9 Avtale mellom kunde og forsikringsmegler

Etter forskrift til forsikringsformidlingsloven § 3-1 skal forsikringsmegler gi kunden informasjon om størrelsen av den provisjon eller annet vederlag som forsikringsmeglerforetaket vil kreve fra oppdragsgiver for utførelsen av oppdraget.

Dersom det innføres et forbud mot at forsikringsmeglere mottar provisjoner fra forsikringsselskapene, vil dette innebære at forsikringsmegler og forsikringskunden må avtale hvor mye megleren skal ha i betaling for de tjenestene megleren påtar seg å utføre. Det er imidlertid etter gjeldende lov ikke noe krav om at vederlaget fastsettes i skriftlig avtale.

En skriftlig avtale mellom oppdragsgiver og forsikringsmegler som angir hvilke tjenester megleren skal utføre og hva tjenestene koster, sml. også den danske endringsloven beskrevet foran i avsnitt 6.2.2, vil tydeliggjøre at det er oppdragsgiver og megler som avtaler hvilke ytelser megleren skal utføre og hvor mye megler skal ha i betaling for disse ytelsene. Kunden kan imidlertid være av den oppfatning at det er unødvendig å inngå en skriftlig avtale, for eksempel i tilfeller hvor forsikringsmegleren har meglet forsikringer for kunden i en årrekke uten at det har vist seg å være nødvendig å ha en skriftlig avtale som regulerer dette.

Banklovkommisjonen antar at det som hovedregel ikke foreligger behov for å stille krav om skriftlig avtale dersom ingen av partene krever det. I de tilfeller hvor forsikringskunden mener det vil være betryggende å ha skriftlig avtale, bør imidlertid kunden kunne kreve at forsikringsmegleren bekrefter avtalen skriftlig. Det samme gjelder hvor det ikke dreier seg om en standardytelse fra forsikringsmeglerforetakets side, men om en avtale som også omfatter tjenester knyttet til forsikringsforholdet etter at forsikringsavtalen er inngått, dvs. tjenester i forbindelse med videre oppfølging av avtalen under forsikringsperioden. I slike tilfelle bør forsikringsmeglerforetaket påse at skriftlig avtale opprettes, se lovutkast § 5-2a første ledd.