4 Oversikt over budsjettets utgifter og inntekter

4.1 Innledning

I dette kapitlet gis det en oversikt over statsbudsjettets utgifter og inntekter, gruppert etter utgiftsart, jf. boks 4.1. Regjeringens politiske prioriteringer i statsbudsjettet for 2011 er beskrevet i kapittel 2. Folketrygdens utgifter er omtalt i kapittel 5. Prop. 1 S for de enkelte departementene gir mer utfyllende og detaljerte framstillinger av Regjeringens budsjettforslag.

4.2 Oversikt over budsjettets utgifter

4.2.1 Oversikt over budsjettets samlede utgifter

De samlede forslag til utgiftsbevilgninger på statsbudsjettet for 2011 utgjør 1 383,9 mrd. kroner medregnet lånetransaksjoner og overføringer til Statens pensjonsfond utland. I forhold til saldert budsjett 2010 økes de samlede utgiftene med om lag 142,9 mrd. kroner. Økte overføringer til Statens pensjonsfond utland, økte utgifter under folketrygden, økte overføringer til kommunesektoren og økte lånetransaksjoner som følge av økt gjeldsavdrag i 2011 forklarer i stor grad utgiftsøkningen. Utenom petroleumsvirksomheten, overføring til Statens pensjonsfond utland og lånetransaksjoner, foreslås det samlede utgifter på 935,1 mrd. kroner, som er en økning i forhold til saldert budsjett 2010 på 52,0 mrd. kroner. Av dette utgjør økte overføringer under folketrygden 17,9 mrd. kroner og økte overføringer til kommunesektoren 20,5 mrd. kroner. Deler av økningen av overføringer til kommunesektoren må ses i sammenheng med forslaget til kommunale og fylkeskommunale skattører som innebærer at skatteandelen av kommunesektorens samlede inntekter anslås redusert fra 45 pst. til 40 pst.

Bevilgninger i utgiftskategorien «overføringer til andre» utgjør 76,2 pst. av de totale bevilgningene på utgiftssiden. Utgifter til Statens pensjonsfond utland og folketrygden utgjør hovedvekten av disse bevilgningene. Endringer fra saldert budsjett 2010 til anslag på regnskap 2010 er nærmere omtalt i kapittel 7.

4.2.2 Driftsutgifter (postene 1-29)

Driftsutgiftene budsjetteres over postene 1-29. Driftsutgiftene omfatter lønn til statsansatte og kjøp av varer og tjenester til statlige virksomheter, i tillegg til statens forretningsdrift. I forslaget til statsbudsjett for 2011 utgjør driftsutgiftene 142,2 mrd. kroner. Det blir ikke bevilget driftsutgifter og driftsinntekter for statsaksjeselskap, statsforetak og statlige virksomheter som er omgjort til stiftelser, ettersom disse ikke er inkludert i statsbudsjettet. Det bevilges heller ikke driftsutgifter på driftspostene (1-29) for statlige nettobudsjetterte virksomheter eller helseforetak.

Tabell 4.2 gir en oversikt over de største utgiftsområdene innenfor statens driftsutgifter. De spesifiserte utgiftsgruppene summerer seg til 120,9 mrd. kroner, tilsvarende 85 pst. av driftsutgiftene. Tabellen viser at store statsetater som Arbeids- og velferdsetaten, Forsvaret, samferdselsetatene, politi og rettsvesen representerer de største driftsutgiftene.

Fra saldert budsjett 2010 til budsjettforslaget for 2011 øker driftsutgiftene med om lag 2,7 pst. Veksten i driftsutgifter fra saldert budsjett 2010 til 2011 gjelder i stor grad økte utgifter for å ta høyde for pris- og lønnsvekst fra 2010 til 2011. Videre kan deler av veksten forklares med økte utgifter til bl.a. Forsvaret, drift og vedlikehold av veier og jernbane og Statens Pensjonskasse, mens driftsutgiftene reduseres bl.a. som følge av lavere utgifter under Utlendingsdirektoratet til drift av statlige mottak mv.

Forsvarets driftsutgifter foreslås økt med 4,1 mrd. kroner til 28,3 mrd. kroner, hovedsaklig som følge av at budsjetteringen av Forsvarsbygg foreslås lagt om fra nettobudsjettering til bruttobudsjettering. Denne omleggingen innebærer at utgiftene og inntektene på Forsvarsdepartementets budsjettet øker med vel 3,4 mrd. kroner. Utgiftsøkningen gir derfor ikke uttrykk for en endring av aktivitetsnivået i Forsvaret.

Antallet flyktninger og asylsøkere til Norge har gått ned i 2010, og som følge av dette foreslås utgiftene til utlendingsdirektoratet redusert til 2,7 mrd. kroner i 2011. Dette er om lag 0,9 mrd. kroner lavere enn saldert budsjett 2010.

Gruppen øvrige direktorater mv. er basert på listen over sentraladministrative organer fra forvaltningsdatabasen til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste per 1. januar 2010. For 2011 utgjør driftsutgiftene til disse virksomhetene til sammen om lag 12,9 mrd. kroner, tilsvarende 9,0 pst. av de samlede driftsutgiftene på statsbudsjettet.

Den største andelen av beløpet under Statens Pensjonskasse er utgifter til pensjoner til statsansatte som dekkes etter lov om Statens Pensjonskasse. Den resterende delen av beløpet omfatter driftsbevilgninger til Statens Pensjonskasse, utgifter til tjenestepensjon gitt som gavepensjon av statskassen og arbeidsgiveravgift til folketrygden på pensjonsinnskuddet.

Driftsresultatet til statens forretningsdrift består av de ulike forvaltningsbedriftenes driftsinntekter fratrukket driftsutgifter, avskrivninger, renter og eventuelle avsetninger til reguleringsfond. Driftsresultatet skal ifølge bevilgningsreglementet føres opp i statsbudsjettets utgiftsdel. Denne bestemmelsen omfatter forvaltningsbedriftene under budsjettkapitlene 2445-2490. Driftsresultatet føres på post 24. Statsaksjeselskap, statsforetak eller andre statsbedrifter som er organisert som egne rettssubjekter, tas ikke med på statsbudsjettet med brutto inntekter og utgifter.

Brutto driftsinntekter i statens forretningsdrift tas inn i budsjettet på underpost som et negativt beløp, siden de føres på budsjettets utgiftsside. Et negativt tall for 24-posten totalt betyr dermed at det er et netto driftsoverskudd. Unntaket fra bruttoprinsippet gjelder bare driftsbudsjettet. For investeringsutgifter, tilskudd mv., følges bruttoprinsippet for føringer i statsbudsjettet også for forretningsdriften. Disse beløpene inngår i oversiktene over de ulike utgiftsartene nedenfor.

Selv om alle investeringer i forretningsdriften blir utgiftsført brutto, blir renter beregnet som om statens netto investeringsbidrag skulle være et lån fra statskassen, og det foretas avskrivninger på grunnlag av bokført kapital. Avskrivninger og renter blir ført som underposter på post 24, og det samlede avskrivnings- og rentebeløp for den samlede forretningsdriften tas til inntekt på statsbudsjettets inntektsside, jf. nærmere omtale av forretningsdriften i avsnitt 4.3.2.

Andre driftsutgifter på 21,3 mrd. kroner gjelder bl.a. enkelte statlige forvaltningsorganer og etater som ikke inngår i de øvrige spesifiseringene i tabell 4.2. Flere av disse virksomhetene er helt eller delvis selvfinansiert. Bruttoføring av statsbudsjettet innebærer derfor at disse virksomhetene har både inntekts- og utgiftsposter i statsbudsjettet. I tillegg inngår også spesielle driftsutgifter budsjettert på 21-post til bl.a. CO₂-håndtering, kjøp av klimakvoter og utgifter til flyktningutgifter i Norge som er godkjent som utviklingshjelp (ODA).

I 2011 foreslås det bevilget om lag 9,8 mrd. kroner på kapittel 2309, post 01 Tilfeldige utgifter. Denne bevilgningen benyttes blant annet til å dekke økte utgifter til lønnsoppgjør for statsansatte, regulering av pensjoner mv. i folketrygden, takstforhandlinger for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer, samt uforutsette utgifter i løpet av det kommende budsjettåret. Ved regnskapsavslutningen vil således ikke hele det bevilgede beløpet på denne posten bli regnskapsført som driftsutgifter. I anslag på regnskap 2010 er bevilgningsøkningene som følge av trygdeoppgjøret våren 2010 fordelt på ulike overføringsordninger, mens det er lagt til grunn at kapittel 2309 Tilfeldige utgifter reduseres tilsvarende. Dette bidrar til å forklare hvorfor anslag på regnskap for inneværende år er lavere enn bevilgningen i saldert budsjett 2010. Forslag om nedsettelse av bevilgningen under kapittel 2309 for inneværende år vil bli fremmet i nysalderingsproposisjonen senere i høst.

4.2.3 Nybygg, anlegg mv. (postene 30-49)

Utgiftene til investeringer budsjetteres på postene 30-49 og omfatter nybygg og anlegg, vedlikehold, ombygginger og utstyrsanskaffelser som er så betydelige at de har karakter av investering. Investeringer i forretningsdriften vil også framkomme i statens balansekonto som fast kapital, mens investeringer i konsumkapital ikke aktiveres.

Størstedelen av statens investeringer foretas innenfor petroleumsvirksomheten, Forsvaret og samferdselssektoren. Utenom disse investeringsformålene, utgjør de statlige byggebevilgningene, som bl.a. er samlet under Statsbygg og ulike direktorater, en stor del av investeringene. Det samlede investeringsnivået utgjør 51,9 mrd. kroner i budsjettforslaget for 2011. Dette er om lag 0,8 mrd. kroner høyere enn saldert budsjett 2010 og skyldes først og fremst at det er budsjettert med et noe høyere investeringsnivå i petroleumssektoren i 2011 enn i 2010. Utenom investeringene i petroleumsvirksomheten, foreslås de samlede investeringene redusert med om lag 1,2 mrd. kroner, fra 28,1 mrd. kroner til 26,9 mrd. kroner.

Utgifter til vedlikehold, utstyrsanskaffelser og ombygginger er fordelt på de ulike etatenes utgiftskapitler. Tabell 4.3 viser de største statlige investeringsformålene. De spesifiserte formålene utgjør om lag 97 pst. av investeringsomfanget. Bevilgningene på postene 30-49 gir ikke et fullstendig uttrykk for statens samlede investeringsaktivitet ettersom investeringer i helseforetakene finansieres med tilskudd over statsbudsjettet og deler av veiutbyggingen finansieres med bompenger som ikke budsjetteres på statsbudsjettet.

4.2.4 Overføringer til andre (postene 50-89)

Overføringer til andre budsjetteres på postene 50-89 i statsbudsjettet. Overføringene deles inn i tre faste undergrupper:

• 50-59 Overføringer til andre statsregnskap.

• 60-69 Overføringer til kommuneforvaltningen.

• 70-89 Andre overføringer.

Den største bevilgningen på 50-postene er overføringen fra statsbudsjettet til Statens pensjonsfond utland. Denne overføringen tilsvarer statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Fra saldert budsjett 2010 til budsjettforslaget for 2011 øker overføringene til andre statsregnskap med til sammen 68,5 mrd. kroner. Av dette gjelder 67,6 mrd. kroner økte overføringer til Statens pensjonsfond utland.

Postene 50-59 brukes også til overføringer til statlige institusjoner hvor drifts- og investeringsutgifter gis som en netto bevilgning. Slike institusjoner er underlagt departemental instruksjonsmyndighet og defineres ikke som selvstendige rettssubjekter. Blant annet er Norges forskningsråd, universitetene og de statlige høyskolene nettobudsjetterte virksomheter. Samlet foreslås det bevilget om lag 28,4 mrd kroner til de nettobudsjetterte virksomhetene i 2011. Dette er en økning på 1,8 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2010. Det vises til vedlegg 3 for nærmere oversikt over den samlede aktiviteten i disse virksomhetene og spesifikasjon av kontantbeholdningen i virksomhetene.

Overføringer til statlige fond eller avsetningskonti i Norges Bank budsjetteres på overføringspostene til andre statsregnskap (postene 50-59). Når Stortinget har vedtatt en bevilgning, overfører det respektive departement midlene til et slikt fond, og utbetaling fra fondene skjer dels i budsjettåret og dels i påfølgende år. Overføringene til andre fond mv. reduseres med til sammen knapt 1,0 mrd. kroner fra saldert budsjett 2010. Det må ses i sammenheng med at det ikke foreslås overføring til Statens petroleumsforsikringsfond i 2011.

Postene 60-69 omfatter overføring til kommunenes og fylkeskommunenes forvaltningsbudsjetter. Overføringer til kommunesektoren gis dels som rammetilskudd over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett og dels som øremerkede tilskudd som bevilges over flere departementers budsjetter. Kommunesektoren har i tillegg inntekter fra blant annet skatt, gebyrer og fra statlig tilskudd under momskompensasjonsordningen. I statsbudsjettet for 2011 foreslår Regjeringen å overføre vel 29 mrd. kroner fra øremerkede ordninger til kommunenes rammetilskudd. Av dette utgjør innlemming av øremerkede tilskudd til barnehager om lag 28 mrd. kroner. Dette er den mest omfattende omleggingen fra øremerking til rammetilskudd siden innføringen av inntektssystemet til kommunesektoren i 1986. Videre legges det i forslaget til kommunale og fylkeskommunale skattører opp til at skattens andel av samlede inntekter for kommunene skal reduseres fra 45 pst. til 40 pst. Det innebærer at kommunesektorens skatteinntekter reduseres mot en tilsvarende økning av rammetilskuddene. Samlet foreslås rammetilskuddene til kommunene økt med 45,2 mrd. kroner i budsjettforslaget for 2011. Nivået på rammetilskuddene til kommunesektoren kan variere betydelig fra år til år som følge av tekniske endringer, herunder størrelsen på de kommunale skattørene.

Samlet sett reduseres de øremerkede tilskuddene med 24,6 mrd. kroner fra saldert budsjett 2010. Det skyldes i hovedsak innlemming av øremerkede tilskudd i rammetilskuddene. I motsatt retning trekker økte overføringer på øremerkede tilskudd til barnevernet og under momskompensasjonsordningen.

Utgiftspostene 70-89 omfatter overføringer til private, f.eks. husholdninger, organisasjoner, private bedrifter mv., og utgjør til sammen 560,6 mrd. kroner i forslaget til statsbudsjett for 2011. Utgifter under folketrygden utgjør 326,1 mrd. kroner av dette, jf. nærmere omtale i kapittel 5. Postene omfatter også overføringer til statlige foretak som er organisert som selvstendige rettssubjekter. Dette gjelder blant annet tilskudd til de regionale helseforetakene. I 2011 foreslås det samlede tilskudd til helseforetakene på 102,5 mrd. kroner. Samlet sett økes overføringene til helseforetakene med 3,7 mrd. kroner fra saldert budsjett 2010.

Overføringer til private utenom folketrygden og helseforetakene beløper seg i budsjettforslaget for 2011 til 132,1 mrd. kroner. Dette er en økning på 5,1 mrd. kroner fra saldert budsjett 2010. Disse overføringene inkluderer et bredt spekter av ordninger som er forskjellige med hensyn til målgrupper, formål og bevilgningsstørrelse, herunder barnetrygd, kontantstøtte, tilskudd til internasjonale organisasjoner, bistandsmidler og renter på innenlandsk statsgjeld.

4.2.5 Utlån, statsgjeld mv. (postene 90-99)

Postene 90-99 på statsbudsjettets utgiftsside inneholder bevilgninger som endrer sammensetningen av statens formuesportefølje i kapitalregnskapet. De største postene i 2011 er utlån til statsbankene og avdrag på innenlands statsgjeld som utgjør henholdsvis 55,9 og 34,0 pst. av de samlede utlånene.

Avdrag på innenlandsk statsgjeld varierer sterkt fra år til år. I 2011 er det forfall på obligasjonslån. Dette er hovedårsaken til at lånetransaksjonene øker netto med om lag 22,7 mrd. kroner fra saldert budsjett 2010. Utenom avdrag på innenlands statsgjeld reduseres de samlede utlånene med 23,4 mrd. kroner, fra 113,1 mrd. kroner til 89,6 mrd. kroner.

Reduksjonen i utlån mv. fra saldert budsjett 2010 til Gul bok 2011 skyldes i hovedsak bevilgningen til lån til Eksportfinans ASA på 20 mrd. kroner i 2010. Nærings- og handelsdepartementet inngikk i november 2008 en avtale som åpnet for at Eksportfinans fram til 31. desember 2010 kunne låne fra staten for å sikre finansiering av nye eksportprosjekter. Bakgrunnen for avtalen var at Eksportfinans ikke hadde tilgang til de ordningene som ble stilt til rådighet for banknæringen gjennom Norges Bank i forbindelse med finanskrisen. Eksportfinans sikret imidlertid nødvendig finansiering i det ordinære finansmarkedet, og det er usikkert om Eksportfinans vil benytte seg av lånemuligheten i 2010. For 2011 er det ikke budsjettert med lån til Eksportfinans.

Lån til statsbankene omfatter utlån gjennom Statens lånekasse for utdanning på 17,9 mrd. kroner, utlån gjennom Husbanken på 14,1 mrd. kroner og lån til Innovasjon Norge og Siva på til sammen 43,9 mrd. kroner. Lån til Innovasjon Norge reduseres med 2,2 mrd. kroner, mens utlån gjennom Statens lånekasse for utdanning økes med 1,5 mrd. kroner. For de andre statsbankene er det kun mindre endringer i lånerammen.

Til boliglånsordningen for statsansatte foreslås det en bevilgning på 10,0 mrd. kroner i 2011. Dette er en økning på 4 mrd. kroner fra saldert budsjett 2010. Økningen skyldes i hovedsak at rentevilkårene i Statens Pensjonskasse oppfattes som gunstige, samt økt låneetterspørsel som følge av at lånerammen for den enkelte låntaker ble økt fra 1,5 mill. kroner til 1,7 mill. kroner i forbindelse med lønnsoppgjøret for arbeidstakere i det statlige tariffområdet i 2010. Den totale porteføljen av utlån var ved utgangen av 2009 på 27,0 mrd. kroner, noe som utgjør en økning på 27,9 pst. fra 2008.

Det foreslås ikke lånetransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten i 2011.

4.3 Oversikt over statsbudsjettets inntekter

4.3.1 Oversikt over statsbudsjettets samlede inntekter

De samlede inntektsbevilgningene på statsbudsjettet for 2010 er anslått til 1 324,3 mrd. kroner, medregnet lånetransaksjoner og overføringen fra Statens pensjonsfond utland for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge utgjør 737,6 mrd. kroner, mens inntektene fra statlig petroleumsvirksomhet utgjør 313,0 mrd. kroner. Disse bevilgningene utgjør i alt 79,3 pst. av de samlede inntektene. Inntekter utenom overføringen fra Statens pensjonsfond utland og lånetransaksjoner foreslås budsjettert med 1 113,1 mrd. kroner. Dette er en økning i forhold til saldert budsjett 2010 med 139,0 mrd. kroner, som i hovedsak skyldes høyere inntekter fra petroleumsvirksomheten.

4.3.2 Statsbudsjettets driftsinntekter (postene 1-29)

Driftsinntektene foreslås bevilget med 119,9 mrd. kroner i 2010. Driftsinntektene fra petroleumsvirksomheten utgjør 103,0 mrd. kroner, som er 85,9 pst. av de samlede driftsinntektene.

I tillegg til inntekter fra petroleumsvirksomheten nyttes postene 1-29 på statsbudsjettets inntektsside for inntekt fra salg av varer og tjenester, f.eks.:

• Salg av materiell, publikasjoner og andre varer.

• Utleie av materiell, bygninger og anlegg.

• Oppdrag.

• Gebyrer.

• Tilfeldige inntekter.

Blant annet inntekter fra spilloverskuddet fra Norsk tipping, inntekter til departementene for dekning av ODA-godkjente flyktningeutgifter i Norge, rettsgebyr og øvrige gebyrinntekter og inntekter fra salg av klimakvoter inngår i denne kategorien.

Statens forretningsdrift

Inntektsbevilgningene under statens forretningsdrift omfatter flere inntektsarter, men omtales samlet nedenfor.

Statens forretningsdrift vil i 2011 bestå av virksomheten under forvaltningsbedriftene Statsbygg, Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK), Statens kartverk, Statens Pensjonskasse og NVE Anlegg.

I 2011 er det budsjettert med 2,1 mrd. kroner i inntekter under statens forretningsdrift.

Det samlede avskrivningsbeløpet for den statlige forretningsdriften føres under kapittel 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift. Avskrivningene beregnes på grunnlag av bokført kapital per 31. desember året før budsjettåret. Det benyttes et lineært avskrivningssystem, der avskrivningstiden for ulike avskrivningsobjekter varierer med forventet levetid. Ved salg av eiendommer i Statsbygg avskrives også bokført verdi av eiendommene. Avskrivningene utgiftsføres under hver enkelt virksomhets driftsbudsjett. Sum avskrivninger i 2011 beløper seg til 798,4 mill. kroner.

Renter av statens kapital i forretningsdriften tas samlet til inntekt under kapittel 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift. Grunnlaget for renteberegningen er bedriftenes brutto investeringer fratrukket avskrivninger og bedriftenes egne avsetninger til investeringsformål. Rentesatsen for netto investeringsbidraget det enkelte år tilsvarer gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner i 12-månedersperioden fram til 30. september året før budsjettåret. Lånet forutsettes å ha en løpetid på 5 år, og må deretter eventuelt fornyes. Renter av statens kapital i forretningsdriften foreslås budsjettert med 86,2 mill. kroner i 2011.

Avsetning til investeringsformål tas til inntekt under hver enkelt virksomhet som foretar slike avsetninger. Avsetningen utgjør en del av kontantoverskuddet fra driften som benyttes til å finansiere investeringer. Det aktuelle beløpet utgiftsføres på driftsbudsjettet under hver enkelt forvaltningsbedrift før driftsresultatet fastsettes, og avsetningene må derfor også føres opp på statsbudsjettets inntektsside. Samlede avsetninger til investeringsformål i 2011 er 942,6 mill. kroner.

I tabell 4.8 er inntektene på statsbudsjettet under statens forretningsdrift splittet opp. I tillegg til tallene nevnt i tabellen er det også andre inntekter under forretningsdriften fra tilbakeføring fra gamle ordninger under GIEK og inntekter fra salg av eiendom på til sammen 226,7 mill. kroner.

Beregning av rente for mellomværende med statskassen

Forvaltningsbedriftenes mellomværende med statskassen kan betraktes som en bruks- og kassakredittkonto for håndtering av kortsiktige likviditetssvingninger. For samtlige virksomheter under statens forretningsdrift skal det beregnes renter av mellomværende med statskassen. Renten er knyttet opp mot renten på statssertifikater etter en nærmere bestemt beregningsregel slik at den reflekterer rentenivået i Norge.

Kapittel 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift, post 81 Renter av mellomregnskapet, budsjetteres ikke.

4.3.3 Inntekter i forbindelse med nybygg, anlegg mv. (postene 30-49)

Inntekter i forbindelse med nybygg og anlegg er på 18,5 mrd. kroner i budsjettforslaget for 2011. Det er inntektene i forbindelse med nybygg og anlegg i statens petroleumsvirksomhet som utgjør størstedelen av disse inntektene.

Inntektspostene 30-49 deles i to grupper.

Postene fra 30 til 39 inneholder inntektsbevilgninger under statens forretningsdrift, herunder avskrivninger på statens kapital i statens forretningsdrift, avsetninger til investeringsformål, overføringer fra bedriftenes egne fond og andre fond, samt andre inntekter av statens forretningsdrift i forbindelse med bygg og anlegg, jf. omtalen ovenfor. Inntektene fra statens forretningsdrift i forbindelse med nybygg og anlegg mv. utgjør 1 741 mill. kroner. I tillegg til statens forretningsdrift er det inntekter fra Bioforsk på 18,7 mill. kroner på postene 30-39.

Post 30 brukes for øvrig også for avskrivninger under kapittel 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten. Det foreslås inntekter på 16,4 mrd. kroner på denne posten i 2011, som dermed utgjør 88,8 pst. av inntektene i denne kategorien.

Postene fra 40 til 49 gjelder salg av fast eiendom og tilskudd og refusjoner i forbindelse med statens bygge- og anleggsarbeider fra statlige særregnskap, kommuner og andre. Samlet utgjør disse inntektene 315,8 mill. kroner i 2011. Salg av eiendom fra Forsvaret og inntekter i forbindelse med Forsvarets byggevirksomhet utgjør de største inntekstpostene.

4.3.4 Overføringer fra andre (postene 50-89)

Inntektspostene fra 50 til 89 på statsbudsjettets inntektsside deles inn i følgende undergrupper:

• Postene fra 50 til 59 nyttes til overføringer fra andre statlige regnskaper, for eksempel statlige fond.

• Postene fra 60 til 69 omfatter overføringer fra kommunenes forvaltningsbudsjetter.

• Postene fra 70 til 79 brukes til statsskatt på formue og inntekt, avgifter på omsetning, produksjon og driftsmidler, avgifter på arv, dokumenter, spill og andre fiskalavgifter.

• Under postene fra 80 til 84 føres renteinntekter, mens utbytte på aksjer, bøter, erstatninger, tilbakebetaling av gitte tilskudd mv. budsjetteres på postene 85-89.

Overføring fra Statens pensjonsfond utland for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet reduseres med 18,8 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2010. Sammenlignet med anslag på regnskap 2010 øker overføringen med 13,5 mrd. kroner. For postene 70-79 økes inntektene med 110,4 mrd. kroner fra saldert budsjett 2010 til budsjettforslaget for 2011. Dette skyldes i hovedsak økte petroleumsinntekter og økte skatter og avgifter fra Fastlands-Norge.

Inntektene for postene 80-89 økes med 5,8 mrd. kroner fra saldert budsjett 2010 til budsjettforslaget for 2011. Dette kan i stor grad tilskrives økte utbytteinntekter på aksjer i selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning.

Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

Skatte- og avgiftsanslagene for 2011 tar utgangspunkt i reviderte anslag for 2010, hvor bl.a. ny informasjon om utviklingen i innbetalte skatter og avgifter er innarbeidet. I tillegg er skatte- og avgiftsanslagene basert på de vekstforutsetninger for bl.a. sysselsetting, etterspørsel, lønninger og priser som er lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2011. Det er også tatt hensyn til virkningene av forslaget til skatte- og avgiftsopplegg og forslaget til kommunale og fylkeskommunale skattører.

Samlede skatter og avgifter til statskassen fra Fastlands-Norge anslås å utgjøre 737,6 mrd. kroner i 2010, en økning på 38,3 mrd. kroner, eller 5,5 pst., fra anslag på regnskap 2010. Skatter på inntekt og formue er anslått til 202,4 mrd. kroner i 2011, som er en økning på 14,1 mrd. kroner fra anslag på regnskap 2010. Trygdeavgift og arbeidsgiveravgift til folketrygden i 2011 er samlet anslått til 229,8 mrd. kroner, som tilsvarer en økning på 4,3 pst. fra anslag på regnskap for 2010. Inntektene fra merverdiavgiften anslås til 206,7 mrd. kroner i 2010, som tilsvarer en økning på 5,2 pst. fra året før. Øvrige særavgifter medregnet tollinntekter, er samlet anslått til 98,7 mrd. kroner i 2011. Det er en økning på 4,9 pst. fra året før.

Skatte- og avgiftsopplegget for 2011 er nærmere omtalt i Prop. 1 LS (2010-2011) Skatter og avgifter 2011.

Utbytte

Regjeringen foreslår samlede inntekter fra utbytte på vel 23,8 mrd. kroner for 2011. Av dette gjelder 12,8 mrd. kroner Statoil ASA, som inngår i kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten. Det er en økning av de samlede utbytteinntektene på om lag 1,3 mrd. kroner i forhold til anslag på regnskap 2010. Fra saldert budsjett 2010 foreslås det for 2011 økte utbyttebetalinger på 3,1 mrd. kroner.

For de børsnoterte selskapene ble utbytteinntektene i 2010 vesentlig høyere enn forutsatt i saldert budsjett 2010. Regjeringen har ikke laget egne anslag på utbytte i 2011 for disse selskapene, men teknisk videreført utbetalt utbytte per aksje i 2010. For Statkraft SF foreslås det et utbytte på 85 prosent av utbyttegrunnlaget. Basert på Nærings- og handelsdepartements resultatanslag tilsvarer det om lag 5,2 mrd. kroner. Dette er en økning på om lag 1 mrd. kroner fra anslag på regnskap 2010. Sammenliknet med anslag på regnskap 2010 foreslås det også økt utbytte fra bl.a. Avinor AS, Statnett SF og Argentum Fondsinvesteringer AS, mens reduserte utbytter fra blant annet NSB AS, Kommunalbanken AS, Eksportfinans ASA og Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS trekker i motsatt retning.

Posten Norge AS forventes ikke å være i utbytteposisjon i 2011 som følge av negativt forventet konsernresultat for selskapet i 2010. For å bidra til at Avinor AS kan gjennomføre nødvendige sikkerhetsinvesteringer, ble det som et éngangstiltak ikke tatt utbytte fra selskapet i 2010. I tråd med statens utbyttepolitikk for aksjeselskaper som forvaltes av Samferdselsdepartementet, foreslås det i 2011 et utbytte på 315 mill. kroner fra selskapet. Videre foreslås det et utbytte på 53 mill. kroner fra NSB AS og et utbytte på 18 mill. kroner fra Baneservice AS, som også er i tråd med statens utbyttepolitikk for aksjeselskaper som forvaltes av Samferdselsdepartementet.

Ansvaret for forvaltningen av eierskapet i Norsk Eiendomsinformasjon ble overført fra Justisdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet med virkning fra 1. juli 2010.

Basert på Kommunalbankens resultat for 2009, tok staten i 2010 ut et ekstraordinært utbytte på 200 mill. kroner. Utbytte for 2011 foreslås satt til 164,7 mill. kroner.

Den nordiske investeringsbanken betalte ikke utbytte i 2010. Det budsjetteres heller ikke med utbytte i 2011.

Tabellen viser saldert budsjett og anslag på regnskap for utbytte fra de enkelte selskapene i 2010 og forslag i 2011.

4.3.5 Tilbakebetalinger mv. (postene 90-99)

Postene fra 90 til 99 på statsbudsjettets inntektsside inneholder avdrag på lån fra staten, salg av statens aksjer og obligasjoner, samt opptak av lån. Postene beskriver endringer i sammensetningen av statens formue som framkommer i statens kapitalregnskap. Først og fremst dreier det seg om avdrag og tilbakebetalinger fra statsbanker og statsbedrifter.

Tilbakebetalingene anslås til 76,2 mrd. kroner i 2011, hvorav 69,1 mrd. kroner fra statsbankene.

4.4 Petroleumsvirksomhetens utgifter og inntekter

4.4.1 Oversikt over petroleumsvirksomhetens utgifter og inntekter

Utgiftene til petroleumsvirksomheten består av Statens direkte engasjement i petroleumsvirksomhetens (SDØEs) andel av investeringene på norsk kontinentalsokkel og overføringer til Statens petroleumsforsikringsfond. Budsjetterte utgifter for 2011 framgår av tabell 4.13.

SDØEs andel av investeringene på sokkelen forventes i 2010 å bli 25,0 mrd. kroner. Dette er en økning på 2,0 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2010. Av anslaget for 2011 utgjør prosjekter som er besluttet utbygd om lag 23,5 mrd. kroner. Prosjekter med betydelige investeringer i 2011 er Troll, Åsgard, Ormen Lange, Gullfaks, Oseberg, Gassled, Heidrun, Snorre, Visund og Ekofisk.

Statens petroleumsforsikringsfond vil bli foreslått avviklet med virkning fra utløpet av 2010. Dette omtales nærmere i Prop. 1 S (2010-2011) for Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet. Det foreslås på den bakgrunn ingen overføring til Statens petroleumsforsikringsfond i statsbudsjettet for 2011.

Det anslås fjerningskostnader knyttet til oljeledningen Norpipe på 102,5 mill. kroner i 2010. Det foreslås en bevilgning på 10,6 mill. kroner til formålet i 2011. Totalanslaget for fjerningsutgiftene er på 120 mill. kroner.

Inntektene fra petroleumsvirksomheten omfatter skatt og avgift på utvinning, aksjeutbytte fra Statoil ASA og inntekter fra SDØE. Inntektene fra SDØE omfatter i hovedsak driftsresultat, kalkulatoriske avskrivninger og renter.

Driftsresultat fra SDØE er anslått til 103 mrd. kroner for 2011, en økning på 25,1 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2010. Økningen knytter seg i hovedsak til økte prisforutsetninger. Mens det i saldert budsjett 2010 var lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 425 kroner per fat i 2010 legges det nå til grunn en forventet pris på 475 kroner per fat i 2010 og 485 kroner per fat i 2011 målt i løpende priser.

De kalkulatoriske størrelsene avskrivninger og renter inngår som utgifter ved beregningen av SDØEs driftsresultat, samtidig som de føres som inntekter på egne poster. På denne måten skiller man ut den delen av driftsinntektene som dekker avskrivning av investeringer og finansieringskostnadene ved investeringene.

Betalte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten er anslått til 173,9 mrd. kroner i 2011. Dette er 17,8 mrd. kroner høyere enn anslag på regnskap 2010.

Påløpte skatter og avgifter anslås til 181,4 mrd. kroner i 2010 og 166,1 mrd. kroner i 2011. Forskjellen mellom betalte skatter og påløpte skatter har sammenheng med reglene om innbetaling av terminskatt. Disse gjør at det er et etterslep i betalte skatter i forhold til påløpte skatter.

Ettersom det ikke foreligger offentlig informasjon med prognose for Statoil ASAs årsresultat for 2010, legges det i budsjettet for 2011 til grunn en teknisk videreføring av utbyttet fra Statoil ASA i 2010. Dette utgjør 12 818 mill. kroner. Vedtak om utbytte fattes på Statoil ASAs generalforsamling våren 2011.

Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er summen av inntekter fra petroleumsvirksomheten fratrukket utgiftene. Tabell 4.15 viser hvordan netto kontantstrømmen framkommer.

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er anslått til 288,0 mrd. kroner i 2011. Dette er 23,3 mrd. kroner høyere enn anslag på regnskap for 2010.

Det budsjetteres ikke med lånetransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten i 2011.

4.4.2 Statens pensjonsfond

Statens pensjonsfond består av Statens pensjonsfond utland og Statens pensjonsfond Norge. Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet fra statsbudsjettets utgiftsside på kapittel 2800 til Statens pensjonsfond utland. Sammen med avkastningen på Statens pensjonsfonds kapital utgjør denne overføringen fondets samlede inntekter.

Den delen av fondets inntekter som forutsettes anvendt over statsbudsjettet til å dekke det oljekorrigerte underskuddet, overføres deretter fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettets inntektsside. Det blir dermed avsatt midler i utenlandsdelen av Statens pensjonsfond dersom overføringen fra fondet til statsbudsjettet er lavere enn netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Det budsjetteres ikke med lånetransaksjoner til kjøp av aksjer og inntekter fra salg av aksjer innenfor petroleumsvirksomheten i 2011.

Grunnkapitalen i Statens pensjonsfond Norge stammer i hovedsak fra overskudd på trygderegnskapene etter innføringen av folketrygden i 1967 og fram til slutten av 1970-tallet. Avkastningen av midlene i Statens pensjonsfond Norge overføres ikke til statskassen, men legges løpende til denne delen av fondet.

Anslagene på overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland vil bli endret i løpet av budsjettåret, basert på oppdaterte anslag på kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten og statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd. Tilbakeføringen fra fondet for 2011 vil bli endelig fastsatt ut fra anslag på statsregnskapet i forbindelse med nysalderingen av budsjettet i desember 2011. Fondets forskrifter sier at statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i sin helhet skal overføres til fondet. Denne overføringen fastlegges dermed endelig ut fra regnskapsførte netto petroleumsinntekter som framkommer først etter terminavslutning. Det innebærer at det vil kunne være avvik mellom den budsjetterte overføringen i nysalderingen og regnskapet.

Verdien i Statens pensjonsfond anslås til 3 132,7 mrd. kroner ved utgangen av 2010, mens anslaget for verdien ved utgangen av 2011 er på 3 481,3 mrd. kroner. Utlandsdelen av Statens pensjonsfond anslås til 3 018,3 mrd. kroner ved utgangen av 2010 og 3 359,5 mrd. kroner ved utgangen av 2011.

4.5 Oppsummering. Saldering av statsbudsjettet og finansieringsbehov

Statsbudsjettet gjøres opp i balanse før lånetransaksjoner. Brutto finansieringsbehov bestemmes derfor av differansen mellom utlån og tilbakebetalinger og bevilges over kapittel 5999 Statslånemidler, post 90. Brutto finansieringsbehov anslås til 59,5 mrd. kroner i 2011. Bevilgningen til statslånemidler er dermed en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter medregnet lånetransaksjoner. Ved nysalderingen om høsten gjøres det et endelig vedtak om statslånemidler. Ved årsavslutningen blir statsregnskapet gjort opp, og det blir foretatt en endelig årsavslutningsrapportering slik at kapittel 5999 viser bruttofinansieringsbehov slik det framkommer i regnskapet. Brutto finansieringsbehov vil kunne avvike fra budsjettvedtaket i forbindelse med nysalderingen om høsten som følge av at det endelige regnskapet på de enkelte budsjettpostene vil kunne avvike noe fra de vedtatte bevilgningene.