9 Mål, tiltak og gjennomføring 2009-2012

9.1 Målrettet gjennomføring

Helheten av de tiltak som er foreslått i denne proposisjonen vil sikre et relevant forsvar, forberedt på å håndtere et bredt spekter av ulike oppgaver både nasjonalt og internasjonalt. For regjeringen har den sentrale målsetningen vært å legge grunnlaget for bærekraft i forsvarssektoren ved å videreføre og videreutvikle det som er oppnådd gjennom moderniseringen siden 2001. Forsvaret skal ha militære kapasiteter med nødvendig reaksjonsevne, innsatsevne, tilgjengelighet og utholdenhet, der verneplikten utgjør et fundament, samtidig som det samarbeides effektivt med allierte. Denne langtidsproposisjonen legger dette grunnlaget. Samtidig er dette ambisiøse mål som setter høye krav til sektoren i gjennomføringen.

Det er helt vesentlig at sektoren, gjennom både plan- og gjennomføringsarbeidet, evner å holde fast ved overordnede mål og utvikle seg mot disse gjennom en balanse mellom å videreføre og forbedre eksisterende løsninger og å tilføre nye, på en mest mulig effektiv og hensiktsmessig måte. Som et fundamentet for implementeringsarbeidet ligger kontinuerlig forbedring og utvikling innenfor rammen av fastlagte omstillingsmål, og de angitte overordnede økonomiske rammene for forsvarssektoren.

Forsvarssektoren forvalter betydelige ressurser på vegne av samfunnet. Det stilles strenge krav til at disse ressursene forvaltes effektivt, og i tråd med politiske vedtak. Det er meget viktig at forsvarssektoren opprettholder god kostnadskontroll og forsvarlig forvaltning av personell og materiell. Dette krever styringsevne, men er i tillegg avhengig av holdninger, etikk og ledelse som støtter opp om dette. I tillegg kreves det kompetanse og en organisering av virksomheten som gjør den styrbar og intensjonsdrevet. Gode incentivstrukturer og tydelige prioriteringer må understøtte de overordnede mål som er satt. Dette er forhold det vil bli lagt spesiell vekt på både i forberedelsene til gjennomføringen – og også i gjennomføringen – av denne langtidsplanen. Satsningen for å videreutvikle holdninger, ledelse og organisasjonskultur står i denne sammenheng helt sentralt.

En vedvarende utfordring har vært å sikre forutsigbarhet i sektorens rammefaktorer, og balanse mellom oppgaver, struktur og ressurstilgang. Bevilgningsnivået er en avgjørende faktor for denne balansen. I tillegg er virksomhetens egen evne til styring og gjennomføring også avgjørende for å sikre en bærekraftig utvikling av sektoren.

Regjeringen legger særlig vekt på at videreutviklingen av sektoren skal foregå på en helhetlig måte. Det er viktig at prosessene internt i sektoren, og kommunikasjonen mellom sektoren og omgivelsene, fungerer godt. Dette er vesentlig for at forsvarssektoren fortsatt kan være – og også fremstå som – et relevant sikkerhetspolitisk virkemiddel for Norge.

9.2 Fundamentet for den videre ­utviklingen av Forsvaret

Regjeringen er først og fremst opptatt av å legge til rette for en bærekraftig utvikling som sikrer at sektoren kan løse sine oppgaver nasjonalt og internasjonalt, både på kort og lang sikt. Kortsiktige og langsiktige hensyn må derfor balanseres på en ansvarlig og effektiv måte. Følgende hovedhensyn skal derfor ligge til grunn for den videre utforming og modernisering av forsvarsstrukturen:

• At Forsvaret er relevant for de oppgaver som til enhver tid skal løses, både alene og i samarbeid med allierte og partnere.

• At forsvarssektoren har evne til god styring og kontinuerlig fornyelse og forbedring.

• At det fortsatt er tette bånd mellom forsvarssektoren og det sivile samfunnet, basert på tillit til at sektorens ressurser blir forvaltet til det beste for fellesskapet.

Regjeringen legger til grunn at dette fundamentet, og en god dialog med arbeidstagerorganisasjonene og øvrige samarbeidspartnere, skal danne basis for gjennomføringen av tiltakene i denne langtidsproposisjonen, og for Forsvarets videre utvikling.

9.3 Regjeringens satsningsområder for perioden 2009-2012

I den kommende langtidsplanperioden har regjeringen pekt ut flere satsningsområder. Ambisjonsnivået innenfor flere av disse områdene vil være tett knyttet til den bevilgningsmessige økningen som denne langtidsplanen forutsetter. Regjeringen vil videreføre arbeidet for å realisere det forsvarspolitiske ambisjonsnivået som Soria Moria-erklæringen la opp til. I den kommende perioden vil derfor regjeringen fortsatt prioritere å:

• Styrke aktivitet og tilstedeværelse i nordområdene som det viktigste strategiske satsningsområdet. Målsettingen er først og fremst å ivareta norsk suverenitet, forebygge konflikter og sikre stabilitet.

• Bidra til internasjonal fred og stabilitet, basert på en FN-ledet verdensorden, gjennom aktive bidrag til samarbeid og operasjoner i regi av FN og NATO.

• Sikre en helhetlig tilnærming til sikkerhetspolitikken, med økt vekt på samfunnssikkerhet og balanse i forholdet mellom sivil og militær beredskap.

• Videreutvikle og forbedre verneplikten som et fundament for Forsvarets virksomhet og utvikling.

• Videreutvikle personalpolitikk og ledelse, i tråd med utviklingen i samfunnet, slik at det legges til rette for at sektoren kan løse sine oppgaver og videreutvikles, samtidig som medarbeiderne ivaretas på en god måte.

9.4 Hovedtrekk og prioriteringer i gjennomføringen

9.4.1 Overordnede sammenhenger og hensyn

Denne langtidsplanen beskriver en helhet der en rekke satsninger, endringstiltak og omprioriteringer i sum skal bidra til at målsettingene for perioden realiseres, både hva gjelder økonomisk/administrative forhold, modernisering og videreutvikling av organisasjon og operativ struktur. Samtidig skal forsvarssektoren løse oppdrag og ivareta oppgavene med den struktur og de kapasiteter som til en hver tid er tilgjengelig. Disse to hensyn må balanseres i gjennomføringen av langtidsplanen.

Hovedtrekkene i den kommende langtidsperioden vil være videreutvikling, og innenfor utvalgte områder styrking av den operative strukturen, gjennom økt bemanning og innfasing av nye materiellsystemer. Disse satsningene skal muliggjøres gjennom en styrking av bevilgningsnivået, frigjøring av ressurser gjennom endringer i basestrukturen, stram og målrettet styring, interneffektivisering, samt justeringer i operativ struktur. Ambisjonsnivået for materiellinvesteringer og materiellfornying er lagt på et nøkternt nivå. I sum gir dette rom for den foreslåtte videreutvikling av den operative struk­turen.

De første årene av perioden vil være særlig utfordrende, og kreve en spesiell aktsomhet og kontroll i gjennomføringen. Dette skyldes den noe forsinkede strukturutviklingen i inneværende langtidsplanperiode (2005-2008), og at forutsatt innsparte midler ikke frigjøres like hurtig som de er ønsket brukt til nye satsninger. Det vil de neste årene kreves betydelig økte driftsmidler til innfasing av nye materiellsystemer som fregatter, MTB-er, NH-90 helikoptre og til oppbemanningen innenfor prioriterte områder i strukturen. Det vil i tillegg kreves ytterligere avsetninger i den samme perioden, primært knyttet til EBA-investeringer, for å gjennomføre de foreslåtte basetiltak. De driftsinnsparinger som på lengre sikt balanserer den anbefalte strukturen, vil imidlertid først kunne realiseres fullt ut etter noen år med ekstraordinære EBA-investeringer.

9.4.2 Nærmere om strukturutviklingen på sentrale områder

Hæren har i inneværende planperiode gjennomført en betydelig bemanningsøkning. Samtidig er oppbyggingen likevel forsinket i forhold til målsettingene for Hæren i inneværende langtidsplan. I regjeringens anbefalte operative struktur er det prioritert å videreføre oppbyggingen og videreutvikling av Hæren. Dette vil innebære en bemanningsøkning i Hæren, med hovedvekt på avdelingsbefal. Det vil være særlig viktig at denne bemanningsøkningen og tilhørende EBA-investeringer gjennomføres koordinert. Byggetakten på EBA, og rekruttering og utdanning av avdelingsbefal, vil derfor, innenfor den ovennevnte fasingen, være hovedelementene som styrer oppbyggingstakten i Hæren.

Sjøforsvarets utvikling vil preges av innføringen av nye fregatter og Skjold-klasse MTB. Det er avgjørende at den stramme prioriteringen internt i Sjøforsvaret videreføres, slik at driftsnivået med de nye fartøyene ikke legges på et for høyt og ikke bærekraftig nivå. Dette hensynet må vies særskilt oppmerksomhet i styringen og oppfølgingen de nærmeste årene. For Kystvakten vil den pågående kvalitetshevingen gjennom innføring av nye og moderne fartøy stå sentralt. Sammen med nye helikoptre vil disse gi Kystvakten en betydelig forbedret kapasitet og yteevne. Kystvaktens aktivitet og kapasitet skal fortsatt prioriteres til myndighetsutøvelse og suverenitetshevdelse i nord.

Luftforsvaret videreutvikles langs den hovedretning som er fastlagt i inneværende periode, og vil i begrenset grad endre den operative strukturen. I tillegg innfases nye transportfly og nye maritime helikoptre. Luftforsvarets oppfølging av denne langtidsplanen vil konsentreres om en mer kostnadseffektiv innretning av virksomheten og den samlede base- og støttestruktur. En eventuell beslutning om anskaffelse av nye kampfly vil være helt sentral for den mer langsiktige utviklingen av Luftforsvaret, og den videre utvikling i dette anskaffelsesprosjektet vil være et viktig grunnlag også for videreutvikling av den øvrige virksomheten.

For at Heimevernet skal kunne fortsette kvalitetsreformen og videreutvikle virksomheten innenfor en forsvarlig økonomisk ramme, reduseres den operative strukturen fra 50 000 til 45 000 befal og mannskaper. Den tilførsel av moderne utrustning som har skjedd i HV de siste årene tilsier også at kapasiteten kan videreføres med noe færre mannskaper. Hovedaktivitet er trening og øving for å etablere og opprettholde den operative kapasiteten på de styrkene som videreføres, med prioritet til innsatsstyrkene. For Heimevernet vil det være spesielt viktig å sikre god rekruttering og gjenbruk av den kompetansen som produseres i forsvarsgrenene gjennom førstegangstjenesten og befalsutdanning. Videre vil det være viktig å videreutvikle trenings- og øvingsmønsteret, spesielt med tanke på internasjonal tjeneste og samarbeid med sivile myndigheter.

For felleselementene vil hovedsiktemålet de nærmeste årene være å forbedre deres innsats-, reaksjonsevne og utholdenhet, tilpasset de enheter de skal understøtte, slik at støtteenhetene ikke begrenser den operative virksomheten, verken nasjonalt eller i operasjoner i utlandet. Mobiliseringsbaserte logistikk- og støtteavdelinger som erstattes av avdelinger bemannet med stadig tjenestegjørende personell gjør at kvaliteten og reaksjonsevnen bedres. Det er vesentlig at disse enhetene innrettes med tilstrekkelig kapasitet, men samtidig i tråd med de forutsetningene som er lagt, slik at det ikke anlegges et for høyt investerings- og driftsbehov i strukturen.

En meget sentral utfordring i den videre omstillingen av logistikkvirksomheten er å gjøre operative logistikk- og støttebidrag mer tilpasset den operative strukturens behov og krav til forsterket og fleksibel understøttelse. Omstilling og fornyelse innenfor logistikk- og støttevirksomheten må gjennomføres på en måte som gir fordelaktige totaløkonomiske løsninger og følger de generelle utviklingstrendene i samfunnet, blant Norges allierte og samarbeidspartnere. Regjeringen legger opp til å gjennomføre en helhetlig gjennomgang av FLOs innretning og virksomhet slik at det legges et godt grunnlag for videreutvikling av denne delen av virksomheten, jf . kapittel 7.11.

De endringene i støttevirksomheten og basestrukturen som anbefales i denne proposisjonen, er forutsetninger for ambisjonsnivået og innretningen av den operative strukturen. Det er en absolutt avhengighet mellom realiseringen av disse endringene – også driftskostnadsmessig – og de operative satsningene. Balanseringen av satsningene i operativ struktur med ressursfrigjøringen fra effektiviseringstiltak og baseendringer vil derfor være en hovedoppgave i ressursfordelingen de nærmeste årene. Videre skaper satsningene og strukturendringene også endringer i personellbehovet i strukturen. Med de satsninger som regjeringen anbefaler, vil antall ansatte i Forsvaret gradvis øke til omlag 17 000, gitt at forutsetningene ellers innfris. Det vil fortsatt være nødvendig med streng prioritering av personellressursene for å støtte realiseringen av den anbefalte strukturen. Årsverksrammer er i denne sammenheng et viktig verktøy, men de skal ikke stå i veien for å etablere løsninger som er totaløkonomisk gunstige. Innleiet personell skal primært benyttes til å bistå ved topper eller i andre spesielle situasjoner.

Som beskrivelsene over viser, er denne langtidsplanen en helhet der en rekke satsninger, endringstiltak og omprioriteringer i sum skal bidra til at målsettingene for perioden realiseres.

9.4.3 Investeringer i materiell og utrustning

Et av de mest vesentlige tiltakene for å sikre bedre balanse mellom økonomiske forutsetninger og den struktur som anbefales i denne proposisjonen, har vært en betydelig reduksjon i nivået for nyanskaffelser av materiell. Dette har bidratt til å redusere gjennomsnittlig årlig materiellinvesteringsnivå med omlag 1,6 mrd. kroner i forhold til videreføring av strukturen vedtatt for perioden 2005-2008 i perioden 2009-2012. Denne reduksjonen er dels et resultat av en kritisk gjennomgang av alle investeringsplaner for å prioritere og redusere ambisjonsnivået innenfor en rekke kapasiteter, og dels gjennom reduksjoner og avvikling av enkeltkapasiteter, samt meget nøkterne investeringsforutsetninger knyttet til nye satsninger i denne planen. I den anbefalte strukturen ligger det således totalt sett meget nøkterne investeringsforutsetninger til grunn. Det må derfor i gjennomføringen legges en spesiell vekt på å sikre at denne nøkterne tilnærmingen også legges til grunn i planleggingen av materiellinvesteringene totalt sett og de enkelte prosjekter.

For å sikre at investeringsforutsetningene realiseres er det særlig to forhold som det vil legges vekt på. Det første vil være å sikre at alle investeringer som planlegges og gjennomføres, baseres på en nøktern «godt nok» tilnærming der det er de grunnleggende og primære kravene til materiellsystemene som legges til grunn. Også alternative måter å fremskaffe materiell på – eksempelvis ved å gå sammen med andre land, særlig om kjøp av hyllevareprodukter og/eller materiell som produseres i stor skala – vil måtte få økt oppmerksomhet innenfor en slik tilnærming. Dernest vil det gjennomgående gis prioritet til prosjekter der formålet er å få på plass grunnkapasiteter knyttet til den vedtatte strukturen. Prosjekter der hovedformålet er kapasitetsøkning og forbedring i forhold til en allerede etablert kapasitet, vil måtte prioriteres lavere.

9.4.4 Investeringer i eiendom, bygg og anlegg

De organisatoriske endringene som følger av forslagene i denne planen, vil kreve vesentlige investeringer i eiendom, bygg og anlegg. Fornyelse av operativ struktur, økning av antall årsverk i Forsvaret, konsentrasjon til færre baser, samt et fortsatt betydelig behov for fornyelse av EBA-massen i forsvarssektoren, gjør at sektoren de nærmeste årene vil gjennomføre vesentlige oppgraderinger av eksisterende eiendomsmasse og investeringer i nye bygg og anlegg. Investeringene i den eksisterende bygningsmassen har de siste årene vært på et noe lavere nivå enn hva som på sikt er nødvendig for å videreføre og opprettholde de verdiene som ligger i den bygningsmassen sektoren forvalter. En viktig forklaring er den kraftige kostnadsveksten innenfor bygg og anlegg. En tilstrekkelig fremdrift på fornyelsen og omstillingen, hvor ikke minst samlingen av det operative hovedkvarteret til Reitan ved Bodø utgjør en viktig satsing, vil være helt sentral fordi driftsinnsparingene tilknyttet relevant EBA utgjør en viktig del av de økonomiske forutsetningene langtidsplanen bygger på.

Det er derfor en nær sammenheng mellom hvor raskt sektoren vil være i stand til å gjennomføre omstillingskritiske EBA-investeringer, og hvor raskt de driftsinnsparingene som denne planen hviler på, kan realiseres. Det legges derfor opp til en balansert tilnærming i prioriteringen av EBA-investeringer. Foruten EBA-investeringer knyttet til arbeidsmiljø og HMS-krav, vil omstillingsrelaterte prosjekter knyttet til å realisere driftsinnsparinger og øke den operative evnen gis prioritet i gjennomføringen. Det vil samtidig legges særlig vekt på å sikre at de EBA-investeringer som planlegges og gjennomføres, tar utgangspunkt i og fastholder nøkterne behovsvurderinger og ambisjoner. Det vil være viktig at et nøktert ambisjonsnivå reflekteres i detaljeringen av EBA-investeringene, både i forprosjekteringen og gjennomføringen av de enkelte investeringsprosjektene.

9.5 Målområder for virksomheten i forsvarssektoren 2009-2012

Mål- og resultatstyring er et bærende prinsipp for virksomhetsstyring i staten. I forsvarssektoren følges dette opp ved å etablere klare sammenhenger mellom målsettingene i de til enhver tid gjeldende langtidsplaner og den løpende oppfølging av virksomheten. Strategiske mål for sektoren i perioden 2009-2012 er å:

• Modernisere virksomheten – rettet inn mot en langsiktig bærekraftig utvikling. Videreføre pågående satsninger, som sammen med nye kapasiteter, skal danne grunnlaget for et moderne, fleksibelt og robust norsk forsvar både på kort og lang sikt.

• Øke den operative evnen – gjennom en videreutvikling av strukturen, en balansert vektlegging av styrkeelementenes reaksjonsevne, utholdenhet og kvalitet, og et ambisjonsnivå i tråd med oppgavene.

• Forbedre understøttelsen av Forsvarets operative virksomhet – gjennom å videreutvikle logistikk- og støttevirksomhetens evne til å stille deployerbare logistikk- og støttebidrag. Disse må for fremtiden prioriteres og videreutvikles, på samme måte som andre operative enheter i Forsvaret.

• Etablere tettere og dypere samarbeid med andre land om militære styrker og militær virksomhet – blant annet for å oppnå økonomiske innsparinger, og bevare tilgang på kapasiteter.

• Ha systematisk utvikling og bruk av kunnskap, erfaringer og kompetanse ut fra organisasjonens behov – gjennom en målrettet styring av kompetansen og en sterkere kobling mellom utvikling og formidling av kunnskap, samt mellom analyse av erfaringer og utvikling av doktriner, teknikk og taktikk.

• Sikre vedvarende fokus på holdninger, etikk og ledelse – gjennom en målrettet og langsiktig satsning. Forsvarssektoren skal være en foregangssektor på dette området.

• Videreutvikle de tette bånd som er mellom Forsvaret og resten av samfunnet – gjennom høye standarder, bidrag til innsikt i sektorens rolle i samfunnet, videreutvikling av verneplikten og gjennom å bidra til forutsigbarhet i lokal og regional samfunnsutvikling. Samfunnet må i tillegg ha tillit til at ressursene innenfor forsvarssektoren brukes til fellesskapets beste, herunder åpenhet fra forsvarssektorens side om resultater og ressursbruk.

• Sikre god styring og kontroll i sektoren – gjennom klare ansvars- og styringslinjer, tydelige resultatkrav og god oppfølgning. En sterk, effektiv forsvarssektor krever blant annet gode ledelsesstrukturer og stiller store krav til utøvelsen av lederskap. Dette vil være avgjørende for totalt sett å sikre evne til helhetstenkning, tverrprioritering og gjennomføring av endringer.

• Etablere forbedret evne til effektivisering – gjennom bedret evne til å identifisere, fastholde og følge opp struktur- og organisasjonsuavhengige potensial for effektivisering og rasjonell drift. Dette skal skapes både gjennom interne tiltak og utvikling av Forsvarets grensesnitt og samarbeid med nasjonale og internasjonale omgivelser.

9.6 Økonomiske planforutsetninger for perioden 2009-2012

9.6.1 Samlet ramme for forsvarssektoren

Regjeringen legger opp til at forsvarsrammen trappes opp med 800 mill. kroner i forhold til 2008-nivået, til 32,34 mrd. kroner. Rammen forutsetter en årlig avsetning til merutgifter til norske styrker i utlandet med 730 mill. kroner. Forsvarets utenlandsoperasjoner planlegges med utgangspunkt i de midler som er avsatt innenfor rammen. Forslag om aktivitet utover dette, og finansiering av denne, behandles i det enkelte tilfelle. Regjeringen legger med andre ord opp til en betydelig satsning på forsvarssektoren. Denne styrkingen er nødvendig for å bringe forsvarsutviklingen over i et stabilt bærekraftig spor, der forholdet mellom ambisjoner, ressurser og struktur er i mer varig balanse.

I tråd med ovenstående legges økonomiske hovedstørrelser (mrd. kr) til grunn for forsvarssektorens utvikling 2009 – 2012, i henhold til tabell 9.1.

Etter 2012 er det foreløpig lagt til grunn at det kan avsettes ca. 24 mrd. kroner innenfor forsvarsrammen til anskaffelse av nye kampfly – gitt at øvrige forutsetninger i planleggingen holder og følges opp. En full erstatning av kampflyvåpenet vil kreve betydelige investeringer utover dette nivået. Regjeringen vil komme tilbake til dette spørsmålet i den planlagte proposisjonen om anskaffelse av nye kampfly.

9.6.2 Bevilgningsmessig økning

Regjeringens forslag til bevilgningsmessig økning er helt nødvendig for:

• Å ivareta oppgavene hjemme på et forsvarlig nivå, ikke minst i nordområdene.

• Å bidra blant annet til fredsstøttende operasjoner internasjonalt i et tilstrekkelig volum og over tid.

• Å videreføre verneplikten som et fundament for sektorens virksomhet.

Den bevilgningsmessige økningen skal bidra til å videreføre og styrke dagens hærstruktur, et robust nivå på Heimevernet og innfasing og drift av MTB Skjold. Økningen vil også bidra til å sikre et nødvendig driftsnivå, herunder trening og øving, samt strukturell fornyelse innenfor andre deler av den operative strukturen, i tillegg å bidra til å sikre nødvendige infrastrukturinvesteringer knyttet til den videre omstillingen.

9.6.3 Intern ressursfrigjøring

En grunnleggende forutsetning for omstillingsarbeidet vil fortsatt være å omdisponere midler fra lavere prioritert virksomhet til høyere prioritert virksomhet. Dette skal gjøres gjennom en betydelig intern ressursfrigjøring:

• Ved å avvikle baser og annen infrastruktur. Om lag 375 mill. kroner forventes frigjort når tiltakene fullt ut er implementert, hvorav ca. 275 mill. kroner ved utgangen av 2012. Dette vil isolert sett innenfor base- og støttevirksomheten innebære en reduksjon på om lag 300 årsverk og i overkant av 185 000 kvm bygningsareal.

• Forsterket fokus på interneffektivisering som en forutsetning for fornyelse og forbedring av sektoren på sikt. Dette gjøres ved å effektivisere ulike interne prosesser i forsvarssektoren tilsvarende et krav på minimum 0,5 % årlig (til sammen 600 mill. kroner ved utgangen av 2012).

• Gjennom meget nøktern, men tilstrekklig prioritering av behov for materiellanskaffelser, og nedprioritering av enkelte kapasiteter. Dette reduserer gjennomsnittlig årlig materiellinvesteringsbehov med 1,6 mrd. kroner i forhold til videreføring av strukturen vedtatt for perioden 2005-2008 i perioden 2009-2012.

9.7 Forutsigbarhet med hensyn til økonomisk utvikling

Implementering av langtidsplaner er utfordrende. Grunnlaget for langtidsplanen bygger på en rekke forutsetninger, dels forutsetninger som sektoren selv bare i begrenset grad kan påvirke. Dette inkluderer eksternt påførte kostnader, budsjettnivå, lønnsvekst, prisvekst, levetider for materiell, operativt ambisjonsnivå og, i noen grad, gjennomføringsevne for materiellanskaffelser og infrastrukturtiltak.

Den anbefalte strukturen og tilhørende ambisjonsnivå er basert på de økonomiske forutsetningene omtalt i kapittel 9.6. Skal denne strukturen kunne videreføres og videreutvikles også utover 2012 kreves en oppfyllelse og videreføring av disse økonomiske forutsetningene. En økonomisk utvikling innenfor denne langtidsperioden, og etter, som ikke samsvarer med forutsetningene i denne proposisjonen, vil få langvarige strukturelle konsekvenser. Samtidig har nødvendige strukturelle grep, rettet mot å gjenopprette balansen mellom budsjett og kostnader og derigjennom sikre vedvarende bærekraft, ofte ikke tilstrekkelig økonomisk effekt i det kortere perspektiv. Strukturelle grep må derfor suppleres med kortsiktige og driftsmessige ad hoc-pregede tiltak for å sikre inndekning i nærtid. Dette innebærer at dersom de økonomiske forutsetningene endres og strukturen nok en gang settes under press, vil regjeringen innenfor planperioden måtte komme tilbake til Stortinget med ytterligere endringsforslag av strukturell art, både knyttet til den operative strukturen, støttevirksomheten og basestrukturen. Regjeringen anser det som avgjørende at konsekvenser av eventuelt endrede økonomiske forutsetninger vurderes og håndteres i et langtidsperspektiv. Eventuelle økonomiske endringer i årsperspektivet må håndteres strukturelt og i et flerårig perspektiv.

9.8 Kostnadskontroll og forsvarlig forvaltning

Omstillingen fra år 2001 og frem til i dag har i hovedsak blitt fulgt opp i henhold til forutsetningene. Forsvarets samlede operativitet er blitt styrket i perioden. Et sentralt grunnlag for dette er strukturell fornyelse, ledelsesreform og relativt stabil budsjettutvikling, hvor forsvarssektorens samlede forbruk over en rekke år har ligget nær forutsatt nivå. Som ledd i denne omstillingen har forsvarssektoren bedret kontrollen med kostnadsutviklingen, særlig på driftsområdet. I den kommende perioden vil innsatsen på dette området bli ytterligere styrket, med særlig fokus på kontinuerlige forbedringer og gode incentivstrukturer for kostnadskontroll.

Forvaltning, herunder virksomhetsstyring, utgjør en hovedfunksjon i sektorens samlede drift og utvikling. Regjeringen legger vekt på at forsvarlig forvaltning prioriteres høyt i forsvarssektoren. Dette krever at sektoren blant annet tilpasser personell­strukturen, avansements- og disponeringssystemet slik at det etableres en langsiktig stabil personell- og kompetansemessig balanse innenfor forvaltningsområdet. En sterk prioritering av den samlede forvaltningen vil gi en bedre utnyttelse av forvaltningskompetansen, og sikre et kompetanseområde som er bedre samstemt med de øvrige hovedfunksjoner i sektoren.

Forsvarssektoren vil derfor gjøre større bruk av sivil kompetanse innenfor administrasjon, økonomifunksjoner, logistikk- og støtteapparat. Stillinger hvor det i all hovedsak etterspørres sivilfaglig kompetanse, bør fortrinnsvis besettes av sivilt personell.

9.9 Ledelse og styring

Etableringen av den integrerte strategisk ledelsen i 2003 har bidratt til å skape en bedre strategisk styring og kontroll med sektoren, og reformen har gitt sektoren et bedre grunnlag for effektiv styring og ledelse. I likhet med Forsvarspolitisk utvalg mener også regjeringen at denne reformen har gitt den strategiske ledelse bedre forutsetninger for god og effektiv ledelse. Regjeringen mener at hovedtrekkene i den valgte modellen bør videreføres og videreutvikles, jf. de foreslåtte endringene i kapittel 6.4. Der er likevel flere forhold og dilemma knyttet til ledelse og styring i sektoren som ikke kan håndteres kun gjennom strukturelle endringer. Det vil være vel så viktig å videreutvikle og forbedre både ledelsesprosesser, organisasjonskultur og ledelsesutførelsen. I denne sammenheng er det enkelte områder som vil bli spesielt vektlagt i de neste årene.

Det er, og vil også i fremtiden være en kontinuerlig utfordring for sektoren å finne god balanse mellom å fokusere på utfordringer som bør løses i et langsiktig perspektiv, og å fokusere på å oppnå mål og resultater i driften på kort sikt. I denne sammenheng er det særlig to tiltak regjeringen legger opp til som forventes å bedre denne balansen i fremtiden. For det første vil de anbefalte endringene i den strategiske ledelsen gi en tydeligere ansvars- og oppgaveinndeling i de øverste nivåene, og på den måten legge grunnlaget for en klarere ansvarsledelse og rollefordeling. Dette er helt vesentlig for å unngå overlappende arbeid, ikke minst uklarhet om hvilke problemstillinger som håndteres på ulike nivåer i organisasjonen. Det grunnleggende i denne sammenheng – som også er det sentrale premisset for dagens ledelsesmodell – er at ansvaret for den helhetlige strategiske og langsiktige planleggingen og styringen er tillagt det integrerte departementet.

Dernest legges det til grunn en mer kontinuerlig tilnærming til langtidsplanlegging, slik regjeringen har tatt initiativ til, jf. kapittel 10. Dette vil også bidra til å styrke fokuset på gjennomføring og kontinuerlig forbedring, ved at endringsbehov adresseres når de oppstår fremfor at det skapes usikkerhet om konsekvenser for vedtatte mål og veivalg. De to ovennevnte tiltak vi bidra til å legge til rette for en bedre balanse mellom langsiktige utfordringer, og måloppnåelse på kort sikt. Et siste helt avgjørende element i dette er også åpne, forutsigbare og involverende prosesser mellom de forskjellige nivåene i organisasjonen, arbeidstagerorganisasjonene og øvrige samarbeidspartnere.

Videre er det helt sentralt at en sektor i kontinuerlig modernisering og omstilling har en ledelse som styrer i én felles retning. Det er viktig med en god og åpen dialog omkring utvikling av sektoren og om sentrale veivalg. Når beslutningen først er fattet, må det arbeides målrettet for å nå vedtatte mål, og gjennomføre de besluttede tiltak. I denne sammenheng hviler det et spesielt ansvar på alle ledelsesnivåer i sektoren, men spesielt på de øverste nivåene, som må gå foran og lede arbeidet mot vedtatte planer og mål. På dette området har sektoren enkelte utfordringer i dag. For å sikre måloppnåelsen, en nødvendig sikkerhet for sektorens ansatte og omgivelsene, og sektorens renommè, vil dette derfor være et område det vil settes fokus på fremover. Det skal blant annet legges større vekt på endringsledelse og gjennomføring av omstilling som kriterium for evaluering og videreutvikling av både ledere og medarbeidere. For å bygge tillit i organisasjonen, etablere en ledelsesforankret omstilling og sterkere organisasjonstilhørighet ønsker regjeringen blant annet å vektlegge økt kontinuitet i lederposisjoner, samt klarere resultatkrav for den enkelte leder. Forsvaret trenger tydelige sjefer, som evner å forvalte et ansvar på en helhetlig og effektiv måte. Dette må samtidig ikke være til hinder for effektiv tverrprioritering eller utvikling og realisering av helhetlige, langsiktige og bærekraftige løsninger.

For å finne gode og innovative innfallsvinkler til de utfordringer som sektoren vil møte i fremtiden vil organisasjonen særskilt vektlegge kunnskap, kompetanse, evne til tverrprioritering og utarbeidelse av helhetlige løsninger. Det vil derfor være nødvendig å videreutvikle og forbedre eksisterende ledelses- og beslutningsstrukturer, for å sikre en best mulig utnyttelse av organisasjonens kunnskap og kompetanse. Det legges derfor opp til større åpenhet omkring ledelses- og beslutningsprosesser for å skape engasjement eksternt så vel som internt. Kulturelt vil dette gi større åpenhet og større grad av involvering, noe som vil gi forsvarssektoren totalt sett et bedre grunnlag for tverrprioritering og utarbeidelse av helhetlige løsninger.

9.10 Sentrale virkemidler i perioden 2009-2012

Med denne langtidsplanen bringes omstillingen over i en ny fase med vekt på kontinuerlig utvikling og tilpasning til endringer i behov og rammebetingelser. Regjeringen vil fortsatt ha et sterkt fokus på kontinuerlig modernisering og fornying. Erfaringer fra de endringer som er gjennomført siden 2001, har gitt sektoren verdifull innsikt og lærdom som vil benyttes i det videre arbeidet. For å lykkes må organisasjonen ha evne til god styring og kontinuerlig fornyelse og forbedring. En rekke sentrale virkemidler vil i den kommende perioden være helt nødvendige for at sektoren skal lykkes med dette.

9.10.1 Forsterket evne til helhetlig plan­legging og styring

Det stilles store krav til ledelsesutførelsen på de respektive nivåene i sektoren. Foruten å ivareta rollen som regjeringskontor er det kritisk at Forsvarsdepartementet håndterer helheten og kompleksiteten i sektorens utvikling og omsetter dette i et balansert og godt styringsgrunnlag, samtidig som departementet evner å ha en strategisk innretning og fokus, både i planleggingen og styringen. Forsvarssjefen må, i tillegg til å være tett integrert i departementets strategiske prosesser i rollen som strategisk rådgiver, som etatssjef være i stand til å iverksette og følge opp virksomheten på en god måte i forhold til resultat og måloppnåelse. I denne sammenheng vil det rettes spesielt fokus mot å videreutvikle de prosesser og rutiner som legger til rette for at totaliteten av forsvarssjefens stabsapparat, både i Forsvarsdepartementet og etatsledelsen, skal kunne utnyttes på en ryddig, fleksibel og god måte. Det er med utgangspunkt i det integrerte departementets ressurser at den helhetlige strategiske – og langsiktige – planleggingen og styringen skal drives.

Videre vil det legges sterk vekt på å få et godt styringsgrunnlag gjennom helhetlige planer for mål- og resultatstyring fra det flerårige perspektivet og inn i den årlige styringen og den daglige virksomhetsstyringen av sektoren. Risikohåndtering og avvikshåndtering vil være fremtredende elementer i dette arbeidet. I tillegg vil det prioriteres å utvikle en mer kontinuerlig tilnærming i den langsiktige strategiske planleggingen. Sektorens evne til tverrprioritering og til å identifisere og iverksette helhetlige løsinger skal forsterkes. Også fokus på kontinuitet i lederposisjoner, samt klare resultatkrav for den enkelte leder, vil være sentrale virkemidler i denne forbindelse.

9.10.2 Utvikling av mer kostnadseffektive løs­ninger for sektorens samlede aktiviteter

God kontroll med driftskostnadene i forsvarssektoren er en forutsetning for forbedring av kostnadsstrukturen og utvikling av kostnadseffektive løsninger. Videre vil bedre kontroll med driftskostnadene forenkle måling og vurdering av interneffektivisering i sektoren. Erfaringer fra perioden 2005-2008 understreker viktigheten av at effektiviseringen er målbar. For å bedre målsette og evaluere interneffektiviseringen i sektoren, vil systemer for benchmarking, også ved hjelp av ekstern ekspertise, innføres. Gode incentivstrukturer danner et viktig grunnlag for vellykket modernisering og effektivisering. Arbeidet med å utvikle slike, sammen med fortsatt vektlegging av forsvarlig forvaltning, vil stå sentralt i kommende langtidsperiode. Forsvarets virksomhet vil i den kommende perioden konsentreres i større grad enn i dag, blant annet med den hensikt å oppnå mer kostnadseffektive løsninger.

9.10.3 Fortsatt sterk vektlegging av etikk, holdninger og ledelse

Forsvarssektoren er spesiell, særlig i forhold til de oppgaver som sektoren løser på vegne av samfunnet, og de verdier som forvaltes. Det stilles derfor særlige krav til integritet, åpenhet og høy etisk standard. Forsvarssektoren skal være en foregangssektor på dette området, og videreutvikles som en verdibasert og lærende organisasjon. Det skal legges stor vekt på åpenhet, tillit og ledere som rollemodeller. Bevissthet rundt holdninger, etikk og ledelse er et langsiktig arbeid. I den kommende perioden vil det fortsatt legges stor vekt på dette arbeidet. En positiv utvikling på disse områdene er helt avgjørende, både for eksternt omdømme og intern oppslutning. Etisk refleksjon på alle nivåer og i alle deler av virksomheten er et fundament for den videre utvikling innenfor forsvarssektoren. I denne forbindelse blir det også spesielt viktig at utdanningsinstitusjonene i Forsvaret bidrar til kunnskap og bevisstgjøring rundt holdninger, ledelse og etikk. Godt lederskap er kritisk viktig, og det legges til grunn større åpenhet omkring ledelses- og beslutningsprosesser.

Best mulig utnyttelse av organisasjonens kunnskap og kompetanse, vil gi større engasjement og involvering både internt og eksternt. Dette vil styrke organisasjonens evne til å finne nye og gode løsninger på framtidens utfordringer. Mangfold i organisasjonen er et annet viktig og prioritert felt, og et forsvar i stadig utvikling krever en organisasjon med god kultur for kunnskaps- og kompetansedeling. Ulik kompetanse øker evnen til innovativ tenkning.

9.10.4 Målrettet bruk av ny teknologi

Et vesentlig element i moderniseringen av forsvarssektoren er innføring av forbedrede informasjons- og kommunikasjonsteknologisystemer. Denne innføringen har bidratt til at sensor- og våpensystemer kan knyttes sammen i datanettverk. Dette har ført til en betydelig økt militær effekt og har åpnet for nye operasjonsmetoder. Anvendelse av ny teknologi skaper dermed nye muligheter og større fleksibilitet til å løse militære oppgaver på en mer effektiv måte.

9.10.5 Utnyttelse av muligheter innenfor flernasjonale løsninger

Internasjonalt samarbeid og flernasjonale samarbeidsløsninger har grunnleggende betydning for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Både innenfor rammen av FN og NATO er det etablert formaliserte prosedyrer for fellesfinansiering av operasjoner, investeringer, drift og vedlikehold. FN har egne finansieringsprosedyrer for sine operasjoner. Samtidig er også en stadig økende andel av NATOs fellesfinansiering direkte knyttet til NATOs operasjoner i Afghanistan og i Kosovo. I NATO-rammen er flernasjonale løsninger også sentrale på områder som luftovervåkning, kalibrering av sensorer på marinefartøy, strategisk luft- og sjøtransport og utvikling av standarder for interoperabilitet. Flere samarbeidsprosjekter er under planlegging som en del av materiellsamarbeidet i NATO, for eksempel innenfor områdene luft-til-bakkeovervåkning, beskyttelse mot terroranslag og strategisk lufttransport jf. kapittel 6.10.

For mindre og mellomstore land vil flernasjonale, herunder integrerte, samarbeidsløsninger over tid være et viktig virkemiddel for å unngå gradvis forvitring av nasjonale forsvarsstrukturer. Det mulige løsningsalternativet – meget kraftig budsjettvekst også i det lengre perspektiv – er det svært få nasjoner som ser muligheter for. Økt flernasjonalitet på de fleste av forsvarssektorens ansvarsområder er derfor noe de fleste allierte og partnere både ser nødvendigheten og nytten av. Regjeringen vil på denne bakgrunn intensivere arbeidet på dette området, ikke minst ved økt kontakt og samarbeid med nærstående land om langtidsplanlegging.

Gjennom medlemskapet i NATO har Norge en unik kontakt med andre nasjoner, som muliggjør flere flernasjonale løsninger, bilateralt eller multilateralt, gjennom for eksempel anvendelse av NATOs eget organ for kjøp av varer og tjenester – NATO Maintenance and Supply Agency (NAMSA). Historisk sett har Norge anvendt NAMSAs tjenester i svært beskjedent omfang. En utvikling i retning av mer materiellikhet og økt bruk av hyllevare åpner for at NAMSA bør bli en mer aktuell tjenesteyter i fremtiden, jf kapittel 4.5.

Med etableringen av European Defence Agency (EDA) har man gjennom den senere tid vært vitne til betydelig utvikling innenfor det europeiske materiellsamarbeidet. Samarbeidsavtalen med EDA gir Norge en nødvendig og viktig mulighet til å delta i konkrete initiativer for militær kapasitetsutvikling i samarbeid med nære partnere i Europa, jf. kapittel 4.5

Gjennom god kontakt med de øvrige nordiske landene ligger også forholdene til rette for styrket militært samarbeid. Gjennom den videre utvikling av samarbeidet mellom Norge og Sverige, som beskrevet i kapittel 4, er mulighetene til stede for et utvidet samarbeid om operativ virksomhet, utdanning og logistikk.

9.10.6 Forsterket fokus på personell og kompetanse

Utfordringene på personellområdet har endret karakter i de senere årene. Utfordringen i tiden fremover vil være å rekruttere, videreutvikle og beholde medarbeidere.

Innenfor enkelte personellkategorier vil det være behov for en oppbemanning. Nettopp derfor er det viktig å sørge for at de virkemidlene som skal benyttes i fremtiden er så gode og effektfulle som mulig, både med tanke på å motivere og ta vare på personellet, og for å utvikle personellkorpset til fremtidens behov. En kritisk suksessfaktor for å sikre både en helhetlig og effektiv omstilling, og en effektiv kompetansestyring, er at det foreligger oppdaterte personelloppsettingsplaner for alle avdelinger i forsvarssektoren som grunnlag for gjennomføringen. Det er viktig å opprettholde kompetansen som finnes i Forsvaret. Årsverksrammer er i denne sammenheng et viktig verktøy, men de må ikke stå i veien for å etablere løsninger som er totaløkonomisk gunstige. Innleiet personell skal primært benyttes til å bistå ved topper eller i andre spesielle situasjoner.

For å kunne tilpasse seg omskiftelige sikkerhetsutfordringer, er forsvarssektoren avhengig av høyt motivert personell, med kompetanse tilpasset kompleksiteten i de oppgavene organisasjonen forventes å løse. Det vil derfor være avgjørende for Forsvarets evne til å løse sine oppgaver i fremtiden at personellpolitikken tidlig innrettes mot organisasjonens behov for kompetanse og kunnskap. En helhetlig personellpolitikk vil være nødvendig for å kunne dekke forsvarssektorens behov for kvalifiserte medarbeidere både på kortere og lengre sikt, innenfor gitte økonomiske rammevilkår. Regjeringen vil videreføre den gode dialogen med organisasjonene, også utover de områdene som er avtalefestet gjennom Hovedavtalene.

9.10.7 Kommunikasjon, dialog og involvering

God kommunikasjon er et av de mest sentrale elementer for å få til endringsprosesser. Effektiv gjennomføring av beslutninger forutsetter grunnleggende forståelse for utfordringene og bred tilslutning til løsningene. Den kontinuerlige utviklingen av forsvarssektoren stiller store krav, spesielt til Forsvarets egne medarbeidere, men også til samarbeidspartnere og samfunnet for øvrig. En vellykket utvikling av Forsvaret forutsetter en grunnleggende kunnskap både i organisasjonen og samfunnet for øvrig om hva som er Forsvarets oppgaver og målsettinger. Slik kunnskap og forståelse er grunnlaget for rekrutteringen til Forsvaret, og skal bidra til å opprettholde det tradisjonelt nære forholdet mellom folk og forsvar.

Kommunikasjon er en integrert del av strategisk ledelse og er et verktøy av avgjørende betydning for gjennomføringen av strategier og planer. Systematisk og koordinert innsats på dette området er en forutsetning for å skape den nødvendige forståelse for, og tilslutning til, sektorens målsettinger. En strategisk basert og helhetlig anlagt kommunikasjon er en suksessfaktor for den videre utviklingen av Forsvaret og for gjennomføringen av Stortingets vedtak. Kommunikasjonsvirksomheten i forsvarssektoren skal ta utgangspunkt i en felles, overordnet strategi og et felles sett med prinsipper, blant annet åpenhet og inkludering. Av særlig stor betydning er kommunikasjon internt i organisasjonen. Informasjon er et lederansvar, og skal sikre at alle ansatte får den informasjon de har rett og krav på. For å nå bredest mulig ut, er samarbeid med andre aktører også en sentral del av kommunikasjonsstrategien.

9.10.8 Samarbeid med andre

For å ivareta pålagte oppgaver best mulig er forsvarssektoren avhengig av et godt samarbeid med andre offentlige virksomheter og et effektivt samarbeid med næringslivet, både nasjonalt og internasjonalt. Slikt samarbeid bidrar også til næringsutvikling og kompetanseoppbygging i næringslivet. Industrien og næringslivet medvirker ellers til å skaffe sektoren det den trenger av varer og tjenester, fra kompliserte og integrerte prosesser innenfor produksjon og drift, til de mer enkle varer og tjenester. Samarbeidet mellom forsvarssektoren og industrien er nærmere omtalt i kapittel 9.11.

I den videre moderniseringen av Forsvaret legger regjeringen opp til å prioritere effektivisering internt i Forsvarets militære organisasjon, der det er mulig og hensiktsmessig, fremfor å sette deler av Forsvarets virksomhet ut til eksterne aktører. I vurderingen av hva som er formålstjenlige moderniseringstiltak, skal totaløkonomiske forhold legges til grunn, ikke bare bedriftsøkonomiske innsparinger. I et større perspektiv er det også nødvendig å vurdere de samfunnsmessige konsekvensene av ulike moderniseringstiltak i Forsvaret. Regjeringen vil legge særlig vekt på de personellmessige forhold ved vurdering av totaløkonomiske konsekvenser av alternative moderniseringstiltak. I arbeidet med å utvikle helhetlige retningslinjer for logistikkområdet, jf. kapittel 7, vil det gis nærmere avgrensninger når det gjelder hvilke funksjoner sektoren må ivareta selv. I denne sammenheng må det gjøres grundige prinsipielle vurderinger og analyser. Sikkerhetspolitiske og operative forhold, herunder blant annet fleksibilitet, tilgang på nødvendig kompetanse og leveransesikkerhet, vil alltid bli tillagt betydelig vekt. Logistikk- og støttefunksjoner som direkte understøtter den operative virksomheten vil være helt avgjørende for den operative evnen. Den direkte understøttende logistikken bør derfor, uansett område, videreføres i sektorens egen regi.

Beslutninger om iverksetting av utvidet næringssamarbeid og samarbeid med andre offentlige virksomheter skal baseres på grundige vurderinger, der alle relevante forhold belyses, også samfunnsøkonomiske. Det forutsettes at valgte løsninger alltid skal være fordelaktige for forsvarssektoren, når de samlede kostnader, effekter og nytte er vurdert i et levetidsperspektiv.

9.11 Næringspolitiske aspekter ved Forsvarets anskaffelser.

I St.meld. nr. 38 (2006-2007) Forsvaret og industrien – strategiske partnere, jf. Innst. S. nr. 117 (2007-2008), ble en helhetlig strategi for de næringspolitiske aspekter ved Forsvarets anskaffelser trukket opp. Regjeringen legger spesiell vekt på å følge opp denne strategien og de tiltak som er trukket opp her. Strategien er viktig for å kunne bidra til å videreutvikle norsk industris kompetanse til å understøtte Forsvarets materiellbehov, styrke norsk industris muligheter til å delta i internasjonalt materiellsamarbeid, samt bidra til at norske bedrifter blir satt i best mulig stand til å levere materiell til Forsvaret innenfor de områder hvor dette anses hensiktsmessig.

Forsvarsdepartementet og Forsvaret har en rekke krevende oppgaver i tilknytning utvikling, investering og bruk av Forsvarets materiell. Derfor er det viktig å etablere samarbeid med miljøer som innehar den kompetanse som Forsvaret selv ikke finner det hensiktsmessig å ha internt. Forsvarets materiell er bygget opp med kompetanse og innspill fra en rekke bidragsytere. For at Forsvaret skal kunne levere resultater med den forventede kvalitet, er Forsvaret avhengig av et samspill med forsknings- og utviklingsmiljøer samt med næringslivet.

9.11.1 Strategien

Basert på Forsvarets behov, vil strategien for de næringspolitiske aspekter ved Forsvarets anskaffelser bidra til økt nasjonal verdiskapning og utvikling av et konkurransedyktig næringsliv, samt sikre Forsvaret tilgang på kompetanse, materiell og tjenester. Videre vil det strategiske samarbeidet mellom Forsvaret, forsknings- og utviklingsmiljøene og næringslivet, basert på Forsvarets behov, styrkes. Samarbeidet vil omfatte både nasjonale og internasjonale prosjekter. For å oppnå målsettingen for strategien, og for at norsk industri tidlig skal kunne posisjonere seg gjennom en realistisk forståelse av krav og muligheter, legger regjeringen opp til at:

• Forsvaret og industrien på et tidligst mulig tidspunkt utveksler informasjon om industrielle muligheter ved Forsvarets planlagte anskaffelser.

• Forsvaret legger de prioriterte teknologiske kompetanseområdene til grunn for samarbeidet med industrien i Norge.

• Valg av samarbeidspartnere, både nasjonalt og internasjonalt, industrielt og på myndighetsnivå skal, når dette understøtter Forsvarets behov, skje i en tidligfase av utvalgte prosjekter.

• Det vil bli krevd gjenkjøp ved kjøp fra utenlandske bedrifter. Gjenkjøpsordningen styrkes og videreutvikles.

Forsvarsdepartementet er i samarbeid med Forsvaret og industriens representanter i gang med å utvikle og implementere strategien for de næringspolitiske aspekter ved Forsvarets anskaffelser. En handlingsplan med konkrete forslag til mulige samarbeidsprosjekter mellom Forsvaret og industri i Norge vil bli utarbeidet. Det er viktig at både Forsvaret og næringslivet oppfatter og behandler hverandre som strategiske samarbeidspartnere. Denne tilnærmingen gir muligheter for et mer åpent og direkte samarbeid enn tidligere.

9.11.2 Bærende elementer i strategien

Tidlig dialog/tidlig identifisering av samarbeidsprosjekter: For at aktuelle leverandører i Norge skal kunne tilby riktig materiell, kompetanse eller tjenester til Forsvaret, er det viktig at næringslivet forstår hva Forsvaret trenger. Tidlig dialog mellom aktørene vil bidra til at nødvendig informasjon tilflyter alle parter, slik at den enkelte har forutsetninger for å ta riktige beslutninger. Det vil bli identifisert mulige samarbeidsprosjekter, nasjonalt så vel som internasjonalt. Dette er viktig for å skape grunnlag for å utvikle samarbeidet med industrien i Norge. I dette arbeidet inngår også fordeling av ansvar mellom Forsvaret og industrien. Dette er viktig for implementeringen av strategien.

Forskning og konseptutvikling: Internasjonalt forskningsprosjektsamarbeid forutsetter at deltakerne kan bidra med innsats og kompetanse som de andre partene oppfatter som verdifull. Høy faglig kvalitet kan ofte, selv med begrenset innsats, være nøkkelen til et nært samarbeid og gi tilgang til resultater fra andres forskning. Forsvarsdepartementet vektlegger arbeidet med kompetanseutvikling.

Teknologiske kompetanseområder: Forsvarsdepartementet vil konsentrere bruken av forsknings- og utviklingsmidler til prioriterte teknologiske kompetanseområder og styrke dem ved bruk av gjenkjøp. Departementet vil primært søke internasjonalt materiellsamarbeid innenfor de mest prioriterte teknologiske kompetanseområdene. Norge har verken mulighet eller økonomiske ressurser til å ha dybdekompetanse innenfor hele spekteret av forsvarsmateriell. Det er derfor igangsatt et arbeid med å identifisere nisjer hvor norske bedrifter kan være ledende eller fullt på høyde med andre aktører. Dette er nødvendig for å være en attraktiv industriell samarbeidspartner i internasjonalt samarbeid.

Internasjonalt materiellsamarbeid: Det er i Norges strategiske interesse å delta i internasjonalt materiellsamarbeid. For å bli sett på som en interessant industriell samarbeidspartner, er det avgjørende at vi har kompetanse å tilby. Forsvarsdepartementet vil, ut fra Forsvarets behov, arbeide aktivt for å komme med i eller få etablert internasjonalt samarbeid. Innen det nordiske materiellsamarbeidet er det tatt flere initiativer til samarbeidsprosjekter.

Anskaffelsesregelverket: Hovedregelen i Anskaffelsesregelverket for Forsvaret (ARF) er at Forsvarets anskaffelser skal baseres på konkurranse, men det gis også muligheter for å fravike konkurranseprinsippet, der dette understøtter Forsvarets behov eller når andre samfunnsmessige forhold tilsier det. Disse forholdene vil bli ivaretatt ved implementeringen av strategien gjennom utformingen av handlingsplanen. Revidert ARF er iverksatt.

Gjenkjøp: Gjennom St.meld. nr. 38 (2006-2007) og Stortingets behanding av denne, jf. Innst. S. nr 117 (2007-2008), ble gjenkjøpsregimet styrket for å sikre og øke norsk forsvarsindustris adgang til utenlandske markeder. Ordningen er et viktig verktøy i strategien for de næringspolitiske aspekter ved Forsvarets anskaffelser. Nytt regelverk for gjenkjøp er iverksatt for å bygge opp under en kvalitativ styrking av gjenkjøp. Grensen for krav om gjenkjøp er senket til 50 mill. kroner.

Støtte til eksportrettet virksomhet: Forsvarsmarkedet er et lukket, styrt marked. Det nasjonale næringslivet er avhengig av myndighetenes støtte for å komme inn på eksportmarkedet. Støtte til eksportrettede tiltak fra Forsvarsdepartementet eller Forsvaret i form av markeringer eller felles markedsføring av nasjonale produkter og løsninger, er av stor betydning for hvordan Norge oppfattes i markedet. Dette arbeidet vil bli gjennomført i tråd med Utenriksdepartementets eksportregelverk for forsvarsmateriell.

9.12 Samarbeid med frivillige organisasjoner

Forsvarssektoren er en vidtfavnende sektor som grenser inntil et stort antall samfunnsfunksjoner. Mange av disse områdene blir ivaretatt av flere frivillige organisasjoner. Disse organisasjonene dekker et vidt spekter både når det gjelder størrelse, virksomhet og funksjoner. Mange av organisasjonene har lange tradisjoner, og et stort antall medlemmer med kompetanse og innsikt både i forsvarsrelatert virksomhet og tilgrensende samfunnsfunksjoner. Frivillige organisasjoner yter betydelige økonomiske bidrag til samfunnet gjennom tjenesteproduksjon og omfattende ulønnet innsats. Forsvarsdepartementet gav i 2008 støtte til en rekke frivillige organisasjoner som støtter opp om Forsvarets oppgaver og som bidrar til å styrke befolkningens kunnskap om, og forståelse for, norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. I tillegg bevilger Forsvaret midler til frivillige organisasjoner. Dette gjenspeiler viktigheten av de frivillige organisasjonene og det potensialet de representerer. Det mangfoldet av aktivitet som de frivillige organisasjonene yter, er viktige supplement til Forsvarets måloppnåelse.

Regjeringen ønsker å videreføre støtten til frivillige organisasjoner. I langtidsperioden vil de frivillige, forsvarsrelaterte organisasjonene bli invitert til en dialog om hvordan samarbeidet kan videreutvikles slik at den støtten som gis i størst mulig grad bidrar til å støtte Forsvarets løpende oppgaver, og til å styrke befolkningens kunnskap om, og forståelse for, norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk.

9.13 Avslutning

Det primære i denne langtidsproposisjonen er videreutviklingen av Forsvarets operative struktur og kapasiteter innenfor fastsatte økonomiske rammer. Som et helt sentralt premiss ligger det til grunn ambisiøse tiltak og mål for forbedringer knyttet til støttevirksomheten og basestrukturen samt til ledelse, styring og kompetanse i forsvarssektoren. De prinsipper, økonomiske rammer og virkemidler som er beskrevet i det foregående, vil legge forholdene godt til rette for å lykkes i den videre omleggingen av sektoren. Dette arbeidet vil være krevende, og medføre betydelige utfordringer de kommende årene.

Gjennom å bygge videre på de gode resultater som er oppnådd i inneværende langtidsperiode, vil en gjennomføring og aktiv oppfølging av de tiltak og grep som er beskrevet i denne proposisjonen, bidra til å sikre et relevant forsvar tilpasset aktuelle sikkerhetsutfordringer og som er forberedt på å håndtere et bredt spekter av ulike oppgaver, både nasjonalt og internasjonalt.