10 Beslutning nr. 9/09. Kamp mot hatkriminalitet
Ministerrådet,
som stadfester at respekt for menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, demokrati og rettsstatens normer står sentralt i OSSEs utvidede sikkerhetsbegrep, og at toleranse og ikke–diskriminering er viktige elementer i arbeidet for menneskerettigheter og demokratiske verdier,
som stadfester at utslag av diskriminering og intoleranse truer enkeltmenneskers sikkerhet og hindrer sosialt samhold, og som gjentar at dette kan resultere i omfattende konflikter og vold,
som er bekymret over den store utbredelsen av hatkriminalitet i hele OSSE–området, og som innser nødvendigheten av å samarbeide for å kunne bekjempe denne kriminaliteten mest mulig effektivt, og som merker seg rapporten om «Hatkriminalitet i OSSEs område: utbredelse og mottiltak», som Kontoret for demokratiske institusjoner og menneskerettigheter (ODIHR) har utarbeidet på oppdrag fra deltakerstatene,
som stadfester OSSEs forpliktelser om å fremme toleranse og ikke–diskriminering, og som erkjenner at det er deltakerstatene som har hovedansvaret for at intoleranse og diskriminering settes på dagsordenen,
som erkjenner at hatkriminalitet er straffbare handlinger som bunner i fordommer,
som merker seg FNs globale antiterrorstrategi, som Generalforsamlingen vedtok 8. september 2006, og som skisserer en helhetlig og global tilnærming til bekjempelse av terrorisme ved å omtale ikke bare hvordan terrorisme kommer til uttrykk, men også hvilke omstendigheter som kan bidra til dens spredning, og som er klar over at hatkriminalitet, diskriminering og intoleranse kan nøre opp under voldelig ekstremisme og radikalisering som fører til terrorisme,
som innser behovet for mer konsekvente, omfattende og sammenliknbare data om hatkriminalitet, som påpekt blant annet i ODIHRs rapport,
som ser med tilfredshet på det arbeidet ODIHR nedlegger for på anmodning å bistå deltakerstatene i deres arbeid med hatkriminalitet,
som merker seg tilleggsmøtet i 2009 om den menneskelige dimensjon, «Hatkriminalitet: effektiv gjennomføring av lov– og regelverk», og det andre årlige møtet mellom nasjonale kontaktpunkter med ansvar for hatkriminalitet,
som er oppmerksom på at de økonomiske nedgangstidene kan føre til økt utbredelse av hatkriminalitet i OSSE–området,
som er klar over at ofre for hatkriminalitet kan høre hjemme både i minoritets– og majoritetssamfunnet,
som verdsetter det arbeidet Formannskapets tre personlige representanter nedlegger som ledd i OSSEs samlede innsats mot hatkriminalitet og voldelige utslag av intoleranse, i tråd med deres mandat,
som er oppmerksom på at politiske representanter kan spille en konstruktiv rolle ved å gå foran i kampen mot intoleranse og diskriminering og i arbeidet for gjensidig respekt og forståelse, oppfordrer deltakerstatene til:
å innhente, oppbevare og gjøre offentlig tilgjengelig pålitelig og tilstrekkelig detaljert informasjon og statistiske data om hatkriminalitet og voldelige utslag av intoleranse, herunder om antall saker som politianmeldes, antall saker som straffeforfølges, og hva slags dommer som ilegges. Dersom personvernlovgivning begrenser muligheten for å innhente opplysninger om ofre for hatkriminalitet, bør deltakerstatene vurdere hvordan denne informasjonen kan innhentes i tråd med slik lovgivning,
der det er aktuelt, å vedta egen lovgivning særskilt rettet mot bekjempelse av hatkriminalitet, og å sørge for effektive straffereaksjoner som tar hensyn til forbrytelsens alvorlige art,
å treffe egnede tiltak for å oppmuntre ofre til å anmelde hatkriminalitet, idet ministrene erkjenner at en underrapportering av hatkriminalitet gjør det vanskelig for staten å utforme en effektiv politikk; og i den forbindelse å utrede, som et utfyllende tiltak, hvordan det sivile samfunn kan settes i stand til å bidra i kampen mot hatkriminalitet,
å innføre eller videreutvikle faglig opplærings– og kapasitetsbyggende tiltak rettet mot tjenestemenn som arbeider med hatkriminalitet i politiet, ved påtalemakten og i domstolene,
i samarbeid med relevante aktører å se nærmere på hvordan ofre for hatkriminalitet kan gis tilgang til rådgivning og juridisk og konsulær bistand i tillegg til reell klageadgang,
å påse at hatkriminalitet blir etterforsket raskt, og at vedkommende myndigheter og den politiske ledelsen erkjenner og tar offentlig avstand fra domfeltes motiver i saker om hatkriminalitet,
der det er aktuelt, å sikre samarbeid, nasjonalt som internasjonalt, blant annet med relevante internasjonale organer og mellom politistyrker, for å bekjempe voldelige og organiserte utslag av hatkriminalitet,
å iverksette tiltak, særlig i samarbeid med rettshåndhevende myndigheter, for å bevisstgjøre og lære opp lokalsamfunn og grupper i det sivile samfunn som bistår ofre for hatkriminalitet,
dersom de ennå ikke har gjort det, å utpeke et nasjonalt kontaktpunkt med ansvar for hatkriminalitet som regelmessig skal oversende pålitelig informasjon og statistiske data om hatkriminalitet til ODIHR,
å vurdere å benytte seg av de ressurser som er utviklet ved ODIHR på områder som undervisning, opplæring og bevisstgjøring, for å sikre en helhetlig tilnærming til kampen mot hatkriminalitet,
oppfordrer deltakerstatene til å søke nye samarbeidsmuligheter for derigjennom å få bukt med den økende bruken av Internett til å fremme synspunkter som oppfordrer til vold som bunner i fordommer, herunder hatkriminalitet, og dermed å begrense den skade som spredning av slikt materiale forårsaker, samtidig som de sørger for at alle relevante tiltak er i tråd med OSSEs forpliktelser, særlig om ytringsfrihet,
pålegger ODIHR, i samråd med deltakerstatene og i samarbeid med relevante internasjonale organisasjoner og partnere i det sivile samfunn, å se nærmere på om det finnes en sammenheng mellom bruk av Internett og vold som bunner i fordommer, den skade dette forårsaker, og eventuelle praktiske tiltak som bør iverksettes,
ber ODIHRs direktør holde deltakerstatene informert om kontorets innsats for å bistå deltakerstatene i kampen mot hatkriminalitet, som ledd i den regelmessige rapporteringen til Det faste råd.