2 Sammendrag
2.1 Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier
I en stadig mer omskiftelig verden må hovedbegrunnelsen for Forsvaret være å bidra til det grunnleggende og tidløse ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet, samt å beskytte og fremme våre interesser og verdier.
Forsvaret er et av statens mest grunnleggende virkemidler i denne sammenheng. Norges posisjon i dagens globale sikkerhetsbilde henger fremfor alt sammen med to dimensjoner, begge av stor internasjonal, regional og nasjonal betydning:
Globaliseringsutfordringer og nye geopolitiske utviklingstrekk som understreker Norges sentrale posisjon i forhold til de strategisk viktige nordområdene, som i senere år har fått økt internasjonal oppmerksomhet, politisk, økonomisk og miljømessig.
Regional ressursforvaltning hvor Norge har en sentral posisjon med hensyn til både energi og fiskeriressurser, og som på ressursområdet gjør at vi har en langt større strategisk tyngde enn landets størrelse og folketall ellers skulle tilsi.
Norges geopolitiske plassering og strategiske ressursinteresser gjør at vi står overfor økende ufordringer i våre nærområder. Denne dimensjonen ved vår sikkerhetspolitiske situasjon skiller oss fra mange av våre allierte. Nordområdene er av denne grunn regjeringens viktigste strategiske satsningsområde. Dette skal reflekteres også i den videre utviklingen av Forsvaret. Forsvarets mest sentrale rolle er å bidra til å sikre norsk suverenitet og forebygge og håndtere sikkerhetsutfordringer i våre nærområder, for derigjennom å bidra til ivaretakelse av vår sikkerhet, interesser, verdier og til regional stabilitet. Dette tilsier også vekt på nasjonale oppgaver som suverenitetshevdelse og krisehåndtering, gjennom militær tilstedeværelse.
Globaliseringsutfordringene er samtidig det klareste uttrykk for at norsk sikkerhet vil kunne påvirkes sterkt av utviklingen internasjonalt. Norge må som en integrert del av det internasjonale samfunn ivareta sine interesser i et nært samvirke med andre. Norge har dessuten mange interesser som vi deler med andre, inkludert å bidra aktivt til å fremme en FN-ledet verdensorden, forsvare respekten for menneskerettighetene og styrke det mellomstatlige samarbeidet. I en globalisert verden er derfor bidrag til arbeidet for internasjonal fred og sikkerhet ikke et supplement til vår nasjonale sikkerhet, men en forutsetning for å kunne ivareta denne. Ivaretakelsen av våre samlede interesser og verdier skjer derfor i dag gjennom Forsvarets aktive deltakelse både hjemme og ute, og det ligger ingen motsetning i dette.
2.2 Regjeringens hovedprioriteringer
Regjeringen la i Soria Moria-erklæringen til grunn en del prioriteringer som er i tråd med de mest grunnleggende og til dels tidløse norske interesser. Det gjelder nordområdene som Norges viktigste strategiske satsningsområde, betydningen av en FN-ledet verdensorden, bidrag til utviklingen av NATO, samt en aktiv europapolitikk. Regjeringen legger videre vekt på at Forsvaret skal utvikles som et moderne, fleksibelt og alliansetilpasset sikkerhetspolitisk virkemiddel, med balanse mellom oppgaver, struktur og ressurstilgang. Regjeringen anbefaler derfor et betydelig økonomisk løft for Forsvaret.
Dagens utfordringer, både regionalt og internasjonalt, understreker behovet for et troverdig militært forsvar som ett av de sentrale virkemidler for å kunne verne om Norges sikkerhet, interesser og verdier, som vil kunne komme under tiltagende press i årene fremover.
Militærmaktens rolle er å skape et grunnlag for politiske løsninger. Forsvaret som politisk virkemiddel er grunnleggende sett til for å hindre krig, ikke føre krig. Bruk av militærmakt må ha legitimitet både nasjonalt og internasjonalt, og Forsvaret må ikke minst ha solid forankring i befolkningen.
Regjeringen legger stor vekt på Forsvarets konfliktforebyggende rolle. Det gjelder både nasjonalt, hvor Forsvaret gjennom tilstedeværelse og rutinemessige aktiviteter bidrar til regional stabilitet og forutsigbarhet, og det gjelder i forbindelse med militær deltakelse ute, som et bidrag til en stabil og fredelig utvikling internasjonalt.
Dagens sikkerhetsutfordringer er komplekse, og Forsvaret vil i mange tilfeller være kun ett av flere virkemidler. Dette stiller krav om en mer helhetlig tilnærming hvor militære virkemidler ses i sammenheng med annen innsats, med sikte på optimal bruk av de samlede ressurser. Det gjelder både i forbindelse med deltakelse i fredsoperasjoner ute, og som del av Forsvarets rolle i å bidra til samfunnssikkerheten hjemme.
Regjeringen legger vekt på samfunnssikkerhet, og vil arbeide for at Forsvaret, som ett av flere sikkerhetspolitiske virkemidler, er mest mulig relevant i forhold til de utfordringer Norge vil kunne stå overfor i fremtiden. Det må tilstrebes en tilnærming der bidrag fra ulike samfunnssektorer fremstår som gjensidig forsterkende elementer i en samlet innsats.
Forsvarets hovedleveranse er operativ evne. Det avgjørende for om Norge har et effektivt norsk forsvar er derfor at Forsvaret har reell evne til å løse sine oppgaver. Nasjonale behov og NATOs grunnleggende fellesbehov må være utgangspunktet for utviklingen av Forsvarets militære kapasiteter.
Allmenn verneplikt skal fortsatt være et fundament for forsvarsstrukturen, og er samtidig et viktig bindeledd mellom Forsvaret og folket. Regjeringen legger opp til å videreføre verneplikten på et robust nivå, med en tydelig operativ begrunnelse. Vernepliktige i førstegangstjeneste skal fortsatt ha en sentral plass i forsvarsgrenenes operative enheter.
Forsvarsevne og forsvarsvilje henger nært sammen. Forsvaret må oppfattes som relevant og troverdig, både av Norges omgivelser og av det norske samfunnet. Det er bred støtte og opplutning i det norske folk om Forsvaret. Denne støtten må vedlikeholdes gjennom å sikre en sterk forankring av Forsvaret i befolkningen – som en integrert del av samfunnet. Derfor er det også viktig at Forsvaret i større grad enn i dag kan rekruttere medarbeidere fra hele befolkningen.
2.3 Gradvis endring av de sikkerhetspolitiske omgivelser
Globalt står vi overfor et komplekst sikkerhetspolitisk bilde, som også har flere bekymringsfulle trekk. Det viktigste nye er en gradvis, men like fullt fundamental, endring av det geopolitiske bildet. Utviklingen i land som Kina, India og Russland gjør at vi beveger oss fra en unipolar til en mer multipolær verdensorden. Som følge av dette ser vi en økende tendens til stormaktsrivalisering. Territorialstaten og statssikkerheten synes også å få økt betydning, med konsekvenser også i våre nærområder, både på det politiske, ressursmessige og militære området.
Samtidig fortsetter og delvis forsterkes globaliseringsutfordringene knyttet til globale fattigdoms- og miljøutfordringer, økt konkurranse om strategiske råvarer, internasjonal terrorisme og spredning av masseødeleggelsesvåpen. Dette kan på ulike måter også medføre sikkerhetspolitiske utfordringer, lokalt, regionalt og internasjonalt. For Norge er dette først og fremst snakk om en trussel mot samfunnssikkerheten, men potensielt også mot vår statssikkerhet. Interne og grenseoverskridende konflikter, har også alvorlige konsekvenser, både lokalt og regionalt, ikke minst for menneskerettigheter, regional stabilitet og lokal samfunnsutvikling.
Den internasjonale utvikling understreker at Norge fortsatt er tjent med at utfordringene løses med basis i folkeretten og multilaterale sikkerhetsordninger, framfor alt FN. Videre er et effektivt og troverdig NATO, basert på den kollektive sikkerhetsgaranti og tilpasset gjeldende utfordringer, fortsatt en grunnstein i norsk sikkerhetspolitikk. Norge har derfor en vital interesse av å bidra til at NATO forblir relevant, og styrker sin rolle som den primære rammen for transatlantisk sikkerhetssamarbeid.
Utfordringene i våre nærområder er til dels en funksjon av de globale utfordringene, og kan som sådan bare løses i en bred multilateral ramme. Samtidig står Norge i nord overfor utfordringer som i hovedsak må løses nasjonalt, knyttet til løpende ressursforvaltning og uavklarte jurisdiksjonsspørsmål. Potensielle interessemotsetninger på ressursområdet gjør at vi ikke kan utelukke at det kan oppstå situasjoner med sikkerhetspolitiske aspekter.
Nordområdenes strategiske betydning, både økonomisk, miljømessig og militært, kombinert med usikkerhet knyttet til utviklingen i Russland, tilsier at dette er et område som må ha høy prioritet, også innen sikkerhets- og forsvarspolitikken.
Fremtidige utfordringer mot norsk sikkerhet vil i første rekke være ulike former for politisk press, eller gjennom krenkelser og episoder som utfordrer norsk suverenitet. Disse vil mest sannsynlig være av begrenset militært omfang, men vil kunne oppstå raskt, med krav til hurtig håndtering. Dette krever militære styrker med høy operativ kvalitet, tilstrekkelig reaksjonsevne og utholdenhet, utstrakt strategisk og taktisk mobilitet, samt nødvendig egenbeskyttelse.
Utfordringene sett under ett fordrer at Forsvaret må være i stand til å løse oppgaver både hjemme og ute. Dette tilsier videreutvikling av et moderne og fleksibelt innsatsforsvar som kan bidra til å håndtere et bredt spekter av oppgaver.
Dagens komplekse sikkerhetspolitiske utfordringer stiller samtidig høyere krav enn tidligere til en helhetlig politikk fra norsk side, hvor sikkerhets- og forsvarspolitikken i mange tilfelle må ses i nær sammenheng med utenrikspolitiske, økonomiske, nærings-, utviklings- og miljømessige aspekter.
2.4 Sikkerhets- og forsvarspolitiske mål
Utviklingen i omgivelsene tilsier at de gjeldende sikkerhetspolitiske hovedmål bør ligge fast. Ivaretakelse av Norges suverenitet, territorielle integritet og politiske handlefrihet er en helt grunnleggende sikkerhetsinteresse, som ikke minst kommer til uttrykk gjennom den helhetlige nordområdesatsingen. En annen grunnleggende sikkerhetsinteresse er å bidra til en multilateral verdensorden under ledelse av FN, med vekt på folkeretten og universelle menneskerettigheter, som et uttrykk for internasjonal solidaritet og styrking av FN. Norge har videre en vital interesse av å opprettholde og forsterke det transatlantiske sikkerhetsfellesskap gjennom NATO.
Sikkerhetspolitiske målsettinger:
Å forebygge krig og fremveksten av ulike trusler mot norsk og kollektiv sikkerhet.
Å bidra til fred, stabilitet og videre utvikling av en FN-ledet internasjonal rettsorden.
Å ivareta norsk suverenitet, norske rettigheter, interesser og verdier og beskytte norsk handlefrihet overfor politisk, militært og annet press.
Sammen med våre allierte forsvare Norge og NATO mot anslag og angrep.
Å sikre samfunnet mot anslag og angrep fra statlige og ikke-statlige aktører.
Med utgangspunkt i disse målsettinger er regjeringens forsvarspolitiske hovedmål å videreutvikle et forsvar som er i stand til å tilpasse seg utviklingen og møte utfordringene i raskt skiftende omgivelser, for å kunne verne om Norges sikkerhet, interesser og verdier. Dette krever et moderne og fleksibelt innsatsforsvar, som kan delta i hele spekteret av operasjoner, hjemme og ute. De forsvarspolitiske mål er nært knyttet til Forsvarets oppgaver. Forsvaret skal, innenfor sitt ansvarsområde og i samarbeid med andre nasjonale myndigheter, bidra til å oppfylle disse målene:
Forsvarspolitiske målsettinger:
Alene og sammen med allierte sikre norsk suverenitet, norske rettigheter, interesser og verdier, samt bevare norsk handlefrihet mot militært og annet press.
Gjennom deltakelse i flernasjonale fredsoperasjoner forankret i et klart og utvetydig folkerettslig grunnlag og internasjonalt forsvarssamarbeid, bidra til fred, stabilitet, håndhevelse av internasjonal rett og respekt for menneskerettighetene, samt forebygge bruk av makt fra stater og ikke-statlige aktører mot norsk og internasjonal sikkerhet.
Sammen med allierte bidra til kollektivt forsvar av Norge og andre allierte i henhold til våre allianseforpliktelser, og til å møte ulike typer anslag og angrep for å sikre norsk og kollektiv sikkerhet.
Bidra til å ivareta norsk samfunnssikkerhet, redde liv og begrense konsekvenser av ulykker, katastrofer, anslag og angrep fra statlige og ikke-statlige aktører.
Operasjonaliseringen av de forsvarspolitiske målene skjer gjennom forsvarskonseptet, som angir de grunnleggende prinsippene for Forsvarets struktur, organisasjon og virksomhet. Forsvarskonseptet understreker betydningen av at Forsvaret utvikles som et moderne, fleksibelt og alliansetilpasset sikkerhetspolitisk virkemiddel, der det tilstrebes en balanse mellom oppgaver, struktur og ressurstilgang, og der virksomheten baseres på et nært samarbeid med sivile myndigheter samt på verneplikt.
2.5 Forsvarspolitisk utvikling i et helhetlig og langsiktig perspektiv
Forsvarspolitikken skal legge grunnlaget for utviklingen av Forsvarets struktur og kapasiteter, så vel som for kompetanseutvikling og -sammensetning. Det er således avgjørende å anlegge et helhetlig og langsiktig perspektiv på utviklingen.
Et helhetlig perspektiv krever at forsvarspolitikken tar utgangspunkt i summen av de overordende strategiske utviklingstrekk og utfordringer som preger Forsvarets omgivelser, og de sikkerhetspolitiske hovedprioriteringer som legges til grunn i lys av disse. Det understreker videre behovet for å se Forsvarets innsats i nær sammenheng med andre virkemidler, og for å se Forsvarets virksomhet hjemme og ute som to sider av samme sak.
Et langsiktig perspektiv krever at det skapes forutsigbarhet omkring de mest grunnleggende prioriteringer og rammer for Forsvarets virksomhet. Samtidig må det tas høyde for at fremtiden preges av usikkerhet og uforutsigbarhet, og at Forsvaret i størst mulig grad må kunne tilpasse seg de ulike og mest sannsynlige utviklingstrekk som vil kunne prege omgivelsene på lengre sikt. Forsvaret må med andre ord være mest mulig scenariorobust og trusseluavhengig.
Deltakelse i fredsstøttende operasjoner i utlandet er et bidrag til internasjonal fred og sikkerhet, som i vår globaliserte verden er stadig mer bestemmende for vår nasjonale sikkerhet. I en begrenset forsvarsstruktur må stikkordet i denne sammenheng være synergi, hvor stor vekt må legges på å prioritere kapasiteter som kan anvendes både hjemme og ute.
Flernasjonalt samarbeid blir stadig viktigere som en forutsetning for militært samvirke med allierte og samarbeidspartnere, og for å opprettholde robuste og bærekraftige nasjonale forsvarsstrukturer. Regjeringen ønsker en tydelig satsning på flernasjonalt samarbeid, med både allierte og partnere, som et virkemiddel for å bidra til en forsvarsutvikling i langsiktig balanse.
2.6 Forsvarets ambisjonsnivå og oppgaver
2.6.1 Ambisjonsnivå
Forsvaret skal løse de oppgaver landets politiske myndigheter til enhver tid pålegger det, innenfor det definerte ambisjonsnivå og de fastlagte rammer. Evnen til å løse både rutinemessige og mer krevende og varierte enkeltoppdrag, ved hjelp av en vesentlig mindre struktur enn tidligere, forutsetter et avklart og realistisk ambisjonsnivå. Dette stiller høye krav til samsvar mellom de politiske forventninger og den militære evne, som igjen krever balanse mellom gitte oppgaver og tildelte ressurser.
Essensen i forsvarspolitikken og forsvarsplanleggingen, og hele innrettingen av Forsvaret, var lenge basert på en kjent trussel og en identifisert fiende. Stilt overfor dagens trusselbilde er den forsvarspolitiske tilnærming heller den motsatte: At Norge har verdier å verne og interesser å forsvare, prinsipielt sett uavhengig av hva eller hvem en eventuelt vil måtte forsvare disse mot. Også dette er fundamentalt for hvordan Forsvaret skal utvikles. Den forsvarspolitiske ambisjonen er dimensjonerende for hva slags militært forsvar Norge skal ha, på samme måte som ambisjonen fastsettes ut fra hva nasjonen mener den bør besitte av militærmakt, av forsvarsevne.
Norge vil aldri kunne utvikle og holde seg med et militært forsvar som alene kan møte hele spekteret av utfordringer. Derfor må Norge legge stor vekt på samarbeidet i NATO. Videre må Forsvaret i tilstrekkelig grad være trusseluavhengig: Forsvaret må være fleksibelt nok til å kunne håndtere ulike utfordringer og oppdrag, innenfor en avklart ambisjonsramme, basert på en iboende evne til rask endring og tilpasning.
Forsvarets hovedoppgave er å utvikle og anvende militærmakt, å levere operativ evne. Den forsvarspolitiske ambisjonen angir nivået for denne evnen. Kravene til operativ evne er i prinsippet allmenngyldige, og Forsvarets kapasiteter skal, militært sett, i praksis kunne settes inn i operasjoner både nasjonalt og i utlandet. Hovedambisjonen ligger fast: Forsvaret skal ha evne til å løse oppdrag i hele konfliktspekteret, inkludert høyintensive stridshandlinger.
Denne ambisjonen gir klare føringer i forhold til hvilken grunnleggende struktur Forsvaret må bestå av, og hvilke styrkeelementer som må finnes innenfor de enkelte forsvarsgrener samt gjennom felleskapasiteter, for å sikre den nødvendige evne. Samtidig forutsettes det at de enkelte elementer skal kunne samvirke innenfor en fellesoperativ ramme, både internt i Forsvaret og i NATO.
2.6.2 Oppgaver
Regjeringens syn er at alle hovedoppgavene Forsvaret i dag ivaretar er viktige, og bør videreføres i neste langtidsplanperiode. Forsvarets oppgaver deles inn i nasjonale oppgaver, som i utgangspunktet må kunne løses nasjonalt og uten løpende alliert medvirkning, oppgaver som løses i samarbeid med allierte og andre samarbeidspartnere, og andre oppgaver, der andre myndigheter har primæransvaret og Forsvaret i utgangspunktet har en støttende rolle.
Hovedoppgavene til det norske forsvaret er særlig knyttet til utfordringer i egne nærområder – norsk territorium og tilstøtende områder, og spesielt i nord; på land, til sjøs og i lufta. Regjeringen er derfor av den oppfatning at oppgavene knyttet til Norges nærområder må tillegges betydelig vekt, og hvor vår evne til overvåkning og etterretning, suverenitetshevdelse, og episode- og krisehåndtering er grunnleggende. Samtidig er evnen til å bidra til kollektivt forsvar hjemme og ute samt deltakelse i fredsstøttende operasjoner av stor betydning, og må derfor også være dimensjonerende for utformingen av forsvarsstrukturen.
Nasjonale oppgaver
Å sikre et nasjonalt beslutningsunderlag gjennom tidsmessig overvåking og etterretning.
Å hevde norsk suverenitet og suverene rettigheter.
Å ivareta myndighetsutøvelse på avgrensede områder.
Å forebygge og håndtere episoder og sikkerhetspolitiske kriser i Norge og norske områder.
Oppgaver som løses i samarbeid med andre
Å bidra til kollektivt forsvar av Norge og øvrige deler av NATO mot trusler, anslag og angrep.
Å bidra til flernasjonal krisehåndtering utenfor Norge, herunder fredsstøttende operasjoner.
Andre oppgaver
Å bidra til internasjonalt militært samarbeid, herunder mot spredning av masseødeleggelsesvåpen, innen nedrustning, rustningskontroll og støtte til sikkerhetssektorreform.
Å bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver.
2.7 En effektiv og integrert ledelse
Den øverste ledelsen av Forsvaret har gjennomgått store endringer, og dagens integrerte modell har bidratt til vesentlige forbedringer innenfor de områdene Stortinget la til grunn da modellen ble vedtatt i 2002. Regjeringen legger opp til en styrking av de deler av modellen som har fungert godt, samtidig som det settes i gang enkelte tiltak for å forbedre ledelsesapparatet på områder der det er identifisert utfordringer.
Den strategiske ledelsen er samlet i det felles ledelsesbygget på Akershus festning, med forsvarssjefen og hans militærstrategiske funksjoner integrert i Forsvarsdepartementet. Regjeringen ønsker å videreføre hovedtrekkene i den eksisterende ledelsesmodellen, med enkelte endringer. Disse endringene er primært rettet mot å forbedre departementets evne til å ivareta behovet for helhetlig strategisk planlegging og effektiv styring av sektoren.
For å legge til rette for en styrket strategisk oppfølging, ledelse og kontroll i forsvarsgrenene, samt etablere en tydeligere ledelsesstruktur i Forsvaret, vil generalinspektørene og deres stabsfunksjoner, som i dag ligger i Forsvarstaben, lokaliseres til de respektive tyngdepunkt for deres virksomhet. Sammen med funksjoner og kompetanse som i dag er organisert i de underliggende nivåer i forsvarsgrenene, etableres det derved et robust og tydelig ledelsesnivå for styrkeproduksjonen i de respektive forsvarsgrener. For likeledes å styrke den operative ledelsen, slås dagens to operative hovedkvarter sammen til ett, hvor ledelsesressursene på den operative siden samles til ett robust miljø. Hovedkvarteret lokaliseres til Reitan ved Bodø, og bidrar dermed også til å styrke den militære tilstedeværelse og ledelse i nord.
2.8 En relevant operativ struktur
Utfordringene i våre nærområder synes å bli større enn tidligere antatt. I utformingen av Forsvarets operative struktur må det derfor legges stor vekt på nasjonale behov og oppgaver. For at Norge skal ha en troverdig evne til å ivareta disse oppgavene, kreves en tilstrekkelig bredde i kapasiteter. Samtidig er Norges bidrag til internasjonal krisehåndtering gjennom FN og NATO fortsatt av helt grunnleggende betydning. Alliansetilknytningen må derfor reflekteres også i styrkestrukturen, gjennom at norske styrker i størst mulig grad baseres på NATO-standarder, med sikte på å kunne operere nært sammen med allierte i hele konfliktspekteret. Dette krever styrker med tilstrekkelig kvalitet, reaksjonsevne, utholdenhet, strategisk og taktisk mobilitet samt egenbeskyttelse og treningsstandard.
Utfordringene både hjemme og ute understreker betydningen av styrker som er i stand til å respondere på kort varsel, med høy mobilitet og deployerbarhet. Samtidig må våre styrker ha tilstrekkelig utholdenhet til å kunne bidra ute sammen med allierte og partnere over tid. Regjeringen legger vekt på å utvikle en operativ struktur med en best mulig balanse mellom reaksjonsevne og utholdenhet.
Forsvaret må ha evne til effektivt å håndtere de nasjonale oppgavene – både de løpende og de som måtte oppstå – samtidig med at Forsvaret er engasjert i operasjoner i utlandet. Strukturen må derfor ikke bare ha tilstrekkelige bredde, men innenfor relevante kapasiteter også tilstrekkelig dybde til å ivareta hensynet til samtidig å kunne operere hjemme og ute.
Med den gjeldede oppgaveporteføljen og det fastlagte ambisjonsnivå, er regjeringens anbefaling å – i all hovedsak – videreføre dagens struktur og kapasitetsbredde, og på enkelte sentrale områder også styrke denne.
Behovet for landstyrker som kan bidra i operasjoner over lengre tid er fortsatt høyt. I tillegg til de faste, løpende landoperasjonene hjemme, er det særlig landstyrker som er etterspurt og benyttet ute. Det er i tillegg et stigende behov for godt trente styrker tilgjengelig for nasjonal og internasjonal beredskap. Regjeringen legger derfor opp til en styrking av landforsvaret, med særlig fokus på Hærens fremtidige evne, både gjennom økt bemanning og gjennom å legge til rette for en økt trenings- og utdanningstid. Brigadeambisjonen for Hæren, der brigaderammen med dens komplette samvirkesystem er selve grunnlaget for utvikling og anvendelse av landmakt, videreføres derfor. I sammenheng med et ytterligere forsterket operativt fokus videreføres kvalitetsreformen i Heimevernet, med en begrenset reduksjon i antall soldater og en justering av distriktsstrukturen til 11 HV-distrikter.
Evnen til overvåking og situasjonskontroll i nord er høyt prioritert, og styrkes i vesentlig utstrekning gjennom innfasing av Fridtjof Nansen-klasse fregatter, samt videreføring av Skjold-klasse missiltorpedobåter i Sjøforsvaret, støttet av et nytt logistikkfartøy på noe lenger sikt. Kystvakten forsterkes med nye NH-90 helikoptre, og gjennom en prioritering av den ytre kystvakten. For Luftforsvaret er det besluttet å innfase fire nye C-130J transportfly; anskaffelse av nye kampfly fremmes som egen sak i løpet av 2008.
Det anbefales også en styrking av enkelte andre operative elementer, herunder spesialstyrkene.
Samlet sett økes strukturens fleksibilitet, robusthet og innsatsevne for å styrke evnen både til nasjonal suverenitetshevdelse og internasjonalt samvirke.
2.9 En hensiktsmessig base- og støttestruktur
Forsvarets base- og støttestruktur skal først og fremst bidra til å sikre at Forsvaret kan løse sine oppgaver på en mest mulig effektiv måte, og må ta utgangspunkt i behovene knyttet til den operative virksomheten. Det er et overordnet mål for regjeringen å videreutvikle Forsvarets base- og støttestruktur slik at den best mulig støtter opp under den operative strukturen og Forsvarets operasjoner. Dette inkluderer å tilrettelegge for mest mulig effektiv trening og øving, samt evnen til å bidra til planlegging og gjennomføring av operasjoner. Anbefalingene bidrar samtidig til å frigjøre ressurser for å styrke Forsvarets evne til å løse sine samlede oppgaver, med vekt på å tilføre ressurser til den operative virksomheten.
Endringer i Forsvarets base- og støttestruktur må bygge på grundige og helhetlige analyser, der komplekse sammenhenger og ofte motstridende hensyn må veies mot hverandre. De anbefalte løsninger er belyst i et helhetlig perspektiv, der risiko for tap av kritisk kompetanse, omstillingskostnader, risiko for feilinvesteringer og redusert produktivitet i en overgangsfase har utgjort sentrale vurderingskriterier. Konsekvenser i forhold til ivaretakelse av forpliktelser overfor allierte og partnere samt støy og fare for miljøbelastninger er også tillagt vekt. Videre er det lagt vekt på at ytterligere konsentrasjon skal kunne ivareta hensynet til fleksibilitet og muligheter for videreutvikling i et langsiktig perspektiv.
Regjeringen ser det som meget viktig at Forsvaret opprettholder en synlig tilstedeværelse i begge landsdeler. Baser for alle forsvarsgrener og Heimevernet opprettholdes derfor både i Sør- og Nord-Norge, og tilstedeværelsen opprettholdes på et høyt nivå i nord, i tråd med utfordringer og oppgaver knyttet til nordområdene.
Det legges opp til at Forsvarets virksomhet i hver landsdel konsentreres i noe større grad enn i dag. Dette er nødvendig både for å skape robuste kompetansemiljøer og sikre større forutsigbarhet for medarbeiderne, deres familier og Forsvarets vertskommuner, og er også i tråd med anbefalingene fra Forsvarspolitisk utvalg og Forsvarsstudie 07. En større konsentrasjon er vesentlig begrunnet ut fra operative hensyn; den vil optimalisere samvirket mellom ulike deler av Forsvaret og styrke evnen til felles operasjoner, samtidig som driftsutgiftene reduseres, og større ressurser derved kan tilføres den operative virksomheten.
2.10 En fremtidsrettet medarbeiderutvikling
Forsvaret skal fremstå som en attraktiv, spennende og trygg arbeidsplass der medarbeiderne blir ivaretatt på en god og ansvarlig måte.
Forsvaret er en kompetanseintensiv organisasjon. Forsvarssektoren har de senere år vært gjennom en periode med betydelige nedbemanninger og store strukturelle endringer. For å sikre at Forsvaret også i fremtiden kan bemannes med den rette kompetansen, har det som del av denne omleggingen også vært igangsatt store personellreformer. Disse har vært nødvendige, og har langt på vei bidratt til å gi Forsvaret tilgang på det personellet og den kompetansen det er behov for. Samtidig er det fortsatt et behov for forbedringer på noen områder.
Hovedmålsettingen for Forsvarets personellpolitikk er å legge grunnlaget for å rekruttere og videreutvikle både militære og sivile medarbeidere med høy motivasjon og riktig kompetanse, tilpasset Forsvarets behov og oppgaver. Samtidig må personellpolitikken innrettes mot og reflektere utviklingen i samfunnet forøvrig. Dette gjelder ikke minst i forhold til organisasjonskultur, etikk og holdninger, men også når det gjelder praktisering av sesjon, verneplikt og førstegangstjeneste samt rekruttering og utdanning.
Forsvaret har som arbeidsgiver et ansvar for sine medarbeidere, og har samtidig et ansvar for å følge opp familiene til dem som er ute i operasjoner. Forsvaret har derfor utviklet en egen familiepolitikk, som videreføres og forsterkes. Videre har Forsvaret og samfunnet for øvrig et klart ansvar for våre veteraner. Det er landets myndigheter som beslutter å sende norske kvinner og menn i utenlandsoperasjoner, og med det følger også ansvar. Regjeringen er opptatt av å styrke veteranenes rettigheter og å gi den nødvendige oppfølging og rettmessige anerkjennelse etter en innsats som ofte er forbundet med betydelig risiko.
Regjeringen er videre opptatt av å ivareta alle medarbeidere, ikke minst med tanke på deres sikkerhet under trening, øving og operasjoner. Det er iverksatt og legges opp til ytterligere tiltak for å øke styrkebeskyttelsen, blant annet gjennom bedre personlig og annen beskyttelse, herunder pansrede kjøretøy og anskaffelse av nye transportfly, samt andre konkrete tiltak for bedre å sikre soldatene. Militær aktivitet vil alltid kunne være forbundet med fare, men faren skal reduseres til absolutt lavest mulige nivå.
Regjeringen ønsker et forsvar bygd på åpenhet eksternt og involvering internt, hvor egne medarbeidere skal inkluderes i beslutningsprosesser og følges opp på en god måte gjennom hele karrieren.
Med denne proposisjonen legger regjeringen opp til å videreføre et sterkt fokus på mangfold, likestilling, gode holdninger og ivaretakelse av medarbeidere.
Mangfold er en styrke i seg selv og det er et mål for regjeringen å oppnå større grad av mangfold i forsvarssektoren. Det vil derfor arbeides for bedre å rekruttere med utgangspunkt i hele befolkningen.
Målet om å rekruttere flere kvinner ligger fast, og Forsvaret vil fortsette implementeringen av tiltak for både å rekruttere og kunne møte en større kvinneandel. For å sikre at alle kvinner i de aktuelle årskull får tilgang til informasjon om Forsvaret, og styrke rekrutteringen, går regjeringen inn for å innføre pliktig sesjon for kvinner. Regjeringen går ikke inn for kvinnelig verneplikt nå, men vil vurdere dette i lys av erfaringer med sesjonsplikt for kvinner.
2.11 Forsvaret i samfunnet
Forsvaret er en unik samfunnsinstitusjon med en helt spesiell funksjon. En grunnleggende oppgave for Forsvaret er å forsvare landet mot militære angrep og anslag, hvor dets suksess primært ligger i at det ikke kommer til anvendelse.
Samtidig løser Forsvaret en rekke andre viktige oppgaver. Her hjemme leverer Forsvaret hver dag, året gjennom, operative kapasiteter som grensevakt og vakthold for Kongehuset, overvåking og etterretning, suverenitetshevdelse, myndighetsutøvelse og ulike typer bistand til det sivile samfunn. Et stort antall ungdommer får opplæring i grunnleggende soldatferdigheter gjennom å avtjene førstegangstjenesten; andre får befalsutdanning og yrkesutdanning. Parallelt med dette leverer Forsvaret også betydelige bidrag til fredsoperasjoner i utlandet fra alle forsvarsgrener.
Et militært forsvar representerer en betydelig samfunnsinvestering, som også har en vesentlig samfunnsverdi. Forsvaret er en utgiftspost på statsbudsjettet, men denne investeringen i sikkerhet og trygghet – samt i politisk handlingsrom og internasjonal innflytelse – gir betydelig avkastning. Samfunnets investeringer i Forsvaret er målbare, Forsvarets samfunnsmessige verdiskaping – dets samfunnsverdi – er ikke direkte målbar, men den er likevel betydelig, både direkte og indirekte.
Regjeringen anser det som viktig å få frem hva Forsvarets verdiskaping består i og utgjør; hva samfunnet har igjen for sine investeringer i forsvarssektoren. Ikke minst er slik redegjørelse og dokumentasjon viktig for å sikre videre vilje til finansiering, og for å styrke forsvarsviljen. Regjeringen ønsker derfor å synliggjøre Forsvarets unike funksjon og rolle, gjennom bedre å få fram den daglige virksomhet generelt og operasjonene spesielt, for derved å skape forståelse for den samfunnsmessige verdiskaping Forsvarets virksomhet representerer.
Samtidig ønsker regjeringen å fremme forankringen av Forsvaret i folket.
2.12 Grunnlaget for et relevant forsvar
Helheten av de tiltak som er foreslått i denne proposisjonen vil bidra til å sikre et moderne og fleksibelt innsatsforsvar, tilpasset behovet for å verne om Norges sikkerhet, interesser og verdier, og med evne til å tilpasse seg en omskiftelig verden. Det er et robust forsvar dimensjonert for å håndtere et bredt spekter av ulike oppgaver, både nasjonalt og internasjonalt. Regjeringen viderefører arbeidet med å oppfylle ambisjonsnivået som Soria Moria-erklæringen la opp til, og de satsninger som er fastlagt der. Forsvaret skal ha militære kapasiteter med nødvendig reaksjons- og innsatsevne, tilgjengelighet og utholdenhet, med verneplikten og folkeforankringen som fundament, og effektivt samarbeid med sivile, allierte og partnere som en forutsetning – for å gi Norge det militære forsvar, med den operative evne, vårt samfunn trenger. Dette grunnlaget styrkes gjennom denne proposisjonen.
Det primære mål for denne langtidsplanen er å videreføre og videreutvikle Forsvarets operative struktur og kapasiteter. For å bidra til dette, legges det opp til endringer knyttet til støttevirksomheten og basestrukturen samt til ledelse, styring og personell og kompetanse i forsvarssektoren. Summen av de anbefalte tiltak, endringer og rammer som her er beskrevet, vil bringe Forsvaret et langt steg i retning av angitt ambisjon og mål, og skape et solid utgangspunkt for en kontinuerlig videreutvikling. Dette betyr ikke at moderniseringen av Forsvaret er sluttført, men at det bør tilstrebes å bringe utviklingen av Forsvaret over i et mer stabilt og forutsigbart spor. Målsettingen er å skape en situasjon der utviklingen i større grad skjer gjennom gradvise justeringer innenfor rammen av langsiktige målsettinger, fremfor gjennom hyppige og altomfattende reformer.
For regjeringen har det derfor vært avgjørende å legge grunnlaget for bærekraft i forsvarssektoren ved å videreføre og videreutvikle det som er oppnådd gjennom moderniseringen siden 2001, som et grunnlag for en videre styrking av Forsvaret. Regjeringen anbefaler derfor et betydelig økonomisk løft for Forsvaret.
En slik bærekraftig utvikling, som kan bidra til å sikre en langsiktig balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og ressurstilgang, fordrer imidlertid at de forutsetninger som er lagt til grunn for de forslag som fremmes, følges aktivt opp. Dette dreier seg på den ene siden om å skape forutsigbarhet om det økonomiske grunnlaget for den videre utviklingen av Forsvaret, på den annen side også i stor grad om sektorens eget ansvar for å anvende tildelte midler på en effektiv og ansvarlig måte – til det beste for fellesskapet.