 10 mill. kroner gjennom Norges Forskningsråd. Det foreslås også bevilget 10 mill. kroner til konsekvensutredninger for å identifisere egnede arealer for vindkraft i norske havområder.

Innenfor budsjettforslaget for Miljøverndepartementet prioriteres i 2011 særlig vern om naturmangfoldet. Også miljøinnsatsen i nord- og polarområdene er høyt prioritert i Regjeringens forslag. Bevilgningen til Fram - nordområdesenter for klima og miljøforskning i Tromsø foreslås økt med 20 mill. kroner, til 37 mill. kroner.

På Fiskeri- og kystdepartementets budsjett prioriteres arbeidet for renere hav- og kystområder, blant annet gjennom økte bevilgninger til beredskap mot akutt forurensning på 55 mill. kroner og 140 mill. kroner til håndtering av skipsvrak.

For 2010 foreslås det en bevilgning på 415 mill. kroner til kjøp av klimakvoter og en fullmakt til å inngå avtaler om kjøp av klimakvoter på 3 450 mill. kroner. Til kjøp av klimakvoter for statsansattes internasjonale tjenestereiser med fly foreslås det en bevilgning på 10 mill. kroner.

Regjeringen har foretatt en rekke endringer i avgiftssystemet for å fremme miljøvennlig atferd, herunder en betydelig omlegging av bilavgiftene for å redusere gjennomsnittlig CO₂-utslipp. For 2011 foreslås det en mindre justering av CO₂-komponenten som blir motsvart av lavere avgiftssatser for kjøretøyenes effekt. Videre foreslås det å øke grunnavgiften på fyringsolje tilsvarende påslaget på nettariffen på 1 øre per kWh. Endringene er nærmere omtalt i Prop. 1 LS (2010-2011) Skatter og avgifter 2011.

2.8 Politiet og justissektoren

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til politi og påtalemyndighet med til sammen 546,8 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2010. Et av de viktigste satsingsområdene er å øke politibemanningen framover.

Det er i budsjettforslaget lagt opp til å videreføre det høye opptaket i 2010 på 720 studenter ved Politihøgskolen også i 2011. Videre legges det til rette for at politihøgskolestudenter som blir ferdig utdannet sommeren 2011, skal kunne tilbys jobb. I tillegg foreslås det bevilget midler til å dekke helårsvirkningen av å ansette politihøgskolestudenter som ble ferdig utdannet sommeren 2010.

Bevilgningen til Politiets sikkerhetstjeneste foreslås økt med 20 mill. kroner blant annet til arbeidet med kontraterror og livvakttjenesten.

Regjeringen vil at personer som ikke oppfyller vilkårene for opphold i landet, skal kunne returneres raskt. Det foreslås derfor å øke bevilgningen til tvangsmessig retur av personer uten lovlig opphold i Norge med 70 mill. kroner i 2011. I tillegg omfordeles midler som frigjøres i politiet som følge av nedgang i asyltilstrømmingen. Med Regjeringens budsjettforslag kan måltallet for tvangsmessige returer økes fra 3 700 i saldert budsjett 2010 til i overkant av 4 600 i 2011. For å ivareta plassbehovet for fengslede etter utlendingsloven og sikre en sikkerhetsmessig forsvarlig drift, er det i budsjettforslaget lagt opp til at bygningsmasse og installasjoner ved Politiets utlendingsinternat på Trandum skal oppgraderes samtidig som nye plasser etableres. Regjeringen foreslår videre å øke bevilgningen til arbeidet med frivillige returer med 42,7 mill. kroner. Med dette vil måltallet for assisterte frivillige returer kunne økes til i overkant av 1 700. Det samlede måltallet for antall returer i 2011 blir med dette i overkant av 6 300.

Regjeringen foreslår at det bevilges 192,6 mill. kroner til videreføring av EFFEKT-programmet i 2011. EFFEKT-programmet er et investeringsprogram for felles IKT-systemløsninger som skal bidra til økt effektivitet og bedre service i utlendingsforvaltningen.

Videre foreslår Regjeringen å utvide kapasiteten i domstolene og kriminalomsorgen. For å hindre at saksmengden bygger seg opp i domstolene, foreslår Regjeringen å bevilge 40 mill. kroner til midlertidig økt bemanning i domstolene. I Bergen vil Gulating lagmannsrett etter planen stå klar i 2011, og det foreslås i den forbindelse bevilget 36,2 mill. kroner til dekning av engangsinvesteringer, drift og husleie. Det foreslås også å bevilge midler for å øke kapasiteten til straffegjennomføring med elektronisk kontroll ytterligere, samt å opprette åtte nye soningsplasser ved Hustad fengsel. Dette kommer i tillegg til en økning på om lag 800 soningsplasser i perioden 2006 til 2010.

For å sikre kvalifisert bemanning i fengslene foreslår Regjeringen å bevilge 20 mill. kroner, slik at klasseopptaket ved Kriminalomsorgens utdanningssenter økes med to klasser i 2011. Dette vil gi et opptak på 200 aspiranter i 2011.

Gode og funksjonelle fengselsbygg er viktig for kvaliteten i straffegjennomføringen. Regjeringen foreslår å bevilge 30 mill. kroner på Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett til ekstraordinært vedlikehold av fengslene i 2011. Regjeringen foreslår videre å bevilge 15 mill. kroner på Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett for å videreføre byggeprosjektet for nytt aktivitetsbygg ved Oslo fengsel.

Stortinget vedtok 11. mars 2010 ny vergemålslov. Innføring av en ny vergemålsordning vil legge til rette for at interessene til mindreårige og voksne som ikke kan handle på egen hånd blir bedre ivaretatt, og at dette skjer med respekt for den enkelte persons verdighet og integritet. Regjeringen foreslår at det i 2011 bevilges 20 mill. kroner til å dekke utgiftene til et prosjekt som skal forberede omorganiseringen som er nødvendig for ikrafttredelse av den nye vergemålsloven.

2.9 Gjennomføring av Kulturløftet

Regjeringen gjennomfører Kulturløftet. Gjennom målrettede tiltak og en generell styrking av bevilgningene til kulturformål siden 2005 har Regjeringen gitt et løft til et bredt spekter av kultur- og frivillighetsformål. Med budsjettforslaget for 2011 fortsetter Regjeringen dette løftet.

I Kulturløftet som ble presentert i 2005, og videreutviklet og utvidet i 2009, satte Regjeringen ambisiøse mål for kulturlivet og for den statlige ressursbruken til kulturformål. Regjeringen foreslår økte utgifter til kulturformål på 643,7 mill. kroner i 2011, herunder 54,5 mill. kroner til restaurering av Eidsvollsbygningen på Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett. På Kulturdepartementets budsjett foreslås en økning på 558,8 mill. kroner. Forslaget innebærer en jevn opptrapping mot målet om at 1 pst. av statsbudsjettets utgifter skal benyttes til kulturformål innen 2014.

I budsjettforslaget for 2011 foreslås det økte midler blant annet til scenekunst, dans, visuell kunst, bygningsvern, litteratur og biblioteker, digitalisering og til film og dataspill. Videre foreslår Regjeringen å øke bevilgningen til merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner med 200 mill. kroner. Målsettingen er at rammen for merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner skal økes til 1,2 mrd. kroner innen 2014.

2.10 Tiltak mot fattigdom og for et bedre barnevern

Arbeids- og velferdspolitikken står, sammen med den økonomiske politikken og skattepolitikken, sentralt i Regjeringens arbeid med å forebygge og bekjempe fattigdom. Sammen med forslaget til statsbudsjett for 2007 la Regjeringen fram en handlingsplan mot fattigdom, som har blitt fulgt opp i de påfølgende års statsbudsjetter. Tiltakene som inngår i handlingsplanen skal bidra til at flere gis mulighet til å komme i arbeid eller utdanning, at alle barn og unge skal kunne delta og utvikle seg og til å bedre levekårene for de vanskeligst stilte. Tiltakene videreføres i hovedsak i 2011.

Kvalifiseringsprogrammet og kvalifiseringsstønaden for personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne ble innført i november 2007. Formålet med programmet er å bidra til at flere personer i målgruppen kommer i arbeid. Programmet har blitt faset inn i takt med etableringen av NAV-kontorer i kommunene, og har vært landsomfattende fra 1. januar 2010. Ved utgangen av mai 2010 var det i underkant av 9 000 deltakere i kvalifiseringsprogrammet. Det er lagt til grunn at det vil være om lag 9 200 deltakere i gjennomsnitt i 2011. Bevilgningen til dekning av kommunenes merutgifter til programmet foreslås økt med om lag 65 mill. kroner i 2011. I tillegg legges det opp til en økning på 200 plasser til deltakere på kvalifiseringsprogrammet innenfor det samlede nivået for statlige arbeidsmarkedstiltak.

Det høye frafallet i videregående opplæring er en stor utfordring. En betydelig større andel av unge mellom 20 og 24 år uten fullført videregående opplæring står utenfor både arbeid og utdanning sammenliknet med de i samme aldersgruppe som har fullført slik opplæring. Regjeringen foreslår at det i 2011 iverksettes en rekke tiltak for økt fullføring av videregående opplæring, herunder tiltak for å forbedre kvaliteten på ungdomstrinnet, tilrettelegge overgangen fra ungdomstrinnet til videregående opplæring og øke yrkesrettingen av videregående opplæring. Samlet foreslås det å øke bevilgningen til tiltak for økt fullføring med 175 mill. kroner i 2011. Midlene foreslås også benyttet til å utvikle et bedre samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten om målgruppen for oppfølgingstjenesten for ungdom med rett til videregående opplæring som verken går på skole eller er i arbeid, og til å forbedre oppfølgingstjenestens samarbeid med fylkeskommunen.

Bevilgningene til Opptrappingsplanen for rusfeltet har blitt betydelig økt de siste årene. For 2011 foreslår Regjeringen en ytterligere økning på 100 mill. kroner. Innenfor økningen foreslås 70 mill. kroner benyttet til kommunale tjenester og 20 mill. kroner til tverrfaglig spesialisert behandling. I tillegg foreslås det at 5 mill. kroner benyttes til etablering av to nye rusmestringsenheter og 5 mill. kroner til forebyggende tiltak.

Enkelte studenter er på grunn av nedsatt funksjonsevne ikke i stand til å ta arbeid ved siden av utdanningen eller i sommerferien. For å bidra til å nå målet om like muligheter til utdanning foreslår Regjeringen å bedre studiefinansieringsordningen for denne gruppen, bl.a. ved å gi et ekstra månedlig stipend, samt å utvide støtteperioden til 12 måneder. Samlet foreslår Regjeringen bevilgningsøkninger på 14,1 mill. kroner i 2011 i tilknytning til endringer i studiefinansieringsordningen for studenter med nedsatt funksjonsevne.

Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) ble opprettet i 2006, med mål om å unngå at arbeidstakere og arbeidssøkere støtes ut av arbeidslivet på grunn av manglende grunnleggende ferdigheter. For å bedre muligheten til opplæring på arbeidsplassen og bidra til å kvalifisere folk til et yrkesliv som stadig endres, foreslår Regjeringen å øke bevilgningen til BKA med 10 mill. kroner i 2011 fra saldert budsjett 2010. Forslaget innebærer en videreføring av bevilgningsøkningen som ble vedtatt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2010.

Å sikre barn en trygg og god oppvekst er en høyt prioritert oppgave for Regjeringen, og det er et mål at barnevernet over hele landet skal kunne gi tidlig og rett hjelp til utsatte barn og unge. Det foreslås derfor å øke bevilgningene til både statlig og kommunalt barnevern i 2011. Regjeringen foreslår et øremerket tilskudd på 240 mill. kroner til det kommunale barnevernet til nye stillinger og enkelte andre tiltak som styrker barnevernet lokalt. Videre foreslås bevilgningen til det statlige barnevernet økt med 20 mill. kroner knyttet til en forventet økning i antall oppholdsdager i statlige barnevernstiltak. Regjeringen vil arbeide videre med en helhetlig gjennomgang av barnevernet.

Fra 2011 foreslår Regjeringen enkelte endringer i reglene om bidragsforskott og gebyr ved fastsettelse og endring av bidrag, slik at reglene i større grad blir innrettet til fordel for de vanskeligst stilte. Inntektsgrensen for å motta maksimalt forskott og grensen for gebyrfritak økes betydelig og harmoniseres med grensen for når bidragspliktig etter barneloven er fritatt for å betale bidrag. Samtidig gjøres inntektsprøvingen av forskottet fullt ut gjeldende også i saker med barn uten oppgitt far.

Bostøtte er et målrettet tiltak for personer med lave inntekter og høye boutgifter. En større omlegging og utvidelse av ordningen trådte i kraft 1. juli 2009. Omleggingen innebærer at alle som har lave inntekter og høye boutgifter nå kan få bostøtte. Unntaket er studenter og militært og sivilt tjenestepliktige, som har egne støtteordninger for å dekke utgifter til bolig. Ved tildelingen i juni 2010 hadde antall nye mottakere økt med 15 pst., og gjennomsnittlig ytelse hadde økt med 8 pst. Utgiftene til bostøtte anslås å øke med 238 mill. kroner i 2011.

I forbindelse med at pensjonsreformen trer i kraft fra 1. januar 2011, foreslår Regjeringen endringer i pensjonsskattereglene som vil gjøre det mer lønnsomt å kombinere arbeid og pensjon. Gjeldende skattebegrensningsregel for pensjonister gir svært høy skatt på ekstra inntekt for pensjonister som har lav nok inntekt til å omfattes av regelen. Med Regjeringens forslag vil marginalskatten på arbeidsinntekt og kapitalinntekt for AFP- og alderspensjonister med lav inntekt reduseres til samme nivå som for andre skattytere. Samlet sett gir forslaget en skattelette for pensjonistgruppen på 1,35 mrd. kroner påløpt i 2011. Forslaget har gode fordelingsvirkninger. Pensjonistene som får lettelser har i hovedsak lav inntekt, og de med lavest inntekt får de største lettelsene.

2.11 Nordområdetiltak og internasjonalt engasjement

Regjeringen mener at Norge skal ha et sterkt internasjonalt engasjement, og fortsatt være en viktig bidragsyter av humanitær innsats og utviklingsbistand. Regjeringen legger opp til å videreføre et høyt nivå på internasjonal bistand. Forslaget til bistandsbudsjett for 2011 på over 27 mrd. kroner utgjør 1,02 pst. av anslått BNI for 2011.

Nordområdene er Regjeringens viktigste strategiske satsing i utenrikspolitikken. Regjeringens nordområdepolitikk har som mål å trygge nasjonal suverenitet, sikre stabilitet i området, fremme en ansvarlig forvaltning av ressursene og miljøet, samt sikre norske økonomiske interesser. Satsing på kunnskap, infrastruktur og verdiskaping i nord er viktige prioriteringer for å sette Norge i stand til å møte utfordringer og utnytte muligheter i nordområdene.

Regjeringens nordområdestrategi ble lagt fram i desember 2006. I 2009 ble strategien videreutviklet og konkretisert gjennom Nye byggesteiner i nord - Neste trinn i regjeringens nordområdestrategi. De konkrete satsingene i dette strategidokumentet er innrettet i et 10-15 års perspektiv. Gjennom satsingen på tiltak i nordområdene skal Norge befeste sin stilling som en ledende aktør i nordområdene.

Regjeringens budsjettforslag for 2011 innebærer økte utgifter til mange områder som er sentrale for nordområdene. Blant annet vil Regjeringen satse på marin bioprospektering, Fram - nordområdesenter for klima og miljøforskning i Tromsø, helhetlig overvåkings- og varslingssystem for nordområdene, utvikling av mineralbasert næringsvirksomhet, oppfølging av nordområdesatsingen på miljøområdet, værradar i Øst-Finnmark, nytt polarforskningsprogram i Norges forskningsråd og kunnskapsutvikling i nordområdene og Arktis. En samlet oversikt over Regjeringens forslag til tiltak i nordområdene er gitt i Prop. 1 S (2010-2011) for Utenriksdepartementet.

Regjeringen legger opp til et fortsatt høyt norsk bidrag til militære utenlandsoperasjoner for fred og stabilitet. Etter at de tidsbegrensede bidragene i Tsjad og utenfor Somalia ble planmessig avsluttet i 2010, dominerer nå videreføringen av operasjonen i Afghanistan, hvor en hovedprioritet er opplæring av afghanske sikkerhetsstyrker med sikte på en gradvis overføring av sikkerhetsansvaret til disse.