1 Forsvaret i omstilling: status og veien videre

Forsvaret har siden medio 2001 gjennomført en av de mest omfattende omlegginger i norsk offentlig sektors historie. Omleggingen har så langt vært vellykket, og i hovedtrekk gått etter planen. Forsvaret er på vei ut av den alvorlige krisen som utgjorde bakgrunnen for forrige langtidsplan. Det er foretatt en betydelig vridning av ressursstrømmen fra støttevirksomhet til operativ virksomhet. Den operative nasjonale beredskap er styrket. Våre styrkebidrag i internasjonale operasjoner anses som relevante, er av høy kvalitet og møter de krav moderne militære operasjoner stiller. Dette har gitt Norge stor anerkjennelse, og styrket vår troverdighet som en seriøs bidragsyter og alliansepartner. Sistnevnte kom klart til uttrykk da NATO la sitt Joint Warfare Centre (JWC), som skal stå sentralt i arbeidet med å modernisere alliansens militære styrker, til Norge.

Forsvaret er ett av norske politiske myndigheters viktigste instrumenter for å sikre og fremme nasjonale interesser, suverenitet og territoriell integritet. Norsk sikkerhet er uløselig knyttet til internasjonal sikkerhet. For Norge er derfor stabilitet, en internasjonal rettsorden basert på prinsippene i FN-pakten og det forpliktende alliansesamarbeidet i NATO av overordnet betydning. En aktiv internasjonal rolle bidrar til å ivareta grunnleggende nasjonale interesser. Samtidig må vi kunne ivareta våre interesser og forpliktelser i egne nærområder, ikke minst i nordområdene. Den sikkerhetspolitiske utvikling går stadig hurtigere, og risikobildet vi står overfor er variert, uforutsigbart og uoversiktlig. Samtidig går den teknologiske utvikling svært raskt. For at Forsvaret skal kunne bidra til å ivareta Norges interesser og forpliktelser, må det kontinuerlig tilpasses disse stadig skiftende strategiske rammebetingelser.

Skal dette oppnås, må evne til militær transformasjon stå sentralt. Forsvaret må være en lærende, levende og ledende organisasjon, som kan levere det som forventes, når det forventes og der det forventes. Dette er nødvendig både for å kunne håndtere potensielle utfordringer i norske områder på egenhånd, og for å kunne bidra til internasjonale operasjoner og oppfylle våre allianseforpliktelser i NATO.

Forsvarets rammevilkår er i stadig endring. Forsvaret står som en følge av dette fremdeles overfor store utfordringer. Moderniseringen vil derfor bli videreført også i perioden 2005-2008.

Det har i de senere år vært en bred enighet i Stortinget om de sikkerhets- og forsvarspolitiske rammer for Forsvarets virksomhet. Denne proposisjonen bygger videre på denne enigheten. I tillegg baserer den seg i stor grad på anbefalingene i Forsvarssjefens Militærfaglige Utredning 2003 (FSJ MFU 03). På denne helhetlige bakgrunn anbefales konkrete rammer og forslag for den videre omlegging av Forsvaret i perioden 2005-2008.

1.1 Status i omleggingen 2002-2005

Målene for omleggingen i perioden 2002-2005 ligger fast. Denne proposisjonens forslag til nye endringer i operativ struktur og i logistikk- og støttestrukturen, jf. kapittel 5 og 7, etablerer nye omleggingsmål for perioden frem mot 2008. Disse er nærmere beskrevet i kapittel 8.

Stortinget har gitt sin tilslutning til at regjeringen fremmer denne langtidsplanen i 2004, selv om gjeldende langtidsplan har gyldighet til 2005. Sett i sammenheng med behovet for ytterligere å styrke Forsvarets operative evne og effektivisere logistikk- og støttevirksomheten, er det derfor hensiktsmessig å fremskynde perioden med ett år, slik at denne proposisjonen vil ha gyldighet fra 2005 til 2008. Dette gjør at en rekke effektiviseringstiltak kan iverksettes hurtigere enn ellers, og det kan i enda større grad unngås at ressurser brukes unødvendig på deler av Forsvaret som på sikt skal utfases.

I det følgende redegjøres det for status og prognoser for den pågående omleggingen per januar 2004, med utgangspunkt i de eksisterende mål for omleggingen.

1.2 Hovedmål for omleggingen av Forsvaret 2002-2005

De vedtatte endringene i Forsvarets organisasjon skal gjennomføres snarest mulig og senest innen 31. desember 2005. All virksomhet skal innen denne dato ha opphørt ved de enheter som er vedtatt nedlagt, og nye enheter skal være fullt operative. De økonomisk-administrative hovedmål for pågående omlegging er at:

• Forsvarets driftsutgifter skal reduseres med minimum 2 mrd. kr per år, sammenlignet med et alternativ uten den vedtatte omlegging.

• Antall årsverk i Forsvaret skal være redusert med minimum 5 000 i forhold til antallet per 1. september 2000.

• Omfanget av bygningsmassen skal være redusert med minimum 2 mill. kvadratmeter. Eiendommer, bygg og anlegg samt materiell som ikke skal benyttes i den nye strukturen, skal være utfaset og i størst mulig grad avhendet, basert på markedsverdi iht. avhendingsinstruksen.

1.3 Resultater

Omleggingen har styrket Forsvarets operative evne, og har bidratt til at Forsvaret kan reagere raskere med relevante og effektive militære enheter for å kunne løse prioriterte oppgaver. Dette er av stor betydning, både for å kunne ivareta fremtidige sikkerhetsutfordringer i våre egne nærområder, og for å kunne oppfylle våre internasjonale forpliktelser. De styrker Norge stiller til et bredt spekter av operasjoner i utlandet, har utført sine oppdrag på en meget god måte, og vist i praksis at omleggingen har effekt.

De mest sentrale økonomiske-administrative målene for omleggingen i perioden 2002-2005, ser ut til å kunne bli nådd. I store trekk er delmålet for 2003 innenfor driftsområdet oppnådd, med en reduksjon på 1 235 mill. kr i forhold til et alternativ uten omlegging. I 2004 er det planlagt en driftsinnsparing på ca. 1,9 mrd. kr i forhold til et alternativ uten omlegging. Hovedmålsettingen for 2005 ligger fast, en driftsinnsparing på minimum 2 mrd. kr i forhold til et alternativ uten omlegging. Planen for reduksjon av bygningsmassen med 2 mill. kvm i perioden blir fulgt. Per januar 2004 er bygningsmassen redusert med nærmere 1,3 mill. kvm. De resterende 700 000 kvm vil bli tatt ut i 2004 og 2005. Det gjenstår imidlertid utfordringer knyttet til bemanningsreduksjoner, som er et viktig virkemiddel for å nå målene for omleggingen. Dette området vil derfor bli prioritert både i 2004 og i perioden 2005-2008. Forsvaret har per januar 2004 oppnådd en netto reduksjon på om lag 2 000 årsverk. Det arbeides aktivt med å iverksette nye tiltak, og den resterende delen av reduksjonen på 5 000 årsverk skal tas ut i 2004 og 2005. Omorganiseringen av Forsvarets Logistikkorganisasjon (FLO) er et viktig virkemiddel for å redusere antall årsverk, jf. Innst. S. nr. 93 (2003-2004) og St.prp. nr. 12 (2003-2004).

1.3.1 Endringer i struktur og organisasjon 2002-2005

Den vedtatte omleggingen er i rute med hensyn til gjennomføring av vedtatte endringer i Forsvarets struktur og organisasjon. Unntaket er de justeringer i gjennomføringen av materiellinvesteringer som regjeringen redegjorde for i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Det er blitt gjennomført betydelige endringer i Forsvarets øverste ledelse, kommandostrukturen, forsvarsgrenene og Heimevernet, samt i støttefunksjonene og de sivile etatene. Det integrerte Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben er etablert, og erfaringene fra denne prosessen er så langt positive. I tillegg er ny nasjonal kommandostruktur etablert gjennom opprettelsen av fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) i Stavanger, med Landsdelskommando Sør-Norge (LDKS) i Trondheim og Landsdelskommando Nord-Norge (LDKN) i Bodø. NATOs nye J oint Warfare Centre (JWC) er etablert ved Stavanger. Senteret skal være det europeiske «fotavtrykk» for NATOs strategiske kommando for transformasjon i Norfolk (Virginia, USA), og skal sikre at NATOs styrker moderniseres tilstrekkelig til å kunne løse de oppdrag NATOs operative kommando (Allied Command Operations - ACO i Belgia) blir satt til å løse. Alliert trening og erfaringsbasert læring fra gjennomførte operasjoner, er en viktig del av dette.

Forsvarsgrenene og Heimevernet har gjennomført omfattende omstillinger i sine organisasjoner. Omorganiseringen av den operative strukturen er langt på vei fullført, men det gjenstår materiellinvesteringer for å tilføre strukturen den nødvendige kvalitet og operative evne. Gjennom etableringen av Forsvarets innsatsstyrker, har Forsvaret skaffet seg kvalitativt meget gode, hurtigreagerende og deployerbare enheter. Dette har gjort det mulig å ha et bredere engasjement i internasjonale operasjoner enn noen gang tidligere. Antallet personell som tjenestegjør i utlandet er imidlertid ikke høyere enn før. Det nye er at Hærens, Sjøforsvarets og Luftforsvarets enheter er i stand til å dele på oppgavene ved rotasjon. Evne til rask reaksjon og hurtig innsats ble senest demonstrert ved vårt bidrag med et vakt- og sikringskompani til den internasjonale sikkerhetsstyrken i Afghanistan, der hovedstyrken var på plass mindre enn tre uker etter at regjeringens beslutning forelå. Dette var mulig samtidig med at Norge allerede hadde et bredt engasjement med substansielle styrkebidrag blant annet i Kosovo, i Middelhavet og i Irak, i tillegg til at det allerede var styrkebidrag på plass i Afghanistan.

I inneværende omleggingsperiode er blant annet Forsvarets operative ledelse, Vernepliktsverket, sikkerhetstjenesten og flere skoleavdelinger blitt omorganisert, og flere fellesinstitusjoner og -avdelinger er blitt nedlagt. Flere avdelinger er også blitt opprettet, deriblant to nye utdannings- og kompetansesentra: Militærmedisinsk utdannings- og kompetansesenter (MUKS) og et felles utdannings- og kompetansesenter for Luftvern (FLVUKS).

Hærens fredsorganisasjon er effektivisert ved at en rekke avdelinger og leire er nedlagt, og gjennom etableringen av tre nye utdannings- og kompetansesentre: a) et utdannings- og kompetansesenter for Hærens kampvåpen (KAMPUKS), b) et utdannings- og kompetansesenter for Hærens trenvåpen (LOGUKS) og c) et utdannings- og kompetansesenter for Hærens samband (SBUKS). Forsvarets innsatsstyrke Hær (FIST-H) er etablert som en integrert del av Brigade 12. 6. divisjon er nedlagt som territorielt regiment og en omorganisert 6. divisjonskommando er etablert, slik at vi fortsatt er i stand til å lede en alliert divisjon, men ikke selv stiller hele divisjonen.

I Sjøforsvaret er distriktsorganisasjonen med orlogsstasjoner lagt ned, og nye avdelinger er opprettet. Skolesektoren har også gjennomgått endringer, ved at all skolevirksomhet er samlet under det nyopprettede Sjøforsvarets skoler.

Luftforsvaret har innført ny organisasjonsstruktur ved Luftforsvarets flystasjoner, og det er etablert et mobilt og modulbasert luftstridskonsept der flystasjonene ikke lenger har en like sentral rolle som tidligere som selvstendig kamporganisasjon. Flystasjonene er organisert i en mobil operativ enhet og en statisk støtteenhet. Luftforsvarets utdannings- og kompetansesenter (LUKS) er etablert som en paraplyorganisasjon, som samler inspektoratene med underlagte fagskoler.

I Heimevernet har heimevernsdistriktene overtatt det territorielle og geografiske ansvaret som tidligere lå under Hærens regimenter. Utdanningen i Heimevernet er omorganisert, med hoveddelen av befals- og mannskapsutdanningen lagt til Værnes.

For å nå effektiviseringsmålene for Forsvarets omlegging, vil de organisasjonsmessige endringer som gjøres i Forsvarets Logistikkorganisasjon (FLO) fra og med 2004, være avgjørende. Endringene innebærer at FLO nå blir en mer effektiv, kundetilpasset og kundefinansiert organisasjon, med de øvrige deler av Forsvaret som den primære kunde. Også en effektivisering av virksomheten ved Forsvarsbygg vil være av sentral betydning med sikte på å redusere både drifts- og investeringskostnader i tilknytning til eiendom, bygg og anlegg.

1.3.2 Gjenstående utfordringer 2002-2005

Mye er oppnådd, men det gjenstår fortsatt utfordringer knyttet til å ta ut full effekt av omleggingen. Arbeidet med å konkretisere og realisere de gjenstående deler av driftsinnsparingsmålet på 2 mrd. kr i 2005, er fremfor alt rettet mot effektivisering av virksomheten i logistikk- og støttestrukturen. Dette følges opp i lys av Stortingets behandling av Innst. S. nr. 93 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 12 (2003-2004), og forsterkes gjennom en rekke ytterligere tiltak som foreslås i denne proposisjonen. Særlig gjelder dette FLO, og gjennomføringen av program Golf med et felles integrert forvaltningssystem for styring og kontroll av personell-, materiell- og økonomifunksjoner. Innføring av ny informasjonsteknologi skal tilpasses eksisterende systemer og kompetanse der dette er regningssvarende, og baseres på forutsetningen om at det skal skapes ett felles styringssystem for Forsvaret. Effektivisering vil være helt nødvendig for å kunne ta ut ytterligere innsparinger i driften, og sikre ytterligere nedtrekk på personellsiden. Personell er Forsvarets viktigste ressurs, men samtidig den klart mest kostnadsdrivende faktoren innenfor forsvarsbudsjettet. Det er derfor avgjørende å lykkes med å få kontroll over veksten i disse utgiftene. Det arbeides målrettet med tiltak rettet mot overtallig personell. Disse tiltakene er nærmere beskrevet i kapittel 8.

I tillegg er det viktig i enda større grad å omprioritere ressurser fra støttevirksomhet til operativ virksomhet. En rekke prosjekter er under gjennomføring i denne forbindelse, og i videreføringen av omleggingen vil disse utfordringene bli viet stor oppmerksomhet.

1.4 Bakgrunnen for Forsvarets videre omlegging 2005-2008

Endringene i Forsvarets struktur og virksomhet har vært betydelige, men endringene i våre omgivelser og i Forsvarets eksterne rammebetingelser har vært enda større. Det tar tid å kvitte seg med arven fra gårsdagens trusselbilde. Resttrusselen etter den kalde krigen bidro til å prege deler av vår egen forsvarstenkning, struktur og virksomhet for lenge utover på 90-tallet, til tross for at rammebetingelsene var i sterk endring. Gjennom de siste års omlegging er dette endret, og denne epokens trusselbilde og forutsetninger er i stor grad forlatt. Fremdeles er imidlertid aspekter av forsvarstenkningen, så vel som deler av Forsvarets utforming, preget av spenningen mellom det gamle og det nye. Morgendagens utfordringer kan imidlertid ikke møtes med gårsdagens løsninger. Det nye må derfor prioriteres ytterligere i perioden 2005-2008.

Omleggingen må videreføres av to hovedårsaker. Den første og viktigste årsaken er at strategiske rammer og utviklingstrekk, som påvirker innretningen av Forsvaret, er i stadig utvikling og endring. Den andre årsaken finnes i nasjonale økonomiske forhold, som først og fremst påvirker Forsvarets størrelse og de strategier og prioriteringer som er nødvendige for å skape et moderne og fleksibelt forsvar.

1.4.1 Strategiske rammevilkår

Våre sikkerhetspolitiske omgivelser er dynamiske og i kontinuerlig endring. Vi står overfor et bredt spekter av mulige risikoer og trusler. Trusselen fra internasjonal terrorisme er ett eksempel på grenseoverskridende sikkerhetsutfordringer, og en sentral rammefaktor for Forsvarets videre utvikling.

Den teknologiske utvikling, spesielt innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologien, vil påvirke Forsvarets innretting og organisering. Måten Forsvarets avdelinger og enheter opererer og ledes på, vil i fremtiden endres som følge av dette. Mulighetene for økt effektivitet består primært i mer effektive og presise våpen samt bedret evne til å samle og distribuere informasjon hurtig, både på tvers av forsvarsgrener og mellom strategisk og taktisk nivå. Slik teknologi er også nødvendig for å møte samfunnets forventninger om at militære operasjoner i størst mulig grad skal skåne sivilbefolkning og sivile mål, samt for å beskytte egne styrker på best mulig måte. På den annen side skaper tilgjengelighet på stadig mer avansert teknologi, samt samfunnets teknologiavhengighet, nye sårbarheter og utfordringer.

Grenseoverskridende utfordringer krever tettere og økt grad av internasjonalt samarbeid. De internasjonale sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidsordninger preges av dynamisk utvikling og endring. I denne situasjonen er det av overordnet betydning for Norge å støtte opp under og bidra til å videreføre samarbeidet i FN, og til å styrke og opprettholde den internasjonale rettsorden. Samtidig utgjør NATO-dimensjonen og det internasjonale forsvarspolitiske samarbeidet en helt sentral ramme for vår sikkerhet og Forsvarets utvikling. Bare gjennom et tett internasjonalt samarbeid, og en økt satsing på flernasjonale løsninger sammen med allierte, kan vi makte å opprettholde et moderne forsvar, både hva gjelder kompetanse, teknologi og ressursbruk.

Endringene i sikkerhetsbildet og i strategiske forhold for øvrig, medfører endrede oppgaver for Forsvaret. Forsvaret har fått flere og mer komplekse oppgaver i grenselandet mellom krig og fred, og mellom militær og sivil virksomhet. Vi kan derfor ikke på samme måte som tidligere basere Forsvarets operative planverk på antagelser om hvor, når og i hvilken form fremtidige utfordringer vil kunne oppstå. Trusselen fra internasjonal terrorisme har vist hvor lite relevante slike tradisjonelle mobiliseringsplanverk er. Nye oppgaver krever ikke en nedskalert utgave av det gamle Forsvaret, men en ny type forsvar.

Det vi nå har behov for, er evne til å reagere raskt med relevante militære enheter. Dette er særlig viktig for Forsvarets evne til alene å kunne løse sine oppgaver i norske områder, fordi nasjonale kriser og episoder av begrenset omfang vil kunne oppstå meget raskt, og måtte håndteres av Norge alene. Internasjonalt vil vi alltid operere sammen med andre, og vi vil derfor i større grad kunne velge når og med hva vi ønsker å bidra. En slik valgfrihet vil vi neppe ha med hensyn til utfordringer i våre nærområder. Forsvarets evne til fleksibilitet og rask reaksjon med relevante enheter vil derfor være spesielt viktig for Norges evne til å ivareta nasjonal myndighetsutøvelse, suverenitetshevdelse og krisehåndtering. En videre modernisering av Forsvaret er derfor avgjørende for vår nasjonale sikkerhet.

Ovennevnte utviklingstrekk nødvendiggjør en videreføring av omleggingen i retning av et fleksibelt forsvar av høy kvalitet. Denne fleksibiliteten innebærer for det første at Forsvaret må utvikles med sikte på å være relevant for summen av de prioriterte oppgavene. De samme styrkene må kunne håndtere hele spekteret av Forsvarets prioriterte oppgaver, uavhengig av om disse skal løses alene eller sammen med andre, nasjonalt eller internasjonalt. For det andre innebærer den at Forsvaret må gjøres mer forandringsdyktig, slik at det kontinuerlig kan tilpasses de rådende strategiske omgivelser. Bare slik kan Forsvaret forbli et relevant sikkerhetspolitisk virkemiddel.

I arbeidet med å skape et fleksibelt forsvar er transformasjon et stikkord. Transformasjon betyr omdannelse eller kvalitativ endring. Transformasjon er en kontinuerlig og proaktiv prosess, der nyskapende konsepter, doktriner og kapasiteter utvikles og integreres for å forbedre og/eller effektivisere Forsvaret, herunder også forbedre dets evne til å operere sammen med egne og andres styrker. Den har som utgangspunkt at moderne teknologi muliggjør nye og mer effektive operasjons-, organisasjons- og ledelsesformer i det nye sikkerhetsbildet. Transformasjon vektlegger kreativitet, nytenkning og tilpasningsdyktighet. Å etablere evne til transformasjon i hele Forsvaret, vil stå sentralt i perioden 2005-2008.

Skal vi klare å skape det forsvaret vi ønsker, er endringer på personellområdet avgjørende, fordi det nye forsvaret har andre behov på dette feltet enn det gamle. Dette gjelder både for befalskorpsets alders- og gradsstruktur og for personellets kompetanse, erfaringsnivå og Forsvarets beordringsmuligheter. Et fleksibelt forsvar, der hele strukturen raskt skal kunne løse sine oppgaver i inn- og utland, stiller andre krav til personellsammensetningen enn et forsvar som primært skal kunne møte en konvensjonell militær invasjon av norsk territorium gjennom mobilisering av store deler av befolkningen. Moderne teknologi og komplekse operasjoner krever økt innslag av spesialisert kompetanse i Forsvaret, særlig på det lavere nivå i Forsvarets organisasjon. Endringer på personellområdet er således ett av de viktigste strukturelle grep for å legge grunnlaget for et mer fleksibelt forsvar. Nye tiltak i denne forbindelse behandles derfor utførlig i denne proposisjonen.

1.4.2 Et mer kostnadseffektivt forsvar

Store deler av Forsvarets infrastruktur samt logistikk- og støttevirksomhet er fortsatt på en rekke områder dimensjonert i forhold til det kvantitativt store mobiliseringsforsvaret vi hadde under den kalde krigen. Det foreligger således fortsatt et stort potensial for effektiviseringer på dette området, med sikte på å overføre ressurser til de deler av Forsvaret som faktisk produserer forsvarsevnen. Denne langtidsplanen inneholder en rekke tiltak som skyver ressursinnsatsen fra støttevirksomhet mot de operative enheter.

Behovet for videre omlegging av Forsvaret bunner også i økonomiske forhold. Stortinget ble gjennom St.prp. nr. 45 (2000-2001) og St.prp. nr. 55 (2001-2002) orientert om at den struktur som ble vedtatt gjennom Stortingets behandling av disse proposisjonene, på sikt ville kreve et øket budsjettnivå dersom den i sin helhet skulle drives og fornyes på en ansvarlig måte også etter 2005. Nye estimater bekrefter dette bildet. Samtidig har den økonomiske konjunkturutvikling og utviklingen i statsfinansene gjort det nødvendig - med bred støtte i Stortinget - å foreta en nedskalering av de budsjettmessige forutsetninger som lå til grunn for forrige langtidsplan.

Den eksisterende forsvarsstrukturen kan med andre ord ikke finansieres innenfor rammen av dagens budsjettnivå. Det er heller ikke realistisk å forutsette noen signifikant økning i Forsvarets ressurstilgang i årene fremover. Denne proposisjonen baserer seg derfor på nøkterne budsjettforutsetninger, med et gjennomsnittlig årlig budsjettnivå på 29,5 mrd. kr i perioden. Forsvarsbudsjettet for 2004 er på 29,2 mrd. kr.

Dette utgjør en fortsatt betydelig satsning på Forsvaret, og muliggjør et forsvar av høy kvalitet og med større operativ evne enn i dag, gitt at de rette grep tas. Ytterligere rasjonaliseringstiltak må gjennomføres for å effektivisere Forsvaret og skape balanse mellom Forsvarets utgifter og bevilgninger. En serie slike tiltak er beskrevet i denne proposisjonen. Hver for seg gir de fleste tiltakene relativt beskjeden gevinst, men summen av innsparingene som genereres er en absolutt forutsetning for å skape det nye Forsvaret.

Regjeringen legger stor vekt på Forsvarets eget ansvar for å gjennomføre omleggingen, og til å løse utfordringene med de virkemidler og tiltak Forsvaret selv har kontroll over. Dette betyr bl.a. at forutsigbarhet og stabilitet når det gjelder budsjettrammer er viktig. En fortsatt vellykket omlegging og modernisering krever imidlertid at de riktige grep tas.

1.5 Et moderne og fleksibelt forsvar

De overordnede forhold som er belyst ovenfor, tilsier at omleggingen i retning av et moderne og fleksibelt forsvar, der oppgaver, struktur og ressurstilgang er i balanse, må fortsette. Forsvarets enheter og avdelinger må ha høy reaksjonsevne, være tilgjengelige, fleksible og deployerbare, samt kunne operere effektivt alene og sammen med styrker fra allierte land, hjemme og ute. Forsvaret har beveget seg langt i denne retningen, men må forbedres ytterligere i årene fremover.

Innenfor realistiske økonomiske rammer må dette målet nås gjennom konsekvent prioritering av kvalitet fremfor kvantitet, effektivisering av virksomheten i logistikk- og støttestrukturen, endringer i Forsvarets personellpolitikk, målrettet bruk av investeringsmidlene og ved å styrke Forsvarets operative enheter. Samtidig må vi i enda større grad basere oss på flernasjonale løsninger hva angår styrkebidrag, trening og øving, materiellutvikling og investeringsprosjekter. Dette er hensiktsmessig både fordi sikkerhetsutfordringene er grenseoverskridende og krever tettere internasjonalt samarbeid, og fordi små land gjennom flernasjonale løsninger kan oppnå atskillig mer enn vi kan makte alene.

En ny tid, preget av globalisering og uforutsigbarhet, krever et nytt forsvar. Dette forsvaret er i ferd med å ta form. Denne langtidsplanen viderefører et løp som allerede er påbegynt, og presenterer forslag som vil gi oss et tidsriktig, moderne og fleksibelt forsvar, med andre ord det forsvaret Norge trenger i en ny tid.