7 Støttevirksomhet og basestruktur

7.1 Prinsipper og mål

Forsvarssektoren må innrettes slik at den operative virksomheten understøttes på en best mulig måte. Samtidig må driften være helhetlig, rasjonell og effektiv. Dermed danner den operative strukturen utgangspunktet for hvordan den helhetlige virksomheten skal organiseres og videreutvikles. Samtidig må Forsvaret betraktes helhetlig der den operative strukturen og støttevirksomheten i realiteten er to sider av samme sak. Forsvarets operative virksomhet medfører et stort behov for logistikk- og støttevirksomhet. Uten tilstrekkelig støttevirksomhet så rammes den operative evnen. Det må derfor være en balanse mellom ambisjonsnivået som knyttes til den operative strukturen, og yteevnen til støttevirksomheten. En funksjonell balanse mellom disse deler er nødvendig for at de ressurser sektoren rår over skal forbrukes og forvaltes til det beste for fellesskapet. Denne balansen må reflekteres i organisasjonens innretning.

Styrkeproduksjon og logistikk- og støttevirksomhet legger grunnlaget for den operative evnen som skapes av personell og materiell gjennom opplæring, trening og øving. Kompetanseproduksjonen, tjenesteproduksjonen og infrastrukturen som logistikk- og støttevirksomheten representerer, vil også i fremtiden måtte være nært knyttet til den operative strukturen. Både for at den operative virksomheten skal kunne yte på kort sikt, og videreutvikles på lengre sikt.

I den omfattende omleggingen av forsvarssektoren, som er gjennomført med utgangspunkt i reformene som ble initiert av Stoltenberg I-regjeringen, er det gjort en rekke viktige og riktige grep som har gjort Forsvaret både kvalitetsmessig bedre og betydelig mer kostnadseffektivt. Fortsatte forbedringer tilknyttet både den samlede styrkeproduksjonen, og logistikk- og støttevirksomheten, vil frigjøre ytterligere ressurser til en positiv og nødvendig videreutvikling. Grunnlaget for å nå de overordnede og langsiktige målene for forsvarssektoren må ikke minst legges gjennom en fortsatt fornying og effektivisering av Forsvarets støttevirksomhet og basestruktur. Der det er mulig og hensiktsmessig å effektivisere internt i Forsvarets organisasjon vil dette prioriteres fremfor å sette virksomheten ut til eksterne aktører. Det vil samtidig alltid være en utfordring å finne balansen mellom optimalisering av helheten i den samlede virksomheten og hensynet til enkeltheter. Dette gjelder ikke minst i forhold til støttevirksomheten og basestrukturen.

De anbefalte tiltak og utviklingen av den fremtidige støttevirksomheten skal bidra til å legge til rette for langsiktig balanse mellom Forsvarets operative struktur, styrkeproduksjon, baser og støttevirksomhet. I tråd med anbefalingene fra Forsvarspolitisk utvalg og Forsvarsstudie 07 legger regjeringen vekt på at støttevirksomhet og basestruktur må utvikles med utgangspunkt i de samlede operative behov. Anbefalt operativ struktur er således utgangspunktet for hvordan støttevirksomheten og basestrukturen vil bli fornyet og effektivisert. Forsvarsstrukturen må videre ses i sammenheng med utfordringer, muligheter og tiltak knyttet til det å sikre tilstrekkelig personell med riktig kompetanse. Tilgjengelighet og relevans i støtten for Forsvarets operative virksomhet må også videreutvikles. Logistikk og operativ støtte, som skal virke sammen med andre operative enheter, må prioriteres på samme måte som disse, både materiell-, beredskaps- og treningsmessig, innenfor en helhetlig ramme og med nødvendig fokus på økonomisk rasjonell drift.

Utviklingen av støttevirksomheten og basestrukturen skal bidra til mer kostnadseffektive løsninger for forsvarssektorens samlede aktivitet. Samlet legges det opp til at de anbefalte tiltakene tilknyttet basestrukturen vil frigjøre om lag 375 mill. kroner årlig når tiltakene er implementert – hvorav ca. 275 mill. kroner årlig forventes frigjort til prioritert virksomhet og nødvendige investeringer ved utgangen av 2012. Dette vil være et meget sentralt bidrag for å sikre et forsvar i langsiktig økonomisk balanse. Fornyingen av Forsvaret vil også omfatte en rekke initiativ og tiltak for å gjøre virksomheten mer effektiv, uten nødvendigvis å innebære grunnleggende reorganiseringer, flyttinger eller nedleggelser av virksomhet.

Forsvarets virksomhet konsentreres i noe større grad enn i dag, både for å redusere driftskostnadene og for å skape mer robuste fagmiljøer. Samtidig er det viktig at Forsvaret opprettholder synlig tilstedeværelse i ulike deler av landet. Dette er også i noen tilfeller viktig av beredskapshensyn. Baser for alle forsvarsgrener og Heimevernet opprettholdes i både Sør-Norge og Nord-Norge. Det anbefales å legge ned enkelte av Forsvarets nåværende baser, herunder Fellesoperativt hovedkvarter på Jåtta, Olavsvern, Bømoen og Madla. Videre avvikles Sola som flystasjon og Heimevernets utdanningsvirksomhet på Værnes. Fire heimevernsdistrikter nedlegges og erstattes av to nye med distriktsstaber og tilpassede geografiske grenser. Disse tiltakene vil bidra til å frigjøre i overkant av 185 000 kvadratmeter bygningsareal.

Endringer i støttevirksomheten og basestrukturen må ivareta hensynet til langsiktig fleksibilitet, også i forhold til endringer i operativ struktur. Det innebærer blant annet at de baser som Forsvarets virksomhet skal lokaliseres til, må kunne videreutvikles i tråd med fremtidige behov. Hensynet til fleksibilitet må samtidig holdes opp mot at gjennomføring av tiltak må kunne skje i et tilstrekkelig tempo og med nødvendig grad av forutsigbarhet for berørt personell, Forsvaret som sådan og eksterne samarbeidspartnere. Ikke minst er det, slik blant annet Forsvarspolitisk utvalg har påpekt, viktig at det identifiseres sammenhenger mellom planene for utskifting av infrastrukturkrevende materiellsystemer og planene for nyinvesteringer og vedlikehold av baser, som også er riktig faset i tid. Dette kan bidra til å tydeliggjøre naturlige beslutningspunkter for lokaliseringsvalg og fremme effektiv utnyttelse av ressursene både kortsiktig og i et langsiktig perspektiv.

7.2 Sentrale forhold for videre utvikling

Slik både Forsvarspolitisk utvalg og Forsvarsstudie 07 påpeker, berøres den videre utviklingen av Forsvarets støttevirksomhet og basestruktur av en rekke viktige og til dels motstridende hensyn. Ikke minst gjelder dette for lokaliseringsspørsmål. Ulike alternative løsninger er derfor vurdert med utgangspunkt i et bredt spekter av ulike forhold og ut fra en helhetlig og overordnet innfallsvinkel.

Opparbeidelse og fremvisning av troverdig evne til anvendelse av militære maktmidler er Forsvarets kjernefunksjon. Evne til å gjennomføre operasjoner, og de aktiviteter som må til for å opprettholde et nødvendig nivå på styrkeproduksjon og operativ evne, er derfor tillagt betydelig vekt. Egnede militære enheter må kunne settes inn for å løse ulike oppgaver under varierende betingelser, på norsk territorium og i ethvert område under norsk jurisdiksjon. Dette underbygger behovet for baser for alle forsvarsgrener og Heimevernet i både Sør-Norge og Nord-Norge. Operative styrker og militære baser i Nord-Norge er en viktig del av regjeringens nordområdesatsning. Dette får konsekvenser for Forsvarets tilstedeværelse og basestruktur i nord. Betydningen av ulike løsninger for avstand til operasjonsområder og hensiktsmessige trenings- og øvingsområder, herunder hensyn til sikkerhetsmessige og klimatiske forhold, har stått sentralt i vurderingene. Det er lagt vekt på nasjonal og alliert trening og øving i nord, også som grunnlag for deltakelse i operasjoner i utlandet. Behovet for effektivt samvirke mellom operative enheter kan således tilsi at ulike deler av Forsvarets virksomhet bør lokaliseres sammen eller i nærheten av hverandre, og i tilknytning til trenings- og øvingsområder.

Ivaretakelse av norske sikkerhetsinteresser innenfor en alliert og internasjonal ramme stiller også krav til den norske støttevirksomheten og basestrukturen. Forsvaret må ha tilstrekkelig evne til å motta og samvirke med allierte og partnere, både for trening, øving og operasjoner. Ulike løsninger og tiltak har vært vurdert i forhold til konsekvenser for ivaretakelse av forpliktelser overfor allierte og partnere som Norge har gjennom medlemskapet i NATO og ulike avtaler.

En rekke av Forsvarets kompetansemiljøer er i dag små og sårbare, selv om de ofte har gode nettverk, både internt og eksternt. Konsentrasjon av Forsvarets virksomhet vil styrke mulighetene til å skape større og mer levedyktige kompetansemiljøer, og tilrettelegge for tettere kontakt og samarbeid mellom disse.

Konsentrasjon av baser vil medvirke til å utvikle attraktive tjenestesteder og lokalsamfunn. Evne til å rekruttere og beholde riktig personell er en avgjørende faktor for fortsatt vellykket fornying av Forsvaret, og vil kunne bidra til kostnadsbesparelser. Færre tjenestesteder vil over tid medføre større forutsigbarhet, både for arbeidstakere, deres familier og vertskommunene for Forsvarets virksomhet. Eventuelle negative konsekvenser for personellet og Forsvaret av ulike tiltak, blant annet i form av usikkerhet rundt jobbsituasjon og synkende produktivitet i en overgangsperiode, har vært vurdert opp mot de fordeler en eventuell større konsentrasjon gir på sikt, ikke minst gjennom bedre muligheter for livslang karriere i samme område og økt stabilitet. Samtidig inngår også regjeringens regional- og distriktspolitiske mål i en helhetlig vurdering, jf. kapittel 7.17.

Selv om lokaliseringsvalg dreier seg om mer enn effektiv ledelse, støtte til operative styrker og militær utdanning, må endringer i støttevirksomheten og basestrukturen ikke minst vurderes ut fra muligheten for mer rasjonell drift av Forsvaret. All virksomhet skal så langt som mulig dimensjoneres i forhold til et nøkternt definert behov i den operative virksomheten. Reelt kostnadsbesparende og -effektive løsninger har vært i fokus. Ikke minst vil det være viktig å kunne innrette virksomheten ved den enkelte base slik at Forsvaret på en kostnadseffektiv og rasjonell måte kan benytte mobile logistikkløsninger og unngå unødig duplisering av aktiviteter i de to landsdelene. Forsvarets aktiviteter medfører stort behov for støttevirksomhet.

Vellykket fornying og endring krever uansett vedvarende fokus og tilstrekkelig ressurser. Det er viktig at dette ressursbehovet kan minimaliseres gjennom god planlegging og tilstrekkelig oppmerksomhet i forhold til mulige utfordringer.

Forsvarets virksomhet har konsekvenser for støy, forurensning og biologisk mangfold. Disse konsekvensene er i vesentlig grad knyttet til flystasjoner og skyte- og øvingsfelt. Forsvaret legger stor vekt på å skåne miljø- og naturinteresser for de påkjenningene nødvendige aktiviteter medfører. Negative konsekvenser kan begrenses ved å gjennomføre miljøtiltak, men disse har en kostnad. Konsentrasjon av Forsvarets virksomhet vil i sum kunne gi en mer kostnadseffektiv miljøforvaltning. Med hensyn til skyte- og øvingsfelt vil miljøbelastningen nasjonalt være mindre fra få felt med større aktivitetsnivå, fremfor mange felt med moderat til lav utnyttelse av kapasiteten. Samtidig vil større konsentrasjon kunne gi en høyere miljøbelastning i berørte områder, slik at også disse forhold må vurderes opp mot hverandre. Økt konsentrasjon frigjør områder, og det vil være enklere både å planlegge og gjennomføre gode og effektive avbøtende tiltak og etablere gode miljøstyringssystemer. Dette er viktig i dagens situasjon, men vil kunne være enda viktigere i fremtiden med forventet økende miljøkrav. Forsvaret kan ikke basere seg på omfattende nyetablering av skytefelt i fremtiden.

7.3 Vurderinger av alternative tiltak

Vurderinger av alternative organisatoriske og geografiske tiltak er gjort med utgangspunkt i behovet for å foreta en helhetlig avveining av ulike forhold med betydning for den videre utviklingen av Forsvarets støttevirksomhet og basestruktur. Disse forhold er det redegjort for i kapittel 7.2. Det er således søkt å balansere en rekke viktige og til dels motstridende hensyn, innenfor rammen av de behovene som utledes av anbefalt operativ struktur og slik at Forsvaret i et langsiktig perspektiv skal kunne løse sine oppgaver på en effektiv måte. Regjeringen har ikke minst lagt vekt på at ulike tiltak må ses i en helhet. Dette innebærer at analysene av organisatoriske og geografiske tiltak innenfor styrkeproduksjon, utdanning og støttevirksomhet både er gjennomført ved hjelp av kvantitative beregninger og kvalitative vurderinger.

De kvantitative lønnsomhetsberegningene av organisatoriske og geografiske tiltak er gjennomført ved hjelp av nåverdimetoden. Dette for at potensielle utgifter og besparelser knyttet til de ulike alternativene, både med hensyn til drift og investeringer, skal kunne tas i betraktning på en realistisk og systematisk måte. Nåverdimetoden gir grunnlag for å sammenlikne alternative løsninger med ulike fremtidige inn- og utbetalinger.

7.4 Forsvarets øverste ledelse

7.4.1 Endringer i den strategiske ledelsen

Den strategiske ledelsen av Forsvaret utgjøres av Forsvarsdepartementet, der forsvarssjefen og de militærstrategiske funksjoner er integrert, samt Forsvarsstaben. Regjeringen legger opp til å videreutvikle den vedtatte ledelsesmodellen for den strategiske ledelsen av Forsvaret, der siktemålet er å legge til rette for en bedre strategisk styring og kontroll med sektoren.

Forsvarsdepartementets rolle som regjeringskontor forblir uendret, men departementet videreutvikles for å bedre ivareta det helhetlige ansvaret for strategisk planlegging og styring av sektoren. Forsvarsstaben vil bli videreutviklet til et dedikert stabsapparat for å støtte forsvarssjefen i rollen som etatssjef. Den nye Forsvarsstaben vil da sammen med Forsvarsdepartementet utgjøre forsvarssjefens stabsapparat for å støtte ham i utførelsen av begge hans funksjoner – som øverste fagmilitære rådgiver i departementet, og som etatssjef. Den mest vesentlige endringen er etablering av et tydelig ledelsesnivå der generalinspektørene og deres stabsfunksjoner organiseres utenfor Forsvarsstaben som et underliggende nivå til denne. Dette ledelsesnivået etableres ved å samle generalinspektørene og deres stabsfunksjoner, som i dag ligger i Forsvarsstaben, med funksjoner og kompetanse som i dag er organisert i de underliggende nivåer i forsvarsgrenene, til ett robust og tydelig ledelsesnivå for styrkeproduksjonen i de respektive forsvarsgrener. Derfor lokaliseres generalinspektørene og deres stabsfunksjoner i tilknytning til forsvarsgrenenes virksomhet. Det vises for øvrig til ytterligere omtale av dette i kapittel 6.

Generalinspektøren for Hæren, med tilhørende stabsfunksjoner lokaliseres til Bardufoss. Hovedbegrunnelsen for dette er nærhet til hovedtyngden av Hærens avdelinger, samt mulighetene dette vil gi i forhold til å forenkle ledelsesstrukturen i Hæren. Generalinspektøren for Sjøforsvaret, med tilhørende stabsfunksjoner, lokaliseres til Haakonsvern i Bergen, hvor hovedtyngden av Sjøforsvarets virksomhet er lokalisert.

Luftforsvarets basestruktur behandles ikke helhetlig som en del av denne langtidsplanen, men vil bli vurdert videre i lys av prosessen knyttet til fremskaffelse av nye kampfly. Generalinspektøren for Luftforsvaret, med tilhørende stabsfunksjoner, videreføres derfor i Oslo inntil videre, og den nye lokaliseringen vil bli sett i sammenheng med ovennevnte prosesser.

Heimevernets organisasjon og virkemåte er av en slik karakter at det er vanskelig å identifisere et tyngdepunkt som gir de samme effektene som ligger bak begrunnelsen for å flytte de andre generalinspektørene. Generalinspektøren for Heimevernet, med tilhørende stabsfunksjoner, vil derfor lokaliseringmessig bli videreført i Oslo.

Den ovennevnte flyttingen av generalinspektøren for Hæren med tilhørende stabsfunksjoner til Bardufoss og generalinspektøren for Sjøforsvaret med tilhørende stabsfunksjoner til Bergen er beregnet å medføre et investeringsbehov på om lag 72 mill. kroner. Tiltaket er beregnet til å gi en årlig driftsinnsparing på ca. 13 mill. kroner knyttet til personellinnsparinger, og har en beregnet positiv nåverdi på ca. 61 mill. kroner i et 20 års-perspektiv.

7.4.2 Endringer i den operative ledelsen

Regjeringen mener at det er behov for å justere kommandostrukturen slik at det blir bedre samsvar mellom apparatet som skal lede og de avdelinger som skal ledes. Behovet for å klargjøre ansvar og myndighetsforholdene i ledelses- og kommandofunksjonene forsterker behovet for justering ytterligere. Regjeringen anbefaler derfor at virksomheten som i dag ivaretas av Forsvarets fellesoperative hovedkvarter (FOHK) og Landsdelskommando Nord-Norge (LDKN) samles, og at det etableres ett Forsvarets operative hovedkvarter.

Etableringen av ett operativt hovedkvarter vil gi robuste fagmiljøer og forbedret evne til døgnkontinuerlig ledelse av operasjoner. Med færre koordineringsnivå mellom den strategiske ledelsen og de taktiske avdelingene, vil ansvars- og myndighetsutøvelsen også bli klarere. En slik samling vil forenkle kommandolinjene, og samtidig være positivt for samarbeidet med sivile aktører og andre partnere i forbindelse med krisehåndtering. Norge vil med denne modellen ha ett robust hovedkvarter som kan lede alle norske styrker i nasjonale operasjoner og følge opp operasjoner i utlandet, samt lede og gjennomføre større nasjonale fellesoperasjoner og større flernasjonale øvelser. Det vises til nærmere omtale av dette tiltaket i kapittel 6.

Forsvarets operative hovedkvarter anbefales lokalisert til Reitan ved Bodø, ikke minst av hensyn til nordområdenes sentrale betydning også i fremtiden. Tiltaket vil, i tillegg til å gi driftsmessige besparelser primært gjennom å redusere antall fjellanlegg i drift, også innebære en robust kapasitet til å lede operasjoner og større øvelser nasjonalt, samt oppfølging av styrkebidrag til operasjoner i utlandet. Flyttingen vil ikke ha konsekvenser for videreføringen av Joint Warfare Center (JWC) slik NATOs kommandostruktur nå er organisert. Norges vertslandsforpliktelser overfor JWC vil ivaretas fullt ut. Samlingen til ett hovedkvarter i Bodø er beregnet å gi en årlig driftsmessig innsparing på ca. 91 mill. kroner. Investeringene knyttet til endringene er beregnet til ca. 452 mill. kroner. Tiltaket har en beregnet positiv nåverdi på ca. 526 mill. kroner i et 20-årsperspektiv.

7.5 Endringer tilknyttet Hæren

7.5.1 Hovedtrekk

Regjeringen vil videreføre satsningen på Hæren, jf. kapittel 6. Støttevirksomheten og basestrukturen knyttet til Hærens fremtidige virksomhet vil bli ytterligere konsentrert til de to geografiske tyngdepunktene som er blitt utviklet over tid i henholdsvis Nord-Norge og Sør-Norge, Indre Troms og i Østerdalen garnison. Den videre utvikling av Hæren vil kreve noe utvidelse av bygningsmasse og infrastruktur. Dette er i hovedsak knyttet til forlegninger og boliger. Det at denne satsningen skjer konsentrert til forsvarsgrenens to eksisterende kjerneområder, og med geografisk nærhet til de store skyte- og øvingsfeltene i disse områdene, er fremtidsrettet og vil legge et godt grunnlag for operativt samvirke og videre rasjonell drift.

Hærens virksomhet ved krigsskolen i Linderud leir videreføres. For nærmere omtale av Hærens skole- og utdanningsorganisasjon vises det til kapittel 8. Grensevakten på Høybuktmoen videreføres og videreutvikles som en effektiv organisasjon for grenseovervåkning, herunder også i forhold til de krav som stilles til Schengenavtalens yttergrense og Norges forpliktelser i henhold til Grenseavtalen av 1949. Utviklingen av Garnisonen i Sør-Varanger må også ses i sammenheng med anbefalt etablering av ett Heimevernsdistrikt i Finnmark med distriktsstab på Høybuktmoen, jf. kapittel 7.8.2.2.

Hans Majestet Kongens Garde videreføres i Husebyleiren i Oslo. Hans Majestet Kongens Garde utdanner sine rekrutter i Terningmoen leir i Elverum. Virksomheten på Terningmoen vil bli videreført. Terningmoen leir, og ikke minst skyte- og øvingsfeltet i umiddelbar nærhet av leiren, gir Forsvaret verdifull fleksibilitet. Dette skyte- og øvingsfeltet kompletterer på en god måte øvrig kapasitet som finnes i Østerdalen garnison. Fortsatt tilgjengelighet til feltet for Hærens avdelinger og øvrige enheter i Forsvaret er således viktig for den fremtidige utviklingen.

7.5.2 Flytting av jegerkompaniet til Setermoen

Gjennomgående utdanning av Hærens jegerkompani/ISTAR (Intelligence, Surveillance, Target Aquisition and Reconnaissance) skjer i dag i Porsangmoen leir i Porsanger kommune, jf. Stortingets behandling av Innst. S. nr. 234 (2003–-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004). Endret lokalisering av denne styrkeproduksjonen til Setermoen vil være operativt gunstig, fremtidsrettet og økonomisk regningssvarende. Det anbefales å avvikle Porsangmoen som base for Hæren. En flytting av kompaniet til Setermoen vil bidra til å samle ISTAR-utdanningen i Hæren til samme leir og innenfor det større miljøet i Indre Troms. På grunn av større robusthet innen kompetansemiljøet, vil en slik samling bidra til økt evne til operative leveranser, bedre rekrutteringsgrunnlag og større muligheter for livslang karriere i samme område for de ansatte og derigjennom større stabilitet for deres familier. Tiltaket sikrer således en mer helhetlig og langsiktig løsning for de aktuelle fagmiljøene i Hæren og er i tillegg et sentralt element i en rasjonell, fremtidsrettet og helhetlig konsentrasjon av Forsvarets virksomhet. Tiltaket er beregnet å medføre et investeringsbehov i eiendom, bygg og anlegg på Setermoen på ca. 80 mill. kroner. Tiltaket er beregnet å gi en årlig driftsinnsparing på ca. 9 mill. kroner og har en beregnet positiv nåverdi på ca. 55 mill. kroner i et 20-årsperspektiv.

Anbefalingen om å flytte Hærens virksomhet fra Porsangmoen til Indre Troms, må ses i sammenheng med anbefaling om etablering av ett heimevernsdistrikt i Finnmark, jf. kapittel 7.8.2.2 og vurderingene knyttet til etablering av ett alliert treningssenter med hovedsete på Porsangmoen, jf. kapittel 7.9. Samlet er disse tiltakene beregnet til å gi en årlig driftsinnsparing på ca. 31 mill. kroner og en positiv nåverdi på ca. 491 mill. kroner i et 20-årsperspektiv.

7.6 Endringer tilknyttet Sjøforsvaret

7.6.1 Hovedtrekk

Regjeringen anbefaler at det gjøres visse justeringer i støttevirksomheten og basestrukturen tiknyttet Sjøforsvaret for å frigjøre midler til høyere prioritert virksomhet i Forsvaret. Mer effektiv drift og styrkede kompetansemiljøer vil bidra til styrket operativ evne. Det legges opp til fortsatt konsentrasjon av Sjøforsvarets virksomhet til Haakonsvern orlogsstasjon. Videre legges det opp til å konsentrere støttevirksomheten og basestrukturen tilknyttet Sjøforsvaret i Nord-Norge til færre steder. At hoveddelen av Kysteskadren, Sjøforsvarets skoler og Kystvakt Sør er lokalisert på Haakonsvern orlogsstasjon legger til rette for effektivisering av driften gjennom samordning av øving og utdanning, vedlikehold av materiell, og til større økonomisk og personellmessig synergi mellom operativ virksomhet og utdanning. Dette vil ikke minst være viktig i en tid med betydelig utskifting av fartøyer i Sjøforsvarets struktur. Haakonsvern orlogsstasjon, er også en base der krav til operasjonssikkerhet kan ivaretas på en god måte. Konsentrasjon av Sjøforsvarets, i mange tilfeller små og sårbare fagmiljøer, legger til rette for å kunne hente ut størst mulig synergi gjennom samvirke og kompetanseoverføring. Det gjør det også mindre ressurskrevende for disse fagmiljøene å kunne følge og bidra til utviklingen av Sjøforsvarets samlede kompetanse og operative evne. Både for personell i støttevirksomheten og i Sjøforsvaret vil det være gode muligheter for livslang karriere knyttet til Haakonsvern. Samling av aktivitetene på Haakonsvern vurderes både som rekrutteringsfremmende og gjør at det på en god måte kan legges til rette for å ivareta kompetansen i Sjøforsvaret og i store deler av den delen av støttevirksomheten som understøtter Sjøforsvaret. Dette vil være av stor og positiv betydning for den fremtidige virksomheten.

Sjøkrigsskolen videreføres i Bergen. Kystjegerkommandoen videreføres på Trondenes ved Harstad. Kystvakt Nord videreføres på Sortland.

7.6.2 Lokalisering av Marinejeger­kommandoen

Marinejegerkommandoen videreføres med justert og styrket organisasjon lokalisert til Ramsund orlogsstasjon, med en enhet for styrkeproduksjon, trening og øving av maritime spesialstyrker, og til Haakonsvern orlogsstasjon. Dette vil redusere behovet for investeringer, være viktig for rekrutteringen, og styrke avdelingens operasjonssikkerhet. Skyte- og øvelsesfeltet på Ramneset er fremtidsrettet, og vil med sine spesielle kvaliteter være et viktig fastpunkt både for Marinejegerkommandoen og andre militære enheter. Ramsund orlogsstasjon er i de senere år, gjennom virksomheten tilknyttet Forsvarets logistikkorganisasjon, tilpasset utviklingen av Sjøforsvarets behov. Innretning av basen og virksomheten tilpasset Marinejegerkommandoen vil videreføres, herunder gjennom investeringer i eiendom, bygg og anlegg.

7.6.3 Nedlegging av Olavsvern

Ved behandlingen av Innst. S. nr. 232 (2001–2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001–2002), besluttet Stortinget å videreføre Olavsvern som base under Haakonsvern orlogsstasjon. Det er i dag ingen permanent operativ virksomhet knyttet til basen, og Olavsvern er heller ikke tiltenkt oppgaver knyttet til understøttelse av Sjøforsvarets fremtidige styrkestruktur. Det er vurdert å tilføre Olavsvern ulike nye oppgaver, men lokalisering av virksomhet til Olavsvern er ikke funnet verken operativt ønskelig eller kostnadseffektivt. Regjeringen anbefaler derfor at Olavsvern base ved Tromsø legges ned.

Militært vedlikeholdes fartøyene i Sjøforsvarets styrkestruktur i alt vesentlig ved Haakonsvern orlogsstasjon, hvor tørrdokken er under ombygging og utvidelse. Støtte til Sjøforsvarets operative enheter på oppdrag i Nord-Norge vil kunne ivaretas av andre militære baser, i første rekke Ramsund, som har utviklet seg til å være tyngdepunktet for Forsvarets logistikkorganisasjons maritime virksomhet i Nord-Norge. I tillegg har ikke minst de nye fregattene i seg selv høy tilgjengelighet og utholdenhet til havs. Også øvrige militære fartøyer vil ha høy tilgjengelighet i de nordlige havområder ved å bli støttet av logistikkfartøy uavhengig av militære baser. I tillegg videreføres en for alle parter positiv bruk av sivile havner i landsdelen, noe som ikke minst bidrar til synlighet for Forsvaret. Det foreligger ingen forpliktelser med hensyn til bruk av fasilitetene ved Olavsvern i forhold til Norges allierte og partnere.

Tilføring av ny virksomhet til Olavsvern ville fjerne eller redusere militær aktivitet på andre steder. Olavsvern har ikke nærhet til skyte- og øvingsfelt på land for å kunne gjennomføre daglig trening for de aktuelle enheter med hensyn til fast virksomhet i basen, men ville vært avhengig av blant annet Ramneset skyte- og øvingsfelt ved Ramsund for dette. Den delen av dagens begrensede virksomhet som videreføres, flyttes innenfor landsdelen. Dette er vurdert å ikke ville medføre behov for nyinvesteringer. Nedleggelse av Olavsvern er beregnet å gi en årlig driftsinnsparing på i overkant av 32 mill. kroner og en positiv nåverdi på ca. 496 mill. kroner i et 20-årsperspektiv.

7.6.4 Flytting av Sjøforsvarets befalsskole

For å oppnå faglige og ressursmessige effekter bør befalsskolene i Forsvaret i størst mulig grad både være organisert og lokalisert i tilknytning til beslektede kompetansemiljøer, jf. kapittel 8. Den grunnleggende befalsutdanningen i Sjøforsvaret er i betydelig grad innrettet mot bruk av skoleskipene samt at spesialisering og fagutdanning finner sted ved Sjøforsvarets øvrige skoler og utdanningsavdelinger, jf. Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004). Det anbefales at Sjøforsvarets befalsskole i Horten flyttes til Bergen. Tiltaket vil legge til rette for nærhet til Sjøforsvarets fagmiljøer, aktuelt materiell, øvrig skolevirksomhet og annen styrkeproduksjon. Tiltaket er et ledd i en bærekraftig konsentrasjon av Sjøforsvarets utdanningsmiljøer og vil gi en bedre synergi mot sentrale deler av Sjøforsvarets organisasjon. Fordi store deler av utdanningen allerede foregår andre steder enn i Horten, vil tiltaket kun ha marginale økonomiske konsekvenser.

7.6.5 Flytting av Sjøforsvarets rekrutt­utdanning

Som et ledd i å konsentrere, styrke og geografisk samle kompetanse, anbefaler regjeringen at Sjøforsvarets rekruttutdanning lokaliseres og organiseres sammen med grunnleggende befalsutdanning ved å flytte rekruttskolevirksomheten fra Madla til Bergen. Gjennom dette tiltaket og forslaget om å flytte befalsskolen for Sjøforsvaret fra Horten til Bergen, samlokaliseres det alt vesentlige av skolevirksomheten. Tiltaket vil bidra til robuste og bærekraftige utdanningsmiljøer og gi langsiktige faglige og ressursmessige effekter og synergi mot relevante kompetansemiljøer.

Regjeringen foreslår å legge ned Forsvarets virksomhet i Madla leir. Det vises i denne sammenheng til nærmere omtale av Forsvarets fremtidige utdannings- og skolevirksomhet i kapittel 8. Sammen med flyttingen av Luftforsvarets rekruttskole til Kjevik, jf. kapittel 7.7.4, er dette tiltaket beregnet å gi en årlig driftsinnsparing på ca. 27 mill. kroner og en positiv nåverdi på ca. 140 mill. kroner i et 20-årsperspektiv.

De samlede tiltakene i Rogaland, jf. kapittel 7.4, 7.7.4, og 7.8.2.2, utgjør hver for seg og samlet alle viktige elementer i en nødvendig konsentrasjon av virksomhet med utgangspunkt i Forsvarets behov. Tiltakene påvirker i betydelig grad logistikk- og støttevirksomheten i Rogaland. Denne vil organiseres og lokaliseres hovedsaklig til Vatneleiren som utgangspunkt for understøttelsen av blant annet et heimevernsdistrikt, 330 skvadron på Sola, samt ivaretakelse av forpliktelsene tilknyttet Co-located Operating Base (COB), NATO FORACS, og ikke minst vertslandsforpliktelsene overfor JWC i henhold til Memorandum of Agreement med NATO, jf. kapittel 7.4.2.

7.7 Endringer tilknyttet Luftforsvaret

7.7.1 Hovedtrekk

Støttevirksomheten og basestrukturen tilknyttet Luftforsvaret er fortsatt preget av en arv som representerer en kostnadskrevende spredning av virksomheten. Dersom dette ikke endres, vil utgiftene til å opprettholde basene fortsette å trekke ressurser på bekostning av Forsvarets operative evne. Luftforsvaret bør i fremtiden videreføre bredden av sine kapasiteter, men konsentrert til færre baser med utgangspunkt i at like fagmiljøer samlokaliseres der det er rasjonelt. Dette vil ikke minst kunne bidra til økt geografisk stabilitet for organisasjonen, mer effektiv ledelse samt støtte og utdanning av operative enheter. Konsentrasjon av luftmilitær virksomhet til færre tjenestesteder vil medføre større forutsigbarhet både for personellet, deres familier og for vertskommunene. Dette vil styrke mulighetene for å utvikle attraktive tjenestesteder og lokalsamfunn.

Det er vurdert en rekke ulike alternativer for å redusere antall flystasjoner og baser tilknyttet Luftforsvaret. Enkelte operative elementer er i dag lokalisert ved flere baser uten at det nødvendigvis er operativt påkrevet, og visse baser har operative elementer som ikke nødvendigvis har den best tilpassede lokalisering med utgangspunkt i en helhetlig vurdering av dagens og fremtidens operative og økonomiske krav. Samtidig er mye av Luftforsvarets virksomhet av en karakter som gjør den krevende med hensyn til infrastruktur og støttevirksomhet. Det er derfor meget viktig at sammenhenger mellom planene for utskifting av infrastrukturkrevende materiellsystemer og planene for nyinvesteringer og vedlikehold av baser ses i sammenheng med eventuelle endringer i basestrukturen. Dette er nødvendig for å sikre beslutninger som er kostnadseffektive og rasjonelle både i et kortsiktig og i et langsiktig perspektiv.

Luftforsvarets stasjon Sørreisa og Luftforsvarets stasjon Mågerø videreføres med Luftforsvarets kontroll- og varslingsskole og programmeringssenteret som i dag. Videre utvikling av kontroll- og varslingssystemet må ses i sammenheng med implementeringen av NATOs nye luft kommando- og kontrollsystem, Air Command and Control System (ACCS), jf. kapittel 6. Luftkrigsskolen i Trondheim videreføres, jf. kapittel 8. Luftforsvarets flyskole videreføres ved Bardufoss flystasjon. Banak stasjonsgruppe videreføres underlagt Bodø hovedflystasjon. Forsvarets maritime patruljefly i 333 skvadron videreføres på Andøya flystasjon. Rygge flystasjon, hvor det også er etablert positiv synergi med eksterne miljøer, videreføres med visse mindre justeringer av virksomheten, jf. kapittel 7.7.3.

En samling av kampfly, luftvern og basesett tilknyttet Luftforsvaret til én base i fremtiden kan være fornuftig i et langsiktig perspektiv. Et slikt tiltak vil bidra til å samle viktige struktur- og støtteelementer samt kompetansemiljøer og derigjennom gi god faglig og operativ synergi, både for det enkelte strukturelement og for alle de tre strukturelementene sett i sammenheng. Et slikt tiltak vil også kunne gi betydelig økonomisk innsparing, slik at frigjorte midler kan benyttes til prioritert virksomhet i Forsvaret. Det knytter seg imidlertid stor usikkerhet til gjennomføring av et slikt tiltak, fremfor alt fordi det foreløpig ikke foreligger kvalitetssikrede og sammenlignbare støydata for de aktuelle kampflykandidatene. Regjeringen legger derfor opp til å vurdere fremtidig lokalisering av kampfly, luftvern og basesett i lys av prosessen knyttet til fremskaffelse av nye kampfly. Inntil videre videreføres de aktuelle virksomhetene ved Bodø og Ørland hovedflystasjoner samt på Rygge flystasjon. Det vises i denne sammenheng til nærmere omtale av utviklingen for de enkelte operative elementene i perioden 2009–2012, jf. kapittel 6.

Justisdepartementet har ansvaret for redningshelikoptertjenesten, mens Forsvaret har driftsansvaret. Dette driftsansvaret utøves i dag ved 330 skvadron, med sin ledelse på Sola flystasjon. Skvadronen har i tillegg til helikoptre på Sola fire detasjementer, henholdsvis på Banak, Bodø, Ørland og Rygge. Regjeringen vil videre opprette en redningsbase i Florø, driftet av Forsvaret.

7.7.2 Lokalisering av Forsvarets transportfly

Ved behandling av Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004), besluttet Stortinget at virksomheten ved 335 skvadron på Gardermoen skulle legges ned og skvadronen gjenopprettes ved Rygge flystasjon. Stortingsvedtaket har, som regjeringen orienterte om i St.prp. nr. 1 (2005–2006), vært sett i en helhetlig sammenheng med eventuell flytting av Luftforsvarets hovedverksted på Kjeller til Gardermoen. Flyttingen av 335 skvadron skulle frigjøre eiendom, bygg og anlegg på Gardermoen som kunne utnyttes av Luftforsvarets hovedverksted og således legge til rette for frigjøring av eiendom, bygg og anlegg tilknyttet flystripen på Kjeller. I St.meld. nr. 10 (2005–2006) informerte regjeringen om at flyttingen av Luftforsvarets hovedverksted ikke lar seg gjennomføre, primært av hensyn til punktligheten i sivil luftfart, men også fordi Forsvarets testflyvingsaktivitet ikke er forenlig med trafikksituasjonen ved Oslo lufthavn. I Innst. S. nr. 176 (2005–2006), jf. St.meld. nr. 10 (2005–2006), la forsvarskomiteen til grunn at Stortingets beslutning vedrørende 335 skvadron skulle gjennomføres i tråd med Stortingets vedtak tilknyttet behandling av Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004).

Luftforsvarets nye C-130 J transportfly til erstatning for dagens C-130 flåte, jf. Stortingets behandling av Innst. S. nr. 287 (2006–2007), jf. St.prp. nr. 78 (2006–2007), kan med mindre tilpasninger av infrastrukturen benytte eksisterende hangarer og øvrige fasiliteter på Gardermoen flystasjon. Det er beregnet at å gjennomføre flytting av 335 skvadron vil kreve en investering på Rygge på ca. 787 mill. kroner. Utgiftene tilknyttet en flytting utlignes ikke av potensielle positive operative og driftsmessige effekter. En helhetlig vurdering tilsier at det tidligere vedtaket om relokalisering av 335 skvadron til Rygge ikke bør gjennomføres. Regjeringen anbefaler at Gardermoen flystasjon videreføres som base for 335 skvadron.

7.7.3 Lokalisering av fremtidig helikopterstruktur

Regjeringen anbefaler at Bardufoss flystasjon utvikles som hovedbase for Forsvarets fremtidige helikopterstruktur.

Ved behandling av Innst. S. nr. 342 (2000–2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000–2001), besluttet Stortinget å gjøre Sola til flystasjon for Forsvarets maritime helikoptre i forbindelse med innføringen av enhetshelikoptre. I denne forbindelse vedtok Stortinget også å endre stasjonens tidligere status som kadreflystasjon og deployeringsbase. Sola flystasjon skulle således benyttes som base for 330 skvadron, 334 skvadron og 337 skvadron. Ved behandling av Innst. S. nr. 194 (2004–2005), jf. Dokument 8:69 (2004–2005), besluttet Stortinget at 337 skvadron skulle videreføres på Bardufoss flystasjon, også etter innfasing av nye NH-90 helikoptre.

Hensiktsmessig lokalisering av den fremtidige helikopterstrukturen er et viktig bidrag for å konsentrere Forsvarets fremtidige virksomhet og tilrettelegge for rasjonelt og kostnadseffektivt mottak av nye og viktige strukturelementer. Etablering av Bardufoss som hovedbase vil legge til rette for operative og logistiske synergieffekter med utgangspunkt i et videreført og forsterket operativt tyngdepunkt for spesielt den mellomtunge helikopterstrukturen i nord samt for en langsiktig, rasjonell drift av den fremtidige helikopterflåten. Det operative tyngdepunkt for disse helikoptrene vil være i Nord-Norge, og Bardufoss flystasjon har nærhet til prioriterte operasjonsområder. Det vises i denne sammenheng til omtale av den planlagte fremtidige helikopterstrukturen i kapittel 6.

Det er i dag et betydelig helikoptermiljø på Bardufoss og dette vil i sammenheng med innfasing av nye helikoptre kunne utvikles videre, eventuelt i samarbeid med eksterne miljøer. De operative avdelingene, bestående av 337 skvadron kystvakthelikopter, 339 skvadron transporthelikopter og 334 skvadron fregatthelikopter organiseres under én felles ledelse. 337 skvadron vil fortsette å operere Lynx MK3 frem til innfasing av NH-90. 334 skvadron, som er under oppbygging, vil fortsette den planlagte innfasingen av NH-90. Det må videre etableres et tilpasset detasjement for å understøtte fregattvåpenet og Kystvakten i Sør-Norge, med nødvendig geografisk nærhet til de aktuelle fartøyene. Omfanget av dette detasjementet må tilpasses styrkeproduksjonsaktivitetene og den operative virksomheten som skal understøttes samt vedlikeholdskonseptet for NH-90 helikoptrene. Uavhengig av fremtidig plassering av dette detasjementet vil behovet for å videreføre Sola som egen flystasjon bortfalle. Sola anbefales derfor nedlagt som militær flystasjon. 330 skvadronens virksomhet på Sola videreføres.

På grunn av operative behov for å støtte blant annet virksomheten i Østerdalen garnison og på det sentrale Østlandet på en rasjonell måte, legger regjeringen til grunn at helikoptermiljøet på Rygge flystasjon videreutvikles og tilpasses den operative virksomheten. 720 skvadron vil bli styrket med et nødvendig antall Bell 412 helikoptre til støtte for spesialoperasjoner samt ha ansvar for nødvendig understøttelse av planlagt operativ drift i forbindelse med et begrenset antall fremtidige taktiske transporthelikoptre i denne delen av landet, jf. kapittel 6. Antall Bell 412 i 339 skvadron vil tilpasses, og disse helikoptrene planlegges skiftet ut i takt med innføring av nye transporthelikoptre i den operative strukturen.

Satsning på Bardufoss flystasjon vil redusere behovet for investeringer i forhold til en nødvendig oppbygging andre steder. Etablering av en helikopterbase på Sola eller andre steder, ville kreve betydelige investeringer. På Bardufoss flystasjon kan eksisterende eiendom, bygg og anlegg benyttes i betydelig grad og suppleres tilpasset innføring av nye helikoptre.

7.7.4 Flytting av Luftforsvarets rekruttutdanning

For å oppnå faglige, rekrutteringsmessige og ressursmessige effekter anbefaler regjeringen at Luftforsvaret samler sin utdanningsvirksomhet på rekruttskole- og grunnleggende befalsutdanningsnivå på Kjevik. Det vises i denne sammenheng til kapittel 8 og til kapittel 7.6.5, da tiltaket må ses i sammenheng med anbefalingen om å flytte Sjøforsvarets rekruttskole. Ved å flytte Luftforsvarets rekruttutdannelse fra KNM Harald Haarfagre på Madla til Kjevik, vil denne bli samlokalisert med Luftforsvarets grunnleggende befalsutdanning og tekniske utdanning. På Kjevik vil disse virksomheter bli organisert på en rasjonell og kostnadseffektiv måte under samme ledelse. Tiltaket bidrar således til å konsentrere Forsvarets virksomhet og vil videre bidra til etablering av et robust og bærekraftig utdanningsmiljø. Dette vil gi faglige og ressursmessige effekter og synergi mot relevante kompetansemiljøer. Tiltaket kan gjennomføres uten at det kreves investeringer av betydning på Kjevik.

7.8 Endringer tilknyttet Heimevernet

7.8.1 Hovedtrekk

Heimevernet (HV) skal videreføre en desentralisert distriktsinndeling, med tilstedeværelse i alle landsdeler og vedlikeholde gode forbindelser med lokale og regionale institusjoner fra øvrige samfunnssektorer. Med den foreslåtte strukturen og videreføringen av kvalitetsreformen vil HV inneha både en hurtig og utholdende evne til å beskytte viktig infrastruktur og forsterke militær tilstedeværelse i landet etter behov. Distriktssjefene skal på vegne av sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter ha det territorielle ansvaret, men skal ikke utgjøre et territorielt landforsvar i tradisjonell forstand. HV skal fortsatt være mobiliseringsbasert med kort reaksjonstid, godt trent og utrustet. Det vises i denne sammenheng til nærmere omtale i kapittel 6.

7.8.2 Endringer i distriktsstrukturen

Ved behandling av Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004), besluttet Stortinget blant annet etableringen av 13 heimevernsdistrikter. Regjeringen anbefaler å legge ned Agder heimevernsdistrikt 07, Rogaland heimevernsdistrikt 08, Vest-Finnmark heimevernsdistrikt 17 og Øst-Finnmark heimevernsdistrikt 18, tidligst mulig og senest innen 1. august 2009. Disse distriktene erstattes av to nye heimevernsdistrikter med distriktsstaber og tilpassede geografiske grenser. Den fremtidige strukturen vil således bestå av 11 heimevernsdistrikter.

Endringen av de berørte heimvernsdistriktene vil frigjøre midler til høyere prioritert virksomhet og redusere behovet for støttevirksomhet. Heimevernsdistriktene bør prinsipielt samlokaliseres med annen militær virksomhet der dette er formålstjenlig.

7.8.2.1 Nytt heimeverndistrikt med distriktsstab foreslås opprettet i Vatneleiren. HV-07 og HV-08 foreslås nedlagt.

Et nytt heimevernsdistrikt som omfatter Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland fylker foreslås opprettet med distriktsstab i Vatneleiren i Sandnes. Agder heimevernsdistrikt 07 og Rogaland heimevernsdistrikt 08 legges ned.

Stavanger er sentrum i et strategisk viktig område med vital petroleumsvirksomhet og NATO-virksomhet. I forhold til den samlede oppdragsporteføljen tilsier en helhetlig vurdering at distriktsstaben bør ligge i Vatneleiren i forhold til en alternativ lokalisering på Kjevik. En eventuell lokalisering til Kjevik ville øke reiseavstandene til den operative virksomheten i kjerneområdet. Stavangerområdet har et meget godt utskrivningsgrunnlag knyttet opp til de operative behov. Den nye distriktsstaben vil ha gode muligheter for trening lokalt. Det pågår blant annet opprusting av skyte- og øvingsfeltene i Svartemyr øvingsfelt i Sandnes kommune.

Tiltaket må ses i sammenheng med en videreføring av støttevirksomhet til gjenværende forsvarsinstallasjoner og virksomhet i Rogalandsområdet, nedleggelse av Madla leir og Sola flystasjon samt etableringen av Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan. Den fremtidige støttevirksomhet i dette området, herunder støtte til JWC, er planlagt samlet hovedsakelig i Vatneleiren som følge av anbefalt nedleggelse av Madla leir. Tiltaket er beregnet til å gi en årlig driftsinnsparing på ca. 20 mill. kroner og en positiv nåverdi på ca. 240 mill. kroner i et 20-årsperspektiv.

7.8.2.2 Nytt heimeverndistrikt med distriktsstab foreslås opprettet på Høybuktmoen. HV-17 og HV-18 foreslås nedlagt.

Et nytt heimevernsdistrikt som omfatter Finnmark fylke foreslås opprettet med distriktsstab på Høybuktmoen ved Kirkenes. Vest-Finnmark heimevernsdistrikt 17 og Øst-Finnmark heimevernsdistrikt 18 legges ned.

Distriktet vil omfatte Vest- og Øst-Finnmark politidistrikter og få samsvarende grenser med Finnmark fylke. Nærheten til riksgrensen, Øst-Finnmark politidistrikt, fylkesmannen og Grensekommissæren er tillagt vekt. Lav befolkningstetthet og utfordrende rekrutteringsgrunnlag er sentrale faktorer som taler for etablering av ett heimevernsdistrikt i Finnmark.

En lokalisering til Høybuktmoen vil gi synergieffekter gjennom samlokalisering med annen militær virksomhet. Hærens fremtidige aktivitet på Høybuktmoen har flere likhetstrekk med HVs oppgaver i regionen og det er allerede etablert rasjonelle fellesløsninger innenfor logistikk- og støttefunksjonene. Potensialet vurderes å være vedvarende, ikke minst ut fra krav til hvordan grensevakten skal innrettes og organiseres. Lokaliseringen gir gode muligheter for rekruttering og en livslang karriere både for militært og sivilt tilsatte. Totalt sett anses derfor Høybuktmoen å ha bedre forutsetninger som lokaliseringssted for distriktsstaben enn Porsangmoen. Tiltaket er beregnet til å gi en årlig driftsinnsparing på ca. 13 mill. kroner og en positiv nåverdi på ca. 137 mill. kroner i et 20-årsperspektiv. Tiltaket må videre ses i sammenheng med flytting av Hærens jegerkompani til Indre Troms og etableringen av ett alliert treningssenter med hovedsete på Porsangmoen, jf. kapittel 7.5.2 og 7.9.

7.8.3 Heimevernets utdannings­organisasjon

Ved behandling av Innst. S. nr. 342 (2000–2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000–2001), besluttet Stortinget blant annet at HVs førstegangsutdanning skulle gjennomføres på Værnes og Porsangmoen. Regjeringen anbefaler at HVs utdanningsvirksomhet på Værnes nedlegges. Endringene i den operative strukturen medfører at behovet for egen seksmåneders mannskapsutdanning for HV bortfaller, jf. kapittel 6 og kapittel 8. Forsvarsgrenene vil årlig kunne utdanne og overføre spesialister og øvrige mannskaper i et antall som vil tilfredsstille behovet for å vedlikeholde HVs struktur. Mannskapene som overføres vil ha en kvalitativt god utdanning i forhold til HVs behov og krav. Tiltaket vil derfor ikke få betydning for kvalitet eller volum på HVs operative struktur. Tiltaket vil styrke vernepliktsordningen ved at Forsvaret vil benytte vernepliktige soldater, også etter endt førstegangstjeneste.

Produksjon av befal i forsvarsgrenene vil i all hovedsak også tilfredsstille HVs behov for befal i den operative strukturen. Imidlertid vil det være formålstjenlig å videreføre et visst volum på egen befalsutdanning i HV. Egen befalsutdanning for HV videreføres på Porsangmoen, spesielt rettet inn mot behovet tilknyttet innsatsstyrken i HV.

Det er videre behov for at HV viderefører egen kursproduksjon. HVs skole- og kompetansesenter (HVSKS) videreføres derfor på Dombås med en kursproduksjon tilpasset endringene i HVs struktur.

Bortfall av HVs egenproduksjon av mannskaper og befal på Værnes og avhending av infrastruktur, vil skje slik at tilstrekkelig eiendom, bygg og infrastruktur fortsatt vil være tilgjengelig for distriktsstaben i Trøndelag heimevernsdistrikt 12, og for støttevirksomhet. Tiltaket er beregnet å gi en årlig driftsinnsparing på ca. 162 mill. kroner og en positiv nåverdi på ca. 2,048 mrd. kroner i et 20-årsperspektiv. Det er lagt til grunn at skyte- og øvingsfeltene i Leksdalen og på Frigård videreføres.

7.8.4 Kommandantskapet på Kongsvinger festning

Ved behandling av Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004) besluttet Stortinget blant annet å etablere ett heimevernsdistrikt omfattende Hedmark og Oppland fylker, med en distriktsstab på Terningmoen og med et underlagt kommandantskap på Kongsvinger festning. For å sikre en konsistent og enhetlig innretning av fremtidig rolle, oppgaver og organisasjon for kommandantene ved de nasjonale festningene, anbefaler regjeringen at kommandantskapet på Kongsvinger festning overføres fra Opplandske Heimevernsdistrikt 05 og organisatorisk underlegges Forsvarsstaben på samme måte som øvrige kommandantskap.

7.9 Alliert treningssenter

I dag er utenlandsk landbasert trening organisatorisk ivaretatt ved henholdsvis Alliert treningssenter/Sør ved Bømoen og Alliert treningssenter/Nord i Åsegarden. Videre er det infrastruktur i bruk til dette formålet ved en rekke baser og leire. Dette vurderes ikke å være en fremtidsrettet løsning og ivaretar heller ikke behovet for en rasjonell konsentrasjon av Forsvarets virksomhet.

Etter en helhetlig vurdering legges Alliert treningssenter Sør (ATS/S) på Bømoen og Alliert treningssenter Nord (ATS/N) i Åsegarden ned. Virksomheten samles i ett nytt konsolidert treningssenter (ATS) underlagt Forsvarets operative hovedkvarter, og med hovedsete og infrastruktur på Porsangmoen samt med infrastruktur også i Åsegarden og på Evenes. Løsningen er operativt hensiktsmessig og bidrar til konsentrasjon av Forsvarets virksomhet. Centre of Excellence – Cold Weather Operations (COE – CWO), et kompetansesenter Norge tilbyr NATO, er også av betydning for tilrettelegging for trening i Norge for allierte og partnere og vil bli videreført.

Den nye organiseringen av ATS innebærer at hovedtyngden av landbasert utenlandsk trening samles i Nord-Norge. Løsningen gir god fleksibilitet for Forsvaret, gitt de muligheter som ligger i nasjonalt å utnytte senterets dedikerte infrastruktur, eksempelvis i forbindelse med opptrening til ulike oppdrag. Det vil også fortsatt kunne legges til rette for samtrening med norske styrker, herunder i Indre Troms. Det er lagt til grunn en ambisjon for landbasert utenlandsk trening i Norge dimensjonert etter en størrelse på to bataljoner (á 900 mannskaper og befal) med tilhørende infrastruktur. Dimensjoneringen er basert på en totalvurdering av normal utenlandsk landbasert treningsvirksomhet i Norge i et gjennomsnittsår. Løsningen vil ikke frata øvrige avdelinger og enheter i Forsvaret muligheten til fortsatt å kunne være vertsavdelinger for utenlandske styrker i forbindelse med trening eller øving, men da innenfor rammen av egen infrastruktur. Gjestende avdelinger vil således kunne benytte infrastruktur som er tilgjengelig grunnet blant annet sesongmessige svingninger i utdanningssykluser og utenlandsoppdrag. Tiltaket er beregnet å gi en årlig driftsinnsparing på ca. 9 mill. kroner og en positiv nåverdi på 299 mill. kroner i et 20-årsperspektiv. Tiltaket er sett i sammenheng med anbefalt flytting av Hærens jegerutdanning og endringer i Heimevernets virksomhet i Finnmark.

For utenlandsk sjø-, luft-, og heimevernstrening videreføres eksisterende ordninger. Nasjonale og utenlandske spesialstyrkers samtrening knyttes mot spesialstyrkenes fremtidige basestruktur og deres respektive øvingsområder med tilsvarende ordninger.

7.10 Forsvarets logistikk- og støtte­konsept

Forsvarssjefens logistikk- og støttekonsept er i dag retningsgivende for hvordan logistikk for understøttelse av operasjoner og annen støttevirksomhet skal gjennomføres. Sentrale elementer i konseptet er avklaring av grensesnitt mellom for eksempel operativ og stasjonær logistikk, vurdering av hvilke minstemål det bør være på Forsvarets egen vedlikeholdskapasitet, og hvordan Forsvarets materiell og systemer skal ivaretas. I denne sammenheng vises det blant annet til Innst. S. nr. 30 (2007–2008), jf. St.prp. nr. 78 (2006–2007), der forsvarskomiteen la til grunn at det i forbindelse med gjennomgang og analyser av hva som er Forsvarets kjernefunksjoner, også foretas en helhetlig gjennomgang av Forsvarets støtte- og logistikkonsept.

Forsvarsdepartementet vil etablere nye overordnede føringer for logistikk- og støttevirksomheten, som vil være styrende for forsvarsjefens fremtidige direktiver på dette området. I direktivene må blant annet de ulike aktørers ansvar, oppgaver og myndighet tydeliggjøres, herunder grenselinjer mellom logistikk- og støttevirksomheten og brukerne. Dette er viktig fordi logistikk- og støttevirksomhetens kompleksitet medfører behov for betydelig samhandling både internt og med ulike eksterne aktører. God samhandling krever, i tillegg til vilje og evne, en klar og omforent forståelse av de ulike aktørers roller og ansvar, og dessuten også at de ulike brukerne har tilstrekkelig kompetanse for å kunne definere egne behov og tydeliggjøre krav.

Disse direktivene vil også gi nærmere avgrensninger når det gjelder hvilke funksjoner sektoren må ivareta selv. I denne sammenheng må det gjøres grundige prinsipielle vurderinger og analyser. Sikkerhetspolitiske og operative forhold, herunder blant annet fleksibilitet, tilgang på nødvendig kompetanse og leveransesikkerhet, vil alltid bli tillagt betydelig vekt. Logistikk- og støttefunksjoner som direkte understøtter den operative virksomheten vil være helt avgjørende for den operative evnen. Den direkte understøttende logistikken bør derfor, uansett område, videreføres i sektorens egen regi.

7.11 Forsvarets logistikkorganisasjon

Forsvarets logistikkorganisasjons (FLO) overordnede oppgaver er å fremskaffe, vedlikeholde og levere materiell og forsyninger på rett sted og tid, og til avtalt pris og kvalitet innenfor fastsatte rammer. I tilegg er FLO ansvarlig for egne operative leveranser, både i form av operative enheter og gjennom ulike operative støttefunksjoner. Logistikken i Forsvaret er styrt av den operative strukturens og organisasjonsenhetenes behov for understøttelse. Virksomheten i FLO er på denne måten uløselig knyttet til den operative strukturen. En funksjonell balanse mellom disse deler av virksomheten er nødvendig for at de ressurser sektoren rår over skal forbrukes og forvaltes til det beste for fellesskapet.

Den videre utviklingen og innretningen av virksomheten i FLO må være ressurseffektiv i et helhetlig perspektiv. Samtidig er det i dag utfordringer knyttet til samhandling på logistikk- og støtteområdet i Forsvaret. En meget sentral utfordring er å videreutvikle Forsvarets evne og kapasitet til å tilpasse logistikk- og støttebidragene ytterligere til innsatsorganisasjonens behov og krav til forsterket og fleksibel understøttelse. Med utgangspunkt i Forsvarets videre utvikling øker behovet for en logistikk- og støttevirksomhet som er organisert med tanke på stor tilpasningsevne til kontinuerlige endringer i behov.

I denne sammenheng anser regjeringen at det er to hovedutfordringer knyttet til den videre styring og utvikling av FLO. For det første er FLO en meget stor organisasjon med svært kompleks virksomhet. For det andre ivaretar FLO funksjoner i hele tjenestespektret, fra lokale støttefunksjoner ved den enkelte base/avdeling til strategisk viktige og ofte svært ressurskrevende og kompliserte investeringsprosjekter. I lys av den strategiske betydning av logistikk- støttevirksomheten i Forsvaret anser regjeringen at det vil være hensiktsmessig med en helhetlig gjennomgang av FLOs innretning og virksomhet.

Parallelt med denne gjennomgangen skal FLO tilpasses endret operativ struktur og basestruktur, øke omfanget av internasjonalt samarbeid og tilrettelegges i samsvar med Forsvarets tilnærming til nettverksbasert forsvar. Det er trolig innen logistikkområdet at de største positive effektene av nettverksbasert forsvar kan tas ut på kort sikt, ettersom mye av teknologien allerede er utviklet og i bruk sivilt.

Det primære fokuset i gjennomgangen av FLO vil være styringsmessige, samt ledelses- og kompetansemessige aspekter knyttet til en så stor og kompleks organisasjon. Regjeringen vil derfor på en egnet måte komme tilbake til Stortinget etter en slik gjennomgang. Det vises i denne sammenheng også til behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004), der Stortinget ba regjeringen utrede en ny etat under Forsvarsdepartementet med et helhetlig ansvar for den utøvende delen av Forsvarets investerings- og innkjøpsvirksomhet, der innkjøps- og materiellanskaffelser er tatt ut av FLO.

7.12 Forsvarets kompetansesenter logistikk

Ved behandling av Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004), besluttet Stortinget blant annet å opprette Forsvarets kompetansesenter logistikk på Sessvollmoen. Gjennom å samle små og spredte kompetanse- og produksjonsmiljøer, er det skapt bedre utholdenhet og robusthet for disse miljøene, noe som kommer hele Forsvaret til gode. Forsvarets kompetansesenter logistikk forestår i samarbeid med Forsvarsstaben og Forsvarets skolesenter også en vesentlig del av forvaltnings- og fagopplæringen definert under begrepet forsvarlig forvaltning.

Forsvarets kompetansesenter logistikk videreføres i hovedsak som i dag, men med visse mindre tilpasninger innenfor enkelte funksjonsområder. Justeringer gjøres for å styrke spesielt Hærens egen utholdenhet innenfor rensing av vann og taktisk transport. Videre gjøres det mindre justeringer i organisasjonsstrukturen med bakgrunn i den anbefalte utdanningsordningen, jf. kapittel 8.7.

Ett av kompetansesenterets hovedvirkeområder er å støtte Forsvarets innsatsvirksomhet med tilpasset understøttelse innenfor gitte fag- og funksjonsområder, enten som direkte leveranser eller som delleveranser til den samlede forsterkende logistikken. Den gjennomgang av logistikk- og støttevirksomheten regjeringen vil foreta, jf. omtalen i kapittel 7.10 og 7.11, vil derfor naturlig også inkludere ansvarsområder og fremtidig innretning av Forsvarets kompetansesenter logistikk.

7.13 Forsvarets sanitet

Med bakgrunn i Stortingets behandling av Innst. S. nr. 122 (2001–2002), jf. St.prp. nr. 36 (2001–2002) og Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004), skal Forsvarets sanitet (FSAN) fortsatt videreutvikles i en retning der militærmedisinske fagmiljøer med spisskompetanse legges inn til, eller inn i tilsvarende sivile fagmiljøer/sykehus. Dette innebærer et intensivert og utdypet samarbeid med det sivile helsevesen hvor synergier kan skapes gjennom militære og sivile fagmiljøer som kan dra veksler på hverandre, blant annet innenfor planlegging av felles og egne mål, utvikling av kompetansemiljøer og fremskaffelse av løsninger som blant annet kan bidra til å sikre Forsvaret nødvendig tilgjengelighet på helsepersonell og sanitetskapasiteter.

Helseberedskapsrådet har en viktig rolle i forhold til å kartlegge, utrede og utvikle sivilt-militært samarbeid innenfor helsesmessig beredskap. Sammen med berørte fagdepartementer har Forsvarsdepartementet iverksatt tiltak for å gjennomføre vurderinger av et utdypet samarbeid som omfatter Forsvaret, og blant annet universitetene/medisinske fakulteter, spesialisthelsetjenesten (sykehus), kommunehelsetjenesten (fastlegeordningen) og øvrige relevante aktører. Målet er å finne frem til samarbeidsmodeller som ivaretar fellesskapets behov i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Fremtidige ordninger må utvikle potensialet for samvirke- og samordningsgevinster, så langt dette er mulig og hensiktsmessig, også med hensyn til ordninger som ivaretar Forsvarets behov for sanitetsmessig kompetanse, beredskap og understøttelse av operasjoner. Regjeringen tar sikte på å orientere Stortinget om status i dette arbeidet høsten 2008.

Det skal kontinuerlig arbeides for å identifisere og gjennomføre tiltak for å effektivisere og styrke sanitetstjenesten i Forsvaret, herunder gjennom interneffektivisering og videreutvikling av samarbeidet mellom FSAN og forsvarsgrenenes sanitetsvirksomhet.

Evnen til å planlegge og yte sanitetstøtte i operasjoner skal forsterkes. Dette skjer også gjennom å øke tilgjengelighet, kvalitet og fleksibilitet på Forsvarets sanitetsstrukturer. Dette muliggjør en situasjonstilpasset og fleksibel sanitetsstøtte, noe som er kostnadseffektivt ved at Forsvaret ikke er avhengig av å holde alle kapasitetene i operasjonsområdene kontinuerlig. Deltakelse i operasjoner i utlandet fordrer forholdsmessig større sanitetsbidrag, samtidig som kompleksitet og kvalitet på sanitetstjenesten som ytes er økt og tilsvarer tilnærmet de tjenester som ytes i det sivile samfunn. Omstillingen fra et mobiliserbart sanitetssystem til et daglig operativt system som kan deployeres for å dekke norske forpliktelser i forhold til FN, NATO og EU, skal videreføres både innenfor en nasjonal og en internasjonal ramme.

I tråd med anbefalingene fra Forsvarspolitisk utvalg og Forsvarsstudie 07 vil det også innenfor sanitetstjenesten utvikles et tettere og dypere samarbeid med andre land om militære sanitetsstyrker og sanitetsfaglig virksomhet. Dette innebærer blant annet satsning på kompatible materiellsystemer, utvikling av modulsystemer og utveksling av fagmedisinsk personell som et grunnlag for å utvikle felles løsninger innenfor hele bredden av sanitetstjenesten. En slik satsning vil kunne gi samordningsgevinster både i et kortere og lengre perspektiv, samtidig som det vil kunne gi større utholdenhet i internasjonale operasjoner. Slike løsninger må samtidig sikre tilstrekkelig nasjonal handlefrihet i bruk av norske sanitetsstyrker.

7.14 Forsvarets musikk

Forsvarets musikk er en viktig tradisjons- og kulturbærer og en helt sentral del av Forsvarets ansikt utad. Forsvaret er aktivt innen en rekke kulturaktiviteter. Dette gjenspeiler seg blant annet innenfor Forsvarets musikk som i dag består av fem profesjonelle korps. Hovedoppgaven til Forsvarets musikk skal først og fremst være å profilere Forsvaret, bidra til rekruttering samt skape forståelse for Forsvarets rolle og oppgaver i samfunnet. I tillegg har Forsvarets musikk seremonielle oppgaver for Kongehus, Storting og regjeringen. Regjeringen legger opp til en fortsatt satsning på Forsvarets musikk. Dagens korpsstruktur med fem profesjonelle musikkorps videreføres, bestående av Forsvarets stabsmusikkorps (Oslo), Forsvarets musikkorps Nord-Norge (Harstad), Forsvarets musikkorps Vestlandet (Bergen), Kongelige Norske Marines musikkkorps (Horten) og Luftforsvarets musikkkorps (Trondheim).

7.15 Andre etater under Forsvars­departementet

7.15.1 Forsvarets forskningsinstitutt

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er organisert som et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Det er FFIs styre som er ansvarlig for effektiv og målrettet drift og at det er samsvar mellom antall ansatte, kompetanse, bevilgninger og oppdrag.

FFI er den største forskningsenheten i Forsvaret. FFI skal gi råd med sikte på å bistå Forsvarsdepartementet og forsvarssektoren i utviklingen av materiell- og investeringsprogrammer, samt å bidra til omstilling og rasjonell drift. Instituttet skal ha spesiell fokus på trekk ved den vitenskapelige og militærtekniske utvikling som kan påvirke forutsetningene for forsvarsplanleggingen på materiell- og teknologisiden. Videre skal FFI bistå den øverste ledelsen i forsvarssektoren med å fremskaffe et best mulig beslutningsgrunnlag med tanke på Forsvarets videre utvikling.

FFI vil i de kommende år stå foran en rekke utfordringer. Den teknologiske utvikling går hurtig, og utviklingen skjer i økende grad i sektorer som ligger utenfor forsvarsforskningen. Samtidig skjer utviklingen svært raskt både i forhold til hvilke geografiske områder enheter fra Forsvaret settes inn i og når det gjelder karakteren til de ulike operasjoner. FFI må kunne møte oppdukkende utfordringer langt raskere enn det tradisjonelle treårsperspektivet prosjektene ved FFI gjerne har hatt. FFI må derfor i økende grad kunne bidra inn i konseptutviklings- og eksperimenteringsprosesser samt ha kapasitet til håndtering av oppdukkende enkeltsaker.

FFIs rolle som selvstendig vitenskapelig og teknologisk rådgiver for Forsvarsdepartementet og forsvarssektoren er viktig. Forskningen er grunnlaget for denne rådgivningen. Den nære kontakt med oppdragsgivere og brukere i sektoren, og den tilgang til operativ og fagmilitær kunnskap dette gir, er viktig for kvaliteten på FFIs forskning og rådgivning. Hensynet til kraftsamling om kjerneaktivitetene tilsier imidlertid at instituttets befatning med sikkerhetspolitisk forskning og utvikling begrenses til temaer som er av direkte relevans for Forsvarets strukturplanlegging, eller på utvalgte temaområder hvor instituttet besitter særlig kompetanse sett i nasjonal sammenheng, som for eksempel innen terrorisme og samfunnssikkerhet.

FFI har gode forutsetninger for å drive forskning på samfunnets sårbarhet, særlig på områder hvor Forsvarets og sivile interesser overlapper hverandre. Fokus for slik forskning bør derfor ligge på vitenskapelige og teknologiske utviklingstrekk, og konsekvenser av disse for samfunnssikkerhet og beredskap. Ansvaret for forskning på samfunnssikkerhet ligger til de ansvarlige sektordepartementene, og Justisdepartementet har et overordnet koordinerende ansvar for denne forskningen i sivil sektor. Forsvarsdepartementet vil sikre en best mulig samordning av egen innsats med øvrige departementers ressursinnsats på dette området.

FFIs kontakt og samarbeid med nasjonale og internasjonale forskningsinstitusjoner og -miljøer, både militære og sivile, er viktig for å få tilgang til komplementær kunnskap og herigjennom øke kvaliteten og effektiviteten på egen forskning. En økende grad av norsk militær innsats vil skje gjennom deltakelse i operasjoner utenlands. Det er viktig at norske militære kapasiteter kan spille best mulig sammen med samarbeidende lands kapasiteter, og som helhet bidra til gjensidig forsterkende forsvarsstrukturer. Internasjonalt samarbeid er derfor et viktig hensyn ved innretning av forskningsaktiviteten.

Kompetanse og kunnskap må også bidra inn i den forskningsbaserte undervisningen på bachelor- og mastergradnivå ved Forsvarets skoler, og bygge videre på det gode samarbeidet som er etablert mellom FFI og Forsvarets skolesenter. Hensynet til ressursutnyttelse og ønsket om å unngå dupliserende innsats medfører at FFI fortsatt må prioritere forskning på områder som ikke ivaretas av Forsvarets skolesenter eller andre og trekke på ressurser fra disse andre fagmiljøene fremfor å bygge opp egne fagmiljøer. Det er et betydelig potensial for gjensidig utvikling og utdyping av undervisnings- og forskningsvirksomheten mellom FFI og Forsvarets skolesenter, for eksempel gjennom hospitering og deltakelse i konkrete arbeidsoppgaver.

FFI vil fortsatt bevare og videreutvikle sin analysekapasitet for støtte til langtidsplanarbeidet i forsvarssektoren. Herunder konseptuelle studier, langsiktige kostnadsberegninger og ytelsesvurderinger av militære kapasiteter og den helhetlige forsvarsstrukturen.

7.15.2 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Nasjonal sikkerhetsmyndighets (NSM) ansvar er å ivareta de utøvende funksjoner for den forebyggende sikkerhetstjenesten, som blant annet omfatter innhenting og vurdering av relevant informasjon, føre tilsyn med sikkerhetstilstanden og gi informasjon, råd og veiledning til virksomhetene. Dette gjøres på vegne av justisministeren og forsvarsministeren, hvor justisministeren har et overordnet ansvar for sikkerheten i sivil sektor, mens forsvarsministeren har et tilsvarende ansvar i militær sektor. NSM har ingen funksjon i selve styringen av den forebyggende sikkerhetstjeneste innenfor de enkelte virksomheter. I Forsvaret har forsvarssjefen, innen rammen av regelverket og med hjemmel i instruksjonsmyndigheten, ansvaret for styringen av den forebyggende sikkerhetstjenesten. Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) er den avdeling som på vegne av forsvarssjefen ivaretar dette ansvaret.

Forsvarsdepartementet er tillagt det administrative ansvaret for NSM, med budsjett- og etatsstyringsansvar. Etatsstyringen foregår i nært samspill med Justisdepartementet. Ved etableringen av NSM ble det besluttet at det skulle foretas en gjennomgang av den nye etaten etter en viss tid. En arbeidsgruppe bestående av representanter fra Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet er etablert for å foreta en nærmere gjennomgang av etatsstyringen av NSM og direktoratets oppgaveportefølje. Selv om NSM ivaretar sitt ansvar innenfor både sivil og militær sektor på en gjennomgående god måte, er det behov for å se på blant annet hvordan etatsstyringen fungerer. Infrastruktur­utvalget stiller i sin utredning, jf. NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst, spørsmål om hvorvidt det i praksis er mulig å skille klart mellom etatsstyringsansvar og faglig ansvar. Utvalget har også pekt på at ansvar og oppgaver som er tillagt NSM, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) kan oppfattes som delvis overlappende. Det er derfor naturlig at det i forbindelse med gjennomgangen ses nærmere på NSMs oppgaveportefølje og grensesnitt mot andre aktører, herunder også FSA. I en tid med til dels store endringer i samfunnet med hensyn til sikkerhetstruende virksomhet og en stadig hurtigere omstillingstakt i forhold til teknologiske nyvinninger, vil det også være naturlig å se nærmere på balansen i de samlede oppgaver for NSM innenfor henholdsvis sivil og militær sektor.

7.15.3 Forsvarsbygg

Forsvarsbygg (FB) er ansvarlig for å fremskaffe, drifte og avhende eiendom, bygg og anlegg for forsvarssektoren. FB er underlagt Forsvarsdepartementet og organisert som et forvaltningsorgan med eget styre og vedtekter. FB baserer i hovedsak sin inntjening på husleie og oppdrag fra øvrige etater i sektoren. FB skal tilpasse virksomhetens omfang til etterspørselen fra leietakerne/oppdragsgiverne, og FBs styre er ansvarlig for en forsvarlig og effektiv organisering av virksomheten.

7.15.3.1 Forvaltningsmodellen for eiendom, bygg og anlegg

Dagens forvaltningsmodell for eiendom, bygg og anlegg (EBA) ble innført i Forsvaret med virkning fra 1. januar 2002 og FB ble opprettet fra samme dato ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 343 (2000–2001), jf. St.prp. nr. 77 (2000–2001). Forsvarsdepartementet har gjennomgått erfaringene med forvaltningsmodellen og konkludert med at dagens måte å organisere EBA-virksomheten på i all hovedsak har vært vellykket, og bør videreføres. Det er imidlertid identifisert potensial for å videreutvikle dagens forvaltningsmodell blant annet gjennom å styrke kapasiteten på langsiktig og strategisk EBA-planlegging i forsvarssektoren.

7.15.3.2 Endringer i kapitalelementet

Stortinget fastslo gjennom behandlingen av Innst. S. nr. 343 (2000–2001), jf. St.prp. nr. 77 (2000–2001), at det ikke skulle innføres avskrivninger på nasjonal operativ EBA og NATO-infrastruktur. Det ble vist til at investeringer i slike anlegg ikke var forutsatt finansiert på samme måte som øvrige bygg og anlegg, men krevde særskilte be­vilgninger over statsbudsjettet. Ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2002–2003), jf. St.prp. nr. 1 (2002–2003) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 6 (2002–2003), hvor det blant annet ble det forutsatt at husleieinntektene skulle være fullt ut kostnadsdekkende, ble det samtidig besluttet at alle investeringer i eiendom, bygg og anlegg skulle bevilgnings­finansieres. Som en følge av at forutsetningene som lå til grunn for St.prp. nr. 77 (2000–2001) har endret seg og en ytterligere vektlegging av prinsippet om kostnadsdekkende husleie, legger regjeringen til grunn at avskrivnings­grunnlaget bør utvides til å omfatte all EBA, herunder også infrastruktur, nasjonal operativ EBA og NATO-infrastruktur.

Endring av kapitalelementet ved å utvide avskrivningsgrunnlaget vil sikre en mer fullstendig kostnadsdekkende husleie, som er det bærende prinsipp i den horisontale samhandelen mellom FB og Forsvaret. Det faktiske kapitalslitet som følger av Forsvarets EBA-bruk vil bli bedre synliggjort ved å innføre avskrivninger i husleien på infrastruktur, nasjonal operativ EBA og NATO-infrastruktur. Endringen medfører at all EBA vil bli behandlet ensartet, noe som forenkler husleiemodellen. Dette vil samtidig kunne eliminere utilsiktede negative effekter som kan oppstå ved ulik behandling av avskrivninger innenfor EBA-massen.

Endringen vil legge til rette for et mer korrekt beslutningsgrunnlag med henblikk på etterspørsel av EBA siden alle reelle kostnader vil være synlige. I tillegg vil den sikre at beslutninger baserer seg på reelle kostnader, noe som vil kunne bidra til å forhindre overforbruk eller feil bruk av EBA-ressurser i forsvars­sektoren. Endringen vil også bidra til et bedre samsvar med de reelle kostnadene på porteføljenivå. I dag utgjør årlige avskrivninger ca. 500 mill. kroner. Dette avskrivningselementet er for lavt sett i forhold til behovet for reanskaffelse av forsvarssektorens EBA over en avskrivningstid på 60 år.

Endringen i husleiemodellen har ingen budsjettmessige konsekvenser og påvirker ikke forsvarsbudsjettet utover at de respektive drifts­kapitlene må tilføres en økt tildeling tilsvarende økningen i kapitalelementet. Dette finansieres ved at summen på kapittel 1710, post 47 reduseres tilsvarende.

7.15.3.3 Kulturminnevern – nasjonale festningsverk

De nasjonale festningsverkene har betydning som nasjonale kulturminner. Festningenes historie, særpregede arkitektur og miljø gjør at de er godt egnede som samlende midtpunkt for kunst- og kulturutfoldelse. Regjeringens målsetning er at de nasjonale festningsverkene skal ivaretas gjennom verdibevarende og tilstandsbasert vedlikehold og investeringer. I 2006 ble det utarbeidet og fastsatt felles overordnede retningslinjer for forvaltning av kulturhistoriske statlige eiendommer. I retningslinjene gjøres sektoransvaret gjeldende. Det innebærer at det enkelte departement er ansvarlig for at retningslinjene blir etterlevd innen egen sektor. Forvaltningsansvaret for de nasjonale festningsverkene ivaretas av FB på vegne av Forsvarsdepartementet.

Retningslinjene forplikter den enkelte eiendomsforvalter til å utarbeide landsverneplan og forvaltningsplaner. Forsvarssektoren er en av de sektorer som har lengst erfaring med forvaltning av verneverdige bygninger og anlegg. Landsverneplanen for Forsvaret ble ferdigstilt i 2000. Verneplanene for de 14 nasjonale festningsverkene, som ble komplettert i 2007, gir en omfattende dokumentasjon av ulike forhold ved festningene, og danner grunnlag for fredning i henhold til kulturminneloven, eller grunnlag for vern på annen måte.

For å sikre at den kulturhistoriske og arkitektoniske kvaliteten på bygningene blir tatt vare på og synliggjort, er langsiktig og forutsigbar forvaltning nødvendig. Festningsverkene ivaretas gjennom tilstandsbasert vedlikehold og finansieres ved utleie til aktører også utenfor Forsvaret, i tillegg til årlige driftstilskudd over statsbudsjettet. I dag utgjør leieinntekter en betydelig kilde til drift av anleggene. Det langsiktige målet er å oppnå en tilfredsstillende tilstandsgrad frem mot 2020. En tilstandsvurdering gjennomført av FB i 2007 vil inngå som grunnlag for prioritering av midler frem mot 2020. Målet er å gjøre festningene mer tilgjengelige for allmennheten, uten at den kulturhistoriske og arkitektoniske kvaliteten på bygningene forringes.

7.16 Forsvarets virksomhet og miljø

Miljøhensyn skal veie tungt i all virksomhet Forsvaret driver, og det skal legges til rette for en mest mulig skånsom bruk av miljøet.

Som en oppfølging av regjeringens miljøpolitikk, klimapolitikk og satsning på et giftfritt miljø, skal Forsvaret ha økt oppmerksomhet på følgende områder: Virksomheten skal planmessig søke å redusere utslipp av klimagasser og nitrogenoksider, det skal legges vekt på energieffektivisering og omlegging til oppvarming basert på fornybare energikilder, arbeidet med redusert bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og substitusjon av miljøgifter skal intensiveres og miljø- og samfunnsansvar skal tas i alle anskaffelser. Hensynet til biologisk mangfold i Forsvarets forvaltningsområder skal videreutvikles.

Sentralt i Forsvarets systematiske miljøvernarbeid er innføring av miljøledelse. Miljøledelse skal videreutvikles og bidra til å gjøre miljøhensyn til en integrert del av alle plan- og beslutningsprosesser. Ved å ha et godt miljøstyringssystem vil Forsvaret blant annet kunne oppnå at miljøpåvirkningene reduseres sett i forhold til stridsevne og aktivitetsnivå (økt grad av miljøeffektivitet), økonomiske innsparinger gjennom reduserte fremtidige kostnader forbundet med drift og avhending, og operasjonelle begrensinger med grunnlag i miljøbegrunnede restriksjoner reduseres.

Forsvaret skal til enhver tid ha oversikt og kontroll med virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av miljøet. Forsvarets miljødatabase skal benyttes som grunnlag for kontroll og systematisk forbedring av sektorens miljøpåvirkninger.

Ved militære flyplasser tas det sikte på å innføre et system for mer aktiv planlegging, styring og dokumentasjon av virksomheten for å sikre mer støyoptimale flymønstre og avgangsprosedyrer samt forutsigbarhet for aktiviteten.

Støyforurensningen fra fly er regulert gjennom retningslinjer fra Miljøverndepartementet om arealbruk ved flyplasser og gjennom forurensningsforskriften med hensyn til innendørs støyforhold i boliger. Kampfly gir høye maksimale støynivåer ved avgang og representerer hovedutfordringen knyttet til flystøy for Forsvaret.

Det legges opp til at det for alle større skyte- og øvingsfelt skal utarbeides en flerbruksplan. En slik plan vil legge enda bedre til rette for en variert bruk av arealene når Forsvaret ikke benytter dem, og vil gi større forutsigbarhet for alle parter.

Det legges videre opp til å etablerere en plan for søknad om utslippstillatelse for prioriterte skyte- og øvingsfelt på land. Dette blant annet for å sikre en fremtidig forutsigbarhet for utvikling og drift.

Forsvarets bruk av skyte- og øvingsfelt har miljøkonsekvenser knyttet til blant annet støy, forurensning og biologisk mangfold. En konsentrasjon av virksomheten til færre skyte- og øvingsfelt kan legge til rette for en bedre og mer kostnadseffektiv miljøforvaltning i fremtiden. Samtidig vil større konsentrasjon kunne gi en høyere miljøbelastning i berørte områder, slik at behovet for å planlegge og gjennomføre gode og effektive avbøtende tiltak aksentueres.

Forsvarets mest moderne skyte- og øvingsfelt er Regionfelt Østlandet, hvor det er brukt store ressurser på å legge til rette for en mest mulig skånsom bruk av miljøet. Ny teknologi er i stor grad tatt i bruk for å begrense uønskete utslipp og det er lagt opp til at også publikum i perioder kan bruke arealene.

7.17 Forsvarets skyte- og øvingsfelt

Forsvaret disponerer i dag ca. 80 små og store landbaserte skyte-, øvings- og regionfelt over hele landet, med et samlet areal på ca. 1 650 kvadratkilometer. Noen få felt dekker store arealer. Forsvarssjefen har tidligere utrangert i underkant av 30 felt. En avhendingsplan for disse er under forberedelse og i denne sammenheng er behovet for miljøopprydding vurdert.

Fleksible og hensiktsmessige skyte- og øvingsfelt beliggende nær den militære bruker, er en forutsetning for en god og effektiv soldatutdanning med sikte på å forberede avdelinger og enheter på forskjellige typer oppdrag. Forsvaret er i stadig utvikling gjennom tilførsel av nytt materiell og ny kompetanse. For at store investeringer skal gi utbytte i form av økt stridsevne, er det avgjørende å kunne benytte materiellet i øvinger som stiller personellet overfor realistiske situasjoner i alle stridsformer. Adgang til egnede skyte- og øvingsfelt er nøkkelen til dette.

For å kunne samtrene avdelinger på en mest mulig realistisk måte og på tilstrekkelig høyt nivå, er det behov for å disponere et antall større felt med tilliggende områder uten restriksjoner på lavflyging. Disse må gi mulighet for gjennomføring av skyteøvelser med tyngre våpen i hensiktsmessige forband. De må også gi rom for realistisk samtrening med forskjellige avdelings- og våpentyper, enten med bruk av skarp ammunisjon eller simulatorbaserte treningssystemer. Videre vil det være behov for et antall mindre øvingsfelt for øvelsesvåpen. Det er et mål at Forsvarets skyte- og øvingsfelt i størst mulig grad skal være tilpasset den trening og øving som kreves for å klargjøre og dyktiggjøre styrker for de oppgaver, oppdrag og operasjoner de blir pålagt å gjennomføre.

Forsvaret disponerer i dag et lite antall store skyte- og øvingsfelt på land, hvorav ett, Hjerkinn, vil utfases i takt med innfasing av Regionfelt Østlandet. Dette gir Forsvaret fem gjenværende skyte- og øvingsfelt av en viss størrelse, gitt sammenbinding av Mauken og Blåtind.

De senere års utvikling innen våpenteknologi og konsepter har resultert i at allerede etablerte skyte- og øvingsfelt ikke gir tilstrekkelige rammebetingelser for gjennomføring av nødvendig virksomhet. Levering av skarpe våpen fra større høyder og lengre avstander, både styrte flybomber, missiler og tradisjonelle artillerisystemer, med tilhørende sikkerhetsutfordringer, stiller nye krav til feltene. Der hvor det ikke er praktisk eller økonomisk mulig å oppgradere eller utvide feltene slik at behovene kan tilfredsstilles fullt ut, må Forsvaret se seg om etter andre måter å dekke behovene på.

Samarbeid om felles bruk av skyte- og øvingsfelt er et av de områdene som er anbefalt vurdert videre i den norsk-svenske mulighetsstudien, jf. kapittel 4. Slikt samarbeid vil kunne åpne muligheter for å se nasjonenes øvingsområder mer samlet for å oppnå ønskede trenings- og øvingseffekter.

Forsvarets landbaserte skytefelt er vurdert med tanke på Forsvarets fremtidige behov og vurderte endringer i støttevirksomheten og basestrukturen. Skyte- og øvingsfelt som Forsvaret ikke har fremtidig behov for vil bli avviklet. Allierte og partneres styrker i Norge vil benytte tilgjengelige nasjonale kapasiteter og deres behov er således ikke i seg selv direkte dimensjonerende for Forsvarets skyte- og øvingsfelt.

Nedleggelse og tilbakeføring av landbaserte skyte- og øvingsfelt kan være en omfattende og ressurskrevende prosess. Innsatsnivået for det enkelte felt avhenger i stor grad av feltets størrelse, hva slags aktiviteter det har vært brukt til og den planlagte etterbruken av arealene. Det viktigste enkelthensyn i dette arbeidet er naturlig nok allmennhetens sikkerhet ved bruk av og ferdsel i arealer som tidligere har vært brukt til skytefelt.

Forsvarets virksomhet i Hjerkinn skyte- og øvingsfelt er nå under avvikling etter mer enn 80 års drift. Dette er det første store skytefeltet som nedlegges i Norge, og er således et pilotprosjekt som vil gi verdifull erfaring. Området er del av en omfattende plan for utvidet vern av Dovrefjell gjennom Sunndalsfjella/Dovrefjell nasjonalpark.

Gjennomføringsplanen for tilbakeføring av Hjerkinn er delt i to faser hvorav første fase varer frem til 2012. Denne fasen omfatter i hovedsak rydding av blindgjengere og ammunisjonsrester, fjerning av bygg og anlegg, reparasjon av terrengskader samt håndtering av forurensing. Den økonomiske rammen for første fase er på omlag 320 mill. kroner. Fase 2 av Hjerkinn-prosjektet strekker seg over perioden 2013– 2020.

En gjennomgang av skyte- og øvingsfeltene til sjøs er påbegynt, og vil bli videreført i perioden for å sikre Forsvarets fremtidige behov på en hensiktsmessig måte, herunder i forhold til behov knyttet til nye fartøyer og kapasiteter i strukturen samt å identifisere felt som kan tas ut av aktiv militær bruk.

7.18 Regionalpolitiske forhold

Regjeringen vil gi folk reell valgfrihet i hvor de vil bo og vil legge grunnlaget for å ta hele landet i bruk. Regjeringen har et sterkt ønske om at alle mennesker i hele landet skal kunne utvikle evnene sine og leve gode og meningsfulle liv. En aktiv og målrettet distrikts- og regionalpolitikk skal medvirke til verdiskaping, arbeidsplasser og velferd der folk bor. Regjeringen har som overordnet mål i distrikts- og regionalpolitikken å legge til rette for likeverdige levekår i hele landet og opprettholde hovedtrekkene i bosetningsmønsteret. Politikken skal medvirke til en balansert utvikling mellom by og land. Økt verdiskaping og styrket lokal og regional vekstkraft er både et virkemiddel for å få dette til og et mål i seg selv, jf. Innst. S. nr. 56 (2006–2007) og St.meld. nr. 26 (2005–2006).

Når statlige sektorer og virksomheter fornyes og moderniseres, blant annet ut i fra et mål om å få en mer effektiv tjenesteproduksjon, kan dette få negative virkninger for de distrikts- og regionalpolitiske målene. Regjeringen har derfor lagt vekt på at disse forhold inngår i og blir tatt hensyn til i den helhetlige vurdering av Forsvarets videre utvikling, jf. kapittel 7.2. Forsvaret med sin tradisjonelt landsomfattende virksomhet har hatt betydning for bosetting, sysselsetting og annen aktivitet i en rekke lokalsamfunn og regioner. Omlegging og fornying kan føre til færre arbeidsplasser direkte tilknyttet Forsvaret, og redusert etterspørsel etter varer og tjenester, både lokalt og sentralt. Andre steder vil en økt konsentrasjon av Forsvarets virksomhet medføre mer aktivitet og ringvirkninger i berørte lokalsamfunn. Militære anlegg og infrastruktur som Forsvaret ikke lengre har behov for kan også ha potensial for videreutvikling til sivile formål og slik representere en positiv mulighet for utvikling av enkelte lokalsamfunn. Gode og effektive avhendingsprosesser vil i denne sammenheng være viktig.

Forsvarets påvirkning på det sivile samfunnet dreier seg ikke bare om de direkte konsekvenser som følger av Forsvarets virksomhet rundt om i landet i form av arbeidsplasser, kjøp av varer og tjenester og arealbruk. Forsvaret har også en bredere samfunnsmessig betydning gjennom den signaleffekt og stabilitet Forsvarets tilstedeværelse i et område representerer. Det er derfor viktig at Forsvaret opprettholder en tilstrekkelig desentralisert tilstedeværelse i ulike deler av landet innenfor rammen av det som er operativt og samfunnsøkonomisk hensiktsmessig, og slik at Forsvaret kan løse sine oppgaver på en mest mulig effektiv måte.

Regjeringen vil, så langt det er i samsvar med de overordnede målene for utviklingen av Forsvaret, søke å sikre at den videre fornyingen bygger opp under de distrikts- og regionalpolitiske målene. Som et grunnlag for å vurdere distriktspolitiske konsekvenser og belyse i hvilken grad aktuelle kommuner og regioner påvirkes av endringer i basestrukturen har Forsvarsdepartementet engasjert ekstern konsulentstøtte til å bearbeide data og til å gjennomføre en analyse av samfunnsmessige virkninger.

Beregning av virkningene er utført for aktuelle vertskommuner og for den felles bo- og arbeidsmarkedsregionen som vertskommunen er i. Grunnlaget er antall militære og sivile årsverk, herunder personell tilknyttet Forsvarsbygg, og antall vernepliktige «årsverk» som blir berørt. I tillegg bygger beregningene på regionale kjøp av varer og tjenester. Samlet sett viser disse vurderingene at de aktuelle kommunene totalt sett i liten grad vil bli berørt av de tiltak som anbefales. Mest merkbar er nedleggelse der hvor bo- og arbeidsmarkedsregionen er liten og der hvor den generelle utviklingen de senere årene er preget av nedgang i sysselsetting og i folketall. De anbefalte endringene knyttet til Stavanger, Sola, Stjørdal samt Tromsø skjer i folkerike regioner som har hatt vekst de senere årene. De samlede virkninger for disse regionene vurderes derfor som små og mindre alvorlige. Porsanger kommune vil derimot bli berørt i større grad av den anbefalte omstillingen. Regjeringen vil videreføre en dialog med Porsanger kommune knyttet til behovet for omstillingstiltak som følge av endringene i Forsvarets virksomhet i kommunen.