5 Protokoll nr 2 til Amsterdamtraktaten om integrering av Schengen-regelverket i Den europeiske union (Amsterdamtraktatens Schengenprotokoll)

Norsk oversettelse

DE HØYE TRAKTATPARTER,

SOM MERKER SEG at avtalene om gradvis avskaffelse av kontrollen på de felles grenser som enkelte av medlemsstatene i Den europeiske union undertegnet i Schengen 14 juni 1985 og 19 juni 1990, samt tilknyttede avtaler og regler vedtatt på grunnlag av disse avtalene, har til formål å fremme europeisk integrasjon og særlig sette Den europeiske union i stand til å utvikle seg raskere til et område med frihet, sikkerhet og rettferdighet,

SOM ØNSKER å inkorperere de ovennevnte avtaler og regler i Den europeiske union,

SOM BEKREFTER at bestemmelsene i Schengen-regelverket bare kommer til anvendelse dersom og i den utstrekning de er forenlige med unions- og fellesskapsretten,

SOM TAR HENSYN til Danmarks særstilling,

SOM TAR I BETRAKTNING at Irland og Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland ikke er parter i og ikke har undertegnet de ovennevnte avtaler, men at det bør treffes tiltak som gjør det mulig for disse medlemsstatene å godta enkelte eller samtlige bestemmelser i disse avtalene,

SOM ERKJENNER at det følgelig er nødvendig å anvende bestemmelsene i traktaten om Den europeiske union og traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap når det gjelder et tettere samarbeid mellom enkelte medlemsstater, og at disse bestemmelsene kun bør anvendes som en siste utvei,

SOM TAR I BETRAKTNING at det er nødvendig å opprettholde et særskilt forhold til Republikken Island og Kongeriket Norge, idet begge disse stater har bekreftet at de ønsker å bli bundet av ovennevnte bestemmelser på grunnlag av avtalen som ble undertegnet i Luxembourg 19 desember 1996,

ER BLITT ENIGE OM følgende bestemmelser, som skal følge som vedlegg til traktaten om Den europeiske union og traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap:

Artikkel 1

Kongeriket Belgia, Kongeriket Danmark, Forbundsrepublikken Tyskland, Republikken Hellas, Kongeriket Spania, Republikken Frankrike, Republikken Italia, Storhertugdømmet Luxembourg, Kongeriket Nederland, Republikken Østerrike, Republikken Portugal, Republikken Finland og Kongeriket Sverige, som har undertegnet Schengenavtalene, gis rett til å etablere et tettere samarbeid seg imellom innenfor virkeområdet for de nevnte avtaler og tilknyttede bestemmelser, oppført i vedlegget til denne protokoll, heretter kalt «Schengen-regelverket». Dette samarbeidet skal gjennomføres innenfor Den europeiske unions institusjonelle og juridiske rammer og under overholdelse av de relevante bestemmelser i traktaten om Den europeiske union og traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap.

Artikkel 2

1. Fra den dag Amsterdamtraktaten trer i kraft, vil Schengen-regelverket, herunder de beslutninger som Eksekutivkomiteen, opprettet i henhold til Schengenavtalene, har vedtatt før denne dato, umiddelbart få anvendelse for de tretten medlemsstater nevnt i artikkel 1, dog uten å berøre bestemmelsene i nr 2 i denne artikkel. Fra samme dag vil Rådet tre inn i den nevnte Eksekutivkomiteens sted.

Rådet skal, med enstemmighet blant sine medlemmer nevnt i artikkel 1, treffe ethvert tiltak som er nødvendig for å iverksette dette nr. Rådet skal, med enstemmighet og i samsvar med de relevante bestemmelser i traktatene, fastlegge det rettslige grunnlaget for hver enkelt bestemmelse eller beslutning som utgjør Schengen-regelverket.

De europeiske fellesskaps domstol skal når det gjelder slike bestemmelser og beslutninger og i samsvar med det rettslige grunnlag Rådet har fastlagt, utøve den myndighet den er tillagt i henhold til de relevante bestemmelser i traktatene som kommer til anvendelse. Domstolen har ikke i noe tilfelle kompetanse når det gjelder tiltak eller beslutninger som gjelder opprettholdelse av lov og orden og beskyttelse av den indre sikkerhet.

De europeiske fellesskaps domstol skal når det gjelder slike bestemmelser og beslutninger og i samsvar med det rettslige grunnlag Rådet har fastlagt, utøve den myndighet den er tillagt i henhold til de relevante bestemmelser i traktatene som kommer til anvendelse. Domstolen har ikke i noe tilfelle kompetanse når det gjelder tiltak eller beslutninger som gjelder opprettholdelse av lov og orden og beskyttelse av den indre sikkerhet.

Så lenge ovennevnte tiltak ikke er truffet, og uten å berøre artikkel 5 nr 2, skal de bestemmelser og beslutninger som utgjør Schengen-regelverket, betraktes som rettsakter med hjemmel i avdeling VI i traktaten om Den europeiske union.

2. Bestemmelsene i nr 1 skal gjelde for de medlemsstater som har undertegnet en tiltredelsesprotokoll til Schengenavtalene, fra de datoer Rådet fastsetter med enstemmighet blant sine medlemmer nevnt i artikkel 1, med mindre noen av disse statene har oppfylt vilkårene for tiltredelse til Schengen-regelverket før Amsterdamtraktaten trer i kraft.

Artikkel 3

Danmark beholder de samme rettigheter og forpliktelser overfor de øvrige signatarer i Schengenavtalene etter fastleggelsen nevnt i artikkel 2 nr 1 annet ledd, som før denne fastleggelsen med hensyn til de deler av Schengen-regelverket som i henhold til fastleggelsen har sitt rettslige grunnlag i avdeling IIIa i traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap.

Med hensyn til de deler av Schengen-regelverket som i henhold til fastleggelsen har sitt rettslige grunnlag i avdeling VI i traktaten om Den europeiske union, vil Danmark fortsatt ha de samme rettighetene og forpliktelsene som de øvrige signatarene i Schengen-avtalene.

Artikkel 4

Irland og Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, som ikke er bundet av Schengen-regelverket, kan til enhver tid anmode om å ta del i enkelte eller samtlige bestemmelser av dette regelverket.

Rådet skal treffe avgjørelse om anmodningen med enstemmighet blant sine medlemmer nevnt i artikkel 1 og representanten for vedkommende stats regjering.

Artikkel 5

1. Forslag og initiativ om utbygging av Schengen-regelverket skal være underlagt de relevante bestemmelser i traktatene.

Dersom enten Irland eller Det forente kongeriket eller begge ikke har underrettet Rådets formann skriftlig innen rimelig tid om at de ønsker å delta, skal retten nevnt i artikkel 5a i traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap eller artikkel K 12 i traktaten om Den europeiske union, i denne sammenheng anses å være gitt til medlemsstatene nevnt i artikkel 1 og til Irland eller Det forente kongeriket dersom en av dem ønsker å ta del i de aktuelle samarbeidsområder.

2. De relevante bestemmelser i traktatene nevnt i nr 1 første ledd, får anvendelse selv om Rådet ikke har vedtatt tiltakene nevnt i artikkel 2 nr 1, annet ledd.

Artikkel 6

Republikken Island og Kongeriket Norge skal knyttes til gjennomføringen av Schengen-regelverket og videreutviklingen av dette på grunnlag av avtalen undertegnet i Luxembourg 19 desember 1996. Egnede prosedyrer i denne forbindelse skal fastsettes i en avtale som Rådet skal inngå med disse statene, der Rådet skal opptre med enstemmighet blant sine medlemmer nevnt i artikkel 1. En slik avtale skal inneholde bestemmelser om Islands og Norges bidrag i tilfelle gjennomføringen av denne protokoll får økonomiske konsekvenser.

En separat avtale skal inngås mellom de ovennevnte stater og Rådet, som opptrer med enstemmighet, om fastsettelse av rettigheter og forpliktelser mellom Irland og Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland på den ene siden, og Island og Norge på den annen side, på de områder av Schengen-regelverket som gjelder for disse statene.

Artikkel 7

Rådet skal med kvalifisert flertall vedta de nærmeste bestemmelser om integreringen av Schengen-sekretariatet i Rådets generalsekretariat.

Artikkel 8

I forbindelse med forhandlingene om opptakelse av nye medlemsstater i Den europeiske union, skal Schengen-regelverket og ytterligere tiltak som treffes av institusjonene innenfor Schengens virkeområde, betraktes som et gjeldende regelverk som må godtas fullt ut av de stater som søker om medlemsskap.