3 Oversikt over utgifter under de ulike departementene

3.1 Innledning

I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i utgiftene per departement, samt ymse utgifter og inntekter. I omtalen av utgiftene under de enkelte departementene er det tatt inn en tabell som viser utgiftsrammer fordelt på programområde og programkategori i saldert budsjett 2010 og forslaget til statsbudsjett for 2011. Budsjettrammene for de to årene er ikke fullt ut sammenliknbare. I tabellene er det bl.a. ikke tatt hensyn til overføring av oppgaver mellom departementer, med tilsvarende overføring av bevilgninger. Slike overføringer vil framstå som en endring i bevilgningsrammene, uten at dette er uttrykk for en reell omprioritering mellom formål.

I tabellen oppgis saldert budsjett 2010. Tilleggsbevilgninger i 1. halvår er derfor ikke inkludert i 2010-tallene. I den grad tilleggsbevilgninger i 1. halvår er videreført i 2011-budsjettet, vil tabellen vise en økt bevilgning fra 2010 til 2011 som ikke uttrykker den faktiske bevilgningsendringen. Det vil for eksempel gjelde virkningen av trygdeoppgjøret og lønnsoppgjøret i staten våren 2010, som ikke var fordelt på departement i saldert budsjett. Helårsvirkningen av trygdeoppgjøret og lønnsoppgjøret i staten i 2010 er imidlertid innarbeidet i 2011-budsjettet.

3.2 Utenriksdepartementet

For 2011 foreslår Regjeringen samlede utgifter på 33 645,7 mill. kroner under Utenriksdepartementet. Dette tilsvarer en nominell reduksjon på 605,1 mill. kroner, eller 1,8 pst., fra saldert budsjett 2010. Av det samlede budsjettforslaget for Utenriksdepartementet er 6 595,8 mill. kroner knyttet til programområde 02 Utenriksforvaltning, som blant annet omfatter administrasjon av utenrikstjenesten, deltaking i internasjonale organisasjoner, EØS-finansieringsordningene og tiltak i nordområdene. Under programområde 03 Internasjonal bistand foreslås det bevilgninger på til sammen 27 049,9 mill. kroner. Bevilgningsforslagene gjelder bilateral og multilateral bistand, deltaking i globale bistandsordninger og administrasjon av utviklingshjelpen.

Hovedprioriteringene i budsjettforslaget for 2011 er:

• Klima- og skogsatsing i utviklingsland.

• Videreføre et høyt nivå på internasjonal bistand.

• Tiltak for ren energi.

• Nordområdetiltak.

Utenriksforvaltning

Bevilgningsforslaget under programområde 02 Utenriksforvaltning utgjør til sammen 6 595,8 mill. kroner, en reduksjon på 3,5 pst. fra saldert budsjett 2010. Endringen har i hovedsak sammenheng med at de samlede utbetalingene under EØS-finansieringsordningene forventes å bli 300 mill. kroner lavere i 2011 enn i saldert budsjett 2010.

Gjennom EØS-finansieringsordningene for perioden 2004-2009 bidrar Norge til sosial og økonomisk utjevning i det utvidede EØS. Det er nylig inngått avtaler om EØS-finansieringsordninger for perioden 2009-2014. Avtalene innebærer at EØS/EFTA-landene forplikter seg til å stille til disposisjon 1 788,5 mill. euro i perioden fra 2009 til 2014. Av de samlede forpliktelsene utgjør Norges andel om lag 95 pst. EØS-finansieringsordningene for perioden 2009-2014 skal bidra til å styrke det bilaterale samarbeidet mellom mottakerlandene og EØS/EFTA-landene.

Regjeringen foreslår økte utgifter til tiltak i nordområdene, arktisk samarbeid og prosjektsamarbeid med Russland. Tiltakene er oppfølging av Regjeringens nordområdestrategi(2006) og Nye byggesteiner i nord(2009), og skal stimulere til økt kunnskap, aktivitet og nærvær i nord. Grenseoverskridende samarbeid med Russland og partnerskap med forskningsmiljøer og næringsliv er sentrale virkemidler. Gjennom satsingen på tiltak i nordområdene skal Norge også fremme norske prioriteringer i det arktiske samarbeidet, inklusiv i Antarktis.

Internasjonal bistand

Bevilgningsforslaget under programområde 03 Internasjonal bistand utgjør 27 049,9 mill. kroner, tilsvarende 1,02 pst. av anslått brutto nasjonalinntekt (BNI) for 2011.

For å møte utfordringer skapt av klimaendringer, konflikter og virkninger av mat- og finanskrise vil Regjeringen videreføre hovedsatsingsområdene for internasjonal bistand.

Områder som er særlig prioritert i budsjettforslaget for 2011, er blant annet tiltak for ren energi, klimatilpasning og bistand ved naturkatastrofer og konflikter. Regjeringen legger fortsatt særlig vekt på oppfølgingen av tusenårsmålene om redusert barne- og mødredødelighet.

En av Regjeringens utenrikspolitiske hovedprioriteringer er å arbeide aktivt for global rettferdighet og en sosial og bærekraftig globalisering. Regjeringen vil aktivt arbeide for globale styringsinstrumenter som kan fremme en mer rettferdig fordeling. Regjeringen vil arbeide for å motvirke ulovlig kapitalflukt fra utviklingsland og for at landenes inntekter fra egne ressurser skal økes.

Regjeringens klima- og skogsatsing skal bidra til raske og kostnadseffektive reduksjoner i utslipp av klimagasser som skyldes avskoging og skogforringelse, med sikte på å få på plass mekanismer for å regulere disse utslippene i en ny internasjonal klimaavtale. For 2011 foreslår Regjeringen en bevilgning på om lag 2,2 mrd. kroner til tiltak mot avskoging og skogforringelse i utviklingsland, en økning på om lag 60 mill. kroner fra 2010. Med dette er Norge et foregangsland innenfor miljø og klima i utviklingssamarbeidet.

3.3 Kunnskapsdepartementet

Det samlede budsjettforslaget for 2011 under Kunnskapsdepartementet er på om lag 71 mrd. kroner. Regjeringen har særlig prioritert følgende:

• Alle som ønsker det skal få et barnehagetilbud med høy kvalitet til lav pris.

• Tiltak for å øke andelen som fullfører videregående opplæring.

• Videre opptrapping av antall studieplasser.

Det er et mål for Regjeringen at alle barn skal få oppfylt sin lovfestede rett til barnehageplass med god kvalitet. De øremerkede tilskuddene til etablering av nye barnehageplasser foreslås derfor videreført, med en bevilgning på 73 mill. kroner i 2011. Regjeringen ønsker at foreldrebetalingen skal være så lav at alle som ønsker det, skal ha råd til å betale for en barnehageplass. Det foreslås derfor å videreføre maksimalprisen for foreldrebetaling på samme nominelle nivå som i 2010. Forslaget gir merutgifter på 263,5 mill. kroner i 2011.

Regjeringen vil styrke kvaliteten i barnehagene. Det foreslås å øke bevilgningen til kvalitetsfremmende tiltak i barnehagesektoren med 25 mill. kroner, slik at det til sammen foreslås om lag 130 mill. kroner til kvalitetsutvikling i 2011. Midlene vil i hovedsak bli brukt til tiltak for å rekruttere flere til førskolelærerutdanningen, tiltak for læringsmiljøet i barnehagen, videreutdanning for fagarbeidere og styrking av tilsynskapasiteten hos fylkesmennene og kommunene.

Regjeringen foreslår å øke minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager til 91 pst. av gjennomsnittlig tilskudd til kommunale barnehager fra 1. august 2011. Dette vil legge til rette for en ytterligere utjevning av forskjellene i lønns- og arbeidsvilkår mellom ansatte i kommunale og ikke-kommunale barnehager. Det foreslås å bevilge 92,5 mill. kroner knyttet til dette i 2011.

I kommuneproposisjonen for 2011 la Regjeringen opp til å innlemme hoveddelen av de øremerkede tilskuddene til barnehager i rammetilskuddet til kommunene. Totalt foreslår Regjeringen å innlemme 28,1 mrd. kroner i rammetilskuddet til kommunene.

Flest mulig bør ha fullført videregående opplæring for å være rustet til arbeidsliv og eventuell videre utdanning. Bare om lag 70 pst. av elevene oppnår studie- eller yrkeskompetanse etter fem år. Regjeringen foreslår å bevilge 425 mill. kroner til tiltak for økt fullføring i 2011. 175 mill. kroner skal inngå i prosjektet Ny GIV (gjennomføring i videregående opplæring) og skal brukes til etterutdanning av lærere på ungdomstrinnet, tiltak for å lette overgangen fra ungdomstrinnet til videregående opplæring og tiltak for bedre yrkesretting av opplæringen.

Det er et stort behov for rehabilitering av skoleanleggene. For å bedre arbeidsmiljøet og læringsutbyttet til elevene, foreslår Regjeringen å utvide investeringsrammen for rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg med ytterligere 2 mrd. kroner i 2011. Bevilgningsøkning i 2011 knyttet til dette er 30,5 mill. kroner.

Regjeringen foreslår å innføre en ny tilskuddsmodell for finansiering av de private grunnskolene. Den nye modellen fanger bedre opp kostnadsstrukturen i den offentlige skolen, og den innebærer at tilskuddet til private grunnskoler økes med 42,8 mill. kroner.

Antallet som ønsker å studere forventes å øke. Regjeringen foreslår å bevilge om lag 107 mill. kroner til om lag 2 200 nye studieplasser i 2011. Ved fordeling av de nye plassene vil Regjeringen prioritere utdanningsområdene med underdekning i arbeidsmarkedet, herunder lærerutdanning, realfag og teknologi. I tillegg opprettes om lag 1 980 studieplasser ved flerårige studier som følge av at studieplassene som ble opprettet i 2009, videreføres for nye kull.

Regjeringen foreslår også å bevilge 13 mill. kroner til å øke satsen per studieplass i de nye grunnskolelærerutdanningene. Midlene skal bidra til at kvalitetskravene i de nye lærerutdanningene kan oppfylles og til en mer forskningsbasert utdanning.

Regjeringen vil bedre vilkårene for studentene. Tilstrekkelig med studentboliger er viktig for at alle studenter kan få tilbud om et rimelig sted å bo under utdanningen. Regjeringen foreslår å bevilge om lag 235 mill. kroner til byggestart av 1 000 nye studentboliger i 2011.

Regjeringen foreslår videre om lag 14 mill. kroner for å bedre studiefinansieringen for studenter med redusert funksjonsevne. Hele støttebeløpet foreslås utbetalt som stipend ved forsinkelser i utdanningen over ett år når forsinkelsen skyldes redusert funksjonsevne. For studenter som på grunn av redusert funksjonsevne ikke kan ta arbeid ved siden av utdanningen, foreslås det innført et ekstra månedlig stipend og at støtteperioden utvides fra 10 måneder til 12 måneder.

Forskning skal bedre evnen til å møte sentrale samfunnsutfordringer. Regjeringen ønsker å styrke den åpne konkurransearenaen for fremragende forskning gjennom Forskningsrådet med 60 mill. kroner. Dette skal sikre finansiering til de kvalitativt beste forskningsmiljøene og bidra til at flere forskningsprosjekter får midler. Regjeringen foreslår å følge opp Det internasjonale polaråret med et nytt program for polarforskning på til sammen om lag 45 mill. kroner. I tillegg foreslår Regjeringen å videreføre satsingen på nasjonal og internasjonal forskningsinfrastruktur med en bevilgning på om lag 280 mill. kroner. Regjeringen foreslår å styrke satsingen på utdanningsforskning ved å øke rammen til forskningsprogrammet Utdanning 2020 med 11 mill. kroner i 2011. Kapitalen i Fondet for nyskaping og forskning foreslås økt med 3 mrd. kroner fra 1. januar 2011. Dette vil gi en økt årlig avkastning til finansiering av forskning på om lag 100 mill. kroner fra 2012.

Det foreslås også at det bevilges om lag 470 mill. kroner i 2011 til utstyr og inventar til fem byggeprosjekt under oppføring i universitets- og høyskolesektoren.

3.4 Kulturdepartementet

For 2011 foreslår Regjeringen samlede bevilgninger under Kulturdepartementet på 8 464 mill. kroner. Dette er en nominell økning på 655,8 mill. kroner, eller 8,4 pst., fra saldert budsjett 2010.

Regjeringen gjennomfører Kulturløftet. Gjennom målrettede tiltak og en kraftig økning av bevilgningene til kultur-, medie- og frivillighetsformål siden 2005 har Regjeringen gitt et løft til et bredt spekter av slike formål. Med budsjettforslaget for 2011 fortsetter Regjeringen dette løftet med en nominell økning av bevilgningene på samlet 643,7 mill. kroner, hvorav 558,8 mill. kroner på Kulturdepartementets budsjett. Forslaget innebærer en jevn opptrapping mot målet om at 1 pst. av statsbudsjettets utgifter skal benyttes til kulturformål innen 2014.

Regjeringens hovedprioriteringer i budsjettforslaget er:

• Samfunns- og frivillighetsformål.

• Kulturformål.

• Film- og medieformål.

Regjeringen foreslår en økning i bevilgningene til samfunns- og frivillighetsformål på 320,1 mill. kroner, tilsvarende en økning på over 40 pst. fra saldert budsjett 2010. Innenfor dette foreslår Regjeringen å øke bevilgningen til merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner med 212 mill. kroner, til om lag 609 mill. kroner. Målsettingen er at rammen for merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner skal økes til 1,2 mrd. kroner innen 2014. Det foreslås også 60 mill. kroner til merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til kulturformål med 277,3 mill. kroner, tilsvarende en nominell økning på 4,7 pst. fra saldert budsjett 2010. Det foreslås økte bevilgninger til bl.a. scenekunstområdet, dans, visuell kunst og bygningsvern.

Bevilgningen til film- og medieformål foreslås økt med 31,9 mill. kroner, tilsvarende en økning på 5,1 pst. fra saldert budsjett 2010. Det foreslås blant annet økte produksjonstilskudd til dokumentar, fjernsynsdrama og kinofilm, og økte midler til regionale filmtiltak og innkjøpsordning for dataspill til bibliotekene.

3.5 Justis- og politidepartementet

Regjeringen foreslår at det i 2011 bevilges til sammen 26 493 mill. kroner under Justis- og politidepartementet. Utgiftene i justissektoren er særlig knyttet til virksomhetene i straffesakskjeden, dvs. politi, påtalemyndighet, domstoler, konflikthåndtering og kriminalomsorg. Fra 2010 er ansvaret for innvandrings- og flyktningpolitikk overført fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet til Justis- og politidepartementet. Regjeringens hovedprioriteringer i budsjettforslaget for 2011 er:

• Økt bemanning i politiet.

• EFFEKT-programmet (felles IKT-systemløsninger i utlendingsforvaltningen).

• Øke antallet frivillige og tvangsmessige returer av utlendinger uten lovlig opphold i landet.

• Forberedelse til ny vergemålsordning.

• Økt kapasitet i kriminalomsorgen og i domstolene.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til politi og påtalemyndighet med 546,8 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2010. Det er lagt opp til å videreføre det høye opptaket i 2010 på 720 studenter ved Politihøgskolen også i 2011. Videre legges det til rette for at politihøgskolestudenter som blir ferdig utdannet sommeren 2011, skal kunne tilbys jobb. I tillegg foreslås det bevilget midler til å dekke helårsvirkningen av å ansette politihøgskolestudenter som ble ferdig utdannet sommeren 2010. Det foreslås også å bevilge 20 mill. kroner til Politiets sikkerhetstjeneste, bl.a. til arbeidet med kontraterror og livvakttjenesten.

Antallet asylankomster i 2011 anslås nå til 10 000 asylsøkere, mens det i saldert budsjett 2010 ble anslått 18 500 asylsøkere i 2010. Dette medfører at utgiftene under programkategori 06.90 Beskyttelse og innvandring reduseres betydelig.

Siden 2007 har utlendingsforvaltningens utvikling av nye IKT-løsninger vært organisert i EFFEKT-programmet. Programmet involverer Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda, politiet, utenriksstasjonene og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Målet er å gjøre søknadsprosessene enklere for søkerne, redusere saksbehandlingstiden og legge til rette for ytterligere elektronisk informasjonsutveksling mellom virksomhetene. Regjeringen foreslår å bevilge 192,6 mill. kroner til videreføring av programmet i 2011.

Regjeringen vil at personer som ikke oppfyller vilkårene for opphold i landet, skal kunne returneres raskt. Det foreslås derfor å øke bevilgningen til tvangsmessig retur av personer uten lovlig opphold i Norge med 70 mill. kroner i 2011. I tillegg omfordeles midler som frigjøres i politiet som følge av nedgang i asyltilstrømmingen. Med Regjeringens budsjettforslag kan måltallet for tvangsmessige returer økes fra 3 700 i saldert budsjett 2010 til i overkant av 4 600 i 2011. For å ivareta plassbehovet for fengslede etter utlendingsloven og sikre en sikkerhetsmessig forsvarlig drift, er det i budsjettforslaget lagt opp til at bygningsmasse og installasjoner ved Politiets utlendingsinternat på Trandum skal oppgraderes samtidig som nye plasser etableres. Regjeringen foreslår videre å øke bevilgningen til arbeidet med frivillige returer med 42,7 mill. kroner. Med dette vil måltallet for assisterte frivillige returer kunne økes til i overkant av 1 700. Det samlede måltallet for antall returer i 2011 blir således i overkant av 6 300.

Domstolene har opplevd en betydelig økning i antallet innkomne saker de siste årene. For å unngå økt saksbehandlingstid ble det i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2010 bevilget 15 mill. kroner til midlertidig økt bemanning i domstolene. Saksbehandlingsstatistikken for 1. halvår 2010 viser en fortsatt økning i sakstilfanget. Regjeringen foreslår derfor å bevilge 40 mill. kroner til videreføring av den midlertidige bemanningsøkningen i 2011. Regjeringen foreslår i tillegg å øke bevilgningen til domstolene med 36,2 mill. kroner til engangsinvesteringer og drift av Gulating lagmannsrett.

Stortinget vedtok 11. mars 2010 ny vergemålslov, jf. Ot.prp. nr 110 (2008-2009) og Innst. 154 L (2009-2010), som bl.a. innebærer å overføre oppgaver fra de kommunale overformynderiene til fylkesmannen. Regjeringen foreslår at det i 2011 bevilges 20 mill. kroner til et prosjekt som skal forberede iverksettelse av den nye vergemålsloven.

Soningskøen i kriminalomsorgen har de siste årene blitt betydelig redusert. Behovet for kapasitetsøkning i kriminalomsorgen er imidlertid igjen blitt større. Regjeringen foreslår derfor at det bevilges 10 mill. kroner til å øke kapasiteten på straffegjennomføring med elektronisk kontroll i 2011. Videre vil Halden fengsel være i full drift i 2011 med 251 plasser.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til kriminalomsorgen med 20 mill. kroner, slik at det kan tas opp 200 aspiranter ved fengselsskolen i januar 2011. For å sikre at alle innsatte ved Oslo fengsel får et aktivitetstilbud, foreslår Regjeringen å bevilge 15 mill. kroner over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett til videreføring av byggeprosjektet for nytt aktivitetsbygg. Regjeringen foreslår i tillegg at det bevilges 30 mill. kroner over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett i 2011 til tiltak for å redusere vedlikeholdsetterslepet i fengslene. Videre legges det i budsjettforslaget opp til at det skal etableres to nye rusmestringsenheter i 2011.

Justisdepartementet har det overordnede ansvaret for etableringen av et nytt digitalt radiosamband til nød- og beredskapsetatene. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en nærmere vurdering av spørsmålet om landsdekkende utbygging av Nødnett når evalueringen av første utbyggingstrinn og kvalitetssikring av en eventuell landsdekkende utbygging er ferdigstilt. For å ta høyde for bevilgningsbehov i 2011 som følge av en eventuell beslutning om landsdekkende utbygging av Nødnett, foreslår Regjeringen at det bevilges 430,7 mill. kroner til formålet.

3.6 Kommunal- og regionaldepartementet

Regjeringen foreslår å bevilge 156,8 mrd. kroner under Kommunal- og regionaldepartementets budsjett i 2011. Dette er en økning på 41,7 pst. i forhold til saldert budsjett 2010. Økningen er i hovedsak knyttet til innlemming av øremerkede tilskudd i rammetilskuddet til kommunene. Regjeringens hovedprioriteringer er:

• Arbeid med regional utvikling.

• Kommuneøkonomien og det kommunale velferdstilbudet.

• Forebygging og bekjempelse av boligsosiale problemer, herunder bostedsløshet.

Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping, samt lokal og regional vekst i hele landet. Hoveddelen av de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene forvaltes av fylkeskommunene, som har ansvar for å fremme regional utvikling i sine områder. I 2011 vil særlig kommunale næringsfond bli styrket. De nasjonale midlene skal i hovedsak bidra til å styrke næringsmiljøer, videreutvikle etablerte bedrifter og legge til rette for økt entreprenørskap. I 2011 vil det bl.a. bli prioritert midler til et nytt næringshageprogram, Ungt Entreprenørskap, mentortjenesten for unge under Ung gründer, tjenesten bedriftsnettverk og Bolyst-programmet.

Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2011 legger til rette for en videreføring av det høye aktivitetsnivået i sektoren. Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2011 på 5,7 mrd. kroner, tilsvarende 1,7 pst. Av veksten er 2,75 mrd. kroner frie inntekter, tilsvarende en realvekst på 1,0 pst. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå for kommunesektoren i 2010 i Revidert nasjonalbudsjett 2010. Det vises til nærmere omtale av kommuneøkonomien og det kommunale velferdstilbudet i kap. 2.

Regjeringen foreslår å innlemme de øremerkede tilskuddene til barnehager på om lag 28 mrd. kroner i kommunenes frie inntekter fra 2011. Beløpet inkluderer helårsvirkningen av nye barnehageplasser etablert i 2010. I tillegg foreslår Regjeringen å innlemme tilskudd til kvalifiseringsprogrammet og tilskudd til krisesentre på henholdsvis om lag 1,2 mrd. kroner og 238 mill. kroner i de frie inntektene i 2011. Samlet foreslås det å overføre vel 29 mrd. kroner fra øremerkede ordninger til kommunenes rammetilskudd. Dette er den mest omfattende omleggingen fra øremerking til rammetilskudd siden innføringen av inntektssystemet for kommunesektoren i 1986. Dette vil bidra til å styrke det kommunale selvstyret og til mer effektiv bruk av ressursene. De frie inntektene og momskompensasjon til kommunene anslås etter dette å utgjøre knapt 80 pst. av samlede inntekter i 2011. For å redusere betydningen av forskjeller i skattegrunnlaget mellom kommunene, reduseres andelen av kommunenes inntekter fra skatt fra 45 pst. til 40 pst. Isolert sett innebærer det at skatteinntektene til kommunesektoren reduseres med 10,5 mrd. kroner, mot en tilsvarende økning i rammetilskuddet. Andelen øremerkede tilskudd reduseres fra om lag 12 pst. i 2010, til knapt 5 pst. i 2011.

Videre foreslår Regjeringen å øke rammetilskuddet til kommunene for å dekke kommunenes merutgifter knyttet til nominell videreføring av foreldrebetalingen i barnehager, og en videre opptrapping av driftstilskuddet med sikte på økonomisk likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager. Regjeringen foreslår også en betydelig økning i rammetilskuddet for å dekke helårsvirkningen knyttet til økningen av undervisningstimetallet i grunnopplæringen med 1 uketime og innføringen av 8 timer gratis leksehjelp fordelt på 1.-4. trinn i 2010.

Investeringsrammen i rentekompensasjonsordningen for investeringer i, og rehabilitering av, skole- og svømmeanlegg foreslås utvidet, slik at det i 2011 kan gis tilskudd om rentekompensasjon tilsvarende en investeringsramme på 2 mrd. kroner. Regjeringen foreslår også en utvidelse av investeringsrammen i rentekompensasjonsordningen for kirkebygg, slik at det i 2011 kan gis tilsagn om rentekompensasjon tilsvarende en investeringsramme på 400 mill. kroner.

Innenfor ordningen med statlig investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser foreslår Regjeringen at det kan gis tilsagn om tilskudd til ytterligere 2 000 enheter i 2011.

Regjeringen følger opp forslaget til nytt inntektssystem for kommunene som ble fremmet i kommuneproposisjonen 2011. Det nye inntektssystemet vil gi en mer rettferdig fordeling av inntektene mellom kommunene.

Regjeringen foreslår en låneramme i Husbanken på 15 mrd. kroner i 2011. Startlån er et godt virkemiddel for å bidra til at unge og vanskeligstilte kan etablere seg på boligmarkedet. Startlån skal derfor fortsatt ha høyest prioritet innenfor lånerammen i 2011.

Kommunene må disponere et tilstrekkelig antall godt egnede utleieboliger for å kunne hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. I 2011 foreslår Regjeringen tiltak for raskere bosetting av flyktninger, særlig enslige mindreårige. Det foreslås blant annet å øke tilsagnsrammen for utleieboliger med 69,6 mill. kroner i 2011. Dette vil gi rom for å gi tilsagn om tilskudd til om lag 160 boliger.

Regjeringen foreslår at tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling, som i perioden 2007-2010 har gått til satsingen i Groruddalen, videreføres. Bevilgningen på posten foreslås økt med 3 mill. kroner, og det foreslås at tilskuddet utvides til også å omfatte levekårsutsatte områder i Bergen.

Bostøtten ble vesentlig styrket fra 1. juli 2009 som en del av Regjeringens tiltak mot fattigdom. Per juni 2010 har antall nye mottakere økt med 15 pst. og gjennomsnittlig ytelse har økt med 8 pst. I 2011 foreslår Regjeringen en bevilgning på 3,8 mrd. kroner til bostøtte, tilsvarende en økning på 238 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2010.

3.7 Arbeidsdepartementet

Under Arbeidsdepartementet foreslås det bevilget om lag 331,0 mrd. kroner i 2011, hvorav 288,2 mrd. kroner er utgifter under folketrygden. Budsjettforslaget innebærer en samlet vekst i utgiftene på om lag 20,3 mrd. kroner, eller 6,5 pst., sammenlignet med saldert budsjett 2010.

Hovedprioriteringene i budsjettforslaget er:

• En aktiv arbeidsmarkedspolitikk.

• En arbeids- og velferdsforvaltning som skal bygge opp under de langsiktige målene for NAV-reformen og pensjonsreformen.

• Tiltak for et mer rettferdig og inkluderende arbeidsliv.

• Innsats mot fattigdom.

Etter en periode med sterk vekst i arbeidsledigheten og nedgang i sysselsettingen, synes situasjonen på arbeidsmarkedet å være i bedring. Regjeringen vil legge til rette for at flest mulig skal kunne være i arbeid eller utdanning. Deltakelse i arbeidslivet er viktig for den enkeltes inntekt, og arbeidslivet er en viktig arena for sosial inkludering.

Tett oppfølging av arbeidsledige og krav til aktiv jobbsøking bidrar til overgang fra ledighet til arbeid. Samtidig vil mange ha behov for ytterligere bistand for å komme i arbeid. For 2011 gir forslaget til bevilgning til arbeidsmarkedstiltak rom for et fortsatt høyt tiltaksnivå på om lag 71 200 plasser i gjennomsnitt, hvorav om lag 19 300 plasser for personer med moderat bistandsbehov og 51 900 plasser for personer med nedsatt arbeidsevne. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2010 ble bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak økt for å legge til rette for en tiltakssammensetning som er bedre tilpasset brukernes behov. Bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak i 2011 gjør at Arbeids- og velferdsetaten kan videreføre en slik tiltakssammensetning. Regjeringen vil innenfor det samlede tiltaksnivået øke innsatsen overfor deltakere på kvalifiseringsprogrammet.

Ny, fleksibel alderspensjon innføres fra 1. januar 2011. Et sentralt mål med den nye alderspensjonen er å gjøre det mer lønnsomt å stå lenger i arbeid. Eldre bør ikke gjennom særregler stimuleres til å tilpasse seg passive ytelser før pensjoneringsalder. Regjeringen foreslår derfor at særreglene i dagpengeregelverket for mottakere over 64 år avvikles med virkning fra 1. januar 2011, slik at disse kommer inn under de ordinære reglene med blant annet en maksimal dagpengeperiode på to år. Særreglene beholdes i en overgangsperiode på ett år for personer som per 1. januar 2011 mottar dagpenger, og som har fylt 63 år.

God måloppnåelse og effektiv drift av Arbeids- og velferdsetatens virksomhet er viktig for å bidra til et velfungerende arbeidsmarked og et inkluderende arbeidsliv. Arbeids- og velferdsforvaltningen har siden 2006 vært gjennom en krevende reformperiode, særlig knyttet til organisatoriske endringer og forberedelse av pensjonsreformen. De siste årene har veksten i arbeidsledigheten og omstillingsutfordringene ført til sviktende måloppnåelse i etaten. For å bidra til effektiv og god oppgavegjennomføring, har driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten blitt økt betydelig i 2009 og 2010. Dette har bidratt til en forbedring av etatens resultater. Bevilgningsøkningene foreslås i all hovedsak videreført i 2011.

Arbeids- og velferdsetatens IKT-systemer imøtekommer ikke kravene til god og effektiv systemstøtte for dagens oppgaveløsning i arbeids- og velferdsforvaltningen. Etter oppdrag fra Arbeidsdepartementet har Arbeids- og velferdsetaten startet et forprosjekt om IKT-modernisering i Arbeids- og velferdsetaten, og det gjennomføres nå en ekstern kvalitetssikring av planverket som grunnlag for valg av konsept for moderniseringen (KS1). Det vil deretter bli utarbeidet et styringsdokument for gjennomføring av moderniseringsarbeidet som vil bli underlagt en ekstern kvalitetssikring (KS2). IKT-moderniseringen i etaten vil være et langsiktig prosjekt. For 2011 foreslås det bevilget 10 mill. kroner til videre planleggingsarbeid. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med saken på et senere tidspunkt, senest etter at KS2 er gjennomført.

Regjeringen og partene i arbeidslivet ble 24. februar 2010 enige om å videreføre og videreutvikle samarbeidet om å øke inkluderingen og forebygge utstøting og frafall fra arbeidslivet. I tillegg til en ny avtale om inkluderende arbeidsliv (IA-avtale), ble det undertegnet en egen protokoll med en rekke tiltak for raskere og tettere oppfølging av sykmeldte som skal gjelde for hele arbeidslivet og bidra til å redusere sykefraværet. Med utgangspunkt i bl.a. den nye IA-avtalens delmål om å øke sysselsettingen blant personer med nedsatt funksjonsevne, vil Regjeringen utarbeide en sysselsettingsstrategi for denne gruppen.

For å forbedre kvinnelige arbeidstakeres rettigheter i forbindelse med graviditet og fødsel, foreslås det at foreldrepenger, svangerskapspenger og svangerskapsrelaterte sykepenger regnes med som arbeidsinntekt i kvalifiseringsgrunnlaget til dagpenger med virkning fra 1. januar 2011.

Arbeidsdepartementet koordinerer Regjeringens innsats mot fattigdom. Arbeids- og velferdspolitikken står, sammen med andre politikkområder, sentralt i Regjeringens arbeid for å bekjempe fattigdom og utjevne økonomiske og sosiale forskjeller. Tiltakene i handlingsplanen mot fattigdom som er iverksatt tidligere år, videreføres i 2011. I tilknytning til Arbeidsdepartementets ansvarsområder foreslås det i budsjettet for 2011 å øke bevilgningen til gjennomføring av kvalifiseringsprogrammet. Videre foreslås det enkelte endringer i bidragsregelverket. Under andre departementers budsjett foreslås det bl.a. økte bevilgninger til tiltak for fullføring i videregående opplæring, program for basiskompetanse i arbeidslivet og forbedring av studiefinansieringsordningen for studenter med nedsatt funksjonsevne, samt til tiltak for rusmiddelavhengige.

Regjeringen arbeider aktivt for å motvirke og hindre sosial dumping. Det er bl.a. utarbeidet to handlingsplaner mot sosial dumping. Regjeringen ønsker nå å samarbeide med arbeidslivets parter om utviklingen av treparts bransjeprogrammer for å bedre arbeidsforholdene i enkeltbransjer. Det første trepartsprogrammet vil bli utarbeidet for renholdsbransjen. Regjeringen foreslår at det bevilges 10 mill. kroner til arbeidet med treparts bransjeprogrammer i 2011.

Regjeringen vil arbeide for å redusere antallet arbeidstakere i en arbeidssituasjon med ufrivillig deltid, og foreslår at det bevilges 25 mill. kroner til dette arbeidet i 2011. Midlene er tenkt benyttet både til prosjekter knyttet til organisering av arbeidet i enkeltvirksomheter og til forsøk rettet mot etter- og videreutdanning for å styrke arbeidstakeres mulighet til å komme seg over fra deltid til heltid.

3.8 Helse- og omsorgsdepartementet

Det samlede budsjettforslaget for 2011 under Helse- og omsorgsdepartementet er på om lag 133,6 mrd. kroner. Regjeringen har særlig prioritert følgende formål:

• Styrket sykehusøkonomi.

• Videre oppfølging av målene i omsorgsplan 2015.

• Samhandlingstiltak.

• Tiltak innenfor rusfeltet.

Budsjettforslaget innebærer en samlet vekst i utgiftene på 4,9 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2010. Dette tilsvarer en reell økning på om lag 1 mrd. kroner fra 2010, når man korrigerer for forventet pris- og kostnadsvekst, herunder virkning av takstoppgjørene og flytting av oppgaver til andre departementer. I tillegg foreslås 37 mill. kroner under budsjettet til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet til forprosjektering av nytt bygg til Folkehelseinstituttet, og 222 mill. kroner under budsjettet til Kommunal- og regionaldepartementet til tilsagn om tilskudd til bygging av 2 000 heldøgns omsorgsplasser i 2011.

Regjeringen vil styrke sykehusenes økonomi slik at flere pasienter kan få behandling. Det vil bli stilt krav om at ventetidene skal reduseres. Arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet skal prioriteres. Sammenlignet med saldert budsjett 2010 foreslås det bevilget 970 mill. kroner mer til drift av helseforetakene, utover generell pris- og lønnsjustering. Beløpet fordeler seg som følger:

• Generell vekst i pasientbehandlingen på om lag 1,4 pst.: 930 mill. kroner.

• Tilbud om utvidet nyfødtscreening: 15 mill. kroner.

• Igangsetting av pilotprosjekt med screening for kreft i tykk- og endetarm: 25 mill. kroner.

Det foreslås tre nye investeringsprosjekter i låneordningen til regionale helseforetak, med en samlet overføring i 2011 på knapt 450 mill. kroner. Dette gjelder nytt sykehus i Østfold med 235 mill. kroner, nytt senter for barn, unge og psykosomatisk medisin i Helse Bergen HF, Haukeland Universitetssjukehus, med 108 mill. kroner og ny barne- og ungdomsavdeling i Helse Stavanger HF med 103 mill. kroner.

Det foreslås å øke bevilgningen til samhandlingstiltak med 200 mill. kroner i 2011, til totalt 580 mill. kroner. I St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen legges det til grunn at den forventede veksten i befolkningens behov for helsetjenester i størst mulig grad må finne sin løsning i kommunene. Dette innebærer en gradvis innfasing av nye oppgaver slik at kommunene får tilstrekkelig tid til å forberede nødvendige endringer. I 2011 skal særlig følgende formål prioriteres:

• Videreutvikling av helse- og omsorgstjenestene med bedre organisatoriske modeller og utvikling av samarbeid innad i kommuner, mellom kommuner og med helseforetak mv.

• Utvikling av kompetanse og systemer, herunder modernisering og styrking av IKT-satsingen i helsesektoren.

Regjeringen legger vekt på å sikre et tilstrekkelig og forsvarlig omsorgstilbud. Målsettingene om 12 000 nye årsverk i omsorgstjenesten innen 2015 og full sykehjemsdekning ved at alle som trenger heldøgns omsorg skal få dette, står fast.

Regjeringen vil gi tilskudd til 12 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger innen utgangen av 2015, og utvide rammene ytterligere dersom søknadsinngangen fra kommunene tilsier det. Siden innføringen av tilskuddsordningen i 2008 til utgangen av august 2010 har Husbanken gitt tilsagn om tilskudd til 3 469 boenheter, herunder 1 359 omsorgsboliger og 2 110 sykehjemsplasser. I statsbudsjettet for 2011 foreslås det 222 mill. kroner til ytterligere 2 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Samlet tilsagnsramme for disse plassene er på 1,1 mrd. kroner.

Regjeringen vil styrke innsatsen for demente gjennom oppfølgingen av Demensplan 2015, og har bl.a. som mål å innføre en lovfestet plikt for kommunene til å tilby dagtilbud til demente når tilbudet er bygget ut.

Bevilgningen til tiltak mot rusmiddelmisbruk og rusomsorgen foreslås økt med 100 mill. kroner i 2011 innen områdene tidlig intervensjon, oppfølging og behandling. Utgiftene til dette formålet vil med dette være styrket med vel 1 mrd. kroner siden 2005. I tillegg har styrket økonomi i kommunene og helseforetakene lagt grunnlag for ytterligere utbygging av tjenestetilbudet. Tilnærmet alle planlagte tiltak innen opptrappingsplanen vil være påbegynt innen 2010. Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om ruspolitikken i løpet av 2011. I stortingsmeldingen vil erfaringer med dagens opptrappingsplan oppsummeres og oppfølging av Stoltenberg-utvalgets rapport vil vurderes. I påvente av Stortingets behandling av den varslede stortingsmeldingen, foreslås det å videreføre dagens opptrappingsplan for rusfeltet til og med 2012.

3.9 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

For 2011 foreslås det samlede utgifter på 46 199,7 mill. kroner under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, tilsvarende en økning på 3 pst. i forhold til saldert budsjett 2010.

Hovedprioriteringene i budsjettforslaget for 2011 er:

• Nytt, øremerket tilskudd til det kommunale barnevernet.

• Økte ressurser til det statlige barnevernet.

• Styrket innsats for bosetting av flyktninger og integrering av innvandrere.

• Utvidet rett til foreldrepenger for fedre.

Antallet meldinger til barnevernet har økt, flere saker har blitt undersøkt og flere barn og unge har fått hjelp. Det er et mål for Regjeringen at barnevernet over hele landet skal kunne gi tidlig og rett hjelp til utsatte barn og unge. Regjeringen foreslår derfor et nytt, øremerket tilskudd på 240 mill. kroner for å øke innsatsen i det kommunale barnevernet. Hoveddelen av denne bevilgningen skal gå til nye stillinger, men det vil også være mulig å søke om midler til enkelte andre tiltak. Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen til fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker, som bl.a. avgjør saker om omsorgsovertagelse, med 10 mill. kroner.

I 2011 forventes det fortsatt en økning i tallet på oppholdsdager i det statlige barnevernet. Bevilgningene til det statlige barnevernet foreslås derfor økt med 20 mill. kroner. De nye standardkontraktene for statlige familie- og beredskapshjem, som ble tatt i bruk våren 2010, gir oppdragstakerne gode og forutsigbare rammevilkår. For å dekke utgiftene ved de nye kontraktene i 2011, foreslår Regjeringen å øke bevilgningen til det statlige barnevernet med 120 mill kroner fra saldert budsjett 2010.

Selv om det nå kommer færre asylsøkere til landet, vil bosettingsbehovet være stort også i 2011. For å legge til rette for rask bosetting i kommunene, foreslår Regjeringen følgende:

• Økte satser i integreringstilskuddet for enslige voksne og enslige mindreårige flyktninger.

• Barn som blir født inntil 6 måneder etter at mor er bosatt i en kommune, skal omfattes av målgruppen for integreringstilskudd.

• Økning av Husbankens tilskudd til utleieboliger for ytterligere å øke tilgangen på utleieboliger til flyktninger.

• Midler til forprosjekt om nye IKT-løsninger for et effektivt system for bosetting og tilskuddsforvaltning.

Regjeringen foreslår også en rekke andre tiltak på integrerings- og inkluderingsområdet. Departementet tar blant annet sikte på å legge fram forslag til endringer i introduksjonsloven som gjelder utvikling av obligatoriske avsluttende prøver og utvidelse av personkretsen for introduksjonsprogrammet. Regjeringen foreslår også å videreføre og utvide forsøksordningen med gratis kjernetid i barnehage. Det foreslås videre midler til etablering av et nasjonalt senter for entreprenørskap for innvandrere.

Regjeringen foreslår å utvide fedrekvoten med 2 uker. Dette gjøres ved at stønadsperioden forlenges med én uke og ved at ytterligere én uke innenfor gjeldende stønadsperiode øremerkes til far. Stønadsperioden blir etter dette 47 uker eller 57 uker, avhengig av om foreldrene velger 100 pst. eller 80 pst. lønnsdekning. Fedrekvoten blir 12 uker. Endringen foreslås gjort gjeldende for fødsler og omsorgsovertakelser som skjer fra og med 1. juli 2011. Forslaget fører ikke til merutgifter i 2011. Helårsvirkningen av forslaget på lengre sikt er anslått til mellom 320 mill. kroner og 360 mill. kroner per år.

Regjeringen foreslår også å gi fedre med egen opptjening rett til foreldrepenger i et uketall tilsvarende fedrekvoten - 12 uker - i tilfeller der mor mottar uførepensjon. Denne gruppen fedre har i dag ikke rett til foreldrepenger fordi mødrene normalt ikke har tjent opp rett til foreldrepenger og heller ikke går ut i arbeid eller studier etter fødselen. Endringen foreslås gjort gjeldende for fødsler og omsorgsovertakelser som skjer fra og med 1. juli 2011. Merutgiftene anslås til 13 mill. kroner i 2011. Helårsvirkningen av forslaget anslås til 27 mill. kroner.

3.10 Nærings- og handelsdepartementet

Regjeringen foreslår samlede utgifter på 51 313,4 mill. kroner på Nærings- og handelsdepartementets budsjett for 2011. Utenom lånetransaksjoner foreslås det utgifter på 7 458,4 mill. kroner. Hovedprioriteringene under Nærings- og handelsdepartementets budsjett for 2011 er:

• Betydelig satsing på kommersialisering av miljøteknologi.

• Økte rammer til næringsrelevant forskning.

• Omfattende virkemidler gjennom Innovasjon Norge og GIEK.

• Økt satsing på nordområdene.

Regjeringen varslet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2010 et nytt program for kommersialisering av miljøteknologi med en ramme på 500 mill. kroner i perioden 2011-2013. Det foreslås til sammen 167 mill. kroner til dette programmet i 2011, i hovedsak på Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Det nye programmet skal utnytte og supplere eksisterende virkemidler. 117 mill. kroner foreslås derfor tilført den etablerte ordningen for miljøteknologi i Innovasjon Norge. Videre foreslås det 10 mill. kroner til etablering av et Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) for miljøteknologi. De resterende 40 mill. kronene under det nye miljøteknologiprogrammet foreslås fordelt med 20 mill. kroner til havvind på Olje- og energidepartementets budsjett og 20 mill. kroner til Transnova på Samferdselsdepartementets budsjett. I tillegg foreslås det å videreføre 140 mill. kroner til ordningen for miljøteknologi som ble etablert i 2010.

Det foreslås å øke tilskuddet til Norges forskningsråd med 30 mill. kroner, til 1 337 mill. kroner. Innsatsen til Brukerstyrt innovasjonsarena og marin bioprospektering skal økes. Ordningen med forsknings- og utviklingskontrakter under Innovasjon Norge foreslås også økt med 20 mill. kroner, til 285 mill. kroner. Regjeringen foreslår også 558,1 mill. kroner til forskning og utvikling innenfor romfart.

Regjeringen foreslår å bevilge 1 474,1 mill. kroner til Innovasjon Norge (ekskl. lånetransaksjoner). Dette er en liten nedgang fra saldert budsjett 2010. Som følge av en bedre situasjon i norsk økonomi, er tiltak som ble iverksatt for å dempe virkningene av finanskrisen, nedjustert. Det foreslås bl.a. en reduksjon i bevilgningene til nettverksprogrammer og administrasjon. Utlånsrammene til Innovasjon Norges lavrisiko- og innovasjonslån i saldert budsjett 2010 på henholdsvis 2,5 mrd. og 0,5 mrd. kroner, foreslås videreført på samme nivå. Midlene skal nyttes til innovasjon, internasjonalisering og profilering. Etablerere, kvinner og små og mellomstore bedrifter med vekstpotensial vil være sentrale målgrupper. Det foreslås å videreføre 250 mill. kroner til Innovasjon Norges arbeid knyttet til reiselivsaktiviteter. Regjeringen foreslår også å videreføre Garanti-instituttet for eksportkreditts (GIEKs) garantirammer. Det innebærer at rammen for alminnelig garantiordning videreføres med 120 mrd. kroner, U-landsordningen med 3,15 mrd. kroner, garantiordningen for byggelån til skip, fartøy og innretninger til havs med 6,5 mrd. kroner og garantiordningen for langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv industri med 20 mrd. kroner. I tillegg foreslås det å videreføre bevilgninger til styrking av maritime næringer. Det foreslås bl.a. 182,6 mill. kroner til maritim forskning og utvikling og 1 646,6 mill. kroner til tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk.

Innenfor Nærings- og handelsdepartementets satsing på nordområdene, prioriteres næringsrettet forskning, romvirksomhet, maritim virksomhet, reiseliv og næringsutvikling. I tillegg til at en rekke aktiviteter videreføres på samme nivå som i saldert budsjett 2010, foreslås det å øke satsingen på marin bioprospektering til 29 mill. kroner. Videre foreslås det å øke bevilgningen til Norges geologiske undersøkelse med 25 mill. kroner til å innhente geofysiske og geologiske grunnlagsdata i de tre nordligste fylkene.

3.11 Fiskeri- og kystdepartementet

Fiskeri- og kystdepartementets budsjettforslag for 2011 har en utgiftsramme på 4 400,3 mill. kroner. Dette innebærer en nominell reduksjon på 446,5 mill. kroner, eller 9,2 pst., fra saldert budsjett 2010. Nedgangen skyldes i all hovedsak lavere utgifter til håndtering av ubåten U-864 i påvente av konseptvalgutredning og kvalitetssikring av prosjektet.

I forslaget til budsjett for Fiskeri- og kystdepartementet for 2011 prioriteres særlig følgende områder:

• Oppfølging av Nasjonal transportplan 2010-2019.

• Renere hav og kyst gjennom økt oljevernberedskap og håndtering av skipsvrak.

• Langsiktig og bærekraftig sjømatnæring.

• Oppfølging av Regjeringens nordområdestrategi.

I Nasjonal transportplan 2010-2019 varsles det en stor satsing på sjøtransporten i den neste tiårsperioden. I 2011 foreslår Regjeringen økte utgifter og reduserte inntekter på til sammen 118 mill. kroner til kystformål i Nasjonal transportplan på Fiskeri- og kystdepartementets budsjett. Økningen går bl.a. til fiskerihavner og farleier (32 mill. kroner), navigasjons- og meldingssystemer (20 mill. kroner) og til ferdigstilling av et nytt oljevernfartøy (30 mill. kroner). Regjeringen foreslår videre å redusere kystavgiften fra 30 pst. til 20 pst. i 2011, tilsvarende i underkant av 30 mill. kroner.

Kystverkets utskiftingsplan for oljevernutstyr i perioden 2006-2010 er sluttført. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til beredskap mot akutt forurensning med 25 mill. kroner i 2011. Økningen skal bl.a. benyttes til å styrke kompetansen hos Kystverket og interkommunale utvalg mot akutt forurensning. Videre vil det bli etablert en rammeavtale om beredskapsvakt for fiskefartøyer og andre egnede fartøyer tilknyttet de statlige oljeverndepotene langs kysten. I tillegg foreslås det 30 mill. kroner til oppfølging av Kystverkets vrakrapport fra 2006.

Regjeringen skal vurdere den nasjonale slepebåtberedskapen. I påvente av denne gjennomgangen foreslås det at den etablerte slepebåtberedskapen i Nord-Norge og på Sørlandet videreføres, mens slepebåtberedskapen på Vestlandet styrkes gjennom en tilstedeværelseskontrakt som gir en bedret tilgjengelighet av sleperessurser i regionen. Det foreslås bevilget til sammen 257 mill. kroner til den statlige slepebåtberedskapen i 2011, tilsvarende en økning på 30 mill. kroner.

Forskning og utvikling er et sentralt virkemiddel i utviklingen av marin sektor, og det er en forutsetning for å utvikle en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring. Forskning utgjør en tredjedel av Fiskeri- og kystdepartementets budsjett for 2011. Det foreslås å videreføre forskningsinnsatsen på om lag samme nivå som i 2010.

Å følge opp Regjeringens nordområdestrategi er høyt prioritert innenfor Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområde. Kystverket har fått i oppdrag å forberede etablering av den åpne delen av BarentsWatch, som er et helhetlig overvåkings- og informasjonssystem for de nordlige hav- og kystområder. Regjeringen foreslår en bevilgning på 20 mill. kroner til dette formålet i 2011.

Det foreslås for øvrig å videreføre garantiavtalene som Innovasjon Norge inngikk i 2009 med Norges Råfisklag og Norges Sildesalgslag i ett år til, slik at avtalene avvikles senest 31. desember 2011.

3.12 Landbruks- og matdepartementet

Bevilgningene på Landbruks- og matdepartementets budsjett foreslås økt med 415,7 mill. kroner, eller 2,6 pst., fra saldert budsjett 2010. Det foreslås bevilget til sammen 13,4 mrd. kroner til næringsavtalene for jordbruk og reindrift. Dette tilsvarer om lag 83,4 pst. av Landbruks- og matdepartementets budsjett.

Hovedprioriteringene i budsjettforslaget for Landbruks- og matdepartementet i 2011 er:

• Økte bevilgninger over jordbruksavtalen.

• Videreføre satsingen på skog-, klima- og energitiltak.

• Fortsette arbeidet for å sikre trygg mat i hele matproduksjonskjeden.

• Prioritere næringsrettet forskning for økt verdiskaping innenfor norsk matproduksjon.

Regjeringen foreslår bevilgninger under programkategori 15.30 Næringsutvikling, ressursforvaltning og miljøtiltak på om lag 14,2 mrd. kroner. Dette er en økning på 426,9 mill. kroner fra saldert budsjett 2010. Årets jordbruksavtale har en ramme på 950 mill. kroner, hvorav 375 mill. kroner foreslås som en bevilgningsøkning i 2011 til blant annet direkte tilskudd, velferdsordninger, økt beiting og miljøtiltak. I jordbruksoppgjøret ble det også lagt til grunn økte målpriser for blant annet kjøtt og melk, og en overgang fra kronetoll til prosenttoll for flytende melkeprodukter. Virkemidlene under jordbruksavtalen bidrar til å gi næringen et betydelig inntektsløft og en forsterket distriktsprofil.

Innenfor skog- og energipolitikken er klimarettede tiltak prioritert som en oppfølging av St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen. Bevilgningene til skog-, klima- og energitiltak i sektoren foreslås økt med 6 mill. kroner, til 290,5 mill. kroner i 2011.

Regjeringen foreslår et budsjett under programkategori 15.10 Matpolitikk på 1 336,2 mill. kroner. Dette er en reduksjon på om lag 8 mill. kroner fra saldert budsjett 2010. Reduksjonen skyldes hovedsakelig at omstillingen i Mattilsynet er avsluttet, og at omstillingsmidler derfor ikke videreføres. Arbeidet med å sikre trygg mat i hele matproduksjonskjeden fortsetter. Det løpende arbeidet med effektivisering, omstilling og forenkling føres videre.

Regjeringen foreslår et budsjett på 402,8 mill. kroner under programkategori 15.20 Forskning og innovasjon. Regjeringen vil i hovedsak videreføre klimaforskningen innenfor landbruks- og matsektoren. Næringsrettet forskning på matområdet prioriteres. Bevilgningen til Matprogrammet foreslås økt med 6 mill. kroner.

3.13 Samferdselsdepartementet

Regjeringen foreslår samlede utgifter på 29,4 mrd. kroner på Samferdselsdepartementets budsjett. Sammenliknet med saldert budsjett 2010 innebærer det en økning på om lag 2,3 mrd. kroner, eller 8,5 pst. Når det tas hensyn til éngangsbevilgningen i 2010 til betalinger i forbindelse med overføringen av deler av riksvegnettet til fylkeskommunene, er økningen på 2,8 mrd. kroner, eller 10,6 pst.

Regjeringens hovedprioriteringer er:

• Oppfølging av St.meld. nr. 16 (2008-2009) Nasjonal transportplan 2010-2019.

• Drift og vedlikehold av transportnettet.

• Økt bevilgning til belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byene.

I forslaget til statsbudsjett for 2011 følger Regjeringen opp planene i St.meld. nr. 16 (2008-2009) Nasjonal transportplan 2010-2019 (NTP) om 100 mrd. 2009-kroner mer til transportinfrastruktur i hele planperioden enn lagt til grunn i forrige transportplan. Regjeringen foreslår at bevilgningene til NTP-formål innen veg og bane økes med 2,5 mrd. kroner fra saldert budsjett 2010. Forslaget til bevilgninger for 2011 til Statens vegvesen og Jernbaneverket er basert på en jevn opptrapping av bevilgningsnivået i perioden 2011-2013. Dersom bevilgningene i 2012 og 2013 økes like mye som økningen fra 2010, regnet fra 2010-nivået som ble vedtatt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2010, til forslaget for 2011, vil planrammene som ble varslet i NTP, være oppfylt.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til programområde 21 Innenlands transport med om lag 2,5 mrd. kroner, eller 9,3 pst. fra saldert budsjett 2010. Økningen er på 3 mrd. kroner når vi ser bort fra bevilgningen på 500 mill. kroner til betalinger i forbindelse med overføringen av det vegnettet som fylkeskommunene overtok 1. januar 2010.

Budsjettforslaget til luftfartsformål er på 958 mill. kroner, omtrent det samme som i saldert budsjett 2010. I 2010 ble det bevilget et ekstraordinært investeringstilskudd til Avinors regionale flyplasser knyttet til nødvendige sikkerhetsoppgraderinger. Regjeringen foreslår kjøp av flytransporttjenester for 693 mill. kroner i 2011, tilsvarende en økning på 63 mill. kroner fra saldert budsjett 2010, mens bevilgningsforslaget til Luftfartstilsynet og Statens havarikommisjon for transport er på henholdsvis 180 mill. kroner og 59 mill. kroner.

Regjeringen foreslår å bevilge 15,1 mrd. kroner til vegformål. Det er en økning på 1 mrd. kroner fra saldert budsjett 2010. Når det tas hensyn til éngangsbevilgningen i 2010 til betalinger i forbindelse med overføringen av deler av riksvegnettet til fylkeskommunene, er økningen på 1,5 mrd. kroner, eller 11,2 pst. For å unngå økt vedlikeholdsetterslep, er bevilgningen til drift og vedlikehold av vegnettet økt mer enn den gjennomsnittlige årlige planrammen i NTP tilsier. Med bevilgningsforslaget vil det kunne bli lagt om lag 1 000 km asfalt. Det er lagt opp til prosjektering og forberedelse til anleggstart av flere store riksvegprosjekter med bevilgninger over statsbudsjettet og bompenger. Regjeringen prioriterer sikring av rasutsatte vegstrekninger høyt. Budsjettforslaget på om lag 1 050 mill. kroner til rassikring er en økning på nesten 25 pst. fra saldert budsjett 2010, opp til den gjennomsnittlige årlige planrammen i NTP. Bevilgningsforslaget er omtrent likt fordelt mellom riksvegnettet og fylkesvegnettet. Regjeringen foreslår at rentekompensasjonsordningen for transporttiltak i fylkene videreføres med en investeringsramme på 2 mrd. kroner i 2011.

Regjeringen foreslår en bevilgning til belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bruk av bil i byområdene på 431 mill. kroner. Det tilsvarer en økning på nærmere 30 pst. fra saldert budsjett 2010. Samferdselsdepartementet forhandler om mulige avtaler fra 2011 for Bergens- og Tromsøområdet. Det tas sikte på økt bruk av fireårige avtaler. Regjeringen følger med dette opp intensjonen i NTP om å doble bevilgningene til formålet over perioden 2010-2013. Det foreslås videre et tilskudd på 20 mill. kroner til merkostnader ved frakt av drivstoff til forhandlere i det distriktspolitiske virkeområdet.

Bevilgningene til jernbaneformål har økt kraftig de siste årene. I 2011 foreslår Regjeringen at det bevilges 11,5 mrd. kroner, tilsvarende en økning på 13,4 pst. fra saldert budsjett 2010. Budsjettforslaget for Jernbaneverket er på nærmere 9,3 mrd. kroner, som er en økning på 10,6 pst. fra saldert budsjett 2010. På grunn av de siste årenes driftsforstyrrelser er forslaget til bevilgning til drift og vedlikehold av jernbanenettet i 2011 høyere enn den årlige gjennomsnittlige planrammen til formålet i NTP. Det foreslås en bevilgning til drift og vedlikehold på 4,9 mrd. kroner, tilsvarende en økning på 12,2 pst. fra saldert budsjett 2010. Det foreslås midler til videreføring av de store jernbaneprosjektene som er igangsatt, samt midler til planlegging av nye prosjekter.

Regjeringen foreslår at det bevilges 2 220 mill. kroner til statens kjøp av persontransport med tog. Økningen er på 472 mill. kroner, eller 27 pst., fra saldert budsjett 2010. NSB vil gradvis fase inn 50 nye togsett fra og med årsskiftet 2011/2012. Sammen med styrkingen av jernbanenettet vil dette bidra til et bedre og mer driftstabilt togtilbud. Av den foreslåtte bevilgningen skal 16 mill. kroner dekke statlig kjøp av persontogtjenester på Bratsbergbanen. Det foreslås en bevilgning på 52 mill. kroner til Statens jernbanetilsyn.

Til programområde 22 Post- og telekommunikasjoner foreslås det utgifter på til sammen 553 mill. kroner, som er 158 mill. kroner lavere enn saldert budsjett 2010. Reduksjonen skyldes at behovet for kjøp av bedriftsøkonomisk ulønnsomme post- og banktjenester fra Posten Norge AS er om lag 150 mill. kroner lavere i 2011 enn i saldert budsjett 2010. Bevilgningsforslaget til Post- og teletilsynet er noe lavere enn saldert budsjett 2010. Tilsynet anses nå å være i ordinær drift etter flyttingen til Lillesand.

3.14 Miljøverndepartementet

Forslaget til budsjett for Miljøverndepartementet i 2011 har en utgiftsramme på 4 585,1 mill. kroner. Dette en økning på vel 300 mill. kroner, eller 7,1 pst., i forhold til saldert budsjett 2010. Med virkning fra 1. juli 2010 har Miljøverndepartementet tatt over ansvaret for Tinglysingen fra Justisdepartementet. I 2011 utgjør dette 190,6 mill. kroner.

I budsjettforslaget for Miljøverndepartementet er følgende områder prioritert:

• Miljøinnsatsen i nord- og polarområdene.

• Forskning og overvåking.

• Oppfølging av naturmangfoldloven.

• Forvaltning av verneområder.

Miljøinnsatsen i nord- og polarområdene er prioritert i Regjeringens budsjettforslag. Bevilgningene i 2011 foreslås økt med vel 50 mill. kroner, til 295,3 mill. kroner. Store deler av økningen går til Norsk Polarinstitutt og til Fram - nordområdesenter for klima og miljøforskning i Tromsø som foreslås økt med 20 mill. kroner, til 37 mill. kroner.

De samlede bevilgningene til miljøforskning og miljøovervåking foreslås økt med 20,5 mill. kroner i 2011. Basisbevilgningene til Miljøforskningsinstituttene foreslås økt med 9 mill. kroner, og bevilgningen til miljøovervåking i Barentshavet foreslås økt med 1 mill. kroner.

Den nye naturmangfoldloven har bidratt til å styrke arbeidet med vern av arter og naturtyper. Det foreslås å øke bevilgningene til vern av den atlantiske villaksen med 6,8 mill. kroner i 2011. Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen til det videre arbeidet med prioriterte arter og utvalgte naturtyper med 10 mill. kroner. Bevilgningene til skjøtsel og forvaltning i verneområder foreslås økt med 20 mill. kroner, til 243 mill. kroner. Av økningen foreslås 10 mill. kroner til opprettelse av nye stillinger som områdeforvaltere.

Bevilgningene til forvaltning og tilrettelegging i friluftsområdene foreslås økt med 2 mill. kroner til blant annet oppfølging av loven for Oslomarka. Det foreslås også en bevilgningsøkning på 3 mill. kroner til forvaltningsplaner for havområder. Til vern og sikring av fredede bygninger foreslås det en bevilgning på 216,2 mill. kroner i 2011, tilsvarende en økning på 3 mill. kroner. I 2010 startet arbeidet med et kunnskapsløft for kulturminnefeltet, og til dette foreslås det bevilget 14 mill. kroner i 2011.

Regjeringen fører videre handlingsplanen for miljø- og samfunnsansvar i offentlige innkjøp. For 2011 foreslås bevilgningen til formålet økt med 4 mill. kroner, til 18 mill. kroner.

3.15 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Regjeringen foreslår at det bevilges 7 914,2 mill. kroner på Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett. Det tilsvarer en nominell økning på 624,8 mill. kroner, eller 8,6 pst., i forhold til saldert budsjett 2010.

Hovedprioriteringer på Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett er:

• Utvikling av fellestjenester for IKT i staten.

• Videreføre Regjeringens arbeid med å sikre et godt møte med det offentlige for innbyggerne og næringslivet.

• Prosjektering, igangsetting og videreføring av statlige byggeprosjekter.

• Videre utvikling av trosopplæringsreformen i Den norske kirke.

• Demokratireformen i Den norske kirke (kirkevalgene i 2011).

• Flere prestestillinger og rentekompensasjonsordningen for kirkebygg.

Regjeringen foreslår bevilgninger til å fortsette utviklingen av ulike former for fellestjenester for IKT i staten, bl.a. Altinn, eID, Norge.no, samt til å utvikle viktige fellestiltak som grunnlag for effektive offentlige elektroniske anskaffelser og overgang til elektronisk faktura. I tillegg foreslås det bevilgninger til å sikre god tilgang til informasjon om effektivitet og kvalitet på offentlige tjenester.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har ansvaret for koordinering av den nasjonale IKT-politikken og arbeider for at informasjons- og kommunikasjonsteknologi skal støtte opp under Regjeringens politikk på viktige samfunnsområder. Saksområder som inngår i den nasjonale IKT-politikken er bredbåndsutbygging, utvikling av elektronisk forvaltning, viderebruk av offentlige data, IKT brukt til bekjempelse av klimaendringer, IKT-sikkerhet, personvern, digitalt innhold og digital inkludering.

Under programkategori 01.10 Fylkesmannsembetene foreslår Regjeringen at utgiftene økes med 105,6 mill. kroner, tilsvarende 7,7 pst. Økningen skyldes bl.a. at oppgaver overføres fra Kunnskapsdepartement og Helse- og omsorgsdepartementet til Fylkesmannen. Dette er i tråd med retningslinjer for finansiering av Fylkesmannens faste oppgaver.

Under programkategori 01.33 Samiske formål foreslås utgiftene økt med til sammen 17,5 mill. kroner, tilsvarende 7,3 pst. Av dette foreslås 10 mill. kroner til oppfølgingen av Handlingsplan for samiske språk. Midlene vil bl.a. bli benyttet til Sametingets arbeid for samiske språk og til oppfølgingen av Divvunprosjektet, som er et prosjekt for utvikling og drift av samisk rettskrivingsverktøy for elektronisk tekstbehandling.

Under programkategori 01.60 Forvaltningsutvikling og IKT-politikk foreslås utgiftene økt med 29,3 mill. kroner, tilsvarende 9,4 pst. Økningen omfatter i hovedsak økte kontingentutgifter til EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon og økte driftsutgifter i forbindelse med innføringen av elektronisk ID.

Under programkategori 01.80 Bygge- og eiendomspolitikk foreslås utgiftene økt med 267,9 mill. kroner, tilsvarende 11,1 pst. En del av økningen skyldes at flere bygg er under oppføring. I 2009 ble det vedtatt oppstart av mange byggeprosjekter, bl.a. i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr 37 (2008-2009) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid, som nå krever økte bevilgninger til videreføring av prosjektene. I tillegg foreslås det økt bevilgning til prosjektering. Regjeringen foreslår bl.a. 160 mill. kroner til prosjektering av nytt Nasjonalmuseum for kunst, arkitektur og design på Vestbanen i Oslo.

Under programkategori 01.90 Den norske kirke foreslås utgiftene økt med til sammen 157,8 mill. kroner, tilsvarende 10,9 pst. Til videre gjennomføring av trosopplæringsreformen foreslås det en bevilgningsøkning på 27 mill. kroner. Forslaget innebærer at bevilgningen til reformen vil utgjøre 197 mill. kroner i 2011. Til kirkevalgene i 2011 foreslår Regjeringen en bevilgning på 72 mill. kroner. Det foreslås 5 mill. kroner til opprettelse av flere prestestillinger.

Investeringsrammen under rentekompensasjonsordningen for istandsetting av kirkebygg foreslås utvidet med 400 mill. kroner.

3.16 Finansdepartementet

Det foreslås bevilget totalt 95 022,1 mill. kroner på Finansdepartementets budsjett. Dette er en nominell økning på 48 306,5 mill. kroner, eller 103,4 pst., i forhold til saldert budsjett 2010. Økningen skyldes i hovedsak vesentlig høyere lånetransaksjoner, ettersom et stort obligasjonslån forfaller i 2011.

I Regjeringens forslag til budsjett for Finansdepartementet er følgende områder særskilt prioritert:

• Arbeidet med finansmarkedene og Statens pensjonsfond.

• Innsats mot skatte- og avgiftsunndragelser og annen økonomisk kriminalitet.

• Handel med klimakvoter i samsvar med Kyoto-avtalen.

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner omfatter Regjeringen, Statsministerens kontor, Regjeringsadvokaten og Stortinget med underliggende institusjoner. Bevilgningen foreslås økt med 37,2 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2010.

Regjeringen foreslår at bevilgningene under programområde 23 Finansadministrasjon samlet sett reduseres med 23,6 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2010. Bevilgningen til kjøp av klimakvoter i samsvar med Kyoto-avtalen foreslås redusert med 805 mill. kroner, til 415 mill. kroner. Dette skyldes redusert behov for kjøp av klimakvoter som følge av at klimagassutslippene i Norge nå anslås lavere enn tidligere lagt til grunn, samt lavere kvotepriser og endrede betalingstidspunkter. Utgiftene til merverdiavgiftskompensasjon til kommuner og fylkeskommuner mv. foreslås økt med 600 mill. kroner, til 14 500 mill. kroner. Videre foreslås utgiftene til skatte- og avgiftsadministrasjon (skatteetaten og toll- og avgiftsetaten) økt med 96,3 mill. kroner, til 6 114,1 mill. kroner.

Regjeringen legger opp til å videreføre skatteetatens og toll- og avgiftsetatens innsats for å forebygge og avdekke svart økonomi og skatte- og avgiftsunndragelser i 2011. Bevilgningene til toll- og avgiftsetatens grensekontroll ble økt i 2010, og de foreslås ytterligere økt i 2011. Det foreslås bl.a. bevilget 21,9 mill. kroner til anskaffelse og drift av en ny mobil skanner.

Under programområde 24 Statlig gjeld og fordringer, renter og avdrag mv. foreslår Regjeringen å øke utgiftene til renter på innenlandsk statsgjeld med 37,9 mill. kroner, til 22 588,4 mill. kroner. Utgiftene til avdrag på innenlandsk statsgjeld (lånetransaksjoner) foreslås økt med 46 150 mill. kroner. Dette skyldes at et stort obligasjonslån forfaller i 2011.

3.17 Forsvarsdepartementet

Nominelt foreslås forsvarsbudsjettet økt med 4 303,9 mill. kroner. Av dette skyldes 3 448,3 mill. kroner en parallell økning av utgifts- og inntektssiden i forbindelse med foreslått overgang fra nettobudsjettering til bruttobudsjettering av Forsvarsbyggs virksomhet. Utenom kompensasjon for lønns- og prisvekst og andre tekniske endringer, foreslås utgiftene til Forsvaret redusert med om lag 0,1 mrd. kroner, eller pst., sammenlignet med saldert budsjett 2010. Hovedårsaken til dette er at Norges bidrag til FN-operasjonen i Tsjad og EUs maritime operasjon utenfor Somalia ble avsluttet i 2010. Bevilgningene til oppfølging av langtidsplanen for Forsvaret og norske styrkebidrag i Afghanistan foreslås økt.

Hovedprioriteringene i budsjettforslaget for Forsvarsdepartementet er:

• Oppfølging av langtidsplanen for Forsvaret, herunder langtidsplanens forutsetninger om reell bevilgningsopptrapping, effektiviseringstiltak og basereduksjoner.

• Fortsatt høy militær tilstedeværelse i nordområdene. Evnen til myndighetsutøvelse og suverenitetshevdelse til havs bedres ved innfasing av nye fartøyer og materiell. Også økt bemanning og økt aktivitet i Hæren og Luftforsvaret i nordområdene vil bli prioritert.

• Fortsatt betydelige norske militære bidrag til internasjonal fred og stabilitet. Virksomheten i International Security Assistance Forcei Afghanistan er inne i en krevende og viktig fase og vil ha høy prioritet i 2011.

Budsjettforslaget innebærer en reell økning på 75 mill. kroner til videre oppfølging av langtidsplanen for Forsvaret. Etter tredje år i planperioden vil bevilgningene dermed være økt med 575 mill. kroner av opptrappingen på 800 mill. 2008-kroner som Regjeringen i langtidsplanen la opp til for perioden 2009-2012. Videre frigjøres, i tråd med langtidsplanens forutsetninger, 233 mill. kroner i 2011 gjennom effektiviseringstiltak og reduserte utgifter til personell som ble innvilget søknad om sluttpakke i perioden 2000-2005. Samlet sett økes dermed ressursinnsatsen til langtidsplanens prioriterte formål med 308 mill. kroner i 2011.

Regjeringen legger opp til å videreføre det betydelige norske militære bidraget i Afghanistan. Foreslåtte bevilgninger vil bl.a. dekke økte utgifter på grunn av en vanskeligere og mer uforutsigbar sikkerhetssituasjon.

Hæren er betydelig styrket siden 2006, og dette foreslås videreført i 2011 gjennom fortsatt bevilgningsøkning og intern ressursfrigjøring til prioritert aktivitet. Ressursøkningen går bl.a. til økt personell for å styrke brigadesystemet i Nord-Norge og til trening av styrker som skal delta i utenlandsoperasjoner.

Også for Marinen foreslår Regjeringen økte bevilgninger, samt ytterligere ressurstilførsel til prioritert aktivitet gjennom intern ressursfrigjøring. Marinen vil i 2011 ha en større flåte enn i 2010 på grunn av innfasing og klargjøring av nye Fridtjof Nansen- og Skjold-klasse fartøyer. Dette vil gi betydelige bidrag til modernisering og tilstedeværelse i nordområdene.

Bevilgningene til Kystvakten er økt gjennom flere år, og dette foreslås videreført i 2011 gjennom bevilgningsøkning og intern ressursfrigjøring til prioritert aktivitet. Total seilingsaktivitet opprettholdes på 2010-nivå, men med prioritering av Kystvaktens tilstedeværelse i nordområdene.

Også for Luftforsvaret foreslås bevilgningsøkning og intern ressursfrigjøring for å fullføre innfasingen av C-130 J transportfly, fortsette testprogrammet av NH-90 maritime helikoptre og opprettholde flyaktivitet på 2010-nivå med prioritering av nordområdene. Luftforsvaret vil levere helikopterbidrag til Afghanistan-operasjonen i hele 2011.

I tråd med forutsetningene i langtidsplanen legger Regjeringen opp til at om lag 38 pst. av forsterknings- og oppfølgingsstyrkene i Heimevernet trenes i 2011, mot om lag 20 pst. i 2010.

Vinterøvelsen Cold Challenge 2011vil bli gjennomført i Nord-Norge med deltagelse av nasjonale, allierte og eventuelt partnerlands avdelinger.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til materiellinvesteringer i 2011. Bevilgningen til bygge- og anleggsinvesteringer, inklusiv i NATO-infrastruktur, foreslås redusert sammenlignet med saldert budsjett 2010. Investeringene opprettholdes likevel på et høyt nivå. Det gjennomføres betydelige bygge- og anleggsinvesteringer for å understøtte Hærens økte virksomhet i Indre Troms.

3.18 Olje- og energidepartementet

Under Olje- og energidepartementet foreslås det bevilget totalt 30 964,2 mill. kroner. Utenom petroleumsvirksomheten er forslaget på 5 953,6 mill. kroner, inkludert 264 mill. kroner til Petoro, som i tabellen er inkludert i programkategori 18.70 Statlig petroleumsvirksomhet. Dette er en reduksjon på om lag 718,3 mill. kroner, eller om lag 10,8 pst., i forhold til saldert budsjett 2010.

I Regjeringens forslag til budsjett for Olje- og energidepartementet er følgende områder særlig prioritert:

• CO₂-håndtering på Mongstad.

• Energiomlegging, miljøteknologi og havenergi gjennom Enova SF og Norges forskningsråd.

• Styrking av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) knyttet til bl.a. skredforebygging.

• Miljøundersøkelser og -kartlegging i området ved Jan Mayen.

Kampen mot klimaendringer og utfordringene knyttet til å dekke verdens energibehov er viktige årsaker til Regjeringens satsing på fangst og lagring av CO₂. Regjeringen vil bidra til å utvikle framtidsrettede og effektive teknologier slik at CO₂-håndtering kan realiseres nasjonalt og internasjonalt. Det foreslås bevilget 2 592,8 mill. kroner til videre arbeid med CO₂-håndtering i statsbudsjettet for 2011. Dette gjelder i første rekke planleggings- og forberedelsesarbeidet med fullskala fangst og lagring av CO₂ på Mongstad. Det foreslås en bevilgning på 1 530 mill. kroner til dette arbeidet i 2011. I samarbeid med Statoil, Shell og Sasol er staten også i ferd med å bygge et teknologisenter for CO₂-fangst på Mongstad. Senteret skal etter planen stå ferdig årsskiftet 2011/2012, og skal teste to forskjellige teknologier for CO₂-fangst. Det foreslås en bevilgning på 880 mill. kroner til bygging og forberedelse av teknologisenteret i 2011. Det foreslås også en bevilgning på 92 mill. kroner til administrasjon av Gassnova SF. Videre foreslås det totalt bevilget 175,8 mill. kroner til Climit, som er et nasjonalt program for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi for fangst og lagring av CO₂. Det foreslås bevilget 10 mill. kroner til arbeid med CO₂-håndtering internasjonalt.

Enova SF og Energifondet er Regjeringens viktigste verktøy for å stimulere til en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon. Ved bruk av midlene fra Energifondet skal Enova være en pådriver for utvikling av nye miljøvennlige energiprosjekter. Inntektene til Energifondet anslås totalt til 1 850 mill. kroner i 2011, en økning på om lag 50 mill. kroner i forhold til det som ble lagt til grunn i saldert budsjett 2010. Inntektene til Energifondet kommer fra bevilgninger på statsbudsjettet og fra et påslag på nettleien på 1 øre per kWh som anslås å gi inntekter på 760 mill. kroner i 2011. Det foreslås bevilget 976 mill. kroner i 2011, som i hovedsak kommer fra avkastningen av Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering. Renteinntektene fra Energifondet anslås til om lag 114 mill. kroner.

Det foreslås å øke satsingen på miljøteknologi og fornybar energiproduksjon til havs i statsbudsjettet for 2011. Bevilgningene på Olje- og energidepartementets budsjett foreslås økt med 40 mill. kroner til dette formålet. Som en del av Regjeringens satsing på miljøteknologi, foreslås støtten til teknologier innenfor havenergi i prototypfasen gjennom Forskningsrådet og støtten til demonstrasjon av umodne teknologier innenfor havenergi gjennom Enova økt med til sammen 30 mill. kroner. Videre foreslås det bevilget 10 mill. kroner til oppstart av strategiske konsekvensutredninger for å identifisere egnede arealer for vindkraft i norske havområder.

Det foreslås bevilget 719 mill. kroner til NVE. Bevilgningen til prioriterte oppgaver knyttet til fornybar energi under NVE foreslås økt med 7 mill. kroner. Videre foreslås bevilgningene til skredforebygging økt med 10 mill. kroner. Dette skal bidra til å opprettholde drift av igangsatte overvåkings- og varslingssystemer for skredfarlige fjellpartier.

I statsbudsjettet for 2011 foreslås det bevilget 10 mill. kroner til oppstart av miljøundersøkelser og -kartlegging i området ved Jan Mayen.

Utgifter knyttet til Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten anslås til 25 010,6 mill. kroner i 2011, som er 610,6 mill. kroner mer enn saldert budsjett 2010. Dette er i første rekke relatert til økte investeringer, bl.a. ny kompresjonsløsning på Midgard/Mikkel og utbyggingen av Visund Nord og Pan/Pandora. Videre foreslås det å avvikle Statens Petroleumsforsikringsfond. Det innebærer isolert sett reduserte utgifter på 1 400 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2010.

3.19 Ymse utgifter og inntekter

Under programområde ymse utgifter foreslås det bevilget 9 825 mill. kroner, som i sin helhet er ført under kap. 2309 Tilfeldige utgifter. Bevilgningen står som motpost til tilleggsbevilgninger knyttet til blant annet forhandlinger hvor staten er part, herunder til lønnsoppgjøret for statsansatte, regulering av pensjoner mv. i folketrygden og takstforhandlinger for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer, og til uforutsette utgifter. Videre skal bevilgningen dekke utbetalingene til billighetserstatninger.

På kapittel 5309 Tilfeldige inntekter foreslås det bevilget 50,0 mill. kroner. Dette gjelder enkelte mindre, uforutsette inntekter som ikke inngår på andre inntektskapitler i statsbudsjettet.