Sammendrag
Offentlige utvalg har en sentral plass i det norske styringssystemet. I offentlige utvalg deltar ulike deler av samfunnet, for eksempel interesseorganisasjoner og akademia. Målet med å nedsette offentlige utvalg er å utvikle kunnskapsgrunnlaget for politikken og foreslå konkrete tiltak, for eksempel nye lover. Utvalgene skal levere en offentlig rapport (noen ganger flere), som formelt sett er et råd til det departementet som har nedsatt utvalget. Offentlige utvalg bidrar også til at det er åpenhet om hvem som gir regjeringen eller statsråder råd om utvikling og gjennomføring av offentlig politikk, og om hvilke råd de gir.
Rapportene utgis ofte i den etablerte ordningen som kalles NOU (Norges offentlige utredninger), men de kan også utgis på annen måte. NOU-ene sendes som regel på offentlig høring og blir derfor ofte en del av det faglige grunnlaget for meldinger og proposisjoner som regjeringen legger fram for Stortinget.
De offentlige utvalgene er statlige og nedsatt av regjeringen eller av et departement. Utvalgene har ekstern representasjon og er tidsbegrensede, for eksempel til ett år. De eksterne medlemmene kan være partsrepresentanter eller uavhengige eksperter. Utvalgene kan også ha medlemmer fra offentlige myndigheter.
Formålet med denne veilederen er å gi praktiske råd og tips om offentlig utvalgsarbeid som kan bidra til effektivitet i utvalgsarbeidet og til bedre etterlevelse av utredningsinstruksen .
Veilederen skal være et hjelpemiddel først og fremst for lederen og medlemmene i utredningsutvalgene, men også for utvalgssekretariat. Veilederen gir også råd til departementene om utforming av mandat for utvalgene og om hva departementene forventes å gjøre for å bistå utvalgene underveis i arbeidet. I tillegg sier veilederen noe om hvordan departementet forventes å følge opp rapporter fra offentlige utredningsutvalg, for eksempel ved å sende dem på offentlig høring.
Det er viktig å understreke at utredningsutvalg skal ha fleksibilitet i arbeidet, at deltakerne er likeverdige, og at de har fullmakter til å finne de gode løsningene. Dette innebærer at de kan ha dialoger og diskusjoner med hvem de måtte ønske, kun begrenset av mandatet.
Serien med Norges offentlige utredninger startet i 1972. I perioden 1972–2018 er det publisert 1572 NOU-er. De er tilgjengelige i fulltekst på internett fra og med 1994, men også noen fra før 1994 er lagt ut på nettet. Siden 1994 har antallet per år ligget mellom 35 i 2001 og 13 i 2013.