Del 1
Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner

2 Det økonomiske opplegget for 2002

2.1 Vekst i samlede inntekter

Regjeringen legger foreløpig opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 3 til 3,5 milliarder kroner fra 2001 til 2002, eller om lag 13/4 prosent. Veksten er regnet fra nivået på kommunesektorens inntekter i 2001 som er lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett, inkludert forslag til bevilgningsendringer i St.prp. nr. 84 (2000-2001). Driftsmidler til spesialisthelsetjenesten er trukket ut av beregningsgrunnlaget, siden Regjeringen har foreslått at ansvaret for spesialisthelsetjenesten skal overføres til staten fra 2002.

Hovedelementene i det økonomiske opplegget for 2002 er:

• Av den totale inntektsveksten på mellom 3 og 3,5 milliarder kroner er om lag halvparten frie inntekter, jf. nærmere omtale i pkt. 2.2.

• I tilknytning til forslaget om statlig overtakelse av ansvaret for spesialisthelsetjenesten fra 2002, reduseres fylkeskommunenes inntektsrammer med om lag 46,5 milliarder kroner, hvorav vel 25 milliarder kroner er frie inntekter. Samtidig foreslås det at fylkeskommunal gjeld på i alt vel 16 milliarder kroner overtas av staten. I tillegg forslås en engangsbevilgning på 2,3 milliarder kroner i 2002 knyttet til feriepenger for ansatte som flyttes over til de nye helseforetakene. De økonomiske konsekvensene for fylkeskommunene av dette er nærmere omtalt i pkt. 2.3.

• Regjeringen tar sikte på å gjennomføre en satsing i kommende stortingsperiode for å få etablert flere barnehageplasser og redusere foreldrebetalingen ytterligere. Barnehagesatsingen er nærmere omtalt i kapittel 7.

• Handlingsplanen innen eldreomsorgen sluttføres i løpet av 2002 i tråd med forutsetningene, jf. nærmere omtale i kapittel 6. Dette innebærer at det settes av investeringsmidler på knapt 500 millioner kroner til i alt 6 200 sykehjemsplasser/omsorgsboliger. Det øremerkede driftstilskuddet på om lag 3,5 milliarder kroner innlemmes i inntektssystemet.

• Regjeringen vil bidra til satsing på skolens lokaler og anlegg, ikke minst med tanke på en god pedagogisk tilpasning av opplæringen. Innenfor veksten i frie inntekter vil det være rom for økte utgifter til skolesektoren, for eksempel til dekning av økte renter og avdrag knyttet til investeringer i skolelokaler.

• Regjeringen vil komme tilbake til de budsjettmessige konsekvensene av handlingsplanen innen psykiatrien i statsbudsjettet til høsten.

Det har i de senere år vært ubalanse i kommunesektorens finansielle situasjon. Dette skyldes dels store investeringer i forbindelse med reformer og satsinger innen grunnskolen, eldreomsorgen og helsesektoren, dels svekkelse av driftsresultatene. Foreløpige tall for 2000 kan tyde på at den økonomiske situasjonen er noe bedre enn i 1999. Den økonomiske ubalansen må rettes opp over flere år. Kommunesektoren må selv yte et betydelig bidrag til å bedre den økonomiske balansen gjennom omstilling og effektivisering. Staten vil bidra til å øke den kommunale handlefriheten gjennom vekst i frie inntekter og innlemming av øremerkede tilskudd i inntektssystemet i 2002. Det foreslås også en omfattende reduksjon i statlige krav til kommunal rapportering, noe som vil frigjøre ressurser i kommunesektoren (jf. kapittel 20).

Justeringer i det økonomiske opplegget for 2001 som fremmes i Revidert nasjonalbudsjett, gir et godt utgangspunkt for 2002. Blant annet er anslaget på frie inntekter i 2001 reelt oppjustert med 200 millioner kroner, og det foreslås å kompensere økte kommunale pensjonskostnader med 1,7 milliarder kroner. Justeringer av 2001-opplegget er nærmere omtalt i kapittel 3.

Gjennom konsultasjonsordningen med kommunesektoren vil Regjeringen før statsbudsjettet for 2002 legges fram, drøfte prioriteringer av kommunesektorens oppgaver innenfor den foreslåtte inntektsrammen, herunder effektiviseringsmuligheter i sektoren, og behovet for å styrke kommunesektorens finansielle situasjon.

2.2 Frie inntekter

Kommunesektorens frie inntekter består av skatteinntekter og rammeoverføringer. Regjeringen legger opp til en reell vekst i de frie inntektene på mellom 1 500 og 1 750 millioner kroner (1-11/4 prosent). Veksten fordeles med 300-400 millioner kroner til fylkeskommunene og 1 200-1 350 millioner kroner til kommunene. Dette gir kommunene og fylkeskommunene relativt sett like stor vekst i de frie inntektene.

I 2001 utgjør de frie inntektene om lag 70 prosent av sektorens samlede inntekter. Andelen frie inntekter vil øke til 76 prosent i 2002 som følge av vekst i frie inntekter, innlemming av øremerkede tilskudd i inntektssystemet på om lag 3,6 milliarder kroner, og at ansvaret for spesialisthelsetjenesten overføres til staten. Innlemmingen av øremerkede tilskudd er en oppfølging av den planen som ble lagt fram i kommuneøkonomiproposisjonen for 2001, jf. nærmere omtale i pkt. 4.2.

Som nevnt i pkt. 2.1 er inntektsveksten i 2002 basert på anslått inntektsnivå for 2001 i Revidert nasjonalbudsjett. Inntektsnivået for 2001 er blant annet basert på anslaget for skatteinntekter i Revidert nasjonalbudsjett. Dersom anslaget på skatteinntektene i 2001 endres i statsbudsjettet i oktober i forhold til anslaget i Revidert nasjonalbudsjett, kan inntektsveksten for 2002 bli endret i forhold til det som varsles i denne proposisjonen.

Regjeringen legger opp til at de kommunale og fylkeskommunale skattørene fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet til høsten. Dette er i tråd med praksis de seinere år. Dette skyldes at anslaget for kommunesektorens skatteinntekter for inneværende år er usikkert, og at anslaget for skatteinntekter for 2002 vil avhenge av anslag for lønnsutvikling, sysselsettingsanslag og eventuelle endringer i skattereglene.

Regjeringen foreslår at Kommunal- og regionaldepartementet får fullmakt til å fordele 4 440 millioner kroner i skjønnstilskudd i 2002. Det legges bl.a. opp til økt skjønn til kommuner med ressurskrevende brukere og til kommuner med store befolkningsendringer. En nærmere omtale av skjønnsrammen for 2002 er gitt i kapittel 5.

I samsvar med Stortingets behandling av kommuneøkonomiproposisjonen i fjor, starter en i 2002 omleggingen av inntektssystemet for perioden 2002-2006, jf. nærmere omtale i kapittel 4 og del II i denne proposisjonen.

2.3 Statlig overtagelse av spesialisthelsetjenesten - konsekvenser for kommuneopplegget

2.3.1 Ot.prp. nr. 66 (2000-2001) Om lov om helseforetak m.m.

Regjeringen har i Odelstingsproposisjon nr. 66 (2000-2001) foreslått at staten skal overta spesialisthelsetjenesten. Det er lagt til grunn at Stortinget i juni gir sin tilslutning til forslaget. Dette vil også få konsekvenser for kommuneopplegget.

I Ot.prp. nr. 66 (2000-2001) omtales forslaget til prinsipper for det økonomiske oppgjøret i forbindelse med statlig overtakelse på følgende måte: «Departementet vil presisere at det overordnede prinsippet for det økonomiske oppgjøret er at fylkeskommunene etter overføringen av virksomhetene knyttet til spesialisthelsetjenesten, skal ha tilstrekkelig økonomisk evne til å løse de øvrige oppgavene de er pålagt.» Det foreslås å lovfeste en virksomhetsovergang der staten overtar alle aktiva som fylkeskommunene/kommunene har knyttet til spesialisthelsetjenesten, men slik at det i helt spesielle tilfeller kan gjøres unntak for aktiva der statlig overtakelse ville virke urimelig.

Det foreslås også at staten overtar de økonomiske forpliktelsene som er direkte knyttet til virksomhetene og at fylkeskommunenes gjeld knyttet til spesialisthelsetjenesten kan slettes. Fylkeskommunenes inntektsrammer må sees i sammenheng med gjeldsoppgjøret ved at redusert gjeld medfører reduksjon i utgifter til renter og avdrag.

Nedenfor er det redegjort for de økonomiske konsekvenser for kommuneopplegget av den statlige overtagelsen av spesialisthelsetjenestene m.m.

I avsnitt 2.3.2 er det nærmere redegjort for de tjenester som omfattes av forslaget om statlig overtagelse av spesialisthelsetjenesten. Som følge av denne overtagelsen vil fylkeskommunene få redusert sine utgifter betydelig. Fylkeskommunene vil derfor også få redusert sine inntekter. Reduksjonen i inntekter vil både bestå av reduserte øremerkede tilskudd og gebyrinntekter som kan knyttes til spesialisthelsetjenestene som omfattes av overgangen, men vil også bestå av en betydelig reduksjon (uttrekk) i fylkeskommunenes frie inntekter. Prinsippene for hvordan en kommer frem til dette uttrekket er det redegjort for i avsnitt 3.4. Beregningene for samlet uttrekk er basert på anslag på regnskap for 2001. Fordelingen av uttrekk på den enkelte fylkeskommune er basert på regnskapstall for 1999 slik det framgår av avsnitt 2.3.3. Uttrekket til den enkelte fylkeskommune vil på kort sikt være basert på regnskapstall, men vil i løpet av en femårs-periode bli fordelt etter objektive kriterier, jf. avsnitt 2.3.5.

Forslaget om sletting av gjeld fremgår i avsnitt 2.3.6. Det er her også åpnet for tiltak som kan bedre fylkeskommunenes likviditet. Regjeringen foreslår også i dette kapitlet at staten i 2002 bidrar med 2,3 milliarder kroner for å dekke deler av de feriepengeforpliktelsene som fylkeskommunene har til ansatte innen spesialisthelsetjenesten.

2.3.2 Fylkeskommunale tjenester som omfattes av forslaget om statlig overtakelse

Nedenfor følger en kort beskrivelse av de fylkeskommunale tjenestene som omfattes av forslaget om statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten.

Somatiske helsetjenester

De offentlig finansierte spesialisthelsetjenestene innen det somatiske helsevernet er i sin helhet omfattet av forslaget om statlige overtakelse. Somatiske spesialisthelsetjenester gis på flere behandlingsnivå. Et eventuelt statlig eierskap vil derfor omfatte regionsykehusene, sentralsykehusene, lokalsykehusene, de fylkeskommunalt eide sykestuene og spesialsykehjemmene. Driftsansvaret knyttet til sykestuene og spesialsykehjemmene foreslås overtatt kun der fylkeskommunen i dag har et slikt ansvar. Det legges videre opp til at staten også overtar de etablerte driftsavtalene med private sykehus og etablerer driftsavtaler med institusjoner som har vært innlemmet i de regionale helseplanene.

Psykisk helsevern

Det er foreslått at den statlige overtakelsen skal omfatte de voksenpsykiatriske sykehus, distriktspsykiatriske sentra, barne- og ungdomspsykiatriske klinikker og behandlingshjem og barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker. Forslaget omfatter også de psykiatriske sykehjemmene og avtalene om privat forpleining.

Rehabilitering og habilitering

Forslaget omfatter både rehabiliteringsavdelinger i sykehus, spesialsykehus for rehabilitering, egne rehabiliterings- og habiliteringsteam og rehabiliteringspoliklinikkene. De etablerte driftsavtalene med private rehabiliteringsinstitusjoner forutsettes også overtatt av staten.

Fylkeskommunale tiltak for rusmiddelmisbrukere

Fylkeskommunen er etter sosialtjenesteloven ansvarlig for etablering og drift av institusjoner med tilknyttede spesialisttjenester for omsorg og behandling av rusmiddelmisbrukere. Fylkeskommunene kan også velge å legge behandlings- og omsorgstilbudene for rusmiddelmisbrukere til institusjoner under andre lover, for eksempel spesialisthelsetjenesteloven. Forslaget om statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten vil derfor få konsekvenser for noen av tiltakene for rusmiddelmisbrukere.

Fylkeskommunale tiltak for rusmiddelmisbrukere som er forankret i spesialisthelsetjenesteloven omfattes av forslaget om statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten. Det samme gjelder den statseide behandlingsinstitusjonen Statens klinikk for narkomane. Dette medfører at spesialiserte polikliniske tjenester (psykiatriske ungdomsteam), behandlingsinstitusjoner og behandlingstilbud (avdelinger/avsnitt) som drives under spesialisthelsetjenesteloven, foreslås overført til staten og omfattet av foretaksorganiseringen. Regjeringen har besluttet at spørsmålet om fremtidig plassering av ansvaret for fylkeskommunale tiltak for rusmiddelmisbrukere etter sosialtjenesteloven (behandlings- og omsorgstiltak) skal utredes.

Annet som omfattes av forslaget

Forslaget om statlig overtakelse omfatter sykehusapotek og laboratorie- og radiologiske tjenester i sykehus. Det er videre foreslått at fylkeskommunale driftsavtaler med private spesialister overtas av foretakene og at den fylkeskommunalt eide ambulansetjenesten og de akuttmedisinske kommunikasjonssentralene inngår i en statlig eierskapsmodell. Det er også foreslått at staten går inn i etablerte samarbeidsavtaler med kommunene der hvor en har etablert samarbeid om nødmeldetjenester/legevaktsentraler.

Forslaget om statlig overtakelse innebærer også at staten overtar alle formuesgjenstander og andre formuesposisjoner som fylkeskommunen har knyttet til virksomhetene, både de virksomhetene som direkte yter tjenestene og virksomheter som er nødvendige for driften av de direkte tjenesteytende virksomhetene. Dette gjelder de kliniske funksjonene på alle nivåer, medisinske servicefunksjoner som laboratorier, røntgeninstitutter, ambulansetjeneste, nødmeldetjeneste, pasienthotell, sykehotell, offentlig eide sykehusapotek mv., og ikke-medisinske servicefunksjoner som kjøkken, kantine, personalbolig, kiosk, vaskeri, barnehage mv.

Forholdet til de gjenværende fylkeskommunale helse- og sosialtjenester

Det foreliggende forslaget begrenser seg til de virksomheter som er omtalt ovenfor. Dette innebærer at fylkeskommunene fortsatt vil ha sektoransvaret for tannhelsetjenesten og for behandlingsinstitusjoner for rusmiddelmisbrukere, herunder at de eier og driver egne behandlingsinstitusjoner og har driftsavtaler med private institusjoner som ikke følger reformen. Fylkeskommunene vil også fortsatt ha et ansvar for barnevern og familievern. Disse oppgavene videreføres i 2002 som fylkeskommunale oppgaver, men oppgavefordelingen på disse områdene vil regjeringen vurdere nærmere med sikte på en endelig avklaring fra og med 2003.

Andre funksjonsområder som blir igjen

Fylkeskommunene har i dag ansvaret for videregående opplæring og kulturminnevern. De har også oppgaver i tilknytning til regional utvikling, som fylkesplanlegging, tilrettelegging for næringsutvikling i regionen, fylkesveger, lokal og regional kollektivtransport (buss og båtruter) og regionale kulturoppgaver. Disse oppgavene vil bli videreført.

Etter dagens lovgivning er det fylkeskommunene som har ansvaret for undervisningen ved de fylkeskommunale helseinstitusjonene, både når det gjelder grunnskole og videregående opplæring. I Ot.prp. nr. 66 (2000-2001) varsler regjeringen en egen odelstingsproposisjon med forslag om regulering av opplæringsansvar for pasienter i helseinstitusjoner. Odelstingsproposisjonen vil bli fremmet slik at den kan bli behandlet før reformen trer i kraft. Midler til finansiering av denne oppgaven er foreløpig ikke trukket ut av fylkeskommunenes rammer.

Nye ansvarsområder og styrking av eksisterende oppgaver

I St.meld. nr. 31 (2000-2001) Kommune, fylke, stat - en bedre oppgavefordeling, foreslår regjeringen å styrke fylkeskommunens ansvar og mulighet for å ivareta de regionale utviklingsoppgavene. Fylkeskommunens ansvar for planlegging utvides gjennom at fylkesplanen styrkes og gis en generelt forpliktende virkning. Samtidig overføres ansvaret for regionale miljøvern- og landbruksoppgaver fra fylkesmannen til fylkeskommunen. Fylkeskommunen vil også bli gitt økt innflytelse og ansvar innen samferdsel, tilrettelegging for næringsutvikling og kultur. Oppgaveendringene skal senest iverksettes fra og med 2003.

2.3.3 Beskrivelse av fylkeskommunenes økonomi - beregning av uttrekksandeler

Fylkeskommunenes finansielle situasjon

Fylkeskommunene har etter 1997 vært inne i en vanskelig økonomisk periode med fallende driftsresultater, fra et positivt resultat på 2,5 prosent i 1997 til minus 0,7 prosent i 1999. I år 2000 har situasjonen bedret seg noe, men netto driftsresultat er fortsatt negativt med 0,2 prosent. 1999 og 2000 er de eneste årene med negative netto driftsresultat det siste tiåret, jf. kap. 26.8 (prosentsatsene er ekskl. Oslo).

Elleve fylkeskommuner hadde i 2000 akkumulerte underskudd som i sum utgjorde om lag 1,2 prosent av driftsinntektene, tilsvarende 981,4 millioner kroner. Av dette er om lag 850 millioner kroner knyttet til 5 fylkeskommuner.

Oslo er både kommune og fylkeskommune. Regnskapstallene for Oslo er vist samlet og er derfor ikke direkte sammenlignbare med de andre fylkeskommunene. Dersom en hadde delt Oslo inn i en kommunedel og en fylkeskommunedel ville dette gitt et svakere resultat for fylkeskommunedelen enn for kommunedelen. Dette har sammenheng med at Oslo har forholdsvis høye utgifter til spesialisthelsetjenestene.

Fylkeskommunenes utgifter til spesialisthelsetjenesten - beregning av uttrekksandeler

Kolonne 4 i tabell 2.2 viser netto driftsutgifter til spesialisthelsetjenesten inkl. administrasjonsutgifter for den enkelte fylkeskommune. Kolonne 5 viser hvor stor andel den enkelte fylkeskommune har av de samlede netto driftsutgifter til spesialisthelsetjenesten. Disse andelene vil bli brukt til å fordele det samlede uttrekket mellom fylkeskommunene, jf. avsnitt 2.3.4.

Netto driftsutgifter, somatiske spesialisttjenester og psykisk helsevern

Tallene i tabellen er basert på fylkeskommunenes regnskapstall for 1999 fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) og omfatter kapitlene 1.330 Somatiske spesialisthelsetjenester og kap. 1.345 Psykisk helsevern for postene 01-38 og 60-78. I tillegg er inkludert fylkeskommunale utgifter til barnehager og personalboliger knyttet til sykehus der disse har vært ført på andre kapitler enn 1.330 og 1.345. Disse utgiftene har hovedsakelig vært ført på kapitlene 1.270 Kommunale barnehager og 1.410 Boliger til utleie.

Tallmaterialet fra kapitlene 1.330 og 1.345 er videre korrigert for refusjonen for Innsatsstyrt finansiering (ISF) der disse inntektene er ført på kap. 1.8 i de fylkeskommunale regnskapene. Det er også gjort korrigeringer for kapitalutgiftsrefusjoner for spesialisthelsetjenesten der disse ligger inne i tallmaterialet fra SSB på kap. 1.330

Ved gjennomgangen av tallmaterialet fra SSB er det funnet enkelte avvik i forhold til fylkeskommunenes trykte regnskaper. I samarbeid med Kommunenes Sentralforbund og i direkte kontakt med de angjeldende fylkeskommuner, er det foretatt enkelte korreksjoner i forhold til tallmaterialet fra SSB.

Administrasjonsutgifter

Deler av fylkeskommunenes helse- og sosialavdelinger og øvrige sentraladministrasjon vil være direkte og indirekte relatert til spesialisthelsetjenesten.

Samlede brutto administrasjonsutgifter i fylkeskommunene var i 1999 omlag 3,9 milliarder kroner. Det er anslått at i underkant av 20 prosent av disse utgiftene kan knyttes til spesialisthelsetjenesten som tilsvarer om lag 750 millioner kroner. Med fratrekk av en anslått andel av driftsinntektene på 10 prosent utgjør beregnede netto administrasjonsutgifter knyttet til spesialisthelsetjenesten om lag 683 millioner kroner i 1999, jf. nærmere omtale i avsnitt 2.3.4.

Departementet har valgt å ikke gå inn i en dialog med hver enkelt fylkeskommune for å komme fra til et beløp for administrasjonsutgifter. Dette ville vært svært ressurskrevende og vanskelig å forsvare ut fra beløpets beskjedne størrelse, om lag 3 prosent, i forhold til det samlede uttrekket fra fylkeskommunene. 20 prosent av utgiftene vil dessuten bli fordelt etter objektive kriterier i 2002.

I stedet har departementet gått gjennom regnskapene for et utvalg av fylkeskommuner og beregnet hvor stor andel av administrasjonsutgiftene som kan knyttes til spesialisthelsetjenestene. Den valgte prosentsatsen for uttrekk er satt forholdsvis lavt for å gi fylkeskommunene mer tid til å tilpasse administrasjonen til de oppgavene som skal videreføres.

Departementet har så valgt å fordele dette uttrekket etter fylkeskommunenes andel av befolkningen. En antar at dette vil gi begrensede fordelingsmessige virkninger og at eventuelle uheldige utslag mellom fylkeskommuner kan håndteres i forbindelse med fordeling av skjønnsrammen for 2002.

2.3.4 Beregning av uttrekk fra fylkeskommunene

I dette avsnittet presenteres de beregningene som er foretatt for å tallfeste finansieringsgrunnlaget for oppgavene som overføres fra fylkeskommunene til staten. Beregningene er basert på detaljerte regnskapstall for 1999 og på hovedtall fra regnskapet for 2000. Beregningene er framført til 2001-nivå, og vil bli ajourført med detaljerte regnskapstall for 2000 som vil foreligge før St.prp. nr. 1 (2000-2001) legges fram. Beregningene for 2001 er knyttet til fylkeskommunene samlet. Når det gjelder fordelingen for den enkelte fylkeskommune har en basert seg på regnskapstall for 1999.

Inntektsrammene til fylkeskommunene i 2001, justert for det uttrekket som beregnes i dette avsnittet, er et referansepunkt som legges til grunn før det tas stilling til inntektsveksten fra 2001 til 2002. I kapittel 2.1 og 2.2 er det gjort rede for Regjeringens forslag til samlede økonomiske rammer for fylkeskommunene i 2002.

Hovedprinsipp som er lagt til grunn for beregning av uttrekk fra fylkeskommunene

Som det framgår av avsnitt 2.3.3. er fylkeskommunene samlet de senere årene kommet i økonomisk ubalanse. Dersom en trekker ut alle de utgiftene som fylkeskommunene i dag bruker til spesialisthelsetjenestene fra inntektsrammene, ville fylkeskommunene i 2002 få et inntektsnivå som ikke ville sette dem i stand til å drive de resterende oppgavene på en tilfredsstillende måte. Departementet har derfor valgt som hovedprinsipp for deling av inntektsrammen at de ulike oppgavene i dagens fylkeskommuner likebehandles. Følgelig er inntektene til dagens fylkeskommuner delt mellom rest-fylkeskommunene og helseforetakene på samme måte som driftsutgiftene er fordelt mellom de oppgavene som blir igjen i restfylkeskommunene og de oppgavene som overføres til helseforetakene. Utgangspunktet for beregning av uttrekk fra inntektsrammen til dagens fylkeskommuner, er således faktiske kostnader knyttet til hhv. spesialisthelsetjenesten og øvrig tjenesteproduksjon i fylkeskommunene.

En betydelig andel av inntektene til fylkeskommunene er knyttet opp til faktisk tjenesteproduksjon på de ulike områdene. Dette gjelder i første rekke øremerkede tilskudd og brukerbetaling. Hoveddelen av inntektene er imidlertid frie inntekter (skatt og rammetilskudd), som ikke uten videre kan knyttes til de ulike tjenesteområdene. Det er derfor foretatt beregninger for å komme fram til hvor stor andel av de frie inntektene som skal trekkes ut fra fylkeskommunene. Følgende metode er benyttet:

1. Det er beregnet hvor stor andel av driftsutgiftene som kan tilskrives spesialisthelsetjenesten.

2. Det er beregnet hvor store inntekter de nye helseforetakene vil få fra øremerkede overføringer, gebyrer og «andre inntekter».

3. På grunnlag av dette er det beregnet hvor stor del av de frie inntektene som må trekkes ut fra fylkeskommunene for at inntektsandelen til helseforetakene skal bli like stor som utgiftsandelen beregnet i punkt 1.

Fylkeskommunene mottar enkelte statlige tilskudd knyttet til kapitalformål. Slike inntekter kommer i tillegg til den inntektsrammen som en her drøfter fordelingen av. Det forutsettes ingen endringer i tildelingskriteriene for disse tilskuddene. Dette innebærer at kapitaltilskuddene fortsatt vil følge dagens formål, slik at for eksempel tilskudd til utstyr på sykehus vil inngå som grunnlag for investeringer i de statlige helseforetakene.

Driftsutgifter, beregning av utgiftsandel

Driftsutgiftene består av driftsutgifter knyttet til produksjon og administrasjon, samt utgifter knyttet til renter og avdrag. Nedenfor drøftes hvor stor andel av disse utgiftskomponentene som kan henføres til de oppgavene som overføres til helseforetakene.

Driftsutgifter knyttet til produksjon

Driftsutgifter knyttet til produksjon innenfor de delene av spesialisthelsetjenesten som foreslås overført til staten anslås i 2001 til om lag 44,8 milliarder kroner når Oslos fylkesdel regnes med. Dette utgjør om lag 60 prosent av de samlede driftsutgiftene til produksjon. Det er som en teknisk forutsetning lagt til grunn at utgiftsveksten i fylkeskommunene fra 2000 til 2001 tilsvarer den inntektsveksten som ligger til grunn for det økonomiske opplegget for 2001. Beregningene er derfor basert på uendret økonomisk balanse fra 2000 til 2001 (utgifter følger inntekter). Det er videre lagt til grunn en fortsatt økning i den andelen av driftsutgiftene som blir brukt til spesialisthelsetjenesten. Dette er i tråd med utviklingen de siste årene og også med de føringer som er lagt for det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2001.

Oslo kommune er beregningsmessig delt i en kommunedel og en fylkeskommunedel. Både andelen benyttet til somatiske helsetjenester og andelen knyttet til psykisk helsevern er betydelig høyere i Oslo enn det som er gjennomsnittet for de øvrige fylkeskommunene. Oslo kommune bidrar således til å øke utgiftsandelen knyttet til helseforetakene, og dermed det beløpet som skal overføres til helseforetakene.

Driftsutgifter knyttet til administrasjon

Uttrekket knyttet til administrasjon er basert på en vurdering av regnskapskapitlene 1.1 Sentrale styringsorganer og fellesutgifter og kapittel 1.300 Helse og sosialadministrasjon i fylkeskommunenes regnskaper.

Kapittel 1.300 utgjorde i 1999 515 millioner kroner, og av dette var i underkant av 90 prosent knyttet til områder som skal overføres til staten. Det er tatt hensyn til at det vil være visse smådriftsulemper i administrasjonen, og det er derfor lagt til grunn et uttrekk på 80 prosent av de samlede utgiftene under dette kapitlet. Hele uttrekket foretas det første året.

Utenom den rene politiske virksomheten, utgjorde kapittel 1.1 knapt 1,8 milliarder kroner i 1999. Departementet anslår at i størrelsesorden 20 prosent av disse utgiftene kan trekkes ut på kort sikt. Det lave uttrekket på kort sikt begrunnes med sentraladministrasjonens rolle som samordningsenhet og politisk sekretariat. Videre at det er mer ressurskrevende å administrere små enheter med lite administrative ressurser, som for eksempel skoler, enn store enheter med godt utbygde administrasjoner, for eksempel sykehus. Det er også tatt hensyn til at det vil være mange stillinger som vil ha deler av sitt arbeid knyttet opp mot spesialisthelsetjenesten og som det på kort sikt vil være vanskelig å trekke ut.

Departementet mener at det er grunnlag for ytterligere effektivisering og samordning av fylkeskommunenes sentrale administrative enheter de kommende årene og at dette må tas hensyn til i de framtidige inntektsrammene.

Det samlede brutto uttrekket fra fylkeskommunene knyttet til reduserte administrasjonsutgifter blir etter dette vel 800 millioner 2001-kroner. Dette tilsvarer ca 750 millioner kroner i netto driftsutgifter. Det er teknisk lagt til grunn at beløpet overføres til helseforetakene, men utgiftsbehovet knyttet til administrasjon i helseforetakene vil bli vurdert særskilt.

I de anslagene som er gjort er det forutsatt at nedbemanning i fylkeskommunene skjer ved at helseforetakene overtar ansvaret for de ansatte som vil komme inn under arbeidsmiljølovens reglene for virksomhetsoverdragelse i hht. arbeidsmiljølovens kap. XII A. Det er videre antatt at sentraladministrasjonen må ha en «grunnbemanning» som ikke direkte blir påvirket av at noen oppgaver går ut eller blir lagt til.

Renter og avdrag

Fylkeskommunenes gjeld knyttet til sykehus vil bli slettet, jf. avsnitt 2.3.6. Oversikter fra fylkeskommunene viser at sykehusgjelden utgjør om lag 13,4 milliarder kroner ved utgangen av 2000. Når gjeld til fylkeskommunene slettes, vil behovet for inntekter til å dekke kapitalkostnader knyttet til gjelden bli redusert tilsvarende. Det er derfor beregnet et uttrekk fra inntektsrammen knyttet til redusert nivå på renter og avdrag. Følgende prinsipper er lagt til grunn:

• Det legges til grunn et uttrekk knyttet til reduserte renteutgifter på 50,8 prosent av samlede renteutgifter. Dette er samme andel som sykehusgjelden utgjør av samlet langsiktig gjeld.

• Låneavdrag kan betraktes som et uttrykk for verdiforringelsen (kapitalslitet) av den investeringen som er foretatt. Gjennom avdragene skapes grunnlag for nyinvesteringer. Når fylkeskommunene ikke lenger har ansvaret for sykehus, faller også behovet for nyinvesteringer bort. Inntektsrammen reduseres derfor for utgifter knyttet til avdrag på sykehusgjeld. Sykehusgjelden utgjør 50,8 prosent av samlet langsiktig gjeld. Det er derfor lagt til grunn et uttrekk knyttet til reduserte avdragsutgifter på 50,8 prosent av samlede avdragsutgifter.

Samlet uttrekk knyttet til renter og avdrag for sykehusgjelden er på grunnlag av dette satt til 1 858 millioner kroner.

Tabell 2.3 viser at driftsutgiftene til helseforetakene anslås til 57,7 prosent av de samlede driftsutgiftene i fylkeskommunene.

Driftsinntekter, beregning av inntektsandel

Ved beregning av uttrekk i de frie inntektene fra fylkeskommunene er det tatt utgangspunkt i inntektsanslagene for 2001 i Revidert nasjonalbudsjett.

På bakgrunn av kommuneregnskapene er det beregnet hvor stor andel av øremerkede tilskudd og brukerbetalinger som er knyttet til spesialisthelsetjenesten. Renteinntekter i dagens fylkeskommuner er avkastning på formue som vil ligge igjen i fylkeskommunene også etter reformen. I beregningsopplegget er det derfor forutsatt at disse inntektene i sin helhet tilfaller fylkeskommunene også etter reformen. Dette vil da motsvares av høyere frie inntekter til helseforetakene. Uttrekket fra fylkeskommunene er lik beregnet inntektsandel for helseforetakene. Inntektsandelen for helseforetakene er forutsatt å være lik helseforetakenes utgiftsandel, jf. tabell 2.3.

Beregningene viser at 82,1 prosent av fylkeskommunenes andre driftsinntekter skal trekkes ut. Dette utgjør om lag 21,45 milliarder kroner. Beregningene viser videre at 47,6 prosent av de frie inntektene til dagens fylkeskommune skal trekkes ut. Dette utgjør 25,3 milliarder kroner. Samlet gir dette et uttrekk av inntekter på 46,75 milliarder kroner. De samlede driftsutgiftene til fylkeskommunene ble ovenfor beregnet til 47,5 milliarder kroner. Opplegget innebærer således at det samlede uttrekket fra fylkeskommunene er 771 millioner kroner lavere enn de kostnadene som teknisk er beregnet for spesialisthelsetjenesten. Fordi fylkeskommunene pr i dag har et utgiftsnivå som ligger over inntektsnivået vil et slikt opplegg bidra til å rette opp denne ubalansen og som sådan representere en reell styrking av fylkeskommunenes økonomi.

Staten har gjennom en egen kapitalrefusjonsordning forpliktet seg til på sikt å dekke renter og avdrag på en gjeld tilsvarende knapt 3 milliarder kroner knyttet til sykehusbygg. Departementet legger til grunn at dette er en fordring som fylkeskommunene skal få kompensert. Det er derfor lagt til grunn en varig økning i inntektsrammen som tilsvarer renteavkastningen på beløpet. Det er lagt til grunn en rente på 7 prosent, og dette innebærer en økning i inntektsrammen på 200 millioner kroner.

Staten har videre lagt opp til en ekstra gjeldssletting på 2,3 milliarder kroner jf. avsnitt 2.3.6. Behovet for nyinvesteringer på andre områder enn sykehus endres ikke som følge av reformen. Det foretas derfor ingen økning i uttrekket som følge av reduserte utgifter til avdrag på denne delen av gjeldsslettingen, men uttrekket fra fylkeskommunene er økt med et beløp som tilsvarer det fylkeskommunene vil få i reduserte renteutgifter. Renter av dette beløpet med en rentesats på 7 prosent tilsvarer 162 millioner kroner.

Samlet reduksjon i de frie inntektene til fylkeskommunene er etter dette beregnet til 25 261 millioner kroner

Regjeringen legger i dette økonomiske opplegget til grunn at fylkeskommunene ikke foretar tilpasninger eller særskilte tiltak i 2001 som følge av statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten. Regjeringen forutsetter videre at gjeldende regler for regnskapsføring i fylkeskommunene, herunder anordningsprinsippet, følges i 2001 og at eventuelle problemstillinger knyttet til periodiseringer av utgifter og inntekter håndteres i tråd med dette prinsippet.

Det legges videre til grunn at fylkeskommunene har gjort opp økonomiske forpliktelser knyttet til allerede opptjente pensjonsrettigheter før den statlige overtakelsen.

Fylkeskommunene er som eiere frem til 2002 ansvarlig for en eventuell ubegrunnet kostnadsvekst i den fylkeskommunale spesialisthelsetjenesten i 2001.

Det vil blir foretatt en vurdering av ovennevnte senest i forbindelse med kommuneopplegget for 2003.

Uttrekk for den enkelte fylkeskommune basert på anslag for regnskap

I avsnittet over er det samlede uttrekket fra fylkeskommunen beregnet til underkant av 25,3 milliarder kroner. Beløpet består av nettoutgifter til spesialisthelsetjenesten med 23 441 millioner kroner og renter og avdrag knyttet til samlet gjeldssanering med 2 020 millioner kroner, hvorav 1 858 millioner kroner er knyttet til sykehusgjeld og 162 millioner kroner er renter av ekstra gjeldssletting på 2,3 milliarder kroner. Uttrekket er så redusert med 200 millioner kroner som er beregnede renter som følge av avvikling av ordningen med kapitalutgiftsrefusjon fra staten.

I tabell 2.5 er disse uttrekkene fra fylkeskommunenes frie inntekter fordelt mellom fylkeskommunen tilsvarende fylkeskommunenes relative andel av disse utgiftene.

For uttrekket fra fylkeskommunenes frie inntekter til spesialisthelsetjenesten (kolonne 1) er lagt til grunn fylkeskommunenes relative andel av utgifter til spesialisthelsetjenesten basert på regnskapstall for 1999, jf. tabell 2.2.

For uttrekket til kapitalkostnader knyttet til sletting av sykehusgjeld og ekstra sletting av gjeld (kolonne 3) er lagt til grunn fylkeskommunenes relative andel av sykehusgjeld og annen gjeld pr. 31.12.00, jf. avsnitt 2.3.6, tabell 2.11.

Det reduserte uttrekket som følge av at staten har forpliktet seg til å dekke renter og avdrag på en fordring på knapt 3 milliarder kroner som fylkeskommunene har mot staten knyttet til ordningen med refusjon for godkjente kapitalutgifter knyttet til sykehusbygg er vist i kolonne 5. Tallmaterialet er basert på fylkeskommunenes faktiske fordringer mot staten pr. 31.12.01. Nærmere omtale av fordelingen er gjort i avsnitt 2.3.6. I kolonne 7 er vist det samlede uttrekket som tilsvarer reduksjonen i de frie inntektene.

2.3.5 Langsiktig fordeling av trekk og endringer i inntektssystemet

Som følge av sykehusreformen skal fylkeskommunenes frie inntekter reduseres med om lag 25,3 milliarder kroner. Dette tilsvarer om lag 47,5 prosent av fylkeskommunenes frie inntekter. Gitt forutsetningen om at skatteinntektenes andel av fylkeskommunenes inntekter ikke skal endres som følge av uttrekket vil 83 prosent av uttrekket komme på skatt og 17 prosent av uttrekket komme på rammetilskudd. Dersom Nord-Norgetilskuddet, ekstraordinært skjønn og hovedstadstilskuddet (til Oslo fylkeskommune) ikke skal øke sin relative andel av fylkeskommunenes frie inntekter, tilsier det at tilskuddene reduseres med 47,5 prosent. Det skal i løpet av perioden 2002-2006 gjennomføres endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene. Departementet legger opp til at endringene i inntektssystemet skal sees i sammenheng med fordelingsvirkningene av sykehusreformen.

Endring av dagens kostnadsnøkkel

Om lag halvparten av fylkeskommunenes utgifter til de fylkeskommunale sykehusene m.m. finansieres i dag gjennom fylkeskommunenes frie inntekter. Kostnadsnøkkelen i inntektssystemet for 2001 er tilpasset dagens oppgavestruktur, og må derfor endres som følge av sykehusreformen.

Dagens kostnadsnøkkel for fylkeskommunene omfatter helsesektoren, videregående opplæring og samferdselssektoren. For hver av disse områdene er det tidligere laget delkostnadsnøkler. Delkostnadsnøkkelen for helsesektoren kan splittes opp i fem deltjenester: somatiske spesialisttjenester, psykisk helsevern, tannhelsetjenesten, institusjoner for rusmisbrukere og barnevernsinstitusjoner.

Det er områdene somatiske spesialisttjenester og psykisk helsevern som overføres til staten og som derfor trekkes ut av kostnadsnøkkelen for helsesektoren i 2002. Den nye delkostnadsnøkkelen for helsesektoren vil altså fra 2002 av bare bestå av tannhelsetjenesten, institusjoner for rusmisbrukere og barnevernsinstitusjoner.

Kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene er i utgangspunktet en sammenvekting av de enkelte sektornøkler etter hver sektors andel av netto driftsutgifter (brutto driftsutgifter fratrukket øremerkede tilskudd og gebyrer/brukerbetaling) i kommuneregnskapet for 1994. Videre korrigeres det for senere års større oppgaveendringer og innlemminger av øremerkede tilskudd/uttrekk av midler fra inntektssystemet, slik at den gjeldende kostnadsnøkkelen reflekterer dagens utgiftsfordeling mellom de sektorene som kostnadsnøkkelen omfatter.

Siden fylkeskommunenes frie inntekter reduseres som følge av sykehusreformen blir helsesektorens relative andel av fylkeskommunenes utgiftsbehov sterkt redusert. Mens helsesektoren har vært den største fylkeskommunale sektoren fram til i dag, blir videregående opplæring den dominerende sektor fra 2002. Fra 2002 justeres også utgiftsandelene knyttet til de to delkostnadsnøklene for samferdsel (lokale ruter og fylkesveier) reelt opp. Det henger sammen med at det i 2001 ble innlemmet to øremerkede tilskudd til hhv. fylkesveiformål og avgiftskompensasjon på til sammen 678,5 millioner kroner. Det vil si at mer av samferdselsfeltet fra 2001 finansieres gjennom inntektssystemet. Derfor må det korrigeres for at utgiftsandelen til samferdsel isolert sett øker i forhold til de andre sektorene. Denne endringen er i størrelsesorden meget begrenset i forhold til sykehusuttrekket, men også den har en viss betydning for vektingen av sektorutgiftene og dermed for vektingen av kriteriene i kostnadsnøkkelen. Dagens kostnadsnøkkel og forslag til ny kostnadsnøkkel for fylkeskommunene er vist i tabell 2.6.

De enkelte kriteriene og deres vekter i kostnadsnøkkelen er bestemt av de ulike sektorenes relative utgiftsandeler. Når utgiftsandelene endres, endres kostnadsnøkkelen (kriterievektene). Bakgrunnen for at kriterievektene endres som følge av sykehusreformen, er at hvert kriterium vektes etter hvor stor andel det bidrar med i utgiftsbehov innen de sektorer der kriteriet har betydning. Når f.eks. vekten knyttet til kriteriet «innbyggere 75 år og over» går ned fra 9,6 prosent i 2001 til 1,0 prosent i 2002, er det uttrykk for at fylkeskommunenes utgiftsbehov både reelt og relativt sett knyttet til denne aldersgruppen blir betydelig mindre. Kriteriet «innbyggere 16-18 år» øker fra 27,3 prosent til 48,3 prosent i 2002. Det er ikke et uttrykk for at en innbygger i dette aldersintervallet utløser mer penger neste år, men for at fylkeskommunenes utgiftsbehov knyttet til denne aldersgruppen blir relativt sett betydelig høyere sammenliknet med andre kriterier (men utgiftsnivået er isolert sett reelt uendret). To kriterier får verdien 0, og vil derfor bli tatt ut av kostnadsnøkkelen. Kriteriet «dødelighet 0-64 år» er kun knyttet til somatiske spesialisttjenester, kriteriet «enslige og enslige forsørgere» kun til psykisk helsevern.

Langsiktig fylkesfordelt uttrekk

I avsnitt 2.3.3. ble fordelingen av det samlede uttrekket til den enkelte fylkeskommune basert på regnskapstall for utgifter til spesialisthelsetjenesten vist. Når departementet skal trekke ut om lag 25,3 milliarder kroner av fylkeskommunenes frie inntekter vil det tas utgangspunkt i fordelingen som er basert på regnskapstall. Fordelingen av uttrekket basert på regnskapstall vil med andre ord være den kortsiktige fordelingen av uttrekket. Den langsiktige fordelingen av uttrekket vil være basert på objektive kriterier. Etter 5 år vil uttrekket gjennom overgangsordingen i inntektssystemet ha blitt omfordelt fra faktiske utgifter, til fordeling etter objektive kriterier.

Tabell 2.7 viser fordelingene av det samlede sykehusuttrekket for den enkelte fylkeskommune. Kolonne 1 viser kortsiktig fordeling av uttrekket. Kolonne 2 viser hvordan det langsiktige uttrekket vil bli etter fem år. I den langsiktige fordelingen av uttrekket ligger det inne at Nord-Norgetilskuddet, hovedstadstilskuddet og ekstraordinært skjønn er redusert med 47,5 prosent (tilsvarende den prosentvis reduksjonen i de frie inntektene). Kolonne 3 viser differansen mellom det kortsiktige og langsiktige uttrekket. Positivt beløp i denne kolonnen indikerer at fylkeskommunen tjener på sykehusreformen, negativt beløp at fylkeskommunen taper. Kolonne 3 viser virkningen etter 5 år i - 1000 kroner. Kolonne 4 viser tilsvarende virkning etter 5 år i kroner pr. innbygger.

Tabellen viser at Østfold fylkeskommune i utgangspunktet skal trekkes om lag 1,32 milliarder kroner. Over en femårsperiode vil Østfold, gjennom overgangsordingen i inntektssystemet, gradvis få økt uttrekket til 1,34 milliarder kroner. Dette betyr at Østfold taper om lag 19 millioner kroner på sykehusreformen (78 kroner på innbygger). Dette er virkningen etter 5 år.

Fordelingen av uttrekket etter objektive kriterier gir en noe annen fordeling enn en fordeling av uttrekket som er basert på regnskapstall. For Sør-Trøndelag fylkeskommune er det for eksempel en differanse på 114 mill kroner. For at fylkeskommunene ikke skal oppleve en brå endring i tilskuddsnivå til de sektorene som fylkeskommunen fortsatt skal ha ansvaret for (for eksempel samferdsel og videregående skole) fra det ene året til det andre, vil sykehusuttrekket omfattes av overgangsordingen i inntektssystemet. Overgangsordingen sikrer at overgangen fra uttrekk basert på regnskapstall til det langsiktige uttrekket basert på objektive kriterier, skjer over fem år.

Endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene

I kommuneøkonomiproposisjonen for 2001 foreslo regjeringen at det ble gjennomført endringer i inntektssystemet for kommunene og fylkeskommunene. Ved Stortingsbehandlingen av proposisjonen ble det gitt tilslutning til regjeringens forslag og det ble vedtatt at det ekstraordinære skjønnet til fylkeskommunene skal avvikles og at andelen av fylkeskommunenes inntekter som kommer fra skatt skal trappes opp til 50 prosent. For en nærmere omtale av prinsippene for endringene henvises det til kap. 9.

I løpet av perioden 2002-2006 vil det ekstraordinære skjønnet til fylkeskommunene gradvis avvikles og skatteandelen gradvis trappes opp fra 45,5 prosent til 50 prosent. Tabell 2.8 viser systemvirkningen av endringene i inntektssystemet (virkningen i 2006). Ved beregningene har departementet tatt utgangspunkt i inntektsrammen til fylkeskommunene slik den vil være etter sykehusuttrekket. Dette betyr at en har sett på virkningen av å avvikle ekstraordinært skjønn etter at skjønnet er redusert med 47,5 prosent som følge av sykehusreformen. Videre har vi sett på virkningen av å trappe opp skatteandelen innenfor fylkeskommunenes nye inntektsramme. Ved beregningen av opptrappingen av skatteandelen er det tatt hensyn til den opptrappingen av skatteandelen som har skjedd fra 2000 til 2001 1

.

Tabell 2.8 viser at det er Finnmark og Sogn og Fjordane som taper mest på endringene som skal gjennomføres i løpet av perioden 2002-2006. Oslo og Akershus er de fylkeskommunene som samlet sett kommer best ut av avviklingen av ekstraordinært skjønn og opptrappingen av skatteandelen.

Sum fordelingsvirkninger av sykehusreformen og endringene i inntektssystemet

Regjeringen legger opp til at fordelingsvirkningene av sykehusreformen og endringene i inntektssystemet skal sees i sammenheng. Tabell 2.9 viser anslag på samlede fordelingsvirkninger av sykehusreformen og endringene i inntektssystemet. Tabellen viser både systemvirkningen (virkning etter 5 år) og første års virkningen av endringene.

Kolonne 1 i tabell 2.9 viser hvor mye den enkelte fylkeskommune vinner/taper på sykehusreformen. Kolonne 2 viser hvor mye den enkelte fylkeskommune vinner/taper på endringen i inntektssystemet.

I kommuneøkonomiproposisjonen for 2001 ble det forutsatt at de tre nordligste fylkeskommunene skulle få kompensasjon for det de taper på omleggingen av inntektssystemet gjennom økt Nord-Norgetilskudd. Departementet legger derfor opp til at de tre nordligste fylkeskommunene skal få slik kompensasjon. Gevinsten Troms og Finnmark får som følge av sykehusreformen vil imidlertid komme som et fratrekk på den kompensasjonen fylkeskommunene får på grunn av omleggingen av inntektssystemet.

Nordland fylkeskommune taper 44,6 millioner kroner på endringene i inntektssystemet, dette vil fylkeskommunen få kompensert gjennom økt Nord-Norgetilskudd. Nord-Norgetilskuddet til Nordland vil derfor kun reduseres med 33,6 prosent, og ikke 47,5 prosent som sykehusreformen tilsier. Finnmark fylkeskommune kommer, når tapet på endringene i inntektssystemet motregnes mot gevinsten fylkeskommunen får på sykehusreformen, ut med et tap på 73,4 mill kroner. Finnmark vil få tapet kompensert gjennom økt Nord-Norgetilskudd. Nord-Norgetilskuddet til Finnmark vil derfor økes med 5,1 prosent. Troms fylkeskommune taper beskjedent på endringene som skal gjennomføres. Nord-Norgetilskuddet til Troms fylkeskommune vil reduseres med 46,6 prosent. Alle fylkeskommunene må være med på å finansiere økningen i Nord-Norgetilskuddet. Alle fylkeskommuner får derfor en reduksjon i innbyggertilskuddet på 27 kr pr innbygger. Kolonne 3 i tabell 2.9 viser fordelingsvirkningene ved å øke Nord-Norgetilskuddet.

Kolonne 4 i tabell 2.9 viser hvor mye fylkeskommunene samlet sett vinner/taper på endringene i inntektssystemet og sykehusreformen etter 5 år. Kolonne 5 viser hvor mye fylkeskommunene samlet sett vinner/taper på endringene i kr pr innbygger etter 5 år. Kolonne 6 viser hvor mye fylkeskommunene samlet sett vinner/taper på endringene i kroner pr. innbygger i 2002.

Samlet gir endringen i inntektssystemet og sykehusreformen forholdsvis stor omfordeling av inntekt mellom fylkeskommunene. Dersom en legger til grunn at alle fylkeskommuner skal kunne videreføre nåværende tjenestetilbud utenom sykehus, krever det at det settes inn kompenserende tiltak i forhold til de fylkeskommunene som taper mest. Departementet legger til grunn at ingen fylkeskommuner i 2002 skal få et større tap enn om lag 40 kroner pr. innbygger som følge av endringene i inntektssystemet og sykehusreformen. For å finansiere dette vil det bli lagt inn en økning i skjønnsrammen til de fylkeskommuner som taper på om lag 70 millioner kroner. Det legges videre opp til at det i Kommuneproposisjonen for 2003 blir foretatt en samlet gjennomgang av skjønnstildelingen til fylkeskommunene.

Oslo fylkeskommune vinner betydelig både på sykehusreformen og endringene i inntektssystemet, til sammen om lag 885 millioner kroner. Noe av gevinsten Oslo fylkeskommune får vil imidlertid bli motsvart av tap som følge av endringene i inntektssystemet som er knyttet til Oslo som kommune. Samlet vil Oslo som fylkeskommune og kommune sitte igjen med en gevinst på om lag 420 millioner kroner.

2.3.6 Omtale av gjeldsoppgjøret

I Ot.prp. nr. 66 (2000-2001) Lov om sykehusforetak m.v. heter det bl.a.:

«Departementet har også kommet til at statlig overtakelse av virksomhetene ikke bør medføre en økonomisk gevinst på fylkeskommunenes/kommunenes hånd. Det foreslås at det økonomiske oppgjøret skal gjennomføres ved at staten overtar de økonomiske forpliktelsene som er knyttet til virksomhetene, herunder gjeldsforpliktelsene. Departementet mener at overtakelse av gjeld må ses i sammenheng med fylkeskommunenes inntektsrammer ved at redusert gjeld vil medføre reduksjon i utgifter til renter og avdrag.

Fylkeskommunene har hatt ulikt investeringsnivå i spesialisthelsetjenesten og det varierer hvorvidt investeringene i spesialisthelsetjenesten og i andre sektorer er finansiert ved egenkapital eller lån, hvor lang avdragstid lånene har og hvor stor arbeidskapital fylkeskommunene sitter igjen med. Disse momentene vil det bli tatt hensyn til i det generelle gjeldsoppgjøret. Det vil blant annet bli vurdert å overta noe fylkeskommunal gjeld som ikke er relatert til spesialisthelsetjenesten.

Det foreslås å lovfeste i overgangsbestemmelse nr. 4 at staten skal overta ansvaret for gjeld knyttet til virksomhetene samtidig som staten overtar sektoransvaret for spesialisthelsetjenesten, selv om det kan være vanskelig å avgjøre om konkrete gjeldsforpliktelser er knyttet til virksomhetene innenfor spesialisthelsetjenesten.»

Langsiktig gjeld

Tall innhentet fra fylkeskommunene viser at samlet gjeld i fylkeskommunene ved utgangen av år 2000 var om lag 21,4 milliarder kroner (ekskl. Oslo). Samlet sykehusgjeld er om lag 13,4 milliarder kroner (inkl. Oslo). Dette er restgjeld på faktiske låneopptak knyttet til spesialisthelsetjenestene pr. 31.12.2000. Enkelte fylkeskommuner har i tillegg vedtak på låneopptak i 2000 som ikke er gjennomført. Det er forutsatt at tallmaterialet skal bekreftes av fylkesrevisor i den enkelte fylkeskommune. Utover dette har departementet ikke lagt opp til en individuell vurdering av det innsendte tallmaterialet.

Departementet har innhentet opplysninger om planlagte låneopptak til spesialisthelsetjenesten i 2001, men materialet er ufullstendig. Ut fra det tallmaterialet som nå foreligger ser det imidlertid ut til at netto økning i sykehusgjelden dvs. nye låneopptak fratrukket avdrag av sykehusgjeld i 2001 vil være relativt begrenset.

Det kan være aktuelt med mindre justeringer av gjeldsoppgjøret i 2002 basert på en vurdering av utviklingen i sykehusgjelden i 2001. Slike justeringer vil imidlertid være begrenset til å omfatte låneopptak som allerede er vedtatt i fylkeskommunenes årsbudsjetter for 2001, og som er i tråd med de signaler som Sosial- og helsedepartementet har gitt i forbindelse med igangsetting av investeringer i spesialisthelsetjenesten i 2001.

Det kan også bli mindre justeringer av gjeldsoppgjøret som følger av behandlingen i den nemnda som skal opprettes for å treffe avgjørelser i saker der staten og fylkeskommunene måtte være uenige mht. hvilke formuesposisjoner staten har rett og plikt til å overta. Dette vil også kunne omfatte eventuelle tilpasninger eller særskilte tiltak som er foretatt i overgangsfasen. Selve gjeldsoppgjøret vil imidlertid ikke være noe tema for arbeidet til nemnda. Eventuell justering av gjeldsoppgjøret for endringer i 2001 vil bli foretatt i forbindelse med Revidert Nasjonalbudsjett i 2002.

Gjennomsnittlig samlet gjeld ekskl. Oslo utgjør kroner 5 379,- pr. innbygger Det er imidlertid stor spredning mellom fylkeskommunene, fra kroner 11 371,- pr. innbygger i Troms til kroner 2 071,- i Akershus fylkeskommune.

Gjennomsnittlig sykehusgjeld pr. innbygger utgjør kroner 2 988,-. Det er også her store variasjoner mellom fylkeskommunene, fra kroner 8 269,- pr innbygger i Troms til kroner 759,- pr. innbygger i Nordland.

Annen gjeld, dvs. samlet gjeld minus sykehusgjeld ekskl. Oslo utgjør 8,8 milliarder kroner tilsvarende kroner 2 009,- pr. innbygger. Det er mindre variasjoner i restgjelden pr. innbygger enn for sykehusgjelden. Høyest restgjeld har Sogn og Fjordane med kroner 3 894,- pr. innbygger, mens Akershus har lavest restgjeld med kroner 759,- pr. innbygger.

Prinsipper for gjeldsoppgjøret med fylkeskommunene

I tillegg til å overta sykehusgjeld åpner Ot.prp. 66 (2000-2001) for sletting av ytterligere gjeld i fylkeskommunene, jfr. utdrag fra proposisjonen ovenfor.

Departementet har lagt følgende prinsipper til grunn for gjeldsoppgjøret:

• Alle fylkeskommuner blir satt i stand til å nedbetale all gjeld knyttet til spesialisthelsetjenesten. Beløpene for den enkelte fylkeskommune blir fastsatt ut fra en individuell innrapportering fra alle fylkeskommunene, basert på revisorattesterte gjeldsopplysninger for 2000. Dette beløpet utgjør 13,4 milliarder kroner.

• Det foretas et gjeldsoppgjør utover sykehusgjelden hvor det tas hensyn til fylkeskommuner med lav sykehusgjeld som følge av høy egenkapitalandel i investeringene og/eller kort nedbetalingstid av lån. Dette ivaretas ved at den enkelt fylkeskommune som et minimum blir satt i stand til å slette gjeld som tilsvarer fylkeskommunenes gjennomsnittlige sykehusgjeld pr. innbygger for fylkeskommunene samlet sett. For å ivareta dette kravet er det beregnet at det er nødvendig å tilføre fylkeskommunene et beløp på om lag 2,3 milliarder kroner utover den innrapporterte sykehusgjelden. For de fylkeskommuner som har en lavere samlet gjeld pr. innbygger enn gjennomsnittlig sykehusgjeld pr. innbygger, blir gjeldssletten begrenset til å omfatte den samlede gjelden.

• For å sikre at fylkeskommunene skal få en tilstrekkelig likviditet som sikrer at de oppgaver som fylkeskommunene fortsatt skal ha et ansvar for kan ivaretas på en tilfredsstillende måte, åpnes det for at noe av gjeldssletten kan brukes til å styrke arbeidskapitalen i de tilfeller hvor denne er spesielt svak, blant annet som følge av akkumulerte underskudd.

Departementet vil gi nærmere retningslinjer om hvor mye av gjeldssletten som kan brukes til å styrke arbeidskapitalen og hvordan dette skal håndteres regnskapsmessig.

I likhet med de prinsipper departementet har lagt til grunn for å rette opp ubalansen i den fylkeskommunale økonomien, har en også ved vurderinger av ekstra gjeldsslette lagt til grunn generelle og sjablonmessige beregningsmåter og vært varsom med å legge individuelle vurderinger til grunn. Departementet mener at en slik individuell vurdering av situasjonen i den enkelte fylkeskommune ville være svært ressurskrevende samtidig som en ikke ville ha noen garantier for at løsningen ville bli mer rettferdig enn den foreslåtte sjablonmetoden.

Departementet har heller ikke gått inn for direkte å dekke inn akkumulerte underskudd i den enkelte fylkeskommune, ut fra bl.a. følgende vurderinger:

• ubalansen er delvis håndtert ved at uttrekket fra fylkeskommunene er 771 millioner kroner lavere enn de samlede driftsutgiftene til spesialisthelsetjenesten, jfr. ovenfor

• selv om akkumulert underskudd er et uttrykk for en ubalanse i økonomien er begrepet ikke spesielt egnet til å beskrive en fylkeskommunes reelle økonomiske situasjon, bl.a. fordi en både kan ha disposisjonsfond og akkumulerte underskudd samtidig.

• den økonomiske ubalansen blir i tillegg håndtert gjennom en relativ sterk vekst i de frie inntektene, gjennom at en åpner for at kan bruke deler av gjeldssaneringen til å styrke arbeidskapitalen og ved at staten gir en tilleggsbevilgning til fylkeskommunene for å dekke manglende kompensasjon for ferieomleggingen i 1992.

• det kan være mange årsaker til at det oppstår underskudd i en fylkeskommune. I noen tilfeller kan årsakene relateres til fylkeskommunens egne disposisjoner, i andre tilfeller kan det i tillegg være utenforliggende forhold som påvirker resultatet. Departementet vil derfor være varsom med å legge opp til en særbehandling av enkeltfylkeskommuner, men fokusere på fylkeskommunene samlet

Tabell 2.11 viser hvilke beløp som blir slettet for den enkelte fylkeskommune. Tabellen viser både gjeldsslette i kroner pr. innbygger og i millioner kroner. Som det framgår av tabellen vil Nordland og Akershus fylkeskommune få slettet all sin gjeld.

Gjennomføring av gjeldssletting

Departementet foreslår at fylkeskommunene får tilført midler tilsvarende det gjeldsbeløp som skal slettes, jfr. tabell 2.11. Utbetalingen til fylkeskommunene vil skje i begynnelsen av januar 2002. I utgangspunktet skal disse midlene øremerkes til gjeldssletting og det vil bli etablert en oppfølgingsordning hvor fylkeskommunene sender revisorattestert bekreftelse tilbake til departementet når gjelden er slettet. Dette skal skje innen 1.5.02.

Det vil også bli etablert en egen oppfølgingsordning for den delen av gjeldslettingen som kan brukes til å styrke arbeidskapitalen.

Prinsipper for uttrekk av kapitalkostnader

Det økonomiske oppgjøret er utformet slik at sum gjeldslette kombineres med en økning i uttrekket fra fylkeskommunene tilsvarende det fylkeskommunene forventes å spare i utgifter til renter og avdrag for sykehusgjelden og renteutgifter til den gjelden som slettes utover sykehusgjelden, jfr. avsnitt 2.3.4. Gjeldsoppgjøret vil derfor ikke ha betydning for den økonomiske handlefriheten til fylkeskommunene samlet sett, men fordelingen mellom fylkeskommunene vil bli påvirket av hvor mye gjeld som blir slettet. Samlet uttrekk knyttet til renter og avdrag er etter dette fastsatt til drøyt 2 milliarder kroner som er fordelt etter fylkeskommunenes andel av den gjeld som blir slettet. I avsnitt 2.3.4 er det under omtalen av renter og avdrag gjort nærmere rede for hvordan uttrekket knyttet til renter og avdrag er beregnet.

Når sykehusene går over til staten vil refusjonsordningen for godkjente kapitalutgifter til sykehusbygg som nå administreres av Sosial- og helsedepartementet bli avviklet. Beregninger viser at pr. desember 2001 har fylkeskommunene et gjenstående krav på staten vedrørende kapitalrefusjonsordningen på i underkant av 3 milliarder kroner. Departementet legger til grunn at dette er en fordring som fylkeskommunene skal få kompensert. Det er derfor lagt til grunn at uttrekket fra fylkeskommunene blir redusert med et beløp som tilsvarer renteavkastningen på den fordringen som fylkeskommunene har mot staten.

Tabell 2.12 viser hvilke gjenstående fordringer fylkeskommunene har når det gjelder kapitalutgiftsrefusjonsordningen og hvilke andeler dette utgjør.

Feriepenger

Sykehusreformen er i henhold til ferieloven å betrakte som en virksomhetsoverdragelse. Det legges derfor opp til at helseforetakene som ny arbeidsgiver forestår utbetaling av feriepenger som knytter seg til opptjeningsåret 2001, etter at disse er beregnet av fylkeskommunene. Fylkeskommunene forutsettes å overføre feriepengene til helseforetakene før utbetaling til arbeidstakerne i juni.

Grove beregninger viser at opptjente feriepenger i 2001 for det personellet som berøres av sykehusreformen utgjør i størrelsesorden 2,9 milliarder kroner. Dette er feriepenger som fylkeskommunene skal utbetale til helseforetakene.

En spesiell problemstilling reises i forbindelse med utbetaling av feriepenger i 2002 for inntektsåret 2001. Utgifter til feriepenger ble tidligere regnskapsført etter kontantprinsippet, mens de fra 1992 er blitt regnskapsført etter opptjeningsprinsippet. Opptjente feriepenger føres som lønnskostnader i opptjeningsåret og avsettes som kortsiktig gjeld i balansen inntil uttak av ferie året etter. Omleggingen i 1992 ble gjennomført uten at det ble utløst ekstra bevilgninger fra staten.

Til tross for at de nye regnskapsforskriftene trådte i kraft i 1992, har kommuneforvaltningen fortsatt neppe fullt ut tilpasset likviditetsbeholdningen til føringsmåten i forskriften. Når en betydelig andel av fylkeskommunenes virksomhet blir overført til staten i 2002, vil det stå igjen et stort krav knyttet til feriepenger for ansatte i disse virksomhetene, som fylkeskommunene derfor trolig ikke vil ha tilstrekkelig likviditet til å dekke.

En del av dette beløpet kan føres tilbake til 1992, da de nye regnskapsforskriftene ble innført uten kompensasjon for økte feriepengekrav. En finner det rimelig at staten kompenserer fylkeskommunene for denne delen av feriepengekravet knyttet til spesialisthelsetjenesten, når denne overføres til staten. Basert på regnskapsmateriale for fylkeskommunene, kan det samlede feriepengekravet for spesialisthelsetjenesten ved utgangen av 1992 anslås til noe under 1,3 milliarder kroner. Fremskrevet med pengemarkedsrenten, kan den forrentede verdien av dette beløpet ved utgangen av 2001 anslås til omlag 2,3 milliarder kroner. Dette er en engangsbevilgning som foreslås overført fylkeskommunene i 2002.

Fylkeskommunene får på denne måten en betydelig styrking av sin arbeidskapital og departementet mener at denne styrkingen, sammen med ekstra gjeldslette og mulighet til å bruke midler fra gjeldsslettingen til å styrke arbeidskapitalen er et vesentlig bidrag til å gi fylkeskommunene et godt finansielt fundament til å videreføre de oppgaver de er pålagt. Departementet vil gi nærmere retningslinjer om hvordan dette skal håndteres regnskapsmessig.

Fylkeskommunene har i tillegg fått bevilget betydelige midler til dekning av økte feriepengeforpliktelser som følge av ferieutvidelsen i 2001. Grove beregninger viser at fylkeskommunene er blitt styrket med om lag 200 millioner kroner som gjelder feriepenger til ansatte som omfattes av sykehusreformen. Tilsvarende er det i budsjettet for 2001 lagt inn midler til å dekke feriepengeavsetninger i forbindelse med ferieutvidelsen i 2002.

Tabell 2.13 viser fordelingen av beløpet på 2,3 milliarder kroner som tilsvarer fylkeskommunenes krav for manglende kompensasjon fra staten i forbindelse med omleggingen av feripengeordningen i 1992 framskrevet med pengemarkedsrenten.

3 Endringer i det økonomiske opplegget for 2001

3.1 Sammenfatning

I Nasjonalbudsjettet for 2001 ble det lagt opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter fra 2000 til 2001 på vel 4 milliarder kroner (vel 13/4 prosent). Realveksten i frie inntekter ble anslått til 1,6 milliarder kroner (om lag 1 prosent). Som en del av budsjettforslaget ble kommunesektoren kompensert for 3,4 milliarder kroner knyttet til økte kostnader ved forlenget ferie og lønnsoppgjøret for lærere.

Ved stortingsbehandlingen av budsjettet ble det vedtatt at regjeringen skulle komme tilbake med forslag til kompensasjon for kommunesektorens avsetninger som følge av endringer i barne- og etterlattepensjon for inntil 11/4 milliarder kroner. Slik tilleggsbevilgning fremmes nå, jf. nærmere omtale i pkt. 3.2. Det foreslås også tilleggsbevilgning på 455 millioner kroner som kompensasjon til kommunesektoren som følge av økte pensjonspremier for lærere i Statens Pensjonskasse. Samlet vil dermed kommunesektoren få kompensert 1,7 milliarder kroner som følge av økte pensjonskostnader. Bevilgning til å dekke økte pensjonsavsetninger påvirker ikke anslaget for den reelle veksten fra 2000 til 2001, fordi økte pensjonsavsetninger motsvares av høyere prisvekst på kommunal tjenesteyting.

Revidert nasjonalbudsjett 2001 og St.prp. nr. 84 (2000-2001) legges fram samtidig med denne proposisjonen. Realveksten i kommunesektorens inntekter i 2001 er nå oppjustert til om lag 41/2 milliarder kroner (2 prosent), dvs. noe høyere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2001. Vekstanslaget på de frie inntektene er oppjustert med 200 millioner kroner til 1,8 milliarder kroner. Bakgrunnen for justeringen av inntektsanslaget er bl.a. følgende:

• Skatteanslaget for kommunesektoren er oppjustert med 1 milliard kroner i forhold til saldert budsjett, bl.a basert på tall for skatteinngangen hittil i år. Dette motvirkes av at realveksten i kommunesektorens inntekter reduseres med om lag 800 millioner kroner på grunn av noe høyere lønnsvekst og høyere prisvekst på varer og investeringer enn tidligere lagt til grunn.

• Utenom bevilgningene for å kompensere de økte utgiftene til barne- og etterlattepensjon og økte pensjonspremier for lærere til Statens Pensjonskasse, foreslås det reduserte bevilgninger over statsbudsjettet til kommunesektoren på netto om lag 270 millioner kroner. Lavere bevilgning til innsatsstyrt finansiering av sykehus bidrar isolert til å trekke bevilgningene ned (om lag 500 millioner kroner). Forslag til bevilgningsendringer er nærmere omtalt i pkt. 3.2.

Det foreslås økte bevilgninger knyttet til asylsøkere og flyktninger på om lag 400 millioner kroner. Disse midlene holdes utenom ved beregning av veksten i kommunesektorens inntekter.

Underskudd før lånetransaksjoner i kommunesektoren er redusert fra 9,8 milliarder kroner i 1999 til 7,3 milliarder kroner i 2000. Nedgangen skyldes bl.a. et lavere nivå på kommunesektorens investeringer. Fra 2000 til 2001 anslås investeringene å holde seg reelt uendret. Med en forutsetning om realvekst i kommunesektorens øvrige aktivitet på linje med realinntektsutviklingen fra 2000 til 2001, antas kommunesektoren å få et underskudd før lånetransaksjoner på om lag 61/2 milliarder kroner i 2001. En betydelig del av underskuddet kan tilskrives finansieringsprinsippene for handlingsplanen for eldreomsorgen. Finansieringsmåten medfører at kommunesektorens investeringsutgifter direkte reduserer overskuddet i investeringsperioden, mens store deler av de statlige overføringene knyttet til å dekke disse utgiftene tilføres kommunene over en lengre tidsperiode. Dersom investeringskostnadene knyttet til eldresatsingen alternativt hadde blitt kompensert fortløpende, ville underskuddet i 2000 og 2001 blitt 3 milliarder kroner lavere hvert av årene.

Tabell 3.1 viser kommunesektorens frie inntekter i 2000 og 2001.

3.2 Nærmere om forslag til bevilgningsendringer

I St.prp. nr. 84 (2000-2001) er det foreslått endringer i bevilgninger som berører kommunesektoren. De viktigste forslagene er omtalt i det følgende.

3.2.1 Barne- og familiedepartementet

Kap. 854, post 64 Tilskudd for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere, overslagsbevilgning

Posten dekker tilskuddet til kommunene på kroner 93 000 per barn per år, samt refusjon av fylkeskommunenes barnevernutgifter til enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere. Ordningen er regelstyrt og posten er en overslagsbevilgning.

Antallet enslige mindreårige som ankommer landet har økt sterkt de siste årene med 1999 som et foreløpig toppår. Det året ankom det 561 enslig mindreårige, mens tallet sank til 423 barn i 2000. Det forventes at det vil ankomme om lag samme antall barn i 2001 som i 2000. I tråd med at antallet enslige mindreårige har økt, har posten de siste årene blitt tilført tilleggsbevilgninger i forbindelse med salderingen av budsjettet.

Bevilgningsendringen for 2000 ble ikke videreført i 2001, bl.a. på grunn av at det er knyttet stor usikkerhet til hvor mange mindreårige som ankommer landet hvert år. Barne- og familiedepartementet har estimert følgende tilleggsbehov på posten for 2001:

• 2,5 millioner kroner til mindreårige asylsøkere i kommunene

• 37 millioner kroner til bosetting av ytterligere 400 mindreårige flyktninger og asylsøkere

• 35,5 millioner kroner til refusjon av fylkeskommunale barnevernutgifter

På denne bakgrunn foreslås en samlet tilleggsbevilgning på kap. 854, post 64 på 75 millioner kroner.

Kap. 856, post 61 Stimuleringstilskudd

På statsbudsjettet for 2000 ble det innført en ordning med stimuleringstilskudd til nye barne-hageplasser. Tilskuddet ble gitt til plasser i ordinære barnehager og familiebarnehager som ble etablert i løpet av 2000. Ordningen ble ikke videreført i 2001. Siden en del av plassene først var ferdigstilt helt mot slutten av 2000, var det ikke mulig å foreta utbetalinger til alle barnehageeiere som var berettiget til tilskudd. Ved årsskiftet var det derfor fortsatt en del søknader om tilskudd som ikke var ferdigbehandlet.

For å dekke behovet foreslås at post 61 Stimuleringstilskudd opprettes på nytt for 2001 med en bevilgning på 12 millioner kroner. Midlene skal utelukkende benyttes til utbetaling av stimuleringstilskudd til barnehageplasser etablert i 2000 som fyller vilkårene.

Kap. 856, post 60 Driftstilskudd til barnehager

Det foreslås bevilget ytterligere 240 millioner kroner på kap. 856, post 60 Driftstilskudd til barnehager på inneværende års budsjett, til en økning av satsene for det ordinære statstilskuddet med virkning fra 1. juli 2001. Gjennom en slik økning av statstilskuddet ønsker regjeringen å legge et grunnlag for å redusere foreldrebetalingen i barnehagene. Det vises for øvrig til omtale i kapittel 7.

3.2.2 Kommunal- og regionaldepartementet

Kap. 521, post 60 Integreringstilskuddet

For 2001 er det bevilget 2 016,986 millioner kroner på kap. 521, post 60 Integreringstilskudd. Bevilgningen er bl.a. basert på at det vil bli bosatt 7 800 flyktninger i kommunene i inneværende år.

Ved behandlingen av budsjett for 2001 ble det i tråd med kravet fra kommunesektoren vedtatt å heve integreringstilskuddssatsen fra kroner 300 000 til kroner 365 000 per flyktning over de fem tilskuddsberettigede årene. I tillegg vil arbeidet med bosetting fortsatt bli høyt prioritert i 2001. Det forventes derfor noe økning i bosettingstakten, og det legges nå til grunn at totalt 8 300 flyktninger vil utløse utbetaling av integreringstilskudd i 2001.

Dette gir et økt bevilgningsbehov til utbetaling av integreringstilskudd til kommunene på 47,75 millioner kroner i forhold til saldert budsjett for 2001. Av dette er 42,5 millioner kroner knyttet til utbetaling av integreringstilskudd for år 1, mens 5,25 millioner kroner er knyttet til utbetaling av ekstratilskudd ved bosetting av eldre og funksjonshemmede flyktninger.

Det foreslås at bevilgningen på kap. 521, post 60 Integreringstilskudd økes med 47,75 millioner kroner i 2001.

Barne- og etterlattepensjon

I budsjettavtalen som ble inngått mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre om statsbudsjettet 2001 for heter det i pkt 27:

«Avtalepartene er enige om å kompensere for kommunenes avsetninger som følge av endringer i barne- og etterlattepensjoner for inntil 11/4 milliarder kroner. Det legges til grunn at overføringene benyttes til å bygge opp slike pensjonsfond. Overføringene er således en tvungen sparing på linje med avsetningen til utvidet ferie i 2000 og 2001.»

Ved stortingsbehandlingen av statsbudsjettet 2001 ble følgende vedtatt:

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag til bevilgning til kommunesektoren til kompensasjon for økte kostnader til barne- og etterlattepensjon på inntil 1,25 milliarder kroner.»

Regjeringen følger opp budsjettavtalen og stortingsvedtaket ved å foreslå en bevilgning på i alt 1,25 milliarder kroner til kommunesektoren. Bevilgningen fordeles med 946 millioner kroner til kommunene og 304 millioner kroner til fylkeskommunene.

Statens pensjonskasse - økte premiesatser

Kommunesektoren er påført merutgifter som følge av økt premiesats til Statens Pensjonskasse (SPK) for lærere fra 8,1 til 10 prosent fra januar 2001. SPK anslår at premieøkningen vil føre til en merutgift for kommunesektoren på 455 millioner kroner for 2001. Kommunesektorens økte premieinnbetaling til SPK i 2001 vil isolert sett føre til et tilsvarende redusert tilskuddsbehov til SPK fra AAD sitt budsjett.

Som en kompensasjon for kommunesektorens merutgifter vil det bli lagt inn en tilleggsbevilgning på 340 millioner kroner på kap. 571, post 60 og 115 millioner kroner på kap. 572, post 60, til sammen 455 mill kroner.

Overgangsordning for kraftkommuner

I Revidert nasjonalbudsjett 2001 er det redegjort for konsekvenser for enkeltkommuner av nye regler for verdsettelse og/eller fordeling av eiendomsskatt på kraftanlegg. Det foreslås en særskilt bevilgning for 2001 på 25 millioner kroner til en midlertidig overgangsordning for kraftkommuner som har fått en vesentlig reduksjon i inntektene fra eiendomsskatt på kraftanlegg. Kommunene kan be om et ekstratilskudd, men må påregne å måtte betale dette tilbake på et senere tidspunkt hvis inntektene fra eiendomsskatt på kraftanlegg øker. Tilskuddet skal kunne gis til kommuner som har fått vesentlig reduserte inntekter fra eiendomsskatt på kraftanlegg. Det foreslås å knytte ordningen opp til skjønnsdelen av rammetilskuddet til kommunene. Eventuell tilbakebetaling fra kommunene vil skje i form av trekk i rammetilskuddet til den enkelte kommune.

Endret rammetilskudd som følge av omlegging av finansieringsregler for revmatismelegemidler og finansieringsendring for hjemmebasert dialysebehandling - kap. 572, post 60

Det vises til omtale nedenfor under Sosial- og helsedepartementet om omlegging av finansieringsregler for revmatismelegemidler og omlegging av finansieringen for hjemmebasert dialysebehandling. Posten økes med 33 millioner kroner som følge av de to omleggingene.

Kompensasjonstilskuddet for renter og avdrag til omsorgsboliger og sykehjemsplasser

Bevilgningen til kap. 586, post 63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag, beregnes ut fra renter og avdrag på et ordinært husbanklån. Nye renteforutsetninger medfører økte utbetalinger til kommunene på 126 millioner kroner. Av dette vil 7 millioner kroner bli overført til kap. 571, post 68 Forsøk med rammefinansiering.

3.2.3 Finansdepartementet

Merverdiavgiftsreformen

Basert på nye opplysninger fra departementene har det framkommet at statsforvaltningens merutgifter ved innføring av merverdiavgiftsreformen er høyere enn det som ble lagt til grunn i statsbudsjettet for 2001. Oppjusteringen av kompensasjonsbeløpene for statsforvaltningen reiser spørsmål om kompensasjonsbeløpet er satt for lavt også for kommuner og fylkeskommuner. Finansdepartementet vil derfor vurdere dette nærmere. Vurderingen vil imidlertid måtte baseres på statistikk som først vil foreligge på et senere tidspunkt. Departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2002 med beregninger av merutgifter for kommunal sektor som følge av merverdiavgiftsreformen, samt forslag til eventuell ytterligere kompensasjon.

Skattefordelingstvist - oppgjør overfor kommuner

På kap. 1635 post 60 foreslås bevilget 25,3 millioner kroner til berørte kommuner knyttet til en gammel skattesak for Norsk Hydro ASA og Norsk Hydro Produksjon. Tvistesaken omhandlet fordeling av inntektsgrunnlagene for skatt mellom kommuner og sokkelen, samt andre likningsmessige forhold i kommuner og på sokkelen.

3.2.4 Sosial- og helsedepartementet

Fastlege

Det vises til omtale av fastlegeordningen under Sosial- og helsedepartementet i kap. 7.1. Regjeringen viser til at den reelle veksten i de frie inntektene nå anslås å bli 200 millioner kroner høyere enn det som ble lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet for 2001, og at om lag 2/3 av dette beløpet kan tilskrives kommunene. Merutgiftene på i underkant av 50 millioner kroner for kommunene knyttet til fastlegereformen i 2001 dekkes av merinntektene.

Kap. 730, post 60 Innsatsstyrt finansiering av sykehus

Det foreligger ny informasjon siden St.prp. nr. 1 (2000-2001) om aktiviteten i sykehusene for hele året 2000 (jf. tabell nedenfor). I tråd med regelverket for innsatsstyrt finansiering skal det foretas en endelig avregning i år på basis av den registrerte aktiviteten i 2000.

Avregningsoppgjøret viser med mindre forbehold at á-kontoutbetalingene til fylkeskommunene for 2000 er ca. 270 millioner kroner høyere enn det den endelige tjenesteproduksjonen gir grunnlag for. Dette motregnes mot á-kontoutbetalingene for 2001, og innebærer at bevilgningen for 2001 som følge av dette kan settes ned tilsvarende. Dette er en engangseffekt. Departementet understreket i brev av 15.desember 00 til fylkeskommunene:

« . . .Fylkeskommunene bes merke seg at utbetalingene er oppjustert selv om anslaget for aktivitet er nedjustert. I 1999 ble anslaget nedjustert med 100 millioner kroner i slutten av året som følge av lavere aktivitet 2. tertial enn 1. tertial. Likevel ble det etterbetalt 243 millioner kroner som følge av at aktiviteten på årsbasis ble noe høyere enn forventet. Fylkeskommunene må selv vurdere prognosene opp mot hva som skal inntektsføres i 2000.»

I St.prp. nr. 1 (2000-2001) er det lagt opp til en vekst i aktiviteten i sykehusene på 2 prosent fra 2000 til 2001. Rapport for faktisk aktivitet for 1. tertial 2001 foreligger ikke pr. d.d., men den noe lavere aktiviteten i 2000 kan tilsi at aktivitetsnivået i 2001 er anslått noe for høyt. Sosial- og helsedepartementet foreslår på denne bakgrunn å sette ned bevilgningen i 2001 med ytterligere 280 millioner kroner, til sammen 550 millioner kroner. En har da opprettholdt forutsetningen om 2 prosent aktivitetsvekst fra 2000 til 2001, men nå beregnet fra et noe lavere aktivitetsnivå i 2000. Når en har valgt å opprettholde denne vekstforutsetningen til tross for at aktivitetsveksten fra 1999 til 2000 ble lavere enn forutsatt, må det bl.a. ses i lys av at det er holdepunkter for at sykehusene har en viss ledig kapasitet. Sintef Unimed har foretatt en undersøkelse blant landets sykehus, der dette avdekkes. Undersøkelsen viser stor variasjon i kapasitetsreservene. Innføring av fritt sykehusvalg og omlegging av gjestepasientoppgjøret fra 1. mars 2001 vil ventelig stimulere til økt pasientflyt mellom sykehusene og til at ledig kapasitet utnyttes enda bedre. Retten til nødvendig helsehjelp vil trolig også bidra til at de alvorligst syke pasientene prioriteres, og som sådan kunne trekke i samme retning.

Aktiviteten

Som tabellen illustrerer var det i 2000 registrert en svak nedgang i antallet heldøgnsinnleggelser i forhold til i 1999, mens det var en økning i dagopphold på knappe 10 prosent. Poliklinisk behandling inkludert i ISF-ordningen (i hovedsak kreftbehandling og dagkirurgi) har for samme periode økt med 4 prosent.

Om lag 90 prosent av utbetalingene i ISF er refusjoner for heldøgnsinnleggelser. Tabellen viser at det var en nedgang i disse fra 1999 til 2000 på 0,4 prosent. Dette er samtidig årsaken til at utbetalingene i ISF for 2000 er anslått til å bli om lag 270 millioner kroner lavere enn forventet, selv om veksten i pasientbehandlingen totalt sett ble på om lag 2 prosent.

Det er 17 546 eller 1,8 prosent flere sykehusopphold i 2000 sammenlignet med 1999. Samtidig er det omlag 1 800 (0,2 prosent) flere pasienter som har fått behandling i 2000 sammenlignet med 1999. Det er en økning i planlagte innleggelser innen kirurgi. Den største økningen kommer innenfor fagområdet ortopedi. Samtidig ser vi at antallet planlagte medisinske innleggelser øker betydelig innen gruppene rehabilitering, dialyse og kreftbehandling. Øyeblikkelig-hjelp innleggelser viser totalt sett en svak nedgang. Det er en vekst i innleggelser i kirurgiske DRGer og en nedgang i innleggelser i medisinske DRGer.

Aktivitetstallene må vurderes i lys av at flytting til nytt Rikshospital medførte redusert behandlingsaktivitet i 2000 på Rikshospitalet.

Omlegging av finansieringsregler for revmatismelegemidler

I dag er medikamentene Enbrel og Remicade underlagt forskjellige finansieringsordninger. Enbrel betales av pasienten selv og kan refunderes av folketrygden etter blåreseptforskriften § 10a. Medikamentutgifter til Remicade kan ikke finansieres over blåreseptordningen. Finansieringsordningen for sykehus (innsatsstyrt finansiering, ISF) sikrer imidlertid at sykehuset får refundert halvparten av sine legemiddelutgifter. Resten dekkes av sykehusenes basisfinansiering.

Det er grunn til å anta at forskjellene i finansiering fører til at sykehusene av økonomiske grunner velger å foreskrive Enbrel i større grad enn det er medisinske grunner til. Fra et medisinsk synspunkt antas det at om lag halvparten av pasientene kan behandles med Enbrel og den andre halvparten med Remicade. Behandling med Remicade medfører noe mer bruk av sykehuspersonell og sykehusopphold. Ulike finansieringsordninger for de to legemidlene kan ha ført til for høye legemiddelkostnader totalt sett for det offentlige.

Det foreslås på denne bakgrunn å endre utleveringsbestemmelsene for Enbrel slik at det bare kan utleveres fra sykehus. På den måten avskjæres Enbrel fra trygderefusjon (blåreseptforskriften §10a). Utgiftene knyttet til behandling med Enbrel vil etter omleggingen måtte bæres av sykehusene på lik linje med utgiftene til Remicade. På denne måten legges det til rette for at sykehusene i større grad legger rent medisinske vurderinger til grunn for valg mellom de to legemidlene, og i mindre grad hva som lønner seg for sykehuset. Det forventes at denne løsningen vil vri forbruket fra Enbrel til Remicade, men på medisinsk forsvarlig måte.

Reduserte utgifter til refusjon av legemidler under folketrygden som følge av dette foreslås omdisponert til å kompensere sykehusene for merutgifter gjennom ISF-ordningen og ved å styrke basisfinansieringen gjennom fylkeskommunenes frie inntekter. Sosial- og helsedepartementet foreslår at omleggingen skjer med virkning fra 1. juli 2001.

Det foreslås at det overføres 48 millioner kroner fra kap. 2751, post 70 til kap. 730, post 60 Innsatsstyrt finansiering av sykehus og 48 millioner kroner til fylkeskommunene gjennom rammetilskuddet kap. 572, post 60.

Omlegging av finansieringen for hjemmebasert dialysebehandling (peritonealdialyse)

Det er to behandlingsformer av nyresviktpasienter. Peritoneal dialyse utføres hjemme av pasienten selv, mens hemodialyse er den behandlingsform som gis i sykehus. Fylkeskommunene innehar i dag det faglige og økonomiske ansvaret for begge formene for dialysebehandling. Hjemmedialyse er i sin helhet rammefinansiert, mens fylkeskommunene mottar refusjon via ISF-ordningen for gjennomført hemodialyse i sykehus. Det er av flere grunner ønskelig å tilrettelegge bedre for hjemmebasert dialyse. I tillegg til økt livskvalitet for pasientene vil økt bruk av hjemmebasert dialyse gi en samfunnsøkonomisk gevinst både som følge av sparte kostnader knyttet til syketransport og ved at kostnader til hjemmebasert dialyse er om lag halvparten så store som for dialysebehandling på sykehus.

Det er et grunnleggende prinsipp at det alltid bør være en kombinasjon av medisinsk effekt og kostnadseffektivitet som ligger til grunn for valg av behandlingsform, og finansieringsordningene skal støtte opp under dette. Sykehusene må derfor gis et økonomisk insentiv til å velge hjemmebasert dialyse fremfor dialyse på sykehus der forholdene ligger medisinsk til rette for å kunne velge dialysemetode.

Regjeringen mener at dette best kan løses ved at fylkeskommunene får det økonomiske ansvaret for begge dialyseformene og at sykehusene også mottar refusjon for hjemmebasert dialyse. Det foreslås at det som en overgangsordning innføres en sideløsning til ISF-ordningen. På bakgrunn av denne erfaringen vil en vurdere å innlemme hjemmebasert dialyse i ISF.

Fylkeskommunene vil på lik linje med ISF motta en refusjon tilsvarende 50 prosent av gjennomsnittskostnadene per hjemmebaserte behandling. Den andre delen forutsettes dekket av fylkeskommunenes rammetilskudd.

Utgiftene knyttet til behandlingen med hjemmedialyse vil etter omleggingen måtte bæres av sykehusene på lik linje med utgiftene til hemodialyse.

Sosial- og helsedepartementet foreslår at omleggingen iverksettes fra 1. juli 2001. Det tas sikte på en integrasjon mot hovedfinansieringssystemet (ISF) så snart dette er faglig forsvarlig.

Det foreslås at kapittel 2750, post 77 reduseres med 8,5 millioner kroner i 2001 knyttet til antatt lavere reiseutgifter. Fylkeskommunenes rammetilskudd reduseres med 15 millioner kroner, svarende til antatte mindreutgifter for fylkeskommunene knyttet til at flere pasienter forventes å få hjemmedialyse som avlaster sykehusene, og at hjemmedialyse nå også finansieres gjennom ISF-ordningen (jf. under). Av denne innsparingen overføres 6 millioner kroner til kap. 730, post 60 Innsatsstyrt finansiering av sykehus. Samlet vil dette gi en netto innsparing for staten på vel 17 millioner kroner for inneværende år.

Det foreslås at det foretas trekk i fylkeskommunenes rammetilskudd i forhold til antall pasienter som mottar hjemmebasert dialyse i den enkelte fylkeskommune, og at bevilgningen på kap. 572, post 60 reduseres med 15 millioner kroner.

Kap. 730, post 64 IT og utstyrsplanen

Stortinget har vedtatt plan for utstyrsinvesteringer for perioden 1998-2002, jf. St.prp nr. 61 (1997-98). Ut fra de forutsetninger som ligger til grunn for planen, skal det bevilges i alt 2 960 millioner kroner i perioden 1998 - 2003. Følgende fordeling er gitt:

Fylkeskommunene har utarbeidet planer for investeringer i IT og medisinsk-teknisk utstyr for hele perioden. Innenfor planen refunderes 60 prosent av godkjente investeringer. Refusjon av investeringer et gitt år gis når revisorattestert regnskap legges frem det påfølgende år. Eksempelvis innerbærer planens ramme for 2002 at fylkeskommunene vil få refundert 775 millioner kroner av investeringene i inneværende år (2001) ved fremleggelse av revisorattestert regnskap til neste år (2002).

Det er forutsatt at IT investeringene over utstyrsplanen skjer i tråd med departementets IT plan «Mer helse for hver bIT. Informasjonsteknologi for en bedre helsetjeneste. Handlingsplan 1997-2000». Det er videre bedt om at en søker å oppnå bedre samtrafikk sykehus imellom og mellom sykehus og andre aktører der det er kommunikasjonsbehov. Behovet for styrket elektronisk samhandling mellom sykehus og andre aktører som primærhelsetjenesten er ytterligere understreket i departementets nye IT-plan «Si @! Statlig tiltaksplan for elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren 2001-2003». Begge planer understreker behovet for en hensiktsmessig og styrket samordning av IT-investeringene i sektoren.

Noen regioner har tatt initiativet til regionalt samarbeid om innkjøp. Det synes imidlertid som om det hittil er gjort for lite for å bedre samordningen mellom aktørene. Det foreslås derfor iverksatt et nasjonalt prosjekt, forankret i en fylkeskommune, for å oppnå en slik samordning.

Forslaget innebærer at 20 millioner kroner av rammen på 775 millioner kroner for 2002 dedikeres til refusjon av utgifter til samordningsprosjektet. Dermed må hver fylkeskommunen yte sin andel til det nasjonale prosjektet i 2001, som en del av sine utstyrsinvesteringer i inneværende år. Andelen vil beregnes forholdsmessig for hvert fylke. Det forutsettes at samordningsmidlene refunderes med 100 prosent, slik at refusjonen på 20 millioner kroner i 2002 kun krever en investering på 20 millioner kroner i 2001.

Det nasjonale prosjektet skal komme samtlige fylkeskommuner til gode. Prosjektet tar sikte på å understøtte sykehusenes realisering av IT-løsninger og elektronisk samhandling. Dels vil regionale utviklingsoppgaver på området støttes ressursmessig, dels vil sykehusenes og regionenes arbeid understøttes gjennom fellesprosjekter for håndtering av overordnede problemstillinger (sikkerhet, formidlingssentraltjenester, meldingsutveksling, m.m.).

Rusmiddeltiltak

En aktiv forebyggende virksomhet i kommunene er en viktig forutsetning for å nå nasjonale rusmiddelpolitiske mål. Regjeringen har gjennom omorganiseringen av det statlige ansvaret for forebygging av rusmiddelproblemer lagt til rette for en målrettet innsats i kommunene. De regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål skal gjennom helhetlig regional planlegging, bruk av stimuleringstilskudd og veiledning bistå kommunene i å nå rusmiddelpolitiske mål.

I samarbeid med fylkeskommuner, kommuner og andre samarbeidsinstanser har de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål utarbeidet tiltaksplaner for 2001. I tråd med Sosial- og helsedepartementets overordnede retningslinjer omfatter planene et bredt spekter av tiltak basert på lokale behov.

Bevilgningen foreslås økt med 11 millioner kroner for å styrke den forebyggende innsatsen mot rusmiddelmisbruk lokalt.

I tillegg foreslås det bevilget 8,1 millioner kroner for å dekke økte utgifter til legemidler for 500 nye klienter knyttet til legemiddelassistert rehabilitering av stoffmisbrukere, jf. også omtale under kap. 7.1.

Kap. 673, post 65 Psykisk utviklingshemmede med sikringsdom

Formålet med bevilgningen er å refundere kommunenes utgifter knyttet til omsorgen for og sikringen av psykisk utviklingshemmede med sikringsdom. Kommunene får 100 prosent refusjon av sine utgifter, fratrukket en egenandel som tilsvarer det kommunene får for hver psykisk utviklingshemmede som er over 16 år gjennom inntektssystemet. For 2001 er den kommunale egenandelen satt til kroner 400 000.

Forut for etableringen av refusjonsordningen fantes det ikke alternativer til fengselsforvaring for psykisk utviklingshemmede med sikringsdom. Staten har ingen hjemmel for å pålegge kommunene denne oppgaven. Refusjonsordningen har vært en forutsetning fra kommunenes side for å påta seg oppgaven.

Siden det idømmes sikringsdommer hele året har departementet ikke fastsatt noen søknadsfrist for nye saker. På grunnlag av mottatte søknader om refusjon for personer som er inne i ordningen, og antall nye personer som det erfaringsmessig vil bli søkt om tilskudd for, foreslås bevilgningen økt med 15 millioner kroner.

Ordningen ble etablert fra sommeren 1997. I 1998 ble det anvist 28,6 millioner kroner for 22 sikringsdømte psykisk utviklingshemmede. I 2000 var antallet sikringsdømte økt til 30, og det ble anvist i alt 38,3 millioner kroner. En gjennomgang av de kommunale regnskapene i den enkelte sak viser at det fra 1998 til 2000 var en gjennomsnittlig kostnadsøkning pr. tiltak på i underkant av 0,4 millioner kroner årlig. På denne bakgrunn vil Sosial- og helsedepartementet vurdere nærmere om det kan iverksettes tiltak for å redusere kostnadsveksten.

3.2.5 Kirke-, utdannings og forskningsdepartementet

Kap. 254 Tilskudd til voksenopplæring Post 60

Tilskudd til norskopplæring for innvandrere

Basert på rapporter fra utdanningskontorene om forventet tilskuddsutbetaling i 2001 anslås bevilgningsbehovet til om lag 597 millioner kroner. Videre er det et etterslep fra 2000 på om lag 54,9 millioner kroner. Totalt bevilgningsbehov på posten anslås dermed til om lag 652 millioner kroner. På denne bakgrunn foreslås det at posten økes med 247 millioner kroner.

I tillegg er det bevilget 26,1 millioner kroner til formålet over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett i forbindelse med forsøk med rammefinansiering i 20 kommuner. Forsøkskommunene inngår ikke i ovennevnte prognoser for bevilgningsbehov. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil komme tilbake til eventuelle justeringer av bevilgningen knyttet til forsøkskommunene til høsten.

Post 62 Tilskudd til grunnskoleopplæring for innvandrere 16-20 år

Basert på rapporter fra utdanningskontorene om forventet tilskuddsutbetaling i 2001 anslås bevilgningsbehovet til 89,7 millioner kroner. I tillegg er det etterslep fra 2000 på om lag 5,2 millioner kroner. Totalt bevilgningsbehov på posten anslås til om lag 95 millioner kroner. På denne bakgrunn foreslås det at posten økes med 36 millioner kroner.

4 Inntektssystemet 2002

4.1 Inntektssystemet 2002

Inntektssystemet er et system for fordeling av statlige rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner. Regjeringen legger foreløpig opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 3 og 3,5 milliarder kroner fra 2001 til 2002. Av den samlede inntektsveksten kommer mellom 1,5 og 1,75 milliarder som frie inntekter. I tillegg til veksten i frie inntekter kommer innlemming av øremerkede tilskudd i rammetilskuddet med vel 3,6 milliarder kroner i 2002.

Regjeringen legger opp til fire endringer i inntektssystemet som innføres gradvis i perioden 2002-2006. Endringene for kommunene er avvikling av ekstraordinært skjønn, endring av bosettingskriteriene i kostnadsnøkkelen, økt skatteandel og økt inntektsutjevning. En nærmere omtale av endringene i inntektssystemet er gitt i kapittel 9. For fylkeskommunene foreslås det å avvikle ekstraordinært skjønn og øke skatteandelen. For en nærmere omtale, henvises det til kapittel 2.3 der endringene i inntektssystemet sees i sammenheng med sykehusreformen.

For kommunene foreslår Regjeringen for 2002 at det bevilges følgende tilskudd over kapittel 571:

• Post 60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning

• Post 62 Nord-Norgetilskudd

• Post 63 Regionaltilskudd

• Post 64 Skjønnstilskudd

• Post 65 Hovedstadstilskudd

• Post 68 Forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd

For fylkeskommunene foreslår Regjeringen at det for 2002 bevilges følgende tilskudd over kapittel 572:

• Post 60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning

• Post 62 Nord-Norgetilskudd

• Post 64 Skjønnstilskudd

• Post 65 Hovedstadstilskudd

Løpende inntektsutjevning ble innført i 2000, og er en ren omfordeling mellom kommuner og mellom fylkeskommuner. For hele landet samlet vil netto inntektsutjevning summere seg til null og er derfor ikke lenger et tilskudd over statsbudsjettet.

Det den enkelte kommune vil få i rammetilskudd i 2002 vil være avhengig av størrelsen på følgende elementer:

• Innbyggertilskuddet med fratrekk/tillegg i utgiftsutjevning og fratrekk/tillegg i inntektsutjevning

• Nord-Norgetilskuddet

• Regionaltilskuddet

• Skjønnstilskuddet

• Hovedstadstilskuddet

• Evt. midler gjennom rammefinansieringsforsøket

4.1.1 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning

Beregninger til inntektssystemet følger de samme prinsippene som for 2001. Den foreslåtte veksten i frie inntekter for 2002 (jf. kapittel 2.2), gradvis avvikling av ekstraordinært skjønn og forslagene om innlemming av øremerkede tilskudd for 2002 (jf. kapittel 4.2) vil isolert sett bidra til økt innbyggertilskudd i 2002. Økt skatteandel fører isolert sett til en reduksjon i innbyggertilskuddet. For fylkeskommunen vil sykehusreformen og økt skatteandel trekke i retning av redusert innbyggertilskudd. For omtale av sykehusreformen henvises det til kapittel 2.3.

Innbyggertilskuddet fordeles med en fast sum pr. innbygger. (I inntektssystemet for 2001 er satsen 6787 kroner pr. innbygger i kommunene).

Tilskuddet for den enkelte (fylkes)kommune blir justert for følgende:

• omfordeling gjennom utgiftsutjevningen basert på kostnadsnøklene for kommuner og fylkeskommuner. (Kostnadsnøkkel for kommunene i 2002 er presentert i kapittel 4.1.7, mens kostnadsnøkkel for fylkeskommunen er presentert i kapittel 2.3.5)

• omfordeling av skatteinntekter gjennom inntektsutjevningen

• overgangsordningen for regelendringer, oppgaveendringer, innlemming av øremerkede tilskudd m.m.

4.1.2 Inntektsutjevning

Det inntektsutjevnende tilskuddet i inntektssystemet skal bidra til å jevne ut inntektsforskjellene mellom skattesvake og skattesterke kommuner og fylkeskommuner. Kommunene blir delt i tre kategorier avhengig av skatteinntektene, og får ulik brutto inntektsutjevning som følge av det: Kommuner med skatteinntekt lavere enn 110 prosent av landsgjennomsnittet får kompensert 90 prosent av forskjellen mellom dette referansenivået og egen skatteinntekt pr. innbygger. Kommuner med skatteinntekter høyere enn 138 prosent av landsgjennomsnittet trekkes for 50 prosent av det overskytende beløpet. Kommuner med skatteinntekter mellom 110 prosent og 138 prosent verken mottar eller trekkes i brutto inntektsutjevning. For fylkeskommunene vil både brutto og netto inntektsutjevning i 2002 være basert på samme prinsipper som i 2001.

Løpende inntektsutjevning er utformet som et rent omfordelingssystem mellom alle kommuner, der finansieringen synliggjøres. Finansieringen av brutto inntektsutjevning er et likt beløp pr innbygger. Netto inntektsutjevning for den enkelte (fylkes)kommune er brutto inntektsutjevning fratrukket finansieringen. Noen (fylkes)kommuner vil få positiv netto inntektsutjevning, mens andre vil få negativ netto inntektsutjevning, avhengig av om de er med på å finansiere mer enn de får. Netto inntektsutjevnende tilskudd summerer seg til null på landsbasis. Det er 10 utbetalinger av rammetilskudd i året, og i 7 av disse er det også inntektsutjevning. For nærmere omtale av inntektsutjevningen, henvises det til kapittel 15.

4.1.3 Nord-Norgetilskudd

Det gis et særskilt tilskudd til kommuner og fylkeskommuner i Nord-Norge. Tilskuddet fordeles etter en sats pr. innbygger differensiert mellom fylkene. For en nærmere omtale av Nord-Norgetilskudd henvises det til kapittel 13.

4.1.4 Regionaltilskudd

Regionaltilskuddet tildeles kommuner som har under 3 000 innbyggere og under 110 prosent av landsgjennomsnittlige skatteinntekter. Regionaltilskuddet er differensiert etter prioriteringsområde for distriktspolitiske virkemidler. Regionaltilskuddet utgjør om lag 527 millioner kroner i 2001. For en nærmere omtale av regionaltilskudd henvises det til kapittel 13.

4.1.5 Ekstraordinært skjønn

Ekstraordinært skjønn utgjør i 2001 om lag 1 472 millioner kroner til kommunene, og om lag 649 millioner kroner til fylkeskommunene. Regjeringen vil avvikle det ekstraordinære skjønnet over 5 år, i perioden 2002-2006. For en nærmere omtale av ekstraordinært skjønn, henvises det til kapittel 9 når det gjelder kommunene og kapittel 2.3.5 når det gjelder fylkeskommunene.

4.1.6 Hovedstadstilskudd

Fra 1999 ble det innført et eget hovedstadstilskudd i inntektssystemet. Tilskuddet ble opprettet for å gi Oslo kompensasjon for om lag halvparten av sitt inntektsbortfall ved at selskapskatten ble gjort statlig. Hovedstadstilskuddet utgjør i 2001 om lag 182 millioner kroner til Oslo kommune og om lag 127 millioner kroner til Oslo fylkeskommune. Departementet vil anbefale at virkningen av endringene i inntektssystemet for fylkeskommunene sees i sammenheng med fordelingsvirkningene av sykehusreformen. For nærmere omtale henvises det til kapittel 2.3.5 og kapittel 9.7.

4.1.7 Kostnadsnøkler

Regjeringen vil endre både kostnadsnøkkelen for kommunene og kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene fra og med 2002. Det henvises til kapittel 2.3.5 for omtale av endring i kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene.

Kostnadsnøkkelen for kommunene endres som følge av at nye bosettingskriterier innføres i kostnadsnøkkelen og fordi et øremerket tilskudd på om lag 3,5 milliarder kroner innlemmes i innbyggertilskuddet i inntektssystemet fra og med 2002.

Studier har vist at kommunene har ufrivillige kostnader til grunnskolen på grunn av bosettingsmønsteret. Det er derfor behov for bosettingskriterier som fanger opp de ufrivillige kostnadene kommuner har til grunnskolesektoren på grunn av bosettingsmønsteret. I dagens kostnadsnøkkel inngår to bosettingskriterier, «innbyggere bosatt spredt» og «beregnet reisetid». I kommuneøkonomiproposisjonen for 2001 foreslo regjeringen å endre bosettingskriteriene i kostnadsnøkkelen for kommunene fra og med 2002. Ved stortingsbehandlingen av proposisjonen ble det gitt tilslutning til regjeringens forslag. I den nye kostnadsnøkkelen for kommunene vil det inngå tre bosettingskriterier, «beregnet reisetid», «sone» og «nabo». For en nærmere omtale av innføringen av nye bosettingskriterier henvises det til kapittel 9.

I 2002 skal det øremerkede tilskuddet til omsorgstjenester på om lag 3,5 milliarder kroner, innlemmes i innbyggertilskuddet i inntektssystemet, jf. nærmere omtale under kap 4.2. Sosial- og helsedepartementet (SHD) har fram til nå fordelt tilskuddet etter følgende kriterier: andel personer 67-79 år, andel personer 80-89 år, andel personer 90 år og over, andel ikke-gifte 67 år og over og dødelighet. Samtlige av disse kriteriene inngår i helsenøkkelen i inntektssystemet, men med en annen vekt. For at det ikke skal bli noen omfordelingsvirkninger når omsorgstjenestetilskuddet innlemmes i inntektssystemet, har departementet vektet opp de kriteriene i kostnadsnøkkelen som SHD har fordelt tilskuddet etter, samt vektet opp helsenøkkelen i forhold til administrasjon - og skolenøkkelen. Endringen av kostnadsnøkkelen medfører at innlemmingen av tilskuddet til omsorgstjenester ikke medfører noen vesentlige omfordelinger mellom kommunene.

Tabell 4.1 viser dagens kostnadsnøkkel for kommunene og regjeringens forslag til ny kostnadsnøkkel.

4.1.8 Inndelingstilskudd

Inndelingstilskudd skal være en kompensasjonsordning for kommuner som slår seg sammen, slik at kommunesammenslåingen ikke medfører reduserte rammeoverføringer fra staten. På denne måten ønsker Regjeringen å oppmuntre til kommunesammenslåinger.

I dagens inntektssystem gis det et basistilskudd til alle kommuner. Basistilskuddet gis gjennom et eget kriterium som er lagt inn i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Basistilskuddet for 2001 er på om lag 5,4 millioner kroner. Fordi tilskuddet utgjør et likt beløp pr. kommune, har det størst økonomisk betydning for små kommuner.

I kommuneøkonomiproposisjonen for 2001 ble det foreslått at kommuner som slår seg sammen til en ny storkommune, skal motta ett basistilskudd gjennom inntektssystemet slik alle kommuner gjør. I tillegg vil kommunen, som en del av inndelingstilskuddet, motta basistilskudd som tidligere tilfalt kommunen(e) før sammenslåingen. Dersom tre kommuner slår seg sammen, vil to av de tidligere basistilskuddene kommunene mottok legges inn i inndelingstilskuddet, mens den nye storkommunen i tillegg mottar et basistilskudd gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet.

Ved Stortingets behandling av kommuneøkonomiproposisjonen for 2001 kom Kommunalkomiteen med følgende tilråding (Innst. S. nr 252- 1999-2000 s.62):

«Stortinget ber Regjeringen innarbeide regionaltilskudd i inndelingstilskuddet for kommuner som ved sammenslåing vil miste dette tilskuddet.»

Innarbeiding av regionaltilskuddet i inndelingstilskuddet er i tråd med prinsippet om å kompensere for umiddelbar nedgang i inntekt som følge av kommunesammenslåing. Dersom tre kommuner slår seg sammen og alle tre kvalifiserer for regionaltilskudd, vil to av regionaltilskuddene inngå i inndelingstilskuddet, mens det tredje vil gå til storkommunen som regionaltilskudd dersom denne kvalifiserer for det. Dersom den nye storkommunen ikke kvalifiserer til å motta regionaltilskudd, vil alle tre regionaltilskuddene inngå i inndelingstilskuddet i stedet for to for å unngå inntektsnedgang.

Det foreslås dermed at både basistilskudd og regionaltilskudd inngår i inndelingstilskuddet etter modellen beskrevet ovenfor. Inndelingstilskuddet bør fryses reelt på det nivået det har det året kommunene gjennomfører sammenslåingen, og gis en varighet på 10 år.

4.1.9 Midler til den kommunale landbruksforvaltningen

I 1997 ble tilskuddet til den kommunale landbruksforvaltningen på 349 millioner kroner innlemmet i inntektssystemet. Midlene ble opprinnelig forutsatt videreført med uendret fordeling utenfor overgangsordningen til 1998, i påvente av nærmere utredning av framtidige kriterier for bl.a. nye bosettingskriterier. Det ble i 1998 konkludert med at midlene inntil videre skulle ligge med samme kommunevise fordeling utenfor overgangsordningen i inntektssystemet.

Fra 2002 vil det bli innført to nye bosettingskriterier til erstatning for kriteriet antall innbyggere bosatt spredtbygd, jf. nærmere omtale i kap. 9. Tilskuddet til landbruksforvaltningen i kommunene var opprinnelig fordelt etter en meget sammensatt og spesifikk landbruksrelatert nøkkel, som avviker forholdsvis mye fra kriteriene i inntektssystemets kostnadsnøkkel. Innføringen av de to nye bosettingskriteriene bidrar bare i begrenset grad til å motvirke dette.

2001 er femte året midlene til landbruksforvaltningen ligger utenfor overgangsordningen i inntektssystemet. Det bidrar til å forvanske inntektssystemet, og bryter med prinsippet om at midlene i inntektssystemet skal fordeles etter kostnadsnøkkelen. Det foreslås derfor at midlene til landbruksforvaltningen på 349 millioner kroner legges inn i overgangsordningen i inntektssystemet fra 2002. Overgangsordningen innebærer at det vil gå ytterligere fem år før midlene fordeles fullt ut etter inntektssystemets kostnadsnøkkel (i 2006). Det første året fordeles 20 prosent av midlene etter nøkkelen i inntektssystemet og 80 prosent etter opprinnelig øremerket fordeling, andre året fordeles henholdsvis 40 prosent og 60 prosent på denne måten osv. Store omfordelingseffekter for enkeltkommuner vil det bli kompensert for gjennom Kommunal- og regionaldepartementets skjønnsmidler fra 2002. Departementet vil i samarbeid med Landbruksdepartementet utarbeide kriterier for fylkesmennenes skjønnsutøvelse.

4.2 Innlemming og avvikling av øremerkede tilskudd

Regjeringen ønsker å redusere antallet og omfanget av øremerkede tilskudd til kommuner og fylkeskommuner. Formålet er å redusere den statlige detaljstyringen av kommunesektoren, og gi kommuner og fylkeskommuner større muligheter for selvstendige prioriteringer og tilpasning til lokale forhold. Regjeringen la derfor i St.prp.nr. 62 Om kommuneøkonomien for 2001 m.v. fram en plan for avvikling eller innlemming av øremerkede tilskudd i perioden 2001-2007. I tillegg ble flere tilskudd foreslått innlemmet eller avviklet i St. prp. 1 (2000-2001).

I tråd med stortingsbehandlingen av St.prp. nr. 62 (1999-2000) Om kommuneøkonomien 2001 m.v. og St. prp. 1 (2000-2001) legger regjeringen opp til at følgende øremerkede tilskudd avvikles eller innlemmes i inntektssystemet for kommunene i 2002:

Kapittel 670 post 61 Tilskudd til omsorgstjenester

2001 er det siste året for driftstilskuddet tilknyttet Handlingsplan for eldre. I kommuneøkonomiproposisjonen for 2001og St.meld. 34 (1999-2000) foreslo regjeringen at tilskuddet skulle innlemmes fra og med 2002, Stortinget sluttet seg til forslaget. Regjeringen foreslår at 3 442,4 mill. kr. innlemmes i rammetilskuddet til kommunene fra og med 2002. I tillegg innlemmes midler fra kapittel 571 post 68 Forsøk med rammefinansiering. Ved innlemmingen tas det utgangspunkt i det beløp den enkelte kommune får utbetalt i 2001, forutsatt tilfredsstillende måloppnåelse i kommunene i 2001. Innlemmingen har ingen fordelingsvirkninger av betydning og det legges derfor ikke opp til en overgangsordning.

Regjeringen foreslår at til sammen 53 mill. kr videreføres på kapittel 670 post 61 på Sosial- og helsedepartementets budsjett. Av disse innlemmes 10 mill. kr. i rammetilskuddet til kommunene i 2005. De resterende 43 mill. kr. vil bli innlemmet i 2007. Se for øvrig omtale under kapittel 7.

Kapittel 673 post 63 Begrenset bruk av tvang

I kommuneøkonomiproposisjonen for 2001 foreslo regjeringen at tilskuddet skulle innlemmes fra og med 2002, Stortinget sluttet seg til foreslaget. På statsbudsjettet for 2001 utgjør posten 93,6 mill kr. I tillegg innlemmes midler fra kapittel 571 post 68 Forsøk med rammefinansiering.

Kapittel 229 post 62 Kompensasjon for merutgifter midlertidige lokaler

I kommuneøkonomiproposisjonen for 2001 foreslo regjeringen at tilskuddet skulle avvikles fra og med 2002, Stortinget sluttet seg til foreslaget. På statsbudsjettet for 2001 utgjør posten 15 mill kr.

Kapittel 231 post 66 Tilskudd til teknisk undervisningsutstyr/tilpasning av lokaler

I kommuneøkonomiproposisjonen for 2001 foreslo regjeringen at tilskuddet skulle avvikles fra og med 2002, Stortinget sluttet seg til foreslaget. På statsbudsjettet for 2001 utgjør posten 20 mill kr.

Kapittel 550 post 60 Tilskudd til utkantkommuner

I kommuneøkonomiproposisjonen for 2001 foreslo regjeringen at tilskuddet skulle avvikles fra og med 2002, Stortinget sluttet seg til foreslaget. På statsbudsjettet for 2001 utgjør posten 18 mill kr.

I tillegg foreslås følgende:

Kapittel 294 post 72 Tilskudd til kirkelig virksomhet

Regjeringen foreslår at tilskuddet til de kirkelige fellesrådene skal innlemmes i rammetilskuddet til kommunene fra og med 2002. Forslaget er i tråd med Stortingets vedtak ved behandlingen av Stortingsmelding nr. 14 (2000-2001) Om kirkens økonomi. På statsbudsjettet for 2001 utgjør posten 110 mill kr. Se for øvrig omtale under kapittel 7.9.

I tillegg vil regjeringen bemerke følgende:

Kapittel 221 post 63 Tilskudd til skolefritidsordninger

Ved behandlingen av Kommuneøkonomiproposisjonen for 2001 vedtok Stortinget at tilskuddet skulle innlemmes fra høsten 2001. Regjeringen foreslår imidlertid at innlemming av tilskuddsordningen utsettes inntil det er vurdert nærmere hvilke konsekvenser dette kan få for foreldrebetalingen.

Regjeringen vil komme tilbake med ytterligere forslag om eventuell innlemming eller avvikling av øremerkede poster til kommunesektoren ved framleggingen av forslag til statsbudsjett for 2002.

5 Skjønn

5.1 Skjønnsrammen 2002

Departementet foreslår at samlet skjønnsramme for 2002 settes til 4 440 millioner kroner. Dette er en reell nedgang på i underkant av 180 millioner i forhold til 2001. Den samlede skjønnsrammen består av en ordinær og en ekstraordinær skjønnsramme.

Den ordinære skjønnsrammen er satt til 2 714 millioner kroner, noe som er en nominell økning på om lag 360 millioner kroner sammenlignet med 2001. Den ordinære skjønnsrammen er i utgangspunktet videreført på samme nominelle nivå som i 2001. Det er i tillegg satt av 87 millioner kroner mer til særlig ressurskrevende brukere. Videre er 175 millioner kroner av omsorgstilskuddet (kapittel 670 post 61, under Sosial- og helsedepartementets budsjettområde) foreslått innlemmet i skjønnstilskuddet fra 2002. For å kompensere kommuner og fylkeskommuner som taper på omleggingen av inntektssystemet og sykehusreformen er det lagt inn 105 millioner kroner ekstra i rammen for 2002. Der er også lagt inn 50 millioner kroner ekstra til kompensasjon til kommuner som får økonomiske vansker som følge av stor befolkningsendring. Reduserte utgifter til særskilte tilskudd, herunder kompensasjon til kommuner som taper på en høyere sone for arbeidsgiveravgift og overføring av midler til tospråklighet (norsk-samisk) til Sametinget, bidrar til å redusere skjønnsrammen med 55 millioner kroner.

Den ekstraordinære skjønnsrammen går til kommuner og fylkeskommuner som taper på omleggingen av inntektssystemet i 1997. For 2002 er den ekstraordinære skjønnsrammen satt til 1 726 millioner kroner. Dette er en reduksjon sammenlignet med 2001, og har sammenheng med at den ekstraordinære skjønnsrammen fra og med 2002 skal legges inn i innbyggertilskuddet med 1/5 hvert år fra 2002 til og med 2006.

Om ekstraordinært skjønn

Overføringen av det ekstraordinære skjønnstilskuddet til innbyggertilskuddet vil innebære endringer i rammeoverføringene til mange kommuner og fylkeskommuner. Dette har sammenheng med at det ekstraordinære skjønnstilskuddet er svært ujevnt fordelt. Denne endringen må imidlertid sees i sammenheng med virkningen av andre endringer i inntektssystemet som innføres fra 2002. Dette gjelder innføring av nye bosettingskriterier, opptrapping av skatteandelen fra 46 til 50 prosent, økt inntektsutjevning samt sykehusreformen, jf nærmere omtale av disse endringene i kapittel 9.

Det har siden 1998 ligget inne et fast trekk i det ekstraordinære skjønnstilskuddet for Oslo kommune på 36,2 millioner kroner. Dette trekket har sin bakgrunn i at det i 1998 ble overført skjønnsmidler fra skjønnstilskuddet til innbyggertilskuddet i inntektssystemet. Oslo kommune tjente på denne overføringen og ble derfor trukket i ekstraordinært skjønn. Siden det ekstraordinære skjønnstilskuddet nå skal trappes ned foreslår departementet at dette trekket flyttes fra ekstraordinært skjønn til hovedstadstilskuddet. Dette innebærer at en øker det ekstraordinære skjønnstilskuddet for Oslo kommune med 36,2 millioner kroner i 2002, og reduserer hovedstadstilskuddet med et tilsvarende beløp.

Om ordinært skjønn

Skjønnstilskuddet inkluderer fra 2000 kompensasjon knyttet til særlig ressurskrevende brukere av kommunale tjenester. Fra 2002 legges det opp til visse endringer i opplegget. For å ivareta spesielt kommuner med mange ressurskrevende brukere på en bedre måte, foreslås rammen til særlig ressurskrevende brukere innenfor skjønnspotten satt til 500 millioner kroner i 2002. Det er en økning på 87 millioner kroner fra inneværende år. Fylkesmennene vil forestå tildelingen til kommunene. Dersom fylkesmennene mener det er grunnlag for å bruke mer enn rammen for særlig ressurskrevende brukere, må det eventuelt tas av fylkesrammen for det øvrige skjønnet.

Fra 2002 skal omsorgstilskuddet knyttet til handlingsplanen for eldreomsorgen, kap. 670 post 61 under Sosial- og helsedepartementets budsjettområde, innlemmes i inntektssystemet. Det såkalte skjønnstilskuddet på 175 millioner kroner legges inn i skjønnsrammen for å videreføre de hensyn som har vært tatt i planperioden. Dette bidrar til å øke skjønnsrammen for 2002 med 175 millioner kroner.

I kapittel 9 er det redegjort for fordelingsvirkningene av endringene i inntektssystemet fra 2002 og sykehushusreformen. Sykehusreformen er nærmere omtalt i kapittel 2.3. Det er i skjønnsrammen for 2002 lagt inn 105 millioner kroner ekstra for å kompensere de kommuner og fylkeskommuner som taper på omleggingen. Det legges videre opp til at det i Kommuneproposisjonen for 2003 blir foretatt en samlet gjennomgang av skjønnstildelingen til fylkeskommunene.

Siste tiår har vært preget av sterk befolkningsvekst i mer sentrale strøk i landet, mens særlig småkommuner og kommuner i Nord-Norge har opplevd befolkningsnedgang og fraflytting. Konsekvensen blir en ung befolkning i vekstkommunene, mens eldreandelen øker i fraflyttingskommunene. Det er derfor nødvendig å se utgiftsbehovet til vekst- og fraflyttingskommuner i sammenheng. I skjønnsrammen for 2002 settes det av 50 millioner kroner til kommuner som får økonomiske vansker som følge av betydelig befolkningsendring.

Ved endring av sonene for arbeidsgiveravgift fra 1.1 2000 gikk 14 kommuner inn i en høyere avgiftssone. Dette medførte økte lønnskostnader for disse kommunene. I statsbudsjettet for 2000 og 2001 ble det gitt full kompensasjon for disse utgiftene tilsvarende 54,2 millioner kroner gjennom det ordinære skjønnstilskuddet. Departementet foreslår at denne kompensasjonen trappes ned til å utgjøre 50 prosent i 2002 og 25 prosent i 2003. Kompensasjonen vil dekkes inn over skjønnsmidlene.

Som en oppfølging av Stortingets behandling av Kommuneøkonomiproposisjonen for 2001 har en arbeidsgruppe sett nærmere på hvorvidt berørte kommuner og fylkeskommuner får dekket sine faktiske utgifter knyttet til tospråklighet (norsk - samisk). Dette arbeidet er nærmere omtalt i kapittel 7.2. Kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk er gitt kompensasjon over skjønnstilskuddet. Det ble i 2001 bevilget kompensasjon på 10,2 millioner over skjønnstilskuddet til disse kommunene. På bakgrunn av dette arbeidet og vedtak i Sametinget, foreslår regjeringen at disse skjønnsmidlene overføres til Sametinget fra 2002. Sametinget får så ansvaret for å fordele midlene til de aktuelle kommunene.

I 1997 ble tilskuddet til den kommunale landbruksforvaltningen på 349 millioner kroner innlemmet i inntektssystemet, men midlene ble midlertidig videreført med uendret fordeling utenfor overgangsordningen. Fra 2002 foreslås de 349 millioner kronene lagt inn i overgangsordningen i inntektssystemet. Store omfordelingseffekter for enkeltkommuner vil det bli kompensert for gjennom skjønnsmidlene, jf. også omtale under kapittel 4.1.9.

I 2001 ble inntil 25 millioner kroner av de ordinære skjønnsmidlene satt av til utviklings- og utredningsprosjekter, jf. nærmere omtale under kapittel 5.2.2. Departementet foreslår at denne ordningen videreføres i 2002, og at det settes av inntil 25 millioner kroner til dette formålet.

5.2 Skjønn 2000 og 2001

5.2.1 Skjønnstildelingen 2000 og 2001

Kommunal- og regionaldepartementet fikk fullmakt til å fordele 4 474 millioner kroner i skjønnstilskudd for 2001 ved behandling av Kommuneøkonomiproposisjonen for 2001. Det var da blitt overført 300 millioner kroner fra skjønnstilskuddet til innbyggertilskuddet i inntektsystemet. Av de 4 474 millioner kronene gikk 2 121,4 millioner kroner som ekstraordinært skjønn til kommuner og fylkeskommuner som taper på omleggingen av inntektssystemet i 1997. Den ordinære skjønnsrammen for 2001 utgjorde 2 352,6 millioner kroner.

For 2000 ble det fordelt 4 310 millioner kroner i skjønnstilskudd til kommuner og fylkeskommuner. Av dette utgjorde 1 663,3 millioner kroner ekstraordinært skjønnstilskudd til de som taper på omleggingen av inntektssystemet. Overgangsordningen knyttet til innføringen av løpende inntekstutjevning på 273,9 millioner kroner ble skilt ut på egne poster. De resterende 2 372,8 millioner kronene ble fordelt som ordinært skjønnstilskudd.

Tabell 5.1 viser skjønnsfordelingen for kommunene fylkesvis og fylkeskommunene for 2000 og 2001.

Kommunene fikk i 2001 56,7 millioner kroner mer i ordinært skjønn sammenlignet med 2000. Denne økningen har bl.a. sammenheng med at overgangsordningen for løpende inntekstutjevning fra 2000 på 250,9 millioner kroner ble lagt inn i skjønnstilskuddet for 2001. Samtidig ble om lag 200 millioner kroner overført fra skjønnstilskuddet til innbyggertilskuddet i inntektssystemet. Over halvparten av fylkene hadde en nedgang i den ordinære skjønnsrammen for 2001 sammenlignet med året før som følge av overføringen fra skjønnstilskuddet til innbyggertilskuddet. 7 av fylkene opplevde en økning i den ordinære skjønnsrammen. For de fleste av disse fylkene kan denne økningen forklares med at det ble foretatt en omfordeling av skjønnsrammen ut fra målet om et likeverdig tjenestetilbud, noe som også ble varslet i Kommuneøkonomiproposisjonen for 2001. Det ble i denne omfordelingen særlig lagt vekt på å få et jevnere nivå på skjønn pr. innbygger i de ulike fylkene. I denne vurderingen ble det også tatt hensyn til om det var store inntektsforskjeller mellom kommunene i fylket, og om store deler av skjønnstilskuddet var bundet opp i særskilte tilskudd. Med denne bakgrunn ble det lagt inn 20 millioner kroner ekstra i fylkesrammene til Akershus, Buskerud og Rogaland. Vestfold ble tilført 18 millioner kroner ekstra, mens Vest- Agder fikk økt sin ramme med 9 millioner kroner.

Fra og med 2001 ble 15 millioner kroner av det ordinære skjønnstilskuddet overført til Statens naturskadefond til bruk for skredsikring i kommunene. I henhold til naturskadeloven er en av oppgavene til Statens naturskadefond å yte tilskudd til sikring mot naturskader. Denne økningen i rammen til Statens naturskadefond gjør at det ikke lenger er nødvendig for Kommunal- og regionaldepartementet å gi skjønnstilskudd knyttet til skredsikring.

I kommunerammen for Akershus inngår blant annet bistand til Ullensaker og Nannestad knyttet til at disse to kommunene har merutgifter som følge av utbyggingen av hovedflyplassen. For 2001 utgjorde denne bistanden til sammen 66,2 millioner kroner.

I 2000 ble 1,9 millioner kroner av det ordinære skjønnstilskuddet gitt til kommuner i det samiske området i Finnmark som har merutgifter knyttet til tospråklighet. For 2001 økes denne bevilgningen til 10,2 millioner kroner. Tilskuddet for 2001 går til kommuner i det samiske området i Troms og Finnmark som har merutgifter som følge tospråklighet.

Som følge av de store snømengdene vinteren 2000 ble flere kommuner i Nordland, Troms og Finnmark påført store merutgifter. I kompensasjonen som departementet bevilget til disse kommunene ble det satt en egenandel på 100 kroner pr. innbygger. Samlet utgjorde denne kompensasjonen 33,8 millioner kroner. Dette fordeler seg med 5,2 millioner kroner på Nordland, 23,2 millioner kroner på Troms og 5,3 millioner kroner på Finnmark. For Troms og Finnmark ligger hhv. 12 og 1,8 millioner kroner av dette inne i den ordinære skjønnsrammen. De øvrige midlene ble bevilget som forskudd for 2001 uten krav om tilbakebetaling.

Som følge av statsbudsjettet for 2000 ble det innført nytt virkeområde for nedsatt arbeidsgiveravgift. Dette medførte at 53 kommuner fikk endret avgiftssats fra 1.1 2000. Av disse fikk 14 kommuner høyere avgiftssats. Disse 14 kommunene fikk i 2000 full kompensasjon for kommunenes merutgifter som arbeidsgiver. Det ble her lagt vekt på at kommunene ikke hadde hatt anledning til å tilpasse seg et høyere avgiftsnivå i god tid på forhånd. De berørte kommunene må gjennomføre innsparinger for å kunne dekke økt arbeidsgiveravgift uten kompensasjon. Dette vil på kort sikt kunne svekke det kommunale tjenestetilbudet overfor innbyggerne. Kommunene ble også gitt full kompensasjon i 2001.

Fra 2000 er det gitt kompensasjon til kommuner med særlig kostnadskrevende brukere av kommunale tjenester over Kommunal- og regionaldepartementets skjønnstilskudd. Kompensasjonen rettes mot områdene helse, pleie og omsorg. I 2000 ble til sammen 323 millioner kroner av det ordinære skjønnstilskuddet til kommunene benyttet til dette formålet. Dette ble finansiert gjennom at innsatsmidlene til særlig ressurskrevende brukere på 210 millioner kroner ble overført fra Sosial- og helsedepartementets budsjett. De resterende 113 millioner kronene ble finansiert av den ordinære skjønnsrammen. For 2001 ble midlene til de ressurskrevende brukerne økt til 413 millioner kroner. Økningen ble finansiert innenfor rammen av skjønnstilskuddet.

I 2000 ble 22,8 millioner kroner av skjønnstilskuddet fordelt på enkelte kommuner og fylkeskommuner i etterkant av framleggelsen av statsbudsjettet for 2000. Av disse midlene gikk 20 millioner kroner til utviklings- og utredningsprosjekter, herunder veiledning og tilrettelegging av KOSTRA-prosjektet i kommunene. De øvrige 2,8 millioner kronene ble satt av til en reservepott.

For 2001 ble 180,9 millioner kroner etterfordelt. Den sterke økningen i den etterfordelte potten har i hovedsak sammenheng med at det i 2000 ble utbetalt relativt mye i forskudd på rammeoverføring for 2001. Kommunal- og regionaldepartementet er gitt fullmakt til å kunne utbetale forskudd på rammen for 2001 på inntil 200 millioner kroner for kommunene og fylkeskommunene. For å ha igjen midler til å dekke inn flere forskudd, var det behov for å holde igjen midler. Reservepotten for 2001 ble også øket sammenlignet med året før til 17,4 millioner kroner. Av de 180,9 millioner kronene var 25 millioner kroner satt av til utviklings- og utredningsprosjekter, herunder veiledning og tilrettelegging av KOSTRA-prosjektet i kommunene.

I Revidert nasjonalbudsjett 2001 er det redegjort for konsekvenser for enkeltkommuner av nye regler for verdsettelse og/eller fordeling av eiendomsskatt på kraftanlegg. Det foreslås en særskilt bevilgning for 2001 på 25 millioner kroner til en midlertidig overgangsordning for kraftkommuner som har fått en vesentlig reduksjon i inntektene fra eiendomsskatt på kraftanlegg. Kommunene kan be om et ekstratilskudd, men må påregne å måtte betale dette tilbake på et senere tidspunkt hvis inntektene fra eiendomsskatt på kraftanlegg øker. Tilskuddet skal kunne gis til kommuner som har fått vesentlig reduserte inntekter fra eiendomsskatt på kraftanlegg. Det foreslås å knytte ordningen opp til skjønnsdelen av rammetilskuddet til kommunene. Eventuell tilbakebetaling fra kommunene vil skje i form av trekk i rammetilskuddet til den enkelte kommune.

Fylkeskommunene fikk 76 millioner kroner mindre i ordinært skjønn i 2001 enn i 2000. Dette har bl.a. sammenheng med at det ble overført om lag 100 millioner kroner fra skjønnstilskuddet til innbyggertilskuddet i inntektssystemet. I Kommuneøkonomiproposisjonen for 2001 varslet departementet at det var nødvendig med en viss omfordeling av de ordinære skjønnsmidlene mellom fylkeskommunene ut fra målet om et likeverdig tjenestetilbud. Det ble i tråd med dette lagt inn 12 millioner kroner ekstra i skjønnsmidler til Rogaland og 8 millioner kroner ekstra til Hordaland. Disse fylkeskommunene hadde lavt skjønnstilskudd pr. innbygger og et relativt lavt inntektsnivå. Rogaland og Hordaland gikk imidlertid totalt sett ned i skjønn fra 2000 til 2001 på grunn av overføringen fra skjønnet til innbyggertilskuddet. Som følge av overføringen til innbyggertilskuddet fikk alle fylkeskommunene som får tildelt skjønnsmidler en nedgang i skjønnstilskuddet fra 2000 til 2001.

5.2.2 Utviklingsprosjekter finansiert gjennom skjønnsmidler

Departementet foreslo i St.prp. nr. 1 (1996-1997) at det i begrenset omfang kunne tildeles midler fra skjønnsrammen direkte til konkrete utrednings- og utviklingsprosjekter i en kommune/fylkeskommune, eller i samarbeidende kommuner/fylkeskommuner. Departementet la videre opp til en årlig tilbakemelding til Stortinget i kommuneproposisjonen om denne bruken av skjønnsmidler. Stortinget hadde i sin behandling av proposisjonen ikke merknader til departementets forslag. I en viss grad har også prosjekter med en klar relevans for kommunene som departementet selv har initiert blitt finansiert gjennom skjønnet. Siden 1998 har det årlig blitt avsatt utredningsmidler gjennom skjønnet.

Prosjekter i 2000

I 1999 ble det fordelt 8 640 410 kroner til særskilte prosjekter. Disse prosjektene fikk støtte:

• Lokaldemokratiprosjekter:

  • Som oppfølging av et lokaldemokratiprosjekt i regi av Kommunenes Sentralforbund fikk kommunene Vennesla og Drammen 120 000 kroner hver.

  • En konferanse om evaluering av forsøk med direkte ordførervalg, samt et bokprosjekt om samme tema i regi av Universitetet i Tromsø, ble støttet med i alt 164 295 kroner.

  • 50 000 kroner ble avsatt til delfinansiering av «Medvirkningskonferansen»- en konferanse for ungdom avholdt i Kristiansand.

• Planlegging, økonomistyring, omstilling og effektivisering:

  • Planlegging og økonomistyring i omstillingstider: Formålet med prosjektet er å utvikle metoder for å kunne få til en bedre kopling mellom tradisjonell planlegging og ressurstildeling/ressursstyring i kommunene gjennom et hovedprosjekt i kommunene Flora, Marker og Ski. Det er utarbeidet en veileder på bakgrunn av prosjektet. I 2000 ble prosjektet støttet med 535 000 kroner.

  • 150 000 kroner ble bevilget til videreføring av prosjektet kommuneplanlegging og samordnet planveiledning i Nordland. Prosjektet utføres i regi av fylkesmannen i Nordland. Prosjektet mottar også støtte fra Miljøverndepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

  • 304 000 kroner ble etterbetalt til Dyrøy kommune i forbindelse med utviklingsprosjektet «Dyrøy, den lærende kommune».

  • «Modellkommuneforsøket» løper over tre år og hensikten er å skape omstilling bl.a. gjennom aktivt å trekke de ansatte inn i en prosess med omorganisering og forbedring av driften. Prosjektet mottar også støtte fra Kommuneforbundet. Sørum ble støttet med 500 000 kroner og Steinkjer med 500 000 kroner i 2000, mens Porsgrunn i sitt første år som prosjektdeltager ble støttet med 471 198 kroner.

  • Prosjektet «Balansert målstyring» ble startet opp høsten 2000 som et forprosjekt. Et viktig poeng med prosjektet er «styre langs flere dimensjoner enn de rent økonomiske». I løpet av 2001/02 prøves styringskonseptet ut i noen enkeltkommuner. Det vil i prosjektet bli utarbeidet en veileder i balansert målstyring i kommunalsektor. I 2000 ble 695 278 kroner brukt til et forprosjektet.

  • Solund kommune ble bevilget 200 000 kroner til organisasjonsutvikling.

  • Høsten 2000 ble Institutt for kommunal regnskapsskikk startet opp med deltagere fra Kommunenes Sentralforbund, Norges Kemner- og Kommunekassererforbund og Norges Kommunerevisorforbund. Bakgrunnen er at de nye økonomireglene for kommuner og fylkeskommuner ikke er på samme detaljeringsnivå som tidligere, og det er behov for fastsetting av standarder for god regnskapskikk. Bevilgningen i 2000 var på 250 000 kroner.

  • I 1999 utførte Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning en analyse over variasjoner i effektivitet på pleie- og omsorgssektoren i alle landets kommuner (se omtale i Kommuneøkonomiproposisjonen for 2001 kap. 19). I 2000 ble det bevilget 208 000 kroner for i regi av Agenda utredning å lage en oppfølgingsstudie i et utvalg enkeltkommuner. Også Sosial- og helsedepartementet og Finansdepartementet finansierer prosjektet.

  • Det ble bevilget 500 000 kroner til et omstillingsprosjekt i Vardø kommune.

  • 250 000 kroner ble bevilget til å bidra til utvikling av et servicesenter i Larvik kommune.

  • Kostnadene ved et seminar om omstilling i regi av departementet for et utvalg av kommuner som deltok i prosjektene nevnt over kostet 33 411 kroner.

• Konsekvenser av kommunesammenslutning og interkommunalt samarbeid:

  • 250 000 kroner til interkommunalt samarbeid i Glåmdalsregionen.

  • 125 000 kroner til utredning av grensejusteringa i Sande-Vanylven

  • 31 051 kroner til fylkesmannen i Vestfold for å bistå Ramnes og Våle i sammenslåingsprosessen

  • 485 000 kroner til evaluering av sammenslåingsprosessen i Ramnes og Våle.

  • 225 000 kroner ble bevilget til Vesterålen regionråd for å utrede ulike samarbeids- og kommunemodeller.

  • 155 000 kroner til en tilleggs utredning om et fylkesskifte for Ølen kommune.

  • En utredning om alternativ organisering av barneverntjenestene i Sunnfjordkommunene ble støttet med 150 000 kroner.

• Diverse prosjekter:

  • 32 kommuner engasjerte i 2000 Agenda utredning til å utrede kostnader ved befolkningsvekst. Departementet støttet arbeidet med 300 000 kroner.

  • ECON utførte en spørreundersøkelse i et begrenset antall kommuner og fylkeskommuner for å kartlegge verdien av kommunal eiendom, samt vedlikeholdsbehovet i kommuner og fylkeskommuner. Kostnaden var 350 000 kroner.

  • Rammefinansieringsprosjektet (se omtale kapittel 21) evalueres av Telemarksforskning og ble delfinansiert med 73 799 kroner.

  • 296 000 kroner ble benyttet til å utarbeide en likestillingsveileder i regi av Likestillingsenteret i samarbeid med tre modellkommuner: Sveio, Træna og Åmot.

Prosjekter i 2001 og 2002

På budsjettet for 2001 er det avsatt inntil 25,0 millioner kroner til utviklingsprosjekter finansiert gjennom skjønnsmidler. Som varslet i St.prp. nr. 60 (1997-1998) skal en del av disse midlene benyttes i forbindelse med veiledning og tilrettelegging av KOSTRA-prosjektet i kommunene, jf. også omtale av KOSTRA-rapportering i kapittel 25. I 2000 er 10,0 millioner kroner avsatt til KOSTRA, og 3 millioner avsatt til oppfølging av utredninger etter søknad om kommune- og fylkessammenslutninger. De øvrige 12 millioner kroner er langt på vei tildelt eller avsatt til særskilte prosjekter. Nærmere oversikt vil bli gitt i neste års kommuneproposisjon.

For 2001 er departementet innstilt på å videreføre ordningen med at en begrenset del av skjønnsmidlene kan brukes til å finansiere utrednings- og utviklingsprosjekter. Departementet vil foreslå at det avsettes inntil 25 millioner kroner i 2002. Beløpet inkluderer midler til KOSTRA, midler øremerket til søknader om utredning av kommune- og fylkessammenslutninger og støtte til enkeltprosjekter inkludert formidling og prosjektledelse.

6 Handlingsplaner: eldre og helse

6.1 Opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006

Opptrappingsplanen for psykisk helse innebærer at det skal investeres for 6,3 milliarder kroner i løpet av planperioden, og at driftsutgiftene gradvis skal økes til et nivå som ligger reelt ca. 4,6 milliarder kroner over nivået i 1998. Bevilgningen økte med 335 millioner kroner for 1999 og økte med ytterligere 408 millioner kroner for 2000. For 2001 ble bevilgningen økt ytterligere med 435 millioner kroner.

Status for tjenestene og for utbetaling av driftstilskudd til kommunene for 2001, kap. 743, post 62

Kommunene har mottatt øremerkede tilskudd til styrking av tilbudet til mennesker med psykiske lidelser fra og med 1995. Det samlede omfanget av tjenester viser fortsatt god utvikling sett i forhold til midlene som bevilges. Stadig flere kommuner har kommet godt i gang også med å styrke det psykososiale arbeidet for barn og unge. Personelltilgangen er fortsatt god. Unntaket er småkommuner med generelle rekrutteringsproblemer.

Tilskudd utbetales på grunnlag av planlagt aktivitet i 2001 i kommunene. Kommunene må ha levert tilfredsstillende resultatrapportering for 2000, og samtidig vist at den samlede aktiviteten i 2001 planlegges økt i forhold til 2000-nivået minst svarende til økningen i tilskuddet fra 2000 til 2001. Det skal dessuten foreligge plan for perioden 2001-2004. Det vises her til Stortingets behandling av årets statsbudsjett. Det er avsatt 825,7 millioner kroner til drift til fordeling mellom kommunene i hovedsak etter inntektssystemets kostnadsnøkkel for den kommunale helse- og sosialtjenesten. I tillegg blir 48,4 millioner kroner fordelt over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett i forbindelse med forsøk med rammefinansiering. Utbetalingen til kommunene som oppfyller vilkårene, fordeles over tre terminer.

Sosial- og helsedepartementet vil følge opp situasjonen nøye. Fylkesmannen og fylkeslegen vil bistå kommunene i prosessen med å innfri kravene og har nå nær kontakt med kommunene. Hovedgjennomgangen vil finne sted i forkant av utbetaling av 2. terminbeløp, 15. mai 2001.

Boliginvesteringer

Boliger til mennesker med psykiske lidelser er et sentralt ledd i Opptrappingsplanen for psykisk helse. Fra 1999 har kommunene mottatt oppstartingstilskudd og kompensasjonstilskudd for bygging av omsorgboliger til denne gruppen. Samlet måltall for Opptrappingsperioden (1999-2006) er på 3 400 enheter. Frem til nå har pågangen av søknader vært relativ liten. Dette kan henge sammen med at kommunene har prioritert arbeidet med prosjekter under Handlingsplanen for eldreomsorgen, samt at noen av disse prosjektene også omfatter boliger for mennesker med psykiske lidelser. I 1999 ble det gitt tilskudd til 118 omsorgsboliger, mens måltallet var 270. I 2000 ble det gitt tilskudd til 151 boliger, mens måltallet var 470. Imidlertid ser det nå ut til at utbyggingen i 2001 vil øke.

Oppstartingstilskudd kan benyttes til å bygge, kjøpe eller utbedre omsorgsboliger. Når det gjelder kjøp eller utbedring av boliger under opptrappingsplanen kan kravet til omsorgsstandard fravikes. Boligløsninger og hvilke krav som bør gjelde for disse under Opptrappingsplanen for psykisk helse, vil bli nærmere gjennomgått i samarbeid mellom Sosial- og helsedepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Husbanken og Kommunenes Sentralforbund.

Utviklingen i fylkeskommunene

Også fylkeskommunene har mottatt øremerkede tilskudd til utbygging av sine psykiatriske helsetjenester siden 1995. Det har vært en jevn økning i antall polikliniske konsultasjoner, antall utskrivninger etter døgnopphold fra psykiatriske institusjoner og antall årsverk. Andelen årsverk utført av kvalifisert personell viser også en positiv utvikling. Personelltilgangen rapporteres som god. Samtlige fylkeskommuner har nå sendt inn opptrappingsplaner for psykisk helsevern. Til nå er 11 planer godkjent. Sosial- og helsedepartementet har til hensikt å ha godkjent samtlige av de fylkeskommunale opptrappingsplanene innen august 2001. Det arbeides nå aktivt i alle fylker med omorganisering og opptrapping av det psykiske helsevernet. Fylkeskommunene er i gang med å planlegge og realisere sine utbyggingsprosjekter både innenfor voksenpsykiatri og barne- og ungdomspsykiatri. Alle har ikke kommet like langt, men alle er i gang. Fra 2002 har regjeringen foreslått statlig overtakelse av fylkeskommunenes oppgaver knyttet til psykiske helsetjenester.

For inneværende år er det bevilget 836,4 millioner kroner i tilskudd til økt drift av fylkeskommunalt psykisk helsevern. Bevilgningen til poliklinikkrefusjoner ble økt med 17 millioner kroner. Videre er det bevilget 56 millioner kroner i tilskudd til omstrukturering og utbygging av psykisk helsevern for voksne og 19 millioner kroner til utbygging av psykisk helsevern for barn og ungdom. I tillegg er Kommunal- og regionaldepartementets rammetilskudd til fylkeskommunene økt med 15 millioner kroner, som er lagt inn for at fylkeskommunene skal være i stand til å dekke 40 prosent av kostnadene ved planlagte investeringer i henhold til opptrappingsplanen. Det ble fra 2000 til 2001 overført henholdsvis 39 millioner og 118 millioner kroner på investeringspostene under kap. 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helsevern, post 64 Omstrukturering og utbygging av psykisk helsevern for voksne og post 65 Utbygging av psykisk helsevern for barn og ungdom. Tilskudd til investeringer skal utbetales ved ferdigstillelse, og det har vært forsinkelser i en rekke prosjekter.

Tilskudd til drift fordeles til fylkeskommunene etter objektive kriterier, mens tilskudd til utbygging fordeles etter søknad. Fra år 2000 ble det stilt som vilkår for utbetaling av tilskudd etter objektive kriterier at fylkeskommunene, i tillegg til tilfredsstillende rapportering for bruk av tidligere tildelte midler, har en godkjent plan for oppfølging av målsettingene i opptrappingsplanen.

Det har vært en nedgang i overført beløp mellom budsjettår til drift i fylkeskommunene. Overført beløp utgjør for 2000 10 prosent av bevilgningen mot 12 prosent for 1999. Bakgrunnen for overføringsbehovet er hovedsakelig at det er avsatt midler til tiltak som vil igangsettes i nær framtid. Tilskudd til drift for 2001 vil bli utbetalt til fylkeskommunene på grunnlag av tilfredsstillende rapportering for bruk av midlene for 2000 samt godkjente planer for gjennomføringen av opptrappingsplanen.

6.2 Handlingsplanen for eldre

6.2.1 Resultater for perioden 1998-2000

Resultatene etter tre år med handlingsplanen viser at det er godt samsvar mellom vedtatte mål og oppnådde resultater.

Drift

I følge SSB økte tallet på utførte årsverk i pleie- og omsorgstjenestene i kommunene med 6 900 i løpet av 1998 og 1999. I følge kommunenes rapporter ble det opprettet om lag 2 800 nye årsverk i 2000. Samlet gir dette en økning på 9 700 nye årsverk i løpet av handlingsplanens tre første år. Kommunene har i tillegg planlagt 2 800 årsverk i 2001. Til sammen betyr dette at handlingsplanens måltall ser ut til å bli nådd. Ut over dette har kommunene planlagt ytterligere 4 500 årsverk for årene 2002 til 2004, som samsvarer godt med behovsanslagene i St.meld. nr. 34 (1999-2000).

Investeringer

I følge Husbankens statistikk fikk kommunene tilsagn om tilskudd til utbygging og utbedring av nesten 18 000 omsorgsboliger og sykehjemsplasser i perioden 1998-2000. Dette samsvarer godt med måltallene for perioden. Andelen sykehjemsplasser som er godkjent i Husbanken har økt fra 32 prosent i 1998 til 43 prosent i 2000. Videre er 12 700 sykehjemsplasser og omsorgsboliger ferdigstilt i perioden 1998-2000, mens 850 enheter var ferdig utbedret. Dette har økt kapasiteten med 1 250 nye sykehjemsplasser og 7 400 nye omsorgsboliger. 4 900 boenheter er skiftet ut, utbedret eller omgjort fra flersengsrom til enerom.

Ved behandlingen av St.meld. nr. 34 (1999-2000) Handlingsplanen for eldreomsorgen etter 2 år fattet Stortinget følgende vedtak (jf. romertallsvedtak II):

«Stortinget ber regjeringen om å gjennomgå Husbankens standardkrav til sykehjem, slik at kravene til ombygging kan differensieres noe fra kravene til nybygg.»

Boliger som bygges ut i eldreomsorgen skal vare i mange år framover. Det er derfor viktig at bygningene har en standard som er tilpasset moderne og effektiv drift. I Husbankens retningslinjer og veileder for prosjektering av sykehjem og omsorgsboliger gis det anvisning om hvordan bygningene bør utformes for at de skal være tilgjengelige for bevegelseshemmede og fungere tilfredsstillende i en pleiesituasjon. Ved å ta hensyn til tilgjengelighetskravene sikres også akseptable arbeidsvilkår for pleiepersonell på sykehjemmene. Ved utbedring/ombygging av sykehjem forutsettes det at de angitte anvisningene blir fulgt så langt som mulig innenfor tekniske begrensninger og fornuftige økonomiske rammer. Husbanken aksepterer imidlertid «understandard» ved utbedring av eksisterende bygninger i noen tilfeller, men vurderer samtidig skjønnsmessig avkorting av tilskuddet. Det er uansett særlig viktig at boenheten fungerer funksjonelt i pleiesituasjonen. Forholdet mellom driftskostnader og investeringskostnader i sykehjem bidrar til at det er hensiktsmessig å investere i godt tilrettelagte bygninger. I de aller fleste tilfeller vil det derfor være driftsmessig kostbart og lite framtidsrettet å senke minstestandardskravene.

6.2.2 Avslutning av handlingsplanen

I St.meld. nr. 34 (1999-2000) ble det foreslått at handlingsplanen for eldreomsorgen i hovedsak avsluttes etter 2001, og at man går tilbake til ordinære virkemidler på dette feltet. Stortinget sluttet seg til dette. I statsbudsjettet for 2002 vil regjeringen derfor følge opp dette, bl.a. ved å innlemme driftstilskuddene i rammetilskuddet til kommunene, jf. nærmere om innlemming av tilskudd under kap. 4.2 og 7.1.

På bakgrunn av behovsanslagene i St.meld. nr. 34 (1999-2000) Handlingsplanen for eldreomsorgen etter 2 år, og for å sikre utjamning og likebehandling mellom kommunene, er det vedtatt å utvide handlingsplanen med ytterligere 5 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger i 2002 (jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001)). En utvidelse av handlingsplanen med 5 000 enheter i 2002 innebærer økte bevilgninger på fremtidige statsbudsjett på til sammen ca. 3,9 mrd. kroner. Den foreløpige investeringsrammen for 2001-2002 er på 12 000 enheter. Av dette utgjør årets ramme 5 800 enheter. I St. meld. nr. 50 (1996-1997) Handlingsplan for eldreomsorgen ble det lagt opp til at 1 200 enheter skulle gis som tilsagn i 2002. Utvidelsen av handlingsplanen med 6 200 enheter vil medføre et ytterligere bevilgningsbehov på 482,9 mill.kr i 2002. Det er videre vedtatt at sykehjem og omsorgsboliger tilrettelagt for heldøgns omsorg og pleie, enerom og utskifting av gammel bygningsmasse skal prioriteres. Stortinget sluttet seg til dette (jf. Innst. S. nr. 92 (1999-2000).

Videre fattet Stortinget følgende vedtak ved behandlingen av St.meld. nr 34 (1999-2000) (jf. romertallsvedtak nr. I):

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2002 med en vurdering av investerings- og driftsbehovet innen eldreomsorgen i de nærmeste årene med bakgrunn i behovene som meldes fra kommunene innen fristen 30. juni 2001.»

I forbindelse med konsultasjonene om statsbudsjettet for 2002 har KS bedt om at søknadsfristen for kommunene forlenges. Regjeringen har på bakgrunn av dette besluttet å utsette søknadsfristen til 1. oktober 2001. Kommunene er blitt varslet om dette i eget brev av 9. mai 2001. Regjeringen vil vurdere drifts- og investeringsbehovet i eldreomsorgen på grunnlag av foreliggende søknader i et eget tilleggsnummer til St. prp. nr. 1 (2001-2002), slik at Stortinget kan behandle saken sammen med statsbudsjettet for 2002.

Etter første kvartal 2001 har Husbanken gitt tilsagn til om lag 1 800 sykehjemsplasser og omsorgsboliger, og søknader som omfatter om lag 4 200 enheter er under behandling. Til sammen tilsvarer dette om lag årets bevilgning vedtatt av Stortinget. Søknadsinngangen første kvartal er om lag på samme nivå som tilsvarende periode siste år, men forventes å øke fram til søknadsfristen. I januar rapporterte kommunene om planer for tilsammen 41 500 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger for perioden 1998-2004, som er 3 000 flere enheter enn ved tilsvarende rapportering året før. I tillegg kommer om lag 4 500 mindre utbedringsprosjekter. Fylkesmennene har anslått at samlet søknadsmengde til behandling i 2001-2002 vil tilsvare 17 600 nye enheter, samt 4 500 enheter til utbedring. Erfaring tilsier at ikke alle planlagte prosjekter realiseres som søknader til Husbanken, og det er grunn til å vente at prioriteringsreglene vedtatt med virkning fra årsskiftet også medfører noe lavere søknadsinngang. Prosjekter som ikke får tilsagn i 2001 men som innfrir Husbankens regler vil bli behandlet i forbindelse med tilsagnsrammen for 2002. For å sikre utjamning og god fordeling har regjeringen funnet det riktig å fordele årets investeringsmidler mellom fylkene. Fordelingen ivaretar bl.a. hensynet til kommunenes utgangspunkt før handlingsplanen, utviklingen i behov fremover og hvor mye som er gitt i tilsagn så langt i planperioden.

6.3 Handlingsplan for personell

Handlingsplan for helse- og sosialpersonell startet opp i 1998 og er inne i sitt siste år. Stortinget har i Budsj.innst. S. nr. 11 (2000-2001) bedt

« . . .regjeringen utarbeide en ny handlingsplan med ytterligere rekrutterings- og stabiliseringstiltak for sykepleiere og annet helsepersonell samt tiltak for å fremme mer fleksibel arbeidsdeling mellom personellgrupper. Handlingsplanen må også inneholde tiltak for hvordan man får flere utdannede sykepleiere tilbake til sykepleieryrket . . ...»

Sosial- og helsedepartementet vil følge dette opp i budsjettfremlegget for 2002, blant annet basert på erfaringene med nåværende handlingsplan.

7 Endringer i oppgavefordelingen m.v. 2001 og 2002

7.1 Sosial- og helsedepartementet

Innlemming av kap. 670, post 61 Tilskudd til omsorgstjenester

I tråd med Stortingets vedtak ved behandlingen av St.meld. nr. 34 (1999-2000) foreslår regjeringen at 3 442,4 millioner kroner overføres til kapittel 571 Rammetilskudd til kommuner. Regjeringen foreslår at til sammen 53 millioner kroner videreføres på kapittel 670, post 61 på Sosial- og helsedepartementets budsjett. Ti millioner kroner er tiltenkt et prosjekt med innføring av statistikksystemet IPLOS (individbasert pleie- og omsorgsstatistikk) i KOSTRA. IPLOS innebærer at dagens summariske statistikk over brukere av pleie- og omsorgstjenester erstattes av et individbasert informasjonssystem og inngår i den samlede kommune-stat-rapporteringen KOSTRA. Systemet skal gi statistikk over omfang og type tjenester som gis til ulike brukergrupper i kommunene, og vil gi kommuner og statlige myndigheter et bedre grunnlag for planlegging og beslutninger. Dette prosjektet vil etter planen bli avsluttet i 2004. Disse midlene vil da kunne innlemmes i rammetilskuddet til kommunene. Det er lagt opp til at de resterende 43 millioner kroner disponeres årlig over en femårsperiode til ulike kompetansehevende tiltak og tiltak med henblikk på å bedre rekrutteringen til pleie- og omsorgssektoren. Dette er en videreføring av tiltak som også i 2001 er finansiert over denne posten.

Hoveddelen av skjønnstilskuddet under kapittel 670, post 61, til sammen i overkant av 168 millioner kroner, foreslås overført til skjønnsmidlene (post 64) under kapittel 571 Rammetilskudd til kommuner. De resterende 3 274,3 millioner kroner foreslås overført til kapittel 571, post 60 Innbyggertilskuddet. Forutsatt tilfredsstillende måloppnåelse i 2001 vil innlemmingen av tilskuddet ikke medføre noen vesentlig omfordeling mellom kommunene, jf. nærmere omtale i kapittel 4.1. Det vises også til kapittel 4.2 for en samlet oversikt over regjeringens forslag til innlemming og avvikling av øremerkede tilskudd.

Innlemming av kap. 673, post 63 Begrenset bruk av tvang

Bevilgningen under kapittel 673, post 63 Begrenset bruk av tvang på 93,6 millioner. kroner foreslås innlemmet i inntektssystemet fra og med 2002, jf. også kapittel 4.2. Tilskuddet til den enkelte kommune fordeles allerede i dag ut fra objektive kriterier, dvs. antall psykisk utviklingshemmede 16 år og over.

Tiltaksplan for elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren 2001-2003 - «Si @!»

Sosial- og helsedepartementet la i januar fram en ny IT-tiltaksplan for elektronisk samhandling i helsevesenet - «Si @!». Det er et mål at alle sykehus, leger og helsepersonell i pleie- og omsorgstjenesten i løpet av planperioden 2001-2003 skal ha tilgang til et elektronisk helsenett, og at alle ledd i helse- og sosialtjenesten skal kunne kommunisere med hverandre og utveksle informasjon i helsenett.

Planen er utarbeidet sammen med Samarbeidsforum for elektronisk samhandling i helsesektoren, som er et samarbeidsorgan for staten og kommunal sektor.

Planen er rettet inn mot fire hovedinnsatsområder:

• Nasjonalt helsenett som muliggjør samspill og informasjonsutveksling mellom de ulike aktørene, og som samtidig ivaretar helsevesenets krav til sikker informasjonsbehandling. Nettet skal bygge på og videreutvikle de regionale helsenettene som allerede finnes i flere av regionene.

• Elektronisk samhandling i bred skala for å bedre samarbeidet og informasjonsutvekslingen mellom de ulike behandlingsleddene i helse- og sosialsektoren.

• Telemedisin skal tas i rutinemessig bruk for konsultasjoner mellom spesialisthelsetjenesten og førstelinjen. Det kan dreie seg om videokonferanser eller andre tjenester som krever bredbåndskapasitet for overføring av lyd og bilde i tillegg til tekst.

• Publikumstjenester: Publikum skal gis et helhetlig og kvalitetssikret tilbud av offentlig helse- og sosialinformasjon.

Nytt i denne planen i forhold til tidligere planer for IT i helsevesenet, er et forsterket fokus på primærhelsetjenesten og pleie- og omsorgstjenesten i kommunene.

IT-tiltaksplanens mål er å bidra til signifikante forbedringer i tjenestene og økt effektivitet i helse- og sosialsektoren gjennom bedre samarbeid og samhandling mellom ulike fagområder og virksomheter, og med brukerne/pasientene. Gevinstene er i stor grad avhengig av et godt samspill og samarbeid internt mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Tilrettelegging av tilbudet om legemiddelassistert rehabilitering av stoffmisbrukere

Legemiddelassistert rehabilitering er i dag organisert med utgangspunkt i helseregionene, og er forankret i spesialiserte sentra. Ved utgangen av 2000 var om lag 1 100 klienter i legemiddelassistert rehabilitering, og omkring 800 ventet på å starte eller få sin søknad vurdert. Ventetiden er fra et halvt til vel to år. Det forventes en fortsatt økning i antallet som søker seg til, og er kvalifisert for, slik behandling.

De regionale sentrene har ansvar for å godkjenne det enkelte rehabiliteringsopplegg, veilede og å utvikle tilbudet i helseregionen. Det har mange steder i praksis vist seg vanskelig å få overført klientene til lokal oppfølging. Ikke minst har det vært vanskelig å opprette kontakt med lokal lege. Dette henger dels sammen med at organisering, ansvar og finansiering har vært uklar.

Gjennom å legge til rette for en klarere integrering av legemiddelassistert rehabilitering i de ordinære helse- og sosialtjenestene, ønsker regjeringen:

• Å øke kapasiteten slik at ventetiden for behandling kortes ned og flere kan omfattes av tilbudet.

• Å styrke legers deltakelse og den medisinskfaglige oppfølgingen i rehabiliteringsopplegget.

Med søknaden om godkjenning av opplegget for legemiddelassistert rehabilitering skal det følge en helhetlig, individuell rehabiliteringsplan som utarbeides av sosialtjenesten og legen sammen med søkeren. Senteret skal ha en spesialistfunksjon: godkjenne opplegget for den enkelte klient, bistå i behandlingen etter behov, særlig i oppstartsfasen, og gi nødvendig veiledning. Den lokale sosialtjenesten har ansvaret for å koordinere rehabiliteringsplanen. Legen i førstelinjetjenesten har ansvaret for den medisinskfaglige oppfølgingen lokalt.

Ut fra fastlegeordningens formål om kontinuitet i lege-pasientforholdet, fastlegens ansvar overfor innbyggerne på sin liste, samt ønsket om å ikke skille ut spesifikke allmennmedisinske oppgaver som særomsorg, mener Sosial- og helsedepartementet at pasienter under legemiddelassistert rehabilitering bør følges opp av vedkommendes fastlege. Organisatorisk vil således den medisinske bistanden til stoffmisbrukerne ivaretas av deres fastlege. Dette innebærer at fastlegen også må delta i samarbeidet rundt pasienten om et helhetlig rehabiliteringsopplegg, herunder delta i ansvarsgrupper.

Sosial- og helsedepartementet vil øke kapasiteten innenfor legemiddelassistert rehabilitering med 500 klienter i 2001. Det tas sikte på en ytterligere økning i antallet klienter i 2002.

For en nærmere redegjørelse om endret modell for legemiddelassistert rehabilitering samt økonomiske konsekvenser, vises til omtale i tilknytning til Revidert nasjonalbudsjett for 2001.

Sosial- og helsedepartementet vil, som følge av reformen med statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten, i løpet av 2001 utrede en modell for tiltaksapparatet for rusmiddelmisbrukere. Organiseringen av de regionale sentrene for legemiddelassistert rehabilitering vil bli vurdert i denne sammenheng. Et forslag vil etter planen bli sendt på høring i løpet av høsten 2001. Sosial- og helsedepartementet tar sikte på at en eventuell endret organisering skal kunne tre i kraft fra 1. januar 2003.

Forskrift om habilitering og rehabilitering

Sosial- og helsedepartementet tar sikte på å fastsette forskrift for habilitering og rehabilitering. Det tas sikte på at forskriften gjøres gjeldende fra 1. juli 2001. Forskriften er hjemlet i kommunehelsetjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven. Forskriften gjelder kommunens og fylkeskommunens ansvar i forhold til alle personer som har funksjonshemning eller kronisk sykdom som har behov for habilitering eller rehabilitering, eller personer som står i fare for å utvikle funksjonshemning eller kronisk sykdom dersom habilitering eller rehabilitering ikke tilbys. Bestemmelsene i forskriften omfatter både barn og voksne. Forskriften klargjør kommunale og fylkeskommunale oppgaver innenfor habilitering og rehabilitering. Forskriften pålegger ikke kommuner og fylkeskommuner nye oppgaver.

Forskrift for opptreningsinstitusjoner og helsesportsentra m.m.

Sosial- og helsedepartementet arbeider med ny felles forskrift for opptreningsinstitusjoner og helsesportssentra, som vil tydeliggjøre de faglige krav til disse institusjonene. Dette arbeidet forutsettes å klargjøre opptreningsinstitusjonenes og helsesportssentrenes rolle som supplement til rehabiliteringsvirksomheten innenfor spesialisthelsetjenesten.

Fastlegeordningen

De økonomiske konsekvensene av fastlegereformen for kommunene og folketrygden er lagt fram for Stortinget i St.prp. nr. 65 (2000-2001), der det er uttalt at kommunenes merutgifter vil bli håndtert i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2001.

Av de samlede offentlige merutgiftene på 295 millioner kroner på årsbasis faller 80 millioner kroner på kommunene. Beløpet baserer seg på Stortingets forutsetning om at kommunenes finansieringsandel i den nye finansieringsordningen skal være 30 prosent, og takstenes andel (refusjoner og egenandeler) 70 prosent.

Kommunenes utgifter i forbindelse med fastlegeordningen er knyttet opp til basistilskuddet per innbygger på fastlegenes lister. Tilskuddet er fastsatt til 278 kroner per år, som gir kommunene årlige utgifter på ca. 1 245 millioner kroner. I tillegg er det etablert en utjamningsordning i kommuner med mindre enn 5 000 innbyggere, som vil gi utgifter på om lag 35 millioner kroner. De samlede kommunale utgiftene, 1 280 millioner kroner, ligger 120 millioner kroner over anslaget for kommunenes utgifter i dagens finansieringsordning. Av dette skyldes 40 millioner kroner takstoppgjøret per 1. juni 2001, som kommunene selv må dekke.

Beregningene baserer seg på det anslaget for dagens utgiftsnivå som ble lagt til grunn ved forhandlingene mellom staten, Kommunenes Sentralforbund og Legeforeningen om økonomien i fastlegeordningen, og de endringene som ble avtalt ved dette oppgjøret. Justeringene i det kommunale utgiftsnivået som følge av takstoppgjøret og lønnsoppgjøret per 1. juni 2001 er ikke regnet med. Mange kommuner har dessuten både i dag og i forbindelse med fastlegeordningen avtalt lokale løsninger som innebærer en godtgjøring til legene ut over det som er avtalt sentralt. Konsekvensene av slike lokale avtaler er heller ikke regnet med.

Finansieringsordningen i fastlegeordningen gir i utgangspunktet kommuner med høy legedekning mindreutgifter og kommuner med lav legedekning merutgifter i forhold til i dag. Det skyldes at kommunenes utgifter i dag er knyttet opp til tallet på leger i kommunen, mens utgiftene i fastlegeordningen baseres på innbyggertallet. De økonomiske konsekvensene vil derfor være forskjellige for ulike kommunegrupper, men med individuelle variasjoner. Mindre og spredt bebygde kommuner og utkantkommuner må ofte ha flere leger i forhold til innbyggertallet enn større og sentralt beliggende kommuner, både på grunn av geografiske forhold og dårligere tilgang på spesialisttjenester, og for å kunne opprettholde nødvendig vaktberedskap. De har derfor gjennomgående høyere utgifter til legetjenesten per innbygger enn gjennomsnittskommunen, mens større og sentrale kommuner gjennomgående har lavere utgifter enn gjennomsnittet. Dette innebærer samlet sett reduserte utgifter for småkommunene og økte utgifter for storkommunene med fastlegeordningen. Innsparingseffekten for de 246 kommunene med mindre enn 5 000 innbyggere vil imidlertid bli sterkt moderert eller falle bort. I rundt 200 av kommunene vil utjamningsordningen komme til anvendelse. Ordningen skal sikre legene i små kommuner der gjennomsnittslisten blir kort, et rimelig inntektsgrunnlag. Disse kommunene vil fortsatt få et utgiftsnivå per innbygger som er høyere enn gjennomsnittet, og samlet sett neppe vesentlig lavere enn i dag. De øvrige ca. 40 kommunene med mindre enn 5 000 innbyggere har en legedekning, og dermed utgifter per innbygger, på tilnærmet gjennomsnittsnivå, og vil neppe heller oppleve noen innsparinger (eller merutgifter) av betydning med fastlegereformen.

De største kommunene vil samlet sett få visse merutgifter. En del av disse kommunene har imidlertid opprettholdt et tilfredsstillende allmennlegetilbud til befolkningen ved hjelp av leger med praksis uten driftsavtale, og dermed uten kommunalt tilskudd. Som uttalt i Ot.prp. nr. 99 (1998-99) finner Sosial- og helsedepartementet det uriktig å kompensere den enkelte kommune for merutgifter som skyldes at en del av legetjenesten hittil har vært kostnadsfri for kommunen. Hadde kommunene betalt driftstilskudd til disse legene i dag, ville merutgiftene ved reformen vært vesentlig lavere. Merutgiftene ved at legene blir fastleger anslås til 90 millioner kroner.

Sett bort fra utgiftene i forbindelse med leger som nå er uten kommunal avtale, vil den enkelte kommunes mer- eller mindreutgifter skyldes individuelle forhold ved kommunen og ikke strukturelle forhold felles for alle kommuner eller grupper av kommuner.

Det er beregnet at kommunene samlet får merutgifter på omlag 80 millioner kroner på årsbasis ved gjennomføringen av fastlegeordningen. Knapt 50 millioner kroner i merutgifter vil komme i 2001.

Disse merutgiftene må ses i sammenheng med det øvrige kommuneopplegget. I Revidert nasjonalbudsjett er det gitt en oppdatert vurdering av kommunesektorens økonomi for 2001. Det er anslått en reell vekst i de frie inntektene på om lag 1,8 milliarder kroner. Dette er om lag 200 millioner kroner høyere enn det som ble lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet for 2001. Om lag to tredeler av dette beløpet kan tilskrives kommunene, og disse merinntektene kan dekke opp kommunenes merutgifter knyttet til innføringen av fastlegeordningen.

Tilskudd til turnustjenesten for leger

I St.prp. nr. 65 (2000-2001) Om endringer i statsbudsjettet for 2001 som følge av fastlegeordningen er det foreslått at det fra 1. juli 2001 innføres et tilskudd til kommuner som mottar turnusleger. Tilskuddet er foreslått fastsatt til 100 000 kroner per turnuslege, det vil si 200 000 kroner per turnusplass per år ved kontinuerlig mottak av turnusleger. Tilskuddet er forutsatt utbetalt i etterhånd, slik at utgiftene for statsbudsjettet først vil påløpe fra 2002. Med anslagsvis 300 turnusplasser blir utgiftene per år 60 millioner kroner.

Det er forutsatt at tilskuddet skal delfinansieres ved en overføring fra rammetilskuddet tilsvarende nåværende nettoutgifter til turnustjenesten for leger.

Funksjonshemmede og transport

Regjeringen har som mål å fremme deltakelse og likestilling for funksjonshemmede. Utdanning og arbeid må gjøres mer tilgjengelig for funksjonshemmede. Det er uheldig at det i dag er funksjonshemmede som må takke nei til arbeid og henvises til uføretrygd på grunn av manglende transporttilbud eller manglende kompensasjon for merutgifter knyttet til transport.

Av St. meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2001-2011 går det fram at regjeringen vil se nærmere på omfang, organisering og finansiering av transporttjenesten for funksjonshemmede. Som et ledd i dette arbeidet er det utarbeidet rammer for en forsøksordning knyttet til transport for funksjonshemmede studenter og arbeidstakere.

Forsøkene skal prøve ut to modeller for organisering av en transportordning som sikrer funksjonshemmedes muligheter til å delta i arbeidsliv og utdanning. Formålet med forsøket er å kartlegge hvilken betydning et bedret transporttilbud for funksjonshemmede får for redusert tilgang til uførepensjon og om dette tilbudet kan føre til at uføre kommer ut i arbeid. Forsøkene skal avpasses etter eksisterende ordninger for transport og støtte og skal primært fange opp funksjonshemmede som faller utenfor dagens ordninger. Forsøket har som mål å vinne erfaring før en permanent ordning vurderes.

Forsøkene skal basere seg på utprøving av to modeller for organisering av en rasjonell transportordning som sikrer funksjonshemmedes muligheter til å delta i arbeidsliv og utdanning. Den ene modellen skal knyttes opp mot trygdeetaten og kjørekontorene. Den andre ordningen skal knyttes til transporttjenesten for funksjonshemmede (TT). Et viktig element i forsøkene er, i tråd med sektoransvarsprinsippet, å prøve ut forbedringer innenfor etablerte transportordninger i samferdselssektoren.

Det foreslås at midler fra folketrygden finansierer forsøkene i halvparten av landets fylker. Midlene skal anvendes til arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede organisert gjennom allerede etablerte kjørekontorer i trygdeetaten.

For de øvrige fylkene overføres det et tilskudd til fylkeskommunene for å utvide dagens TT-ordning til også å omfatte arbeids- og utdanningsreiser. Ansvaret for prosjektene foreslås delt mellom Samferdselsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet og skjer i nært samarbeid med Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Kirke, utdannings- og forskningsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Forsøkene skal evalueres etter ett år.

For 2001 vil de anslåtte utgifter til forsøkene totalt være 11 millioner kroner. Den delen av forsøket som skal finansieres av folketrygden utgjør 5,5 millioner kroner i 2001 og 7,5 millioner kroner i 2002. Det foreslås overført til fylkeskommunene et tilsvarende beløp i 2001 og 2002 for å utvide dagens TT-ordning til også å omfatte arbeids- og utdanningsreiser. I 2001 vil denne delen av forsøket finansieres ved omprioriteringer fra de deltakende departementers budsjetter. Det er forventet at forsøket vil gi lavere utgifter til uførepensjon.

Statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten

Regjeringen har i Ot.prp. nr. 66 (2000-2001) Om lov om helseforetak m.m. foreslått at staten skal overta den fylkeskommunale spesialisthelsetjenesten, herunder somatiske helsetjenester, psykisk helsevern, rehabilitering og habilitering og fylkeskommunale tiltak for rusmiddelmisbrukere hjemlet i spesialisthelsetjenesteloven. Forslaget om statlig overtakelse omfatter også sykehusapotek og laboratorie- og radiologiske tjenester i sykehus. Det er også foreslått at fylkeskommunale driftsavtaler med private spesialister overtas av de regionale helseforetakene og at den fylkeskommunalt eide ambulansetjenesten og de akuttmedisinske kommunikasjonssentralene skal inngå i den statlig eierskapsmodellen. Staten vil overta de fylkeskommunale forpliktelsene der det er etablert et samarbeid om nødmeldetjenesten. Dersom Stortinget i juni gir sin tilslutning til forslaget vil dette også få konsekvenser for det økonomiske opplegget for fylkeskommunene i 2002. Det vises i denne forbindelse til kapittel 2.3.

Conrad Svendsen Senter

Conrad Svendsen Senter (CSS) gir bo-, omsorgs-, behandlings- og rehabiliteringstilbud i tegnspråkmiljø til voksne døve og døvblinde med ulike tilleggsvansker av medisinsk og psykologisk kompleksitet og med en svært ulik språkforståelse. CSS var fram til 31. desember 2000 et spesialsykehjem hjemlet i sykehusloven. Fra 1. januar 2001 ble tilbudet ved CSS delt i tre deler:

1. Spesialisert fagavdeling

2. Behandling på 2. linjenivå

3. Omsorgsboliger og sykehjem

I statsbudsjettet for 2001 ble det bevilget 7,9 millioner kroner over kapittel 673 post 72 til drift av den spesialiserte fagavdelingen ved CSS.

Det er planlagt drift av 14-16 plasser på 2. linjenivå. Nå er det seks korttidsplasser på dette nivået. De resterende åtte til ti plassene gjelder langtidsavdeling for alvorlige psykiske lidelser. Denne avdelingen er ikke i drift ennå, og CSS avventer Helsetilsynets utredning om døvepsykiatri.

Ved bortfall av sykehusloven ble det meste av driften ved CSS definert som omsorgsboliger og sykehjem. Dette innebærer at hoveddelen av utgiftene det offentlige skal finansiere knytter seg til tjenester som kommunene har ansvar for. Kommunene har med dette fått et betalingsansvar for de fleste av brukerne ved CSS. Det meste av dette ansvaret har tidligere ligget hos fylkeskommunene.

Sosialkomiteen har forutsatt at Sosial- og helsedepatementet kom fram til en finansieringsordning som sikrer driften ved CSS (jf. Budsj-innst. S. nr. 11 (2000-2001)). CSS mente at den statlige bevilgningen til drift av den spesialiserte fagavdelingen for inneværende år var tilstrekkelig, og ga uttrykk for at de ville komme til enighet om avtaler med kommunene.

Det viser seg nå at det er problemer med å få kommuner til å betale for beboere ved senteret, og det har oppstått en vanskelig økonomisk situasjon ved CSS. Sosial- og helsedepartementet arbeider med alternative løsninger slik at tilbudet ved CSS opprettholdes.

7.2 Kommunal- og regionaldepartementet

Integreringstilskuddet og bosetting i kommunene

Pr. 1. januar 2001 ble integreringstilskuddet økt fra 300 000 kroner til 365 000 kroner. I tillegg økte ekstratilskuddene til bosetting av henholdsvis eldre og funksjonshemmede til 105 000 kroner. Det ble også en betydelig bedring i ordningene for boligfinansiering. Husbankens låneramme økte med 2 milliarder kroner, og aktivitetsnivået for boligtilskuddet med 152 millioner kroner. På tross av dette har kommunene per 1. april 2001 likevel kun sagt ja til å bosette 5 700 flyktninger, noe som er langt mindre enn behovet.

Ved behandlingen av St.meld. nr. 17 (2000-2001) Asyl- og flyktningpolitikken i Noreg, sluttet Stortinget seg til regjeringens justerte forslag til ny bosettingsordning. Det vedtatte forslaget er i tråd med anbefalingene fra en arbeidsgruppe regjeringen nedsatte for å foreslå tiltak som kunne sikre en raskere og mer stabil bosetting, og avviker noe fra det forslaget som ble skissert i meldingen. Kommunens Sentralforbund har deltatt i arbeidsgruppen og støtter det vedtatte forslaget.

Hovedelementene i den nye ordningen er:

• Det opprettes et nasjonalt utvalg med seks medlemmer som fastsetter kommende års bosettingsbehov for hele landet, og foretar en fordeling av det antall flyktninger som må bosettes i hvert fylke.

• Kriteriene som legges til grunn for fordeling til fylkene er folketall, kunnskap om flyktningenes ønske om bosted og erfaring fra tidligere bosettingsarbeid.

• Det nasjonale utvalget består av tre representanter fra staten og tre fra kommunesektoren. Det ledes av KRD. UDI er sekretariat.

• UDIs regionkontor og KS fordeler sammen det antall flyktninger den enkelte kommune skal anmodes om å bosette, ut fra det samlede behovet i fylket. De samme kriterier som ved fordeling til fylkene legges til grunn for fordelingen, men i tillegg tas det hensyn til arbeidsmarked.

• KS i fylkene tar initiativ til interkommunalt samarbeid i de områdene hvor flest flyktninger ønsker å bosette seg, for å se bosettingsarbeid i regional sammenheng både når det gjelder arbeidsmarked og boligmarked. På høstkonferansene vil KS be om at man kommer fram til et anbefalt forslag til hvordan en skal fordele resten av flyktningene, dersom måltallet for fylket ikke da er nådd.

• KS utarbeider i samarbeid med UDI en rapport til det nasjonale utvalget om resultatet av fordelingen i desember.

Arbeidet til lovutvalget for introduksjonsstønad

Et utvalg som skal utrede og fremme forslag om en lov om introduksjonsstønad som et alternativ til sosialhjelp til nyankomne flyktninger, vil legge fram sin innstilling 1. juni 2001. Introduksjonsstønad vil være knyttet til deltakelse i introduksjonsprogram, som nå er under utprøving i 26 prosjektkommuner over hele landet.

Merutgifter knyttet til tospråklighet

Samelovens språkregler skal sikre grunnlaget for samisk språk og stiller særlige krav til kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk; Karasjok, Kautokeino, Kåfjord, Nesseby, Porsanger og Tana kommuner samt fylkeskommunene Troms og Finnmark. Opplæringsloven gir visse rettigheter når det gjelder opplæring i og på samisk. Opplæringsloven gjelder i hele landet. En tospråklig kommuneforvaltning og/eller en tospråklig grunnskole medfører en del merutgifter for kommunene.

I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 62 (1999-2000) Om kommuneøkonomien 2001 m.v. ba et flertall i kommunalkomiteen regjeringen om å se nærmere på om de berørte kommunene og fylkeskommunene får dekket sine faktiske utgifter knyttet til tospråklighet. Kommunal- og regionaldepartementet nedsatte i januar 2001 en arbeidsgruppe der kommunene og fylkeskommunene i forvaltningsområdet for samisk språk, Sametinget og de aktuelle departementene har deltatt.

Kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk fikk 10,2 millioner kroner i 2001 til tospråklighet gjennom ordningen med skjønnstilskudd til kommunene. Arbeidsgruppen ser det imidlertid ikke som en varig løsning å finansiere utgifter knyttet til tospråklighet via skjønnstilskuddet. På bakgrunn av arbeidsgruppens vurderinger og anbefalinger, samt Sametingets budsjettforslag for 2002, foreslår Kommunal- og regionaldepartementet å overføre midler til Sametinget, tilsvarende det beløp som i 2001 gis som skjønnstilskudd. Sametinget vil med en slik ordning bli tildelt 10,2 millioner kroner til fordeling på de aktuelle kommunene for 2002. Departementet vil vurdere nærmere størrelsen på tilskuddsbeløp i forhold til de oppgaver som blir utført.

7.3 Barne- og familiedepartementet

Barnehager

I budsjettet for 2001 er det bevilget 4 941 millioner kroner på kapittel 856 post 60 Driftstilskudd til barnehager. I tillegg er det bevilget 334 millioner kroner over Kommunal- og regionaldepartementets kapittel 571 post 68 til de 20 kommunene som deltar i forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd.

Bevilgningen for 2001 var basert på en forutsetning om etablering av barnehageplasser til 8 000 barn i 2000. Foreløpige tall fra SSBs barnehagestatistikk for 2000 viser en tilvekst på om lag 1 900 barn; dvs. vel 6 000 færre enn det som lå til grunn for bevilgningen. Dette får konsekvenser for bevilgningen på 60-posten også i 2001 og det er beregnet at mindreforbruket i 2001 vil utgjøre 240 millioner kroner. Det ligger ikke an til et tilsvarende merforbruk på kapittel 844 Kontantstøtte.

Regjeringen har to overordnede mål for barnehagesatsingen: Barnehager til alle som ønsker det og redusert foreldrebetaling. Det er satt i gang arbeid på flere områder for å nå disse målene, jf. at et forslag om innføring av plikt for kommunene til å tilby barnehageplasser er sendt på høring. En slik pliktbestemmelse vil innebære at ansvaret for barnehagesektoren i sterkere grad enn i dag forankres i kommunene. På bakgrunn av Stortingets behandling av St.meld. nr. 27 (1999-2000) Barnehage til beste for barn og foreldre arbeides det også med en veileder for samarbeidsavtaler mellom kommuner og private barnehageeiere. Utarbeidelsen av veilederen foregår som et samarbeid mellom partene i sektoren og skal være ferdig sommeren 2001. Det pågår også et arbeid med å utrede ulike modeller for redusert foreldrebetaling. På denne bakgrunn foreslås det en omdisponering av 240 millioner kroner på kapittel 856 post 60 for å sikre at hele bevilgningen skal bli brukt til barnehageformål inneværende år.

Det har vært vurdert hvordan en omdisponering best kan bidra til å nå målene for sektoren. Det er lagt til grunn at virkemidler for å øke etableringen av plasser vil ha svært begrenset effekt dersom de iverksettes midt i et budsjettår. Regjeringen vurderer det derfor som mest aktuelt med tiltak som raskt kan bidra til å få ned foreldrebetalingen og foreslår at 240 millioner kroner brukes til å bidra til å øke statstilskuddet, for på denne måten å legge grunnlaget for redusert foreldrebetaling.

Dette kan gjennomføres ved å øke satsene for det ordinære statstilskuddet med virkning fra 1. juli 2001. 240 millioner kroner vil gi en satsøkning på om lag 10 prosent. Tabellen under viser dagens satser og forslag til nye satser:

Satsene i tabellen er oppgitt i kroner per år. Driftstilskuddet utbetales månedsvis til barnehageeier. Eksempelvis vil økningen utgjøre 2 130 kroner per år for en heldagsplass for et barn over tre år. Økningen for annet halvår 2001 vil utgjøre 1 065 kroner. Per måned vil satsøkningen i dette tilfellet bli 177,50 kroner fra og med 1. juli 2001.

Foreldrebetalingen fastsettes av den enkelte barnehageeier og det er store variasjoner i prisnivå og utforming av betalingssystemer. Barne- og familiedepartementet har ikke tilstrekkelig oversikt over omfanget av friplasser eller hvor mange barn som omfattes av ordninger som søskenmoderasjon eller inntektsgraderte betalingssatser. Det er derfor ikke mulig å fastslå med sikkerhet hvordan en slik satsøkning vil påvirke nivået på foreldrebetalingen for den enkelte familie. Departementet anslår imidlertid at satsøkningen i gjennomsnitt vil gi grunnlag for en reduksjon i foreldrebetalingen på om lag 150-200 kroner per barn per måned, tilsvarende en årsvirkning på om lag 2 000 kroner.

Det vil bli lagt opp til en enklest mulig fordeling av satsøkningen ved at fylkesmennenes utbetalinger til barnehageeiere fra og med 1. juli 2001 økes i tråd med satsøkningen. Barnehageeiere vil dermed slippe å gjennomføre noen ny søknadsrunde.

Det er den enkelte barnehageeier som må sørge for at satsøkningen går til reduserte foreldrepriser. Regjeringen vil informere publikum om satsøkningen og formålet med den slik at foreldrene er kjent med at en fra statens side har lagt et grunnlag for redusert foreldrebetaling allerede fra høsten av.

Regjeringens barnehagesatsing for perioden 2002 til 2005

Regjeringen tar sikte på å gjennomføre en satsing i kommende stortingsperiode for å få etablert flere barnehageplasser og redusere foreldrebetalingen ytterligere. Avhengig av behovet for nye barnehageplasser innebærer dette at barnehagesektoren vil bli tilført totalt om lag 5 milliarder kroner i perioden. Målet er at når satsingen er fullført, skal behovet for barnehageplasser være dekket; dvs. at alle familier som ønsker det skal ha tilbud om barnehageplass til sine barn. Videre skal målet om at foreldrebetalingen skal ned til 20 prosent av kostnadene i barnehagesektoren være nådd. Opptrappingen vil bli gjennomført så raskt som mulig i perioden. I dag betaler foreldrene i gjennomsnitt ca. 37 prosent av totalkostnadene i barnehagesektoren. En reduksjon til 20 prosent innebærer derfor en tilnærmet halvering av foreldrebetalingen sammenliknet med dagens nivå.

Forslaget som fremmes om en økning på om lag 10 prosent på driftstilskuddssatsene for siste halvår 2001, er første ledd i denne satsingen. Det legges til grunn at redusert foreldrebetaling vil øke etterspørselen etter plasser og dette må inngå i vurderingen av utbyggingsbehovet i de kommende årene. Hvor mange nye plasser som vil være nødvendig må vurderes nærmere gjennom perioden.

Regjeringen legger opp til at den varslede satsingen på barnehagesektoren i perioden gjennomføres i nært samarbeid med berørte parter. Dette er viktig for å sikre at de nasjonale målene på sektoren blir nådd. Ordningen med konsultasjoner mellom staten og kommunesektoren om kommuneopplegget i statsbudsjettet vil bli benyttet. Videre vil det bli gjennomført drøftinger med private barnehageeiere.

Ulike modeller for redusert foreldrebetaling vil bli vurdert. Den norske barnehagesektoren er mangfoldig, og dette gir seg utslag i ulike organiseringsformer. I motsetning til våre naboland har vi et betydelig innslag av private barnehageeiere. I tillegg har vi lokale variasjoner og store ulikheter i betalingssystemer, og nivået på kommunale tilskudd til private barnehager varierer betydelig. Dette gjør at valget av modell for framtidig finansiering for å redusere foreldrebetalingen vil kreve nøye utredning. Regjeringen vil deretter legge fram ytterligere forslag til konkretisering av de virkemidler som vil være nødvendig for å nå målet om flere og billigere barnehager.

Ett alternativ kan være at det innføres maksimalpriser etter svensk modell. Det er usikkert hvordan en ordning med nasjonalt fastsatte maksimalpriser vil slå ut lokalt, og hvordan dette best kan tilpasses dagens ordninger med inntektsgraderte satser mv. Det store antallet private barnehager er også en betydelig usikkerhetsfaktor. Det er en sentral forutsetning å sikre at tiltak for å redusere nivået på foreldrebetalingen ikke svekker driftsgrunnlaget for private barnehager. Det ville i tilfelle kunne medføre nedleggelse av barnehager.

Innføring av gratis korttidstilbud til enkelte årskull er et annet alternativ. En slik ordning kan bidra til redusert foreldrebetaling og vil samtidig være gunstig for å sikre at barnehager blir tilgjengelig for alle barn uansett bakgrunn. Det er imidlertid viktig å sikre at det finnes tilstrekkelig plasser før det eventuelt innføres gratistilbud. Det er ikke akseptabelt at noen får et gratistilbud, mens andre står uten noe tilbud. Dette er bakgrunnen for at både ordninger med maksimalpriser og korttidsmodellen, samt andre mulige måter å redusere foreldrebetalingen på, må utredes nærmere og i samarbeid med berørte parter.

For å fortsette satsingen vil regjeringen foreslå at det bevilges 1 milliard kroner til barnehagene i 2002. Satsingen påbegynnes allerede i år ved at statstilskuddet økes tilsvarende en kostnad på 240 millioner kroner.

For 2002 legger regjeringen derfor opp til:

• Statlig og kommunal finansiering av nye plasser til 10 000 barn i 2002; hvorav 4 000 for barn over tre år og 6 000 til barn under tre år. Det vil bli lagt inn midler i de frie inntektene for å dekke kommunenes kostnader ved etablering av nye plasser.

• Videreføring av satsøkning på 10 prosent for annet halvår 2001 (helårsvirkningen av satsøkningen som foreslås her).

• Ytterligere satsøkning (utover kompensasjon for prisstigning) slik at satsene kan økes ytterligere vel 10 prosent fra 1. august 2002. Sammenliknet med nivået på satsene våren 2001, legges det dermed opp til en satsøkning på totalt vel 20 prosent tilsvarende om lag 350-400 kroner per måned eller om lag 4 000 kroner per år.

Endringer i likestillingsloven

Regjeringen la i april fram forslag til endringer i loven. Et av forslagene gjelder plikt til å redegjøre for likestilling. Dette forslaget omfatter private og offentlige virksomheter som i lov er pålagt å utarbeide årsberetning, samt offentlige myndigheter for øvrig. Disse skal redegjøre for tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten, og for tiltak som er eller planlegges iverksatt for å fremme likestilling eller for å forebygge forskjellsbehandling i strid med likestillingslovens diskrimineringsforbud. Redegjørelsen skal skje i årsberetningen, og i årsbudsjettet for dem som ikke plikter å utarbeide årsberetning. Fylkeskommunene og kommunene vil være omfattet av forslaget, og av hensyn til brukervennligheten vil det i tillegg bli foreslått å innta redegjørelsesplikten i kommuneloven § 48 nr. 5 som angir kravene til innhold i årsberetningen.

7.4 Samferdselsdepartementet

Anmodningsvedtak fra Stortinget til regjeringen knyttet til finansiering av kollektivtransport - vedtak nr. 232 (2000-2001)

Ved behandlingen av Nasjonal transportplan 2002-2011, jf. St.meld. nr. 46 (1999-2000) og Innst. S. nr. 119 (2000-2001), fattet Stortinget 15. februar 2001 følgende anmodningsvedtak til regjeringen (vedtak 232 (2000-2001)):

«Stortinget ber regjeringen vurdere å flytte bevilgningene til kollektivtransport ut av rammeoverføringene til fylkeskommunene og Kommunal- og regionaldepartementets budsjett og over til Samferdselsdepartementets budsjett.»

Ut fra begrunnelsen for forslaget forstår regjeringen vedtaket slik at forslagsstillerne ser for seg at bevilgningene til kollektivtransporten skal være en øremerket post på Samferdselsdepartementets budsjett. Regjeringen har i St.meld. nr. 31 (2000-2001) Kommune, fylke, stat - en bedre oppgavefordeling, gått inn for at ansvaret for drift av lokale ruter fortsatt skal være et fylkeskommunalt ansvar. Oppgaver lagt til det regionale nivå, krever, etter regjeringens syn, et visst regionalt handlingsrom og tilhørende virkemidler. Regjeringen har vurdert forslaget bl.a. ut fra dette og vurderer det ikke som hensiktsmessig å flytte bevilgninger til kollektivtransport over til en øremerket post på Samferdselsdepartementets budsjett. En slik overflytting vil heller ikke være i tråd med målsettingen om at en større andel av kommunesektorens inntekter skal bestå av de såkalt frie inntektene, dvs. skatteinntekter og rammetilskudd (jf. plan for avvikling eller innlemming i inntektssystemet av øremerkede tilskudd (2001-2007)).

Regjeringen mener at det er behov for styrket samordning i transportsektoren, og har i St.meld. nr. 31 (2000-2001) gått inn for at fylkesplanen som regionalt plan- og samordningsinstrument skal styrkes. Videre har regjeringen i St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011, signalisert at den vil prøve ut alternative modeller for forvaltningsorganiseringen av transportsystemene i byene, der investering og drift av infrastruktur for både veg og kollektivmidler ses i sammenheng med arealbruk.

7.5 Miljøverndepartementet

Desentralisering av oppgaver og myndighet til kommunene

Kommunen har en viktig rolle i å tilrettelegge for utvikling av bærekraftige lokalsamfunn. Dette omfatter bl.a. å sikre gode nærmiljøer med tilgang på områder for rekreasjon, kulturminner og kulturmiljøer lokalt, med tilfredsstillende luft- og vannkvalitet, og å forvalte det lokale biologiske mangfold som grunnlag for trivsel, identitet, tilhørighet og verdiskapning.

På mange områder mangler kommunene de nødvendige virkemidler for å kunne sikre en bærekraftig og miljøvennlig utvikling på lokalt nivå. Som det framgår av St.meld. nr. 31 (2000-2001) Kommune, fylke, stat - en bedre oppgavefordeling, vil regjeringen som en del av arbeidet med fornyelse av offentlig sektor styrke det kommunale miljøvernarbeidet og gjøre det kommunale miljøansvaret tydeligere. Kommunene bør få økt ansvar, større frihet og flere virkemidler for å ivareta miljøkvaliteter av lokal verdi og bidra til å ivareta miljøverdier av nasjonal og global verdi. Å samle myndighet og ansvar for eget lokalmiljø kan bidra til å hegne om det lokalpolitiske handlingsrommet og gi dette et reelt miljøvernpolitisk innhold. Ved å legge ansvar og myndighet nærmest mulig befolkningen, økes dessuten befolkningens mulighet til å påvirke sin egen livssituasjon, noe som gir grunnlag for å sikre engasjement og deltagelse.

Utgangspunktet for ansvars- og myndighetsfordelingen mellom stat og kommune på miljøvernområdet skal være at kommunene skal ha ansvar for å løse lokale miljøproblemer og sikre lokale miljøkvaliteter, mens staten skal ha ansvar for å miljøutfordringer av nasjonal eller overnasjonal karakter, jf. St.meld. nr. 31 (2000-2001).På områder hvor kommunene får et selvstendig ansvar bør de få frihet til selv å velge både ambisjonsnivå og virkemidler. I tillegg bør kommunene bidra i arbeidet med nasjonale og overnasjonale miljøutfordringer hvor hovedansvaret er statlig. På områder hvor kommunene tillegges slike oppgaver vil det være større behov for statlig styring.

I tråd med intensjonene i kommunesatsingen på miljøvernområdet, er det planlagt overføring av en del oppgaver til kommunene som vil få betydning for 2001/2002. Dette gjelder bl.a. myndighet til å kreve opplysninger om disponering av bygg- og anleggsavfall fra tiltakshaver og myndighet til å treffe enkeltvedtak eller gi forskrift om småbrenning av avfall. Det vil være opp til den enkelte kommune om den vil benytte disse mulighetene.

Den konkrete ansvars- og myndighetsfordelingen mellom stat og kommune på miljøvernområdet vil bli gjenstand for drøftelser i årets konsultasjonsprosess mellom regjeringen og Kommunenes Sentralforbund. En nærmere omtale av endringene i oppgavefordeling på miljøvernområdet og økonomiske og administrative konsekvenser for kommunene vil bli nærmere presentert i regjeringens forslag til statsbudsjett og i stortingsmeldingen om regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand.

Avvikling av tilskuddspost for kommunale avløpsanlegg

Statsbudsjettets kapittel 1441 post 63 Tilskudd til planlegging og investeringer i kommunale avløpsanlegg ble opprettet i 1975, og har som formål å bidra til fortgang i utbyggingen av kommunale avløpsrenseanlegg i tettbebyggelse etablert før 1975 samt å jevne ut kommunenes kostnader pr. abonnent. Det er ikke blitt gitt nye tilsagn over ordningen siden 1998, men bevilgningen er blitt opprettholdt slik at staten kan få utbetalt tidligere gitte tilsagn. Utbetalingene foregår etter hvert som prosjektene i kommunene som er gitt tilsagn, ferdigstilles.

Posten vil bli avviklet i 2003. Dette innebærer at 2002 vil bli det siste året det blir utbetalt statlig tilskudd til investeringer til kommunale avløpsanlegg over denne ordningen. Kommuner som har fått tilsagn om tilskudd over denne ordningen må derfor ferdigstille sine tiltak slik at utbetalingene kan skje i 2002.

Opphevelse av kravet om kommunale avfallsplaner

Miljøverndepartementet sendte vinteren 2001 på høring et forslag til endringer i forurensingsloven: opphevelse av kravet om kommunale avfallsplaner i forurensningsloven § 33a og opphevelse av krav om å ta stilling til henvendelser om opprydning i avfall snarest mulig etter forurensningsloven § 37, 3. ledd. Forslagene innebærer en reduksjon i kommunale forpliktelser når det gjelder kravet om utarbeidelse av avfallsplaner og krav til saksbehandlingen ved vedtak i saker om opprydning i avfall. Det tas sikte på at forslaget til endringer fremmes i en odelstingsproposisjon våren 2001 med planlagt ikrafttredelse ved årsskiftet 2001/2002. Endringene vil medføre reduserte krav til kommunene og større handlefrihet når det gjelder planarbeid og prioritering av saksbehandling.

7.6 Landbruksdepartementet

Desentralisering av oppgaver og myndighet

Landbruksdepartementet har gjennom St.meld. nr. 17 (1998-99) Verdiskapning og miljø - muligheter i skogbruket og St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon signalisert at det skal settes større fokus på å øke kommunenes handlingsrom, bl.a. for å legge til rette for en størst mulig nærhet mellom forvaltning og ulike brukergrupper. I St.meld. nr. 31 (2000-2001) Kommune, fylke, stat - en bedre oppgavefordeling blir det også slått fast at regjeringen tar sikte på å øke kommunenes handlingsrom på landbruksområdet.

Landbruksdepartementet vil følge opp stortingsmeldingene slik at kommunene kan bli en enda viktigere aktør innenfor rammene av den nasjonale landbrukspolitikken. Arbeidet vil skje i samarbeid med kommunesektoren. Landbruksdepartementet ønsker at kommunene på det landbrukspolitiske området stimuleres til å sikre lokal forankring, forståelse og aksept for viktige landbrukspolitiske oppgaver og sentrale vurderinger. Kommunene skal få mulighet til å håndtere landbrukspolitiske utfordringer slik at landbruket blir en integrert del av næringspolitikken i kommunene.

Følgende mål legges til grunn:

• styrking av den landbrukspolitiske dialogen med kommunene,

• et større engasjement i kommunene om landbrukspolitiske utfordringer,

• et økt landbrukspolitisk ansvar og handlingsrom til kommunene,

• enklere forvaltning og administrasjon av virkemidlene og

• gode og rasjonelle kontroll- og styringstiltak overfor kommunene.

På flere områder innenfor landbruksforvaltningen kan det ligge til rette for ytterligere desentralisering og forenkling. Oppgaver som egner seg kan være innenfor miljø, bygdeutvikling og skogbruk. Landbruksdepartementet vil også fokusere på forenkling av rapporteringen fra kommunene.

Konkrete og nylig vedtatte endringer

Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet vedtok med virkning fra 1. april 2001 å delegere myndigheten etter husdyrgjødselforskriften, silopressaftforskriften og forskrift om anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt fra fylkesmennene til kommunene. Delegeringen vil medføre at kommunene får ansvar og myndighet for tilsyn, søknader, planer, kontroll og veiledning og informasjon knyttet til disse forskriftene. Statens forurensningstilsyn vil i samarbeid med Statens landbruksforvaltning og Landbrukstilsynet utarbeide en veiledning til kommunene.

Praksis på dette området har vært at kommunen i all hovedsak allerede har fulgt opp arbeidet med kontroller og oppfølging, selv om myndigheten har ligget hos fylkesmannen. Potensialet for samordning og rasjonalisering i tilknytning til annet tilsvarende arbeid i kommunen oppveier etter Miljøverndepartementets vurdering det merarbeid som delegeringen innebærer.

7.7 Fiskeridepartementet

Desentralisering av oppgaver og myndighet til kommunesektoren

Fiskeri- og havbruksnæringen er av nasjonal betydning, og må ha en overordnet nasjonal forvaltning. Det samlede offentlige apparat må utvikles i takt med fiskeri- og havbruksnæringens behov. Regjeringen vil på denne bakgrunn vurdere overføring av oppgaver til både kommunalt og fylkeskommunalt nivå for saker der det faglige minimumskrav er oppfylt og der avgjørelsen primært dreier seg om avveining mot andre interesser i lokalsamfunnet eller regionen. Det vil i løpet av første halvår 2001 bli satt i gang en prosess for å vurdere hvilke oppgaver innen fiskeri- og havbruksforvaltningen som egner seg for overføring.

7.8 Forsvarsdepartementet

Lov om forebyggende sikkerhetstjenester (sikkerhetsloven)

Sikkerhetsloven har som formål å beskytte rikets selvstendighet og sikkerhet og andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser, jf. loven § 1. Loven skal også ivareta den enkeltes rettssikkerhet, og trygge tilliten til og forenkle grunnlaget for kontroll med forebyggende sikkerhetstjeneste. Sikkerhetsloven er vedtatt, men ikke trådt i kraft i påvente av utarbeidelse av forskrifter til loven. Sikkerhetsloven med forskrifter skal etter planen tre i kraft 1. juli 2001. Sikkerhetsloven skal gjelde for ethvert organ i stat og kommune med de unntak som følger av loven § 2, 3. og 4. ledd. Forskriftene har samme virkeområde som loven, slik at forskriftene på samme måte som loven også vil få anvendelse på kommunesektoren. Dette innebærer formelt sett en endring fra tidligere, ettersom dagens sikkerhetsregler ikke gjelder for kommunal sektor. Forsvarsdepartementet har utarbeidet utkast til følgende forskrifter til sikkerhetsloven:

1. Forskrift om sikkerhetsadministrasjon gir utfyllende bestemmelser til sikkerhetsloven § 5, og skal gjelde for sikkerhetstjenestens organisering både innen informasjonssikkerhet, objektsikkerhet, personellsikkerhet, og sikkerhetsgraderte anskaffelser.

2. Forskrift om personellsikkerhet gir utfyllende regler til sikkerhetsloven kapittel 6, og inneholder bestemmelser om sikkerhetsklarering og autorisasjon og personkontroll.

3. Forskrift om informasjonssikkerhet gir utfyllende regler til sikkerhetsloven kapittel 4, og inneholder bestemmelser om sikkerhetsgradering, innsynsbehandling, tilgang til og håndtering av skjermingsverdig informasjon.

4. Forskrift om sikkerhetsgraderte anskaffelser bygger videre på reglene i sikkerhetsloven kapittel 7 og medfører at sikkerhetsbestemmelser for leverandører av varer og tjenester til forvaltningen og sikkerhetsdirektiv for forvaltningsorganer ved anskaffelse av varer og tjeneste oppheves og at disse regelverkene slås sammen.

5. Det vil også bli gitt en egen forskrift om endringer i bestemmelser fastsatt i medhold av arkivloven, offentlighetsloven og lov om offentlige anskaffelser, og hvilke gjeldende instrukser innen forebyggende sikkerhetstjeneste som må oppheves.

Forsvarsdepartementet vil i samarbeid med Forsvarets overkommando gjennomføre en sentral konferanse og flere regionale konferanser hvor det blir orientert om sikkerhetsloven med forskrifter. Konferansene tar særlig sikte på virksomhetenes ledelse og sikkerhetspersonell. Forsvarsdepartementet har anmodet fylkesmennene om assistanse til den praktiske gjennomføringen av de regionale konferansene.

Omleggingen av forsvaret i perioden 2002-2005

Proposisjonen om omleggingen av forsvaret vil bli behandlet av Stortinget i løpet av juni i år. Gjennom proposisjonen legger regjeringen stor vekt på at forsvaret skal være til stede over hele landet.

En nødvendig samling av forsvarets virksomhet til færre steder betyr ikke at alt skal legges til sentrale strøk, eller til én region. Fra regjeringens side legges det opp til militær virksomhet i alle landsdeler, men med en særlig kraftsamling i Nord-Norge, Trøndelag, Bergensområdet og det indre Østlandet. Særlig vekt er lagt på at forsvaret skal være tungt representert i Nord-Norge. Selv om regjeringen gjennom sine anbefalinger søker å begrense og fordele konsekvensene av reduksjonene i forsvarets organisasjon og struktur mest mulig, vil enkelte lokalsamfunn bli hardt rammet. For å hjelpe de lokalsamfunn som rammes hardest, vil regjeringen gi støtte til omstilling. Regjeringen vil avsette inntil 250 millioner kroner til dette formål i perioden 2002-2006.

7.9 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Generelt om skole

Regjeringen vil arbeide for et godt, moderne og vel tilrettelagt skoletilbud i skoletiden - og et godt fritidstilbud etter skoletid. Skolen skal ha høy kvalitet både når det gjelder innhold og bygninger. Regjeringen vil bidra til satsing på skolens lokaler og anlegg, ikke minst med tanke på en god pedagogisk tilpasning av opplæringen. Innenfor veksten i frie inntekter vil det være rom for økte utgifter til skolesektoren, for eksempel til dekning av økte renter og avdrag knyttet til investeringer i skolelokaler.

Regjeringen arbeider for å sikre de små barna et godt tilbud når skoledagen tar slutt tidlig på ettermiddagen. Skolefritidsordningen (SFO) er et viktig tilbud. På denne bakgrunnen mener regjeringen at det fortsatt er behov for et øremerket tilskudd til SFO (jf. nærmere omtale nedenfor).

I en undersøkelse om foreldrebetaling i grunnskolen, foretatt av Opinion AS, oppgir 74 prosent av lærerne i grunnskolen at det er foreldrebetaling til ett eller flere formål i klassen deres. Prinsippet om gratis grunnskoleopplæring, som ligger i opplæringsloven, innebærer at elevene ikke skal betale for undervisningen, for eksempel ved et leirskoleopphold. Det er i svært liten grad anledning til å dekke utgifter gjennom foreldrebetaling. Regjeringen vil arbeide for at det blir slutt på all ulovlig foreldrebetaling.

Skyss av førskolebarn

Regjeringen vil følge opp forslaget i St.meld. nr. 31 (2000-2001) om at ansvar for skyss av førskolebarn etter opplæringsloven overføres fra fylkeskommunen til kommunen. Regjeringen tar sikte på å legge fram en odelstingsproposisjon om endring av opplæringsloven § 13-4 om ansvar for skoleskyss m.m.. Lovendringen kan tidligst tre i kraft fra 1. januar 2003. Det tas forbehold om at stortingsmeldingen ikke er behandlet av Stortinget.

Kap. 221, post 63 Tilskudd til skolefritidsordninger

Innlemming av det øremerkede tilskuddet til skolefritidsordninger i rammetilskuddet til kommunene ble vedtatt av Stortinget under behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen for 2001, jf. Innst. S. nr. 252 (1999-2000). Regjeringen foreslår at innlemming av tilskuddsordningen utsettes foreløpig, inntil det er nærmere vurdert hvilke konsekvenser dette kan få for foreldrebetalingen. Det vises til kapittel 4.2 for en nærmere oversikt over øremerkede tilskudd som foreslås innlemmet eller avviklet.

Kap. 221, post 65 Tilskudd til særskilt norskopplæring og morsmålsopplæring for språklige minoriteter i grunnskolen

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har utarbeidet ny tilskuddsordning for særskilt norskopplæring og morsmålsopplæring som skal gjelde fra skoleåret 2001-2002. Dette arbeidet er en oppfølging av St.meld. nr. 25 (1998-99) Morsmålsopplæring i grunnskolen og Lunde-utvalgets anbefalinger. Målet med omleggingen har vært å gjøre ordningen enklere å håndtere for kommunene, samt å medvirke til en mer rettferdig fordeling av ressursene.

Omleggingen vil føre til en viss omfordeling av midler mellom kommunene innenfor samme totalramme. Det er imidlertid innført en overgangsordning som innebærer at endringen i tilskuddsgrunnlaget for den enkelte kommune ikke vil bli på mer enn 20 prosent fra skoleåret 2000-2001 til 2001-2002. Informasjon om den nye tilskuddsordningen er å finne i rundskriv F-19-01.

Kap. 232, Overføring av Ørland meieriskole til Sør-Trøndelag fylkeskommune

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet tar sikte på å overføre Ørland meieriskole fra staten til Sør-Trøndelag fylkeskommune fra 1. august 2001. Anlegg, bygninger og utstyr som er nyttet i opplæringen ved Ørland meieriskole, eies av Tine Norske Meierier og omfattes ikke av overføringen.

Etter avtale med Sør-Trøndelag fylkeskommune foreslår Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet at staten i en periode fra overtakingstidspunktet og i tre år framover stiller et tilskudd til disposisjon for fylkeskommunen, som deretter innlemmes i rammetilskuddet. Tilskuddet er tenkt å gå dels til driften av skolen og dels til kompetansehevende tiltak for personalet.

Kap. 234, post 70 Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil fram til statsbudsjettet for 2002 vurdere en forenkling i tilskuddsordningen for bedrifter som tar inn lærlinger. Forenklingen vil bli vurdert i samarbeid med partene i arbeidslivet. Formålet vil være å gjøre det enklere for bedriftene å sette seg inn i finansieringen av lærlingens opplæring.

Kap. 239, post 75 Tilskudd til Gjuteriskolan i Jönköping

Gjuteriskolan i Jönköping er i dag et nordisk kompetansesenter innenfor støperifagene og gir opplæring for lærlinger og bedrifter i de nordiske landene. De siste 20 årene har Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet hvert år gitt økonomisk tilskudd til skolen.

Opplæringen ved Gjuteriskolan foregår i den delen av læretiden som i henhold til læreplanen skal skje ved en lærebedrift. Opplæring i bedrift er et ansvar som tilligger de enkelte lærebedriftene. Det statlige tilskuddet til teoriopplæring i læretiden for lærlinger i støperifagene er derfor en særordning som ikke eksisterer innenfor noen andre fag i fagopplæringen.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet foreslår at fylkeskommunene fra og med 1. januar 2002 får ansvaret for å dekke utgiftene ved teoriopplæring for lærlinger i støperifaget dersom fylkeskommunen sammen med lærebedriften finner at dette er nødvendig for å gi tilfredsstillende opplæring i læreplanens innhold. Ved en slik løsning vil betaling for teoriopplæring skje på samme måte som for andre fag i fagopplæringen. Fylkeskommunene kompenseres ved at de midlene staten har brukt til formålet innlemmes i rammetilskuddet. I tillegg kan fylkeskommunene trekke lærebedriftene i lærlingstilskuddet for den tiden lærlingen tar teoriopplæring utenfor bedriften.

Rett til grunnskoleopplæring for voksne

Stortinget har vedtatt at voksne skal ha rett til grunnskoleopplæring, jf. Ot.prp. nr. 44 (1999-2000). Retten trår i kraft 1. august 2002. Deltakerens rettigheter og kommunenes plikter er regulert i opplæringsloven, jf. kapittel 4A. Retten til grunnskoleopplæring for voksne gjelder alle som ikke har rett til videregående opplæring på grunn av manglende grunnskoleopplæring. Det er kommunene som skal sørge for opplæring, men de kan bruke studieforbund, fjernundervisningsinstitusjoner eller andre for å oppfylle sin plikt. Undervisning, læremidler og skyss skal være gratis for deltakerne. Den enkelte kommune må drøfte og konkretisere hvem som har behov for og derfor skal tilbys slik opplæring.

Stortinget har forutsatt at kommunesektorens ekstrautgifter ved en individuell rett for voksne til grunnskoleopplæring dekkes av staten, jf. Innst. S. nr. 78 (1998-99).Dette må ses i sammenheng med veksten i frie inntekter. Regjeringen vil komme tilbake til anslag for kommunenes ekstrautgifter i forbindelse med statsbudsjettet for 2002.

Kap. 294, post 72 Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene

Under behandlingen av Innst. S. nr. 187 (2000-2001) sluttet Stortinget seg til forslaget i St.meld. nr. 14 (2000-2001) om at det generelle tilskuddet til de kirkelige fellesrådene skulle innlemmes i rammetilskuddet til kommunene. Forutsetningen for innlemming av tilskuddet er at det utarbeides en veileder, jf. Innst.S. nr. 187 (2000-2001) som understreker kommunenes ansvar i forhold til de kirkelige fellesrådene etter kirkeloven § 15. Veilederen vil foreligge i løpet av høsten 2001. Det vises også til kapittel 4.2 vedrørende øremerkede tilskudd som foreslås innlemmet i rammetilskuddet eller avviklet i 2002.

Kap 295 Presteskapet, post 01 Driftsutgifter

Under behandlingen av St.meld. nr. 14 (2000-2001) sluttet Stortinget seg til forslaget om at staten overtar reiseutgiftene for prestene mot tilsvarende reduksjon i rammeoverføringene til kommunene. Endringen innebærer at det blir nødvendig å endre kirkeloven § 15. Det tas sikte på at ansvarsoverføringen med tilhørende trekk i rammetilskuddet skjer i 2003.

Lærerplanverket for grunnskolen (L97) - IKT

Forordet til L97 åpner for at IKT-målene kan gjennomføres gradvis ut fra det som er økonomisk mulig for kommunene. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil fram til statsbudsjettet for 2002 vurdere å fjerne dette forbeholdet.

IKT-satsing i norsk utdanning. Plan for 2000-2003

For å gi elevene et godt læremiddeltilbud og øke deres kompetanse innen IKT settes det i 2001 i verk et prosjekt for utvikling av digitale læremidler. Det er i 2001 avsatt 23 millioner. kroner til prosjektet. Prosjektet vil fortsette i 2002 og 2003. Det er et mål at tilbudet sammen med utlånsordningen for læremidler skal bidra til en betydelig reduksjon av elevenes utgifter til læremidler. Ved skolestart 2001 vil Læringssenteret sørge for at det foreligger et tilbud til elever i videregående opplæring om digitale læremidler innen minst ett av de felles allmenne fagene.

7.10 Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Offentlig servicekontorer

Offentlige servicekontorer skal være en av kanalene for kommunikasjon og kontakt mellom forvaltningen og brukerne. I kontorene skal brukerne få tilgang til alle de kanaler for kommunikasjon som etter hvert blir etablert, både tradisjonelle bemannede tjenester og nettbaserte tjenester. På den måten skal de offentlige servicekontorene være et sentralt bidrag til å realisere det overordnede målet om en døgnåpen og brukerorientert forvaltning. Det er viktig at kommunene og de statlige etatene ser de forskjellige kanalene for kommunikasjon i sammenheng og gjør sine tjenester tilgjengelig på flere måter, uten å la for eksempel offentlige servicekontorer komme i motsetning til utviklingen av nettbaserte tjenester.

Det er regjeringens mål at det skal være minst ett offentlig servicekontor i hver kommune innen utgangen av 2003. De skal gi tjenester som både er statlige etaters og kommunenes ansvar, og de skal gi informasjon, gjøre saksforberedelser og kunne ta beslutninger på de områdene de deltakende etatene har gitt fullmakter til. I de fleste tilfeller vil det være kommunene som etablerer og eier disse kontorene, men det er ikke noe i veien for at statlige etater kan ha denne rollen. De statlige etatene kan gjøre saksbehandling gjennom å ha egne tilsatte i det offentlige servicekontoret, gjennom å delegere fullmakter til kommunalt tilsatte eller til tilsatte i andre statlige etater som har tilsatte i det offentlige servicekontoret.

Kommunene er ikke pålagt gjennom lov å etablere offentlige servicekontorer, men de statlige etatene er pålagt å være positive til henvendelser fra kommunene om samarbeid om offentlige servicekontorer. De offentlige servicekontorene vil bli forskjellige både når det gjelder tjenester og hvilke etater som deltar, men de statlige etatene skal delta med et definert minimum av tjenester.

Etableringen av slike offentlige servicekontorer er nå i gang i mange kommuner. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har gitt noe økonomisk støtte til disse etableringsprosjektene, men de viktigste utgiftene må bæres av kommunene og de statlige etatene i forhold til de tjenestene de gjør tilgjengelige i kontorene.

Bedre service og tilgjengelighet ved hjelp av elektronisk tjenesteyting og offentlige service kontorer

Døgnåpen forvaltning er en av reformene i regjeringens program for fornyelse av offentlig sektor. Brukerne skal ha tilgang til offentlig informasjon og tjenesteyting på internett og andre formidlingskanaler, når det passer den enkelte bruker selv. Regjeringen har satt som mål at elektroniske tjenester skal være hovedtilbudet til brukerne innen utgangen av 2003. Mens ni av ti statlige virksomheter har egne hjemmesider, er det drøye seks av ti kommuner som har det samme. Det er en vesentlig utfordring å få en mer lik utvikling når det gjelder å legge til rette for offentlige elektroniske tjenester som selvbetjeningsløsninger for brukerne. Det er i første rekke den enkelte offentlige virksomhet, både på statlig og kommunal side, sitt ansvar å tilrettelegge for elektronisk tilgang til informasjon og tjenester, samt å utnytte IT som virkemiddel i oppgaveløsningen for øvrig. Foruten at dette gir tilgjengelighet og bedre brukerservice, gir det også betydelige muligheter for mer effektiv ressursbruk i den offentlige oppgaveløsningen.

7.11 Justisdepartementet

Pasientskadeloven

Ot.prp. nr. 31 (1998-99) Om lov om erstatning ved pasientskader (pasientskadeloven) og endringsproposisjonen Ot.prp. nr. 55 (1999-2000) Om lov om erstatning ved pasientskader mv. (pasientskadeloven) ble behandlet i Odelstinget i april 2001. Etter § 7 i loven skal staten, fylkeskommuner og kommuner yte tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning for å dekke erstatning for pasientskader voldt i den offentlige helsetjenesten, samt bidrag til driften i samsvar med forskrift gitt av Kongen. I Ot.prp. nr. 31 (1998-99) uttaler Justisdepartementet:

«Departementet slutter seg i utgangspunktet til forslaget fra utvalget (Lødruputvalget NOU 1992:6) om å videreføre gjeldende finansieringssystem for offentlig sektor inntil videre. Kommunesektoren skal kompenseres for merutgifter som følge av lovfestingen av ordningen. Dette kan skje gjennom fastsettingen av tilskuddene til Norsk Pasientskadeerstatning, eller ev. ved økninger i rammetilskuddene. For å sikre den nødvendige fleksibilitet ved valget av løsning her, foreslår departementet at Kongen gir nærmere regler om bidragene til ordningen, jf. lovutkastet § 7 annet ledd første punktum. En forskriftshjemmel gjør det også enklere å revurdere finansieringsordningen etter en tid, dersom erfaringene med den nye loven gir grunn til det».

Tidspunkt for ikrafttredelse av pasientskadeloven er ikke fastlagt, men det er lite sannsynlig at den vil tre i kraft før sommeren 2002.

Strafferettslige særreaksjoner

Ot.prp. nr. 46 (2000-2001) Om lov om endringer i straffeloven og i enkelte andre lover (endring og ikraftsetting av strafferettslige utilregnelighetsregler og særreaksjoner samt endringer i straffeloven §§238 og 239), som skal behandles av Stortinget innen juni 2001, inneholder enkelte lovforslag som vil ha betydning for kommuner. Loven foreslås å tre i kraft 1. januar 2002.

Foreslåtte regelendringer

Etter forslaget skal det kunne avtales at utilregnelige psykisk utviklingshemmete lovbrytere som idømmes særreaksjonen tvungen omsorg, etter en tid utholder særreaksjonen i en kommunal boenhet eller lignende. Kommunen kan ikke pålegges dette. Utgiftene bæres av staten. Det foreslås også at forvaringsdømte som et ledd i prøveløslatelsen kan gis et liknende tilbud. Kommunen kan ikke pålegges dette. Utgiftene bæres av staten.

Videre foreslås det at en siktet i stedet for å varetektfengsles i visse tilfelle skal kunne holdes tilbake i en kommunal boenhet eller lignende. Kommunen kan ikke pålegges dette. Utgiftene bæres av staten.

Endringer i tilskuddsordninger som følge av lovforslaget

Også i dag er det en rekke tilfelle hvor sikringsdømte psykisk utviklingshemmete utholder sikringen under tilsyn i kommunale boenheter. Sosial- og helsedepartementet administrerer en refusjonsordning for kommunenes utgifter. Denne refusjonsordningen skal videreføres.

Refusjonsordningen vil gjelde videreføring av eksisterende sikringstiltak i medhold av overgangsreglene, særskilt prøveløslatelsestiltak og varetektssurrogat. Sosial- og helsedepartementet skal også administrere statens kostnadsdekning i forbindelse med særreaksjonen tvungen omsorg.