4 Hovedtrekkene i Schengen-samarbeidet

4.1 ET MELLOMSTATLIG SAMARBEID

Schengen-samarbeidet er et tradisjonelt mellomstatlig samarbeid uten overnasjonale trekk der beslutninger fattes ved enstemmighet. De vedtakene som fattes, har bare folkerettslig virkning for medlemslandene. Det enkelte medlemsland avgjør på selvstendig grunnlag hvorvidt de ulike Schengen-vedtakene gjør det nødvendig med endringer av nasjonale lover og forskrifter, og gjennomfører i så fall endringene i samsvar med nasjonale prosedyrer.

4.2 SCHENGEN-SAMARBEIDETS STRUKTUR

Schengen-samarbeidet er ingen internasjonal organisasjon, men bistås av et mindre sekretariat uten selvstendig rettslig status. Dette Schengen-sekretariatet deler nå lokaler og tjenester med Benelux-sekretariatet i Brussel. Vel 50 personer, de fleste er tolker og oversettere, har arbeid i sekretariatet som ledes av en generalsekretær. De fleste møter finner sted i sekretariatet.

Formannskap i samarbeidet går på omgang mellom landene. I første halvår 1997 har Portugal formannskapet. Østerrike overtar deretter.

4.2.1 Eksekutivkomiteen og sentralgruppen

Schengen-samarbeidets øverste organ er Eksekutivkomiteen der hvert land er representert med én minister. Ministrene møtes vanligvis to ganger hvert halvår.Eksekutivkomitéens møter holdes i formannskapslandet.

Eksekutivkomiteen kan i henhold til Schengenkonvensjonen nedsette arbeidsgrupper med representanter fra hvert av landene. Sentralgruppen er den viktigste av disse. Her møter høyere embetsmenn fra de departementer som har ansvar for Schengen-spørsmål. Gruppen forbereder Eksekutivkomiteeens møter og de beslutninger som skal fattes, og har for øvrig ansvar for arbeid som pågår i øvrige arbeidsgrupper.

Direkte under sentralgruppen ligger administrasjonskomiteen som har ansvar for blant annet budsjett- og personalsaker. Gruppen for traktater og regelverk ligger også direkte under sentralgruppen. Her diskuteres blant annet tolkning av Schengenkonvensjonens enkelte bestemmelser.

4.2.2 Styringsgruppen for SIS

Styringsgruppen for SIS behandler de overordnede spørsmålene vedrørende Schengen-informasjonssystemet (SIS), herunder økonomiske og juridiske spørsmål. Representanter fra justis- eller innenriksdepartementenes politiavdelinger møter her. Under denne styringsgruppen hører følgende tre grupper:

Den faste arbeidsgruppen(PWP) som håndterer tekniske og praktiske sider ved SIS, og består av polititjenestemenn og tekniske eksperter som arbeider med SIS i det enkelte Schengen-land.

SIRENE-gruppen som behandler spørsmål vedrørende informasjonsutveksling og forespørsler mellom de nasjonale SIRENE-kontorene. Gruppen består av representanter for justis- og innenriksdepartementene og fra SIRENE-kontoret i hvert land.

SINFONE-gruppen består også av nasjonale SIRENE-medarbeidere, og har til oppgave å forbedre kommunikasjonen mellom SIRENE-kontorene.

4.2.3 Politi og sikkerhet

Arbeidsgruppe I for politi og sikkerhet drøfter særlig spørsmål knyttet til politisamarbeid. Arbeidsgruppen består av representanter fra justis- og innenriksdepartementer. Fire undergrupper er nedsatt under arbeidsgruppe I:

Undergruppen for ytre og indre grensekontroll diskuterer i hovedsak kontrolltiltak ved Schengen-yttergrensene.

Undergruppen for narkotika skal bidra til et mer effektivt samarbeid om narkotikabekjempelse og en forbedret kontakt og informasjonsutveksling mellom politi- og tollmyndighetene.

Undergruppen for telekommunikasjon består av representanter for justis- og innenriksdepartementene og nasjonale telemyndigheter. Gruppen har tekniske oppgaver for eksempel i forhold til tekniske standarder og samordning av innkjøp av likeartet sambandsutstyr. Formålet er å gjøre samarbeid over grensene enklere mellom politi og tollvesen i Schengen-landene.

Undergruppen for våpen og ammunisjon tar opp spørsmål relatert til bruk av våpen ved straffbare handlinger. Våpenspørsmål reguleres ellers av EU-regler som har erstattet Schengens regler på området.

4.2.4 Fri bevegelighet for personer

I arbeidsgruppe II for fri bevegelighet for personer (visum, asyl og tilbaketaking) møter representanter for justis-, innenriks- og utenriksdepartementene for å ta stilling til de prinsippielle spørsmål som forberedes av en av de følgende undergrupper:

Undergruppen for asylspørsmåldiskuterer praktiske spørsmål som reiser seg i samarbeidet mellom landene med hensyn til å fastslå hvilket land som har plikt til å behandle en søknad om asyl.

Undergruppen for visum har hatt ansvar for utforming av felles Schengen-standardvisa, og for felles instrukser til nasjonale visumutstedende konsulære myndigheter. De fleste land møter med representanter fra utenriksdepartementene i denne arbeidsgruppen. En egen gruppe for VISION er tilknyttet undergruppen for visum. VISION er et kommunikasjonssystem for elektronisk formidling av visuminformasjon mellom nasjonale konsulære myndigheter.

4.2.5 Rettslig samarbeid

Arbeidsgruppe III for rettslig samarbeid skal utvikle Schengen-landenes samarbeid med hensyn til gjensidig hjelp i straffesaker, negativ rettskraft, utlevering, og fullbyrding av dommer i straffesaker. Her møter representanter fra justisdepartementene.

4.2.6 Utenriksforhold

I arbeidsgruppe IV for utenriksforhold møter representanter for utenriksdepartementene for å diskutere kontakter med land utenfor Schengen-samarbeidet. Her forberedes også forhandlinger med nye land som ønsker å slutte seg til samarbeidet.

4.3 BUDSJETT

Schengen-samarbeidet har et administrativt budsjett som for 1997 er på BEF 252.470.000,- (tilsvarende ca. NOK 5.049 400,-) basert på bidrag fra deltakerlandene.

4.4 KONTROLLORGANET FOR SCHENGEN-INFORMASJONSSYSTEMET

Kontrollorganet for SIS, JSA (Joint Supervisory Authority) er opprettet med grunnlag i Schengenkonvensjonen artikkel 115, og er tillagt flere kontrolloppgaver i forbindelse med driften av Schengen-informasjonssystemet. Kontrollorganet skal først og fremst føre kontroll med Schengen-informasjonssystemets tekniske støttefunksjon i Strasbourg, og i denne sammenhengen skal organet påse at bestemmelsene i Schengenkonvensjonen anvendes på riktig måte. Selve kontrollen skal gjennomføres i samsvar med Schengenkonvensjonens egne regler, med Europarådskonvensjonen om personvern i forbindelse med elektronisk behandling av personopplysninger, og med relevante regler i fransk lovgivning. Dette er fordi Frankrike har ansvaret for den tekniske støttefunksjon.

Det er kontrollorganets oppgave å undersøke eventuelle problemer med driften av SIS som måtte oppstå ved anvendelse eller fortolkning av Schengenkonvensjonens bestemmelser. Kontrollorganet har også ansvar for å følge opp saken dersom det rapporteres om problemer i forbindelse med de nasjonale datatilsynenes uavhengige kontroll i forhold til de respektive lands SIS-baser.

Kontrollorganet består av to representanter fra hvert av de uavhengige nasjonale datatilsyn, og organets sammensetning understreker dets selvstendige stilling innenfor Schengen-samarbeidet. Kontrollorganet utfører sine oppgaver helt uavhengig av de andre organene i Schengen-samarbeidet, og det kan ikke instrueres.

Gjennom et vedtak fattet 11 februar 1997 besluttet kontrollorganet å invitere de nordiske land til å delta i organets møter som observatører. Fra norsk side møter representanter fra Datatilsynet.

4.5 SCHENGEN-REGELVERKET

Schengenkonvensjonen av 1990 gir det rettslige grunnlaget for samarbeidet. Nærmere retningslinjer for å utdype konvensjonens bestemmelser kan gis av Eksekutivkomiteen. Som Schengen-regelverk betraktes derfor også de beslutningene og erklæringene som Eksekutivkomiteen har vedtatt. Det samme gjelder retningslinjene i form av felles håndbøker eller veiledninger som er utarbeidet for utenriksstasjonene (konsulære tjenester), kontrollpersonalet ved yttergrensene, for Sirene-kontoret og i politisamarbeidet. For øvrig omfatter Schengen-regelverket tiltredelsesavtalene og -protokollene for nye land som har sluttet seg til samarbeidet.

4.5.1 Offentlighet

Det alt vesentlige av Schengen-regelverket er åpent for offentlig innsyn. Visse dokumenter er imidlertid unntatt fra offentlighet og betraktes som fortrolige dokumenter mellom Schengen-landene. Dette gjelder i første rekke enkelte av håndbøkene som er omtalt over. Dersom alle operative retningslinjer for politi, grensekontroll og visumutstedelse var åpent tilgjengelig for publikum, ville dette innebære fare for at kriminelle kunne misbruke informasjonen.

4.5.2 Overtakelse av av Schengen-regelverk

Land som slutter seg til Schengen-samarbeidet forplikter seg til å overta regelverket som er vedtatt når avtalen undertegnes. Dette var også tilfelle for de nordiske land. Den samlede oversikt over Schengen-regelverket på tidspunktet for undertegning av samarbeidsavtalen fremgår av vedlegg I til samarbeidsavtalen.

I kapittel 5 gis en nærmere omtale Schengen-regelverket og behovet for norske lovendringer som følge av tilslutning til Schengen-samarbeidet.