0 Sammendrag
0.1 Sammendrag
0.1.1 Innledning
Banklovkommisjonens utredning nr. 16, NOU 2007: 1 Meglerprovisjoner i forsikring omhandler hvordan en forsikringsmegler får sin godtgjørelse for de tjenestene megleren utfører for forsikringskunden. En forsikringsmegler representerer forsikringskunden og skal ivareta dennes interesser overfor forsikringsselskapet. Forsikringsmeglerens hovedoppgave består i å kartlegge forsikringskundens forsikringsbehov, innhente anbud fra forsikringsselskapene i markedet, og deretter gi kunden råd med hensyn til valg av forsikringsløsning. Det har tradisjonelt vært slik at forsikringsmeglerne har mottatt godtgjørelse for disse tjenestene i form av provisjoner fra forsikringsselskapene, se kapittel 2 til 5 i utredningen.
I henhold til lov om forsikringsformidling skal forsikringsmeglerne opptre uavhengig av forsikringsselskapene. Banklovkommisjonens mandat av 4. april 2006, inntatt i kapittel 1 i utredningen, er gitt på bakgrunn av at det den siste tiden har vært reist tvil om forsikringsmeglernes uavhengighet på grunn av at de kan motta provisjoner fra forsikringsselskapene. For å hindre at det reises tvil om forsikringsmeglerens uavhengige rolle ble Banklovkommisjonen bedt om å utarbeide lovforslag som innebærer et forbud mot provisjoner fra forsikringsselskap til forsikringsmegler.
0.1.2 Banklovkommisjonens vurderinger og forslag
Banklovkommisjonen er av den oppfatning at et forbud mot provisjoner fra forsikringsselskap til forsikringsmegler bør rettes mot både forsikringsselskap og forsikringsmegler. Dette fordi et forbud mot meglerprovisjoner i forsikring vil bidra til uavhengighet mellom forsikringsselskapene og forsikringsmeglerne, og derigjennom styrkes tilliten til aktørene i forsikringsmarkedet. Et slikt hovedprinsipp har under Banklovkommisjonens arbeid med saken fått prinsipiell tilslutning fra både forsikringsmeglere og fra forsikringsselskap.
Banklovkommisjonen foreslår på denne bakgrunn endringer i forsikringsformidlingsloven som innebærer at et forsikringsmeglingsforetak som driver virksomhet her i riket, ikke skal ha adgang til å motta provisjon eller annet vederlag for forsikringsformidlingen fra forsikringsselskap. Videre foreslås endringer i forsikringsloven som innebærer at et forsikringsselskap som driver virksomhet her i riket, ikke har adgang til å betale provisjon eller annet vederlag til forsikringsmeglingsforetak i anledning av formidling av forsikringsavtale til selskapet, se kapittel 7 i utredningen. Forbudet mot meglerprovisjoner i forsikring er således rettet mot både forsikringsmeglere og forsikringsselskap. Forslaget til lovendringer er inntatt i kapittel 13 i utredningen.
På bakgrunn av tradisjoner i det internasjonale forsikringsmarkedet, der meglerprovisjoner er innarbeidet hos alle parter, ser imidlertid Banklovkommisjonen at det i tilfeller hvor det dreier seg om bransjer i det norske forsikringsmarkedet som er av utreget internasjonal karakter, kan være behov for unntak fra et forbud mot meglerprovisjoner.
Behovet for unntak er nærmere vurdert i utredningens kapittel 7. Banklovkommisjonen har blant annet kommet til at gjenforsikring og sjøforsikring i form av internasjonal skipsfart bør unntas fra forbudet. Dette er typiske internasjonale bransjer hvor et forbud kan skape problemer for både forsikringsselskaper, forsikringsmeglere og kunder. Dette er videre kontrakter som inngås av profesjonelle parter.
Banklovkommisjonen har videre vurdert behovet for å gjøre unntak for enkelte andre næringsforsikringer, men har kommet til at det er tilstrekkelig å ta inn en hjemmel i lov om at det i forskrift kan gjøres unntak fra forbudet i særlige tilfelle av formidling av skadeforsikring i tilknytning til næringsvirksomhet.
For livs- og pensjonsforsikring har Banklovkommisjonen ikke sett at det er behov for å gjøre unntak.
Et forbud mot at forsikringsmeglere mottar provisjoner fra forsikringsselskapene vil innebære at det er oppdragsgiver/kunden og forsikringsmegler som skal avtale hvor mye megler skal ha i betaling for de tjenestene megleren skal utføre for kunden. For å tydeliggjøre at det er forsikringsmegler og kunden som skal inngå avtale om meglers godtgjørelse, foreslår Banklovkommisjonen at forsikringsmeglingsforetaket skal påse at provisjon og annet vederlag som skal betales for forsikringsformidlingen, blir avtalt med kunden. Denne avtalen skal bekreftes skriftlig dersom kunden krever det, eller forsikringsformidlingen omfatter tjenester knyttet til forsikringsforholdet etter at forsikringsavtalen er inngått, se kapittel 9 i utredningen.
Forslaget til forbud er ikke til hinder for at forsikringsmegler utfører tjenester og oppdrag for et forsikringsselskap og får betalt for disse fra selskapet, så lenge dette ikke er knyttet til et konkret kundeforhold.
0.2 Summary
0.2.1 Introduction
The Banking Law Commission’s report no. 16, NOU 2007: 1 Meglerprovisjoner i forsikring (Official Norwegian Report 2007: 1 Brokerage fees in insurance) deals with the ways in which insurance brokers get their compensation for the services the brokers provide for their insurance customers. An insurance broker represents the insurance customer and is supposed to look after this party’s interests vis-à-vis the insurance company. The insurance broker’s main task consists of surveying the insurance customer’s insurance needs, inviting tenders from the insurance companies in the market and then giving the customer advice with regard to the choice of an insurance solution. Traditionally, the insurance brokers have received compensation for these services in the form of commissions from the insurance companies, cf. chapter 2-5 in the report.
Pursuant to the Act on insurance mediation, the insurance brokers are supposed to act independently of the insurance companies. The Banking Law Commission’s mandate of 4 April 2006, which has been included in chapter 1 in the report, has been given on the basis of the doubts that have recently been raised about the insurance brokers’ independence because they can receive commissions from the insurance companies. To prevent further doubts being raised about the insurance broker’s independent role, the Banking Law Commission was asked to draw up draft legislation entailing a ban on commissions from insurance companies to insurance brokers.
0.2.2 The Banking Law Commission’s evaluations and recommendations
The Banking Law Commission is of the opinion that a ban on commissions from insurance companies to insurance brokers ought to be aimed at both insurance companies and insurance brokers because a ban on brokerage fees in insurance will help facilitate independence among the insurance companies and the insurance brokers and thereby improve confidence in players in the insurance market. In the Banking Law Commission’s work on the matter, this kind of guiding principle has received endorsement in principle from both insurance brokers and insurance companies.
On this basis, the Banking Law Commission proposes amendments in the Act on insurance mediation, which entails that an insurance brokerage firm that conducts business here in Norway shall not be allowed to receive a commission or other form of compensation for insurance mediation from insurance companies. In addition, it proposes amendments in Act no. 44 of 10 June 2005 relating to insurance, which entail that an insurance company that conducts business here in Norway is not allowed to pay a commission or other form of compensation to an insurance brokerage firm in the event of mediation of one of the company’s insurance contracts, cf. chapter 7 in the report. The ban on brokerage fees in insurance is thereby aimed at both insurance brokers and insurance companies. The proposal for amending legislation is included in chapter 13 in the report.
Based on traditions in the international insurance market, however, where brokerage fees are in place for all parties, the Banking Law Commission sees that in cases concerning sectors in the Norwegian insurance market that have marked international features, there may be a need for exemptions from a ban on brokerage fees.
This need for exemptions is considered in greater detail in chapter 7 of the report. Among other things, the Banking Law Commission has come to the conclusion that reinsurance and marine insurance for international shipping should be exempted from the ban. These are typical international business sectors where a ban can create problems for insurance companies, insurance brokers and customers alike. In addition, these are contracts that are entered into by professional parties.
The Banking Law Commission has also assessed the need to make exceptions for certain other trade insurances, but has come to the conclusion that it is sufficient to add a provision to the Act that exemptions from the ban can be made in regulations in special cases of mediation of non-life insurance in connection with business activities.
For life and pension assurance, the Banking Law Commission has not found that there is a need to make exceptions.
A ban on insurance brokers receiving commissions from the insurance companies will entail that it is the principal and the insurance broker who shall agree on how much the broker shall receive in payment for the services the broker shall render for the principal. To clarify that it is the insurance broker and the customer that are to enter into an agreement on the broker’s compensation, the Banking Law Commission proposes that the insurance brokerage firm shall ensure that commissions and other forms of compensation that are to be paid for the insurance mediation are agreed with the customer. This agreement shall be confirmed in writing if the customer so demands or if the insurance mediation covers services associated with the insurance conditions after the insurance contract has been signed, cf. chapter 9 in the report.
The proposed ban will not prevent an insurance broker from providing services and performing tasks for an insurance company and being paid for so doing by the company, as long as this is not associated with a specific customer account.
0.3 Banklovkommisjonens sammensetning
Banklovkommisjonen har ved avgivelsen av denne utredning følgende 21 medlemmer:
Professor dr. juris Erling Selvig, leder
(Universitetet i Oslo)
Avdelingsdirektør Olav Breck
(Sparebankforeningen i Norge)
Banksjef Ottar Dalsøren
(Sparebanken Sogn og Fjordane/Finansforbundet)
Direktør Sverre Dyrhaug
(Finansnæringens Hovedorganisasjon)
Seksjonssjef Kjersti Elvestad
(Kredittilsynet)
Økonomisk rådgiver Eystein Gjelsvik
(Landsorganisasjonen i Norge)
Advokat Arnhild Dordi Gjønnes
(Næringslivets Hovedorganisasjon)
Advokat Øivind Fegth Knutsen
(Advokatfirmaet Fegth Knutsen & Co. DA)
Avdelingsdirektør Øystein Løining
(Finansdepartementet)
Direktør Per Melsom, Oslo
Rådgiver Anne Nesheim
(Forbrukerrådet)
Autorisert regnskapsfører Solveig Nordkvist
(Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon)
Seniorrådgiver Astrid Nyberget
(Konkurransetilsynet)
Avdelingsdirektør Erling G. Rikheim
(Finansdepartementet)
Direktør Marius Ryel
(Norges Bank)
Generalsekretær Rolf A. Skomsvold
(Norske Pensjonskassers Forening)
Advokat Kristin Skrede
(DnB NOR ASA)
Seniorrådgiver Per Anders Stalheim
(Barne- og likestillingsdepartementet)
Tingrettsdommer Liv Synnøve Taraldsrud
(Oslo Tingrett)
Direktør Olav Vannebo
(Finansnæringens Hovedorganisasjon)
Seksjonssjef Bente Øverli
(Forbrukerombudet).
Finansdepartementet har i brev av 10. november 2006 , oppnevnt Direktør Marius Ryel, Norges Bank, Seksjonssjef Bente Øverli, Forbrukerombudet og Rådgiver Anne Nesheim, Forbrukerrådet til medlemmer i Banklovkommisjonen. I brev av 10. november 2006 er medlemmene Bernt Nyhagen og Jo Gjedrem fritatt fra verv som medlem i Banklovkommisjonen.
Sekretariatet har, ved utarbeidelsen av denne utredningen, bestått av:
Seniorrådgiver Lise Ljungmann, hovedsekretær.
Seniorrådgiver Kristin Schjønsby.
Bankrådgiver Kari Lærum.