7 Organisasjonsendringer

7.1 Innledning

7.1.1 Hovedprinsipper for valg av ny struktur og organisasjon

Økt helhetstenking er en avgjørende forutsetning for å oppnå et best mulig resultat i forhold til de mange utfordringene Forsvaret står overfor. For å nå målet om et mer moderne og fleksibelt forsvar, både i forhold til oppgaver og kompetanse vil en hovedutfordring være å organisere Forsvarets fredsvirksomhet på en kostnadseffektiv måte. Det er særlig viktig å legge til rette for sektorovergripende løsninger på tvers av forsvarsgrener og våpenarter. Det er også nødvendig å skape balanse i Forsvarets struktur og organisasjon. Organiseringen og omfanget av ledelses-, kommando- og støtteapparat må være dimensjonert for å betjene den nye styrkestrukturen. Sammen med satsingen på nye styrings- og informasjonssystemer, skal dette også gi en mer styrbar og tilpasningsdyktig organisasjon. Følgende hovedprinsipper, jamfør kapittel 5.2 ligger til grunn for den strukturen og organisasjonen som foreslås i proposisjonen:

• fleksible styrker med evner til fellesoperasjoner

• evne til samvirke med allierte styrker og sivile aktører

• en kompetanserettet tilnærming

• konsentrerte strukturer og færre ansatte

• en styrket strategisk ledelse og reduserte stabs-, støtte- og ledelsesenheter.

7.1.2 Forholdet til avtaler om alliert forhåndslagring og forsterkningsplaner, samt alliert trening

NATO har gjennom sitt investeringsprogram for sikkerhet (tidligere kalt Infrastrukturprogrammet) investert mange milliarder kroner i forskjellige typer anlegg i Norge. Dette gjelder for eksempel ammunisjons-, utstyrs- og drivstofflagre, radaranlegg, dekningshangarer, operasjonssentra, kommunikasjoner, kaier, flyplasser osv. Disse anleggene er spredt over store deler av landet og flere av dem ligger i områder hvor virksomheter foreslås nedlagt eller flyttet i proposisjonen.

Departementet anser det som svært viktig at det ikke foretas en omstrukturering som går på tvers av de avtalene Norge har med NATO og som dermed kan begrense muligheten til å ta imot forsterkningsstyrker og tilby trening og øving for allierte.

For å ivareta norske interesser og forpliktelser i forhold til NATO er følgende kriterier lagt til grunn i arbeidet med forslagene i proposisjonen:

• Allierte forhåndslagre forutsettes å bli videreført i samme omfang som i dag. Endret lokalisering kan være aktuelt. Norske forpliktelser, herunder vertslandsstøtten, skal ivaretas med minst like god kvalitet som i dag.

• Allierte forsterkningsplaner med tilhørende avtaleverk videreføres. Forsvarets framtidige organisasjon må sikre full ivaretakelse av våre nasjonale forpliktelser overfor våre allierte på dette feltet. Fellesfinansiert infrastruktur som inngår i alliert planverk kan ikke avskrives. Løsninger som utnytter dette skal vurderes og prioriteres der alternativene ellers står noenlunde likt.

• Alliert trening i Norge skal føres videre og forholdene legges til rette for en videreutvikling. Omfanget og kvaliteten på vår støtte til denne treningen skal derfor som et minimum opprettholdes på dagens nivå. Lokalisering kan vurderes. Løsninger som har et potensial for kvalitetsmessig heving av denne aktiviteten skal vurderes.

7.1.3 Etablering av Forsvarets logistikkorganisasjon

Innstilling S. nr. 25 (2000-2001), jamfør St.prp. nr. 55 (1999-2000) ble behandlet i Stortinget 16. november 2000. Stortinget ga sin tilslutning til etableringen av en felles logistikkorganisasjon for Forsvaret (Forsvarets logistikkorganisasjon - FLO). Gjennom iverksetting av denne organisasjonen skal logistikkvirksomheten, herunder lagre og verksteder, gjennomgå omfattende effektivisering. I denne prosessen vil, i tillegg til de rent organisatoriske endringer, også nye konsepter og rutiner for distribusjon, forsyning, lagring med videre måtte utredes og vurderes.

De endringer i verksted- og lagerstrukturen som foreslås i denne proposisjonen, omfatter kun direkte konsekvenser av foreslåtte endringer i primærvirksomheten (operativ virksomhet og styrkeproduksjon). Foreslåtte endringer er imidlertid basert på hovedprinsippene for FLO.

7.1.4 Forutsetninger for de økonomiske beregninger

I tillegg til militærfaglige vurderinger (operativitet, beredskap med videre) er det foretatt økonomiske utredninger og analyser. De økonomiske analysene er foretatt ved hjelp av nåverdimetoden. Dette er en metode for samfunnsøkonomisk analyse som benyttes for å klarlegge og synliggjøre konsekvenser av alternative tiltak før beslutninger fattes. Formålet med de økonomiske analysene har nettopp vært å framskaffe et grunnlag for å kunne sammenlikne ulike organiserings-/lokaliseringsalternativer på en hensiktsmessig måte og foreta en prioritering på et økonomisk grunnlag. Metodevalg og beregningsmodell er kvalitetssikret av ekstern ekspertise.

Beregningene omfatter inn- og utbetalinger (kontantstrømmer) for:

• personellkostnader

• investeringer og salgsinntekter av eiendom, bygg og anlegg

• driftskostnader ved nye og gamle bygg og anlegg.

Dette anses å være de vesentligste enkeltelementene og de som først og fremst vil være styrende for hvilke økonomiske konsekvenser de ulike alternativer vil gi.

Særlig har de økonomiske konsekvensene for eiendom, bygg og anlegg vært framtredende. Disse er vurdert innenfor fire hovedkategorier:

• investeringer

• drift/vedlikehold

• inventar/utrustning

• avhending.

Hovedformålet med grunnlagsarbeidet innenfor eiendom, bygg og anlegg (EBA) har vært å gi et foreløpig kostnadsoverslag for konsekvensene av anbefalingene i FPU og FS 2000. Videre å få klarlagt hvorvidt alternativ lokalisering av Forsvarets virksomhet gir økonomisk lønnsomhet. Materialet gir altså grunnlag for å vurdere hvilke organisatoriske tiltak som bør inngå i omstillingen.

Det understrekes at kalkylene for eiendom, bygg og anlegg er foretatt på et tidspunkt hvor alle prosjektene er i en utredningsfase, som normalt er den tidligste fase hvor det blir foretatt foreløpige investeringskalkyler. Beregningene er basert på kunnskap om tidligere gjennomførte prosjekter og alle tall er tilpassede erfaringsdata. Den standard Forsvaret har brukt de senere årene er lagt til grunn.

For å ta høyde for den samlede EBA-relaterte usikkerheten for omstillingen er det gitt et påslag på 30 prosent på grunnkalkylen, som er innenfor normalen i en utredningsfase. Usikkerhetsvurderingen omfatter blant annet:

• arealanslag

• priser

• uteglemte og feilvurderte løsninger/ytelser

• markedsvariasjoner

• parallell drift og bygging

• rammeforutsetninger

• behov for provisorier

• mange teknisk kompliserte løsninger i Forsvaret.

I tillegg er det tatt hensyn til en generell usikkerhet gjennom beregningen av nåverdier.

Det har ikke vært mulig å gjennomføre eksakte beregninger av investeringsvolumet i forhold til hvert enkelt EBA-prosjekt i forkant av proposisjonen. Utredningene gir dermed kun en kvalifisert indikasjon på investeringsnivå/volum. Eksakte beregninger vil bli foretatt når de nødvendige organisatoriske vedtak foreligger og planleggingen av de enkelte prosjekter kan begynne.

I forberedelsen av proposisjonen har det heller ikke vært mulig å utforme en investeringsprofil for alle foreslåtte omstillingstiltak. Investeringene er derfor ikke fordelt på flere år, som er det normale, men gjennomgående lagt til ett år.

Departementet erkjenner at dette ikke vil være i overensstemmelse med den faktiske gjennomføringsperioden. I en nåverdiberegning vil ulik investeringsprofil kunne få innvirkning på alternativenes innbyrdes lønnsomhet. Omfanget og kompleksiteten i de samlede omleggingsforslagene har medført at departementet i denne sammenhengen har valgt å ikke tidfeste de enkelte investeringstiltakene. Beregningene er imidlertid supplert med følsomhetsanalyser. Hensikten har vært å avdekke hvor følsom lønnsomheten i de ulike alternativer er for endringer i eksempelvis investeringsprofil. Disse analysene har ikke gitt grunnlag for å endre anbefalingene.

Usikkerhet i prosjekter er i alminnelighet en viktig faktor i lønnsomhetsanalyser. Usikkerhetsfaktorer er derfor tillagt vekt, og det er lagt til grunn et forsiktighetsprinsipp. I dette ligger det hovedsaklig tre forhold:

• at investeringskalkylene har et betydelig påslag for usikkerhet

• at diskonteringsrenten innehar et usikkerhetselement

• at beregningene er supplert med følsomhetsanalyser.

Ved å ta hensyn til usikkerhet på tre ulike nivåer er departementet av den oppfatning at det ikke er anbefalt løsninger hvor det knytter seg usikkerhet til lønnsomheten ved foreslåtte alternativer.

Det er et mål at de omlegginger som er foreslått i dette kapittel iverksettes så snart som mulig innen de tidspunkter som er angitt for de enkelte tiltak. Anført iverksettingstidspunkt er det tidspunktet den nye organisasjonen opprettes. I tilknytning til kommende års budsjetter vil det bli utarbeidet en gjennomføringsplan hvor alle prosjektene med kostnader legges inn i tid og avstemmes mot tilgjengelige ressurser.

7.2 Forsvarets ledelses- og kommandostruktur

7.2.1 Strategisk ledelse

Regjeringen foreslår å legge ned Forsvarets overkommando tidligst mulig i omleggingsperioden, og senest innen 31. desember 2004, og å opprette en enhet til støtte for forsvarssjefen i hans rolle som etatssjef for Forsvarets militære organisasjon fra samme tidspunkt. Enheten benevnes Forsvarsstaben.

7.2.1.1 Bakgrunn

Forsvarets overkommando (FO) ble etablert i 1970, som et svar på datidens utfordringer. Den kalde krigens trusselbilde tilsa at skillet mellom krig og fred ville være klart, og dermed også mellom det politiske og det militære ansvarsområdet. Mobiliseringsforsvaret tilsa en relativt stor ikke-stridende fredsorganisasjon, som ved mobilisering skulle kunne lede hele samfunnet i krig.

I dag opererer Forsvaret under helt andre forutsetninger. En overordnet reform av Forsvarets ledelse på strategisk nivå er derfor nødvendig, av flere grunner. For det første er risikobildet mye mer variert og det spekter av utfordringer Forsvaret står overfor, likeså. Behovet for løpende politisk-militær kontakt er derfor betydelig større enn under den kalde krigen. Utviklingen i NATO reflekterer dette, og de aller fleste av våre allierte, inkludert alle de mest sentrale, har en samlet forsvarsledelse på strategisk nivå.

For det andre er Forsvarets ledelse (FO), til tross for store reduksjoner i Forsvaret for øvrig på 1990-tallet, ikke blitt redusert i omfang. I dag er det i FO - eksklusive Etterretningsstaben og Sikkerhetsstaben - totalt omkring 1400 ansatte, mens Forsvarsdepartementet (FD) består av oppunder 200 ansatte. Mange av funksjonene som i dag er organisert som en del av FO, hører ikke naturlig inn under en militær overkommando. Samtidig vil Norge med den forestående omleggingen ta et betydelig skritt bort fra et mobiliseringsbasert forsvar, i retning av større vekt på fleksibilitet og rask reaksjonsevne. Behovet for store fredstidsstaber blir dermed ytterligere redusert.

For det tredje har FD og FO ikke lykkes med omleggingen av Forsvaret på 1990-tallet, som utdypet i kapittel 1. Regjeringen anser at de manglende resultater i stor grad har strukturelle årsaker. Dagens organisering har vist seg å være uegnet for en situasjon preget av raske forandringer og tilhørende behov for omlegging. Forsvarssjefen gjennomfører nå en betydelig reorganisering av FO for å styrke sin kapasitet til strategisk styring. Dette er et viktig og riktig grep, men regjeringen anser ikke at dette er tilstrekkelig. En omlegging må inkludere FD og forholdet mellom FD og FO.

På bakgrunn av ovennevnte har det vært en forutsetning for regjeringen at FD og FO måtte omorganiseres med sikte på bedret strategisk ledelse og bedret kapasitet for koordinering av internasjonalt samarbeid og krisehåndtering. De prosesser forsvarssjefen har igangsatt i FO for dette formål, er en god begynnelse på dette arbeidet.

7.2.1.2 Vurdering

Formålet med vurderingene har vært å organisere ledelsen av Forsvaret på strategisk nivå best mulig. Ledelse av strategisk nivå omfatter følgende funksjoner: a) å utforme politikk for, planlegge for, styre og kontrollere en helhetlig utvikling av Forsvaret, b) å planlegge for å implementere en strategi for internasjonalt sikkerhets-, forsvars- og militærpolitisk samarbeid og c) å legge til rette for en helhetlig planlegging for krise og krig og lede håndteringen av slike situasjoner på overordnet nivå.

Flere modeller for organiseringen av Forsvarets ledelse er vurdert. Hovedalternativene har vært enten å videreføre dagens tilnærming med en organisatorisk delt ledelse, eller å samle ledelsen på strategisk nivå - inkludert forsvarssjefen - i departementet. Uavhengig av valg av organisatorisk modell har det vært sentralt for regjeringen å bygge videre på de reformer av FO som forsvarssjefen har igangsatt med det formål å styrke overkommandoens strategiske fokus.

Organisatorisk og fysisk delt ledelse på strategisk nivå innebærer at dagens skille mellom departementet og overkommandoen opprettholdes. Det ble i arbeidet med ledelsesordningen vurdert om regjeringens målsettinger kan oppnås gjennom en slanking av både departement og overkommando, kombinert med organisatoriske endringer i begge, en tilførsel av fagmilitær kompetanse til departementet og bedrede rutiner for koordinering og samarbeid. Analysene tilsa at det ligger et potensial i å gjennomføre slike tiltak. Spesielt ville en styrking av departementets rolle i, og et tettere sivil-militært samarbeid om, den strategiske planlegging for Forsvaret, kunne føre til forbedringer. Det ville også kunne oppnås rasjonaliseringsgevinster dersom de nødvendige tiltak ble gjennomført. Innsparingspotensialet ble likevel ansett for å være minst i en slik modell.

Organisatorisk delt, men fysisk samlokalisert ledelse på strategisk nivå innebærer også at dagens formelle forhold mellom departement og overkommando videreføres, men at de to enhetene samles fysisk. I arbeidet med denne modellen ble det vurdert om regjeringens målsettinger kunne oppnås gjennom en slanking av både departement og overkommando kombinert med omorganiseringer både med hensyn til arbeidet innenfor de to enhetene og samarbeidet mellom dem. Også denne modellen ville innebære en tilførsel av fagmilitær kompetanse til departementet. Det ble spesielt vurdert mer systematisk å gjøre bruk av fellesprosjekter mellom de to enhetene. Vurderingene indikerte at potensialet her på mange måter tilsvarte det som er beskrevet med hensyn til fysisk adskilt ledelse, men at mulighetene både for å få gjennomført de nødvendige nedskjæringer og for å bedre samarbeidsrutinene ville være noe større enn for den fysisk adskilte løsningen.

Like fullt vil det etter regjeringens vurdering ikke være tilrådelig å videreføre en organisatorisk delt ledelse av Forsvaret, enten den er fysisk adskilt, som i dag, eller samlokalisert. Selv om enkelte forbedringer ville kunne oppnås gjennom de endringer som er beskrevet overfor, viser erfaringer, spesielt fra det siste tiåret, at en slik ordning ikke sikrer den nødvendige tyngde i verken planlegging for eller gjennomføring av Forsvarets virksomhet. Det vil dessuten etter regjeringens vurdering være meget vanskelig å oppnå de forutsatte forbedringer i praksis ved en organisatorisk delt modell. Dette skyldes at en slik ordning ikke griper tak i det grunnleggende problem, som er at to enheter i praksis utfører mye av det samme arbeidet, med det dobbeltarbeid, den tidvise kompetansestrid og de uklare ansvarslinjer som naturlig følger av en slik ordning.

For organisatorisk samlet ledelse på strategisk nivå er det blitt vurdert to løsninger, som begge innebærer at forsvarssjefen og de strategiske funksjoner som i dag ligger i FO inngår i FD. Forskjellen mellom de to er at forsvarssjefen i den ene modellen får to roller, som øverste militære rådgiver i departementet og synlig etatssjef for Forsvarets militære organisasjon (FMO). I den andre modellen ivaretas sistnevnte funksjon av sjefen for det nye fellesoperative hovedkvarteret i Stavanger.

Den integrerte modellen der forsvarssjefen ikke er etatssjef har grunnleggende svakheter, spesielt knyttet til den svekkelse av forsvarssjefens rolle som vil ligge i å frata ham etatssjefsrollen, samt mulighetene for framtidig kompetansestrid mellom FD og et fellesoperativt hovedkvarter ledet av en sterk etatsjef for hele Forsvaret. Regjeringen vil derfor ikke anbefale denne modellen, selv om den er styringsmessig enklere å forholde seg til.

Regjeringen anbefaler på bakrunn av ovenstående at FO nedlegges. Samtidig samles ledelsen av Forsvaret på strategisk nivå i FD, ved at forsvarssjefen og de strategiske funksjoner som i dag ligger i FO inngår som en del av departementet. Forsvarssjefen fortsetter å være synlig etatssjef for FMO. Forsvarssjefen vil i sistnevnte rolle råde over en forsvarsstab av begrenset størrelse, som vil være hans redskap og kommunikasjonsledd mot FMO. Forsvarsstaben vil være samlokalisert med departementet, men ikke være en del av departementet. Forsvarssjefen vil, som i dag, være delegert alminnelig kommando over landets militære forsvar.

Det ligger styringsmessige utfordringer i å gi forsvarssjefen to ulike roller. Det er regjeringens syn at disse utfordringene kan håndteres ved at forsvarssjefen forholder seg til forskjellige apparater. Som en del av departementet og forsvarsministerens og regjeringens øverste militære rådgiver forholder han seg til det integrerte sivil-militære byråkrati, som etatssjef for Forsvaret forholder han seg til Forsvarsstaben. Forsvarssjefens rolle vil bli regulert gjennom instrukser, som skal sikre at ordningen virker i overenstemmelse med økonomireglementet og andre bestemmelser for staten.

Det utvidede FD vil organiseres med sikte på å optimalisere evnen til ledelse på strategisk nivå, og samtidig oppnå størst mulig synergieffekt både på kostnadssiden og med hensyn til å utnytte personellets kompetanse best mulig.

Den anbefalte modellen har mange fordeler. Den vil styrke den øverste forsvarsledelses strategiske fokus og ansvar, fordi kompetansemiljøene innenfor strategisk planlegging, ledelse, styring og kontroll vil arbeide i de samme prosesser, mot de samme mål og med ansvar for de samme resultater. Den vil også styrke mulighetene for helhetlig og enhetlig norsk opptreden i internasjonale sikkerhets-, forsvars- og militærpolitiske fora, da spesielt i NATO. Reformen vil også innebære en mer effektiv og rasjonell beslutningsprosess. Innslag av dobbeltarbeid i dagens departement og fagmilitære ledelse kan reduseres. Styringslinjene blir klarere og prosessene mer oversiktlige. Modellen kan derfor bidra til høyere tempo i gjennomføringen av politiske vedtak. Sist, men ikke minst, vil den muliggjøre store personellreduksjoner i dagens departement og overkommando.

Den nye modellen vil sikre at fagmilitære vurderinger følger arbeidet helt fram til en beslutning skal treffes. På tross av at modellen medfører betydelige kvantitative reduksjoner i den øverste fagmilitære ledelse, vil derfor de militærfaglige syn kunne fremmes med større klarhet i alle nivåer av saksbehandlingen. Samlet sett vil dette styrke forsvarssjefens vilkår for effektiv embetsutøvelse. Blant annet vil evnen til helhetlig prioritering mellom forsvarsgrenene bedres.

Reformen medfører at Norges forsvarsledelse får en hovedstruktur som samsvarer med flertallet av NATO-landene og de fleste vestlige demokratier. Dette vil bidra til lettere samhandling med allierte og samarbeidspartnere på ulike nivåer.

Regjeringen anser det som viktig at Stortinget og offentligheten har tilgang på kvalifiserte og uavhengige fagmilitære vurderinger. Regjeringen ønsker å legge til rette for slik tilgang. Hos våre viktigste allierte, som alle har modeller for den ledelse av Forsvaret på strategisk nivå tilsvarende den regjeringen nå anbefaler, løses dette blant annet gjennom høringer i nasjonalforsamlingen. Hvordan dette skal gjøres i Norge, vil regjeringen ta stilling til i forbindelse med det videre utredningsarbeid.

Den videre konkretisering av modellen for det utvidede forsvarsdepartement, blant annet med hensyn til organisering og bemanning, vil måtte foretas gjennom en felles organisasjonsutviklingsprosess mellom departementet og FO. En slik utredningsprosess vil bli gjennomført i løpet av inneværende år. Arbeidstakerorganisasjonene vil bli trukket aktivt inn i denne prosessen. For å oppnå de ønskede effekter av en integrert modell, er det vesentlig at hele det utvidede departementet lokaliseres på ett sted.

De funksjoner fra FO som ikke skal overføres til det utvidede forsvarsdepartement, og ikke blir overflødige, vil bli overført til andre deler av Forsvarets organisasjon. Det kan også være aktuelt å opprette enkelte nye, mindre enheter under Forsvarstaben. Noen av enhetene under Forsvarsstaben kan bli samlokalisert med denne. Departementet vil komme tilbake til Stortinget om disse spørsmålene på en dertil egnet måte.

Personellmessige konsekvenser

Den anbefalte omorganiseringen av ledelsen av Forsvaret på strategisk nivå vil føre til store personellreduksjoner i det som i dag er FD og FO. Det personellet som ikke blir overtallig, vil bli overført dels til det utvidede forsvarsdepartement, dels til andre deler av Forsvarets organisasjon.

Økonomiske konsekvenser

Bemanningsreduksjonene som følger av den anbefalte omorganiseringen, vil gi reduksjoner i personellkostnadene i departementet og FO på omkring 280 millioner per år. Anbefalingen vil også gi andre reduserte kostnader, blant annet til EBA. Hvor store disse blir avhenger av valg av lokalisering, som ennå ikke er tatt. Dette vil bli tatt opp i en senere budsjettproposisjon.

7.2.1.3 Konklusjon

Det er regjeringens syn at ledelsen av Forsvaret på strategisk nivå må reduseres mer i omfang enn Forsvaret for øvrig. Samtidig må FD styrke sin evne til strategisk planlegging for Forsvaret, evne til internasjonalt sikkerhets-, forsvars- og militærpolitisk samarbeid og evne til krisehåndtering. Dette fordrer en betydelig organisatorisk endring ved at forsvarssjefen inngår i FD og i denne sammenheng ivaretar rollen som øverste militære rådgiver innenfor en integrert sivil-militær struktur. Samtidig vil han forbli den øverste leder for FMO. Omorganiseringen skal føre til en personellreduksjon i det som i dag er FD og FO på minst 40 prosent.

Regjeringen foreslår å legge ned FO tidligst mulig i omleggingsperioden, og senest innen 31. desember 2004, og å opprette en enhet til støtte for forsvarssjefen i hans rolle som etatssjef for Forsvarets militære organisasjon fra samme tidspunkt. Enheten benevnes Forsvarsstaben.

7.2.2 Nasjonal kommandostruktur

7.2.2.1 Opprettelse av ett nasjonalt fellesoperativt hovedkvarter og to landsdelskommandoer

Regjeringen foreslår at dagens forsvarskommandoer (FKN, FKS), de tre sjøforsvarsdistriktene (SDN, SDV og SDS) og fire distriktskommandoene (DKN, DKT, DKSV og DKØ) i Hæren legges ned og at det innen 31. desember 2003 etableres:

• ett nasjonalt Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) lokalisert til Jåttå i Stavanger.

• ett operativt hovedkvarter i hver landsdel henholdsvis Landsdelskommando Nord (LDKN) lokalisert til Reitan, som også kan være fremskutt FOHK, og Landsdelskommando Sør (LDKS) lokalisert til Trondheim.

Den nasjonale støtte til NATO-hovedkvarteret (JHQ North) på Jåttå og NATOs luftoperasjonssenter (CAOC 3) på Reitan vil bli videreført.

7.2.2.1.1 Bakgrunn

Ambisjonen om nasjonalt å være i stand til å håndtere episoder og kriser i norske områder og å kunne lede forsvaret av landet inntil NATOs kommandostruktur kan overta, må fortsatt være dimensjonerende for kravene til den nasjonale kommandostrukturen. En vel fungerende og utholdende nasjonal kommandostruktur er avgjørende for Forsvarets evne til å møte disse utfordringene. Uten et effektivt kommandoapparat vil ikke Forsvarets operative enheter kunne anvendes på en målrettet og samordnet måte.

Norges nåværende kommandostruktur ble etablert under den kalde krigen basert på datidens trusselsituasjon, NATOs strategisk konsept og kommandostruktur, samt en nasjonal styrkestruktur som fullt mobilisert skulle kunne mønstre over 300 000 soldater. Kommandostrukturen var under disse forhold godt egnet for å nå den daværende ambisjonen.

Den sikkerhetspolitiske utvikling de senere år med tilpassing av Forsvarets oppgaver og styrkestruktur, gjør omfattende endringer av vår kommandostruktur ikke bare mulig, men også nødvendig. Kommandostrukturen er etter hvert blitt uforholdsmessig stor sett i forhold til omfanget av de styrker den skal lede. Dette har medført at den har forbrukt en urimelig stor del av Forsvarets samlede ressurser.

Nye sikkerhetsutfordringer, spesielt slike som stiller store krav til krisestyring, tilsier en kommandostruktur med økt fleksibilitet og kortest mulig kommandovei fra det strategiske til det taktiske nivå.

Endringene i NATOs strategiske konsept, kommandostruktur og informasjonsteknologi har også skapt nye forutsetninger for vår nasjonale kommandostruktur. Det er spesielt grunn til å framheve at det reelle fellesoperative nivå i NATO nå ligger hos de to regionale kommandoer (Nord-Europa: RHQ AFNORTH i Brunssum, Nederland) og at det tredje kommandonivå, representert i Norge ved Joint Headquarters North (JHQ North) på Jåttå, verken har tildelt ansvarsområde eller styrker i fredstid. Disse endringene, sammen med NATOs utvidelse med flere medlemmer og et bredere spekter av oppgaver, gjør det nødvendig med en tilpasset, men sterk og enhetlig nasjonal operativ ledelse av våre styrker.

Det er imidlertid ikke tvil om at både JHQ North og Combined Air Operations Centre 3 (CAOC 3) på flere måter fortsatt har stor betydning for norsk forsvarsevne. Våre disposisjoner vedrørende nasjonal kommandostruktur må derfor også bidra til at disse delene av NATOs kommandostruktur beholder sin kvalitet og forblir på norsk jord med norsk sjef.

I utformingen av den nye kommandostrukturen må det også tas hensyn til behovet for styring av internasjonale operasjoner, seighet og overlevelsesevne, at sjefene med deres staber skal ha et håndterlig kontrollspenn, at kommando- og ansvarsforholdene mellom de ulike ledd og nivåer er klare og at behovene for kommando-, kontroll-, informasjons- (K²I) og sambandssystemer kan oppfylles. Det må også være mulig å dekke stillingene i strukturen med kompetent personell samtidig som vår nasjonale kommandostruktur skal kunne bidra til å utvikle offiserer med nødvendig kompetanse til å gjøre tjeneste i internasjonale staber utenlands.

7.2.2.1.2 Vurdering

Oppgaver og organisasjonsmodell

Den foreslåtte organisasjonsmodell ivaretar alle de sikkerhetspolitiske og operative behov, nasjonalt og internasjonalt, som er beskrevet ovenfor, på en tilfredsstillende måte. De to landsdelskommandoene, henholdsvis LDKN og LDKS, får hver for seg delegert spesifikke deler av det operasjonelle nivås oppgaveportefølje og kan situasjonsavhengig tildeles elementer fra styrkestrukturen (se figur 7.1). Sjef FOHK kan med denne modellen, eksempelvis ved episoder eller krise i nordområdene, velge å ta med seg deler av sin stab fra Jåttå og etablere seg på Reitan for derfra å lede fellesoperasjonene. I den foreslåtte organisasjonsmodellen er det lagt til grunn en oppgavefordeling mellom FOHK, LDKN og LDKS som angitt i boks 7.1.

FOHK vil føre operativ kommando over alle tildelte nasjonale styrker, ha overordnet territorielt ansvar og forutsettes å bli gitt full fellesoperativ funksjonalitet i fred. En av de viktige oppgavene til FOHK vil være å føre operativ kommando over de deler av Forsvarets styrker som er i innsats utenlands. Disse vil, når de er klare i innsatsområdet, inngå i en flernasjonal styrke under operativ kontroll av et flernasjonalt hovedkvarter. Tendensen er at slike operasjoner ledes av NATO. FOHKs rolle vil være særlig viktig i en deployeringsfase og som operativ foresatt for den norske kontingentsjefen og nasjonale støtteelementer i innsatsområdet. Løpende og tett kontakt med NATOs kommandostruktur forenkler denne oppgaven betydelig.

LDKN vil bli nasjonal krisestyringskommando for nordområdene. Dette innebærer at også LDKN må ha kapasitet til kontinuerlig å holde oversikt over situasjonen - også i de nordlige havområdene og i det tilhørende luftrom. LDKN må også ha kapasitet til i et begrenset tidsrom, basert på forberedt planverk, å lede operasjoner med tildelte styrker. Selv om LDKN i utgangspunktet er en landtung kommando, betyr dette i praksis at det også må finnes kompetanse fra øvrige forsvarsgrener og fasiliteter for fellesoperativ funksjonalitet på Reitan.

LDKNs funksjoner som nasjonal krisestyringskommando må ses i nær sammeheng med arbeidet for å styrke samordningen med sivile etater når det gjelder beredskap, redning og overvåkning i norske områder. Hovedredningssentralen i Bodø spiller her en nøkkelrolle. I oppfølgingen av NOU 2000: 24 - Et sårbart samfunn - vil Regjeringen gå inn for at Bodø/Reitan blir sete for et senter for beredskap, redning og overvåkning.

Det er i tillegg til den foreslåtte løsning også vurdert modeller for kommandostrukturen som inneholder bare én eller ingen landsdelskommandoer. De alternative løsningene innebærer redusert seighet, økt kontrollspenn for sjef FOHK og/eller spredning av kompetanse på underliggende staber. En slik spredning av ressurser og kompetanse viser seg også å komme dårligere ut økonomisk enn den foreslåtte løsningen.

Lokalisering

FOHK anbefales lokalisert til Jåttå av flere årsaker. De fagmilitære argumentene, med vekt på kompetanseoverføring mellom FOHK og JHQ North, inngrep i NATOs planprosesser, operative synergieffekter og behovet for å støtte og forsterke NATO-hovedkvarteret ved en eventuell kommandooverføring, har vært avgjørende. FOHKs utøvelse av operativ kommando over de av våre styrker som deltar i internasjonale operasjoner, vil også bli enklere ved en samlokalisering med NATO-hovedkvarteret på Jåttå. Dette gjelder særlig operasjoner ledet av NATO der deployering, forsterkningsbehov og intensitet stiller store krav til effektiv samordning. Samlokaliseringen av LDKN med CAOC 3 på Reitan forsterker disse argumentene og bidrar til at løsningen er fullt ut akseptabel også ut fra sikkerhetspolitiske, operative og økonomiske synsvinkler. Trondheims sentrale plassering med gode kommunikasjoner til alle deler av landet, nærheten til de amerikanske forhåndslagrene i Trøndelag, sammen med potensialet for faglig samvirke innenfor feltet territorialforsvar med Heimevernets skole- og kompetansesenter på Værnes, har vært avgjørende for lokaliseringen av LDKS.

Forslaget til lokalisering av de ulike kommandoene gir en fleksibilitet og handlefrihet som bygger opp under NATOs kommandostruktur. JHQ North er et subregionalt fellesoperativt hovedkvarter med evne til å lede fellesoperasjoner. Fra april 2001 vil dette hovedkvarteret sammen med et tilsvarende NATO-hovedkvarter i Danmark danne kjernen i det hovedkvarteret som leder NATO-styrkene i Kosovo. Den foreslåtte nasjonale kommandostruktur vil også kunne støtte opp om NATOs behov i våre nærområder i slike situasjoner.

Personellmessige og økonomiske konsekvenser

Denne delen av den nåværende kommandostrukturen hadde 1. september 2000 et forbruk på ca. 965 årsverk. Av disse er ca. 115 knyttet til logistikk- og forvaltningsfunksjoner som ikke omfattes av dette forslaget, men som er en del av den videre utviklingen av FLO og etablering av et sentralt lønns- og økonomisystem i Forsvaret (prosjekt GOLF). Det legges til grunn at FOHK, LDKS og LDKN får en stillingsramme på ca. 485 befal, vervede og sivilt ansatte. Forslaget innebærer dermed en reell reduksjon på ca. 365 årsverk.

Personellmessige endringer sammen med øvrig innsparingspotensial på driftssiden, vil kunne resultere i reduserte driftskostnader på ca.160 millioner kroner årlig.

For å kunne realisere angitte driftskostnadsreduksjoner, er det nødvendig å foreta begrensede investeringer i EBA ved FOHK, LDKN og LDKS.

I tillegg til EBA-investeringene er det behov for å investere nærmere 150 millioner kroner i K²I- og sambandssystemer. Noe av dette er en nødvendig forsering av oppgraderinger som opprinnelig var planlagt gjennomført lengre fram i tid, samt tilrettelegging for framtidig NATO luft kommando- og kontrollsystem (ACCS).

7.2.2.1.3 Konklusjon

Regjeringens forslag om å etablere ett nasjonalt Fellesoperativt hovedkvarter på Jåttå, Landsdelskommando Nord på Reitan og Landsdelskommando Sør i Trondheim, vil gi Forsvaret en kommandostruktur på operasjonelt nivå som er tilpasset de aktuelle sikkerhetspolitiske utfordringer og vår framtidige styrkestruktur. De foreslåtte endringene vil også bygge opp under NATOs nye kommandostruktur. En reduksjon i årsverkbehovet på over 40 prosent muliggjør en betydelig innsparing i de årlige driftskostnadene og bidrar sterkt til å redusere ressursforbruket i Forsvarets ledelses- og kommandoapparat.

7.2.2.2 Opprettelse av 8 forsvarsdistrikter og 14 HV-distriktsstaber

Regjeringen foreslår at alle Hærens 14 territorielle regimenter og de 18 HV-distriktene nedlegges og at det innen 1. juli 2003 opprettes:

• åtte Forsvarsdistrikter (FDI) lokalisert til Porsangmoen, Harstad, Reitan ved Bodø, Værnes, Ulven/Bergen, Kjevik ved Kristiansand, Lutvann leir i Oslo og Elverum

• åtte HV-distriktsstaber samlokalisert med Forsvarsdistriktene

• seks HV-distriktsstaber lokalisert til Setnesmoen på Åndalsnes, Skei i Jølster, Vatneleiren i Sandnes, Kongsberg, Eggemoen på Ringerike og Ravneberget i Sarpsborg.

Regjeringen vil som en følge av ovenstående forslag, endre forskriften til Heimevernsloven slik at den blir i overensstemmelse med den nye distriktsinndelingen.

7.2.2.2.1 Bakgrunn

Hærens bidrag til territorialforsvaret har som følge av styrkereduksjonene i løpet av 1990-tallet, vært synkende. Denne proposisjonens forslag til ny styrkestruktur for Hæren vil redusere forsvarsgrenens territorielle styrker til et fåtall kompanier. Heimevernet kan - på tross av en viss styrkereduksjon - derfor sies å bli en bærende kraft i territorialforsvaret i framtiden.

Heimevernets organisasjon har siden opprettelsen i desember 1946, ikke vært gjenstand for prinsipielle endringer. I St.prp. nr. 70 (1994-95) ble det foreslått å omorganisere HV ved samordning av HV-distriktene med Hærens territorielle regimenter. Intensjonen med dette var å etablere et mest mulig enhetlig landforsvar med like kommandoforhold i fred, krise og krig. Det var også et mål å rasjonalisere fredsdriften. Gjennom behandlingen av Innst. S. nr. 152 (1995-96) vedtok Stortinget en ko-lokalisering der dette var hensiktsmessig.

Siden 1995 har både de økonomiske og sikkerhetspolitiske forutsetningene endret seg. Resultatet er at dagens territorielle kommandostruktur langt fra samsvarer med de utfordringene territorialforsvaret står overfor og den styrkestruktur som skal ledes. De entydige anbefalingene både i FPUs innstilling og FS 2000 er derfor at den territorielle kommandostruktur slankes betraktelig og det foreslås i disse dokumenter at de territorielle regimenter (TR) og HV-distrikter erstattes av et mindre antall territorielle distrikter med ansvar for styrkeproduksjon og operativ virksomhet.

Forsvarsdepartementet har lagt stor vekt på disse anbefalingene i sitt forslag, samtidig som det er lagt avgjørende vekt på at HV fortsatt skal være en landsomfattende, desentralisert og identifiserbar del av landforsvaret.

7.2.2.2.2 Vurdering

Oppgaver og organisasjonsmodell

FDIene gis ansvar for alle lokale territorielle oppgaver innen sine kommandodistrikt for alle forsvarsgrener, herunder sivilt/militært samarbeid på lokalt nivå.

Hovedoppgavene til FDIene og HV-distriktsstabene vil i fred være operativ planlegging og styrkeproduksjon for HV. I krise og krig skal FDIene forsvare kommandodistriktet, med hovedvekt på sikring av styrkeoppbyggingen, sikring av spesifikke objekter av vital betydning for Totalforsvaret, sikring av kommunikasjonslinjer og overvåking av lokale områder, i den hensikt å gi den mobile delen av landstridskreftene operativ handlefrihet. FDIene skal, med tilgjengelige styrker - i første rekke HV - yte støtte til det sivile samfunn ved ulykker og katastrofer i fredstid.

I fred vil styrkeproduksjon for HV, det vil si HV-områdenes og avsnittenes årlige treninger samt lokale og regionale kurs, dominere aktiviteten og ressursforbruket.

Forsvarsdistriktene vil normalt være under taktisk kommando av sjef LDK i fred, krise og krig. Generalinspektøren for Heimevernet (GIHV) vil fortsatt utøve administrativ kontroll med styrkeproduksjonen gjennom HV-distriktsstabene. I denne forbindelse vil GIHV ha direkte styringslinje til sjefen for HV-distriktsstab. På denne måten sikres GIHVs faglige innflytelse på utdanning og trening samtidig som HV forblir en klart identifiserbar del av landforsvaret (fig 7.2).

Sjef FDI fører taktisk kommando over alle HV-avdelinger innenfor sitt kommandodistrikt og tildelte avdelinger fra Hæren.

Det har vært vurdert alternativer for dette kommandonivået med enda sterkere integrering av de operative og de styrkeproduserende elementene. Disse alternativene innebærer en utvisking av skillet mellom HV og forsvarsgrenene i FDI-staben. Fordelene med denne typen løsninger er de bedrede mulighetene for overføring av operativ kompetanse til styrkeproduksjonen, potensialet for en mer rasjonell utnyttelse av ressursene og noe enklere kommandoforhold. Ulempene er på den ene siden at en nærmere integrering vil kunne svekke de kvaliteter som er egenartede for HV. På den annen side er det også en viss fare for at en fullstendig integrasjon av dominerende utdannings- og treningsvirksomhet kan ta fokus vekk fra operativ planlegging og ledelse. Departementet anser derfor fordelene ved en enda tettere integrasjon enn den som foreslås, som mindre enn de potensielle ulempene og har følgelig forkastet løsninger av denne type.

Lokalisering

Antallet forsvarsdistrikter og grensene mellom disse er framkommet på grunnlag av en operativ vurdering selv om også dagens distriktsgrenser i HV og fylkesgrensene er tatt hensyn til, se figur 7.3.

Lokalisering av FDI- og HV-distriktsstabene er et resultat av en drøfting av et bredt utvalg faktorer der hensynet til styrkeproduksjonen for HV har veid tungt. Det har også hensynet til en rasjonell fredsdrift. FDI-stabene er derfor i regelen samlokalisert med andre avdelinger i den hensikt å oppnå stordriftsfordeler innenfor forvaltning av personell, økonomi, materiell og EBA. De fleste FDI-sjefene vil derfor - i likhet med dagens TR-sjefer - være plasskommandant med tilhørende sjefsansvar.

De seks desentraliserte HV-distriktsstabenes antall og lokalisering er primært søkt bestemt av geografiske avstander og demografiske forhold relatert til HVs styrkeproduksjon. Dette vil gi rasjonell drift og ivaretar dermed intensjonen om å redusere driftskostnadene.

FDI Finnmark foreslås lokalisert til Porsangmoen hvor Finnmark regiment i dag har sitt standkvarter. Her er også Alta, hvor HV 17 i dag holder til, blitt vurdert. Porsangmoens sentrale geografiske plassering i Finnmark og leirens meget gode fasiliteter, det demografiske mangfoldet i området og ikke minst synergieffekten og rasjonaliseringspotensialet ved en kraftsamling av Hærens og HVs virksomhet på ett sted, har vært avgjørende for valget.

I Hålogaland har Mosjøen/Drevjamoen, hvor både Sør-Hålogaland regiment og HV 14 i dag har sitt standkvarter, vært vurdert som alternativ til Bodø/Reitan. Det betydelige rasjonaliseringspotensial og synergieffekten av en samlokalisering med den øvrige militære virksomhet på Bodø-halvøya, ble avgjørende for dette valget. Nedleggelsen av FKN gir også tilstrekkelig ledig kapasitet i Reitan/Bodø-området.

Det har også vært vurdert om en av de seks HV-distriktsstabene bør prioriteres til FDI Oslofjord i stedet for Sør-Varanger som var forsvarssjefens opprinnelige tilråding. FDI Oslofjords store personellstyrke i forhold til FDI Finnmark, taler for en slik løsning. Valget av Porsangmoen i stedet for Alta som standkvarter for FDIF og opprettholdelse av styrkeproduksjonen ved Garnisonen i Sør-Varanger, reduserer behovet for en fast HV-distriktsstab i Øst-Finnmark. Reduksjonen av Forsvarets aktivitet i Østfold gjør etableringen av en HV-distriktsstab der ønskelig også i et videre forsvarspolitisk perspektiv. I sum har derfor departementet funnet å prioritere FDI Oslofjord gjennom å etablere en HV-distriktsstab på Ravneberget i Sarpsborg.

Personellmessige og økonomiske konsekvenser

Forsvarets aktivitet vil med dette forslaget i det vesentlige bli lagt ned i Alta, Narvik, Mosjøen, Steinkjer og Voss. Totalt sett innebærer forslaget reduksjon av ca. 285 årsverk.

Personellmessige endringer sammen med øvrig innsparingspotensial på driftssiden, vil kunne resultere i reduserte driftskostnader på i overkant av 100 millioner kroner årlig.

Det totale investeringsbehovet i EBA forbundet med FDI'er og HV-distriktsstaber er beregnet til ca. 410 millioner kroner. En betydelig del av dette er imidlertid forårsaket av behov for rehabilitering, noe som må gjennomføres uavhengig av omorganiseringen.

7.2.2.2.3 Konklusjon

Forslaget om å legge ned dagens territorielle regimenter og HV-distrikter og å erstatte disse med 8 forsvarsdistrikter og 14 HV-distriktsstaber, vil gi territorialforsvaret en kommandostruktur som er godt tilpasset styrkestrukturen, gi bedre mulighet for samordning og vekselvirkning mellom operasjoner og styrkeproduksjon og ha et potensial for betydelig rasjonalisering av driften i fred. Forslaget innebærer at GIHV - på vegne av FSJ - fortsatt får ansvaret for styrkeproduksjonen som utøves av HV-distriktsstabene. FDI-sjefen fører taktisk kommando over alle HV-enheter innenfor sitt distrikt i fred, krise og krig.

Med en direkte styringslinje mellom GIHV og HV-distriktsstabene vil GIHVs ledelse av styrkeproduksjonen sikres og forutsetningene være til stede for bevaring av HVs egenart.

7.2.2.3 Sak til informasjon - organisering av en mobil divisjonskommando

Regjeringen vil at 6. Divisjon snarest og senest innen 1. august 2002 omorganiseres til en ny mobil divisjonskommando, som skal være i stand til å lede tre til fire brigader - herunder en alliert forsterkningsbrigade - og ha underlagt nødvendige enheter for ledelsesstøtte og feltetterretning, taktisk støtte og forsyning samt støtteenheter fra NATO Composite Force (NCF). Kommandoen benevnes 6. Divisjonskommando (6. DivKdo). I fred vil 6. DivKdo få et koordinerende ansvar for all styrkeproduksjon ved Hærens utdanningsavdelinger i Troms og Vest-Finnmark.

7.2.2.3.1 Bakgrunn

Videreføring av en mobil taktisk kommando for ledelse av landstridskrefter i form av flere brigader - dvs en divisjonsstab - er både av FPU og FS 2000 ansett som et krav for at Hæren skal kunne vedlikeholde lederkompetanse på tilstrekkelig høyt nivå. Så lenge man ser for seg scenarier hvor det kan bli nødvendig å gjennomføre landoperasjoner med flere brigader og taktiske støtteenheter, er det også behov for en mobil, taktisk kommando som kan lede disse.

7.2.2.3.2 Vurdering

En av 6. DivKdo's viktigste oppgaver i fred er å vedlikeholde kompetanse og å produsere offiserer som er kvalifisert for tjeneste på dette nivå. 6. DivKdo stab bør derfor ha en fredsoppsetning som sikrer full funksjonalitet i begrenset tid, men som krever forsterkning av et mobiliseringstillegg for å oppnå den nødvendige utholdenhet i krig. Divisjonens sambands- og oppklaringsavdelinger vil ha en fredsoppsetning som er strengt nødvendig for å støtte staben under utdanning og øvinger, i det øvrige vil disse være mobiliseringsavdelinger. Det anses også nødvendig med en viss kadreoppsetning i fred av taktiske støtteenheter og forsyningsenheter for at det skal være mulig å nå ambisjonsnivået for kompetanseutvikling.

I spørsmålet om hvorvidt 6. DivKdo skal ha et visst ansvar for styrkeproduksjonen, er departementet av den oppfatning at Hæren best kan utvikle kompetanse på dette nivå ved at 6. DivKdo, i tillegg til sine operative oppgaver, er i inngrep når det gjelder trening og utdanning av Hærens styrker. Dette er hovedårsaken til at 6. DivKdo skal gis et koordinerende ansvar for all styrkeproduksjon innenfor Hæren i Troms og Vest-Finnmark.

Personellmessige og økonomiske konsekvenser

Staben i den nye mobile 6. DivKdo etter omorganiseringen vil bli noe redusert i forhold til dagens stab i 6. Divisjon. Omorganiseringen av DivKdo's stab forventes ikke å få økonomiske konsekvenser ut over de sparte driftskostnadene som følger av det noe reduserte personelloppsettet.

7.2.2.3.3 Konklusjon

Videreføringen av en mobil divisjonskommando vil fortsatt gi Hæren evne til å ivareta kompetansebehovet på dette nivå samtidig som det er en forutsetning for å kunne lede flere brigader med støtte i koordinert innsats. Endringen har små administrative og økonomiske konsekvenser.

7.2.2.4 Sak til informasjon - organisering av en sjøgående taktisk stab for en norsk maritim innsatsstyrke (Norwegian Task Group - NoTG)

Regjeringen vil formalisere en sjøgående taktisk stab bestående av en kadrestab som organisatorisk inngår i Kysteskadren i Bergen innen 31. desember 2001.

7.2.2.4.1 Bakgrunn

Organisering av en sjøgående taktisk stab (engelsk betegnelse Norwegian Task Group - NoTG) er nødvendig på bakgrunn av de nye typer utfordringer Sjøforsvaret står overfor i forbindelse med internasjonale operasjoner og behovet for fleksibel ledelse av nasjonale maritime styrker. En slik kommando er ikke omtalt verken av FPU eller i FS 2000. Konseptet har imidlertid vært utprøvd og praktisert tidligere i Sjøforsvaret og er en normal måte å organisere maritime enheter på i NATO. Under utredningsarbeidet med kommandostrukturen er det fastslått et behov for å formalisere denne kommandoen for å sikre systematikk i framtidig utdanning og taktikkutvikling samt å gi planmessig grunnlag for rasjonell drift.

7.2.2.4.2 Vurdering

En forutsetning for effektiv utnyttelse av våre sjøstridskrefter under en moderne sjømilitær doktrine er at enheter fra Sjøforsvaret i framtiden må kunne settes sammen i en styrke for gjennomføring av et spesifikt oppdrag under ledelse av én sjef direkte underlagt det fellesoperative kommandonivået. En slik marinestyrke under mobil taktisk ledelse vil gjøre det mulig å anvende sjøforsvarets enheter på en mer koordinert og fleksibel måte enn tidligere. Dette har store fordeler ved innsats både ute og hjemme.

Den sjøgående taktisk stab, som til daglig inngår i Kysteskadrens stab, vil normalt lede tildelte marinefartøyer fra en av våre fregatter eller et annet fartøy med de nødvendige fasiliteter og systemer for å kunne utøve en slik kommando.

Personellmessige og økonomiske konsekvenser

De personellmessige og økonomiske konsekvenser er ubetydelig ved formalisering av den sjøgående taktiske stab. Staben inngår i den foreslåtte Kysteskaderen ved Haakonsvern og de personellmessige og økonomiske konsekvenser inngår i omtalen av denne.

7.2.2.4.3 Konklusjon

En sjøgående taktisk stab vil gi Sjøforsvaret forbedret evne til å sette inn sjøstridskreftene på en koordinert og fleksibel måte både under operasjoner i hjemlige farvann og under innsats ute.

7.2.2.5 Sammendrag av økonomiske konsekvenser av den foreslåtte omorganisering av kommandostrukturen

Forslaget til omorganisering av den nasjonale kommandostrukturen har en forventet netto nåverdi over 10 år på ca. 1.670 millioner kroner og har et potensial for årlige driftskostnadsreduksjoner på ca. 260 millioner kroner. Det vil med de foreslåtte tiltakene være mulig å spare inn inntil 650 årsverk. Dette tilsvarer en bemanningsreduksjon i forhold til dagens kommandostruktur på ca. 40 prosent.

7.3 Operativ virksomhet

7.3.1 Landforsvaret

7.3.1.1 Organisering, oppsetting og fredsmessig lokalisering av Hærens innsatsstyrke

Regjeringen anbefaler at innsatsstyrken i Hæren som del av Forsvarets innsatsstyrke (FIST) - jamfør St.meld. nr. 38 (1998-1999) og Innst. S. nr. 152 (1999-2000) - endres og settes opp med følgende: En delvis vervet hurtig reaksjonsstyrke på inntil 700 personell, en reaksjons- og oppfølgingsstyrke på inntil 1100 personell og en forsterkningsstyrke på inntil 400 personell.

7.3.1.1.1 Bakgrunn

Hæren har i dag ingen stående innsatsstyrke for internasjonale operasjoner med en tilfredsstillende kvalitet og reaksjonsevne. Hærens bidrag til et løpende uteengasjement er blitt ivaretatt gjennom en kombinasjon av rekruttering av avdelinger fra førstegangstjenesten, forlengelse av kontrakt for enkeltpersonell ( rekap) og ad hoc-rekruttering av enkeltpersonell. I St.meld. nr. 38 (1998-1999) ble det foreslått et helt nytt rekrutteringssystem for Hærens innsatsstyrker. Siktemålet var at Norge skulle ha en styrkebrønn av reaksjonsstyrker som kunne anvendes både internasjonalt og nasjonalt på kort varsel. Som ledd i den omfattende omstilling av forsvaret som nå foreslås blir det også nødvendig å tilpasse innsatsstyrken.

7.3.1.1.2 Vurdering

Regjeringen legger generelt til grunn at målsettingen i Innst. S. nr. 152 (1999-2000) jamfør St.meld. nr. 38 (1998-1999) fortsatt skal være retningsgivende for Forsvarets deltagelse i internasjonale operasjoner. Regjeringen har en uttalt ambisjon om at Norge skal utvikle økt kapasitet til å reagere raskere og mer fleksibelt enn i dag i forhold til ulike typer internasjonale og nasjonale krisesituasjoner, og samtidig sikre evnen til å kunne opprettholde et kvantitativt og kvalitativt betydelig engasjement over tid. Hærens bidrag til innsatsstyrkene må tilpasses den generelle omstillingen i Forsvaret, men samtidig må målsettingene i St.meld. nr. 38 (1998-1999) opprettholdes.

Forsvaret må kunne delta i hele spekteret av internasjonale operasjoner med enheter som tilfredsstiller ulike krav til reaksjonstid, trenings- og øvingsnivå, utrustning og utholdenhet. Nærmere detaljer om beredskapskrav vil bli utformet i lys av konklusjonene fra NATOs pågående prosess vedrørende ny styrkestruktur med tilhørende beredskapskategorier. Enhetene skal kunne operere sammen med allierte og partnerland, samt i økende grad i samarbeid med sivile organisasjoner, og kunne meldes inn i ulike styrkeregister, herunder i NATO, FN, EU og i nordisk sammenheng. I tillegg er det helt avgjørende at personellets sikkerhet ivaretas på en tilfredsstillende måte. For å oppnå disse målsettingene må Hærens enheter for internasjonal innsats være identifisert og klargjort på forhånd. Også den justerte innsatsstyrken fra Hæren skal inngå i den ordinære forsvarsstrukturen og derigjennom utgjøre et sentralt bidrag til det nasjonale forsvar. Alle styrkeelementene skal kunne benyttes til så vel internasjonal som nasjonal krisehåndtering.

Hurtig reaksjonsstyrke

Departementet anbefaler at det opprettes en delvis vervet mekanisert og robust hurtig reaksjonsstyrke. Styrken vil bestå av inntil 700 befal, vervede og mannskaper på beredskapskontrakt. Det vil være et betydelig innslag av vervede i styrken. Styrken er planlagt å være operativ fra sommeren 2003.

Opprettelsen av en delvis stående hurtig reaksjonsstyrke vil ivareta høy beredskap på en fullgod måte, og tilfredsstille NATOs krav til hurtige reaksjonsstyrker. Dette vil styrke vår evne til å ivareta våre forpliktelser overfor NATO. I tillegg vil avdelingen være et meget viktig bidrag i forbindelse med vår evne til nasjonal krisehåndtering. En økning i antall vervede er basert på en fagmilitær tilråding, og har som formål å oppnå det ønskede beredskaps- og treningsnivå.

Reaksjons- og oppfølgingsstyrke

For å sikre tilstrekkelig forutsigbarhet når det gjelder styrker som er tilgjengelige til et løpende engasjement, foreslås det å opprette en reaksjons- og oppfølgingsstyrke på inntil 1100 personell. Denne styrken skal normalt ivareta Hærens løpende utenlandsengasjement, og vil ivareta tilsvarende oppgaver som den styrken som nå ivaretar vårt engasjement i Kosovo. Hver kontingent skal kunne være utplassert i inntil 12 måneder, til den blir avløst av neste kontingent. Hvis styrken ikke er stasjonert i utlandet, skal den stå på beredskap for å kunne nyttes i oppdukkende krisesituasjoner. Beredskapsnivået skal gjøre det mulig å melde den inn som en reaksjonsstyrke i internasjonale styrkeregistre. Utformingen av rekrutteringsmodell og kontraktsregime skal sikre en tilfredsstillende personelltilgang. Ad hoc-rekruttering skal derfor bare benyttes unntaksvis. Styrken er planlagt operativ fra sommeren 2002.

Forsterkningsstyrke

Denne styrken skal kunne forsterke den hurtige reaksjonsstyrken eller reaksjons- og oppfølgingsstyrken når behovet tilsier det. Den vil ha noe lengre reaksjonstid enn hurtig reaksjonsstyrken, men også denne skal kunne meldes inn som en reaksjonsstyrke i internasjonale styrkeregistre. Forsterkningsstyrken vil disponere meget robuste og spesialiserte avdelinger som er nødvendig for å løse de mest krevende oppdrag, herunder eksempelvis panser, artilleri og ingeniøravdelinger. Totalt vil styrken bestå av inntil 400 befal og mannskaper på beredskapskontrakter. Styrken planlegges å være operativ fra senest 2005.

Styrkenes operative evne

Hærens bidrag til Forsvarets innsatsstyrke skal settes opp slik at den kan ivareta følgende:

• Sikre at Norge i enhver situasjon - bortsett fra hvis vi allerede er tungt engasjert med hærstyrker to steder - kan reagere raskt med en større hærstyrke.

• Sikre at Norge til enhver tid - bortsett fra hvis vi allerede er tungt engasjert med hærstyrker to steder - er i stand til å flytte sitt uteengasjement til en ny operasjon uten å terminere det pågående engasjement før etter tidligst seks måneder.

• At alle styrkekomponentene i Hærens innsatsstyrke kan settes inn i enhver type operasjon, og at de har et beredskapsnivå som gjør det mulig å melde inn samtlige som reaksjonsstyrker i internasjonale styrkeregistre.

• Sikre forutsigbarhet i personelltilgangen, både for oppfølging av et løpende engasjement og for hurtig reaksjon.

• Opprettholde et løpende ute-engasjement over tid for Hærens hovedstyrke på inntil 1100 personell.

• Inneha en hurtig reaksjonskapasitet på 700 personell, samt potensielt en reaksjonskapasitet på ytterligere 1500 personell når forsterkningsstyrken (400) og reaksjons- og oppfølgingsstyrken (1100) ikke er deployert.

• At hele Hærens innsatsstyrke skal inngå i den nasjonale forsvarsstrukturen, og dermed tilføre hærstrukturen som sådan en bedret reaksjonsevne.

Personellmessige og økonomiske konsekvenser

Forslaget gir ingen personellmessige innsparinger i og med at det innebærer en etablering av en ny kapasitet og nye strukturelementer. Som en følge av dette forslaget vil det bli behov for investeringer i bygg og anlegg i Rena leir og Rødsmoen øvingsområde på inntil en milliard kroner. Forslaget forutsetter at Regionfelt Østlandet bygges ut som planlagt.

Den anbefalte løsning har en negativ nåverdi på ca. 2,2 milliarder kroner, når en ser bort fra uteengasjementet, som vil variere i omfang. Årlige driftsutgifter for styrkene vil være ca. 200 millioner kroner utover de kostnadene som allerede i dag er forbundet med drift av Telemark regiment og Telemark bataljon.

7.3.1.1.3 Konklusjon

Det opprettes:

En hurtig reaksjonsstyrke

Denne styrken vil bestå av inntil 700 befal, vervede og mannskaper på beredskapskontrakt, og tilfredsstille NATOs krav til hurtig reaksjonsstyrker. Innslaget av vervede i styrken vil være betydelig.

En reaksjons- og oppfølgingsstyrke

Denne styrken vil ivareta et løpende uteengasjement på inntil 1100 befal og mannskaper på beredskapskontrakt. Hvis denne styrken ikke deltar i et løpende uteengasjement, skal den stå på beredskap for å kunne nyttes i oppdukkende krisesituasjoner. Dette beredskapsnivået skal gjøre det mulig å melde den inn som en reaksjonsstyrke i internasjonale styrkeregistre.

En forsterkningsstyrke

Denne styrken vil bestå av inntil 400 befal og mannskaper på beredskapskontrakter, og skal kunne meldes inn som en reaksjonsstyrke i internasjonale styrkeregistre.

7.3.1.2 Sak til informasjon - omorganisering av Forsvarets kompetansesenter for internasjonal virksomhet (FOKIV)

Regjeringen vil omorganisere Forsvarets kompetansesenter for internasjonal virksomhet. Deler av nåværende virksomhet flyttes til Forsvarets skolesenter, Akershus festning, som en integrert del av denne. Funksjonen som Administrativ foresatt avdeling for Hærens avdelinger i internasjonale operasjoner organiseres i en avdeling.

7.3.1.2.1 Bakgrunn

Som følge av norske militære styrkers økte engasjement i internasjonale operasjoner siden slutten av 1980-tallet og de nye utfordringer som oppstod som et resultat av dette, besluttet Stortinget å opprette et nasjonalt kompetanse- og treningssenter for deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner (jamfør Innst. S. nr. 182 (1994-95), St.prp. nr. 50 (1994-95)).

7.3.1.2.2 Vurdering

St.meld. nr 38 (1998-99) - Tilpasning av Forsvaret til deltakelse i internasjonale operasjoner, omtaler logistikk og hjemmebaseproblematikken for styrker avgitt til FN eller NATO. Den norske deltakelsen i Bosnia-Hercegovina-operasjonen avdekket svakheter i vårt system for generering og oppfølging av norske styrker i internasjonale operasjoner.

Distriktskommando Østlandet regulerer i dag ansvar og gjøremål forut for, under og etter internasjonale operasjoner. Både Jegerkorpset Akershus regiment, Telemark regiment, Sønnenfjeldske dragonregiment, Forsyningslager Østlandet og Forsvarets kompetansesenter for internasjonal virksomhet (FOKIV) er tillagt ansvar, oppgaver og funksjoner i forbindelse med oppsetting, utdanning, drift og terminering av norsk deltakelse i utenlandsmisjoner. Distriktskommando Østlandet er Administrativ foresatt avdeling (AFA) for hæravdelinger, mens FOKIV er tilsvarende for FN-observatører, FN-stabspersonell og FN-inspektører på tvers av forsvarsgrenene.

Hærens bidrag til Forsvarets innsatsstyrke (FIST-H) skal ha en nasjonal kontingentsjef, National Contingent Commander (NCC), med stab i operasjonsområdet. Sjef og stab må ha samme reaksjonsevne som selve reaksjonsstyrken. Hærens AFA vil derfor måtte inneholde de fleste av de funksjoner som NCC har behov for, inklusiv sjef.

I deployeringsfasen vil være nødvendig med en utvidet brigadestab. Det samme kan være nødvendig ved en redeployering dersom styrken må trekkes ut ved en militær stridsoperasjon. Driftsfasen med rotasjoner er en administrativ oppgave med et annet behov når det gjelder både operativ kompetanse og forvaltningskompetanse og bør kunne rekrutteres ad hoc når behov oppstår.

AFA med den nødvendige kompetanse for å sette opp, utdanne og overføre styrker til internasjonal tjeneste, vil også kunne danne kjernen i en eventuell norskledet multinasjonal brigadekommando. AFA vil ikke kunne løse begge de nevnte oppgavene samtidig uten betydelig forsterkning fra andre staber/kommandoer.

Som overbygning for Hærens innsatsstyrker peker Rena seg ut som det beste lokaliseringsaltenativet for AFA. Nærhet til underavdelingen anses som en stor fordel i denne sammenheng.

AFA skal være under operativ kommando av Forsvarets fellesoperative hovedkvarter (FOHK) og underlagt Hæren i styringssammenheng som en del av Hærens styrkeproduksjon.

Anbefalt løsning må ses i sammenheng med organisering, lokalisering og oppsetting av Hærens innsatsstyrke. Departementet har vurdert alternativ lokalisering av AFA til Sessvollmoen i de lokaler som FOKIV nytter i dag. Dette gir en etableringskostnad på ca en million kroner. Etableringen av Forsvarets kompetansesenter for logistikk (LOGUKS) på Sessvollmoen og flytting av Sanitetsregimentet fra Lahaugmoen vil imidlertid kreve store investeringer i leiren, investeringer som vil bli redusert dersom FOKIVs nåværende lokaler kan inngå som et element i utbyggingen. I et totalt økonomisk perspektiv framstår etablering av AFA på Rena som den beste løsningen.

Personellmessige og økonomiske konsekvenser

Tiltaket medfører en reduksjon på tolv årsverk sammenliknet med dagens organisasjon som ivaretar tilsvarende virksomhet.

Tiltaket har en negativ nåverdi på ca. 147 millioner kroner fordi AFA er en nyetablering.

Investeringskostnadene i etablissementer, bygg og anlegg er ca. 103 millioner kroner ved etablering på Rena. Et tilsvarende beløp vil kunne spares inn ved etableringen av LOGUKS på Sessvollmoen fordi etablissementer, bygg og anlegg frigjøres der, jfr omtalen av Hærens utdannings- og kompetansesentra.

7.3.1.2.3 Konklusjon

Administrativ foresatt avdeling for Hærens avdelinger i internasjonale operasjoner organiseres i en avdeling.

Ansvaret for støtte til og oppfølging av deployerte styrker fra FIST vil ligge hos FOHK. FOHK vil bli bemyndiget til å gi direktiver til utøvende administrative ledd. Administrativ foresatt avdeling for hæravdelinger, stabspersonell, observatører og inspektører lokaliseres til Rena som en del av KAMPUKS og skal kunne være stab for nasjonal kontingentsjef på beredskap og en kjerne i en norsk ledet multinasjonal brigade. Administrativ foresatt avdeling skal være under operativ kommando av FOHK og underlagt Hæren i styringssammenheng.

FOKIV omorganiseres i sin nåværende form og underlegges sjefen for Forsvarets skolesenter Akershus festning.

7.3.1.3 Sak til informasjon - allierte treningssentra

Regjeringen vil videreføre Bømoen/Mjølfjell og Åsegarden leir, i kombinasjon med Evenes, som alliert treningssenter. I tillegg vil Bardufoss flystasjon og garnisonen i Porsanger med Halkavarre skytefelt inneha viktige roller i norsk støtte til alliert trening her i landet. Steinkjersannan nedlegges som alliert treningssenter

7.3.1.3.1 Bakgrunn

Det er etablert en praksis der norske enheter trener sammen med allierte styrker på vintertrening i Norge. Dette gjøres i dag gjennom avdelingsvis samtrening for allierte avdelinger øremerket for Norge. Eksempelvis har NATO Composite Force (NCF) i en årrekke drevet samtrening med Artilleriregimentet på Setermoen. Allierte styrker på vintertrening har gjennom deltakelse i brigade- og divisjonsøvelser i Nord-Norge drevet samtrening som har gitt tosidig utbytte helt ned på kompaninivå.

Samtrening på avdelingsnivå gjennomføres som en del av forberedelser til større øvinger og i forbindelse med alliert vintertrening. Denne formen for trening gir i tillegg til faglig utbytte også gjensidig forståelse for hverandres kultur, da man bor og trener sammen over en lengre periode.

Den samtrening norske enheter får med allierte styrker vil i framtiden bli viktigere særlig dersom antallet NATO-øvinger i Norge synker. Det er imidlertid nødvendig å presisere at samtrening mellom allierte og norske enheter ikke kommer som noen erstatning for NATO-øvinger i Norge.

7.3.1.3.2 Vurdering

FPU fremhever viktigheten av å legge forholdene til rette for alliert assistanse og virksomhet i Norge. Slik tilrettelegging bidrar til å bibeholde kunnskap og interesse for norske forhold og vil være en helt sentral oppgave for Forsvaret i framtiden. Et viktig aspekt er å ivareta de forpliktelser Norge har med hensyn til mottak og støtte av forsterkningsstyrker i en krise eller krigssituasjon samt å tilrettelegge mulighetene for andre til å øve i Norge. Det er viktig å opprettholde et planverk og en infrastruktur som underbygger dette. FPU trekker også fram betydningen av å synliggjøre Norge som et attraktivt og kostnadseffektivt øvingsområde.

I St.prp. nr. 89 (1998-99) orienterte departementet Stortinget om at Åsegarden, Steinkjersannan og Voss garnisoner ble tillagt funksjonen som allierte treningssentra. Departementet ønsker å konsentrere Forsvarets virksomhet til færre og mer effektive tjenestesteder. Dette gjelder også allierte treningssentra. Et avgjørende moment for lokaliseringsvalg er tilgjengelighet til skyte- og øvingsfelt med tilstrekkelige kapasiteter og muligheter for samtrening med norske enheter. Åsegarden peker seg naturlig ut som alliert treningssenter i Nord-Norge med god tilgang på skyte- og øvingsfelt i Indre Troms og i Finnmark. Koordinering av virksomheten på tvers av forsvarsgrenene skal sikre utnyttelse av ledig forlegningskapasitet i de enkelte garnisoner og skyte- og øvingsfelt. Nødvendige prioriteringer skal gis i samsvar med Norges internasjonale forpliktelser. Bømoen leir og Mjølfjell skytefelt har kapasitet til å trene en rekke forskjelligartede enheter og ligger transportmessig gunstig til for aktuelle brukere.

På ovennevnte bakgrunn legges Steinkjersannan ned som alliert treningssenter.

Ansvaret for å koordinere og tilrettelegge for alliert trening tillegges henholdsvis Vestlandet forsvarsdistrikt og Troms forsvarsdistrikt som må dimensjoneres spesielt for dette.

Forslaget er i tråd med anbefalt kommandostruktur.

Personellmessige og økonomiske konsekvenser

Forslaget innebærer ingen personellmessige konsekvenser.

Det vil ved begge treningssentere være mulig å drive alliert trening med dagens status. På sikt vil det være nødvendig med en gradvis opprusting av bygningsmassen. I dag benyttes flere eldre bygg og det forberedes en investering på 11 millioner kroner i Åsegarden leir til opprustning av befalsforlegning og en kaserne.

Voss garnison har behov for en investering på 7 millioner kroner. Dette dekker opprusting av kjøkken, våtrom og en kaserne.

7.3.1.3.3 Konklusjon

Bømoen/Mjølfjell og Åsegarden leir, i kombinasjon med Evenes, videreføres som allierte treningssentere. Ledig infrastruktur ved Bardufoss/Heggelia og Garnisonen i Porsanger benyttes for alliert trening.

Ansvaret for å koordinere og tilrettelegge for alliert trening tillegges henholdsvis Vestlandet forsvarsdistrikt og Troms forsvarsdistrikt.

Steinkjersannan nedlegges som alliert treningssenter.

7.3.2 Sjøforsvaret

7.3.2.1 Marinefartøyer og støttefartøyer

Regjeringen foreslår å utfase en fregatt og fem landgangsfartøyer innen 1. juli 2001, og fire undervannsbåter, 14 MTBer, en minelegger og KNM Horten innen 1. juli 2002. En minesveiper tas ut av styrkestrukturen innen 1. juli 2001.

7.3.2.1.1 Bakgrunn

Ny styrkestruktur - operative enheter i Sjøforsvaret, jamfør kapittel 5, gjør at det som ikke inngår i denne må utfases. Redusert styrkestruktur gir mindre støttebehov fra småfartøyer. Én fregatt har utgått levetid (KNM Stavanger).

7.3.2.1.2 Vurdering

FS 2000 anbefaler utfasing av fire Kobben-klasse undervannsbåter, en Vidar-klasse minelegger, en Alta-klasse minesveiper, ett depotfartøy og fem landgangsfartøyer. Etter hvert erstattes Oslo-klassen med nye fregatter.

Sjøforsvarets fire Kobben-klasse undervannsbåter foreslås utfaset for å spare driftsmidler, samtidig som Ula-klassen videreføres. Mineleggerkapasiteten videreføres ved å bruke andre enheter som mineleggere enn dagens to Vidar-klasse fartøyer. Vidar-klassen kan derfor utfases. En forholdsvis ny Alta-klasse minesveiper videreføres med redusert ambisjonsnivå til bruk for minedykkerkommandoen. Et antall småfartøyer er vurdert for utfasing og konklusjonen er at de skal utgå av Forsvarets virksomhet som følger av nedleggelse av Sjøforsvarets regionale organisasjon m.v. En betydelig reduksjon av den rekvirerte fartøysparken vil bli gjennomført.

KNM Stavanger og landgangsfartøyene foreslås utfaset tidligere enn øvrige fartøyer. Fregatten er nedslitt og bør snarest utfases for å frigjøre brukbart materiell om bord. Landgangsfartøyene er også forberedt for snarlig utfasing. Av økonomiske årsaker bør ikke det utsettes.

Ett dedikert logistikkfartøy vil kunne støtte en marinestyrke med utstyr, drivstoff, ammunisjon og vedlikeholdstjenester, og gjøre styrken mer robust til å kunne gjennomføre effektive operasjoner både i nære og fjernere farvann. I påvente av å innfase et nytt fartøy til dette formål, omdisponeres et fartøy til denne oppgaven. Én Vidar-klasse videreføres til dette formål mens det andre fartøyet utfases.

De fleste fartøyer som er aktuelle for utfasing ligger i opplag. Den foreslåtte utfasingen vil derfor ikke få konsekvenser for dagens operasjonsmønster i Sjøforsvaret. Den vil heller ikke ha avgjørende operative konsekvenser i forhold til framtidige oppdrag og operative konsept.

MTB-våpenet består av 14 Hauk-klasse MTBer som er fordelt på tre operative skvadroner.

FS 2000 foreslår MTB-våpenet nedlagt, fordi det ikke representerer en tilstrekkelig viktig kapasitet til å få prioritet i den ressurssituasjonen Forsvaret befinner seg. Det understrekes at forsvarsstudiens kostnadsberegning forutsetter at MTB-våpenet er avviklet innen år 2005. Om ikke vil kostnadene ved fortsatt drift gå på bekostning av investeringene og dermed føre til reduksjoner andre steder i strukturen.

For å sikre kompetanse av operativt marinepersonell kan det likevel være nyttig å beholde et mindre antall Hauk-klasse MTBer inntil de nye fregatter innfases.

Personellmessige og økonomiske konsekvenser

Den foreslåtte endring har et innsparingspotensial på i inntil 260 årsverk, og beregnet til en netto nåverdi på inntil 1.300 millioner kroner i forhold til å videreføre fartøyene som del av styrkestrukturen. Under 10 prosent av besparelsene utgjøres av småfartøyene. Disse har ikke fast bemanning.

7.3.2.1.3 Konklusjon

Det foreslås at følgende fartøyer utfases: Fire Kobben-klasse undervannsbåter, én Oslo-klasse fregatt, én Vidar-klasse minelegger, fem landgangsfartøyer, KNM Horten. En Alta-klasse minesveiper tas ut av styrkestrukturen.

KNM Stavanger og landgangsfartøyene foreslås tidligere utfaset enn de øvrige fartøyer, og med iverksetting fra 1. juli 2001. FD foreslår å videreføre et mindre antall MTBer av Hauk-klassen inntil innfasing av nye fregatter. Utfasing av øvrige marine-, hjelpe- og administrative fartøyer foreslås iverksatt fra 1. juli 2002.

7.3.2.2 Stasjonært kystartilleri

Regjeringen foreslår å utfase ni artillerifort og seks undervannsanlegg i Kystartilleriet innen 1. juli 2002.

7.3.2.2.1 Bakgrunn

Forsvarets stasjonære styrkestruktur er nedprioritert i forhold til mer fleksible og anvendelige strukturelementer, jamfør St.meld. nr. 22 (1997-98), jamfør Innst. S. nr. 245 (1997-98) og St.meld. nr. 38 (1998-99), jamfør Innst. S. nr. 152 (1999-2000). Departementet viser videre til anbefalt struktur i kapittel 5.3 som ikke inkluderer stasjonært kystartilleri. Det ensidige fokuset på invasjonsforsvaret er erstattet med et bredere perspektiv som utelukker en prioritering av stasjonært kystartilleri.

7.3.2.2.2 Vurdering

FS 2000 foreslår det stasjonære kystartilleriet nedlagt fordi det ikke representerer en tilstrekkelig viktig kapasitet til å få prioritet i den ressurssituasjonen Forsvaret befinner seg i. Eventuell videreføring av denne strukturen vil medføre driftskostnader som går på bekostning av investeringene ellers i Forsvaret og dermed fører til reduksjoner andre steder i strukturen. Stasjonære kystartillerianlegg som ikke «legges i møllpose» uten betydelige driftskostnader eller fortsatt styrkeproduksjon, forutsettes nedlagt.

Nåværende stasjonær kystartilleristruktur består av seks 75 mm artilleri fort, tre 120 mm artilleri fort, tre kontrollerbare minefelt og tre torpedobatterier. Anleggene er mobiliseringsenheter i Forsvaret og har forsvarsoppgaver på kysten; Oslofjorden, Bergens-området, Trondheimsfjorden, Vestfjorden, Andfjorden, Malangen, Grøtsundet, Ullsfjorden og Lyngen.

Alternativer som er vurdert:

• Lavkost utfasing - medfører at kun sensitivt materiell fjernes, ammunisjonen destrueres og anleggene låses og settes under rutinemessig tilsyn av oppsynsmenn på ubestemt tid. I tillegg gjennomføres nødvendige minimums miljø- og sikringstiltak på det enkelte anlegg. Dette er ikke «billig» langtidslagring. Selv om deler av materiellet er på plass vil anleggene ikke ha stridsverdi.

• Langtidslagring - materiell, bygg og anlegg som langtidslagres. Dette skal kunne settes i operativ bruk innen 12 måneder i resten av levetiden.

• Kostnadsintensiv utfasing inkluderer demontering, avhending, kassering, salg og eventuelt omfordeling av all eiendom, bygg og anlegg og alt materiell.

Personellmessige og økonomiske konsekvenser

• Lavkostnads utfasing er beregnet å gi netto nåverdi på 402 millioner kroner.

• Langtidslagring er beregnet å gi en netto nåverdi på 167 millioner kroner for 120 mm artilleri fort, og torpedo-mineanlegg. Langtidslagring av disse er kombinert med utfasing av 75 mm artilleri fort med beregnet netto nåverdi på 10, 7 millioner kroner.

• Kostnadsintensiv utfasing er beregnet til å gi en negativ netto-nåverdi på 30 millioner kroner.

7.3.2.2.3 Konklusjon

FD foreslår å gjennomføre en lavkostnads utfasing. Dette alternativet gir raskest innsparing med minst investeringer. Departementet foreslår at fortene og anleggene utgår av styrkestrukturen innen 1. juli 2002.

7.3.2.3 Orlogsstasjoner og kystvaktstasjoner i Sjøforsvaret

Regjeringen foreslår å legge ned orlogsstasjonene Olavsvern, Hysnes, Ulsnes, Marvika, Karljohansvern innen 31. desember 2002. Regjeringen vil videreføre kystvaktstasjon Sortland.

7.3.2.3.1 Bakgrunn

Den nye og reduserte styrkestrukturen i Sjøforsvaret innebærer et mindre og betydelig endret støttebehov fra stasjonære stasjoner og baser.

7.3.2.3.2 Vurdering

FPU konkluderte med at sjøforsvarsdistriktene bør legges ned, sammen med flertallet av baser og orlogsstasjoner. To hovedbaser - én i Nord- Norge og én i Sør- Norge - bør danne kjernen i Sjøforsvarets fredsorganisasjon i framtiden.

Det reduserte antall fartøyer og avhending av fortsmateriell i Sjøforsvaret, medfører at det kun vil være behov for to orlogsstasjoner, henholdsvis hovedbasen Haakonsvern i Bergen og Ramsund orlogsstasjon i Ofoten. FS 2000 går derfor inn for å videreføre de to orlogsstasjoner Haakonsvern og Ramsund. Orlogsstasjonen Olavsvern ved Tromsø anbefales videreført under Ramsund uten daglig bemanning, men med en viss verkstedskapasitet/logistikkapasitet for undervannsbåter. Det operative støttebehovet er en konsekvens av den operative struktur i Sjøforsvaret, jamfør kapittel 5.3.

Sjøforsvarets regionale organisasjon består fra 1. januar 2001 av tre sjøforsvarsdistrikter. Disse har en planleggings- og koordineringsfunksjon i regionene og har underlagt sju orlogsstasjoner som er utøvende ledd for logistikk- og administrativ støtte samt utøvende mobiliseringsforberedelser. På Haakonsvern er Sjøforsvarets forsyningskommando utøvende ledd for forsyning og vedlikehold. Ramsund er delt i to; orlogsstasjon og Sjøforsvarets forsyningskommando (fagmyndighet og verksted).

Haakonsvern og Ramsund er Sjøforsvarets største baser. Sjøforsvarets forsyningskommandos infrastruktur og aktivitet på Haakonsvern og Ramsund er av betydelig omfang. Innføringen av et dedikert logistikkfartøy reduserer behovet for basestøtte utenfor Haakonsvern. Fordi orlogsstasjonene primært er støtteenheter og behovet for dagens virksomhet bortfaller, er det nødvendig å reduserte antall orlogsstasjoner til to, Haakonsvern og Ramsund. Den betydelige infrastruktur på disse to steder, sammen med et relativt stort antall tilsatte, gjør at departementet følger lokaliseringsvalgene i de utredninger som er foretatt. Virksomheten ved orlogsstasjonene vil bli tilpasset gjennom innføringen av FLO.

Departementet legger opp til at følgende anlegg videreføres ved siden av Haakonsvern og Ramsund: avmagnetiseringsanlegget (Hysnes) i Trondheimsleden, avmagnetiserings- og kalibreringsanleggene (FORACS, Ulsnes), og diverse lagre og ammunisjonsmagasiner (Vestre Bolærne, Rennesøy m.v). En sentralisering av disse anlegg er umulig eller vanskelig på grunn av betydelige bygg- og anleggsinvesteringer. FLO overtar det administrative ansvar for NATO-inventar knyttet til Sjøforsvaret i Norge, som følge av nedleggelse av sjøforsvarsdistriktene.

De foreslåtte landsdelskommandoer og forsvarsdistrikter vil blant annet ha oppgaver innen totalforsvarsplanlegging, herunder mottaks- og forsterkningsplanlegging som ivaretar alle forsvarsgrener. Dette betyr at også sjøforsvarspersonell skal inngå i bemanningen av disse. Dagens tre sjøforsvarsdistrikter (lokalisert til Ramsund, Haakonsvern og Karljohansvern) er derfor foreslått nedlagt, jamfør punktet om nasjonal kommandostruktur.

Personellmessige og økonomiske konsekvenser

Den foreslåtte endring av orlogsstasjoner vil medføre et innsparingspotensial på i størrelsesorden 384 årsverk, og en netto nåverdi på inntil 1.937 millioner kroner.

7.3.2.3.3 Konklusjon

Departementet foreslår at Haakonsvern orlogsstasjon og Ramsund orlogsstasjon videreføres og underlegges Sjøforsvarets forsyningskommando. Haakonsvern og Ramsund orlogsstasjoner organiseres for å kunne gi den nye styrkestrukturen i Sjøforsvaret direkte logistikkstøtte. Departementet foreslår å nedlegge følgende avdelinger: Olavsvern orlogsstasjon, Tromsø, Hysnes orlogsstasjon, Rissa, Ulsnes orlogsstasjon, Stavanger, Marvika orlogsstasjon, Kristiansand og Karljohansvern orlogsstasjon, Horten. Deler av Olavsvern orlogsstasjon videreføres på mobiliseringsstatus for å kunne understøtte undervannsbåter ved behov.

Fredsorganisasjonen ved Olavsvern orlogsstasjon og orlogsstasjonene Hysnes, Ulsnes, Marvika og Karljohansvern avvikles innen 31. desember 2002. SFKs aktiviteter på de forannevnte steder vil bli ivaretatt gjennom utviklingen av FLO. Sjøforsvarets årlige driftsutgifter kan gjennom tiltakene i kapittel 7.3.2 samlet reduseres med 480 millioner kroner.

7.3.3 Luftforsvaret

7.3.3.1 Kanonluftvern L-70

Regjeringen foreslår at L-70 våpensystemet utfases innen 31. desember 2001.

7.3.3.1.1 Bakgrunn for forslaget

L-70 våpensystemet består av ti batterier kanonluftvern med tilhørende ildledningssystem. I St.prp. nr. 89 (1998-99), jamfør Innst. S. nr. 38 (1999-00), ble Stortinget informert om stans i styrkeproduksjonen til L-70. Materiellet ble langtidslagret. L-70 er ikke en av del anbefalt luftvernstruktur, jamfør kapittel 5.3

7.3.3.1.2 Vurdering

Det var tidligere planlagt en oppgradering av L-70 kostnadsberegnet til 315 millioner kroner. Skal våpensystemet inngå i strukturen må det treffes tiltak for å opprettholde operativ og teknisk kompetanse. Dette er forutsatt ivaretatt av eget treningssenter. Utfasing snarest er aktuelt på grunn av knapphet på ressurser, reduksjon i operativitet for et mobiliseringslagret våpensystem og den forlengede oppbygningstid til stridsklare enheter. Utfasing vil bidra betydelig til å skape nødvendig rom for annet luftvernmateriell i forbindelse med ny organisering av luftvernet.

Økonomiske og personellmessige konsekvenser

Stans av styrkeproduksjonen til L-70 innebar en innsparing på ca. 90 stillinger. Omlag ti stillinger er forutsatt videreført for å opprettholde kompetanse. Ved utfasing vil dette behovet falle bort, sammen med forbruk av ressurser til teknisk vedlikehold og annet støtteapparat. I forbindelse med mobilseringslagringen ble det iverksatt tiltak for å lagre blant annet komplisert elektronisk utstyr. Utfasing er beregnet til en nåverdi på ca. 115 millioner kroner. Til grunn for beregningen ligger destruering av materiellet.

7.3.3.1.3 Konklusjon

L-70 våpensystemet utfases.

7.3.3.2 Kampflyskvadroner

Regjeringen foreslår en kampflyskvadronstruktur bestående av en skvadron på Ørland hovedflystasjon (338 skvadron) og to skvadroner på Bodø hovedflystasjon (331 og 332 skvadron) innen 31. desember 2002.

7.3.3.2.1 Bakgrunn

Dagens 58 kampfly er organisert i fire skvadroner. 48 kampfly i framtidig struktur danner grunnlaget for etablering av ny skvadronsstruktur, jamfør kapittel 5.3.

7.3.3.2.2 Vurdering

Større skvadroner gir økt fleksibilitet i treningen og sterkere og mer robuste miljøer. Dette er spesielt viktig i forhold til FIST/Luft. Færre skvadroner gir også potensial for driftsinnsparinger ved å unngå flere mindre enheter. 331 og 334 skvadron på Bodø opererer i dag som en skvadron. 332 skvadron som er på Rygge foreslås videreført på Bodø. 334 skvadron avvikles som kampflyskvadron, men foreslås videreført som skvadron for nye fregatthelikoptre. På Ørland og Bodø vil kampflyene være stasjonert noenlunde midt i landet med gode muligheter til å dekke store deler av norsk område for suverenitetshevdelse og andre oppgaver fra hjemmestasjonen. Fra Rygge har flyene begrensede muligheter til å dekke områder nordover og utover havområdene. Ved behov kan kampfly fra Ørland og Bodø flytte til flyplasser og stasjoner og operere derfra ved hjelp av basesettene. Til daglig vil kampfly fra Ørland og Bodø ha gode muligheter til samtrening, noe som ikke vil være tilfelle om det stasjoneres fly på Rygge. Trening ut fra Ørland og Bodø er minst belastende for sivil lufttrafikk. Sammenliknet med Rygge er transittiden til treningsområdene kortere fra Bodø og Ørland. Allierte og partnerland kommer i hovedsak til Ørland, Bodø, og Bardufoss for å trene fordi relativt store luftrom og lavtflygningsområder er tilgjengelig. Forholdene på Østlandet er relativt like de man finner på kontinentet, med begrenset tilgjengelighet til luftrom og mindre tilgjengelige lavtflygingsområder. Ørland og Bodø kan ta i mot et stort antall fly og er flere ganger anvendt for større treningssamlinger av allierte.

Bodø vil ha hovedansvaret for videreutdanning av kampflypiloter etter gjennomført F-16 grunnutdanning i USA. I dag finnes to F-16 MLU simulatorer, henholdsvis ved Rygge og i Bodø. Faglig og økonomisk er det hensiktsmessig å flytte en simulator fra Rygge til Ørland. Ny struktur medfører en reduksjon i behovet for flygere ved kampflyskvadronene. Operative krav vil kunne innebære økt bemanningsbehov innenfor det tekniske støtteapparatet. Ansvar for mellomnivå vedlikehold F-16 lokaliseres til Bodø. Utførelsen fordeles mellom Bodø og Ørland av økonomiske årsaker og i den grad det er nødvendig for å opprettholde kompetanse. Reduserte EBA- og driftsutgifter bidrar til at en reduksjon til tre skvadroner anbefales. Konsentrasjon av kampflymiljøet har en positiv nåverdi på i overkant av 900 millioner kroner i forhold til dagens struktur. Nåverdien er beregnet med utgangspunkt i den organisering som er anbefalt for de berørte flystasjoner. Forslaget er grunnleggende for å kunne utløse et stort potensial for innsparing gjennom avvikling av flyplassdriften på Rygge.

7.3.3.2.3 Konklusjon

En kampflyskvadronstruktur bestående av 338 skvadron ved Ørland hovedflystasjon og 331 og 332 skvadron ved Bodø hovedflystasjon.

7.3.3.3 Flystasjonene samlet

Regjeringen foreslår at Luftforsvarets flystasjoner organiseres i tre kategorier; hovedflystasjoner, flystasjoner, og mobiliseringsflystasjoner.

7.3.3.3.1 Bakgrunn

Gjennom Stortingets behandling av Innst. S. nr. 244 (1997-98), jamfør St.prp. nr. 45 (1997-98), ble Luftforsvarets flystasjoner i fredsorganisasjonen organisert med fire hovedflystasjoner, tre flystasjoner, en kadre flystasjon og fire mobiliseringsflystasjoner fredsorganisasjonen.

7.3.3.3.2 Vurdering

I dag har Luftforsvaret to forskjellige flystasjonsstrukturer, med henholdsvis to kategorier i krig og fire kategorier i fred, jamfør tabell 7.1. For å forenkle betegnelsene foreslås Luftforsvarets flystasjoner inndelt i tre kategorier; hovedflystasjoner, flystasjoner, og mobiliseringsflystasjoner. Antall og kategorier vil være sammenfallende i styrkestrukturen og fredsorganisasjonen.

Behovet for allierte forsterkningsflyplasser er under vurdering i NATO. Inntil dette spørsmålet er behandlet innenfor alliansen, er det forutsatt at nåværende eller «Reserve Status» opprettholdes for flystasjoner med fellesfinansiert infrastruktur. Fellesfinansierte anlegg er i hovedsak bygget som en følge av avtaler om allierte forsterkninger og for å kunne tilby trening og øving. Disse planer er også under vurdering. I påvente av framtidig avklaring videreføres alle flystasjoner hvor det ikke vil være flyoperativ eller annen virksomhet i den nye strukturen som mobiliseringsflystasjoner i «møllpose». Forhåndslagret materiell vil bli ivaretatt sammen med nødvendige installasjoner og infrastruktur på et tilstrekkelig nivå for eventuelt å kunne settes i stand ved behov.

FPU legger vekt på at Luftforsvaret må være representert både i nord og sør, og at antall baser med fly bør reduseres til et minimum for å sikre gode fagmiljø og lavere driftsutgifter. Under de enkelte flystasjoner redegjøres det nærmere for bakgrunnen og de konkrete vurderinger tilknyttet det enkelte tjenestested og operative elementer. Det er av stor betydning at forslagene vedrørende Luftforsvarets operative virksomhet vurderes som deler av en helhet. Operative elementer er ofte lokalisert ved flere stasjoner, og en stasjon kan ha ulike operative elementer. Mange av forslagene til organisatoriske endringer er derfor gjensidig avhengig av hverandre. For å redusere driftsutgiftene har det vært et mål å konsentrere den operative virksomheten til færrest mulig tjenestesteder. Dagens organisasjon medfører en kritisk ubalanse mellom høye faste utgifter og midler til operativ virksomhet og investeringer. Foreslått organisering vil kunne gi en reduksjon på over 500 årsverk. Årlige driftsutgifter kan samlet reduseres med over 300 millioner kroner.

7.3.3.3.3 Konklusjon

7.3.3.4 Bardufoss hovedflystasjon

Regjeringen foreslår å organisere Bardufoss som flystasjon innen 31. desember 2001. 339 skvadron videreføres. 337 skvadron overføres til Sola i forbindelse med innføring av enhetshelikopter.

7.3.3.4.1 Bakgrunn

FS 2000 legger til grunn at Bardufoss organiseres som deployeringsbase for både transport- og maritime helikoptre. Den taktiske helikoptertjenesten omfatter 339 skvadron på Bardufoss og 720 skvadron på Rygge. 337 skvadron har maritime helikoptre til bruk for kystvaktoppdrag. Helikoptertjenesten vil bli utvidet ved at det innføres fregatthelikoptre. For vurderinger knyttet til taktiske helikoptre vises til punktet om Gardermoen og for vurderinger knyttet til maritime helikoptre vises til punktet om Sola. Luftvernutdanningen er behandlet under fellesutdanning.

7.3.3.4.2 Vurdering

Bardufoss er velegnet for trening og øving, og viktig for Hærens virksomhet i regionen. Stasjonen er også viktig for alliert trening og øving, samt for forsterkningsplanlegging. Det er gode fellesoperative muligheter i regionen, og alliert interesse for økt bruk av Bardufoss. 337 skvadron foreslås flyttet til Sola flystasjon i forbindelse med innføring av nytt enhetshelikopter. For å begrense driftskostnadene og styrke operativiteten legges det opp til å fordele vedlikeholdet mellom Bardufoss og Sola. Kystvakthelikoptre som skal operere i nordområdet vil støttes fra Bardufoss. Helikoptrene er detasjert ombord på fartøyene når disse er på tokt. 339 skvadron videreføres som i dag, noe som legger til rette for samvirke forhold til understøttelse av maritime helikoptre, vertslandstøtte og alliert trening. Bardufoss vil få en organisasjon tilpasset understøttelse av strukturelementene og allierte forpliktelser. Departementet vil legge stor vekt på at Bardufoss flystasjon i samvirke med Hærens virksomhet får en kostnadseffektiv og rasjonell organisasjon tilpasset virksomheten.

Personellmessige konsekvenser

Personellet ved Bardufoss, unntatt luftvern, LFM-organisasjonen og allierte lagre, utgjør ca. 350 årsverk. Det er forutsatt en reduksjon med minst 100 årsverk, hvorav om lag 40 overføres til Sola etter anskaffelse av enhetshelikopter. Øvrige innsparinger og et redusert behov for vernepliktige, vil blant annet bli realisert gjennom samordning av felles funksjoner med Hærens avdelinger i området. Plan- og ledelsesfunksjoner vil bli effektivisert.

Økonomiske konsekvenser

Relevante nåverdiberegninger tilknyttet alternative organiseringer med betydning for Bardufoss er det redegjort for under andre berørte flystasjoner.

7.3.3.4.3 Konklusjon

Bardufoss organiseres som flystasjon med 339 skvadron. 337 skvadron flyttes til Sola i forbindelse med innføring av ett nytt enhetshelikopter.

7.3.3.5 Evenes mobiliseringsflystasjon og Langnes deployeringsbase

Regjeringen foreslår at Evenes og Langnes nedlegges som deployeringsbaser innen 31. desember 2001 og videreføres som mobiliseringsflystasjoner.

7.3.3.5.1 Bakgrunn

Det er ingen operative strukturelementer knyttet til Evenes i fred. Evenes er i henhold til dagens planer sentral i nasjonal og alliert styrkeoppbygging. Langnes er ikke en del av fredsorganisasjonen og er forutsatt tilført en mobil krigsoppsetning.

7.3.3.5.2 Vurdering

Forslaget har ingen vesentlige konsekvenser i forhold til nasjonale operative behov. På Evenes er det mobiliseringslagret materiell tilhørende både Luftforsvaret og Hæren, samt materiell knyttet til allierte avtaler og forpliktelser. Infrastrukturen har en standard som gjør dem velegnet for eventuell framtidig anvendelse. Anleggene på Langnes omfatter i hovedsak et operasjonsanlegg for kampfly, drivstoffanlegg, samt parkerings- og takseområder.

Personellmessige konsekvenser

Bemanningen ved Evenes vil i hovedsak bli videreført, primært for å ivareta lagre og materiell. Langnes har ingen personelloppsetning i fred.

Økonomiske konsekvenser

Drift av Evenes i møllpose er kostnadsberegnet til ca. 4,5 millioner kroner i året. Nåverdien for forslaget er beregnet til cirka 15 millioner kroner. Drift av Langnes i møllpose vil føre til en liten reduksjon i forhold til dagens utgifter.

7.3.3.5.3 Konklusjon

Evenes og Langnes nedlegges som deployeringsbaser og videreføres som mobiliseringsflystasjoner.

7.3.3.6 Sak til informasjon - Bodø hovedflystasjon

Regjeringen vil videreføre Bodø som hovedflystasjon.

7.3.3.6.1 Bakgrunn

331/334 skvadron, 330 skvadron med skvadronsledelse og ulike støtteelementer er lokalisert på Bodø. Sentralisering av mellomnivå vedlikehold F-16 (MNV) ble vedtatt av Stortinget ved behandlingen av Innst. S. nr. 244 (1997-98). Utdanning for luftvern er behandlet under fellesutdanning.

7.3.3.6.2 Vurdering

Bodø hovedflystasjon er forpliktet gjennom forsterkningsplaner og avtaler knyttet alliert og bilateralt samvirke. Innenfor rammen av Forsvarets logistikkorganisasjon legges ansvar for mellomnivå vedlikehold for F-16 til Bodø. Utførelsen fordeles mellom Bodø og Ørland slik at kapasitet og kompetanse benyttes på en best mulig måte. Kampflyaktiviteten ved Bodø har strategisk og operasjonell betydning. Eksisterende infrastruktur, sammen med sentralisering av mellomnivå vedlikehold for F-16, tilsier at hovedtyngden av kampflyene konsentreres til Bodø hovedflystasjon. På grunn av stasjonens nærhet til Bodø by er støy en problemstilling. Beregninger viser at det totalt sett vil bli en relativt liten økning i støy. Bodø har lenge hatt to skvadroner med kampfly. Antall fly og flytimer vil øke noe. Framtidig øvings- og treningsmønster med kampfly vil imidlertid medføre flere deployeringer fra Bodø til andre steder. Økningen vil ikke påvirke eksisterende støysoner og vurderes som akseptabel.

Personellmessige konsekvenser

Personellet ved Bodø utgjør totalt 598 årsverk. Luftvern og LFM-organisasjonen er unntatt. Forslagene som berører flystasjonen vil gi en økning på om lag 100 årsverk. De administrative tjenestene er et område med potensiale for ytterligere rasjonalisering.

Økonomiske konsekvenser

Relevante nåverdiberegninger tilknyttet alternative organiseringer av Luftforsvarets operative virksomhet med betydning for Bodø hovedflystasjon er det redegjort for under andre berørte flystasjoner.

7.3.3.6.3 Konklusjon

Bodø videreføres som hovedflystasjon og tilføres kampfly fra Rygge.

7.3.3.7 Sak til informasjon - Andøya flystasjon

Regjeringen vil videreføre Andøya som flystasjon for 333 skvadron og de maritime patrulje- og rekognoseringsflyene - P-3 Orion.

7.3.3.7.1 Bakgrunn

Andøya flystasjon har ansvar for understøttelse av 333 skvadron med P-3 Orion. Blant annet gjennom St.prp. nr. 1 (1999-00) er Stortinget informert om at utfasing av P-3N har vært under vurdering. I FS 2000 er det lagt til grunn utfasing av P-3N og flytting av 333 skvadron til Bodø. Nasjonale maritime patrulje- og rekognoseringsoperasjoner er en viktig oppgave, spesielt i nordområdene. Reduksjon av antall fly vil medføre store utfordringer i forhold til å opprettholde dagens aktivitet, samtidig som personell skal holdes operative og nytt personell utdannes. Redusert levetid for P-3C på grunn av høyere utnyttelsesgrad gjør at potensial for innsparing ved utfasing av P-3N er lite. Forsvarets overkommando har på denne bakgrunn anbefalt at kapasiteten videreføres med seks maritime fly. Departementet har sluttet seg til denne tilråding. Andøya flystasjon ble bygget på midten av 1950-tallet etter datidens modell for sikring av driften ved å dele stasjonen i to områder.

7.3.3.7.2 Vurdering

Oppgavene til og virksomheten ved 333 skvadron vil videreføres i samme omfang som i dag. Andøya har god beliggenhet i forhold til primæroppgavene til 333 skvadron. Flystasjonen har forhåndslagret utstyr for allierte avdelinger. Flytting av skvadronen til Bodø vil innebære at tiden i operasjonsområdet blir forkortet på grunn av noe lenger transittid for de turer som går nordover. Etablering på Bodø vil legge til rette for faglig og økonomisk samvirke. Forsvarets utgifter tilknyttet flyplassdriften på Andøya kan reduseres ved flytting av 333 skvadron. Dette forutsetter at ansvaret for brann-, redning- og plasstjeneste overføres til Luftfartsverket. Samling av virksomhetene på Andøya til en mer kompakt flystasjon er vurdert. En forutsetning er at det administrative området, Skarsteindalen, som ligger 12 kilometer fra flystasjonen avhendes. Flytting av 333 skvadron til Bodø er beregnet å medføre et investeringsbehov på cirka 680 millioner kroner. Etablering av en kompakt stasjon er beregnet til en prosjektkostnad på cirka 460 millioner kroner. Personellet tilknyttet driften av 333 skvadron og flystasjonen utgjør 336 årsverk. LFM-organisasjonen og alliert forhåndslagring er da ikke inkludert. Potensialet for reduksjon er vurdert til 125-150 årsverk ved flytting til Bodø. Flytting av 333 skvadron til Bodø er beregnet til en nåverdi på ca. 560 millioner kroner. Drift av Andøya som en kompakt stasjon beregnet til en nåverdi på ca. 280 millioner kroner.

Andøya flystasjon har lenge vært et sentralt element i regionen og er en arbeidsplass med betydelige ringvirkninger. Som en viktig del i gjennomføringen av den helhetlige omstillingen vil departementet legge stor vekt på å utlikne de driftsutgifter som er en konsekvens av at Andøya flystasjon videreføres. Det legges opp til en rasjonell drift og organisering av flystasjonen, samtidig som behovet for investeringer søkes redusert. I denne sammenheng har det kommet mange initiativ fra berørte personellorganisasjoner og lokalsamfunnet. Under hensyntaken til krav tilknyttet forsvarlig drift og et godt arbeidsmiljø vil disse initiativ bli nøye vurdert innenfor rammen av det totale behovet for omstilling i Forsvaret.

7.3.3.7.3 Konklusjon

Etter en samlet vurdering av operative konsekvenser, de økonomiske konsekvensene av ulike alternativer og regionalpolitiske hensyn, opprettholdes Andøya flystasjon som lokalisering for 333 skvadron.

7.3.3.8 Banak flystasjon

Regjeringen foreslår å legge Banak under Bodø hovedflystasjon som egen stasjonsgruppe innen 31. desember 2001.

7.3.3.8.1 Bakgrunn

Banak er ikke en del av krigsstrukturen, men er et viktig element i nasjonal evne til suverenitetshevdelse, myndighetsutøvelse og krisehåndtering. Stasjonen produserer begrenset kapasitet for teknisk støtte til kampfly, støtte for P-3 Orion og understøtter 330 skvadron, avdeling Banak.

7.3.3.8.2 Vurdering

Forslaget legger til rette for reduksjoner i de administrative funksjoner og ledelsesapparatet ved Banak, samtidig som stasjonen kan innrettes mot operative krav. Bodø hovedflystasjon er største operative bruker. Ved omorganisering til en stasjonsgruppe kan visse administrative og logistiske funksjoner ledes og drives fra Bodø på en måte som i sum reduserer behovet for personell. Det legges videre til rette for at stasjonsstrukturen blir lik i både krig og fred. Stasjonen er i dag oppsatt med et minimum av personell for å ivareta aktiviteten som egen enhet. Framtidig trening og øving fra Banak vurderes ikke som en tungtveiende grunn til å videreføre Banak som selvstendig enhet. Organisering som en stasjonsgruppe vil ikke påvirke den operative kapasiteten.

Personellmessige konsekvenser

Ved organisering av Banak som en stasjonsgruppe er det identifisert et potensial for innsparing av seks årsverk knyttet til ledelse og administrasjon. Forslaget medfører ingen merbehov for årsverk på Bodø hovedflystasjon.

Økonomiske konsekvenser

Det er identifisert en rekke EBA behov på Banak. Dette påvirkes ikke av forslaget. Forslaget er beregnet til en positiv nåverdi på cirka 25 millioner kroner. Endringen vil kunne føre til noe økte utgifter i form av reiser.

7.3.3.8.3 Konklusjon

Banak nedlegges som flystasjon og organiseres som en egen stasjonsgruppe underlagt Bodø hovedflystasjon.

7.3.3.9 Ørland hovedflystasjon

Regjeringen vil videreføre Ørland som hovedflystasjon. Flyskolen foreslås flyttet fra Værnes til Ørland innen 31. desember 2002.

7.3.3.9.1 Bakgrunn

Ørland er vertsstasjon for NAEW/FOL ( NATO Airborne Early Warning/Forward Operating Location). Stasjonen er sentral som trenings- og øvingssenter for flystyrker fra allierte- og partnerland, og er senter for Luftforsvarets del av FIST. Utdanning for luftvern er omtalt under fellesutdanning.

7.3.3.9.2 Vurdering

Ørland har utviklingspotensiale og hensiktsmessige øvingsområder i umiddelbar nærhet. Økt antall fly vil gjøre 338 skvadron bedre i stand til å løse sitt oppdrag. Flytting av en F-16 simulator fra Rygge vil ytterligere bedre treningsforholdene. Bodø, Ørland og Rygge er vurdert som alternativer for flyskolen. På Bodø ville et stort operativt miljø være positivt for skolen. Klimatiske og topografiske forhold, spesielt på vinterstid, taler imidlertid imot Bodø. Det vil også være uheldig å kombinere skolens småflytrafikk med omfattende sivil flytrafikk i kombinasjon med kampfly. Flyoperativ virksomhet ved Rygge er foreslått avviklet. Det er et godt faglig grunnlag og operativt forsvarlig å drive flygeskolen på Ørland. Innenfor en helhetlig vurdering er Ørland velegnet for lokalisering av flyskolen. Bortsetting kan være aktuelt for deler av virksomheten tilknyttet flyskolen.

To basesett skal etableres i den operative strukturen, jamfør kapittel 5.3. Etablering av basesett vil gi betydelig operativ kapasitet også på nasjonale flyplasser som ikke omfattes av strukturen. Basesettet er modulbasert og bare de enheter som er nødvendige for å støtte den operative virksomhet tas med.

Personellmessige konsekvenser

En større kampflyskvadron på Ørland vil øke behovet på teknisk side. Flytting av flyskolen gir isolert ingen stor personellinnsparing, men bidrar til de totale driftsinnsparingene. Potensial for innsparing oppstår ved at flytting av flyskolen, sammen med flytting av rekruttskolen, legger grunnlaget for nedleggelse av Luftforsvarets virksomhet ved Værnes.

Økonomiske konsekvenser

Investeringsbehov tilknyttet kampflyene og nytt simulatorbygg er beregnet til cirka ti millioner kroner. Investeringsbehov ved flytting av flyskolen til Ørland er beregnet til cirka 42 millioner kroner. Det økonomiske potensial ved å avvikle all flyoperativ virksomhet ved Rygge gjør flytting av flyskolen til Ørland meget kostnadseffektivt i et helhetsperspektiv. Det er tatt høyde for å bygge opp nødvendig LFM-organisasjon på Værnes i forslaget om etablering av nytt skole- og kompetansesenter for HV.

7.3.3.9.3 Konklusjon

Ørland videreføres som hovedflystasjon og tilføres flyskolen og kampfly.

7.3.3.10 Værnes, Flesland og Torp mobiliseringsflystasjoner

Regjeringen foreslår at Værnes, Flesland og Torp nedlegges som deployeringsbaser innen 31. desember 2001.

7.3.3.10.1 Bakgrunn

Værnes, Flesland og Torp endret status til mobiliseringsflystasjon gjennom Stortingets behandling av Innst. S. nr. 244 (1997-98), jamfør St.prp. nr. 45 (1997-98). Luftforsvarets rekruttskole er behandlet under styrkeproduksjon for Luftforsvaret.

7.3.3.10.2 Vurdering

Infrastruktur på Værnes vil forvaltes slik at forslaget ikke vil ha operative konsekvenser for fredsdriften, allierte forsterkninger eller øvingsvirksomhet. Forslaget vedrørende Flesland og Torp har ikke operative konsekvenser.

Personellmessige konsekvenser

Personellet ved Værnes med dagens organisering, unntatt rekruttskolen og LFM utgjør 165 årsverk. Om lag 19 av 25 årsverk er forutsatt videreført ved flytting av flyskolen til Ørland. Bemanningen på Flesland vil i hovedsak bli opprettholdt. Torp har ingen personelloppsetning i fred.

Økonomiske konsekvenser

Ved å legge ned Luftforsvarets virksomhet ved Værnes innspares EBA-investeringer på ca. 148 millioner kroner. Nåverdi for nedleggelsen av virksomheten på Værnes, unntatt rekruttskolens andel, er beregnet til ca. 935 millioner kr. Årlig drift av Flesland i møllpose vil innebære en liten reduksjon i forhold til dagens utgifter. Vedlikeholdsbehovet på Torp er i dag ca. fire millioner kroner. Nåverdien for endringene på Torp er beregnet til cirka 27 millioner kroner.

7.3.3.10.3 Konklusjon

Værnes, Flesland og Torp nedlegges som deployeringsbaser og videreføres som mobiliseringsflystasjoner.

7.3.3.11 Rygge hovedflystasjon

Regjeringen foreslår å flytte all flyoperativ virksomhet fra Rygge hovedflystasjon innen 31. desember 2003. Rygge hovedflystasjon nedlegges, videreføres som mobiliseringsflystasjon og omorganiseres til skole- og kompetansesenter.

7.3.3.11.1 Bakgrunn

Ved Rygge er det ulike inspektorater, kampfly, elektronisk krigførings-/kalibreringsfly, taktiske transporthelikoptre, ett midlertidig utplassert redningshelikopter, ulike støtteelementer og skoler. Mellomnivå vedlikehold for F-16 er under avvikling. I FS 2000 er kampflyene forutsatt flyttet fra Rygge og taktiske helikoptre sammen med transportfly flyttet til Rygge. Utdanning for luftvern er behandlet under fellesutdanning.

7.3.3.11.2 Vurdering

Rygge er vurdert både med hensyn til videreføring og flytting av virksomhet. For vurderinger knyttet til kampfly og taktiske helikoptre vises det til henholdsvis kapittel 7.3.3.2 og 7.3.3.12. Med hensyn til de middelstunge transportflyene i 335 skvadron er det ingen tungtveiende operative innvendinger mot flytting til Rygge. Ved etablering av kompakt infrastruktur for 335 skvadron vil effektiviteten kunne optimaliseres også på Rygge. Gardermoen flystasjon ble etablert i moderne og spesielt tilpassede lokaler i november 1996. Flytting av 335 skvadron fra Gardermoen vil gi en begrenset innsparing på drift, liten effektivisering og kreve store investeringer. Flytting av Forsvarets elektroniske støttesenter (FEKS)/717 skvadron til Gardermoen vil derimot utløse et stort potensial for reduksjon av driftsutgifter. På Gardermoen kjøper Forsvaret flyplasstjenester, og belastes i forhold til gjennomsnittlig trafikkmengde og dekker derfor bare en andel av de faste kostnadene. Forsvaret bekoster selv all denne kapasiteten og øvrig flyplassdrift på Rygge. Sikkerhetskrav som stilles for deler av FEKS/717 skvadronens bygninger kan også ivaretas på Gardermoen. Ved opprettholdelse av Gardermoen flystasjon videreføres en viktig flystasjon i Sør-Norge. Flytting av 717 skvadron til Gardermoen vil ikke ha vesentlig betydning for avstand til operasjonsområdene. Mer enn 70 prosent av skvadronens flyvirksomhet finner sted i Sør-Norge eller internasjonalt. Gardermoen foreslås framfor Bodø etter en helhetlig vurdering.

Avvikling av flyoperativ aktivitet på Rygge vil endre og redusere organisasjonen vesentlig. Flyoperativ infrastruktur på Rygge vil bli lagt i møllpose og kan ikke anvendes til alminnelig trening og øving. Nærhet til et operativt miljø har vært en viktig faktor for mange av de virksomheter som over tid er lokalisert til Rygge. Dette anses likevel ikke som kritisk. Fagmilitære vurderinger tilsier at det har stor betydning å konsentrere de inspektorater og skoler som samles på Rygge, jamfør kapittel 7.4.1 og 7.4.5.2. Samlet lokalisering på Rygge anbefales av rekrutteringshensyn.

Det midlertidig utplasserte redningshelikoptret på Rygge er under vurdering i forbindelse med en planlagt stortingsmelding om redningshelikoptertjenesten. Både Torp og Kjevik er mulige alternativer og framtidig lokalisering vil bli behandlet innenfor rammen av helhetlige planer for denne tjenesten. Prosjekt for evaluering og test av Nytt sjømålsmissil med F-5 på Rygge er planlagt avsluttet i 2002. Dersom prosjektet ikke kan sluttføres før avvikling av flyoperativ virksomhet på Rygge, vil det kunne etableres på en annen flystasjon eller flyplass med nærhet til en militær avdeling.

Personellmessige konsekvenser

Personellet på Rygge utgjør 491 årsverk. LFM-organisasjon, luftvern og de inspektorater og skoler stasjonen yter støtte til er da unntatt. Ved flytting av all flyoperativ virksomhet, vil LFM-organisasjonen kunne reduseres med cirka 25 årsverk. Dette potensialet er ikke inkludert i nåverdiberegningen. Omlag 250 årsverk vil videreføres på Rygge, inkludert inspektorat. Det vil være et potensiale for rasjonalisering av gjenværende støtteapparat.

Økonomiske konsekvenser

Det er beregnet et behov for investeringer på cirka 146 millioner kroner ved flytting av f.eks. 717 skvadron og tiltaket har en positiv nåverdi på i underkant av 150 millioner kroner. Flytting av 335 skvadron til Rygge er beregnet til et investeringsbehov på cirka 1 milliard kroner og har en negativ nåverdi på omlag 800 millioner kroner. Totalt er forskjellen i nåverdi i favør av Gardermoen på i underkant av 950 millioner kroner. Selv et eventuelt halvert behov for investeringer gjennom større gjenbruk av eksisterende bygningsmasse på Rygge, vil medføre en negativ nåverdi for flytting av 335 skvadron. Støtte til den flyoperative driften utgjør en stor del av de totale driftsutgifter ved Rygge. Kostnader tilknyttet stridsanleggene på Rygge i møllpose er inkludert i beregningene.

7.3.3.11.3 Konklusjon

717 skvadron flyttes til Gardermoen. Rygge nedlegges som hovedflystasjon, videreføres som mobiliseringsflystasjon og omorganiseres til skole- og kompetansesenter.

7.3.3.12 Gardermoen flystasjon

Regjeringen vil videreføre Gardermoen som flystasjon med middelstunge transportfly og foreslår at elektronisk krigførings-/kalibreringsfly, sammen med taktiske helikoptre flyttes fra Rygge til Gardermoen innen 31. desember 2003.

7.3.3.12.1 Bakgrunn

I 1996 ble Gardermoen flystasjon etablert i moderne lokaler tilpasset driften av 335 skvadron og nødvendige støtteelementer. For vurdering av FEKS/717 skvadron vises det til eget punkt om Rygge. I FS 2000 er det lagt til grunn at taktiske helikoptre samles på Rygge med et detasjement på Bardufoss. Den taktiske helikoptertjenesten har som primær oppgave å støtte Hæren, og omfatter 720 skvadron med seks helikoptre og 339 skvadron med 12 helikoptre.

7.3.3.12.2 Vurdering

Samlokalisering av 720 skvadron og 339 skvadron vil kunne styrke det faglige og operative miljøet og redusere kostnadene til ledelse og administrasjon. Sammenslåing av de to skvadronene vil imidlertid bety lite for bemanningen og kunne ha negative konsekvenser ved utkalling til blant annet internasjonale operasjoner. Den taktiske helikoptervirksomheten må videreføres med operasjoner i både Nord- og Sør-Norge. Konsentrasjon vil medføre behov for å etablere et detasjement. Det er vurdert ulike løsninger. Nåværende organisering er satt opp mot en samling på Rygge med detasjement Bardufoss og samling på Bardufoss med et detasjement på Rena. Dette vil være personellkrevende fordi det medfører turnusordninger som det ikke er behov for slik de taktiske helikoptrene nå er organisert. Flere besetninger medfører flere flytimer til nødvendig trening og øving, men også rom for mer støtte til Hæren. Samling på Rygge vil doble behovet for besetninger. En slik økning av antallet, samtidig som det legges til rette for å innføre helikoptre for fregatter, gjør at det vil ta lang tid å kunne gjennomføre en slik organisering. Samling på Bardufoss vil medføre et behov for en mindre økning. Samling på Bardufoss og opprettelse av et detasjement i Sør-Norge vil medføre at årlige driftsutgiftene øker med cirka 20 millioner kroner. På denne bakgrunn er det vurdert nærmere om 720 skvadron bør bli i Sør-Norge, enten på Rygge, Gardermoen eller Rena. For Rena taler nærhet til primær bruker som betyr at bare liten andel av flytiden vil medgå til transittid. Gardermoen vurderes som det operativt nest beste alternativet. Det vil være mulighet for et kostnadseffektivt samvirke med andre flyoperative støtteelementer og en sivil flyplass. Støtte til andre oppdragsgivere i landsdelen enn Hæren vil kreve minst ressurser fra Gardermoen. Eksisterende infrastruktur taler til fordel for Rygge. Flytting av helikoptrene vil bidra til at all flyoperativ virksomhet på Rygge kan nedlegges. Dette utløser i sum et stort potensiale for innsparinger, som ellers ikke vil kunne realiseres fullt ut. Fortsatt lokalisering til Rygge vil medføre at en svært stor andel av flytiden vil gå med til transittflyging. Ved lokalisering til Gardermoen vil transittiden reduseres betydelig. Nødvendige investeringer på Gardermoen vurderes på denne bakgrunn som regningssvarende.

Personellmessige konsekvenser

Gardermoen flystasjon vil totalt få en øket bemanning på cirka 100 årsverk ved tilflytting av 720 skvadron og FEKS/717 skvadron.

Økonomiske konsekvenser

Netto investeringsbehovet ved flytting av 720 skvadron til Gardermoen er beregnet til cirka 70 millioner kroner og negativ nåverdi i forhold til fortsatt lokalisering på Rygge er beregnet til cirka 75 millioner kroner. Investeringsbehovet for 720 skvadron på Rena er beregnet til cirka 100 millioner kroner og etablering av et detasjementet er beregnet til å kreve cirka 45 millioner kroner, samt økte utgifter på Bardufoss. Etablering av et detasjement medfører i tillegg økte driftsutgifter. Negativ nåverdi for begge disse alternativer er cirka 100 millioner kroner. Flytting av 720 skvadron bidrar til driftsinnsparinger på Rygge og en mer kostnadseffektiv virksomhet i Luftforsvaret.

7.3.3.12.3 Konklusjon

Gardermoen videreføres som flystasjon, FEKS/717 skvadron og 720 skvadron flyttes fra Rygge til Gardermoen.

7.3.3.13 Sola kadreflystasjon

Regjeringen foreslår Sola kadreflystasjon reorganisert som flystasjon for maritime helikoptre etter innføring av et nytt enhetshelikopter. 334 skvadron foreslås gjenopprettet som skvadron for helikoptre til fregattene.

7.3.3.13.1 Bakgrunn

Sola kadreflystasjon understøtter Joint Headquarters North. Maritime helikoptertjeneste omfatter i dag Sea King redningshelikoptere og Lynx til kystvakt. 330 skvadron er underlagt Bodø hovedflystasjon og 337 skvadron er lokalisert til Bardufoss.

7.3.3.13.2 Vurdering

Sammen med etablering av en ny helikopter kapasitet til fregattene, jamfør kapittel 5.3, er planlagt anskaffelse av enhetshelikopter grunnlaget for forslaget. Inngåelse av kontrakt for enhetshelikopter planlegges i 2001, jamfør St.prp. nr. 1 (2000-2001). Det er naturlig å videreføre 334 skvadron som skvadronen for maritime helikoptre dedikert fregattene. 334 skvadron ble opprettet som egen skvadron i 1945 fra en ving i den maritime 333 skvadron. Anskaffelse av maritime helikoptre av samme type vil skape et robust fundament for driften av denne tjenesten. Selv om Kystvakthelikoptere er detasjert ombord på fartøyene når disse er på tokt underbygger framtidig tjenestemønster for Kystvakten en samling på Sola. Redningshelikoptertjenesten er under vurdering. Anskaffelse av enhetshelikoptere til redningshelikoptertjenesten vil legge til rette for ytterligere utnyttelse av det felles fundamentet som foreslås etablert. På Sola vil ledelsen av 330 skvadron ha nærhet til en hovedredningssentral på samme måte som i Bodø.

Samling av de maritime skvadronene vil legge til rette for effektivisering, felles faglig overbygning og bedret operativitet. På Sola oppnås også samling av sivile og militære maritime helikopterressurser og miljøer, noe som åpner for synergier, herunder eventuelt bortsetting. Spesielt i forhold til fregattene vil lokalisering på Sola medføre en noe svakere kobling mellom fartøy og helikopter. Dette kan i stor grad oppveies av «liaison»-tjeneste og av de faglige fordeler tilknyttet et samlet helikopterfaglig miljø. Konsentrasjon på Flesland vil innebære et behov for å ta opp igjen en mobiliseringsflystasjon, uten å oppnå samme potensiale for synergieffekter mellom sivile og militære ressurser. Skulle forutsetningen om enhetshelikopter falle bort, vil Flesland kunne vurderes som lokalisering for 334 skvadron som en egen enhet. Depotvedlikehold for enhetshelikoptrene er ikke utredet i detalj, men forutsettes samordnet. Stasjonsvedlikehold vil utføres på både Sola og på Bardufoss uavhengig av organisering. Bardufoss vil også kunne utføre vedlikehold av redningshelikoptre og kan trekke på ressurser tilknyttet 339 skvadron.

Personellmessige konsekvenser

Totalt planlegges det med om lag 150 årsverk for å ivareta drift av 334 skvadron og 337 skvadron på Sola. I tillegg vil det etableres et stasjonsvedlikehold. Valg av helikoptertype, vedlikeholds- og driftsmønster vil være avgjørende for personellbehovet. Flytting av ledelsen for 330 skvadron medfører at seks årsverk overføres fra Bodø. Reduksjoner i behovet kan realiseres ved effektivisering av plan- og ledelsesfunksjoner gjennom en flat organisasjonsmodell.

Økonomiske konsekvenser

Etablering av foreslått virksomhet på Sola medfører et investeringsbehov på mellom 350 - 400 millioner kroner. På grunn av enhetshelikopterprosjektet er det stor usikkerhet knyttet til de framtidige behov for EBA. Merbehovet for samling på Sola sammenliknet med en delt løsning er cirka 50 millioner kroner.

7.3.3.13.3 Konklusjon

Sola organiseres som flystasjon for maritime helikoptre i 330, 334 og 337 skvadron i forbindelse med innføring av ett nytt enhetshelikopter for fregatter og kystvakt.

7.3.3.14 Sak til informasjon - Luftforsvarets luftkommando- og kontrollstruktur

Luftkommando- og kontroll (LKK) består av operative elementer, sensorer og systemer som knytter elementene sammen. Den operative strukturen er i hovedsak fellesfinansiert. LKK systemet skal moderniseres gjennom Air Command and Control System (ACCS) programmet som omfatter både oppgradering og utskifting av sensorer, hovedkvarter og etablering av et nytt system for LKK. NATO har besluttet at Norge tildeles et CAOC ( Combined Air Operations Centre) luftoperasjonsenter og et ARS ( Air control centre-Recognised air picture-Sensor fusion post) luftkontrollsenter. CAOC er lokalisert til Reitan. Luftforsvarets stasjon Sørreisa vil bli oppgradert til ARS funksjonalitet. Den statiske LKK-strukturen er forutsatt å dekke behovet for fredsdrift og innledende fase av en krise. Ved kriser skal flyttbare ACCS enheter som disponeres av NATO supplere den statiske strukturen. Som følge av den teknologiske utviklingen er LKK-strukturen redusert siden 1987. Ny teknologi og ACCS åpner for videre reduksjoner og driftsbesparelser.

7.3.3.15 Luftforsvarets stasjoner Gråkallen, Mågerø og Kongsvinger

Regjeringen foreslår å legge ned Luftforsvarets stasjoner Gråkallen og Mågerø, samt kontroll- og varslingssentere de samme steder innen 31. desember 2003. Virksomheten foreslås konsentreres til Luftforsvarets stasjon Kongsvinger.

7.3.3.15.1 Bakgrunn

Forslaget om nedleggelse av to av tre kontroll- og varslingsstasjoner i Sør-Norge er en konsekvens av norsk iverksettelse av ACCS. I Nord-Norge er antall kontroll- og varslingsstasjoner redusert fra to til en i forbindelse med nedleggelsen av CRC Reitan. Gjenværende kontroll- og varslingsstasjoner vil bli modernisert til ARS-funksjonalitet. Dette medfører betydelig utvidede kapasiteter i forhold til de nåværende CRCer.

7.3.3.15.2 Vurdering

CRC Mågerø har tidligere vært planlagt videreført som LKK-stasjon i Sør-Norge. Som en følge av utviklingen i ACCS kan både Gråkallen, Mågerø, og Kongsvinger oppgraderes til ARS funksjonalitet og være det stedet hvor kontroll- og varslingsskolen og et programmeringssenter lokaliseres. Kongsvinger er den mest mest kostnadseffektive lokaliseringen. Kongsvinger er et velegnet sted for kurs og skolevirksomhet. Avstanden mellom Kongsvinger og Gardermoen flystasjon er så kort at det vil være mulig med faglig samvirke med avdelinger som FEKS/717 skvadronen som foreslås flyttet til Gardermoen. I perioden 2003-2007 vil det foregå omlegginger på Kongsvinger som en følge av ACCS modernisering. Drift av stasjonen kan ivaretaes med midlertidige løsninger. Luftforsvarets stasjoner Gråkallen og Mågerø kan nedlegges. Drift av lokale søkeradarer opprettholdes inntil de blir erstattet av nye sensorer. Avhending av deler av infrastrukturen kan gjennomføres til et nivå som muliggjør drift av radarhodene. Kongsvinger vil fungere som ARS nummer to i Norge. Programeringssenteret flyttes fra Mågerø til Kongsvinger for fortsatt å være samlokalisert med et kontroll- og varslingssenter. Luftkontrollinspektoratet foreslås nedlagt og inkludert i ny inspektoratorganisasjon for Luftforsvaret.

Personellmessige konsekvenser

Bemanningen kan reduseres totalt med omlag 87 årsverk som en konsekvens av samlokaliseringen. Antall årsverk på Kongsvinger vil øke til 109. Seks årsverk opprettholdes midlertidig på henholdsvis Gråkallen og Mågerø for å ivareta radarhodene. Ved nedleggelse av Gråkallen og Mågerø vil det i løpet av perioden overføres 15 årsverk til Luftforsvarets stasjon Sørreisa.

Økonomiske konsekvenser

Positiv nåverdi for nedleggelse av Gråkallen og Mågerø, samt opprettholdelse av Kongsvinger er beregnet til cirka 420 millioner kroner. Alternativ lokalisering til enten Gråkallen eller Mågerø har cirka 55-70 millioner kroner mindre positiv nåverdi. Det er en forutsetning at det frigjøres areal på Kongsvinger som en del av den foreslåtte omorganiseringen av inspektoratene i Luftforsvaret.

7.3.3.15.3 Konklusjon

Luftforsvarets stasjon Kongsvinger vil bli modernisert og videreført i LKK- strukturen. Luftforsvarets stasjon Gråkallen og Mågerø nedlegges.

7.4 Styrkeproduksjon

7.4.1 Fellesutdanning sanitet, militærpoliti, luftvern og vognfører

Regjeringen foreslår å opprette et militærmedisinsk utdannings- og kompetansesenter (MUKS) på Sessvollmoen. Lahaugmoen leir og Luftforsvarets sanitetsskole i Stavern foreslås lagt ned. Iverksetting innen 1. januar 2004.

Regjeringen foreslår å opprette Forsvarets militærpolitiskole på Sessvollmoen. Militærpolitiskolen i Stavern, Haakonsvern og militærpolitiseksjonen ved Trenregimentet Sessvollmoen nedlegges. Tiltakene iverksettes innen 1. januar 2003.

Regjeringen foreslår å opprette et Luftvern utdannings- og kompetansesenter (LVUKS) på Rygge og etablering av et operativt luftvernbatteri (NALLADS - Norwegian Advanced Low Level Air Defence System) i Rusta leir, en operative luftverngruppe (NASAMS - Norwegian Advanced Surface to Air Missile System - og NALLADS) ved Bodø hovedflystasjon og en luftverngruppe (NASAMS) ved Ørland hovedflystasjon. Fredrikstad garnison foreslås nedlagt og avhendet. Forslagene gjennomføres innen 1. januar 2004.

Regjeringen foreslår å opprette et felles kompetansesenter for vognførere på Sessvollmoen innen 1. januar 2003.

7.4.1.1 Bakgrunn

Utdanningssystemet i Forsvaret må organiseres på en mer helhetlig måte enn i dag. Sammenhengen mellom skolene må avstemmes slik at man oppnår mer kostnadseffektive ordninger. Organisasjonsmessig er utdanningen i Forsvaret preget av mange små og driftsmessig kostbare enheter. En mer helhetlig organisering, med større geografisk konsentrasjon og økt vekt på felles løsninger, vil gi rom for økonomiske innsparinger og bidra til å skape mer slagkraftige kompetansemiljøer.

7.4.1.2 Vurdering

Sanitet

Dagens sanitetsorganisasjon består av et sentralt ledd i Forsvarets overkommando/Sanitetsstaben (FO/SAN), og sanitetselementer i alle forsvarsgrener og Heimevernet. FO/SAN er overordnet fag- og tilsynsmyndighet. Styrkeproduksjonen innen dette fagfeltet skiller seg vesentlig fra annen styrkeproduksjon i Forsvaret. Styrkeproduksjon av menige (sanitetssoldater, sykevoktere og sanitetsassistenter) foregår i forsvarsgrenene. Utskrevet sanitetsbefal utdannes i Hæren og i Luftforsvaret. Sanitetsbefal utdannes i Hæren og felles for Sjøforsvaret og Luftforsvaret i regi av Luftforsvaret. Alt annet sanitetspersonell har sin fagutdannelse fra sivile utdanningsinstitusjoner og får kun et kortvarig påbygningskurs i Forsvaret. Kompetansesenteret i Hæren er Sanitetsregimentet på Lahaugmoen, i Sjøforsvaret ved Havari- og ABC-vernskolen ved KNM Tordenskjold på Haakonsvern og i Luftforsvaret ved Luftforsvarets sanitetsskole i Stavern.

Det anbefales å opprette et militærmedisinsk utdannings- og kompetansesenter (MUKS) for ivaretakelse av blant annet felles sanitetsutdanning i Forsvaret.

Sessvollmoen og Lahaugmoen er vurdert som lokaliseringsalternativer for militærmedisinsk utdannings- og kompetansesenter. Sessvollmoen vil kaste mest av seg i form av frigjorte driftsmidler. Det er ikke identifisert sanitetsfaglige argumenter for lokalisering til Lahaugmoen av en slik tyngde som kan oppveie økonomiske stordriftsfordeler ved å samlokalisere senteret med annen militær virksomhet på Sessvollmoen.

Lokaliseringen på Sessvollmoen har en samlet positiv nåverdi på ca. 160 millioner kroner i et 10-års perspektiv, mens Lahaugmoen-alternativet har en samlet negativ nåverdi på ca. 40 millioner kroner.

Forslaget innebærer et behov for eiendoms-, bygg- og anleggsinvesteringer på ca. 240 millioner kroner på Sessvollmoen, hvilket kan dekkes inn gjennom reduserte EBA-investeringer på Lahaugmoen og i Stavern (totalt ca. 211 millioner kroner), redusert årsverkforbruk (34 årsverk) og avhending av Forsvarets eiendommer på Lahaugmoen og i Stavern.

Samlet innsparingspotensial er 34 årsverk.

Militærpoliti

Styrkeproduksjon og kompetanseutvikling av militærpoliti (MP) foregår i den enkelte forsvarsgren. Spesialkurs gjennomføres både ved Trenregimentet på Sessvollmoen og i Stavern. Skolevirksomheten er knyttet til Hærens MP-seksjon ved Trenregimentet, Sjøforsvarets MP-skole ved KNM Tordenskjold på Haakonsvern og Luftforsvarets MP-skole i Stavern.

Det foreslås å opprette Forsvarets militærpolitiskole, samt å omorganisere og samordne de operative militærpolitiressurser i større enheter. Dette vil medføre at de andre utdanningsinstitusjoner for militærpoliti kan legges ned.

Det er vurdert tre lokaliseringsalternativer for Forsvarets militærpolitiskole; Kjevik, Horten og Sessvollmoen. Kjevik vil ha en negativ nåverdi på ca. 92 millioner kroner, Horten en negativ nåverdi på ca. 141 millioner kroner og Sessvollmoen en negativ nåverdi på ca. fire millioner kroner. Sessvollmoen fremstår dermed som det gunstigste alternativet. Sessvollmoen gir liten reell innsparing på personellsiden, og innebærer samtidig et EBA-investeringsbehov på ca. 39 millioner kroner. Kompetanseheving og helhetlige løsninger ligger til grunn for den foreslåtte løsning.

Luftvern

Generelt utfører Hæren utdanning av befal og soldater til NALLADS og RB-70 oppsetningene, mens Luftforsvaret utdanner tilsvarende for NASAMS-oppsetningene. Utdanning for Sjøforsvarets 20 mm luftvernkanoner ivaretas av forsvarsgrenen selv.

NALLADS systemet er RB70 plattformer satt i system og samvirke med radarnettverk. Hæren utdanner befal for dette systemet ved kompetansesenteret ved Østfold regiment i Fredrikstad, mens soldatutdanningen foregår ved luftvernbataljonen i Rusta leir i Heggelia. Luftforsvaret utdanner befal ved skole- og kompetansesenteret på Rygge, mens mannskapsutdanningen foregår ved luftverngruppene på Bardufoss, Bodø og Ørland. For Sjøforsvaret del foregår utdanningen av befal og menige til 20 mm luftvernkanon ved Nes fort.

En effektivisering av utdanningen innenfor Luftvernet (LV) er vurdert ved å samordne og slå sammen utdanningen og styrkeproduksjonen i større omfang enn det som har vært gjort hittil. Ansvaret for all luftvernfaglig styrkeproduksjon legges under Luftforsvaret med et helhetlig ansvar for hele Forsvaret innen denne sektoren (oppfølging og kontroll av krigsoppsetninger). Dette vil ikke gjelde fartøysbasert luftvern som fortsatt vil ligge til Sjøforsvaret.

Luftvernets utdannings- og kompetansesenter (LV-UKS) foreslås lokalisert til Rygge, herunder inspektoratfunksjon, våpenskole og befalsskoleutdanning, mens grunnleggende felles befalsskoleutdanning foreslås gjennomført på Kjevik (seks måneder grunnleggende fellesutdanning).

Det er vurdert to alternativer for lokalisering av utdanningsavdelingene som for begge vil innebære at LV-UKS etableres på Rygge. Disse er:

Alternativ 1:

Lokalisering av utdanningsavdelingene for vernepliktige mannskaper foreslås lagt til Rusta leir, Bodø hovedflystasjon og Ørland hovedflystasjon:

• Ett NALLADS batteri i Rusta leir skal styrkeprodusere til Hæren.

• En gruppe (NASAMS og NALLADS) lokalisert ved Bodø hovedflystasjon hvor NALLADS skal styrkeprodusere for Sjøforsvaret.

• En NASAMS-gruppe på Ørland hovedflystasjon. Dette vil også omfatte Forsvarets innsatsstyrke/NASAMS, men alle NASAMS avdelinger må bidra med personell til denne styrken.

Alternativ 2:

• Som alternativ 1, men med den forskjell at Bardufoss også utdanner ett NASAMS-batteri og at Ørland bare utdanner ett NASAMS-batteri.

Ved en sammenlikning av disse to alternativene vil det økonomiske bety at det er en forskjell i nåverdi over en 10-års periode på 40 millioner kroner til fordel for alternativ 1. For å oppnå best effekt med tanke på konsentrasjon av utdanningsvirksomheten vil det være mest gunstig å ha styrkeproduksjonen for NASAMS på to steder som det første alternativet legger opp til i stedet for å spre utdanningsressursene på tre steder som ligger i det andre alternativet.

I operasjonskonseptet for NASAMS legges det opp til at det vil være nødvendig å trene ledelseselementet innenfor rammen av en gruppeledelse inneholdende mer enn ett NASAMS batteri. Selv om dette til en viss grad kunne være mulig å gjennomføre under øvelser i alternativ 2, vil kravene til reaksjonsevne for internasjonale operasjoner måtte medføre at denne type trening må foregå relativt hyppig. Å ha en gruppe lokalisert ved Ørland Hovedflystasjon som kan drive denne formen for trening under en felles ledelse vil være svært gunstig. Denne evnen vil være viktig å ha for å kunne operere sammen med enheter fra andre land innenfor rammen av internasjonale operasjoner. Kompetansenivået til NALLADS/NASAMS gruppeledelses-nivå vil bli ivaretatt for begge alternativene av luftverngruppen ved Bodø hovedflystasjon.

Med tanke på Luftforsvarets utvikling og opprettholdelse av kompetanse i operasjoner med luftvern og jagerfly bør styrkeproduksjonen av NASAMS gruppeledelse foregå på jagerflybasene. Dette er også vesentlig for luftvernoffiserenes totale innsikt i luftoperasjoner. Selv om det gjennomføres en del flyaktivitet på Bardufoss, også alliert treningsaktivitet, vil omfanget her være betydeligere lavere enn den flyaktiviteten som vil foregå på Ørland og Bodø.

Det er således både faglige, operative og økonomiske hensyn som er utslagsgivende for valg av alternativ, og Forsvarsdepartementet velger derfor å legge til grunn det første alternativet for felles styrkeproduksjon. Forslaget gir en positiv netto nåverdi på ca. 900 millioner kroner over en 10-års periode. Det totale nedtrekket på personellsiden er 115 årsverk (45 befal og 70 sivile).

Det vil være behov for investeringer på Rygge hovedflystasjon på ca. 140 millioner kroner for å etablere Luftvernets utdannings- og kompetansesenter (LVUKS). Etableringen av ny organisasjon på Ørland og Bodø vil kreve investeringer i eiendom, bygg, og anlegg på henholdsvis ca. 24 millioner kroner og ca. 95 millioner kroner.

De mest omfattende konsekvensene av ordningen vil være nedleggelse av Fredrikstad garnison.

Vognførerutdanning

Det er liten grad av samordning av vognførerutdanning i Forsvaret. Kjøreinstruktørutdanning i Hæren gjennomføres ved Trenregimentet på Sessvollmoen og i Luftforsvaret ved Luftforsvarets skolesenter på Stavern. Sjøforsvaret utdanner ikke kjøreinstruktører. I tillegg er det syv til åtte identifiserbare kjøreskoler som driver vognføreropplæring som hovedoppgave og som har den nødvendige kompetanse. Ved de fleste av de øvrige garnisoner/stasjoner drives det vognførerutdanning av instruktører som ikke har vognførerutdanning som hovedoppgave. Kompetansen blant dette personellet er varierende.

En viktig forutsetning for å effektivisere vognførerutdanningen i Forsvaret vil være å oppnå en nødvendig kvalitativ heving av utdanningen. Det er vurdert fire alternative organisasjonsløsninger for framtidens vognførerutdanning. Felles for alle alternativene er at det foreslås opprettet ett kompetansesenter for vognførerutdanning i Forsvaret (FKV) som skal være det tunge faglige kompetansesenteret. Oppgavene vil være å utdanne kjøreinstruktører og spesialister, utarbeide reglementer og utdanningsprogram, foreta kompetanseutvikling, faglig oppfølging, rådgivning overfor regionale utdanningsgarnisoner og ivareta oppgavene til Forsvarets biloffiser. De fire organisasjonsløsninger er:

1. Videreføre dagens ordning med vognførerutdanning i de enkelte garnisoner og stasjoner.

2. Opprettelse av flere kompetansesentra for spesielle fagfelt på tvers av forsvarsgrenene, slik som utrykningskjøring, berging, med videre, og for øvrig vognførerutdanning ved garnisoner som har etablert kapasitet for dette.

3. Regionvis vognførerutdanning ved utpekte garnisoner.

4. Regionvis vognførerutdanning, men hvor FKV har tilleggsoppgave å utdanne vognførere som en regional utdanningsgarnison.

Alternativ 4 velges fordi dette gir den helt nødvendige kvalitetshevingen av ferdigheten hos den enkelte militære vognfører. Kvalifiserte kjøreinstruktører ved Forsvarets kompetansesenter for vognførerutdanning utdanner også vernepliktige vognførere hvor alternativet for øvrig ville vært å la yngre befalingsmenn i linjen forestå denne kjøreopplæringen. Forslaget innebærer at man som hovedgevinst vil oppnå en kvalitetsheving av vognførerutdanningen som igjen vil gi mer kvalifiserte militære vognførere. Dette vil være gunstig også i forhold til sivile forskrifter.

Kompetansesenteret foreslås lokalisert til Sessvollmoen som det eneste reelle alternativ med tanke på å knytte avdelingen til eksisterende undervisningsfasiliteter som videreføres i ny struktur. På denne bakgrunn er Stavern lite aktuelt som alternativ. Sessvollmoens geografiske plassering er også sentral i forhold til tilreisende elever. Videre vil det være nærhet til sivile samarbeidspartnere innen trafikksikkerhet og sentrale opplærings-myndigheter. De øvrige regionale utdanningssteder foreslås lagt til garnisoner med allerede eksisterende miljø for vognførerutdanning; Porsangmoen, Heggelia garnison, Østerdal garnison, Jørstadmoen og Sessvollmoen. Østerdal garnison vil få et slikt miljø som følge av at ressursene ved Ingeniørregimentet skal flyttes i forbindelse med den foreslåtte nedleggelsen.

Den anbefalte utdanningsmodellen innebærer ingen eiendom-, bygg- og anleggskostnader, men vil i gjennomsnitt gi økte årlige driftsutgifter på ca. 4,3 millioner kroner som følge av en netto økning av bemanningen med syv årsverk. Løsningen har en samlet negativ nåverdi på ca. 37 millioner kroner i et tiårsperspektiv. Personellbehovet i den framtidige organisasjon vil tilsvare dagens. Kompetanseheving og helhetlige løsninger ligger til grunn for den foreslåtte helhetsløsning.

Personellmessige og økonomiske konsekvenser

De samlede økonomiske/administrative konsekvenser av de anbefalte løsningene for fellesutdanning, har i et 10-års perspektiv en positiv nåverdi på ca. 1.020 millioner kroner og en personellmessig innsparing på 143 årsverk.

7.4.1.3 Konklusjon

Departementet foreslår å opprette et militærmedisinsk utdannings- og kompetansesenter på Sessvollmoen for ivaretakelse av blant annet fellesfaglig utdanning i Forsvaret, og Lahaugmoen leir foreslås nedlagt. Det foreslås videre å nedlegge Luftforsvarets sanitetsskole i Stavern og deler av KNM Tordenskjold/HAS/SAN. Løsningen gjennomføres innen 1. januar 2004.

Departementet foreslår å opprette Forsvarets militærpolitiskole på Sessvollmoen, og å omorganisere og samordne de operative militærpolitiressurser i større enheter. Videre foreslås at Luftforsvarets MP-skole i Stavern, Sjøforsvarets MP-skole i Bergen og Hærens MP-seksjon på Sessvollmoen legges ned. Iverksetting gjennomføres innen 1.januar 2003 og må ses i sammenheng med annen byggevirksomhet på Sessvollmoen.

Departementet foreslår å etablere et Luftvern utdannings- og kompetansesenter på Rygge underlagt Luftforsvaret, og som omfatter et inspektorat, våpenskole og fagdelen av befalsskoleutdanningen. For styrkeproduksjon foreslås å lokalisere ett NALLADS-batteri i Rusta leir, en gruppe (NASAMS og NALLADS) ved Bodø hovedflystasjon, og en gruppe (NASAMS) ved Ørland hovedflystasjon hvor det ene vil inngå i Forsvarets innsatsstyrke. Det foreslås også at Fredrikstad garnison legges ned. Forslaget gjennomføres innen 1. januar 2004.

Departementet foreslår å opprette et kompetansesenter for vognføreropplæring på Sessvollmoen. I tillegg foreslås det etablert regionale utdanningssteder for vognføreropplæring ved Porsangmoen, Heggelia garnison, Østerdal garnison, Jørstadmoen og Sessvollmoen. Iverksetting kan tidligst gjennomføres innen 1. januar 2003 og må ses i sammenheng med annen byggevirksomhet på Sessvollmoen.

7.4.2 Felles forvaltningsutdanning

Regjeringen foreslår å samordne forvaltningsutdanningen i Forsvaret gjennom å etablere Forsvarets forvaltningsskole samlokalisert og organisert i Oslo ved Forsvarets skolesenter Akershus festning (FSAF). Framtidig forvaltningsutdanning på stabsskole II-nivå vil være en integrert del av Forsvarets stabsskole (FSTS) på Akershus festning, mens Forsvarets forvaltningsskole/Halden foreslås opprettet for gjennomføring av den øvrige forvaltningsutdanningen. Forvaltningsskolene i Hæren (Halden), Sjøforsvaret (Bergen) og Luftforsvaret (Stavern) foreslås nedlagt. Ny utdanningsordning iverksettes innen 31. desember 2003.

7.4.2.1 Bakgrunn

Departementet og forsvarssjefen har over noen tid og i ulike sammenhenger utredet samordning av forvaltningsutdanningen. Forsvarssjefen besluttet i 2000 en ny retning for felles forvaltningsutdanning i Forsvaret, som også omfattet kompetanseutvikling mv innen forvaltningsfagene på tvers av forsvarsgrenene. Senere ble det besluttet å se denne anbefalingen i sammenheng med FS 2000 og FPU, hvor de tidligere vurderte lokaliseringsalternativer skulle fremstilles i en større og helhetlig sammenheng med vekt på en mer hierarkisk organisering, redusert volum, geografisk konsentrasjon og samarbeid med sivile utdanningssystemer.

7.4.2.2 Vurdering av alternativene

En organisasjonsendring med formål å samle de grenvise forvaltningsskolene, herunder forvaltningsutdanning på stabsskole II-nivå, er en forutsetning for innsparinger og mer effektiv utnyttelse av Forsvarets ressurser. Den videre utredningen har derfor spesielt vært rettet mot hvordan en felles utdanning kan samles i regi av Forsvarets forvaltningsskole (FFS) med tilhørende lokaliseringsalternativer. Alle de eksisterende forvaltningsskolelokaliseringer er vurdert; Bergen, Halden og Stavern i tillegg til Oslo/Forsvarets skolesenter Akershus festning (FSAF), med og uten en separat enhet for kursvirksomheten. Alternativene er sett opp mot dagens løsning. I drøftingen inngår forhold som synergieffekter, skolemiljø, organisering, nærhet til fagmiljø og brukere, nærhet til premiss- og oppdragsgivere, attraktiv plassering mht karrieremuligheter, bomiljø og levekostnader, nye undervisningsmetoder, innsparingspotensialer, investeringsbehov og andre EBA-faktorer, fleksibilitet, usikkerhet osv.

Samtlige alternativer er lønnsomme i forhold til dagens løsning. Videreføring av tre separate forvaltningsskoler ivaretar heller ikke målsettingen om reduksjon av driftsbudsjettet gjennom samling av likeverdige aktiviteter på så få steder som mulig. I tillegg oppnås ikke den faglige målsettingen ved at skolene er underlagt hver sin forsvarsgren med ulike konsepter.

Alternativene Oslo og Bergen gir stordriftsfordeler, samtidig som de legger til rette for avvikling av to garnisoner. Alternativene Halden og Stavern gir mindre stordriftsfordeler, og hver av dem legger til rette for avvikling av kun én garnison.

Oslo er nær fagmiljøet både på militær og sivil side samtidig som premiss- og oppdragsgivere befinner seg i området. For den store militære brukermassen i Oslo-området er avstanden relativt liten og med hensyn til militær karriere og faglig utvikling er dette en fordelaktig beliggenhet. Oslo-alternativet vurderes å ha større faglig potensial enn de andre alternativene, og forventes derfor å kunne gi økonomisk mergevinst på sikt i form av bedre forvaltning av Forsvarets ressurser. Imidlertid gir bygningsmassen i Oslo-alternativet lav fleksibilitet i forhold til å dekke uforutsette behov.

Alternativet Bergen er mer lønnsomt enn Oslo over 10 år. Det skyldes primært at utviklingen i Forsvaret forventes å frigjøre kapasiteter som reduserer behovet for investeringer i Bergen, samtidig som midlertidige tiltak og oppgradering av eiendommer, bygg og anlegg i Oslo er omfattende. Dette underbygges ytterligere ved at Bergen har tilgjengelig kvarter og messer for elevmassen, mens det i Oslo legges opp til bruk av eksterne kapasiteter. Helhetlig skårer Bergen godt som etablert skolesenter, men grunnet avstand til brukere ventes alternativet å gi redusert faglig effekt i forhold til Oslo. Det er også langt fra premiss- og oppdragsgiverne i Oslo-området.

Alternativene Stavern og Halden har egen forpleining og forlegning, men alle bygg- og anleggskapasiteter og nødvendige årsverk i støtteorganisasjonen blir belastet én bruker i og med at all annen militær virksomhet i området er foreslått flyttet eller lagt ned. Det bidrar til en stor bygningsmasse, som særlig for Staverns vedkommende dessuten er langt mer omfattende enn nødvendig. Stavern har et godt skolemiljø og det finnes potensial for utvikling av synergier med sivile skoler. Ved plassering i Stavern kan etablering og oppstart skje i eksisterende lokaliteter og videreutvikling kan skje i samarbeid med eksisterende sivile skolemiljøer.

Skolemessig er også Halden et godt alternativ med kompakt skolemiljø og med synergier eksternt mot Høgskolen i Østfold (HIØ) og potensial for samarbeid med IKT-miljøet i byen. I Halden kan etablering og undervisning startes umiddelbart i eksisterende lokaler, men i løpet av 10-årsperioden må forlegningen oppgraderes med et investeringsbehov like stort som i Oslo.

Ivaretakelse og videreføring av eksisterende kompetansemiljøer

På mange områder er Forsvarets virksomhet basert på utvikling av sterke kompetansemiljøer i samarbeid mellom sivile og militære utdanningsmiljøer. All erfaring tilsier at oppbygging av nye kompetansemiljøer tar lang tid og er relativt kostnadskrevende. Derfor er det et poeng i seg selv at eksisterende kompetanse og pedagogiske fagmiljøer blir ivaretatt og videreført på en best mulig måte innenfor den fremtidige forvaltningsskolemodellen.

Både i Oslo, Bergen, Stavern og Halden er slike miljøer etablert, men i ulikt omfang. Ved en etablering av en felles forvaltningsskole i Oslo, vil dette miljøet i Oslo ivaretas. Bergen har også et godt kompetansemiljø, men her ses avstanden til Oslo på som en ulempe både i forhold til å legge FFS hit og med tanke på å utnytte det lokale kompetansemiljøet dersom skolen legges til Oslo. Stavern har et potensial for utvikling av synergier med sivile skoler men ikke i et slikt omfang at det tilsier at FFS bør legges hit. Hærens forvaltningsskole i Halden har allerede et samarbeid med Høgskolen i Østfold og muligheten for å ivareta og utvikle dette er tilstede også dersom skolen legges til Oslo.

Halden har et kompetent skolemiljø innen forvaltning først og fremst representert ved Hærens forvaltningsskole og Høgskolen i Østfold. I tillegg har Halden et godt forskningsmiljø, spesielt innen IT og forvaltning. Hærens forvaltningsskole og Høgskolen i Østfold har allerede etablert et felles kompetansemiljø, og dette bør utnyttes og videreutvikles også i fremtiden. Forvaltningsskolen foreslås derfor organisert slik at forvaltningsutdanning på stabsskole II-nivå vil være en integrert del av FSTS på Akershus festning, mens den øvrige forvaltningsutdanningen gjennomføres ved en nyetablert FFS/Halden. Ved siden av det faglige utbyttet vil ordningen også å øke fleksibiliteten i den arealmessige situasjonen i Oslo.

Personellmessige og økonomiske konsekvenser

Forslaget gir enn reduksjon på 37 årsverk i forhold til dagens løsning, med en positiv nåverdi på 182,9 millioner kroner over en periode på 10 år. Innenfor det totale antall årsverk vil bemanningen på FFS/Halden være tilnærmet uendret.

7.4.2.3 Konklusjon

Med bakgrunn i det gode faglige potensialet foreslås det at det opprettes en felles Forsvarets forvaltningsskole (FFS) ved Forsvarets skolesenter Akershus festning (FSAF) i Oslo, at det tilføres forvaltningskompetanse til Forsvarets stabsskole (FSTS) og at forvaltningsutdanning på stabsskole II-nivå blir en integrert del av FSTS . Som en del av FFS opprettes FFS/Halden for å ivareta gjennomføring av den øvrige forvaltningsutdanningen.

De grenvise forvaltningsskolene, Forsvarets overkommando/økonomiutviklingsavdelingen (FO/ØI) i Oslo, Kompetansesenter forvaltning (KFV) og Forsvarets informasjonssystem/Personell - kompetansesenter (FIS/P-KS) i Stavern foreslås nedlagt.

Uansett geografisk plassering av FFS vil forvaltningsutdanning på stabsskole II-nivå være en integrert del av FSTS II på Akershus festning.

7.4.3 Hæren

7.4.3.1 Hærens utdannings- og kompetansesentra

Regjeringen foreslår å opprette et utdannings- og kompetansesenter for Hærens kamp-våpen innen 31. desember 2004 (KAMPUKS) bestående av Infanteriet, Kavaleriet, Artilleriet og Ingeniørvåpenet under ledelse av en felles våpeninspektør, Kampinspektøren. Det opprettes et felles inspektorat, kampinspektoratet, lokalisert til Rena leir, for kamptroppene med tilhørende våpenskoler. Troppeartenes grunnleggende befalsutdanning integreres og samordnes ved at det opprettes en felles linjedelt befalsskole. KAMPUKS driftes som én organisasjon og etableres i Rena leir og Terningmoen som én garnison - Østerdal garnison. Eksisterende utdannings- og kompetansesentra for Infanteriet, Kavaleriet, Artilleriet og Ingeniørvåpenet foreslås nedlagt, herunder leirene Haslemoen, Hvalsmoen og Eggemoen. Befalsskolen for Infanteriet i Trøndelag og Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge legges ned.

Regjeringen foreslår å opprette ett utdannings og kompetansesenter for Hærens trenvåpen, (LOGUKS) på Sessvollmoen innen 31. desember 2004. Eksisterende utdannings- og kompetansesentra for Hærens transportkorps, Hærens intendantur og Hærens våpentekniske korps foreslås nedlagt, herunder Helgelandsmoen leir.

Regjeringen vil videreføre utdannings- og kompetansesenteret for Hæren samband (SBUKS) på Jørstadmoen.

7.4.3.1.1 Bakgrunn

Bakgrunnen for forslagene til endringer i Hærens organisasjon er behovet for å frigjøre økonomiske ressurser, utnytte stordriftsfordeler i moderne etablissementer, og rekruttere og beholde kompetanse. I tillegg tas det hensyn til behovet for tilstedeværelse som grunnlag i sikkerhetspolitiske prioriteringer.

7.4.3.1.2 Vurdering

FPU konkluderer med at en reduksjon i Hærens styrkestruktur må følges av reduksjoner i styrkeproduksjonsapparatet. Våpeninspektører og kompetansesentre bør slås sammen og reduseres i antall, men fortsatt lokaliseres til det sentrale Østlandsområdet. En tilsvarende konsentrasjon bør gjøres i befalsutdanningen. Dette vil styrke kompetansemiljøene og samtidig gi mulighet for betydelige driftsinnsparinger gjennom nedleggelse av overflødige garnisoner.

FS 2000 går inn for at Hærens grunnleggende befalsutdanning, kursvirksomhet og annen våpenfaglig virksomhet for Hærens troppearter konsentrers til de tre utdannings- og kompetansesentrene Rena/Terningmoen, Sessvollmoen og Jørstadmoen. KAMPUKS, LOGUKS og SBUKS dimensjoneres for å ivareta utdanning til Hærens operative enheter, jamfør kapittel 5.3.1, og er presentert som en del av styrkestrukturen i samme kapittel.

Arbeidet med å utvikle forsvarssjefens anbefaling har omfattet to alternativer;

• KAMPUKS konsentreres til Rena leir og Terningmoen

• KAMPUKS fordelt på Rena leir, Terningmoen og Haslemoen.

En fordeling av virksomheten på tre leire innebærer en større spredning av fagmiljøet og økte reise- og transportkostnader. Fortsatt drift på Haslemoen vil også kreve ca. 45 årsverk mer enn å konsentrere virksomheten til Rena og Terningmoen og gir en redusert nåverdi med ca. 80 millioner kroner. Departementet foreslår derfor at Kamp-UKS lokaliseres til Rena og Terningmoen.

Den valgte løsning ivaretar de militærfaglige behov og sikrer utnyttelse av kompetanse på tvers av tradisjonelle skillelinjer. Løsningen har fokus mot Forsvarets framtidige internasjonale engasjementer. Kritiske faktorer i forbindelse med kraftsamlingen og realiseringen av lokaliseringen til Østerdal garnison er blant annet dimensjonering av verkstedkapasiteten og spesialkompetansen ved Rena tekniske verksted. Dette har sammenheng med nye materiellkategorier og økt materiellmengde. Regionfelt Østlandet må også være etablert og tilgjengelig for øvingsvirksomhet. I en overgangsperiode vil det være nødvendig at Hjerkinn skytefelt fortsatt kan utnyttes i forbindelse med skarpskyting slik at opprettelsen av KAMPUKS kan realiseres i påvente av full ferdigstillelse av regionfeltet. Skytefeltene på Terningmoen og Steinsjøen forutsettes fortsatt utnyttet i framtiden.

Treninspektoratet videreføres og utdannings- og kompetansesenter for logistikk opprettes på Sessvollmoen under ledelse av Treninspektøren. Som del av UKSen opprettes en felles våpenskole og en felles linjedelt befalsskole. Forsvarets militærpolitiskole og Forsvarets kompetansesenter for vognførerutdanning integreres i LOGUKS. Jørstadmoen har vist seg å være et hensiktsmessig lokaliseringssted for Hærens samband. Jørstadmoen rekrutterer godt og beholder viktig kompetanse. Dagens sambandsinspektorat og SBUKS har gradvis fått utvidet sitt faglige ansvarsområde til også å gjelde kommando-, kontroll- og informasjonssystemer i forbindelse med organisasjoner og system med videre, og teknologiske kommando- og kontrollsystemer. Det synes ikke å være et hensiktsmessig tiltak å nedlegge dagens organisasjon for deretter å opprette en ny organisasjon med den samme lokalisering og med de samme oppgavene innenfor rammen av Hærens UKSer.

Personellmessige konsekvenser

Etableringen av KAMPUKS er beregnet å gi en personellreduksjon på ca. 230 årsverk i forhold til dagens organisasjon, lokalisering og drift.

Etableringen av LOGUKS er beregnet å gi en personellreduksjon på ca. 80 årsverk i forhold til dagens organisasjon.

Økonomiske konsekvenser

Kamp-UKS konsentrert til Rena og Terningmoen gir en samlet positiv netto nåverdi for anbefalt løsning på 1.418 milloner kroner i forhold til dagens organisering, lokalisering og drift. Totalt investeringsbehov er beregnet til 1.046 millioner kroner.

LOGUKS gir en samlet netto positiv nåverdi på 275 millioner kroner i forhold til 0-alternativet. Totalt investeringsbehov for tiltaket er beregnet til 493 millioner kroner.

Det forkastede alternativet (Rena, Terningmoen og Haslemoen), har en netto nåverdi på 1.340 millioner kroner - det vil si ca. 80 millioner kroner dyrere enn den anbefalte løsning.

7.4.3.1.3 Konklusjon

Departementet foreslår at det opprettes et utdannings- og kompetansesenter for Hærens kamptropper - KAMPUKS - lokalisert til Østerdal garnison under ledelse av en felles kampinspektør.

Departementet foreslår at det opprettes et utdannings- og kompetansesenter for Hærens trenvåpen - LOGUKS - lokalisert til Sessvollmoen under ledelse av en felles treninspektør. Utdannings- og kompetansesenteret for Hærens samband videreføres på Jørstadmoen.

Eksisterende utdannings- og kompetansesentra for Infanteriet, Kavaleriet, Artilleriet, Ingeniørvåpenet, Hærens transportkorps, Hærens intendantur og Hærens våpentekniske korps foreslås nedlagt sammen med leirene Haslemoen, Hvalsmoen, Eggemoen og Helgelandsmoen. Sambandssystemer m.v. på Eggemoen vil bli videreført.

Befalsskolen for Infanteriet i Trøndelag og Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge legges ned.

7.4.3.2 Sak til informasjon - organisering av den øvrige styrkeproduksjon i Hæren - utdanningsbrigaden i Nord Norge

Regjeringen vil at 6. DivKdo har et koordineringsansvar for utdanning, trening og øvinger av hæravdelinger i Troms og jegerutdanningen ved Garnisonen i Porsanger. Ett luftvernbatteri utdannes i Heggelia. Utdanningen av hæravdelinger i Troms ledes av utdanningsbrigaden i Nord-Norge.

Tiltaket innføres med virkning fra 1. august 2002.

7.4.3.2.1 Bakgrunn

FS 2000 og FPU anbefaler at 6. Divisjon i ny struktur videreføres som et kommandoledd på taktisk nivå som skal kunne lede 2-3 underlagte brigadeenheter, herunder en alliert forsterkningsbrigade.

7.4.3.2.2 Vurdering

Størrelsen på utdanningsbrigaden må være tilpasset produksjonsbehovet. Dette vil igjen være avhengig av omfanget på de løpende engasjementer utenlands. Normalt vil ca. 800 befal, 2.500 mannskaper og et nødvendig antall hjelpemannskaper være inne til tjeneste.

Departementets begrunnelse er å beholde en divisjonskommando på taktisk nivå knytter seg til ønsket om og behovet for å bevare og videreutvikle nødvendig operativ kompetanse for å kunne lede nasjonale og allierte styrker på taktisk nivå. Brigadenivået vil fortsatt være et kommandonivå i Hærens framtidige krigsstruktur og dette kommandonivået må øves i samsvar med det som blir det framtidige operative konseptet for landstridskreftene og som en del av 6. DivKdos årlige øvingsmønster.

Det legges opp til en løsning for framtidig mannskaps- og avdelingsutdanning i Troms der 6. DivKdo leder og koordinerer utdanning, trening og øvinger i til sammen ni ulike utdanningsavdelinger. Ett luftvernbatteri utdannes i Heggelia.

Løsningen innebærer at Heggelia garnison, Setermoen garnison og Skjold garnison legges ned som selvstendig administrerte enheter og 6. DivKdo opprettes som ny driftsenhet i Forsvaret med et nødvendig antall underlagte utdanningsavdelinger i Heggelia, på Setermoen og på Skjold. Et felles driftsstøttesenter for 6. DivKdo etableres med sentralisert ledelse og desentralisert utførelse, sideordnet selve utdanningsvirksomheten.

Det er vurdert modeller der utdanningsbrigaden som helhet eller der den enkelte utdanningsavdeling er direkte under generalinspektøren for Hæren, men forkastet disse.

7.4.3.2.3 Personellmessige og økonomiske konsekvenser

Løsningen gir en liten reduksjon i produksjonen av vernepliktige mannskaper, mens årsverkbehovet økes med ca. 60, hovedsakelig som følge av mer befalskrevende avdelingstyper. Sammenslåing av garnisoner har bidratt til å begrense økningen i årsverk. Det er vurdert at driftskostnadene kan reduseres med inntil 10 millioner kroner per år.

De totale investeringer for tiltaket er beregnet til 1 580 millioner kroner. Det store investeringsbehovet skyldes både vedlikeholdsmessig etterslep og behov for nybygg som må gjøres uavhengig av valgt løsning.

7.4.3.2.4 Konklusjon

Det legges opp til en løsning for framtidig mannskaps- og avdelingsutdanning i Troms der 6. DivKdo koordinerer, og utdanningsbrigaden leder, utdanning, trening og øving i til sammen ni ulike utdanningsavdelinger. Et luftvernbatteri utdannes i Heggelia.

Tiltaket innføres med virkning fra 1. august 2002.

7.4.3.3 Sak til informasjon - jegerutdanning ved Garnisonen i Porsanger (GP)

Regjeringen vil videreføre jegerutdanningen ved Garnisonen i Porsanger.

7.4.3.3.1 Bakgrunn

Forsvaret utdanner i dag jegeravdelinger opp til bataljonsnivå til styrkestrukturen ved GP. Det utdannes årlig tre kompanienheter. Hensynet til rasjonalisering av utdanningsvirksomheten samtidig som det er en uttalt målsetting å opprettholde Forsvarets tilstedeværelse i Finnmark gjør at utdanningsvirksomheten på Porsangmoen er vurdert.

7.4.3.3.2 Vurdering

Det har i flere år pågått utvikling av konsepter for organisering og ledelse av Hærens virksomhet på dypet. Selv om dette utviklingsarbeidet enda ikke er fullført, synes det klart at en tett samordning og enhetlig ledelse av alle enheter som løser oppdrag inne på motstanderens dyp er å foretrekke. Departementet vil derfor etablere en utdannings-avdeling bestående av bataljons-/regimentsnivå og to reduserte selvstendige jegerkompanier på GP. Staben vil kunne bidra til å utvikle konsepter parallelt med sine samvirkende avdelinger i Troms, herunder ivaretakelse av divisjonskompetansen.

Alternativet ivaretar utdanning av alle kategorier som inngår i jegerkompaniet, men i redusert antall.

Løsningen gir med den foreslåtte bygningen grunnlag for utdanning og øving i en funksjonell enhet som er lik både i fred og krig.

Utdanningen skal koordineres av 6. DivKdo og sees i sammenheng med etableringen av en utdanningsavdeling i Heimevernet.

7.4.3.3.3 Personellmessige og økonomiske konsekvenser

Løsningen gir en forventet positiv nåverdi på 200 millioner kroner. Nåverdien forutsetter imidlertid at eksisterende EBA-infrastruktur utnyttes i forbindelse med annen tilført aktivitet. Løsningen gir en årsverkreduksjon på 21 i forhold til dagens modell.

Tiltaket krever en investering på 90 millioner kroner i form av oppgradering av eksisterende bygningsmasse på Porsangmoen.

7.4.3.3.4 Konklusjon

Det legges opp til en løsning for framtidig mannskaps- og avdelingsutdanning ved Garnisonen i Porsanger der styrkeproduksjonen koordineres av 6. DivKdo.

7.4.3.4 Sak til informasjon - grensevaktutdanning/-tjeneste

Regjeringen vil at grunnutdanningen til tjenesten ved den norsk-russiske grensen fortsatt lokaliseres til Garnisonen i Sør-Varanger på Høybuktmoen.

7.4.3.4.1 Bakgrunn

FS 2000 anbefaler å vurdere flytting av utdanningen de seks første månedene fra Høybuktmoen til et utdanningskompani underlagt jegerbataljonen på Porsangmoen for å utnytte ledig kapasitet innen Garnisonen i Porsanger.

7.4.3.4.2 Vurdering

Utdanningskompaniet videreføres på Høybuktmoen. Løsningen gir godt grunnlag for utvikling av grensevaktutdanningen mot eventuelt endrede behov og krav i Grensekompaniet. Grunnlaget ligger primært i den fysiske nærheten og dermed muligheten til regelmessig kontakt og avklaringer mellom grensestasjonene og utdanningsavdeling.

Dette gir grunnlag for tilfredsstillende kompetanseoverføring mellom aktørene i Schengen-samarbeidet og utdanningsavdelingen. Det normale tjenestemønsteret ved avdelingen har vært at yrkesbefalet etter tilbeordring tjenestegjør en periode i garnisonen for å få en grunnleggende kjennskap til grensevakttjenesten. Deretter følger det en periode ved grensen, før de vender tilbake til utdanningsavdelingen eller garnisonsledelsen. På denne måten overføres oppdatert kompetanse til utdanning av nye befal og mannskaper.

Løsningen gir godt grunnlag for videreføring av samarbeid og samtrening med Sør-Varanger politidistrikt gjennom faglig støtte og felles øvelser i grenseområdet.

Departementet har vurdert at en eventuell etablering av et utdanningskompani på Garnisonen i Porsanger vil ha en negativ nåverdi på ca. 8 millioner kroner.

7.4.3.4.3 Personellmessige og økonomiske konsekvenser

Tiltaket har ingen personellmessige eller økonomiske konsekvenser.

7.4.3.4.4 Konklusjon

Forsvarsdepartementet legger opp til at grunnutdanningen til tjenesten ved den norsk-russiske grensen fortsatt lokaliseres til Garnisonen i Sør-Varanger på Høybuktmoen.

7.4.3.5 Innføring av gjennomgående tjeneste ved Hans Majestet Kongens Garde

Regjeringen foreslår å nedlegge Agder regiment/Utdanningsavdelingen innen 1. august 2002.

7.4.3.5.1 Bakgrunn

FS 2000 anbefaler tiltaket for å styrke den operative evne for Hans Majestet Kongens Garde (HMKG) ved å bedre kvaliteten på utdanningen, samt å redusere vaktbelastningen på den enkelte soldat. Forsvarssjefen ønsker gjennomgående tjeneste for alle soldater i Hæren.

7.4.3.5.2 Vurdering

Dagens fredsproduksjon av mannskaper i Hæren er ikke i tilstrekkelig grad tilpasset styrkestrukturen. En bedre tilpassing betyr i sterkere grad å differensiere tjenestetiden for mannskapene og redusere antallet. Gjennomgående tjeneste for HMKG øker kvaliteten på utdanningen og korter ned utdanningstiden frem til mannskapene er klare til å løse vakt- og paradeoppdrag. Tiltaket gjør HMKG uavhengig av andre avdelinger og utnytter kapasiteten i leiren maksimalt blant annet gjennom stordrift.

I forbindelse med ny kommandostruktur anbefales at de territorielle regimenter, herunder Agder regiment, legges ned. Det er ikke planlagt å tilføre Evjemoen ny aktivitet. Ved innføring av gjennomgående tjeneste ved HMKG kan Evjemoen leir legges ned. Utdanningsavdelingen ved Agder regiment kan legges ned så snart det er praktisk mulig for å frigjøre ressurser og for å forberede avviklingen av Evjemoen leir.

Tiltaket krever imidlertid EBA tiltak i Gardeleiren. I påvente av disse anser departementet at det vil være kosteffektivt å utnytte ledig kapasitet i andre garnisoner i østlandsområdet som en midlertidig løsning.

7.4.3.5.3 Personellmessige og økonomiske konsekvenser

Tiltaket gir en positiv nåverdi på ca. 851 millioner kroner og en innsparing på ca. 95 årsverk. Beregningene omfatter nedleggelse av Evjemoen leir.

Samlet sett har nedleggelse av Evjemoen et innsparingspotensial på ca. 528 millioner kroner og omfatter Agder regiment med utdanningsavdeling. Det er ikke gjort fradrag for stillinger og virksomhet som kan videreføres ved andre avdelinger. Investeringsbehovet for Gardeleiren er beregnet til 307 millioner kroner.

7.4.3.5.4 Konklusjon

Forsvarsdepartementet foreslår at Agder regiment/Utdanningsavdelingen nedlegges. Gjennomgående tjeneste gjennomføres for mannskaper til Hans Majestet Kongens Garde. Evjemoen leir legges ned.

7.4.4 Sjøforsvaret

Regjeringen foreslår å opprette Kysteskaderen som nytt inspektorat i Sjøforsvaret. Marineinspektoratet og Kystartilleriinspektoratet nedlegges innen 1. januar 2002.

7.4.4.1 Etablering av ny inspektoratordning for Marinen og Kystartilleriet

7.4.4.1.1 Bakgrunn

Redusert styrkestruktur, nytt materiell og endrede operasjonskonsepter for Marinen og Kystartilleriet gjør det nødvendig å endre inspektoratordningen for disse to våpengrener. Dette vil sikre en rasjonell innføring og drift av nye fregatter og kystjegerkommandoen.

7.4.4.1.2 Vurdering

Marineinspektoratet og Kystartilleriinspektoratet har hele det driftsmessige ansvaret for kampavdelingene som er underlagt.

Dagens inspektorater er samlet på Haakonsvern som også i framtiden skal være hovedbasen for Marinens fartøyer og med Våpenskolesenteret og Sjøkrigsskolen i området. Det er naturlig at det nye inspektoratet er lokalisert der hvor de fleste operative enhetene som skal ledes er deployert. Annen geografisk plassering av det nye kampinspektoratet er derfor ikke vurdert.

Oppgavene knyttet til styrkeproduksjon til Marinens og Kystartilleriets kampenheter vil bestå, samtidig som evnen til taktisk ledelse og ressursstyring vil bli videreutviklet. Sjøforsvaret står foran store endringer ved at Kystartilleriet går over til en ren mobil struktur og nye fregatter skal fases inn. Det er derfor viktig å ligge i forkant i forbindelse med innfasing av nye styrkeelementer og tilpasning til ny struktur. Videre er det viktig å legge til rette for integrasjon og felles faglig utvikling mellom Marinen og Kystartilleriet når det tradisjonelle skillet er i ferd med å bli visket ut. Forslaget vil være hensiktsmessig for å ivareta taktisk ledelse, styrkeproduksjon og ressursstyring på en god måte.

Dykker- og froskemannsskolen overføres fra Marineinspektoratet til KNM Tordenskjold.

Personellmessige og økonomiske konsekvenser

Den foreslåtte opprettelsen av Kysteskadren vil medføre et innsparingspotensial på i størrelsesorden fire årsverk. Når missiltorpedobåter og stasjonært kystartilleri tas ut av strukturen øker innsparingspotensialet til ca. 20 årsverk.

Den foreslåtte endring vil medføre en driftsreduksjon på ca. 12 millioner kroner over ti år. Når missiltorpedobåter og stasjonært kystartilleri tas ut vil innsparingen bli totalt ca. 70 millioner kroner etter en tilsvarende nåverdiberegning.

Kysteskadren lokaliseres på Haakonsvern i Bergen i de samme lokaliteter som de to inspektoratene nytter i dag.

7.4.4.1.3 Konklusjon

Forsvarsdepartementet foreslår å nedlegge Marineinspektoratet og Kystartilleriinspektoratet, og opprette Kysteskadren. Tiltaket legger forholdene til rette for integrasjon og felles faglig utvikling mellom Marinen og Kystartilleriet etter hvert som det tradisjonelle skillet blir visket ut.

Kystvaktinspektoratet videreføres som i dag.

7.4.4.2 Opprettelse av en felles befalsskole for Sjøforsvaret

Regjeringen forslår å opprette Befalsskolen for Sjøforsvaret, Karljohansvern. Befalsskolen for Kystartilleriet og Befalsskolen for Marinen nedlegges innen 1. juli 2002.

7.4.4.2.1 Bakgrunn

Forslaget ble fremmet på bakgrunn av behovet for et mindre utdanningsvolum og behovet for bedre utnyttelse av bygg og anlegg på Karljohansvern.

7.4.4.2.2 Vurdering

FS 2000 foreslår å videreføre grunnleggende befalsutdanning på Karljohansvern ved at Befalsskolen for Kystartilleriet slås sammen ned Befalsskolen for Marinen.

Befalsskolen for Kystartilleriet, Oscarsborg, Drøbak, har i dag 23 årsverk ved selve skolen og 26 årsverk ved forvaltningsavdelingen. Befalsskolen for Marinen, Karljohansvern, Horten, har 46 årsverk. Skolene gir en toårig etatsutdanning for elever fordelt på forvaltning-, operativ og teknisk bransje i Sjøforsvaret. Ved Befalsskolen for Kystartilleriet er det utelukkende kystartilleriutdanning.

Sjøforsvaret er i ferd med å gjennomgå store endringer ved at det tradisjonelle kystartilleriet går over i en ny sjømobil struktur i forbindelse med etableringen av Kystjegerkommandoen og nedleggelse av all stasjonær struktur. Videre skal nye fregatter fases inn. Størrelsen på strukturen i framtiden og utviklingen både innenfor Marinen og Kystartilleriet har gjort det naturlig med en sterkere integrasjon mellom våpengrenene, herunder også utdanningen ved de to befalsskolene. Som følge av en ny og redusert struktur i Sjøforsvaret anslås en reduksjon i antall befal utdannet ved befalsskolen å bli på 15 prosent. Etablering av felles befalsskole i Horten foreslås også fordi de eiendoms-, bygg-, og anleggsmessige forholdene ligger til rette for å bli utnyttet. Samtidig opprettholdes det gode rekrutteringsgrunnlaget ved en fortsatt sentral plassering på Østlandet. Som en konsekvens av en nedlagt befalsskolevirksomhet på Oscarsborg, vil Forsvarets hundeskoles framtidige organisering og lokalisering bli vurdert.

Personellmessige og økonomiske konsekvenser

Forslaget om en omorganisering av befalsutdanningen i Sjøforsvaret innebærer et innsparingspotensial på i størrelsesorden 27 årsverk. Den foreslåtte endringen vil medføre en driftsreduksjon på ca. 153 millioner kroner over ti år etter en nåverdiberegning.

Eiendoms-, bygg- og anleggskostnader i forbindelse med renovering ved etablering av Befalsskolen for Sjøforsvaret på Karljohansvern er estimert til ca. 100 millioner kroner. Ved å opprettholde driften som i dag er eiendoms-, bygg- og anleggskostnader i forbindelse med renovering av bygningsmasse ved Befalsskolen for Kystartilleriet/Oscarsborg festning og Befalsskolen for Marinen estimert til ca. 60 millioner kroner. Beregnet innsparingsgevinst ved å opprette felles befalsskole ved Karljohansvern forutsetter nedleggelse av Oscarsborg festning.

7.4.4.2.3 Konklusjon

Forsvarsdepartementet foreslår å nedlegge Befalsskolen for Marinen og Befalsskolen for Kystartilleriet, samt å opprette en felles befalsskole for Sjøforsvaret. Skolen gis navnet Befalsskolen for Sjøforsvaret. Skolen lokaliseres på Karljohansvern i Horten. Som en konsekvens av en nedlagt befalsskolevirksomhet på Oscarsborg, vil Forsvarets hundeskoles framtidige organisering og lokalisering bli vurdert.

7.4.4.3 Avdelingsutdanning i Kystartilleriet

Regjeringen foreslår å opprette Kystjegerkommandoen, Harstad innen 1. januar 2002. Øvingsavdelingene/øvingsfortene Bolærne, Herdla, Hysnes, Nes og Trondenes nedlegges.

7.4.4.3.1 Bakgrunn

Forslaget er en konsekvens av nedlegging av stasjonær kystartilleriutdanning og videreutvikling i mobil og fleksibel retning, ref. St.prp. nr. 1 (2000-2001) og St.meld. nr. 22 (1997-98). Redusert utdanningsbehov totalt i Kystartilleriet, utnyttelse av eksisterende bygg og anlegg og øvingsområder i regionen er viktige forhold i anbefalingen. Kystjegerkommandoen inngår i den anbefalte operative struktur, jamfør kapittel 5.3.

7.4.4.3.2 Vurdering

FPU forutsetter at de mobile kystforsvarsavdelinger i Kystartilleriet videreføres. FS 2000 foreslår å plassere kystjegerkommandoen på Trondenes ved Harstad.

Dagens stasjonære kystartilleriutdanning er lokalisert til Bolærne fort, Nøtterøy, Herdla fort, Askøy, og Nes fort, Lødingen. Utdanning til det nye mobile konseptet med lette missilenheter med videre, foregår på Trondenes, Harstad, mens Hysnes fort utdanner til mobile enheter med enklere utrustning. De to øvingsavdelingene utdanner også til sikring av Sjøforsvarets baser og stasjoner.

Kystjegerkommandoen vil være en stående utdanningsavdeling oppsatt med fartøyer og missiler som delvis erstatter tradisjonelt kystartilleri og delvis gir operativ sjef en sjømobil kapasitet for støtte til sjø- og landoperasjoner. Dette inkluderer evne til å bekjempe sjømål fra land og evne til raid og angrep på landmål.

Sjøforsvarets enheter konsentreres til de tre stedene som har tungt støtteapparat fra Sjøforsvarets forsyningskommando med videre, altså stedene Haakonsvern, Ramsund og delvis Karljohansvern. Kystjegerkommandoen er derfor utredet med disse tre områder som utgangspunkt. Som alternativer er vurdert:

• Trondenes, Harstad

• Bolærne/Horten

• Ulven leir ved Bergen

Ut fra en totalvurdering framstår Trondenes som det beste alternativet. Lokaliseringen gir de beste forutsetninger for øvinger, skarpskytinger og samvirke med norske og allierte styrker. Bygg- og anleggssituasjonen er også god i forhold til de to andre alternativer. Lokaliseringen til Trondenes gir tilfredsstillende skyte- og øvingsområder på land og sjø, gode samtreningsmuligheter med allierte, nærhet til nasjonale øvingsområder i Nord-Norge og gode samtreningsmuligheter med de enheter av det norske forsvaret som opererer i landsdelen. Av alternativene er Ulven minst tilfredsstillende med manglende bygg og anlegg. Bolærne/Horten-alternativet anses å ha et større rekrutteringspotensial enn Trondenes, men mangler også bygg og anlegg og har spredte skyte- og øvingsområder. Bolærne/Horten og Ulven gir ikke samme mulighet for samtrening med andre militæravdelinger som Trondenes.

Trondenes framstår som beste alternativ både øvingsmessig og bygg- og anleggsmessig. Trondenes som lokaliseringssted er anbefalt av forsvarssjefen i FS 2000.

Personellmessige og økonomiske konsekvenser

Forslaget om Kystjegerkommandoen og nedlegging av andre utdanningsgarnisoner innebærer et innsparingspotensial på i størrelsesorden 40 befal (alle kategorier) og en økning av antall vervede til 40. Den foreslåtte endringen vil medføre en driftsreduksjon på ca. 117 millioner kroner over ti år i forhold til opprettholdelse av dagens kystartilleriutdanning. Lokalisering til Bergensregionen, eventuelt Horten/Bolærne vil medføre merutgifter over ti år med henholdsvis 366 og 297 millioner kroner.

Investeringer i eiendom, bygg og anlegg, inklusiv renovering av eksisterende bygningsmasse på Trondenes er estimert til ca. 270 millioner kroner. For de forkastede alternativene Bergensregionen og Horten/Bolærne er investeringskostnadene estimert til henholdsvis ca. 700 og ca. 600 millioner kroner. Trondenes-alternativet er kostnadsmessig utredet med forutsetning om nedleggelse av Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge.

7.4.4.3.3 Konklusjon

Forsvarsdepartementet foreslår at avdelingsutdanningen til Kystjegerkommandoen etableres på Trondenes i Harstad. Dagens Kystartilleriutdanning ved Trondenes øvingsavdeling, Hysnes øvingsavdeling, Nes fort, Herdla fort og Bolærne fort foreslås nedlagt. Dagens utdanning til stasjonær struktur nedlegges (ref. omtalen av stasjonært kystartilleri). Den nye Kystjegerkommandoen iverksettes fra 1. januar 2002. Full drift av avdelingsutdanningen etableres senest 1. august 2005.

7.4.4.4 Sak til informasjon - grunnleggende mannskapsutdanning

Regjeringen vil videreføre KNM Haarfagre med redusert mannskapsvolum for Sjøforsvaret og utdanne mannskaper fra deler av det øvrige Forsvaret (mannskaper for Sjøheimevernet og Luftforsvaret).

7.4.4.4.1 Bakgrunn

Redusert utdanningsvolum i Sjøforsvaret, endrede rammefaktorer og utnyttelse av eksisterende bygg og anlegg legger forholdene til rette for mannskapsutdanning for Sjøheimevernet og Luftforsvaret på samme sted.

7.4.4.4.2 Vurdering

FS 2000 foreslår å opprettholde mannskapsutdanning på Madlamoen ved Stavanger.

KNM Harald Haarfagre gir grunnleggende rekruttutdanning for ca. 3.200 mannskaper årlig til 12 måneders førstegangstjeneste, inklusiv utdanning av velferdsassistenter og utskrevet befal. For Sjøforsvaret vil rekruttinntaket bli redusert årlig med ca. 1.700 soldater. Sjøforsvarets reduserte styrkestruktur og endring av antall kontingenter per. år vil gjøre det mulig å utnytte garnisonen optimalt.

Sjøforsvarets rekruttskole kan opprettholdes på KNM Harald Haarfagre på Madlamoen ved Stavanger for 12-måneders mannskaper samtidig som ressurser frigjøres til å kunne utdanne andre enheter i Forsvaret på samme sted. Ledig kapasitet utnyttes til å gjennomføre mannskapsutdanningen for Sjøheimevernet (fire måneder) og forutsettes også utnyttet av Luftforsvaret for mannskapsutdanning.

Personellmessige og økonomiske konsekvenser

Endringen av mannskapsutdanningen i Sjøforsvaret innebærer et innsparingspotensial på i størrelsesorden 37 årsverk. Dette vil medføre årlig innspart driftskostnad på 14, 5 millioner kroner.

Utdanning til Sjøheimevernet medfører en kostnad over ti år på ca. 130 millioner kroner.

7.4.4.4.3 Konklusjon

Forsvarsdepartementet vil opprettholde mannskapsutdanningen til Sjøforsvaret ved KNM Harald Haarfagre i Stavanger, men med redusert utdanningsvolum. Utdanning til Sjøheimevernet og Luftforsvaret forberedes ved KNM Harald Haarfagre.

Tidligste tidspunkt for reduksjon av Sjøforsvarets mannskapsstyrke er fra ett år til tre måneder før strukturendringer iverksettes.

Sjøforsvarets årlige driftsutgifter kan gjennom tiltakene i kapittel 7.4.4 samlet reduseres med 70 millioner kroner.

7.4.5 Luftforsvaret

7.4.5.1 Luftforsvarets rekruttskole

Regjeringen foreslår rekruttutdanning i Luftforsvaret lagt til KNM Harald Haarfagre innen 31. desember 2003.

7.4.5.1.1 Bakgrunn

Luftforsvaret gjennomfører rekruttutdanning ved Luftforsvarets rekruttskole, Værnes. Utdanningen er av cirka åtte ukers varighet. Værnes foreslås etablert som skole- og kompetansesenter for Heimevernet.

7.4.5.1.2 Vurdering

Det blir betydelig ledig kapasitet på KNM Harald Haarfagre (KNM HH) når virksomheten reduseres i forhold til Sjøforsvarets framtidige behov. Lokalisering av rekruttutdanningen spredd på ulike avdelinger i Luftforsvaret er vurdert opp mot en felles rekruttskole for to forsvarsgrener ved KNM HH. En felles rekruttskole på et sted være en stor faglig fordel, gi rekruttene en mer enhetlig utdannelse og redusere behovet for koordinering. Integrering med Sjøforsvaret legger i tillegg til rette for rasjonell utnyttelse av den frigjorte kapasiteten på KNM HH, og for reduserte administrative utgifter. Forslaget legger til rette for en kostnadseffektiv, faglig god og fleksibel rekruttutdanning for både Sjøforsvaret og Luftforsvaret.

Personellmessige konsekvenser

Rekruttskolen på Værnes har 68 årsverk, hvorav 47 engasjerte befal. Etter nedleggelsen på Værnes vil om lag 33 årsverk bli overført til KNM HH.

Økonomiske konsekvenser

Bortsett fra en nødvendig investering på intendanturdepotet, er etablissementene på KNM HH tilstrekkelig dimensjonert. Det er et behov for rehabilitering. En samlet rekruttskole gir et lavere investeringsbehov og er rimeligere i drift enn en delt løsning. Forslaget har en positiv nåverdi beregnet til cirka 145 millioner kroner. Rekruttskolens andel av avvikling av Luftforsvarets virksomhet på Værnes er inkludert i beregningen.

7.4.5.1.3 Konklusjon

Rekruttutdanning i Luftforsvaret legges til en felles rekruttskole for Sjøforsvaret og Luftforsvaret på KNM Harald Haarfagre, Madla.

7.4.5.2 Luftforsvarets inspektorater

Regjeringen foreslår å nedlegge Lufttjenesteinspektoratet, Luftverninspektoratet, Evalueringsinspektoratet, Baseforsvarsinspektoratet, Flytryggingsinspektoratet og Luftkontrollinspektoratet, og opprette Luftoperativt inspektorat, Luftkommando- og kontrollinspektorat og Bakkebasert støtteinspektorat på Rygge innen 31. desember 2002.

7.4.5.2.1 Bakgrunn

I dag er alle inspektoratene, utenom Luftkontrollinspektoratet på Kongsvinger lokalisert til Rygge. I forbindelse med Stortingets behandling av Innst. S. nr. 244 (1997-98), jamfør St.prp. nr. 45 (1997-98), sluttet Stortinget seg til flyttingen av Baseforsvarinspektoratet, Flytryggingsinspektoratet, og Evalueringsinspektoratet til Rygge. Evalueringsinspektoratet har ansvar for taktiske evalueringer av operative avdelinger med tilhørende støttefunksjoner over hele landet. Flytryggingsinspektoratet har ansvar for kontroll av militær flytjeneste og støttefunksjoner relatert til flytrygging. Baseforsvarsinspektoratet har ansvar for aktivt og passivt forsvar av en stasjon, unntatt luftvern. Lufttjenesteinspektoratet har ansvar for flyoperativ styrkeproduksjon. Luftverninspektoratet har ansvaret for styrkeproduksjon av luftvern. Luftkontrollinspektoratet har ansvar for styrkeproduksjon til kontroll og varslingssystemet. På Rygge er det i dag 93 årsverk tilknyttet inspektoratene og på Kongsvinger er det 74, inkludert Luftforsvarets kontroll- og varslingsskole.

7.4.5.2.2 Vurdering

Målet med omorganiseringen er fokus på en helhetlig styrkeproduksjon opp mot tildelte oppdrag. Omorganiseringen vil gi grunnlag for bedre fleksibilitet. Reduksjon av antall inspektorater i Luftforsvaret fra seks til tre, er også et rasjonaliseringstiltak. Luftforsvarets tre inspektorater vil videreføre de oppgaver som fem av dagens inspektorater innehar. Flytryggingsinspektoratet anbefales nedlagt og ikke inkludert i de framtidige inspektorater, men videreført som en del av Luftforsvarsstaben direkte underlagt Generalinspektøren for Luftforsvaret. Luftforsvarets flytaktiske skole og Luftverntaktisk skole videreføres som en del av Luftforsvarets skolesenter Rygge. Baseforsvarsutdanningen vil bli samlet på Rygge. Samling av inspektoratene geografisk og organisatorisk legger til rette for helhetlig faglig samarbeid. Programmeringssenteret som foreslås flyttet til Kongsvinger, er i dag organisatorisk en del av Luftkontrollinspektoratet og vil dermed bli underlagt Luftkommando- og kontrollinspektoratet. De fasiliteter som Luftkontrollinspektoratet benytter i dag er forutsatt anvendt av den foreslåtte nye LKK-organisasjon på Kongsvinger.

Personellmessige konsekvenser

Ny organisasjon fører til en reduksjon på i overkant av 15 årsverk. Om lag 23 årsverk flyttes fra Kongsvinger til Rygge ved nedleggelsen av Luftkontrollinspektoratet.

Økonomiske konsekvenser

EBA-konsekvensene av dette tiltaket vil være marginale fordi det på Rygge vil være mye ledige lokaler og boliger som følge av at flyoperativ virksomhet foreslås flyttet.

7.4.5.2.3 Konklusjon

Lufttjenesteinspektoratet, Luftverninspektoratet, Evalueringsinspektoratet, Baseforsvarsinspektoratet, og Flytryggingsinspektoratet og Luftkontrollinspektoratet nedlegges. Samtidig opprettes Luftoperativt inspektorat, Luftkommando- og kontrollinspektorat og Bakkebasert støtteinspektorat på Rygge.

7.4.5.3 Luftforsvarets skolesenter Stavern

Regjeringen foreslår å nedlegge Luftforsvarets skolesenter Stavern (LSS). Utdanning og annen aktivitet som i dag er tillagt LSS foreslås nedlagt, flyttet eller sammenslått. Tiltaket gjennomføres innen 31. desember 2003.

7.4.5.3.1 Bakgrunn

Ved Luftforsvarets skolesenter Stavern er det mange virksomheter. Luftforsvarets befalsskole (LBSK) gjennomfører grunnleggende befalsutdanning for i hovedsak alt annet enn teknisk befal. Ved LSS er også Luftforsvarets forvaltningsskole, Luftforsvarets kompetansesenter for forvaltningsfag og Forsvarets felles kompetansesenter for Forsvarets databaserte informasjonssystem for personell (FIS/P). LSS driver også utdanning av vernepliktige mannskaper innenfor sanitets-, transport- og militærpolititjeneste.

7.4.5.3.2 Vurdering

Forslaget om nedleggelse av LSS er knyttet til andre forslag som innebærer at all skolevirksomhet flyttes eller slås sammen med annen virksomhet. Luftforsvarets befalsskole foreslås nedlagt og slått sammen med Luftforsvarets tekniske befalsskole på Luftforsvarets skolesenter Kjevik. Luftvernutdanning på befalsskolenivå foreslås etablert sammen med felles luftvern utdanning i Forsvaret. Luftforsvarets forvaltningsskole foreslås slått sammen med felles forvaltningsutdanning i Forsvaret. Luftforsvarets militærpolitiskole, Luftforsvarets sanitetsskole og Luftforsvarets biltransportskole foreslås nedlagt og inkludert i felles utdanningsordninger med tilsvarende skoler i andre forsvarsgrener. Kompetansesenter FIS/P og Kompetansesenter forvaltning foreslås flyttet sammen med den felles forvaltningsutdanningen. Flytting av skolene til andre avdelinger gir et stort potensiale for innsparing. I tillegg vil samlokalisering av enkelte skoleaktiviteter med de andre forsvarsgrener medføre positivt faglig samvirke. Nedleggelse av hele LSS innebærer i seg selv en betydelig innsparing.

Personellmessige konsekvenser

Av dagens 184 årsverk ved LSS er omlag 85 årsverk forutsatt nedlagt og omlag 100 årsverk er forutsatt flyttet til andre skoler.

Økonomiske konsekvenser

Beregnet innsparing ved nedleggelse av LSS er cirka 35 millioner kroner i årlige driftinnsparinger. I tillegg er det i alt positive nåverdier for flytting av skolene. Hvis en eller flere av institusjonene opprettholdes på LSS vil det har stor betydning for muligheten til kostnadsreduksjoner.

7.4.5.3.3 Konklusjon

LSS nedlegges. All virksomhet flyttes til andre tjenestesteder.

7.4.5.4 Grunnleggende befalsutdanning i Luftforsvaret

Regjeringen foreslår å nedlegge Luftforsvarets befalsskole i Stavern og Luftforsvarets tekniske befalsskole på Kjevik og å opprette Luftforsvarets befalsskole på Luftforsvarets skolesenter Kjevik innen 31. desember 2002.

7.4.5.4.1 Bakgrunn

Luftforsvaret gjennomfører grunnleggende befalsutdanning ved de to skolesenterene på Kjevik og i Stavern. Befalsskolen på Kjevik utdanner befal til teknisk bransje, mens befalsskolen i Stavern utdanner befal til øvrige bransjer og tjenestefelt. Utdanningen består av en periode med grunnleggende utdanning, foruten en fagperiode innenfor ulike bransjer og tjenestefelt. Luftforsvarets tekniske befalsskole (LTBSK) er en del av Luftforsvarets skolesenter Kjevik. LTBSK driver også utstrakt kursvirksomhet i form av teknisk tilleggs- og etterutdanning. Luftforsvarets befalsskole (LBSK) er en del av Luftforsvarets skolesenter Stavern.

7.4.5.4.2 Vurdering

Ved en samlet befalsskole for Luftforsvaret vil kvaliteten på instruktørene og elevene opprettholdes samtidig som det legges til rette for innsparinger i bemanning og driftsutgifter. Forslaget er en forutsetning for å kunne oppnå et stort potensiale for innsparing ved nedleggelse av Luftforsvarets skolesenter Stavern. Gitt reduksjonen i elevtall på grunn av ny struktur, er det hensiktsmessig å slå sammen de to befalsskolene for å drive faglig rasjonelt og økonomisk effektivt. Forslaget legger forholdene godt til rette for instruktører og elever. Alle forhold ligger vel til rette for sammenslåingen slik at denne kan gjennomføres raskt.

Personellmessige konsekvenser

Samling av befalsskolene innebærer en innsparing på 14 årsverk.

Økonomiske konsekvenser

Forslaget krever ingen nyinvesteringer i EBA. Det er tilstrekkelig bygningsmasse og øvingsfasiliteter ved LSK. Positiv nåverdi sammenliknet med nåværende organisering er ca. 140 millioner kroner.

7.4.5.4.3 Konklusjon

Luftforsvarets befalsskole i Stavern og Luftforsvarets tekniske befalsskole på Kjevik legges ned. Luftforsvarets grunnleggende befalsutdanning samles i Luftforsvarets befalsskole ved Luftforsvarets skolesenter Kjevik.

7.4.6 Heimevernet

7.4.6.1 Etablering av Heimevernets skole- og kompetansesenter (HVSK) på Værnes med videre.

For å samle og relokalisere Heimevernets fag- og utdanningskompetanse og etablere en enhetlig grunnutdanning for vernepliktige mannskaper til Heimevernet foreslår regjeringen å samle virksomheten på Værnes. I ny struktur blir Heimevernet i samarbeid med Hæren ansvarlig for å utvikle taktikk og stridsteknikk for de oppgaver som er spesielle for territorialforsvaret. Regjeringen forslår derfor at avdelingen på Værnes betegnes som Heimevernets skole- og kompetansesenter (HVSK).

Heimevernsskolene på Dombås og Torpo og Heimevernets utskrevne befalskurs på Kongsvinger legges ned innen 1. juli 2003.

For å ivareta rekrutteringen til Heimevernet i de nordlige landsdeler, spesielt innenfor de samiske områder, foreslår regjeringen at det opprettes en utdanningsavdeling på Porsangmoen med ansvar for utdanning av utskrevet befal til Heimevernet og gjennomføring av førstegangstjeneste for personell til Heimevernet.

Utdanningen av utskrevet befal til Sjøheimevernet skal videreføres ved Befalsskolen for Sjøforsvaret i Horten. Gjennomføring av førstegangstjeneste til Sjøheimevernet og Luftheimevernet vil i framtiden skje ved å utnytte kapasitet ved henholdsvis KNM Harald Haarfagre og ved Luftforsvarets avdelinger.

7.4.6.1.1 Bakgrunn

Utdanning er et avgjørende element i kompetanseoppbygging. For å tjene det nye Forsvarets behov, må utdanningssystemet organiseres på en mer helhetlig måte enn i dag. Sammenhengen mellom skolene må avstemmes slik at man oppnår mer kostnadseffektive ordninger. Organisasjonsmessig er utdanningen i Forsvaret preget av mange små og driftsmessig kostbare enheter. En mer helhetlig organisering, med større geografisk konsentrasjon og økt vekt på felles løsninger, vil gi rom for økonomiske innsparinger og bidra til å skape mer slagkraftige kompetansemiljøer.

HVs utdanningsvirksomhet drives i dag ved flere mindre enheter og er spredt utover landet. Med utgangspunkt i målet om å effektivisere forvaltningen og forbedre kvaliteten på utdanningen i HV er det gjennomført studier med sikte på å slå sammen HV-skolene på Dombås og Torpo. En ny vernepliktsmodell hvor HV får ansvaret for å gjennomføre fire måneders førstegangstjeneste som en del av den totale verneplikten for heimevernspersonell, gjør at ytterligere samlokalisering av utdanningsvirksomheten må iverksettes.

7.4.6.1.2 Vurdering

Dagens krav til optimalisering av drift og maksimal utnyttelse av både de økonomiske ressursene og humanressursene tilsier en samlokalisering av virksomheten. Hensikten med omorganiseringen av HVs utdanningsvirksomhet er å frigjøre økonomiske ressurser og utnytte stordriftsfordeler ved å etablere et HVs skole- og kompetansesenter i moderne etablissementer. En slik etablering synliggjør også Forsvarets tilstedeværelse i et sikkerhetspolitisk prioritert område og konsentrerer virksomheten til et befolkningssenter med større muligheter til å rekruttere og beholde kompetanse.

HVs skole- og kompetansesenter vil inneholde en våpenskole, en avdeling for utdanning av utskrevet befal, en avdeling for gjennomføring av fire måneders førstegangstjeneste samt tilhørende støttetjenester.

Når HV etablerer et skole- og kompetansesenter på Værnes vil dette være den nordligste befalsutdanningen i Forsvaret og den eneste skolen i landforsvaret som utdanner utskrevet befal. For å sikre rekruttering av befal fra Nord-Norge til HV, og for å ivareta den samiske dimensjon i befalsutdanningen, opprettes et permanent skoletilbud i Finnmark. Prøveordningen med utdanning av utskrevet befal til HV på Kvenvikmoen i Alta har vært positiv og ordningen som sådan bør videreføres. Som en konsekvens av at Forsvarsdistrikt Finnmark opprettes på Porsangmoen og at Alta dermed blir uten militær virksomhet, legges derfor skoletilbudet til Porsangmoen. Skolen blir en del av Garnisonen i Porsanger og skal rekruttere befal primært fra Troms og Finnmark for tjeneste i HVs avdelinger i landsdelen. Elevenes praksisperiode skal primært skje ved Garnisonen i Porsanger noe som vil være et positivt og økonomisk gunstig element i all utdanningsvirksomhet ved garnisonen.

Vernepliktsmassen i Troms og Finnmark vil i framtiden kun være tilstrekkelig til å dekke HVs behov for mannskaper. For å sikre tilgangen på soldater og for å styrke den samiske interesse for og identifikasjon med Forsvaret etableres derfor en utdanningsavdeling for gjennomføring av fire måneders førstegangstjeneste i HV på Porsangmoen.

I tillegg til alternativet med å videreføre HVs utdanningsvirksomhet etter dagens modell har Evjemoen i Aust-Agder vært vurdert som alternativ lokalisering for HVs skole- og kompetansesenter. Behovet for store og nødvendige investeringer på Evjemoen har vært avgjørende for at samlokaliseringsmodellen på Værnes er valgt.

Personellmessige og økonomiske konsekvenser

HVs skole- og kompetansesenter vil kreve en økning på ca. 113 årsverk i forhold til dagens organisasjon. Økningen er en konsekvens av at HV får ansvaret for gjennomføring av førstegangstjeneste samt administrativt støtteapparat.

Opprettelse av en utdanningsavdeling på Porsangmoen vil kreve 26 årsverk for utdanning til førstegangstjeneste. Seks stillinger overføres fra Kvenvikmoen.

Nedleggelse av HV-skolen Dombås og HV-skolen Torpo omfatter 65 årsverk. 46 av disse overføres skole- og kompetansesenter Værnes. Nedleggelse av HVs utskrevne befalsutdanning på Kongsvinger omfatter 11 årsverk. Ni av disse overføres til Værnes.

Etablering av et HVs skole- og kompetansesenter Værnes innebærer investeringer for ca. 216 millioner kroner. Den negative, netto nåverdien over ti år utgjør ca. 1 545 millioner kroner og skyldes at avdelingen er en nyetablering og overtar et vesentlig volum av førstegangstjenestegjørende fra Hæren og Luftforsvaret. Disse forsvarsgrener vil få en tilsvarende innsparing i driftsmidler og en positiv nåverdiberegning.

Opprettelse av en utdanningsavdeling på Porsangmoen vil alene medføre investeringer for ca. 48 millioner kroner i modernisering av kaserner og kontorer. En synergieffekt av andre etableringer innen Garnisonen i Porsanger kan gjøre investeringsbehovet mindre.

Nedleggelse av HV-skolen Dombås, HV-skolen Torpo og HVs utskrevne befalsutdanning på Kongsvinger innebærer et framtidig innsparingspotensial for investeringer i disse leirene på totalt ca. 100 millioner kroner.

Netto investeringer for tiltaket som helhet blir ca. 156 millioner kroner.

7.4.6.1.3 Konklusjon

Forsvarsdepartementet foreslår at HVs fag- og utdanningskompetanse samles i Heimevernets skole- og kompetansesenter lokalisert til Værnes når Luftforsvarets skolesenter Værnes legges ned 1. juli 2003.

Det etableres en klasse for utskrevet befal til HV og en utdanningsavdeling for gjennomføring av førstegangstjeneste til HV på Porsangmoen.

Utdanningen av utskrevet befal til Sjøheimevernet videreføres ved Befalsskolen for Sjøforsvaret i Horten.

Gjennomføring av førstegangstjeneste til Sjøheimevernet og Luftheimevernet skjer ved å utnytte kapasitet ved henholdsvis KNM Harald Haarfagre og ved Luftforsvarets avdelinger.

7.5 Logistikk

7.5.1 Etablering av Forsvarets logistikkorganisasjon

Innstilling S. nr. 25 (2000-2001), jamfør St.prp. nr. 55 (1999-2000) ble behandlet i Stortinget 16. november 2000. Stortinget ga sin tilslutning til etableringen av en felles logistikkorganisasjon (FLO) for Forsvaret. Gjennom iverksetting av FLO vil logistikkvirksomheten, herunder lagre og verksteder, gjennomgå omfattende effektiviseringer. I denne prosessen vil, i tillegg til de rent organisatoriske endringer, også nye konsepter og rutiner for distribusjon, forsyning, lagring med videre, måtte utredes og vurderes.

7.5.2 Endringer i verksted- og lagerstrukturen

De omstruktureringer i verksted- og lagerstrukturen som foreslås her, omfatter kun de endringer som er en direkte konsekvens av de foreslåtte endringer i primærvirksomheten (operativ virksomhet og styrkeproduksjon). I tillegg skjer det en vesentlig reduksjon i mengden av mobiliseringsmateriell. Dette frigjør kapasitet. Foreslåtte endringer er imidlertid basert på hovedprinsippene for FLO og vil bli iverksatt innenfor rammene av den nye logistikkorganisasjonen som omtalt i St.prp. nr. 55 (1999-2000).

7.5.2.1 Verksteder og lagre som betjener Hæren

Alle verksteder og lagre som videreføres i ny organisasjon, vil bli tilpasset den nye organisasjonen lokalt. Som følge av endringer i primærvirksomheten foreslås følgende avdelinger nedlagt:

• Forsyningssenter Sør- og Vestlandet inklusiv Evje tekniske verksted og filial Voss

• Forsyningslager Trøndelag med unntak av EBA-avdelingen og MEB-avdelingen som videreføres

• Heistadmoen tekniske verksted, Hvalsmoen tekniske verksted, Rakkestad tekniske verksted, Haslemoen tekniske verksted og Rinnleiret tekniske verksted.

Selve nedleggelsen vil bli ivaretatt og gjennomført i regi av Forsvarets logistikkorganisasjon som en del av fase 1.

7.5.2.2 Verksteder og lagre som betjener Sjøforsvaret

I Sjøforsvaret vil verksted- og lagervirksomheten bli konsentrert til Haakonsvern og Ramsund. Verkstedet i Horten vil bli videreført og tilpasset redusert struktur. Lager og verksteder ved Olavsvern orlogsstasjon vil bli opprettholdt uten fast bemanning, med unntak av en minimumsbemanning for teknisk drift av anlegget. All lagervirksomhet ved de orlogsstasjoner som legges ned, vil bli avviklet. Dette gjelder med unntak av de lagrene som omtales i vurderingen av orlogsstasjoner i Sjøforsvaret.

7.5.2.3 Verksteder og lagre som betjener Luftforsvaret

Alle verksteder og lagre i Luftforsvaret er fysisk integrert i stasjonen for direkte å understøtte operativ og styrkeproduserende virksomhet. Som en konsekvens av at en stasjon nedlegges eller får redusert aktivitet, vil også stasjonens verksteder og lagre legges ned eller få redusert aktivitet. Verksteder og lagre ved de stasjoner som skal bestå overføres til den nye logistikkorganisasjonen, FLO.

7.5.2.4 Verksteder og lagre som betjener Heimevernet

Heimevernet har ikke egne verksteder. Hvert HV-distrikt disponerer imidlertid et eget distriktslager. Disse lagrene videreføres og søkes samlokalisert med de nyopprettede forsvarsdistriktene.

7.5.2.5 Verksteder og lagre som betjener Forsvarets tele- og datatjeneste og Forsvarets sanitet

De foreslåtte endringer i primærvirksomheten vil ikke forårsake konsekvenser for verksted- og lagerorganisasjonen i Forsvarets tele- og datatjeneste eller Forsvarets sanitet. Organisasjonsendringer vil imidlertid bli utredet og vurdert nærmere i forbindelse med etableringen av FLO.

Økonomiske og administrative konsekvenser

I Luftforsvaret er verksted- og lagervirksomheten fysisk integrert i den enkelte stasjon. For Sjøforsvarets orlogsstasjoner er tilfellet det samme for lagervirksomheten. For disse virksomheter er de økonomiske og administrative konsekvensene vurdert i forbindelse med utredninger og anbefalinger om nedleggelse/flytting av de respektive stasjoner. Hærens lagre og verksteder og Sjøforsvarets verksteder er organisert som mer selvstendige enheter. Her er det foretatt separate beregninger. For disse virksomheter foreslås det en reduksjon i antall årsverk på 347. En nåverdiberegning over 10 år viser at de foreslåtte tiltakene har et innsparingspotensial på omlag 900 millioner kroner.

Tidspunkter for iverksetting av nedleggelser og omstruktureringer på lager- og verkstedsiden kan ikke fastsettes isolert, men må koordineres med innfasingen av de foreslåtte endringene i primærvirksomheten.

7.6 Felles virksomheter

7.6.1 Reorganisering av Forsvarets musikk

Regjeringen foreslår å videreføre en struktur med fem korps bestående av Forsvarets stabsmusikkorps (Oslo), Forsvarets distriktsmusikkorps Nord-Norge (Harstad), Kongelige norske marines musikkorps (Horten), Forsvarets distriktsmusikkorps Vestlandet (Bergen) og Forsvarets distriktsmusikkorps Trøndelag (Trondheim). Dette innebærer at Forsvarets distriktsmusikkorps Sørlandet (Kristiansand) og Forsvarets distriktsmusikkorps Østlandet (Halden) legges ned.

Det foreslås at endringene gjennomføres innen 31. desember 2002.

7.6.1.1 Bakgrunn

I dag finnes det sju profesjonelle musikkorps i Forsvaret. Dagens ordning med relativt små enheter og knappe budsjettrammer oppleves som lite tilfredsstillende. Strukturen av korpsene bør derfor rasjonaliseres. Det er behov for færre og mer funksjonelle korps, men med noe større besetninger. Videre er det behov for administrativ styrking av korpsene.

7.6.1.2 Vurdering

Forsvaret har fortsatt behov for musikktjenester og dette behovet skal primært dekkes av egne musikere. I lys av de betydelige endringer og reduksjoner i Forsvarets øvrige virksomhet og behovet for mer robuste korps, framstår alternativet med å videreføre en struktur med fem korps både funksjonelt og økonomisk som en god løsning. Gjenværende korps bør primært lokaliseres til steder med betydelig innslag av annen militær virksomhet. Med bakgrunn i øvrige forslag til endringer i Forsvarets virksomhet, anses en videreføring av Forsvarets stabsmusikkorps (FSMK), Oslo, Forsvarets distriktsmusikkorps Nord-Norge (FMKN), Harstad, Kongelige norske marines musikkorps (KNMM), Horten, Forsvarets distriktsmusikkorps Vestlandet (FMKV), Bergen og Forsvarets distriktsmusikkorps Trøndelag (FMKT) som den beste løsningen.

FSMK skal i hovedsak utføre oppdrag for Slottet, Stortinget og regjeringen. Disse representasjonsoppgavene er betydelige og det er derfor nødvendig med et korps i Oslo. I samsvar med FS 2000 og NOU 2000: 20 vil det fortsatt være betydelig militær aktivitet ved Bergen, i Trøndelag og i Nord-Norge. Harstad ligger sentralt i det militære kjerneområdet, og FMKN kan dekke Forsvarets behov for musikk i landsdelen. I den framtidige forsvarsstrukturen vil Østlandet være ett av kjerneområdene for forsvarsaktivitet og det er således naturlig med to korps her. I vurderingen mellom korpset i Halden og korpset i Horten, framstår videreføring av korpset i Horten som den mest gunstige økonomiske løsningen.

En struktur med fem profesjonelle korps, i tillegg til Hans Majestet Kongens Gardes musikkorps HMKG og heimevernskorpsene, gir en god geografisk fordeling av korpsene. På denne måten vil landet totalt sett være godt dekket med musikktjenester. Den gjenværende korpsstrukturen styrkes med 25 stillinger.

En nåverdiberegning over ti år viser at en modell med fem korps har et innsparingspotensiale på inntil 109 millioner kroner. Dette innebærer en reduksjon på om lag 21 årsverk.

7.6.1.3 Konklusjon

I lys av de betydelige endringer og reduksjoner i Forsvarets øvrige virksomhet og behovet for mer robuste korps, framstår alternativet med å videreføre en struktur med fem korps både funksjonelt og økonomisk som en god løsning. Gjenværende korps bør primært lokaliseres til steder med betydelig innslag av annen militær virksomhet. Departementet foreslår på denne bakgrunn en videreføring av Forsvarets stabsmusikkorps (FSMK), Oslo, Forsvarets distriktsmusikkorps Nord-Norge (FMKN), Harstad, Kongelige norske marines musikkorps (KNMM), Horten, Forsvarets distriktsmusikkorps Vestlandet (FMKV), Bergen og Forsvarets distriktsmusikkorps Trøndelag (FMKT) Trondheim.

Dette innebærer at Forsvarets distriktsmusikkorps Sørlandet (Kristiansand) og Forsvarets distriktsmusikkorps Østlandet (Halden) legges ned.

Det foreslås at endringene gjennomføres innen 31. desember 2002.

7.6.2 Organiseringen av felles vernepliktsforvaltning og rulleføring

Regjeringen foreslår å opprette felles vernepliktsforvaltning for Forsvaret med lokalisering til Hamar og etablering innen 1. juli 2004. Vernepliktsverkets sentrale stab i Oslo og de seks regionale avdelinger i Oslo, Hamar, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Harstad foreslås nedlagt.

7.6.2.1 Bakgrunn

Nåværende organisering av Vernepliktsverket (VPV) ble bestemt ved behandlingen av Innst. S. nr. 302 (1996-97), jamfør St.prp. nr. 56 (1996-97) ved at en sentral stab under ledelse av sjef for Vernepliktsverket ble etablert i Oslo og seks regionale avdelinger ble etablert i Oslo, Hamar, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Harstad. Den regionale avdelingen i Oslo ble samlokalisert med den sentrale stab.

For å tilpasse vernepliktsforvaltningen til framtidig styrkestruktur, og å sikre en effektiv og harmonisert vernepliktsforvaltningen i forhold til både Forsvarets og samfunnets behov, utnytte det potensialet som ligger i en tidsmessig informasjons- og kommunikasjonsteknologi og et sentralt, koordinert databasesystem for personell, foreslås det å omorganisere og sentralisere Vernepliktsverket. I tillegg er også bakgrunnen for forslaget en anbefaling av nye oppgaver for Vernepliktsverket for å sikre en mer effektiv oppgaveløsning.

7.6.2.2 Vurdering

Organisasjonsmodell

Departementet har vurdert en slik sentralisering som den løsningen som gir størst kostnadseffektivitet samtidig som det faglige miljø ivaretas på en optimal måte. Sikkerhetspolitiske forhold tilsier også at dette er forsvarlig. Sentraliseringen kan i tråd med tidligere vurderinger medføre større sårbarhet overfor blant annet sabotasje, men moderne kommunikasjon og lagringsmuligheter for data gjør det stadig enklere å etablere robuste systemer gjennom duplisering av informasjonslagrene. I krise og krig vil således virksomheten lett kunne videreføres i en desentralisert modell.

For å få størst mulig innsparingseffekt, legges det til grunn å gjennomføre felles vernepliktsforvaltning fullt ut. Vernepliktsverket skal således forvalte og ajourholde data på alt vernepliktig og utskrevet personell som ikke er i tjeneste. Forsvarsgrenene og Heimevernet vil fortsatt forvalte personell i fredsstrukturen og fastsette egen krigsorganisasjon. Vernepliktsverket skal imidlertid forestå mobiliseringsdisponering av alt personell - herunder stadig tjenestegjørende befal, vervede og sivilt ansatte. Det vurderes en justering av Vernepliktsloven og Heimevernsloven i forhold til omleggingen av ansvarplassering og rutiner i vernepliktsforvaltningen.

Stillinger knyttet til rulleførervirksomheten ved forsvarsgrenene, Heimevernet, Forsvarets overkommando/Sanitetsstaben og Feltprestkorpset overføres til Vernepliktsverket. Det vil også i framtiden være ressurser på dette fagfeltet ved forsvarsgrenenes kompetansesentra, Forsvarets overkommando/Sanitetsstaben, og for Heimevernets vedkommende ved Forsvarsdistrikter og HV øvingsstaber. Disse vil da ha et ansvar for å kvalitetssikre og kontrollere, og være koordineringsinstans i forhold til Vernepliktsverket og det vernepliktige personellet. Heimevernets lokale organisasjon vil ha et særlig ansvar for rutiner og kontroll med egne personelloppsetninger.

Ved fortsatt å ha kompetanse på fagfeltet ute blant brukerne, gis forsvarssjefen tilfredsstillende mulighet for å utøve sin styringsfunksjon på en effektiv måte.

I tråd med vurderingene som er gjort om verneplikten denne i proposisjonen, anser departementet at det vil bli et stadig økende behov for aktiv rekruttering og kartlegging av mannskapenes motivasjon til de ulike tjenesteformer. En overføring av ressurser fra Forsvarets rekruttering og mediasenter (FRM) til Vernepliktsverket er naturlig i denne sammenhengen. Videre får sesjonsoffiserene ved FDI som er utgangspunkt for sesjonsvirksomhet også et ansvar for rekruttering i regionen.

Nye oppgaver vil bli lagt til vernepliktsforvaltningen. Dette er funksjoner som i dag omfattes av flere aktører. Ved en sentralisering, kan man få en rasjonell drift og bedre intern koordinering av disse oppgavene, slik som:

• den sentrale administrasjonen av lærlingordningen

• kontroll med frivillige i internasjonal tjeneste

• innkalling til grunnleggende befalsutdanning (BS/UB).

• rekrutteringsvirksomheten.

Felles vernepliktsforvaltning utvides til å omfatte alt personell som ikke er i tjeneste, herunder vernepliktig og utskrevet befal, vernepliktige mannskaper og Heimevernspliktige, samt disposisjon av alt personell i krigsstrukturen.

Sesjon gjennomføres regionalt med utgangspunkt i Forsvarsdistriktsstabene som lokaliseres til Oslo, Kjevik, Bergen, Værnes og Harstad. Ved hvert av disse stedene foreslås etablert det et informasjonssenter («opplevelsessenter»). I Oslo vil senteret bli opprettet på Akershus festning, og i Hamar-regionen opprettes dette senteret i tilknytning til Vernepliktsverket på Aaker gård.

Lokalisering av det nye Vernepliktsverket

Dagens lokalisering av Vernepliktsverkets regionale avdelinger ble senest bestemt ved behandlingen av Innst. S. nr. 302 (1996-97), jamfør St.prp. nr. 56 (1996-97). Denne geografiske fordelingen er bestemt ut fra befolkningskonsentrasjonen, og bør opprettholdes som utgangspunkt for sesjonsvirksomheten. For å kunne bygge på stedlig kompetanse fra det nåværende Vernepliktsverket, har det vært en forutsetning at det nye sentraliserte Vernepliktsverket blir lokalisert på ett av de stedene der det nå er lokalisert en regional avdeling. Departementet har vurdert følgende faktorer ved lokalisering av det framtidige Vernepliktsverket:

• administrativ støtte fra en nærliggende militær avdeling

• personellmessige forhold, herunder stedlig kompetanse, rekruttering og karrieremuligheter

• kommunikasjonsmuligheter

• samhandling med militære avdelinger og staber, andre offentlige instanser og vernepliktige

• økonomiske forhold

Vurdering av alternativene for lokalisering

Alle de vurderte stedene for lokalisering av Vernepliktsverket vil være mulige. Administrativ støtte fra nærliggende avdelinger er gjennomgående av en høy standard og kan ikke sies å ha noen betydning for stedsvalget. Det er imidlertid visse ulikheter i funksjonalitet, økonomi og personellmessige forhold som kan tilsi en innbyrdes rangering av lokaliseringsalternativene.

Det er til dels betydelige forskjeller i det økonomiske innsparingspotensial ved de ulike lokaliseringsalternativene, slik det framgår av tabellen nedenfor. Lokalisering i DKN-bygget i Harstad, på Kristiansten festning i Trondheim og på Aaker gård på Hamar er de mest fordelaktige alternativene ut fra en ren økonomisk vurdering.

Kristiansand har god stedlig kompetanse og gode kommunikasjonsmuligheter. Rekrutteringsmulighetene for sivile arbeidskraft anses best her i forhold til de øvrige lokaliseringsalternativene.

Bergen vurderes likt med Kristiansand, men på noe forskjellig grunnlag. Norges nest største by med Haakonsvern like ved gir gode karrieremuligheter i offentlig sektor og i Sjøforsvaret.

Harstad har gode samhandlingsmuligheter med viktige avdelinger i to forsvarsgrener. I tillegg vil Harstad kunne sikre en stabil, sivil arbeidsstyrke. Økonomisk fremstår dette alternativet som meget gunstig med en innsparing etter nåverdiberegningene på 520 millioner kroner i løpet av 10 år. Harstad vurderes derfor som gunstigere enn Kristiansand og Bergen.

Trondheim er på sin side et litt bedre alternativ enn Harstad. Økonomisk og personellmessig er de tilnærmet like gunstige, men kommunikasjonsmulighetene gir Trondheim større funksjonalitet.

Hamar har enda større funksjonalitet enn Trondheim og må rangeres foran. Kommunikasjonsmulighetene og nærheten til både hovedstadsområdet og Hærens kompetansesentra er utslagsgivende. I tillegg har Hamar en betydelig stedlig kompetanse.

Oslo er vurdert som det beste alternativ ut fra de fleste forhold, men ikke ut fra den økonomiske faktoren. Her er den stedlige og faktiske kompetanse god ved at den sentrale stab allerede er plassert på Akershus. I hovedstadsområdet er det meget gode muligheter for samhandling med militære avdelinger og staber, andre offentlige instanser og vernepliktige. Dagens lokalisering i Oslo innbefatter en stor del av det personellet som vil bli berørt av omorganiseringen av vernepliktsforvaltningen. Organisasjonsstrukturen i Oslo omfatter begge nivåer i utøvende og stabsmessige funksjoner. Annen lokalisering enn Oslo vil medføre behov for en betydelig kompetanseoppbygging av stabsfunksjonen og dermed flytting av personell.

Lokalisering av Vernepliktsverket må imidlertid ses i sammenheng med plassering av den øvrig del av Forsvarets virksomhet både nasjonalt og regionalt. Bortsett fra et større investeringsbehov ved Hamar i forhold til Oslo, vil de øvrige forhold kun være av marginal art når det gjelder valget mellom disse to alternativer. Departementet har derfor kommet til at det i dette tilfelle er riktig å legge vekt på regionalpolitiske forhold og vil utfra en samlet vurdering forslå at Hamar velges som sted for det framtidige felles vernepliktsverk.

Personellmessige og økonomiske konsekvenser

Vernepliktsforvaltningen har med nåværende organisasjon 321 årsverk, fordelt på 189 militære og 132 sivile. 204 ansatte tilhører Vernepliktsverket. Den ny organisasjonen er utredet til å omfatte 188 årsverk, fordelt på 113 militære og 75 sivile. Reduksjon i årsverket er 133 uansett lokalisering.

7.6.2.3 Konklusjon

Forsvarsdepartementet foreslår opprettet felles vernepliktsforvaltning for Forsvaret med lokalisering til Hamar. Vernepliktsverkets sentrale stab i Oslo og de seks regionale avdelinger i Oslo, Hamar, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Harstad foreslås nedlagt.

7.6.3 Endringer i Forsvarets lønnsadministrasjon

Regjeringen foreslår å samle Forsvarets sentrale lønnsfunksjoner til Oslo. Tre lønnskontorer legges ned innen 1. august 2001. Forsvarets lønnsadministrasjon skal effektiviseres gjennom anvendelse av ny teknologi.

7.6.3.1 Bakgrunn

Det vises til forslag i St.prp. nr. 75 (1999-2000) der regjeringen fremmet forslag til endringer i Forsvarets lønnsadministrasjon. I samsvar med Innst. S. nr. 16 (2000-2001) fremmes forslaget til endringer i lønnsadministrasjonen på ny i denne proposisjonen.

7.6.3.2 Vurdering

Den foreslåtte lokaliseringen til Oslo har et innsparingspotensial over ti år på inntil 30 millioner kroner i nåverdi. Etablering i Harstad eller Hamar representerer ingen reduksjon i kostnader i forhold til dagens organisering. Som følge av nødvendige etableringskostnader vil disse alternativene innebære merkostnader på i størrelsesorden 10 - 15 millioner kroner over samme tidshorisont. Sammenliknet med det forslåtte Oslo-alternativet vil Harstad-løsningen eller Hamar-løsningen påføre Forsvaret merkostnader på inntil henholdsvis 45 og 50 millioner kroner i perioden.

Utredningen som er gjennomført, hvor Harstad, Oslo og Hamar er vurdert som mulige lokaliseringsalternativer, viser også at sentrale lønnsfunksjoner lokalisert til Oslo har faglige, funksjonelle og personellpolitiske fordeler.

Lønnsadministrasjonen er isolert sett en type funksjon som godt kan utføres utenfor Oslo, for eksempel ved hjelp av IKT. En eventuell etablering av Forsvarets lønnsadministrasjon i Harstad eller Hamar innebærer imidlertid at en forholdsvis stor avdeling må nyopprettes (ca. 50 årsverk) i forbindelse med nedlegging av lønnskontorene (fase en). Hovedtyngden av dette personellet (ca. 40) må nyrekrutteres.

Ved en lokalisering til Harstad eventuelt Hamar vil det også være behov for å opprette et element i Oslo for å koordinere virksomheten mellom Forsvarets lønnsadministrasjon og Forsvarets overkommando. Det er beregnet at dette elementet vil utgjøre fire stillinger, noe som reduserer årsverkinnsparingen. Opprinnelig innsparingspotensial ved å lokalisere til Oslo er beregnet til 23 årsverk. Ved lokalisering til Harstad er innsparingspotensialet beregnet til 19 årsverk.

Endringene i lønnsadministrasjonen er planlagt gjennomført i to faser. Fase en omfatter nedleggelse av de enkelte lønnskontor og bibehold av en sentral lønnsadministrasjon. I denne fasen er det beregnet at størrelsen på det sentrale ledd er tilnærmet likt bemannet i gammel og ny organisasjon. Parallelt med organisasjonsutviklingen i fase en vil Forsvaret anskaffe nye lønns-, regnskaps- og personalsystemer.

Etter at disse systemene er tatt i bruk iverksettes fase to. Fase to vil omfatte en antatt reduksjon fra 49 til 25-30 tilsatte på sentralt nivå.

Nye lønns-, regnskaps- og personalsystemer vil ytterligere reduseer størrelsen på den sentrale lønnsadministrasjonen. En eventuell videreføring av regional virksomhet i Harstad eller Hamar på ovennevnte nivå kan således bli av kortvarig karakter. Gjennomføring av fase to vil innebære at et stort antall av de stillinger som eventuelt må nyopprettes i Harstad eller Hamar i fase en, i løpet av kort tid vil bli nedlagt. Forsvaret vil således ha arbeid med å tilsette og gi omfattende og tidkrevende opplæring til nytilsatte som relativt snart vil miste stillingen. Ut fra et personellpolitisk perspektiv anses dette som en svært lite tilfredsstillende løsning. Det anses også som tvilsomt at den spisskompetanse man trenger i en etablerings- og nedbyggingsfase vil være tilgjengelig på grunn av de usikre/spesielle tilsettingsvilkårene. Det må tilsettes og gis opplæring til et stort antall personer dersom lønnsadministrasjon lokaliseres til Harstad eller Hamar. Kartlegging blant de tilsatte i Oslo har vist at personellet har liten vilje til å flytte.

Ved en flytting av lønnsadministrasjonen til Harstad eller Hamar må i tillegg den gamle organisasjonen i Oslo være virksom i en lengre overgangsperiode, mens nytt personell læres opp på nytt sted. Dette for å sikre gjennomføringen av en forsvarlig lønnsadministrasjonen i en overgangsperiode. Dette innebærer at det i en periode blir behov for en viss dobbeltkjøring med virksomhet både i Oslo og Hamar/Harstad. En slik løsning er ikke kostnadseffektiv. En midlertidig forlenget drift i Oslo kan også vise seg problematisk å gjennomføre. Tilsatte som får melding om overtallighet i Oslo vil snarest søke nye stillinger og dermed gjøre en midlertidig driftsforlengelse vanskelig.

7.6.3.3 Konklusjon

Ut fra faglige, funksjonelle, personellpolitiske og økonomiske vurderinger framstår lokalisering av sentrale lønnsfunksjoner til Oslo som mest effektivt og minst ressurskrevende for Forsvaret.

Departementet opprettholder derfor forslaget i St.prp. nr. 75 (1999-2000). Det ligger i utgangspunktet til grunn for forslaget at bygning 64 på Akershus renoveres. Som følge av andre endringer i Forsvarets virksomhet i Oslo, kan imidlertid alternativ lokalisering i Oslo være aktuelt.

7.7 Etablering av Nasjonal sikkerhetsmyndighet som eget direktorat

Regjeringen foreslår å opprette Nasjonal sikkerhetsmyndighet som et eget direktorat direkte underlagt Forsvarsdepartementet. Direktoratet vil benevnes Direktoratet for forebyggende sikkerhet.

7.7.1 Bakgrunn

Den forebyggende sikkerhetstjeneste i Norge vil i årene som kommer stå overfor en rekke nye oppgaver og utfordringer. Dette skyldes flere forhold, herunder den samfunnsmessige, sikkerhetspolitiske og teknologiske utvikling, men i særlig grad tjenestens utvidede ansvar og oppgaver i den sivile del av forvaltningen, slik dette er beskrevet i 4.4.8.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet er i dag organisert som Forsvarets overkommando/Sikkerhetsstaben. Når sikkerhetsloven trer i kraft, vil Nasjonal sikkerhetsmyndighet få et koordinerende og kontrollerende ansvar for sikkerhetstiltak i tilknytning til informasjons- og objektsikkerhet (herunder også personellsikkerhet og sikkerhetsgraderte anskaffelser). Ansvaret vil omfatte så vel den offentlige forvaltning som de deler av privat sektor som gjennom sin virksomhet må håndtere sikkerhetsgradert informasjon eller objekter.

7.7.2 Vurdering

I regi av Forsvarsdepartementet er det utarbeidet to utredninger om organisering av Nasjonal sikkerhetsmyndighet for å gjøre denne i stand til å møte framtidens oppgaver og utfordringer. Den primære anbefaling fra begge utredningene er at Nasjonal sikkerhetsmyndighet organiseres som et selvstendig forvaltningsorgan (et direktorat) direkte underlagt Forsvarsdepartementet. Det foreslås samtidig at de elementer som er nødvendige for å ivareta de rent militære sikkerhetsoppgaver (som koordinering av sikkerhetstiltak innenfor Forsvaret, sikkerhetsfaglig rådgivning og veiledning ved militære øvelser) legges til Forsvarets militære organisasjon.

Etter departementets oppfatning tilsier Nasjonal sikkerhetsmyndighets framtidige ansvarsområde, særlig innen sivil sektor, at sikkerhetstjenesten organiseres utenfor Forsvarets militære organisasjon. Det anses i den sammenheng som naturlig og hensiktsmessig at Nasjonal sikkerhetsmyndighet etableres som et direktorat rett under et fagdepartement.

I innstillingen fra Forsvarspolitisk utvalg (NOU 2000: 20) ble det pekt på alternativer til å organisere en nasjonal sikkerhetstjeneste innenfor Forsvaret, forutsatt at en ny løsning ville gi en mer effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser og at denne ikke ville gå på bekostning av Forsvarets behov for en effektiv militær sikkerhetstjeneste. Sårbarhetsutvalgets innstilling (NOU 2000: 24) fremmet forslag om å etablere et eget departement med ansvar for sikkerhet og beredskap og anbefalte at Nasjonal sikkerhetsmyndighet skulle organiseres som et selvstendig direktorat under dette departement.

Organiseringen av sikkerhets- og beredskapsarbeidet på departements- og direktoratsnivå er til vurdering i forbindelse med oppfølgingen av Sårbarhetsutvalgets (NOU 2000: 24) og Sleipner- og Åsta-kommisjonens rapporter. Etter departementets oppfatning er det imidlertid nødvendig å vurdere den framtidige organisering av Nasjonal sikkerhetsmyndighet i sammenheng med den helhetlige omlegging av Forsvaret. I en slik sammenheng finner departementet at Nasjonal sikkerhetsmyndighet som et direktorat bør legges direkte under Forsvarsdepartementet. En slik organisering av Nasjonal sikkerhetsmyndighet vil sikre en effektiv styring og en god kontroll med den forebyggende sikkerhetstjeneste.

De økonomiske og administrative konsekvenser av endringene vil først og fremst bestå i å overføre ressurser fra Forsvarets overkommando/Sikkerhetsstaben til det nye direktoratet. Forsvarets militære organisasjon må imidlertid beholde en egen sikkerhetskompetanse og kapasitet på sentralt nivå. Det legges ikke opp til noen økning i den samlede ressursbruk på dette området.

7.7.3 Konklusjon

Det foreslås at Nasjonal sikkerhetsmyndighet etableres som et eget direktorat direkte underlagt Forsvarsdepartementet. Direktoratet vil benevnes Direktoratet for forebyggende sikkerhet.

7.8 Samlede økonomiske og administrative konsekvenser

Innsparingspotensialet som følge av endringer i fredsorganisasjonen framkommer under de enkelte tiltak i dette kapittelet, mens de samlede tiltakene har et innsparingspotensial i driftskostnader som utgjør om lag 1,5 milliarder kroner årlig. Dette innebærer at bemanningen reduseres med i størrelsesorden 3000 årsverk. Innsparinger som følge av omleggingen er beskrevet i kapittel 6.3.2.

7.9 Festningenes framtid

Forsvarsdepartementet fremmer forslag om en rekke organisasjonsendringer med sikte på kostnadseffektive og framtidsrettede løsninger. En rekke forslag vil derfor fjerne bindingen mellom Forsvarets kjernevirksomhet, og våre gamle festningsverk. Departementet vil vurdere framtidige administrative løsninger for våre festninger. Jamfør kapittel 6.4.

7.10 Vurdering av distriktsmessige konsekvenser

Forsvarsdepartementet vil i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet utarbeide et opplegg for å håndtere de utfordringer som omleggingen Forsvaret vil medføre for de kommuner som blir sterkest berørt, jamfør kapittel 5.8 2.

Som et grunnlag for å vurdere de distriktspolitiske konsekvenser har Forsvarsdepartementet engasjert Asplan Viak til å bearbeide aktuelle data og til å gjennomføre en grovanalyse av de samfunnsmessige regionale/lokale virkninger i noen av kommunene som blir sterkest påvirket av nedleggingene.

Tiltakene i dette kapittel, herunder nedlegging og flytting av virksomhet, gir negative sysselsettingsmessige utslag for i størrelsesorden 30 kommuner. I enkelte regioner og lokalsamfunn som berøres særlig sterkt av reduksjoner eller nedleggelser av militær virksomhet, vil virkningene på kommunenes økonomi være så omfattende at det vil kunne være behov for å tilføre ekstraordinære omstillingsmidler. Som følge av omleggingen av Forsvaret, er det sannsynlig at en del kommuner vil kunne ha behov for ekstraordinær bistand. Basert på erfaringstall fra tidligere omstillinger av statlig virksomhet, setter regjeringen av en økonomisk ramme på til sammen 250 millioner kroner for å håndtere de regionalpolitiske konsekvenser av omleggingen, jamfør punkt 6.3.1. Hovedmålet med en slik omstillingsbevilgning vil være å medvirke til etablering av alternative, varige og lønnsomme arbeidsplasser i disse kommunene. Hensikten vil videre være å bidra til å skape større variasjon i næringsgrunnlaget, slik at levedyktige lokalsamfunn fortsatt kan opprettholdes.