11 Endringer i andre lover

11.1 Endringer i forsikringsvirksomhetsloven

11.1.1 Bakgrunn

Ny finansforetaklov vil omfatte regler om konsesjon, selskapsrettslige regler, kapitalkrav og generelle virksomhetskrav for alle typer finansforetak. For forsikringsselskaper og pensjonsforetak fremgår slike regler i dag dels av forsikringsvirksomhetsloven og dels av finansieringsvirksomhetsloven. Finansieringsvirksomhetsloven foreslås opphevet i sin helhet ved fastsettelse av ny finansforetaklov, jf. nærmere omtale i kapittel 4.1. Også flere kapitler i forsikringsvirksomhetsloven foreslås opphevet ved fastsettelsen av ny finansforetaklov. Forsikringsvirksomhetsloven inneholder imidlertid også regler for virksomheten i forsikringsselskaper og pensjonsforetak som er spesifikke for disse institusjonene. Banklovkommisjonen har foreslått at disse beholdes i eksisterende forsikringsvirksomhetslov.

Banklovkommisjonen har ikke vurdert eller foreslått endringer i de gjenværende bestemmelsene i forsikringsvirksomhetsloven, ut over rent tekniske tilpasninger i loven. Finanstilsynet har i sitt høringsnotat av 12. august 2011 vist til at gjennomføringen av Solvens II-direktivet i norsk rett vil medføre store endringer i regelverket for forsikringsforetak, og at det er behov for en rekke endringer i de gjenværende bestemmelsene i forsikringsvirksomhetsloven for å tilpasse disse til det nye solvensregelverket. Finanstilsynets utkast omtales nærmere nedenfor.

11.1.2 Finanstilsynets høringsutkast

Finanstilsynet foreslår i høringsnotatet 12. august 2011 endringer i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 9, 10, 11 og 12, for å tilpasse bestemmelsene til det nye solvensregelverket som følger av Solvens II.

Finanstilsynet foreslår for det første å innføre et klarere skille i forsikringsvirksomhetsloven mellom beregning av kundens midler og beregning av de forsikringstekniske avsetninger til solvensformål. Finanstilsynet viser til at det i livsforsikring i dag er slik at premiereserven tilknyttet den enkelte kontrakt – som gir uttrykk for kundens midler og er utgangspunktet for fordeling av avkastning og overskudd og for flytteverdien av kontrakten – i hovedsak svarer til de forsikringstekniske avsetningene knyttet til den enkelte kontrakt for soliditetsformål. Med de nye verdivurderingsprinsippene som følger av Solvens II-regelverket skal de forsikringstekniske avsetningene verdsettes til markedsverdi. Det betyr hyppige endringer i de beregningstekniske forutsetningene. En direkte kobling mellom beregningen av kundens midler (premiereserven) og de forsikringstekniske avsetningene til solvensformål, vil etter Finanstilsynets vurdering ikke være hensiktsmessig fordi dette vil kunne innebære kontinuerlige endringer i premiereserven. Finanstilsynet foreslår at begrepet «forsikringskapital» innføres som en ny samlebetegnelse for alle midler som er knyttet til kontrakten (kundens midler). Dette vil omfatte premiereserve, pensjonskapital, tilleggsavsetninger, premiefond, innskuddsfond, pensjonistenes overskuddsfond og bufferfond. Forslaget til definisjon av forsikringskapitalen fremgår av utkast til ny § 9-7 a i Finanstilsynets høringsnotat.

Finanstilsynet foreslår at gjeldende bestemmelse om premiereserve for kontraktfastsatte forpliktelser i forsikringsvirksomhetsloven § 9-16 oppheves og erstattes av en ny § 9-7 b. Det foreslås her at beregning av premiereserven ikke lenger skal være knyttet til de forsikringstekniske avsetningene. Det foreslås ingen endringer i prinsippet om at premiereserven skal utgjøre forskjellen mellom nåverdien av selskapets fremtidige forpliktelser og nåverdien av selskapets fremtidige nettopremier (prospektiv beregningsmetode). Som i dag skal premiereserven hvert år tilføres et beløp som tilsvarer sparedelen av årets premie, årlig avkastning i samsvar med en premieberegningsrente, og tilført dødelighetsarv. Den renten som selskapet benytter ved premieberegningen, skal imidlertid ikke lenger benyttes for å beregne kravet til de forsikringstekniske avsetningene. De forsikringstekniske avsetningene skal under Solvens II-regelverket diskonteres ved å benytte en relevant risikofri rentekurve. Nærmere regler om rentekurven vil bli fastsatt av EU-kommisjonen gjennom gjennomføringsbestemmelser på nivå 2.

Finanstilsynet foreslår i denne sammenheng å oppheve hjemmelen i nåværende forsikringsvirksomhetslov § 9-16 for Kongen til å fastsette en høyeste tillatte beregningsrente. Denne myndigheten er delegert til Finanstilsynet, jf. § 2-3 i forskrift til forsikringsvirksomhetsloven. Bakgrunnen for forslaget er at regler om en maksimal premieberegningsrente må anses som en solvensregel. Etter Finanstilsynets vurdering vil derfor videreføring av en kvantitativ øvre grense for beregningsrenten stride mot formålet med harmoniseringen som også er å gi forsikringsselskapene like konkurransevilkår på solvensområdet. Finanstilsynet viser til at reglene om risikostyring og forsikringsvirksomhetslovens krav om tilstrekkelige og betryggende premier, vil gi en klar begrensning med hensyn til hvor høy fremtidig avkastning selskapet kan legge til grunn ved premieberegningen.

Finanstilsynet viser videre til at en med ulike regler for beregning av kundens midler og beregning av de forsikringstekniske avsetninger til solvensformål, vil kunne få avvik mellom verdien av kundemidlene og verdien av avsetningene. Finanstilsynet foreslår derfor at forsikringsselskapet, i tilfeller der verdien av de forsikringstekniske avsetninger er høyere enn den samlede forsikringskapitalen i kundeporteføljen, skal føre et tilleggsregister over eiendelene som dekker denne merverdien. Det foreslås at selskapet skal påse at disse eiendelene forvaltes i samsvar med kravene som stilles til forvaltningen av eiendeler som skal sikre forsikringstekniske avsetninger. Regelen foreslås tatt inn i forsikringsvirksomhetsloven § 9-7 åttende ledd.

Etter forsikringsvirksomhetsloven § 9-9 skal avkastningsoverskudd på kontraktene i kollektivporteføljen fordeles etter størrelsen på de forsikringstekniske avsetninger knyttet til hver av kontraktene. Finanstilsynet foreslår å endre ordlyden slik at fordelingen foretas etter forholdet mellom forsikringskapitalen som er knyttet til hver av kontraktene. Dette vil ikke medføre endringer i forhold til hvordan overskudd fordeles per i dag.

I forsikringsvirksomhetsloven § 11-7 om flytting av kontrakter heter det at flytteverdien av en pensjonsordning skal baseres på forsikringsteknisk beregnet verdi av pensjonsordningens midler. Finanstilsynet foreslår at dette endres til at det er den forsikringskapital som er knyttet til pensjonsordningens midler som skal overføres ved flytting.

Finanstilsynet viser til at et spørsmål som kan reises ved beregning av premiereserven er om endringer i de biometriske forutsetningene (forutsetninger om dødelighet mv.) som får betydning for beregningen av de forsikringstekniske avsetningene til Solvens II-formål, også bør medføre at de tilsvarende forutsetningene i premieberegningsgrunnlaget endres. Endringer i de biometriske forutsetningene skal i dag føre til omberegning av premiereserven. Finanstilsynet foreslår at forsikringsselskapene ikke lenger skal være automatisk forpliktet til å øke premiereserven for opptjente rettigheter når det foretas endringer i de biometriske forutsetningene. Finanstilsynet legger her avgjørende vekt på at premiereserven etter gjennomføringen av Solvens II i seg selv ikke har soliditetssikring som formål.

Finanstilsynet viser til at manglende styrking av premiereserven vil kunne bety et mer begrenset flyttemarked. Bakgrunnen for dette er at forsikringstaker selv må skyte til midler dersom premiereserven som overføres ved flytting ikke er tilstrekkelig i forhold til mottakende selskaps forsikringstekniske beregningsgrunnlag. Forslaget om at selskapet ikke lenger skal være automatisk forpliktet til å øke premiereserven for opptjente rettigheter når det foretas endringer i de biometriske forutsetningene, bør derfor etter Finanstilsynets vurdering kombineres med et sett av kundevernregler. Finanstilsynet utdyper dette slik:

«I den grad selskapet får samtykke etter lovens § 9-11 til å bruke overskudd fra kollektivporteføljen til styrking av egen solvens, legger Finanstilsynet uten videre til grunn at overskuddet blir overført til premiereserven. Det vil i seg selv styrke flytteretten og motvirke innlåsingseffekten for fripoliser. Dette forsterkes dersom Finanstilsynet stiller vilkår for samtykke at selskapet også må overføre egne midler til premiereserven.»

Finanstilsynet viser videre til at forsikringsvirksomhetsloven § 9-11 annet ledd gir Finanstilsynet hjemmel for å pålegge selskapet å benytte overskudd til nødvendig styrking av premiereserven når selskapets soliditet tilsier det. Finanstilsynet foreslår at denne hjemmelen utvides slik at det ved vurdering av om pålegg skal gis, også kan legges vekt på hensynet til å styrke flytteretten.

Finanstilsynet foreslår videre å oppheve bestemmelsene i forsikringsvirksomhetsloven og tilhørende forskrift om ansvarshavende aktuar med den begrunnelse at bestemmelsene i hovedsak er dekket gjennom kravet til aktuarfunksjon i Solvens II-direktivet. Finanstilsynet viser til at Solvens II-direktivet i art. 48 gir regler om aktuarfunksjonen. Det ansvarsområdet som er tillagt aktuarfunksjonen i Solvens II-direktivet, omfatter det soliditetssikringsansvaret som i dagens lovgivning er lagt til selskapets ansvarshavende aktuar. Finanstilsynet mener derfor at en videreføring av gjeldende bestemmelser om ansvarsområdet til ansvarshavende aktuar vil medføre en dobbeltregulering som vil kunne skape uklare ansvarsforhold internt i forsikringsselskapet, samtidig som det vil være unødig ressurskrevende for selskapene.

Finanstilsynet peker på at det gjenstående ansvarsområdet for ansvarshavende aktuar vil bestå av ivaretakelse av forsikringskundene gjennom overvåking og kontroll med at kostnader, tap, inntekter og fond fordeles i tråd med regelverket for livsforsikringsvirksomhet. Finanstilsynet ser det som naturlig at det endelige ansvaret for etterlevelsen av disse bestemmelsene, som for virksomhetsreglene for øvrig, påhviler forsikringsselskapets styre, og at det er selskapet selv som fastsetter hvordan kontrollen med etterlevelsen skal organiseres og ivaretas innenfor de rammene som regelverket setter. Finanstilsynet anser at en opphevelse av kravet til en ansvarshavende aktuar ikke svekker kontrollen med de forsikringstekniske avsetningene i selskapene. Det vises til at de oppgaver som tillegges aktuarfunksjonen etter direktivet er omfattende og at kontrollansvaret har en langt høyere presiseringsgrad enn i gjeldende regelverk. Finanstilsynet foreslår på denne bakgrunn å oppheve bestemmelsene om ansvarshavende aktuar i forsikringsvirksomhetsloven § 9-24 og § 12-9 annet ledd samt tilhørende forskrift om ansvarshavende aktuar.

11.1.3 Høringsinstansenes merknader

Den Norske Aktuarforening er stort sett enig i Finanstilsynets forslag, men uttaler blant annet at «Finanstilsynet gjennom meldeplikten [bør] føre tilsyn med hvilke beregningsrenter som legges til grunn i de ulike pristariffer» hvis adgangen til å sette en maksimal beregningsrente oppheves.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet uttaler at «lovforslaget som nå fremmes bare må inneholde bestemmelser som er helt nødvendige for gjennomføringen av Solvens II-direktivet», og at mer generelle spørsmål innen forsikring, for eksempel om forholdet mellom kunder og selskap mv. «må behandles i forbindelse med den pågående utredningen i Banklovkommisjonen om nye pensjonsprodukter mv.».

Skattedirektoratet viser til at det kan oppstå enkelte skattemessige spørsmål som følge av at det ikke lenger vil være likhet mellom de forsikringstekniske avsetningene beregnet for soliditetsformål og avsetningene knyttet til den enkelte forsikringskontrakt i finansregnskapet. Skattedirektoratet uttaler blant annet følgende:

«Det følger av skatteloven § 8-5 første ledd at det gis fradrag «for avsetninger for å dekke eller sikre kontraktsmessige overtatte forpliktelser overfor de forsikrede.» Det kan etter dette være et spørsmål om avsetninger skal baseres på kundens kontoførte verdier eller de forsikringstekniske avsetninger i solvensberegningen. …»

Til forslaget om å oppheve gjeldende forskrift om ansvarshavende aktuar, bemerker Den norske aktuarforening at det er flere områder hvor Solvens II-regelverket ikke ivaretar dagens krav til kontroll med de tekniske avsetningene. Blant annet vises det til at avsetningene knyttet til kundemidlene ikke er omfattet av Solvens II-regelverket, og at det fortsatt vil være behov for aktuarmessig kompetanse for å påse at fordelingen av kostnader, tap, inntekter og fond på kundemidlene skjer i henhold til regelverket. Det vises også til at aktuarforskriften i dag gjelder for virksomhet som drives i Norge av utenlandske forsikringsselskaper hjemmehørende utenfor EØS. Aktuarforeningen viser til at det ikke fremgår av Finanstilsynets høringsnotat om aktuarforskriften foreslås opphevet også for disse selskapene. Etter foreningens syn bør slike selskaper ha en ansvarshavende aktuar/aktuarfunksjon for å påse at kapitalkravene er oppfylt samt bidra til at norske virksomhetsregler følges på sentrale punkter.

11.1.4 Departementets vurdering

Departementet er enig med Finanstilsynet i at det er behov for endringer i forsikringsvirksomhetsloven for å klargjøre skillet mellom kundens premiereserve og de forsikringstekniske avsetningene som skal beregnes for Solvens II-formål. Departementet slutter seg videre til Finanstilsynets forslag om at det bør være premiereserven som skal danne grunnlag for kontraktens flytteverdi og for tildeling av overskudd. Departementet viser til at premiereserven skal beregnes på samme måte som i dag.

Etter gjeldende rett vil foretaket ha plikt til å styrke premiereserven for opptjente rettigheter dersom dødelighetsforutsetningene som ligger til grunn for premieberegningen endres. Slik oppreservering skal i utgangspunktet finansieres av foretakets egne midler. Foretaket har imidlertid, med samtykke fra Finanstilsynet, adgang til å benytte overskudd som ellers skulle vært tilordnet kunden, til å styrke premiereserven. Finanstilsynet kan også pålegge foretakene å benytte overskuddet til å styrke premiereserven, når hensynet til foretakets soliditet tilsier det. Som Finanstilsynet påpeker, vil det med bortfallet av koblingen mellom premiereserven og de forsikringstekniske avsetningene, oppstå spørsmål om hvorvidt foretakene fortsatt skal ha plikt til å øke premiereserven når dødelighetsforutsetningene endres. Departementet er enig med Finanstilsynet i at foretakene ikke bør ha plikt til automatisk å øke premiereserven ved endringer i de biometriske forutsetningene som ligger til grunn for premieberegningen, jf. Finanstilsynets vurdering i kapittel 11.1.2 som departementet slutter seg til. Det vises til forslaget til forsikringsvirksomhetsloven § 3-9 annet ledd. I samsvar med Finanstilsynets forslag foreslår departementet likevel å videreføre dagens regel om at foretaket, med samtykke fra Finanstilsynet, kan benytte hele eller deler av kundeoverskuddet til å styrke premiereserven. Det foreslås videre at Finanstilsynet skal kunne pålegge foretakene å benytte kundeoverskudd til å styrke premiereserven når hensynet til foretakets soliditet eller flytteretten tilsier det. Det vises til forslaget til forsikringsvirksomhetsloven § 3-15.

Departementet slutter seg etter dette til Finanstilsynets utkast til endringer i forsikringsvirksomhetsloven for å klargjøre skillet mellom kundens premiereserve og de forsikringstekniske avsetningene som skal beregnes etter regler som svarer til Solvens II-bestemmelsene. Det vises særlig til forslag til forsikringsvirksomhetsloven §§ 3-8 til 3-14.

Departementet følger ikke opp Finanstilsynets utkast til bestemmelse om et tilleggsregister i forsikringsvirksomhetsloven § 9-7 åttende ledd. Departementet viser til at nærmere regler om registrering av slike eiendeler heller bør gis i forskrift. Det foreslås en slik forskriftshjemmel i § 9-7 nytt siste ledd.

Til merknaden fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet viser departementet til at det i proposisjonen her bare foreslås endringer i forsikringsvirksomhetsloven som anses som nødvendige for gjennomføringen av Solvens II-regelverket i norsk rett. Forholdet mellom kunde og selskap skal ikke endres. Til merknaden fra Skattedirektoratet vil departementet vise til at formålet med de forsikringstekniske avsetningene som skal beregnes etter Solvens II-reglene er å utlede kapitalkravene som forsikringsforetakene må oppfylle. Departementet legger til grunn at det fortsatt skal være avsetningene knyttet til den enkelte forsikringskontrakt i kunderegnskapet (kundens midler) som skal være grunnlaget for det aktuelle skattefradraget. Departementet slutter seg videre til Finanstilsynets forslag om å oppheve bestemmelsen i forsikringsvirksomhetsloven § 9-16 om at Kongen kan fastsette en høyeste tillatte beregningsrente.

Departementet slutter seg til Finanstilsynets forslag om å oppheve instituttet ansvarshavende aktuar når bestemmelsen som gjennomfører Solvens II-direktivets krav til aktuarfunksjon trer i kraft. Det vil etter departementets syn være fare for uklare ansvarsforhold dersom en har to aktuarfunksjoner i selskapet. Som både Finanstilsynet og Aktuarforeningen har påpekt, vil aktuarfunksjonen etter Solvens II-reglene ikke omfatte ansvaret for ivaretakelsen av forsikringskundene gjennom overvåking og kontroll med at kostnader, tap, inntekter og fond fordeles i tråd med regelverket for livsforsikringsvirksomhet. Departementet er enig med Finanstilsynet i at ansvaret for etterlevelsen av disse bestemmelsene, som for virksomhetsreglene for øvrig, påhviler forsikringsforetakets styre, og at det er foretaket selv som må fastsette hvordan kontrollen med etterlevelsen skal organiseres og ivaretas. Foretaket kan med andre ord selv bestemme at denne oppgaven skal ivaretas av foretakets aktuarfunksjon, men må iaktta mulige interessekonflikter mellom denne oppgaven og de oppgavene aktuarfunksjonen skal ha etter Solvens II-direktivet.