5 Bransjenorm for godtgjørelse til forsikringsmegler

5.1 Bakgrunnen for bransjenormen

De norske forsikringsselskapene har gitt uttrykk for at det er ønskelig å gå bort fra det systemet hvor forsikringsmeglerne mottar godtgjørelse i form av provisjoner fra forsikringsselskapene til et system hvor forsikringsmeglerne får godtgjørelse fra den som bestiller og benytter en meglertjeneste. Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) sine bransjestyrer, henholdsvis Bransjestyre risiko og skade (BRS) og Bransjestyre sparing, liv og pensjon (BSLP) har på denne bakgrunn vedtatt bransjenormer for godtgjørelse til forsik­ringsmeglere innenfor skade- og livsforsikring som fastsetter at forsikringsselskapene ikke skal betale provisjon til forsikringsmeglerne. Bransjenormene er vedtatt i FNHs Hovedstyre hvor det sitter representanter fra forsikringsselskapene deriblant Gjensidige Forsikring, Storebrand, Vesta Forsikring, If Skadeforsikring og KLP. Bransjenormene beskrives i avsnittene nedenfor.

FNH har senere foretatt en teknisk samordning av bransjenormene. Bransjenormen beskrives nedenfor i avsnitt 5.4.

5.2 Bransjenorm for skadeforsikring

FNHs Bransjestyre risiko og skade (BRS) vedtok den 25. september 2002 en bransjenorm for godtgjørelse til forsikringsmeglere innenfor skadeforsikring med tilslutning fra FNHs Bransjestyre sparing, liv og pensjon (BSLP) for så vidt gjelder inkludering av gruppelivsforsikring. Bransjenormen ble vedtatt i FNHs Hovedstyre den 11. oktober 2002 og iverksatt 1. september 2003. FNH anbefaler at bransjenormen benyttes av selskaper som tilbyr direkte skadeforsikring unntatt sjø- og energiforsikring, samt selskaper som tilbyr gruppelivsforsikring.

Ifølge bransjenormen skal forsikringsselskapene ikke betale provisjon til forsikringsmeglere. Det vises til at forsikringsmeglerne handler på oppdrag fra forsikringskundene og ivaretar kundenes interesser overfor forsikringsselskapene. Derfor bør også meglerne få sin godtgjørelse fra kundene. Formålet med bransjenormen er således å endre praksisen for godtgjørelse til forsikringsmeglere fra en situasjon hvor forsikringsselskapene betaler provisjon til forsikringsmeglerne til en situasjon hvor det er forsikringskjøperne som betaler meglerne for de tjenester som utføres. Derigjennom oppnås bedre samsvar med prinsippet om at den som bestiller og benytter en tjeneste også bør betale for den. Ifølge bransjenormen vil dette bidra til økt transparens i markedet, både i forsikringsmarkedet og i markedet for meglertjenester, og bedre muligheten for å kunne vurdere om tjenestens kvalitet står i forhold til dennes pris. Det anføres at dette igjen vil stimulere til økt konkurranse i markedet, og i tillegg legges forholdene til rette for en enklere kostnadskontroll og kostnadsfordeling i selskapene. Bransjenormen bidrar således til å tydeliggjøre den rollen som megleren har som rådgiver for kunden og understreker at megleren har en uavhengig stilling i forhold til forsikringssel­skapet.

5.3 Bransjenorm for livsforsikring

FNHs Bransjestyre sparing, liv og pensjon (BSLP) vedtok den 9. desember 2005 en bransjenorm for godtgjørelse til forsikringsmeglere på livsiden. Innholdet i denne bransjenormen er basert på de samme prinsippene som på skadesiden, dvs. at megler ikke lenger skal få provisjon av forsikringsselskapene, men få sin godtgjørelse fra kunden. Også denne bransjenormen skal således bidra til at det oppnås bedre samsvar med prinsippet om at den som bestiller og benytter en tjeneste også betaler for den. Når kunden velger å benytte seg av forsikringsmegler, vil forsikringsselskapet gi et fradrag i prisen som tilsvarer redusert behov for bruk av egne ressurser i selskapene. Livsforsikringsselskapene gjør et fradrag i kundens omkostninger. Dette fordi man i livsforsikring ikke regner omkostningsfradraget av premien, men av omkostningene. Bransjenormen skulle etter planen iverksettes den 1. januar 2007 med en implementeringsfrist på inntil 12 måneder.

5.4 Felles bransjenorm

Ny felles bransjenorm for godtgjørelse av forsikringsmegler er vedtatt av Bransjestyre sparing, liv og pensjon (BSLP) den 9. desember 2005 og av Bransjestyre risiko og skade (BRS) den 15. mars 2006. Bransjenormen anbefales benyttet av selskaper som leverer forsikringsprodukter i Norge, unntatt sjø- og energiforsikring.

Innholdet i denne bransjenormen er i hovedsak det samme som i normen fra 2002. Det følger av bransjenormens punkt 3 at et forsikringsselskap ikke skal betale provisjon til en forsikringsmegler som godtgjørelse for at megleren har bistått en forsikringstaker med å inngå eller videreføre en forsikringsavtale med forsikringsselskapet. Forsikringsselskapet tar betalt av kunden (forsikringstaker) for de tjenester som er lagt inn fra selskapets side i det produktet som forsikringsselskapet leverer til kunden (den forsikringsavtale som selskapet inngår med forsikringstakeren). Der kunden har valgt å benytte seg av en forsikringsmegler, omtales denne prisen som meglerassistert premie (MAP). For de tjenester som forsikringsmegleren leverer, krever megleren godtgjørelse fra kunden.

Når det gjelder avtaler mellom forsikringsselskap og forsikringsmegler siteres:

«Dette vil likevel ikke være til hinder for at det enkelte forsikringsselskap og den enkelte forsik­ringsmegler i tilknytning til et nærmere bestemt forsikringsforhold inngår en avtale om at megler skal avlaste selskapet for konkrete tjenester/funksjoner ut over det som megleren i alle fall må gjøre når han bistår kunden. For slike særskilt avtalte tjenester kan forsikringsselskapet betale en godtgjørelse til forsikringsmegleren. En slik avtale mellom forsikringsselskap og forsikringsmegler forutsetter at kunden informeres om arten og omfanget av arbeidet, samt om hvilken godtgjørelse som forsikringsmegleren mottar fra selskapet.»

Formålet med bransjenormen er å oppnå et bedre samsvar med prinsippet om at den som bestiller og benytter en tjeneste også bør betale for den. Ifølge bransjenormens punkt 1 vil dette bidra til økt transparens i markedet, både i forsikringsmarkedet og i markedet for meglertjenester, og bedre mulighet for å kunne vurdere om tjenestenes kvalitet står i forhold til pris. Det vises til at dette vil stimulere til økt konkurranse i markedet, og i tillegg legges forholdene til rette for en enklere kostnadskontroll og kostnadsfordeling i selskapene. Dette er de samme forhold som ble vektlagt ved vedtakelsen av bransjenormen for skadeforsikring i 2002, se ovenfor avsnitt 5.2.