1 Avtale inngått mellom Rådet for Den europeiske union og Republikken Island og Kongeriket Norge om de sistnevnte statenes tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-regelverket
Rådet for Den europeiske union og Republikken Island og Kongeriket Norge,
SOM VISER TIL at siden undertegningen av Luxembourgavtalen av 19 desember 1996 mellom de tretten medlemsstatene i Den europeiske union som har undertegnet Schengenavtalene, og Republikken Island og Kongeriket Norge, har de to sistnevnte statene deltatt i drøftelsene om anvendelsen, gjennomføringen og videreutviklingen av Schengenavtalene og tilhørende bestemmelser,
SOM VISER TIL at som følge av protokollen om integrering av Schengen-regelverket i Den europeiske union, som er vedlagt traktaten om Den europeiske union og traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap gjennom Amsterdamtraktaten som endrer traktaten om Den europeiske union, traktatene om opprettelse av De europeiske fellesskap og enkelte tilhørende dokumenter (heretter kalt «Schengenprotokollen»), vil samarbeidet mellom de medlemsstater i Den europeiske union som har undertegnet Schengenavtalene, når det gjelder disse avtalenes og tilhørende bestemmelsers virkeområde skje innenfor Den europeiske unions institusjonelle og rettslige rammer og under iakttakelse av bestemmelsene i traktaten om Den europeiske union og traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,
SOM MINNER OM formålet og hensikten med Luxembourgavtalen, som er å bevare den eksisterende ordningen mellom de fem nordiske stater i henhold til overenskomst om opphevelse av passkontrollen ved de internordiske grenser inngått i København 12 juli 1957, som opprettet den nordiske passunion, etter at de av de nordiske stater som er medlem i Den europeiske union deltar i ordningen om avskaffelse av personkontroll på de indre grenser i henhold til Schengenavtalene,
SOM MINNER OM bestemmelsene i Luxembourgavtalen,
SOM ERKJENNER at integreringen av Schengen-regelverket i Den europeiske union imidlertid innebærer at beslutningstaking som gjelder videreutvikling av bestemmelsene i Schengen-regelverket er blitt en sak som hører under Den europeiske union, herunder Det europeiske fellesskap,
SOM VISER TIL at i henhold til artikkel 6 første ledd i Schengenprotokollen ønsker Den europeiske union, herunder Det europeiske fellesskap, å overholde og tjene formålet og hensikten med Luxembourgavtalen ved å inngå en avtale med Republikken Island og Kongeriket Norge når Amsterdamtraktaten trer i kraft, som knytter dem til gjennomføringen av Schengen-regelverket og videreutviklingen av det i henhold til Luxembourgavtalen, og således sikrer den felles målsettingen om at disse to statene fortsatt involveres i denne virksomhet,
SOM ER OVERBEVIST om nødvendigheten av på hensiktsmessig måte å involvere alle parter som anvender bestemmelsene som utgjør Schengen-regelverket, og som slike bestemmelser og deres videreutvikling senere kan komme til å gjelde for, herunder Island og Norge, i drøftelser på alle nivåer angående den praktiske anvendelsen, gjennomføringen og forberedelsen av videreutviklingen av disse bestemmelsene,
SOM TAR I BETRAKTNING at det for dette formål er nødvendig å opprette en organisatorisk struktur, utenfor Den europeiske unions institusjonelle ramme, som sikrer Republikken Islands og Kongeriket Norges tilknytning under utformingen av beslutninger på disse områder, og som gjør det mulig for dem å delta i denne virksomhet gjennom et felleorgan,
har besluttet å inngå følgende avtale:
Artikkel 1
Island og Norge skal knyttes til Det europeiske fellesskaps og Den europeiske unions virksomhet på de områder som omfattes av bestemmelsene nevnt i vedlegg A og B til denne avtale og videreutviklingen av dem.
Denne avtale skaper gjensidige rettigheter og forpliktelser i samsvar med de prosedyrer som er fastlagt i den.
Artikkel 2
Bestemmelsene i Schengen-regelverket oppført i vedlegg A til denne avtale, slik de kommer til anvendelse for de medlemsstater i Den europeiske union som deltar i det tettere samarbeidet hjemlet i Schengenprotokollen, skal gjennomføres og anvendes av Island og Norge.
Bestemmelsene i Det europeiske fellesskaps rettsakter oppført i vedlegg B til denne avtale, skal i den utstrekning de har erstattet tilsvarende bestemmelser i eller er vedtatt i henhold til Schengenkonvensjonen av 1990, gjennomføres og anvendes av Island og Norge.
Rettsakter vedtatt og tiltak truffet av Den europeiske union som endrer eller bygger videre på bestemmelsene nevnt i vedlegg A og B, og som prosedyrene fastlagt i denne avtale er blitt anvendt på, skal også godtas, gjennomføres og anvendes av Island og Norge, med mindre annet følger av artikkel 8.
Artikkel 3
Det opprettes herved et fellesorgan som består av representanter for Islands og Norges regjering, av medlemmene av Rådet og av Europakommisjonen.
Fellesorganet skal vedta sin forretningsorden ved enstemmighet.
Fellesorganet skal tre sammen etter initiativ fra dets leder eller etter anmodning fra ett av dets medlemmer.
Fellesorganet skal, med forbehold for artikkel 4 nr 2, tre sammen på ministernivå, embetsnivå eller ekspertnivå, avhengig av omstendighetene.
Ledervervet i Fellesorganet skal innehas:
på ekspertnivå: av representanten for Den europeiske union,
på embetsnivå og ministernivå: etter tur i seks måneder hver henholdsvis av representanten for Den europeiske union og av representanten for Islands eller Norges regjering.
Artikkel 4
Fellesorganet skal i samsvar med denne avtale ta opp alle saker som omfattes av artikkel 2, og skal sikre at ethvert anliggende som Island og Norge måtte ta opp, behørig behandles.
I Fellesorganet på ministernivå skal representantene for Island og Norge ha anledning til:
å legge fram problemer de støter på i forbindelse med en bestemt rettsakt eller tiltak eller å gå inn på problemer som andre delegasjoner står overfor,
å uttale seg om ethvert spørsmål som gjelder videreutviklingen av bestemmelser som er av interesse for dem eller gjennomføringen av slike bestemmelser.
Møtene i Fellesorganet på ministernivå skal forberedes av Fellesorganet på embetsnivå.
Representantene for Islands og Norges regjering skal ha rett til å komme med forslag til Fellesorganet om saker nevnt i artikkel 1. Etter drøftelse kan Kommisjonen eller enhver medlemsstat i Den europeiske union vurdere et slikt forslag med sikte på å fremme et forslag eller ta et initiativ, i samsvar med reglene i Den europeiske union, for at Det europeiske fellesskap eller Den europeiske union skal vedta en rettsakt eller treffe et tiltak.
Artikkel 5
Med mindre annet følger av artikkel 4, skal Fellesorganet holdes informert om forberedelsene i Rådet av alle rettsakter eller tiltak som måtte være relevante i forhold til denne avtale.
Artikkel 6
Når nytt regelverk utformes på et område som omfattes av denne avtale, skal Kommisjonen uformelt søke råd fra eksperter fra Island og Norge på samme måte som den søker råd fra eksperter fra medlemsstatene i Den europeiske union i forbindelse med utarbeidelse av sine forslag.
Artikkel 7
Avtalepartene er enige om at det bør avtales en egnet ordning om kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremlegges i en medlemsstat i Den europeiske union eller i Island eller i Norge. En slik ordning bør være etablert på det tidspunkt bestemmelsene nevnt i vedlegg A og vedlegg B, samt de bestemmelser som allerede er vedtatt i henhold til artikkel 2 nr 3, får virkning for Island og Norge i samsvar med artikkel 15 nr 4.
Artikkel 8
Vedtakelsen av nye rettsakter eller tiltak knyttet til saker omtalt i artikkel 2 skal forbeholdes de kompetente institusjoner i Den europeiske union. Med forbehold for nr 2 skal slike rettsakter eller tiltak tre i kraft samtidig for Den europeiske union og dens berørte medlemsstater og for Island og for Norge, med mindre disse rettsakter eller tiltak uttrykkelig angir noe annet. I denne sammenheng skal det tas behørig hensyn til den tiden som Island eller Norge angir i Fellesorganet som nødvendig for at Island eller Norge skal kunne oppfylle sine forfatningsrettslige krav.
a)Rådet for Den europeiske union skal umiddelbart underrette Island og Norge om vedtakelse av rettsakter eller tiltak nevnt i nr 1 som prosedyrene fastlagt i denne avtale er blitt anvendt på. Island og Norge skal på selvstendig grunnlag avgjøre om de skal godta innholdet og innarbeide det i sin interne rett. Det skal gis underretning om disse avgjørelsene til Rådet for Den europeiske union og til Kommisjonen innen tretti dager etter at de aktuelle rettsakter eller tiltak er vedtatt.
Dersom innholdet i en slik rettsakt eller et slikt tiltak kan bli bindende for Island først etter at forfatningsrettslige krav er oppfylt, skal Island meddele dette til Rådet for Den europeiske union og Kommisjonen samtidig med at underretningen gis. Island skal straks de forfatningsrettslige krav er oppfylt, meddele dette skriftlig til Rådet for Den europeiske union og Kommisjonen, og skal gi slik meddelelse senest fire uker før datoen fastsatt for rettsaktens eller tiltakets ikrafttredelse for Island, som bestemt i henhold til nr 1.
Dersom innholdet i en slik rettsakt eller et slikt tiltak kan bli bindende for Norge først etter at forfatningsrettslige krav er oppfylt, skal Norge meddele dette til Rådet for Den europeiske union og Kommisjonen samtidig med at underretningen gis. Norge skal straks de forfatningsrettslige krav er oppfylt, og senest innen seks måneder etter underretning fra Rådet, meddele dette skriftlig til Rådet for Den europeiske union og Kommisjonen. Fra den dato som er fastsatt for rettsaktens eller tiltakets ikrafttredelse for Norge og inntil meddelelsen om at de forfatningsrettslige krav er oppfylt, skal Norge, dersom det er mulig, anvende innholdet i en slik rettsakt eller et slikt tiltak midlertidig.
Islands og Norges godtakelse av innholdet i rettsakter og tiltak etter nr 2 skal skape rettigheter og forpliktelser mellom Island og Norge og mellom Island og Norge på den ene side og Det europeiske fellesskap og de av fellesskapets medlemsstater som er bundet av disse rettsakter og tiltak på den annen side.
Dersom:
enten Island eller Norge gir underretning om sin beslutning om ikke å godta innholdet i en rettsakt eller et tiltak nevnt i nr 2, og som prosedyrene fastlagt i denne avtale er blitt anvendt på, eller
enten Island eller Norge ikke gir underretning innen fristen på tretti dager fastsatt i nr 2 bokstav a, eller
Island ikke gir underretning innen fristen fastsatt i nr 2 bokstav b på fire uker før datoen fastsatt for den aktuelle rettsaktens eller det aktuelle tiltakets ikrafttredelse for Island, eller
Norge ikke gir underretning innen fristen på seks måneder fastsatt i nr 2 bokstav c eller ikke treffer bestemmelse om midlertidig anvendelse som forutsett under samme bokstav fra datoen fastsatt for den aktuelle rettsaktens eller det aktuelle tiltakets ikrafttredelse for Norge,
skal denne avtale anses opphørt for Island eller Norge, avhengig av hvilket land det måtte gjelde, med mindre Fellesorganet etter en grundig utredning av måter avtalen kan videreføres på, bestemmer noe annet innen nitti dager. Opphør av denne avtale får virkning tre måneder etter at fristen på nitti dager er utløpt.
Artikkel 9
For å oppfylle avtalepartenes målsetting om å komme fram til en mest mulig ensartet anvendelse og fortolkning av bestemmelsene nevnt i artikkel 2, skal Fellesorganet holde seg løpende orientert om utviklingen av rettspraksis ved De europeiske fellesskaps domstol, samt utviklingen av rettspraksis ved de kompetente domstoler i Island og i Norge som gjelder slike bestemmelser. For dette formål skal det opprettes en mekanisme for å sikre regelmessig gjensidig oversendelse av slik rettspraksis.
Med forbehold for vedtakelse av nødvendige endringer i vedtektene for De europeiske fellesskaps domstol, skal Island og Norge ha rett til å avgi innlegg eller skriftlig uttalelse til De europeiske fellesskaps domstol i tilfeller der et spørsmål er blitt henvist til denne domstolen av en høyere eller lavere domstol i en medlemsstat for å få en prejudisiell avgjørelse om fortolkningen av en bestemmelse nevnt i artikkel 2.
Artikkel 10
Island og Norge skal hvert år fremlegge rapporter til Fellesorganet om hvordan deres forvaltningsmyndigheter og deres domstoler har anvendt og fortolket bestemmelsene nevnt i artikkel 2, slik de er blitt fortolket av De europeiske fellesskaps domstol, avhengig av det enkelte tilfelle.
Dersom Fellesorganet ikke har vært i stand til å sikre en ensartet anvendelse og fortolkning innen to måneder etter at den er blitt forelagt en betydelig forskjell i rettspraksis mellom De europeiske fellesskaps domstol og domstolene i Island eller i Norge eller en betydelig forskjell i anvendelse mellom myndighetene i de berørte medlemsstater og myndighetene i Island eller Norge når det gjelder bestemmelsene nevnt i artikkel 2, skal prosedyren i artikkel 11 innledes.
Artikkel 11
Ved tvist om anvendelsen av denne avtale eller i tilfelle det oppstår en situasjon som nevnt i artikkel 10 nr 2, skal saken offisielt føres opp som en tvistesak på dagsordenen i Fellesorganet på ministernivå.
Fellesorganet skal fra tidspunktet for vedtakelsen av den dagsorden der tvisten er ført opp, ha nitti dager til å avgjøre tvisten.
I tilfelle tvisten ikke kan løses av Fellesorganet innen fristen på nitti dager omhandlet i nr 2, skal en ny frist på tretti dager gjelde for å treffe en endelig avgjørelse.
Dersom det ikke treffes en endelig avgjørelse, skal denne avtale anses opphørt for Islands eller Norges vedkommende, avhengig av hvilken stat tvisten gjelder. Slikt opphør skal få virkning seks måneder etter at fristen på tretti dager har utløpt.
Artikkel 12
Med hensyn til administrative kostnader forbundet med anvendelsen av denne avtale, skal Island og Norge bidra til De europeiske fellesskaps budsjett med et årlig beløp på:
for Island: 0,1 %
for Norge: 4,995 %
av et beløp på 300.000.000 BEF (eller tilsvarende beløp i euro), med forbehold for en årlig justering i henhold til inflasjonstakten i Den europeiske union.
I tilfeller der driftskostnader forbundet med anvendelsen av denne avtale ikke belastes fellesskapsbudsjettet, men bæres direkte av de deltakende medlemsstater, skal Island og Norge bidra til disse kostnadene etter en prosentsats lik forholdet mellom deres egen bruttonasjonalinntekt og samtlige deltakerstaters bruttonasjonalinntekt.
I tilfeller der driftskostnader belastes fellesskapsbudsjettet, skal Island og Norge dele disse kostnadene ved å bidra til De europeiske fellesskaps budsjett med et årlig beløp etter en prosentsats lik forholdet mellom deres egen bruttonasjonalinntekt og samtlige deltakerstaters bruttonasjonalinntekt.
Island og Norge skal ha rett til å motta dokumenter utarbeidet av Kommisjonen eller Rådet som berører denne avtale, og til å be om tolking under møter i Fellesorganet til et offisielt språk ved De europeiske fellesskaps institusjoner etter eget valg. Kostnader for oversettelse eller tolking til eller fra islandsk eller norsk skal imidlertid bæres av henholdsvis Island eller Norge.
Artikkel 13
Denne avtale skal ikke på noen måte berøre avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde eller noen annen avtale inngått mellom Det europeiske fellesskap og Island og/eller Norge.
Denne avtale skal ikke på noen måte berøre eventuelle fremtidige avtaler som inngås med Island og/eller Norge av Det europeiske fellesskap eller med hjemmel i artikkel 24 og 38 i traktaten om Den europeiske union.
Denne avtale skal ikke berøre samarbeidet innenfor rammen av den nordiske passunion i den grad dette samarbeidet ikke er i strid med eller til hinder for denne avtale og rettsaktene og tiltakene basert på denne avtale.
Artikkel 14
Denne avtale gjelder ikke for Svalbard.
Artikkel 15
Denne avtale skal tre i kraft en måned etter den dag generalsekretæren i Rådet, som skal være avtalens depositar, har fastslått at alle formelle krav er oppfylt av eller på vegne av avtalepartene med hensyn til samtykke til å være bundet av avtalen.
Artikkel 1, 3, 4, 5 og artikkel 8 nr 2 bokstav a første punktum skal anvendes midlertidig fra tidspunktet for undertegningen av denne avtale.
Med hensyn til rettsakter eller tiltak vedtatt etter undertegningen av denne avtale, men før den trer i kraft, skal perioden på tretti dager nevnt i artikkel 8 nr 2 bokstav a siste punktum begynne å løpe fra den dag denne avtale trer i kraft.
Bestemmelsene nevnt i vedlegg A og B samt bestemmelser som allerede er vedtatt etter artikkel 2 nr 3, skal for Island og Norge settes i kraft på en dato som skal fastsettes av Rådet ved enstemmighet blant de medlemmer som representerer de medlemsstater i Den europeiske union som deltar i det tettere samarbeidet hjemlet i Schengenprotokollen, etter samråd i Fellesorganet i samsvar med artikkel 4 i denne avtale, og etter å ha forvisset seg om at forutsetningene for å gjennomføre de relevante bestemmelsene er oppfylt av Island og Norge, og at kontrollen på deres ytre grenser er effektiv.
Ikraftsettelsen av bestemmelsene nevnt i nr 4 skal skape rettigheter og forpliktelser mellom Island og Norge og mellom Island og Norge på den ene side og Det europeiske fellesskap og de av dets medlemsstater som nevnte bestemmelser også er satt i kraft for, på den annen side.
Artikkel 16
Denne avtale kan sies opp av Island eller Norge eller ved beslutning truffet av Rådet ved enstemmighet blant de medlemmer som representerer de medlemsstater i Den europeiske union som deltar i det tettere samarbeidet hjemlet i Schengenprotokollen. Depositaren skal underrettes om oppsigelsen. Oppsigelsen skal få virkning seks måneder etter at underretning er gitt.
Artikkel 17
Konsekvensene av at denne avtale sies opp av eller bringes til opphør for Island eller Norge, skal være gjenstand for en avtale mellom de resterende parter og den part som har sagt opp avtalen eller som opphør får virkning for. Dersom partene ikke kommer til enighet, skal Rådet for Den europeiske union treffe avgjørelse etter å ha holdt samråd med den gjenværende tilknyttede avtalepart om de nødvendige tiltak. Tiltakene skal imidlertid være bindende for nevnte part bare dersom den har godtatt dem.
Artikkel 18
Denne avtale erstatter samarbeidsavtalen mellom Kongeriket Belgia, Republikken Frankrike, Forbundsrepublikken Tyskland, Storhertugdømmet Luxembourg, Kongeriket Nederland, Republikken Italia, Kongeriket Spania, Republikken Portugal, Republikken Hellas, Republikken Østerrike, Kongeriket Danmark, Republikken Finland og Kongeriket Sverige, som er parter i Schengenavtalen og Schengenkonvensjonen, og Republikken Island og Kongeriket Norge om avskaffelse av personkontroll på de felles grenser, undertegnet i Luxembourg 19 desember 1996.
Utferdiget i (dato) på dansk, engelsk, finsk, fransk, gresk, irsk, islandsk, italiensk, nederlandsk, norsk, portugisisk, spansk, svensk og tysk, med samme gyldighet for hver av tekstene, i ett originaleksemplar som skal deponeres i Rådssekretariatets arkiver.
VEDLEGG A*
PM
VEDLEGG B*
PM
* Vedlegg A og B er omtalt i kapittel 3, og omhandles nærmere i St melding nr 33 (1998-99)
Sluttakt
Avtalepartene har vedtatt denne sluttakt, som inneholder følgende erklæringer:
1. Erklæring fra Island og Norge om artikkel 4 nr 2:
Med hensyn til møter i Fellesorganet på ministernivå, anser Island og Norge at det er opp til dem å vurdere om en bestemt sak skal anses for å være «problemer de støter på» (bestemmelsens første strekpunkt) eller «av interesse for dem» (bestemmelsens andre strekpunkt), og er av en art som krever drøftinger på ministernivå. Det forutsettes i samsvar med partenes felles interesse at slike «problemer» og (bestemmelser som er) «av interesse for dem» normalt vil fremkomme i forbindelse med det faste samarbeidet på en måte som vil føre til at de settes opp på dagsordenen i Fellesorganet på ministernivå. Island og Norge understreker den rett medlemmene av Fellesorganet har til å be om møter i Fellesorganet på ethvert nivå i samsvar med artikkel 3 nr 3 i avtalen.
2. Erklæring fra Island og Norge om artikkel 8 nr 4:
I tilfelle det oppstår en situasjon omhandlet i artikkel 8 nr 4 bokstav a, b, c eller d, vil Island eller Norge benytte seg av adgangen fastsatt i artikkel 3 nr 3 til å be om et møte i Fellesorganet på ministernivå med sikte på å finne måter å videreføre avtalen på.
3. Erklæring fra Island og Norge om utlevering:
De forbehold som er tatt i samsvar med artikkel 13 i Den europeiske konvensjon om bekjempelse av terrorisme, som ble åpnet for undertegning i Strasbourg 27 januar 1977, skal ikke få anvendelse på utleveringsprosedyrer i samkvemmet med medlemsstater i Den europeiske union som sikrer tilsvarende behandling.
Erklæringer avgitt i henhold til artikkel 6 nr 1 i Den europeiske konvensjon om utlevering, som ble åpnet for undertegning i Paris 13 desember 1957, skal ikke gjøres gjeldende som grunnlag for å nekte utlevering av fastboende borgere fra andre stater enn de nordiske stater til medlemsstater i Den europeiske union som sikrer tilsvarende behandling.
4. Felleserklæring om parlamentariske konsultasjoner:
Den europeiske union, Island og Norge finner det hensiktsmessig at saker som hører under denne avtale, drøftes på interparlamentariske møter Europaparlamentet-Island og Europaparlamentet-Norge.
5. Erklæring fra Rådet for Den europeiske union vedtatt med enstemmighet blant dets medlemmer nevnt i artikkel 6 nr 1 i Schengenprotokollen om beslutninger som skal treffes av Fellesorganet:
«Rådets forståelse er at beslutninger som skal treffes av Fellesorganet i henhold til avtalen, skal bli truffet med enstemmighet blant representantene for Rådets medlemmer nevnt i artikkel 6 nr 1 i Schengenprotokollen og av representantene for Islands og Norges regjeringer, med mindre forretningsordenen eller avtalen som skal inngås i samsvar med artikkel 6 nr 2 i Schengenprotokollen, fastsetter noe annet.»
6. Erklæring fra Kommisjonen om å gjøre forslag tilgjengelig:
Når Kommisjonen sender forslag som er relevante for denne avtale, til Rådet for Den europeiske union og Europaparlamentet, skal den sende kopier av forslagene til Island og Norge.