10 Flerårige budsjettkonsekvenser 2012-2014

10.1 Bakgrunn

Budsjettframskrivingene for perioden 2012-2014 skal vise de samlede budsjettmessige konsekvensene som følger av politiske vedtak, og avgrenses til å gjelde antatte, framtidige budsjettkonsekvenser av Regjeringens budsjettforslag for 2011. Budsjettframskrivingene omfatter ikke anslåtte bevilgningskonsekvenser av politiske ambisjoner om framtidig satsing og oppfyllelse av ulike målsettinger og varslede tiltak. I avsnitt 10.5 nedenfor gis det en nærmere omtale av større planer og satsingsambisjoner som ikke inngår i Regjeringens budsjettframskriving.

En av målsettingene med å vise de framtidige budsjettkonsekvensene av Regjeringens budsjettopplegg er å legge til rette for en hensiktsmessig og realistisk prioritering i tråd med de politiske målsettingene og de økonomiske utsiktene. Hensikten er ikke å binde opp den framtidige handlefriheten i budsjettpolitikken ytterligere. Framskrivingene skal gi et nøkternt og realistisk bilde av de framtidige konsekvensene av Regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år.

Sammenstilt med forventet utvikling i avkastningen av Statens pensjonsfond utland, vil de flerårige framskrivingene gi et utgangspunkt for å vurdere handlingsrommet i budsjettpolitikken de nærmeste årene. Framskrivingene gir dermed et bilde av det budsjettpolitiske handlingsrommet som eventuelle nye satsinger og videre opptrapping av igangsatte planer må innpasses innenfor. Med omfattende målsettinger og planer vil det kunne framkomme et vesentlig behov for omprioriteringer på budsjettets utgiftsside.

10.2 Grunnlaget for beregning av flerårige budsjettkonsekvenser

Budsjettframskrivingene skal være helhetlige ved at utgifts- og inntektsutviklingen i perioden 2012-2014 skal vurderes for alle poster i statsbudsjettet.

Det legges til grunn følgende hovedprinsipper:

• Utgifter til regelstyrte ordninger skal framskrives med de utgiftskonsekvenser som følger av regelverket. Det tas hensyn til bl.a. den demografiske utviklingen og virkningen av eventuelle regelverksendringer som foreslås gjort gjeldende i budsjettåret.

• Utgifter til store, enkeltstående investeringer framskrives i takt med forutsatt framdriftsplan. På områder der flere enkeltinvesteringer inngår i en større investeringsramme, videreføres rammen på uendret reelt nivå eller i tråd med tidligere vedtak. I denne sammenheng anses alle byggeprosjekter under Statsbygg som enkeltstående investeringer.

• Det korrigeres for éngangsutgifter og éngangsinntekter i budsjettforslaget for kommende år. Tiltak på utgifts- eller inntektssiden som forutsettes satt i verk et stykke ut i kommende budsjettår, framskrives med helårsvirkning.

• Øvrige utgifter og inntekter videreføres i hovedsak på uendret reelt nivå.

10.3 Gjennomgang av ulike bevilgningstyper

Nedenfor omtales kort de ulike elementene som vurderes i forbindelse med framskrivingen av flerårige budsjettkonsekvenser.

Regelstyrte ordninger

Utgifter til regelstyrte ordninger, i hovedsak definert som bevilgninger med stikkordet "overslagsbevilgning", utgjør om lag halvparten av de samlede utgiftene på statsbudsjettet, eksklusiv petroleumsvirksomheten, lånetransaksjoner og overføringen til Statens pensjonsfond utland. Utgifter under folketrygden utgjør en vesentlig del av dette. Andre store ordninger hvor utbetalingene i hovedsak følger av regelverket, er bl.a. bevilgningene til innsatsstyrt finansiering av helseforetak, kontantstøtte, barnetrygd, utdanningsstøtte gjennom Statens lånekasse for utdanning og pensjonsutbetalinger fra Statens Pensjonskasse. Ikke alle disse ordningene har stikkordet "overslagsbevilgning" knyttet til bevilgningen.

De regelstyrte utgiftene framskrives på grunnlag av forventninger om utbetalingene forutsatt uendret regelverk og forventet demografisk utvikling. Det beste faglige skjønn legges til grunn for framskrivingene, gitt eksisterende regelverk. Konsekvenser av regelverksendringer som foreslås gjort gjeldende i budsjetteringsåret, innarbeides også. Alle regelstyrte ordninger er vurdert i forbindelse med framskrivingene.

Investeringer

Samlede investeringsbevilgninger under postgruppen 30-49 utgjør om lag 27 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2011, hvorav de største er investeringer i riksveger, jernbane, Forsvaret og bygg i regi av Statsbygg. Investeringer i petroleumssektoren er holdt utenfor.

Mange investeringer går over flere år, og utgiftene kan variere betydelig mellom år. Typisk vil et vedtak om igangsetting av et nytt byggeprosjekt medføre en begrenset startbevilgning det første året og vesentlig økte bevilgninger senere år.

Statsbyggs enkeltprosjekter inngår i en samlet investeringsramme, og som hovedregel legges det til grunn at denne rammen justeres på bakgrunn av forventet framdrift for igangsatte byggeprosjekter. Dette vil også gjelde andre investeringsprosjekter som finansieres over statsbudsjettet, for eksempel IT-prosjekter. Investeringer i veier og jernbane på Samferdselsdepartementets budsjett som inngår i Nasjonal transportplan 2010-2019, og investeringer som gjelder Forsvaret, vurderes innenfor samlede rammer. Det legges ikke til grunn justeringer av disse rammene i budsjettframskrivingene.

Éngangseffekter og helårsvirkninger

Salg av eiendommer, innbetaling fra fond, auksjonering av konsesjoner og ekstraordinære utbyttebetalinger kan gi store inntekter som normalt ikke kan påregnes på tilsvarende nivå for senere år. Slike éngangseffekter er søkt innarbeidet i framskrivingene.

Enkelte nye tiltak iverksettes med virkning sent i budsjettåret, slik at budsjetteffekten påfølgende år blir større. Et eksempel på dette kan være bevilgninger til utdanningstiltak som skal følge skoleåret med oppstart i august, og dermed medfører økte utgifter i senere år.

10.4 Tallmessig presentasjon

Tabell 10.1 nedenfor oppsummerer framskrivingene av statsbudsjettets utgifter i perioden 2012-2014, eksklusive dagpenger, petroleumsvirksomheten, renter og lånetransaksjoner. Tabellen viser at de flerårige effektene av forslaget til statsbudsjett for 2011 vil innebære en vesentlig vekst i utgiftene i perioden.

Alle tallene i tabellen er endringer målt i 2011-priser i forhold til Regjeringens forslag til 2011-budsjettet. Det vil si at de ikke uttrykker endringer i forhold til foregående budsjettår.

Oversikten viser en vekst i utgiftene på om lag 8,6 mrd. kroner fra 2011 til 2012, og ytterligere om lag 7,4 mrd. kroner i 2013 og 2014. Det er i all hovedsak den forventede veksten i folketrygdens utgifter som bidrar til den samlede utgiftsveksten i perioden 2012-2014. Utgiftsveksten i folketrygden som følge av videreføring av gjeldende regelverk mv., anslås til 27,0 mrd. kroner over treårsperioden. Utgiftene anslås å vokse noe mer det første året, enn i de to påfølgende årene.

Øvrige utgifter anslås samlet sett redusert med om lag 1,1 mrd. kroner fra 2011 til 2012. Fra 2012 til 2013 reduseres de øvrige utgiftene med knapt 1,0 mrd. kroner, mens de går ytterligere ned med 1,6 mrd kroner fra 2013 til 2014. Reduksjonen i utgifter utenom folketrygden fra 2011 til 2012 skyldes bl.a. utfasing av utbetalinger til EØS-finansieringsordningene 2004-2009, mens det tar noe tid før utgifter til den nye avtalen om Norges finansieringsbidrag for perioden 2009-2014 kommer til utbetaling. Videre er utbetalingen av lån til TCM DA for bygging av testsenteret for CO₂-håndtering på Mongstad satt ned fra 2012. Metoden for framskrivingene innebærer også at midlertidige tiltak som fases ut (f.eks. bygg og større IT-prosjekter), ikke erstattes med nye utgifter. Dette bidrar isolert sett til lavere utgifter utover i perioden for framskrivingene. Framskrivingene er mer usikre desto lengre framover i tid de føres, bl.a. fordi flere uforutsette hendelser da kan bidra til at tallene blir endret.

I tabell 10.2 er budsjettframskrivingene fordelt mellom utgiftsartene driftsutgifter, nybygg og anlegg og overføringer til andre. Som nevnt ovenfor, er det særlig utgiftene til folketrygdens regelstyrte stønadsordninger som bidrar til økte utgifter de nærmeste årene. I tabell 10.2 inngår disse utgiftene i utgiftsarten overføringer til andre, og det er særlig denne utgiftsarten som forventes å øke kraftig. I budsjettframskrivingene reduseres utgiftene til nybygg og anlegg (investeringer), selv om det foreslås igangsetting av enkelte nye investeringsprosjekter i 2011. Dette skyldes i stor grad at det i framskrivingene er lagt til grunn at investeringsprosjekter som utfases, i hovedsak ikke erstattes av nye investeringsprosjekter. Driftsutgiftene i staten reduseres i 2012 og 2014, mens de i 2013 anslås på om lag samme nivå som i 2011. Variasjonen i utgiftene skyldes i hovedsak at utgiftene til kjøp av klimakvoter medfører en betydelig økning i utgiftene i 2013, mens det ikke er lagt inn utgifter til dette i 2014. Spesielle driftsutgifter knyttet til CO₂-håndteringsprosjekter forventes å gå ned med til sammen om lag 1,4 mrd. kroner fram til 2014 og bidrar til nedgangen i utgiftene. Utbetalingene til Statens Pensjonskasse trekker i motsatt retning og bidrar til økte utgifter i hele treårsperioden.

På inntektssiden er det i tallene forutsatt langt færre tiltak som har budsjettmessige konsekvenser i årene framover. Totalt anslås det at inntektene under departementene øker med i underkant av 0,1 mrd. kroner fra 2011 til 2012, mens de øker med 0,5 mrd. kroner i 2013 og er litt lavere igjen i 2014, hvor de øker med 0,4 mrd. kroner i forhold til 2011-budsjettet. Det er i hovedsak avdrag på lånet TCM DA til testsenteret for CO₂-håndtering på Mongstad som bidrar til økte inntekter. I motsatt retning er det beregningsteknisk lagt til grunn lavere utbyttebetaling fra Statkraft og en nedgang i tilbakeføringer fra GIEK. Inntekter fra skatter og avgifter er ikke medregnet.

Samlet viser tallene dermed økte utgifter og reduserte inntekter på departementenes budsjetter på til sammen 8,5 mrd. kroner fra 2011 til 2012. Ytterligere budsjettsvekkelse i 2013 og 2014 utgjør henholdsvis om lag 7,0 mrd. kroner og 7,5 mrd. kroner i forhold til året før.

Med uendret skatte- og avgiftssystem øker skatte- og avgiftsinntektene over tid som følge av vekst i skattegrunnlagene. For de nærmeste årene anslås den underliggende veksten i skattegrunnlagene å styrke budsjettet med om lag 12 mrd. kroner per år. Det er da tatt hensyn til at økte reallønninger bidrar til at prisveksten for statsbudsjettets utgifter er sterkere enn prisveksten for skattegrunnlagene.

Ifølge retningslinjene for budsjettpolitikken skal bruken av petroleumsinntekter over tid følge utviklingen i forventet realavkastning av kapitalen i Statens pensjonsfond utland. Med fortsatt vekst i Statens pensjonsfond utland vil avkastningen øke også i årene framover. Regjeringens budsjettforslag for 2011 innebærer en bruk av petroleumsinntekter i 2011 som er om lag på linje med forventet fondsavkastning i 2012. Med uendret bruk av petroleumsinntekter målt i faste priser fra 2011 til 2012 vil det da kunne være rom for noe økt bruk av petroleumsinntekter både fra 2012 til 2013 og i de neste par årene, anslått til i størrelsesorden 7-8 mrd. kroner i gjennomsnitt per år. Det understrekes at disse tallene er usikre, samt at bruken av petroleumsinntekter også de nærmeste årene vil måtte tilpasses den økonomiske utviklingen.

Framskrivingene i dette avsnittet legger til grunn uendret aktivitet i offentlig tjenesteproduksjon, herunder sysselsetting. Nye bevilgninger knyttet til økt aktivitet som følge av endringer i befolkningssammensetningen, opptrappingsplaner og oppfølging av varslede satsinger er ikke regnet med, jf. omtale i pkt. 10.5. Ved vurderingen av handlingsrommet i årene framover må det også tas hensyn til at usikkerheten i anslagene øker jo lengre fram i tid en kommer.

Nedenfor omtales nærmere de ulike forholdene som framkommer i tabellen. Som nevnt ovenfor, vil det på flere områder være vesentlig usikkerhet knyttet til anslag på framtidige budsjettkonsekvenser av gjeldende regelverk mv. I tillegg skjer det ofte uforutsette hendelser som innebærer at bevilgninger må justeres. Tallene i tabell 10.3 må derfor ses på som tekniske framskrivinger av utgiftene i perioden 2012-2014 basert på beste faglige skjønn.

Utgiftsveksten i folketrygden

Utgiftene til folketrygdens regelstyrte stønadsordninger (ekskl. dagpenger) forventes å øke med gjennomsnittlig om lag 9 mrd. kroner hvert år i 3-årsperioden 2012-2014, tilsvarende en samlet vekst på om lag 27 mrd. kroner.

Det er først og fremst utgiftene til alderspensjon som trekker opp utgiftene på Arbeidsdepartementets budsjettområde. Utgiftene til alderspensjon anslås å øke med om lag 20,8 mrd. kroner i løpet av 3-årsperioden. Dette skyldes både at antallet alderspensjonister øker og at de nye pensjonistene vil ha høyere poengopptjening enn de eksisterende alderspensjonistene. Det er tatt hensyn til anslåtte effekter av innføringen av nytt pensjonssystem (fleksibel pensjonering og levealderjustering).

Utgiftene til uførepensjon ventes å øke samlet med om lag 1,0 mrd. kroner i løpet av 3-årsperioden. Framskrivinger basert på den demografiske utviklingen, gitt konstante uttaksrater i hver aldersgruppe, tilsier en noe avtakende vekst i antall uføre i perioden 2012-2014. Dette skyldes de store kullene som går over i alderspensjon fra og med 2010. Utgiftene til arbeidsavklaringspenger forventes å øke med om lag 0,5 mrd. kroner, mens utgiftene til tekniske hjelpemidler, grunn- og hjelpestønad mv. forventes å øke med 0,3 mrd. kroner. Utgifter til foreldrepenger under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets budsjett forventes å øke med om lag 0,5 mrd. kroner i løpet av perioden. Økningen skyldes at det forventes flere barn under 1 år, og effekten av utvidelsen i foreldrepengeordningen.

Basert på utviklingen de siste årene, anslås den underliggende veksten under programområde 30 Stønad ved helsetjenester på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til om lag 3,8 mrd. kroner i perioden 2012-2014. Av dette gjelder om lag 2,2 mrd. kroner utgifter til legemidler og sykepleieartikler. Utgiftene til refusjon for legetjenester forventes å øke med om lag 0,4 mrd. kroner, mens utgiftene til tannhelsetjenester og spesialisthjelp vil øke med knapt 0,2 mrd. kroner hver fra 2011 til 2014. I samme periode forventes utgiftene til refusjon for fysioterapitjenester å øke med i underkant av 0,3 mrd. kroner, mens utgiftene til refusjon av egenbetaling forventes å øke med 0,4 mrd. kroner. Utgiftsveksten skyldes økt bruk av ordningene.

EØS-finansieringsordningene

EØS-finansieringsordningene for perioden 2004-2009 avløses av de nye EØS-finansieringsordningene for perioden 2009-2014, som det nå er framforhandlet avtaler om. Hovedtyngden av de resterende utgiftene knyttet til EØS-finansieringsordningene for perioden 2004-2009 påløper i 2011, og 2012 er siste år med utbetalinger under disse ordningene. Avviklingen av ordningene for 2004-2009, kombinert med forventet utbetalingsprofil for de nye EØS-finansieringsordningene for perioden 2009-2014, medfører en kraftig nedgang i de samlede utgiftene knyttet til EØS-finansieringsordningene i 2012. I 2014 vil imidlertid utgiftene til EØS-finansieringsordningene være tilbake på om lag samme nivå som i 2011.

Barnehager

Investeringstilskudd for nye barnehager og tilskudd til midlertidige lokaler tildeles kun for etableringsåret, men med et etterslep i utbetalingene som følge av saksbehandlingstid og overgang fra midlertidige til permanente lokaler. Bevilgningene til investeringstilskudd til barnehageplasser etablert i 2011 vil derfor reduseres med 31 mill. kroner i 2012 og med 62 mill kroner fra og med 2013.

Forslaget om økt tilskudd til private barnehager har en helårsffekt i 2012 som innebærer økte utgifter på 130 mill. kroner. Det er også en helårseffekt av forslaget om nominell videreføring av maksimalprisen for foreldrebetaling som innebærer økte utgifter på 158 mill. kroner fra og med 2012. Samlet utgiftsøkning til barnehager fra 2011 til 2012 kan på dette grunnlag anslås til 256 mill. kroner.

Fra 2011 er hoveddelen av driftstilskudd, skjønnsmidler og tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagene innlemmet i rammetilskuddet til kommunene. Det er kun de flerårige budsjettkonsekvensene av økt tilskudd til private barnehager og videreføring av nominell videreføring av maksimalprisen for foreldrebetalingen som er tatt med her.

Universitetene og høyskolene

Regjeringen foreslår å opprette 2 200 nye studieplasser i 2011. Studieplassene er flerårige slik at antallet studenter i den påfølgende treårsperioden vil øke utover i perioden. Økt studentopptak i 2009 bidrar også til økning i kullene knyttet til flerårige studieplasser. Samlet innebærer dette økte utgifter på om lag 220 mill. kroner i 2012, 382 mill. kroner i 2013 og 523 mill. kroner i 2014. Merutgifter i Statens lånekasse for utdanning er ikke medregnet. Anslagene er usikre bl.a. fordi den resultatbaserte komponenten i finansieringssystemet avhenger av studentenes faktiske avlagte studiepoeng.

I motsatt retning trekker justering av andre utgifter, bl.a. knyttet til utstyrsmidler til ferdigstilte byggeprosjekter i høyskole- og universitetssektoren. Dette medfører at samlet utgiftsvekst i universitets- og høyskolesektoren beløper seg til henholdsvis 133, 217 og 272 mill. kroner i årene 2012, 2013 og 2014.

Fondet for forskning og nyskaping

Regjeringen foreslår i 2011-budsjettet å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 3 mrd. kroner. Dette vil føre til økte bevilgninger på om lag 100 mill. kroner til forskning fra 2012. Som følge av endret rente på innskuddet som ble satt inn i fondet 1. juli 2000, reduseres avkastningen noe fra og med 2011. Dette har en helsårseffekt som gir noe ytterligere reduksjon i 2012. Samlet øker fondsavkastningen under Kunnskapsdepartementet med om lag 93 mill. kroner sammenliknet med forslaget i 2011-budsjettet.

Økt kapital i fond som skal finansiere aktiviteter innenfor særskilte sektorområder (forskning, energitiltak mv.), gir både økte inntekter og utgifter på de berørte departementenes budsjett. Samtidig økes statens netto renteutgifter tilsvarende. Nettobelastningen for statsbudsjettet blir dermed tilsvarende de økte bevilgningene til disse sektorene under de berørte departementene.

Statens lånekasse for utdanning

Utvidelse av programperioden i LØFT-prosjektet, som skal bidra til modernisering av Lånekassen, bidrar til økte administrative utgifter i 2012 på 37 mill. kroner i forhold til 2011. For årene 2013 og 2014 reduseres utgiftene til prosjektet med henholdsvis 23 mill. kroner og 134 mill. kroner. Flere studenter ved universitetene og høyskolene, bl.a. som følge av forslaget om 2 200 nye studieplasser fra og med 2011, bidrar til å øke utgiftene i Statens lånekasse for utdanning med henholdsvis 209 mill. kroner, 308 mill. kroner og 390 mill. kroner i perioden 2012-2014. Videre vil utgiftene til rentestøtte øke som følge av flere studenter og noe stigende rente i perioden.

EFFEKT-programmet

EFFEKT-programmet er et investeringsprogram for felles IKT-systemløsninger i utlendingsforvaltningen. Utgiftene til investeringer reduseres etter hvert som programmet ferdigstilles. I tillegg inkluderer tallene forventede reduksjoner i driftsutgifter i utlendingsforvaltningen som følge av effektiviseringsgevinster knyttet til programmet. Tallene inkluderer ikke mulige budsjettkonsekvenser av at redusert saksbehandlingstid for asylsaker kan legge til rette for kortere oppholdstid i mottak.

Økt opptak ved Politihøgskolen og ansettelse av nyutdannede

Opptaket ved Politihøgskolen ble høsten 2010 økt til 720 studenter. Regjeringen foreslår at det bevilges midler til å videreføre det høye opptaket i 2011. Det er tatt utgangspunkt i at antallet nye studenter skal tilbake til 552 fra høsten 2012. Det høye opptaket i 2010 og 2011 medfører økte utgifter ved Politihøgskolen på 19 mill. kroner i 2012 og 2013 og 5 mill. kroner i 2014. Videre legges det i budsjettforslaget for 2011 til rette for at politihøgskolestudenter som blir ferdig utdannet sommeren 2011, skal kunne tilbys jobb. Fra 2012 medfører dette merutgifter anslått til 47 mill. kroner, men de faktiske merutgiftene vil avhenge av antallet ansettelser og ansettelsestidspunkt.

Ressurskrevende tjenester

Overføringer til kommunene knyttet til toppfinansieringsordningen til ressurskrevende tjenester forventes å øke med om lag 230 mill. kroner i 2012, og videre med i underkant av 500 mill. kroner i 2013 og vel 700 mill. kroner i 2014, sammenliknet med 2011. Det er da lagt til grunn en årlig vekst i antall mottakere på 4,2 pst. og en realvekst i kostnadene per bruker på 0,8 pst.

Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg og kirker

Utgiftene til rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg og kirker øker noe utover i perioden, i hovedsak som følge av utvidelse av investeringsrammene i 2011. Investeringsrammen for skole- og svømmeanlegg foreslås økt med 2 mrd. kroner, mens det er foreslått at investeringsrammen for kirkebygg økes med 0,4 mrd. kroner.

Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser

I 2008 ble det opprettet et nytt investeringstilskudd for sykehjemsplasser og omsorgsboliger med heldøgns omsorgstjeneste. Det statlige tilskuddet utbetales når prosjektene er ferdigstilte. Det legges til grunn at tilsagn om investeringstilskudd som gis i ett budsjettår, utbetales over de fire neste årene. I 2008, 2009 og 2010 er det bevilget midler til å kunne gi tilsagn om investeringstilskudd til 6 000 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger. I 2011 foreslås det at det skal kunne gis tilsagn til ytterligere 2 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger gjennom tilskuddsordningen. I framskrivingene er det ikke lagt til grunn nye tilsagn i statsbudsjettet for 2012, 2013 og 2014. Med forventet utbetalingsplan vil utgiftene reduseres med 115 mill. kroner i 2012, med 545 mill. kroner i 2013 og med 957 mill. kroner i 2014. I tillegg forventes det noe variasjon i utgiftene til rente- og avdragskompensasjon knyttet til utbygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser under de gjennomførte opptrappingsplanene for eldreomsorg og psykisk helse, i hovedsak som følge av renteendringer. Samlet sett innebærer dette at utgiftene reduseres med henholdsvis 140 mill. kroner, 525 mill. kroner og 966 mill. kroner i 2012, 2013 og 2014, sammenliknet med utgiftsnivået i 2011.

NAV-reformen og IKT-pensjonsprosjektet

NAV-reformen ble i hovedsak fullført i 2009. IKT-pensjonsprosjektet (nye systemløsninger ifm. pensjonsreformen) vil etter planen fullføres i 2011. Dette gir om lag 140 mill. kroner i reduserte utgifter i 2012.

Statens Pensjonskasse

Det forventes en økning i utgiftene under Statens Pensjonskasse på om lag 1,6 mrd. kroner fram mot 2014. Utgiftene øker som følge av forventet vekst i utgiftene til både alderspensjon og avtalefestet pensjon (AFP).

Tilpasning til pensjonsreformen i Statens Pensjonskasse (PERFORM)

PERFORM-prosjektet i Statens Pensjonskasse (tilpasning av IKT-systemene i Pensjonskassen til pensjonsreformen) fullføres i all hovedsak i 2011. Dette gir om lag 230 mill. kroner i reduserte utgifter i 2012.

Pensjon utenfor folketrygden

Utgiftene til pensjoner utenfor folketrygden forventes å gå ned i treårsperioden. Utgiftene til krigspensjon og pensjonstrygden for sjøfolk forventes å gå ned som følge av færre mottakere. Utgiftene til AFP går ned på kort sikt som følge av innføringen av ny AFP i privat sektor fra 1. januar 2011, der AFP blir et livsvarig påslag i folketrygdens alderspensjon.

Investeringer i de regionale helseforetakene

Investeringer i helseforetakene finansieres gjennom basisbevilgningen til de regionale helseforetakene, samt investeringslån.

Regjeringen foreslår i 2011-budsjettet å bevilge investeringslån til nytt sykehus i Østfold med 235 mill. kroner, nytt senter for barn, unge og psykosomatisk medisin i Helse Bergen HF, Haukeland Universitetssjukehus, med 108 mill. kroner og ny barne- og ungdomsavdeling i Helse Stavanger HF med 103 mill. kroner. Fra tidligere år er Nordlandssykehuset i Bodø og Vesterålen og St. Olavs hospital i Trondheim innvilget investeringslån. Prosjektene har fastsatte samlede lånerammer, og utbetalingene vil variere med prosjektenes framdrift. Det legges til grunn at utgiftene øker betydelige fra 2011 til 2012, med en viss ytterligere vekst fra 2012 til 2013. Fra 2013 til 2014 legges det til grunn reduserte investeringslån, men nivået vil fortsatt være høyere enn i 2011. Anslaget for utgiftene til investeringslån vil over tid motsvares av inntekter når lånene betales tilbake.

Barnetrygd og kontantstøtte

Utgiftene til barnetrygd og kontantstøtte øker svakt gjennom perioden som følge av at det forventes flere barn i de aktuelle aldersgruppene.

Opplæring i norsk og samfunnsfag for innvandrere

Det forventes en nedgang i utgiftene til tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere de nærmeste årene. Dette skyldes blant annet redusert bosetting som følge av nedgang i antall asylsøkere i den senere tid. Reduksjonen medfører at det vil være færre deltakere i opplæringen i norsk og samfunnskunnskap.

Altinn II

I 2011-budsjettet foreslås det 188 mill. kroner til videreutvikling av Altinn-løsningen. Utgiftene til videreutviklingen av Altinn-løsningen forventes å synke fram til prosjektet ferdigstilles i 2013.

Internasjonal romvirksomhet

Utviklingen i utgiftene til deltakelse i europeiske romfartsprogrammer er basert på ESAs framdriftsplan for programmene. Utgiftene forventes å øke noe i 2011 og gå ned i de to påfølgende årene.

Internasjonaliseringstiltak (108-ordningen)

Gjennom den regelstyrte 108-ordningen skal norske eksportører av kapitalvarer og relaterte tjenester tilbys et konkurransedyktig eksportkredittilbud. Økt lånevolum i ordningen vil føre til betydelig økning i underskudd på avregningskontoen for ordningen i årene 2009-2012. Underskuddet på avregningskontoen for det enkelte år kommer til utbetaling på statsbudsjettet først to år i ettertid.

Fjerning av krysseren Murmansk og håndtering av skipsvrak

Arbeidet med å fjerne vraket av krysseren Murmansk i Hasvik kommune ble igangsatt i 2009. Fjerningen av skipsvraket vil etter planen avsluttes i 2012, og utgiftene tas helt ut fra og med 2013.

I 2011 foreslås det i tillegg en engangsbevilgning til håndtering av skipsvrak i Nord-Norge på 30 mill. kroner.

Vegutbygging i Bjørvika

I 2011-budsjettet foreslås det bevilget 142 mill. kroner til vegutbygging i Bjørvika. Dette er siste året med statlige bevilgninger til prosjektet, og fra og med 2012 er det forutsatt at behovet for midler dekkes gjennom bompenger.

Byggeprosjekter

Framskrivingen av videreføring og igangsetting av byggeprosjekter innenfor husleieordningen til Statsbygg viser reduserte utgifter på nesten 1,8 mrd. kroner fra 2011 til 2014. Fra 2011 til 2012 øker utgiftene noe som følge av at det påløper utgifter til videreføring av prosjekter som er igangsatt. Utgiftsreduksjonen fra 2013 skyldes hovedsakelig at utgiftene fases ut etter hvert som byggeprosjektene ferdigstilles. Utgiftene til byggeprosjekter utenfor husleieordningen forventes å synke med om lag 0,4 mrd. kroner i samme periode. Utgiftene til prosjektering reduseres ettersom prosjekteringen av Nasjonalmuseet og Folkehelseinstituttet ferdigstilles.

Kirkelig administrasjon

I 2011-budsjettet foreslås det å øke bevilgning til gjennomføring av kirkevalget i forbindelse med demokratireformen i kirken. Ettersom det ikke gjennomføres kirkevalg i 2012, er bevilgningen redusert.

Skatteetaten og Toll- og avgiftsetaten

Investeringsutgifter knyttet til IT-prosjekter i Skatteetaten og Toll- og avgiftsetaten trekkes ut etter hvert som prosjektene fullføres, og dette medfører en reduksjon på til sammen rundt 175 mill. kroner i løpet av perioden 2012-2014.

Klimakvotekjøp

Regjeringen legger opp til at det i perioden 2008-2012 kjøpes om lag 15-20 mill. klimakvoter. Utgiftene til formålet forventes å øke i 2012 og 2013. Det er stor usikkerhet om utgiftene framover da disse avhenger av utfallet av internasjonale forhandlinger.

Renteutgifter i forbindelse med økt fondsavsetning

I forbindelse med den økte fondsavsetningen til Fondet for forskning og nyskaping vil staten få økte netto renteutgifter. Disse føres på Finansdepartementets budsjett. Avkastningen på fondet og den tilhørende renteutgiften tilsvarer renten på 10-års statsobligasjoner.

Norske styrker i utlandet

Ambulansehelikopterbidraget i Afghanistan er tidsbegrenset til 2011 og utgiftene er trukket ut fra og med 2012.

CO₂-håndtering

I framskrivingene er det lagt til grunn at utgiftene til investering i testsenteret på Mongstad fases ut fra og med 2013. Samtidig er det lagt til grunn at staten skal kjøpe forskningstjenester fra testsenteret når dette er ferdigstilt, noe som bidrar til økte utgifter i en femårsperiode fra 2012. Planleggings- og forberedelsesutgiftene i forbindelse med fullskalaanlegget på Mongstad, inkludert transport og lagring, vil bli redusert årlig fra 2012 fram mot planlagt investeringsbeslutning i 2014.

Inntekter

På inntektssiden er det vesentlig færre poster som endrer seg utover i perioden. Inntektene øker med i underkant av 0,1 mrd. kroner fra 2011 til 2012, og med ytterligere 0,4 mrd. kroner i 2013, men de går noe ned fra 2013 til 2014. Skatter og avgifter er ikke medregnet i tallene.

Fondsavsetning

Kunnskapsdepartementet får økte inntekter som følge av forslag om økt fondsavsetning i Fondet for forskning og nyskaping i 2011-budsjettet og enkelte andre forhold. Dette utgjør til sammen om lag 0,1 mrd. kroner og motsvares av økte renteutgifter og økte tilskudd til forskning, jf. omtale ovenfor.

Utbytte Statkraft

I framskrivingene av utbytter under kap. 5656, post 85 på Nærings- og handelsdepartementets budsjett nedjusteres utbytteinntektene fra Statkraft med 427 mill. kroner for årene 2012-2014. For nærmere omtale av utbyttet fra Statkraft vises det til omtale av kapittel 5656, post 85, i Prop. 1 S (2010-2011) for Nærings- og handelsdepartementet.

Tilbakeføringer GIEK

Det største debitorlandet i slutten av 2008 var Elfenbenskysten, tett etterfulgt av Pakistan. Polen har vært et av de største debitorlandene, men har tilbakebetalt siste rest av gjelden i 2009. Fra 2010 vil Norge få betaling kun fra fire land (Pakistan, Indonesia, Serbia og Egypt). Innbetalingene forventes å være små i de kommende årene.

Avdrag på lån til TCM DA

Statens utgifter til testsenteret for CO₂-rensing på Mongstad finansieres gjennom lån til TCM DA som bevilges over streken i statsbudsjettet. Når testsenteret er ferdigstilt skal lånet betales tilbake. Dette bidrar isolert sett til 470 mill. kroner i økte inntekter i 2012 og 950 mill. kroner i økte inntekter i 2013 og 2014. Staten skal imidlertid kjøpe tjenester fra testsenteret, slik at utgiftene knyttet til testsenteret vil være større enn inntektene fra avdrag på lån.

10.5  Større planer og satsinger mv. som ikke inngår i budsjettframskrivingene

I framskrivingene tas det kun med framtidige konsekvenser av vedtak som er innarbeidet i Regjeringens budsjettforslag til Stortinget. Politiske målsettinger som er kommet til uttrykk i for eksempel intensjonserklæringer, stortingsmeldinger, flertallsmerknader i Stortinget mv., er derfor ikke tatt med i tallmaterialet. Enkelte av disse målsettingene er forholdsvis konkrete når det gjelder framtidige bevilgningsbehov. Av slike utgiftssatsinger kan nevnes Kulturløftet, Omsorgsplan 2015, Nasjonal transportplan 2010-2019 og Forsvarets langtidsplan, jf. nærmere omtale nedenfor.

Regjeringen vil videreføre maksimalprisen for foreldrebetaling i barnehager nominelt uendret inntil prisen er redusert til 1 750 kroner målt i faste 2005-kroner. Tidspunkt for måloppnåelse og nivået på årlige bevilgninger vil blant annet avhenge av prisstigningen.

Vedtatte endringer i §14 i barnehageloven, jf. Innst. O. nr. 103 (2008-2009), innebærer at godkjente ikke-kommunale barnehager skal behandles likeverdig med kommunale barnehager når det gjelder offentlig tilskudd. Regjeringen tar sikte på å oppnå dette i løpet av en periode på 5 år fra og med budsjettet for 2010.

Regjeringen har lagt fram Omsorgsplan 2015 med blant annet en egen kompetanse- og rekrutteringsplan, avtale med KS om kvalitetsutvikling i kommunene og satsing på omsorgsforskning. I 2008 ble det opprettet et nytt investeringstilskudd for sykehjemsplasser og omsorgsboliger med heldøgns helse- og omsorgstjeneste. I 2008, 2009 og 2010 er det bevilget midler til å kunne gi tilsagn om investeringstilskudd til 6 000 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Regjeringen foreslår at det i 2011 skal kunne gis tilsagn til 2 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger gjennom tilskuddsordningen. Det legges til grunn en målsetting om at det skal gis investeringstilskudd til 12 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger i perioden 2008- 2015.

I vedtatt langtidsplan for Forsvaret for perioden 2009-2012, jf. Stortingets behandling av St.prp. nr. 48 (2007-2008), er det lagt til grunn at forsvarsbevilgningene i perioden skal økes med 800 mill. kroner (faste 2008-kroner) sammenlignet med budsjettet for 2008. 500 mill. kroner av denne økningen ble gjennomført i statsbudsjettene for 2009 og 2010. Regjeringen foreslår en reell økning på ytterligere 75 mill. kroner i budsjettforslaget for 2011. Regjeringen vil komme tilbake til den videre oppfylling av langtidsplanens bevilgningsforutsetninger i budsjettforslagene for de etterfølgende år.

Regjeringen har som mål at 1 pst. av statsbudsjettets utgifter skal benyttes til kulturformål innen 2014. En jevn opptrapping av Kulturløftet fram til 2014 tilsier isolert sett at bevilgningene til kulturformål årlig økes med om lag 280 mill. kroner fram til 2014. Anslaget er basert på at statsbudsjettets utgifter videreføres reelt uendret fra 2011.

Regjeringen har videre en målsetning om at rammen for momskompensasjonsordningen til frivillige organisasjoner skal økes til om lag 1,2 mrd. kroner innen 2014. Dette innebærer at bevilgningen til ordningen må økes med om lag 600 mill. kroner fram til 2014. Momskompensasjonsordningen medregnes i Kulturløftet.

I budsjettforslaget er det tatt høyde for utgifter i 2011 som følge av en eventuell beslutning om landsdekkende utbygging av Nødnett. En eventuell beslutning om landsdekkende utbygging vil gi betydelige investeringsutgifter i de kommende årene. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en nærmere vurdering av spørsmålet om landsdekkende utbygging av Nødnett når evalueringen av første byggetrinn og kvalitetssikring av en eventuell landsdekkende utbygging er ferdigstilt.

I St.meld. nr. 16 (2008-2009) Nasjonal transportplan 2010-2019 (NTP) framgår økonomiske rammer for Statens vegvesen, Jernbaneverket og Kystverket for perioden 2010-2019. I 2011 foreslår Regjeringen bevilgninger til NTP-formål på til sammen 25,1 mrd. kroner. Gjennomsnittsbevilgninger i perioden 2010-2013 i tråd med rammene som ble varslet i NTP, innebærer bevilgninger til NTP-formål som i gjennomsnitt er om lag 2,2 mrd. kroner høyere i årene 2012-2013 enn i budsjettforslaget for 2011.

I tillegg er det på en rekke andre områder varslet økt innsats uten nærmere angivelse av bevilgningsmessige konsekvenser.

I framskrivingene over er det lagt til grunn at kommunesektorens inntekter og overføringene til helseforetakene videreføres reelt uendret fra 2011. I perioden 2005-2010 anslås den årlige realveksten i kommunesektorens samlede inntekter til om lag 2,8 pst., mens det har vært en reel vekst i driftsbevilgningene til helseforetakene på om lag 1,7 pst. per år. Det må forventes at det innenfor begge disse områdene vil være behov for økte ressurser i framtida, blant annet for å møte oppgaver som følge av en aldrende befolkning.

Omtalen ovenfor viser at oppfølging av disse satsingene i tråd med målsettingene, samlet sett vil kreve betydelige bevilgningsøkninger. Tallene som er presentert i dette kapitlet og omtalen av handlingsrommet i budsjettpolitikken på mellomlang sikt i Meld. St. 1 (2010-2011) Nasjonalbudsjettet 2011, viser at handlingsrommet i budsjettpolitikken er begrenset som følge av at oljepengebruken i 2011 er kommet opp på et høyt nivå, og at hensynet til langsiktig bærekraft i statsfinansene trekker i retning av at bruken av oljeinntekter raskt bør bringes tilbake til 4-prosentbanen etter hvert som veksten i økonomien tar seg opp igjen. Det innebærer at det vil bli krevende å følge opp de politiske målsettingene om økt innsats på ulike områder i perioden 2012-2014.