8 Forsikringsselskapenes pristariffer

Når en forsikringskunde benytter forsikrings­megler, vil belastningen på forsikringsselskapets egne ressurser og administrative tjenester reduseres. At forsikringsmegler benyttes, vil således i varierende grad kunne innebære besparelser for forsikringsselskapet, for eksempel som følge av at forsikringsselskapet ikke bruker sitt eget salgsapparat ved salg av forsikringer til kunden eller slipper å forestå deler av skadebehandlingen. Omfanget av besparelsene vil avhenge av megleroppdragets omfang og av hvor mye megler gjør i tilknytning til inngåelse av kontrakten og underveis mens kontrakten løper. Det vises til avsnitt 2.4 ovenfor hvor det gis en beskrivelse av forsikringsmeglingsvirksomheten. Selv om megler gjør mye i tilknytning til en enkelt kontakt vil imidlertid forsikringsselskapet alltid bruke ressurser for å holde kontakt med megler i de forskjellige sammenhenger. Dessuten vil forsikringsmegleren utføre en del tjenester som det ellers ville være opp til forsikringsselskapet å yte, og utnyttelsesgraden av selskapets kapasitet vil bli redusert. Det vil således foreligge et visst konkurranseforhold mellom forsikringsselskapene og forsikringsmeglerforetakene når det gjelder hvem som skal levere og få betalt for administrative tjenester i tilknytning til forsikringsavtaler.

Det kan reises spørsmål om disse forhold bør få betydning for premiefastsettelsen, slik at den kunden som bruker forsikringsmegler får fordel i form av redusert premie tilsvarende de (eventuelle) besparelser forsikringsselskapet har som følge av bruk av megler framfor et ordinært direkte salg til kunden. En slik fordel vil i noen grad kunne oppveie merkostnader som følge av vederlaget til forsikringsmegleren. Det har vært hevdet at forsikringskunder som benytter forsikringsmegler bør gis en premierabatt tilsvarende kostnadsbesparelsene, men diskusjoner mellom forsikringsselskapene og forsikringsmeglerforetakene har vist at det er vanskelig å nå frem til enighet om hva som vil være en riktig beregning av kostnadsbesparelsene. En årsak er selvsagt at omfanget av megleroppdragene - og dermed meglerens vederlagskrav – vil variere en god del i praksis.

På denne bakgrunn er Banklovkommisjonen kommet til at det er uaktuelt å pålegge forsikringsselskapene å gi premierabatt til kunder som benytter forsikringsmegler ved plassering av sine for­sikringer. En egen pristariff for administrative tjenester vil selvsagt kunne gjøre det lettere for for­sikringskunden å sammenligne de totale for­sikringskostnader under ulike alternativer. Banklovkommisjonen mener imidlertid at det på dette området som ellers når det gjelder fastsettelse av pristariffer, må være opp til det enkelte selskap - ut fra en vurdering av konkurranseforholdene i markedet - å avgjøre om det vil ha en noe lavere pristariff for administrative tjenester ved overtagelse av forsikringer via forsikringsmegler, se også NOU 2001: 24 (Utredning nr. 7) avsnitt 5.1 og avsnitt 7.2. Fra avsnitt 7.2.1 siteres:

«Et slikt opplegg forutsetter at det i utgangspunktet skjer en arbeidsdeling mellom lovgiver og selskap. Lovgivningens oppgave vil være å fastlegge selve hovedstrukturen for pristariffer, mens det vil være opp til selskapene å fastlegge pris- og tariffnivåene. De alminnelige regler og retningslinjer om slike forhold vil ha til oppgave å fastlegge visse ytre grenser for selskapenes handlefrihet når det gjelder å fastlegge selve innholdet av pristariffene, jf. utkastet § 8a-4. Innslaget av konkrete regler om slike forhold vil dermed kunne reduseres vesentlig.»

En annen sak er etter Banklovkommisjonens oppfatning at et forsikringsselskap som mener at det vil være fordelaktig å benytte en slik særlig pristariff, bør ha adgang til å gjøre dette. Om nødvendig vil Kongen med hjemmel i utkastet til ny § 6-9 annet ledd i forsikringsloven kunne fastsette nærmere regler om slike tariffer. Uavhengig av dette antar Banklovkommisjonen at et forsikringsselskap i alle tilfelle vil være henvist til å utforme en slik særlig premietariff ut fra standardiserte beregninger av eventuelle kostnadsbesparelser som følge av at forsikringskunden har plassert sin forsikring via forsikringsmegler.