6 Internasjonale forhold
6.1 EU/EØS-regelverket
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/92/EF av 9. desember 2002 om forsikringsformidling har bestemmelser som skal sikre at det er klart for kunden om forsikringsmeglerforetaket kan betraktes som uavhengig rådgiver, eller om det foreligger bindinger i forhold til enkelte forsikringsselskaper som kan innvirke på valget mellom ulike leverandører, se foran avsnitt 3.4 samt utdrag fra direktivet i vedlegg 3. Forsikringsformidlingsloven § 5–2 fastsetter på denne bakgrunn at et forsikringsmeglingsforetak ikke må opptre på en måte som er egnet til å skape tvil om dets stilling som uavhengig mellomledd, og at foretaket ikke gjennom avtaler med forsikringsselskap eller på annen måte kan innrette seg slik at det kan påvirke forsikringsmeglerforetakets uavhengighet som megler.
Med utgangspunkt i direktivets bestemmelser er det i dansk og finsk lovgivning innført forbud mot at forsikringsmeglere mottar provisjon eller annet vederlag fra det forsikringsselskap som overtar den forsikring kundens oppdrag omfatter. Sverige har ikke innført et slikt forbud, og Banklovkommisjonen er heller ikke kjent med at noen andre land i EU har innført lovforbud mot meglerprovisjoner i forsikring. Forbudet slik det er utformet i Danmark og Finland beskrives i avsnittene nedenfor (se nedenfor avsnitt 6.2 og 6.3).
Direktivet om forsikringsformidling regulerer ikke forsikringsmeglernes avlønning. I forarbeidene til en dansk endringslov til lov om forsikringsformidling (se nedenfor avsnitt 6.2) fremkommer det imidlertid at EU Kommisjonen har vist interesse for problemstillingen om forsikringsmeglernes avlønningsform, og signalisert at den overveier å drøfte problemstillingen med medlemslandene, se Bemærkninger til lovforslaget, Almindelige bemærkninger avsnitt 8.
Det er heller ikke gitt bestemmelser som regulerer forsikringsmeglernes avlønning i skadeforsikringsdirektivene ((73/239/EØF), (88/357/EØF) og (92/49/EØF)) eller i det konsoliderte livsforsikringsdirektiv (2002/83/EF).
6.2 Forbud mot meglerprovisjon i Danmark
6.2.1 Innledning
Danmark har innført et forbud mot at forsikringsmeglervirksomhet mottar provisjon eller annet vederlag fra forsikringsselskapene (vedtatt av Folketinget ved 3. behandling den 9. mai 2006). Forbudet gjelder formidling av både livs- og skadeforsikringsavtaler. Ifølge Bemærkninger til lovforslaget, Almindelige bemærkninger avsnitt 2.1 er formålet å skape klarhet i at forsikringsmegleren er kundens representant, og sikre at forsikringsmegleren i sin rådgivning av kunden ikke lar seg lede av hvilket forsikringsselskap som betaler mest i provisjon til forsikringsmegleren.
Relevante bestemmelser i denne sammenheng er lov om ændring af lov om forsikringsformidling § 1, ny §§ 14 og 14a. Ny § 14 regulerer forholdet mellom forsikringsmeglervirksomheten og dennes kunder, og ny § 14a regulerer forholdet mellom forsikringsmeglervirksomheten og forsikringsselskapet. Det følger av § 2 at loven trådte i kraft den 1. juli 2006. Det vises til utdrag fra endringsloven med forarbeider i vedlegg 4.
6.2.2 Samarbeidsavtale mellom forsikringsmegleren og kunden
Det følger av lov om ændring af lov om forsikringsformidling § 1, ny § 14 stk. 1 at forsikringsmeglervirksomheten skal inngå en skriftlig samarbeidsavtale med kunden med angivelse av hvilke ytelser forsikringsmeglervirksomheten skal utføre for kunden. Partene skal også angi størrelsen på det beløp som kunden skal betale forsikringsmeglervirksomheten for etablering av forsikringsordningen/rammeavtalen og for eventuelle øvrige ytelser i det første år av forsikringens løpetid. Ifølge Bemærkninger til lovforslagets enkelte bestemmelser nr. 3 anvendes begrepet «størrelsen på det beløp» for å fremheve at det skal gis så presise beløpsangivelser som mulig. Det vil si at forsikringsmegleren ikke bare kan angi at betalingen utgjør en viss prosentdel av premieinnbetalingene. Det fulgte allerede av tidligere § 14 om god meglerskikk at det skal inngås en samarbeidsavtale hvor det angis hvilken type honorering forsikringsmegleren mottar. Den nye bestemmelsen fastsetter at det er kunden som skal betale for forsikringsmeglerens ytelser, og tydeliggjør at det ikke er omkostningsfritt å anvende en forsikringsmegler.
Ifølge ny § 14 stk. 2 skal forsikringsmeglervirksomheten sende kundene en årlig oppgave over hva forsikringsmeglerens ytelser har kostet kunden, samt størrelsen på ethvert vederlag som forsikringsmeglervirksomheten mottar fra tredjemann i forbindelse med kundeforholdet. På denne måten skapes gjennomsiktighet hva gjelder forsikringsmeglerens samlede inntekter. Betaling fra tredjemann kan ikke forstås som vederlag fra et forsikringsselskap for utførelse av oppgaver relatert til et konkret kundeforhold, idet dette vil være i strid med provisjonsforbudet i § 14a stk. 2, se nedenfor avsnitt 6.2.4. I Bemærkninger til lovforslagets enkelte bestemmelser nr. 3 gis følgende eksempler på hva som kan forstås med betaling fra tredjemann:
«Betaling fra tredjemand, som forsikringsmægleren kan modtage, kan f.eks. forekomme i tilfælde, hvor forsikringsmæglervirksomheden benytter en bestemt ingeniørvirksomhed, når der er behov for ingeniøranalyser i forsikringsmæglervirksomhedens arbejde for kunderne, og hvor ingeniørvirksomheden giver forsikringsmæglervirksomheden provision, rabat eller lignende i den anledning. Som et andet eksempel kan nævnes, at forsikringsmægleren modtager provision eller andet vederlag fra en porteføljeforvalter som led i udførelsen af forsikringsformidlingsopgaven for kunden (de såkaldte kick-backs fra virksomheder, hvor kundens indbetalte pensionsmidler senere forvaltes).»
6.2.3 Informasjon fra forsikringsmegler til forsikringsselskapet
Når forsikringsmeglervirksomheten innhenter tilbud på forsikringsavtaler hos et eller flere forsikringsselskaper, skal forsikringsmeglervirksomheten gi forsikringsselskapet den informasjonen som er nødvendig for at forsikringsselskapet kan fastsette prisen på forsikringen, jf. lov om ændring af lov om forsikringsformidling § 1, ny § 14a stk. 1. Det er som utgangspunkt ikke nødvendig for forsikringsselskapet å ha kjennskap til størrelsen på det avtalte vederlaget mellom forsikringsmegleren og kunden for å kunne fastsette prisen på egne ytelser. I situasjoner hvor kunden ønsker å la forsikringsselskapet ivareta formidlingen av kundens vederlag til forsikringsmegleren etter § 14a stk. 3, se nedenfor, vil avtalen om forsikringsmeglerens vederlag imidlertid være en nødvendig opplysning. Også ved tegning av pensjonsordninger omfattet av pensionsbeskatningsloven skal forsikringsmeglervirksomheten opplyse om størrelsen på det avtalte vederlaget. Fra ny § 14a stk. 1 hitsettes:
«I pensionsordninger omfattet af pensionsbeskatningslovens afsnit I skal forsikringsmæglervirksomheden oplyse forsikringsselskabet om størrelsen af det honorar, der er aftalt mellem kunden og forsikringsmæglervirksomheden. Forsikringsmæglervirksomheden skal samtidig oplyse forsikringsselskabet om længden af den periode, hvori kunden og forsikringsmæglervirksomheden har aftalt, at honoraret skal indregnes i forsikringspræmien. Perioden må ikke overstige 3 år. Forsikringsselskabet skal indregne dette honorar i forsikringspræmien og betale honoraret til forsikringsmæglervirksomheden.»
Denne bestemmelsen kom inn ved 2. og 3. behandling i Folketinget. Ifølge Bemærkninger til Ændringsforslag nr. 1 skal bestemmelsen sikre at det ikke skjer en skattemessig forskjellsbehandling av meglerbetjente kunder i forhold til forsikringsselskapets direkte betjente kunder når det tegnes pensjonsforsikringer som er omfattet av pensionsbeskatningsloven. Etter pensionbeskatningsloven er det fradragsrett for premieinnbetaling til forsikringsselskapet. For en meglerbetjent kunde inneholdt premien tidligere også forsikringsmeglerens provisjon. Det honorar som en meglerbetjent kunde skal betale forsikringsmeglervirksomheten etter ny § 14 er ikke fradragsberettiget idet fradragsretten etter pensionbeskatningsloven er betinget av at forsikringsmeglervirksomhetens honorar inngår som en del av premien. Det ble derfor foreslått at forsikringsmeglervirksomheten skal opplyse forsikringsselskapet om størrelsen på honoraret, og at forsikringsselskapet skal ta med dette beløpet som en del av de omkostninger som inngår i beregningen av forsikringspremien. Dette skal sikre at meglerbetjente kunder ikke stilles dårligere i skattemessig henseende i forhold til forsikringsselskapets direkte betjente kunder.
6.2.4 Forbud mot at forsikringsmegler mottar provisjon fra forsikringsselskapene
Forbudet mot at forsikringsmeglervirksomhet mottar provisjon eller annet vederlag fra forsikringsselskapene gjelder som nevnt formidling av både livs- og skadeforsikringsavtaler. Lov om ændring af lov om forsikringsformidling § 1, ny § 14a stk. 2 lyder som følger:
«En forsikringsmæglervirksomhed må ikke modtage provision eller andet vederlag fra forsikringsselskabet i tilknytning til det konkrete kundeforhold.»
Med «det konkrete kundeforhold» forstås at avtalen er inngått mellom en forbruker eller ervervsdrivende og en forsikringsmegler (se Bemærkninger til lovforslagets enkelte bestemmelser nr. 4). Forsikringsselskap er i denne forbindelse ikke omfattet av begrepet ervervsdrivende. Bestemmelsen utelukker således ikke at forsikringsmeglervirksomheten inngår avtaler med forsikringsselskaper på områder som ikke har relasjon til et konkret kundeforhold og får betaling for dette. En forsikringsmegler kan for eksempel utøve konsulentvirksomhet for forsikringsselskaper. Bestemmelsen åpner imidlertid ikke for at forsikringsmegleren og forsikringsselskapet kan inngå avtale om at forsikringsmegleren, mot betaling fra forsikringsselskapet, skal ivareta noen av selskapets administrative oppgaver i relasjon til en kunde. Om oppgaven har relasjon til et kundeforhold beror på en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle.
Provisjonsforbudet omfatter for det første danske forsikringsmeglervirksomheter som er meddelt tillatelse fra Finanstilsynet. I Bemærkninger til lovforslagets enkelte bestemmelser nr. 4 vises det til at i medhold av EU-traktatens artikkel 50, stk. 3 kan §§ 14 og 14a også få anvendelse på de forsikringsmeglervirksomheter som utøver virksomhet i landet gjennom filial eller grenseoverskridende virksomhet. Videre uttales det:
«En kunde, der henvender sig til en forsikringsmæglervirksomhed her i landet, har en forventning om at blive omfattet af lovforslagets beskyttelse uanset, om forsikringsmæglervirksomheden har valgt at etablere sig eller udøve grænseoverskridende tjenesteydelsesvirksomhed fra hjemlandet.»
En dansk kunde kan fortsatt benytte seg av en utenlandsk forsikringsmegler. Uansett om kunden i en slik situasjon velger å plassere sine forsikringer i et dansk eller et utenlandsk forsikringsselskap, vil den utenlandske forsikringsmegleren ikke være omfattet av forbudet mot å motta provisjoner i § 14a stk. 2. Til dette bemerkes:
«Kunden har i en sådan situation selv valgt at give afkald på den beskyttelse, der tilstræbes med reglerne om åbenhed og gennemsigtighed om forsikringsmæglerens honorar og betaling, som er formålet med lovforslagets provisionsforbud og oplysningsforpligtelser. Og dette gælder, selvom den udenlandske forsikringsmæglervirksomhed måtte være etableret her i landet ved en filial, når kunden har fravalgt sig betjening af denne filial.»
Uavhengig av forbudet i § 14a stk. 2, kan et forsikringsselskap på kundens vegne ivareta formidlingen av de i § 14 stk.1 nevnte beløp til forsikringsmeglervirksomheten, dvs. det beløp som kunden skal betale forsikringsmeglervirksomheten, jf. ny § 14a stk. 3 pkt. 1. Dette innebærer at selskapet kan sende en del av premiebeløpet som mottas fra kunden videre til forsikringsmegleren. I Bemærkninger til lovforslagets enkelte bestemmelser nr. 4 uttales det at dette kan være hensiktsmessig i avtaler om livs- og pensjonsordninger av hensyn til administrative og skattemessige forhold hos virksomheten (kunden) og de medarbeiderne som er eiere av forsikringsordningen. Det understrekes at det bare er kunden og forsikringsselskapet som kan inngå avtale om formidling av forsikringsmeglervirksomhetens vederlag. Dette medvirker til å sikre at det ikke ved denne formidlingen kan reises tvil om uavhengighet og gjennomsiktighet med hensyn til forsikringsmeglerens vederlag. Videre kan kunden ha behov for å få lånefinansiert sin betaling til forsikringsmeglervirksomheten. I henhold til ny § 14a stk. 3 pkt. 2 kan kunden og forsikringsselskapet inngå avtale om at forsikringsselskapet finansierer kundens betaling til forsikringsmeglervirksomheten.
6.2.5 Unntak fra provisjonsforbudet
Provisjonsforbudet gjelder i utgangspunktet uansett om megleren henvender seg til et dansk forsikringsselskap eller et utenlandsk forsikringsselskap som driver virksomhet i Danmark gjennom filial eller ved grenseoverskridende virksomhet fra hjemlandet i medhold av forsikringsdirektivene. Det kan imidlertid oppstå tilfeller hvor et forsikringsselskaps filial ikke kan tegne den forsikring som kunden etterspør og forsikringsmegleren må henvende seg direkte til det utenlandske forsikringsselskapets hovedkontor. Internasjonalt opererende forsikringsselskaper er vant til å tilpasse sine produkter til forskjellig nasjonal lovgivning. Normalt vil det derfor ikke skape problemer at et utenlandsk forsikringsselskap må sette en pris uten innregning av meglerprovisjon. Det kan imidlertid ikke utelukkes at noen utenlandske forsikringsselskaper enten ikke kan eller ikke ønsker å avgi tilbud på en forsikring til en dansk kunde uten innregning av provisjon til forsikringsmegleren. I slike situasjoner kan de danske kundene risikere at det blir vanskeligere å få tegnet forsikring i et utenlandsk forsikringsselskap. For å ivareta slike kunders behov for forsikringsdekning, åpner ny § 14a stk. 4 for at forsikringsmeglere kan motta provisjon fra utenlandske forsikringsselskap, dog skal slik provisjon videresendes til kunden. Unntaket i stk. 4 får anvendelse på forsikringsselskap som utøver grenseoverskridende virksomhet i Danmark i medhold av reglene i forsikringsdirektivene. Stk 4 lyder:
«Uanset stk. 2 må en forsikringsmæglervirksomhed modtage provision fra et forsikringsselskab, der ikke har hjemsted eller er etableret ved en filial her i landet. Forsikringsmæglervirksomheden er dog forpligtet til at videresende en modtaget provision til kunden.»
I henhold til Bemærkninger til de enkelte lovforslag nr. 4 utelukker ikke dette at forsikringsmegleren kan motregne den mottatte provisjon i det honorar som kunden skal betale for forsikringsmeglerens ytelser. Det uttales at dette kan være tilfelle hvor den mottatte provisjonen er mindre enn det samlede honorar som kunden skal betale til forsikringsmegleren.
6.2.6 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser
Lovens § 2 fastsetter som nevnt at loven trer i kraft den 1. juli 2006. I lovens § 3 stk. 1 gis det en overgangsbestemmelse for provisjonsavtaler som er inngått med et forsikringsselskap før den 1. juli 2006. Dersom en forsikringsmeglervirksomhet mottar provisjon eller annet vederlag i tilknytning til et konkret kundeforhold i henhold til avtale inngått innen den 1. juli 2006, får provisjonsforbudet i § 14a stk. 2 anvendelse først fra den 1. juli 2011. Eksisterende provisjonsavtaler vil således fortsatt kunne anvendes i en 5-års periode fra lovens ikrafttredelse, dette gjelder med mindre avtalene endres. Dersom avtalen endres i løpet av denne 5-års perioden, vil forbudet mot at forsikringsmeglervirksomheten mottar provisjon eller annet vederlag fra forsikringsselskapene få anvendelse fra det tidspunkt den endrede avtalen trer i kraft, jf. § 3 stk. 3. Ved endringer i provisjonsavtalen forstås enhver materiell endring av avtalen, herunder tilføyelser og utvidelser av avtalen, mens rent formelle endringer som for eksempel endring av avtalepartenes adresse ikke omfattes, se Bemærkninger til lovforslagets enkelte bestemmelser nr. 9. Uavhengig av dette skal en forsikringsmeglervirksomhet ikke motta provisjon eller annet vederlag fra et forsikringsselskap ved formidling av nye pensjonsordninger 1) etter den 1. juli 2007, såfremt den samlede årlige premie utgjør 4 millioner danske kroner eller mer, og 2) etter den 1. juli 2009, såfremt den samlede årlige premie utgjør 2 millioner danske kroner eller mer (§ 3 stk. 2).
I henhold til § 3 stk. 4 skal forsikringsselskapene senest innen 1. august 2006 underrette Finanstilsynet om de har avtaler med forsikringsmeglervirksomheter om betaling av provisjon eller annet vederlag.
Forsikringsmeglervirksomheten skal, i det omfang det er relevant for det konkrete kundeforholdet, skriftlig opplyse sine kunder om eventuelle provisjonsavtaler, jf. § 3 stk. 5. Dette gjelder både ved etablering av nye samarbeidsavtaler og ved endringer i eksisterende samarbeidsavtaler mellom en forsikringsmeglervirksomhet og en kunde.
6.3 Forbud mot meglerprovisjon i Finland
Den finske Lag om försäkringsförmedling som trådte i kraft 1. september 2005 bestemmer at forsikringsmegleren får «ta emot arvode endast från uppdragsgivaren», jf. § 26. Med arvode siktes det til «ersättning i pengar eller annan förmån med penningvärde», se Regjeringens proposition till Riksdagen med förslag till lag om försäkringsförmedling, Detaljmotivering til § 26 hvor det også bemerkes at bestemmelsen er konsekvent i forhold til kravet om at megleren skal opptre uavhengig av forsikringsselskapene. Godtgjørelse til forsikringsmegleren skal således betales av den part som forsikringsmegleren representerer. Det vises til utdrag fra loven med forarbeider i vedlegg 5.
Bakgrunnen for lovforslaget er nærmere beskrevet i proposisjonens alminnelige motiver. Fra Almänn motivering punkt 1.4.1 siteres:
«Försäkringsmäklare handlar på uppdrag av sina kunder och får inte på grund av arbets-, ombuds-, ägarskaps- eller annat avtal eller förhållande vara beroende av försäkringsgivaren. Inom försäkringsförmedling förekommer en praxis enligt vilken försäkringsmäklarens arvode betalas av försäkringsgivaren, dvs. av den i förhållande till vilken försäkringsmäklaren bör vara självständig när han sköter kundens uppdrag. För närvarande måste försäkringsmäklaren informera sin uppdragsgivare om försäkringsgivaren betalar arvode för försäkringsförmedlingen samt på uppdragsgivarens begäran arvodets belopp. I uppdragsförhållanden skulle det vara naturligt, att uppdragsgivaren skulle betala arvode till sin representant.»
Videre hitsettes fra Detaljmotivering til § 6:
«En naturlig utgångspunkt i uppdragsförhållanden är att uppdragsgivaren betalar sin representant för de tjänster han utför. I försäkringsmäklarverksamheten förekommer också förfarandet att försäkringsgivaren betalar arvode till försäkringsmäklaren. Detta är inte möjligt i framtiden, ty enligt 26 § får mäklaren ta emot arvode endast från uppdragsgivaren.»
Ifølge lovens § 2 tredje ledd får § 26 også anvendelse på forsikringsmeglere som er registret i en annen stat i EØS og som har meldt grenseoverskridende virksomhet eller har etablert filial i Finland. Dette er begrunnet i såkalte allmenne hensyn.
Det følger av § 49 sjette ledd at § 26 først kommer til anvendelse tre år etter lovens ikrafttredelse, dvs. den 1. september 2008. Dersom forsikringsmegleren i perioden frem til 1. september 2008 mottar vederlag fra en annen enn oppdragsgiveren skal forsikringsmegleren informere oppdragsgiver om hvordan vederlaget fra forsikringsgiveren eller eventuelt andre er bestemt, og om det er mulig, vederlagets beløp, jf. § 49 syvende og åttende ledd. Vederlaget det skal informeres om er ifølge proposisjonen det totalbeløpet som forsikringsgiveren betaler megleren fordi kunden som følge av meglerens virksomhet står i et kundeforhold til forsikringsgiveren, se Detaljmotivering til § 49. Videre uttales:
«Oftast torde det arvode som försäkringsgivaren betalar vara definierat så att det bestäms på grundval av varje enskild kunds försäkringsavtalsförhållande. Om försäkringsmäklarens arvode har definierats så att det inte direkt bestäms på grundval av försäkringsgivarens enskilda kundförhållanden, avses med försäkringsmäklarens arvode för en enskild kund det kalkylmässiga arvode som kan anses bli hänfört till den aktuella kunden.»