3 Samarbeid om demokrati og menneskerettigheter
OSSEs arbeid for beskyttelse av menneskerettighetene, utvikling av demokrati og styrking av rettsstatsprinsippene er viktige bidrag til langsiktig stabilitet. I dette arbeidet står Kontoret for demokratiske institusjoner og menneskerettigheter (ODIHR) og sendelagene helt sentralt. Norge støtter OSSEs virksomhet på dette området og ser det som særlig viktig at ODIHRs selvstendige rolle blir bevart. Norge er likeledes opptatt av at OSSE må samarbeide nært med andre internasjonale organisasjoner, i første rekke Europarådet.
Det har vært en økende tendens til direkte angrep og trusler mot menneskerettighetsforsvarere i Russland og flere andre OSSE-land. Norge har i lengre tid tatt til orde for at OSSE bør styrke sitt arbeid for å støtte menneskerettighetsforsvarere.
3.1 Valgobservasjon og valgstandarder
ODIHRs arbeid for å bistå land med å opprettholde OSSE-standarder knyttet til demokrati og gjennomføring av frie og rettferdige valg er en sentral del av samarbeidet i OSSE. Det er imidlertid uenighet om hvor stor grad av uavhengighet ODIHR skal ha i sin virksomhet, særlig når det gjelder arbeidet med valgobservasjon og valgstandarder.
Norge er en aktiv støttespiller for ODIHR og har gjentatte ganger forsvart ODIHRs autonomi. Norge gir også økonomiske bidrag til kontorets arbeid med fremme av grunnleggende menneskerettigheter og rettsstatsprinsipper.
Russland ønsker at deltakerlandene i større grad skal styre ODIHRs arbeid ved å vedta detaljerte regler for valgobservasjon. Dette er vurderinger som i dag er overlatt til ODIHR, som har utviklet en meget omfattende og internasjonalt anerkjent metodikk for observasjon og vurdering av hele valgprosessen. De russiske idéene har også i 2009 møtt motstand fra vestlige hold og kun høstet begrenset støtte fra Hviterussland og Tadsjikistan. Med unntak av Kirgisistan, inviterte de øvrige deltakerlandene som gjennomførte valg i 2009, ODIHR til å observere valgene uten noen form for begrensninger i antall observatører og tiden til rådighet. Slike begrensninger ville stride mot ODIHRs metode for valgobservasjon og kontorets uavhengighet.
ODIHR gjennomførte 11 valgobservasjoner i 2009. OSSE ved ODIHR bidro i tillegg under valget i Afghanistan i august 2009. Norge deltok i syv valgobservasjoner med totalt 12 korttidsobservatører og syv langtidsobservatører gjennom NORDEM. ODIHR foretok dessuten flere mindre omfattende vurderinger av valg i regionen, spesielt i vestlige land, og blant disse av stortingsvalget i Norge. ODIHRs vurdering av valget i Norge var gjennomgående positiv, men på en del områder anbefalte ODIHR endringer (sammendrag av rapporten om Norge følger som vedlegg 24).
Det greske formannskapet arrangerte etter russisk ønske et seminar om valgobservasjon i juli 2009. Russland ønsket seminaret for å gå gjennom det de oppfatter som en ubalansert tilnærming fra ODIHR der valg i SUS-landene får langt større oppmerksomhet enn valg i vestlige land. Seminaret fokuserte særlig på valgkommisjonenes rolle. Det forventes at valgspørsmål, herunder ODIHRs arbeid med valgobservasjon, vil bli et sentralt tema i OSSE-samarbeidet også i 2010.
OSSEs parlamentarikerforsamling spiller en viktig rolle i valgobservasjon. I en situasjon hvor OSSEs valgobservasjon er under betydelig press fra enkelte deltakerland, er det viktig at man får til et styrket samarbeid mellom Parlamentarikerforsamlingen og ODIHR på en slik måte at man ikke svekker ODIHRs metoder for valgobservasjon.
Under ministermøtet i Aten i desember 2009 ble det oppnådd enighet om flere beslutninger innenfor den menneskelige dimensjon, blant annet når det gjaldt likestilling. Beslutningen fokuser på å øke kvinners deltagelse i politikk og samfunnsliv. Deltagerlandene ble enige om å se på juridiske virkemidler for å oppnå dette. En ble derimot ikke enige om en beslutning om de grunnleggende menneskerettighetene og rettsstatsprinsippene, og heller ikke om mediefrihet. Denne uenigheten var et uheldig signal, blant annet med tanke på de mange drapene på journalister i flere av OSSEs deltakerland, spesielt Russland.
ODIHR har i de senere år bygget ut en informasjonsbase som gir oversikt over rasistisk motiverte hendelser i deltakerlandene. Basen omfatter også nasjonal lovgivning på området og konkrete eksempler på tiltak mot rasisme. ODIHR har i tillegg prosjekter som retter seg mot skolevesenet, herunder utvikling av skolemateriell om Holocaust og andre utslag av rasisme. Videre er det utviklet utdanningsprogrammer rettet mot politiet og justisvesenet. Norge er opptatt av at OSSEs arbeid med toleransespørsmål skal ses i sammenheng med den flerkulturelle og flerreligiøse dialogen som finner sted i FN og Europarådet.
3.2 Menneskehandel og seksuell utnyttelse av barn
Menneskehandel er en utfordring for alle OSSE-land, enten som opprinnelses-, transitt- eller mottakerland. Den mest utbredte formen for menneskehandel i OSSE-området er kvinner og barn som blir utnyttet til prostitusjon og andre seksuelle formål. Det er også et økende problem at stadig flere tvinges inn i slavelignende arbeidsforhold. OSSE samarbeider nært med andre internasjonale organisasjoner og aktører i kampen mot menneskehandel. Særlig sendelagene på Vest-Balkan og i Moldova har fokus på menneskehandel, og de arbeider for å øke bevisstheten i vertslandene rundt denne problemstillingen. I tillegg yter de hjelp til ofre og forsøker å bidra til å styrke etterforskningen av menneskehandelssaker. De bistår dessuten vertslandene i utarbeidelsen av handlingsplaner for bekjempelse av menneskehandel. Det arbeidet som OSSEs spesialrepresentant for menneskehandel utfører, blir stadig mer synlig i deltakerlandene.
Norge er en pådriver for OSSEs kamp mot menneskehandel basert på regjeringens handlingsplan for en koordinert innsats for å stoppe handelen med mennesker og for å sikre ofrene bistand og beskyttelse. På dette området er det et utbredt samarbeid mellom OSSE og Europarådet, som har fått på plass en ny overvåkingsmekanisme.
3.3 OSSEs Høykommissær for nasjonale minoriteter
Knut Vollebæk har siden sommeren 2007 vært OSSEs Høykommissær for nasjonale minoriteter (High Commissioner on National Minorities - HCNM). HCNM arbeider i områder med potensielle etniske konflikter og forsøker å forhindre slike gjennom stille diplomati på høyeste nivå. Høykommissæren besøker jevnlig særlig Sentral-Asia, Sør-Kaukasus, Vest-Balkan og Baltikum, men også enkelte EU-land.
Basert på de forpliktelser OSSEs deltakerland har påtatt seg har HCNM, gjennom institusjonens 16-årige eksistens, lagt etablerte normer til grunn for balanserte løsninger tilpasset ulike lokale og regionale utfordringer. Samtidig har HCNM bistått land i utformingen av nasjonal lovgiving. HCNM har også utstedt ulike retningslinjer knyttet til minoriteters rettigheter innen blant annet utdanning, språk og deltakelse i samfunnet.
Høykommissæren presenterte i juni 2008 et sett anbefalinger for behandling av minoritetsspørsmål i mellomstatlige forhold, de såkalte Bolzano/Bozen-anbefalingene. Statenes ansvar for å beskytte nasjonale minoriteter innenfor egen jurisdiksjon blir der fremhevet. Høykommissæren understreker videre at statene må respektere andre staters suverenitet og territorielle integritet og overholde folkeretten dersom de foretar seg noe for å beskytte, forsvare eller støtte nasjonale minoriteter utenfor egen jurisdiksjon. Anbefalingene ble særlig aktualisert gjennom krigshandlingene i Georgia i august 2008, der russiske styrker tok kontroll over store deler av georgisk territorium, og der dette ble begrunnet med behovet for å beskytte russiske borgere. Høykommissæren tok høsten 2008 til orde for at hans anbefalinger på sikt bør gjøres mer bindende. Høykommissæren begrunner dette med at praktisk talt alle konflikter i OSSE-området har tilknytning til minoritetsspørsmål. Det er ikke tilstrekkelig å fokusere på rustningskontroll og «hard sikkerhet». De underliggende årsakene til konfliktene må tas tak i. Norge går inn for at OSSEs deltakerland som ledd i Korfu-prosessen vil gi sin tilslutning til Bolzano/Bozen-anbefalingene gjøres mer bindende slik Vollebæk foreslår. Russland og flere andre land, inkludert EU-land, kan ha problemer med dette, da de har til dels store nasjonale minoriteter.
Høykommissæren besøkte Georgia rett etter krigen for å kartlegge den inter-etniske situasjonen i landet, herunder i Abkhasia og Sør-Ossetia. Det antas at svært få etniske georgiere er blitt igjen i Sør-Ossetia. Høykommissæren fortsetter sitt engasjement i Abkhasia, spesielt i sør, hvor det primært bor etniske georgiere, med sikte på å forebygge mulig konflikt og forhindre nye bølger av internt fordrevne i Georgia. Samtidig som Høykommissæren på denne måten støtter etniske georgieres rettigheter i Abkhasia, støtter Høykommissæren bevaring av abkhasisk språk og kultur.
Krigen i Georgia har vist at forebygging av konflikter med etniske aspekter fortsatt må tillegges høyeste prioritet innenfor rammene av OSSE. Både på Balkan og i tidligere sovjetiske stater fortsetter store deler av samfunnet i realiteten å være todelt, der ulike etniske grupper lever hver for seg, ofte uten å snakke hverandres språk, og med parallelle strukturer for utdanning og lokale styresett. I økonomiske nedgangstider kan slike samfunn være særlig mottakelige for oppblomstring av aggressiv nasjonalisme og andre mulige destruktive og destabliserende strømninger. Høykommissæren har jevnlig blitt konsultert i forbindelse med språkstriden mellom Slovakia og Ungarn.
Høykommissæren vil arbeide videre innenfor sitt mandat for å fremme integrasjon og bærekraftig sameksistens med sikte på å forebygge konflikter der nasjonale minoriteter er involvert. Regjeringen vil videreføre støtten til Høykommissærens arbeid, herunder gjennom økonomisk støtte.