12 Konklusjon og tilråding

Vedtektene søker å styrke den internasjonale strafferettspleie gjennom opprettelse av en permanent internasjonal straffedomstol som skal ha myndighet til å straffeforfølge og dømme personer for de alvorligste internasjonale forbrytelser. Til tross for internasjonalt samarbeid i kampen mot folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser, har verdenssamfunnet de seneste år gjentatte ganger vært vitne til massive overgrep, særlig mot sivilbefolkningen. Dette har igjen ført til økt internasjonalt fokus på straffeforfølging av personer som begår slike overgrep, særlig gjennom opprettelsen av de to midlertidige FN-domstolene for det tidligere Jugoslavia og Rwanda. Ved at det nå etableres en permanent, internasjonal straffedomstol tas et vesentlig skritt for styrke den internasjonale rettsorden.

Vedtektene innebærer et signal om at det i fremtiden ikke kan gjøres regning med straffrihet for alvorlige internasjonale forbrytelser. De innebærer en betydelig styrking av den folkerettslige beskyttelse av menneskeverdet så vel som av internasjonal fred og sikkerhet. En permanent internasjonal straffedomstol vil medføre en vesentlig redusert reaksjonstid for det internasjonale samfunn overfor slike forbrytelser, og derved forhåpentligvis også ha en avskrekkende virkning. Norske myndigheter legger stor vekt på å bidra til en tidligst mulig ikrafttredelse av vedtektene, og at disse får en så bred oppslutning som mulig. En tidlig norsk ratifikasjon vil være av betydning i så henseende.

I tråd med Norges utenrikspolitiske orientering og folkerettslige profil, tilrås at Norge blir part i disse vedtekter. Vedtektenes innhold er i det alt vesentlige i tråd med de norske målsettinger for diplomatkonferansen, se kapitlene en og fire.

Vedtektene pålegger statspartene enkelte forpliktelser, først og fremst i tilknytning til samarbeid med Domstolen etter vedtektenes del 9. Det vil være nødvendig med nasjonal lovgivning som tillater alle samarbeidsformene som er nevnt der, se under kapittel en, og det tas derfor sikte på å fremme en odelstingsproposisjon om de nødvendige lovendringer så snart som mulig etter ratifikasjon.