5 Politisk-militært samarbeid

Arbeidet innenfor det politisk-militære området var også i 2009 preget av Georgia-konflikten, Russlands «suspensjon» av CFE-avtalen og det russiske forslaget om en ny sikkerhetsarkitektur for Europa. Selv om dagens trusler mot regional sikkerhet i første rekke stammer fra internasjonal terrorisme, organisert kriminalitet, interne maktkamper og etniske eller religiøse konflikter, viste krigen i Georgia at den tid ikke er forbi da også land i Europa tyr til militær makt for å oppnå sine mål. Behovet for konvensjonell nedrustning og sikkerhets- og tillitsskapende tiltak i Europa som er tilpasset den politiske og militære utviklingen, er dermed fortsatt i høyeste grad til stede. Dette vil være en viktig del av Korfu-prosessen/ drøftingene om europeisk sikkerhet i 2010.

OSSE står også i fremste rekke i utviklingen av et multinasjonalt rammeverk mot ulovlig handel med håndvåpen. Arbeidet baserer seg på OSSEs håndvåpendokument fra 2000, og det er opprettet en samarbeidsmekanisme for å tilstrebe lik standard i alle deltakerland. OSSE bidrar også til en effektiv gjennomføring av dette arbeidet i OSSE-området og samarbeider også med andre internasjonale og regionale organisasjoner i dette arbeidet. Deltakerlandene arbeider kontinuerlig med destruksjon av overskuddsvåpen og -ammunisjon, og i perioden 2001–2008 er det destruert 8,6 millioner håndvåpen i OSSE-området.

OSSE bidrar også til sikring og destruksjon av konvensjonell ammunisjon som til dels er dårlig sikret og således utgjør en sikkerhetstrussel. Ammunisjonen er også ofte et stort miljøproblem som hemmer lokal økonomisk utvikling. Det er derfor viktig å raskt få denne ammunisjonen under kontroll og å destruere overskuddet. En rekke deltakerland har anmodet OSSE om støtte til destruksjon av overskuddslagre. Norge støttet til og med 2008 sikrings- og destruksjonsprogrammet i Tadsjikistan, både økonomisk og med personell, og har gitt finansiell støtte til sikringsprosjekter i Hviterussland.

OSSE er likeledes engasjert i destruksjon av gammelt, giftig rakettdrivstoff (såkalt mélange). Dette utgjør et stort miljøproblem i flere OSSE-land blant annet fordi lagringstankene har begynt å lekke og forurense grunnvannet. Norge har i 2009 gitt økonomisk støtte til destruksjon av slikt rakettdrivstoff i Ukraina. Regjeringen vil fortsatt støtte OSSEs arbeid for å hindre spredning av håndvåpen og bidra til destruksjon av ammunisjon og rakettdrivstoff.

5.1 Konvensjonell nedrustning

OSSE har utviklet en rekke tillits- og sikkerhetsskapende tiltak, blant annet gjensidig utveksling av informasjon om forsvarsplanlegging, stridskrefter, våpensystemer og aktiviteter. En viktig plattform for arbeidet er Wien-dokumentet av 1999. Informasjonen verifiseres gjennom inspeksjoner og evalueringsbesøk. Et viktig og verdifullt trekk ved tiltakene innen OSSEs ramme er at de i større grad enn CFE-ordningene fanger opp dynamikk, aktiviteter og intensjoner.

Under Wien-dokumentet ble det i 2009 gjennomført totalt 107 inspeksjoner og 71 evalueringsbesøk i OSSE-området. Av disse har Russland stått for omkring en tredel.

Fra norsk side har vi 2009 gjennomført én evaluering til Kashakstan og mottatt én inspeksjon og én evaluering fra Russland. Det forventes at aktiviteten videreføres på samme nivå i 2010.

I tillegg arrangerte Norge i 2009 besøk til en flybase (Bodø hovedflystasjon) og til en militær avdeling (Garnisonen i Sør-Varanger). I henhold til Wien-dokumentet skal deltakerlandene arrangere slike besøk hvert femte år. Totalt deltok 29 OSSE-land med observatører på arrangementet.

Russland fremmet i november 2009 forslag om å gjennomføre en oppdatering av Wien-dokumentet. Det russiske forslaget forutsetter at oppdateringen skal gjennomføres uten at dokumentet åpnes for en fullstendig revisjon. Dokumentet har vært mer eller mindre uforandret siden 1999, og flere forhold og bestemmelser reflekterer ikke de siste ti års militære og tekniske utvikling. Fra norsk side har vi derfor stilt oss positiv til en teknisk oppdatering av dokumentet, og vil aktivt delta i dette arbeidet.

Avtalen om åpne luftrom trådte i kraft i 2002. Hensikten med avtalen er å skape større transparens gjennom gjensidig åpning av landenes luftrom for et avtalt antall årlige overflyvninger med fly utstyrt med bestemte sensorer. Det er 34 statsparter til avtalen, og den dekker et videre geografisk område enn Wien-dokumentet av 1999 og CFE-avtalen («fra Vancouver til Vladivostok»). Avtalen om åpne luftrom styrker mulighetene til innsyn i og åpenhet om forhold på bakken i land som er av interesse. Den støtter således opp om verifikasjonsarbeidet under andre avtaler samt tillits- og sikkerhetsskapende tiltak. Flyvningene gjennomføres i stor grad i fellesskap av to eller flere statsparter, og samarbeidet mellom alle medlemslandene er velutviklet og godt. I 2009 ble det gjennomført totalt 90 flyvninger under avtalen. Norge gjennomførte fire flyvninger over Russland, og mottok én russisk flyvning. Det ventes at aktiviteten fortsetter på samme nivå i 2010.

Den såkalte atferdskodeksen for politisk-militære sikkerhetsaspekter av 1994 omhandler forpliktelser om blant annet avståelse fra militær maktbruk eller trusler om slik maktbruk, og samarbeid om terrorismebekjempelse. Formålet med adferdskodeksen er også å bidra til demokratisk kontroll av væpnede styrker i hele OSSE-området.

I tillegg overvåker og verifiserer OSSE destruksjon og begrensninger av tyngre våpen for Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Montenegro og Serbia. Gjennomføringen har også i 2009 gått rutinemessig, og bidratt til fortsatt normalisering mellom partene. Norge støtter hvert år dette regimet med inspektører i forbindelse med to av inspeksjonene i området.

5.2 CFE-avtalen

CFE-avtalen har siden 1992 bidratt til å fjerne over 64 000 tyngre våpen i Europa og har i så måte vært en ubetinget suksess. Avtalen begrenser offensiv militær kapasitet og bidrar til å hindre destabiliserende styrkekonsentrasjoner. Dette gjelder også i Norges nærområder.

Under OSSEs toppmøte i 1999 ble en ny avtale vedtatt som var bedre tilpasset de endrede sikkerhetspolitiske realiteter i Europa. Den tilpassede avtalen var forutsatt å tre i kraft når alle 30 statsparter hadde ratifisert. Ratifikasjonsprosessen har imidlertid aldri kommet i gang på vestlig side fordi forutsetningen om tilbaketrekking av russisk personell og utstyr fra Georgia og Moldova (de såkalte Istanbul-forpliktelsene fra toppmøtet i 1999) ikke er blitt oppfylt. Russland «suspenderte» fra og med 12. desember 2007 etterlevelse av sine operative forpliktelser etter CFE-avtalen. Begrunnelsen var hovedsakelig manglende vestlig ratifikasjon av den tilpassede CFE-avtalen, begrensninger for utplassering av russiske styrker i avtalens flankeområder, samt NATOs utvidelse. Russland mener dessuten at CFE-avtalen ikke lenger er i tråd med dagens sikkerhetspolitiske realiteter i Europa. Det har heller ikke i 2009 vært bevegelse i forhandlingene, til tross for en rekke bestrebelser både i Wien og i andre fora. I tillegg har USA på vegne av NATO-landene forestått direkte forhandlinger med Russland, men uten resultat.

Denne utviklingen har satt hele CFE-avtaleverket under betydelig press. Ved inngangen til 2010 er det satt i gang en diskusjon blant NATO-landene om hvordan man skal gå videre for å sikre at man har et fungerende avtaleverk også i fremtiden. Et kjernepunkt i dette problemkomplekset er hvordan man rettslig og politisk skal håndtere forholdet mellom Russland, Georgia og Moldova.

CFE-avtalen er rettslig bindende og har virket etter sin hensikt. Avtalens komponenter, det vil si begrensninger på konvensjonelle styrker, åpenhet gjennom utveksling av informasjon om militær struktur og materiell, samt verifikasjon ved inspeksjon av militære avdelinger, har hatt stor tillitsbyggende verdi i perioden fra 1992 og fremover, i komplementaritet med Wien-dokumentet av 1999 og Avtalen om åpne luftrom. Samtidig kan det argumenteres for at viktige deler av CFE-avtalens opprinnelige formål allerede er oppfylt i og med den omfattende reduksjonen av konvensjonelt materiell i Europa som er gjennomført siden avtalen ble inngått.

Begrensningene på utplassering av styrker i avtalens flankeområder har vært viktige for Norge og er en integrert del av CFE-avtalen og den tilpassede CFE-avtalen. Disse begrensningene er imidlertid omfattet av den ensidige suspensjonen Russland har gjort gjeldende siden desember 2007, og har vært et sentralt punkt i russisk argumentasjon mot avtalen.

Oppgaven for månedene fremover blir å sikre et avtaleverk som tar vare på de deler av avtalen som fremdeles vil være viktig for åpenhet, forutsigbarhet og tillit mellom landene i Europa, sammen med Wien-dokumentet og Avtalen om åpne luftrom. Regjeringen vil gi dette arbeidet høy prioritet og vil samarbeide nært med øvrige allierte.

Det ble i 2009 gjennomført i alt 73 CFE inspeksjoner. Som foregående år avslo Russland alle anmodninger om inspeksjoner med henvisning til sin suspensjon. Norge gjennomførte én inspeksjon til Ukraina, én til Aserbajdsjan og én til Moldova, men mottok selv ingen CFE-inspeksjon. Aktiviteten vil ventelig fortsette på samme nivå så lenge den russiske «suspensjonen» varer.

5.3 Sikkerhetssektorreform

OSSE gjør en betydelig innsats når det gjelder sikkerhetssektorreform og bidrar særlig til politireform og -utdanning, økt demokratisk kontroll med sikkerhetsstyrkene og justissektorreform. OSSEs arbeid på politiområdet omfatter ekspertrådgivning, faglig bistand og utvikling av ansvarlige nasjonale polititjenester som hjelper og beskytter innbyggerne. OSSEs sendelag er også involvert i utviklingen av nasjonale lovverk i respektive vertsland. Deltakerlandene ble i 2009 enige om å gjennomgå erfaringene med politisamarbeidet med tanke på å utarbeide en strategisk plan for innsatsen på dette området.

Det store flertallet av OSSEs sendelag bidro til arbeidet på politiområdet i 2009. De største politiprogrammene er på Vest-Balkan, men programmer er etter hvert også iverksatt i Sentral-Asia, Sør-Kaukasus og Øst-Europa. Arbeidet finansieres delvis gjennom frivillige midler. Norge har de siste årene bidratt til OSSEs arbeid med politireform i Serbia, Makedonia, Armenia, Georgia, Moldova, Tadsjikistan og Kirgisistan. Regjeringen vil videreføre sin støtte til OSSEs innsats for sikkerhetssektorreform.

5.4 Grensesikkerhet

Under ministermøtet i 2005 ble deltakerlandene enige om et OSSE-konsept for grensesikkerhet og forvaltning av grensekontroll. Formålet med konseptet er å fremme samarbeidet mellom grense- og tollmyndigheter og legge til rette for bevegelse av mennesker, varer, tjenester og investeringer over landegrensene innenfor lovlige rammer. Deltakerlandene samarbeider om reisedokumenter og visum, med lettelse av visumregimer som et langsiktig perspektiv, og vil også samarbeide om å bekjempe terrortrusler og å forebygge og bekjempe organisert kriminalitet, herunder handel med mennesker, narkotika og våpen og ulovlig migrasjon. I 2006 ble det etablert et nettverk av nasjonale kontaktpunkter for grensespørsmål for å lette informasjonsutvekslingen mellom deltakerlandene.

OSSE har i økende grad de senere årene fokusert på grensesikkerhet i Sentral-Asia, og spesielt langs grensen mot Afghanistan. Ønsket om å trappe opp OSSEs innsats til støtte for tiltak for å sikre grensene mellom OSSEs deltakerland i Sentral-Asia og Afghanistan er et viktig element i vedtaket fra 2007 om OSSEs engasjement overfor Afghanistan. Vedtaket legger også vekt på å trekke afghanske motparter sterkere med i OSSEs virksomhet, blant annet i arbeidet med grensesikkerhet og grensekontroll.

OSSE er i ferd med å iverksette en rekke prosjekter for å styrke grensesikkerheten og grenseforvaltningen i de sentralasiatiske land, bl.a. gjennom utarbeidelse av nasjonale grensestrategier, opplæring i patruljeringsvirksomhet og tollkontroll. Et regionalt senter for grensesikkerhet og grenseforvaltning ble i 2009 opprettet i Dusjanbe med støtte blant annet fra Norge. Det arbeides med å etablere et tilsvarende regionalt senter for tollopplæring i Bisjkek. Aktivitetene vil også komme afghanske tjenestemenn til gode.

Sikkerhet og stabilitet i Afghanistan på lang sikt er av stor betydning for OSSE-området, og særlig for landene i Sentral-Asia der de nasjonale kapasitetene er svakest. Smugling av våpen, narkotika og mennesker har en destabiliserende effekt på landene i regionen og har også en negativ effekt på Norge. Regjeringen legger betydelig vekt på det arbeidet som OSSE gjør innen grensesikkerhet og grenseforvaltning. Foruten støtte til et grensesikkerhetsprosjekt i Hviterussland har Norge bidratt med støtte til prosjekter i Tadsjikistan, Kirgisistan og Turkmenistan.

5.5 Bekjempelse av organisert kriminalitet

OSSE har de siste årene styrket innsatsen mot organisert kriminalitet. Gjennom organisasjonens brede og helhetlige tilnærming til sikkerhet og tilstedeværelse i en rekke land, kan OSSE bidra med langsiktige preventive tiltak. Organisasjonens bidrag ligger særlig i å yte støtte til spesialiserte organisasjoner og deltakerlandene i deres arbeid med å styrke kampen mot denne formen for kriminalitet, blant annet gjennom nettverksbygging, informasjonsutveksling og kapasitetsoppbygging.

Norge har støttet dette arbeidet aktivt og tok i 2007 et initiativ til et tettere samarbeid mellom OSSE og FNs kontor mot narkotika og kriminalitet (UNODC) og bidro i 2008 med to millioner kroner til et program for å bidra til at de sentralasiatiske deltakerlandene settes bedre i stand til å gjennomføre forpliktelsene i FNs konvensjon for bekjempelse av organisert kriminalitet. Dette arbeidet, som ble avsluttet i 2009, har møtt stor interesse i regionen. Det er gått ti år siden politisamarbeidet ble etablert, og erfaringene har i det hele vært svært vellykket. Det er likevel behov for en gjennomgang av dette arbeidet. Norge har derfor, sammen med blant annet Tyskland og Sverige, tatt til orde for en gjennomgang av OSSEs politisamarbeid som nå er igangsatt. Resultatet vil bli forelagt deltakerlandene våren 2010.

5.6 Bekjempelse av terrorisme

FN-pakten, FNs sikkerhetsrådsresolusjoner, protokoller og konvensjoner utgjør den politiske og juridiske rammen for OSSEs arbeid mot terrorisme. OSSEs rolle er å følge dette opp i sin region. Videre bidrar organisasjonen til å skape politisk tilslutning til nye initiativ og tjene som plattform for samarbeid mellom tekniske eksperter fra deltakerlandene og spesialiserte organisasjoner. Formålet er å stimulere til internasjonalt samarbeid og identifisere mottiltak mot terrorisme samt å forhindre dobbeltarbeid gjennom samarbeid med andre regionale institusjoner. OSSE har de senere år særlig fokusert på hvordan offentlige og private aktører kan samarbeide for å bekjempe terrorisme, og en større konferanse med deltakere fra private selskaper og fra landenes myndigheter ble avholdt i Wien i 2008. Tilsvarende ble det avholdt en konferanse i Wien i 2009 om misbruk av ideelle organisasjoner for finansiering av terrorisme og en annen om medias rolle i bekjempelsen av internasjonal terrorisme. Søkelyset er også blitt satt på identifisering av tiltak mot voldelig ekstremisme og radikalisering som kan føre til terrorisme.

Fra norsk side har vi sett et potensial for at OSSE kan bidra til å sette anti-terror arbeidet på den politiske dagsorden i Sentral-Asia. Av den grunn er det blitt gitt en halv million euro over tre år til et prosjekt for å forhindre terrorisme i Kirgisistan og Tadsjikistan. Det er også gitt 15.000 euro til en konferanse i annet halvår 2010 som vil drøfte radikalisering som kan føre til terrorisme i Sentral-Asia. Konferansen vil finne sted i Usbekistan.

Det greske formannskapet arbeidet i 2009 for å få flest mulig OSSE-land til å slutte seg til de internasjonale rettsinstrumenter som foreligger på området og lyktes å få tilslutning til dette under ministermøtet i Aten. Regjeringen vil fortsette å støtte opp om OSSEs arbeid med bekjempelse av terrorisme.