12 Merknader til de enkelte paragrafer

12.1 Til endringene i utlendingsloven

Til utlendingsloven § 72 nytt annet ledd

Annet ledd supplerer de alminnelige saksbehandlingsreglene som gjelder for vedtak om utvisning. I saker om utvisning av særreaksjonsdømte utlendinger må utlendingsmyndighetene i tillegg innhente en uttalelse fra den faglig ansvarlige for særreaksjonen. Helsepersonelloven § 15 om krav til attester, erklæringer o.l. gjelder for utformingen av uttalelsen. Dessuten skal utlendingsmyndighetene gi påtalemyndigheten anledning til å uttale seg om saken. Det kreves ikke at påtalemyndighetens uttalelse i saken skal foreligge før utvisningsvedtaket treffes. Det må bero på en konkret vurdering av den enkelte sak i hvilken grad det er forsvarlig å treffe et utvisningsvedtak uten at påtalemyndighetens uttalelse foreligger. Annet ledd gjelder både ved saksforberedelse før vedtak og ved klagebehandling.

Det vises til nærmere redegjørelse under punkt 7.3.

Til utlendingsloven § 124 nytt fjerde ledd

Fjerde ledd har samme utforming som § 72 annet ledd og skal forstås på samme vis.

12.2 Til endringene i straffeloven

Til § 39 b femte ledd

Første punktum fastslår at en særreaksjon opphører midlertidig når den domfelte forlater landet. Det er ikke et krav at vedkommende uttransporteres. Særreaksjonen vil således også opphøre midlertidig om vedkommende forlater landet frivillig, for eksempel ved unndragelse. Det følger indirekte av bestemmelsen at særreaksjonen i utgangspunktet trer i kraft igjen om vedkommende vender tilbake til Norge med mindre straffedommen er foreldet. Forslaget i høringsnotatet om å presisere at begrepet «forlater riket» omfatter både utreise ved uttransportering eller annen måte, er sløyfet som overflødig. Avgjørende er at vedkommende forlater riket, ikke på hvilken måte det skjer.

Annet punktum foreskriver at påtalemyndigheten ved domfeltes retur må treffe en avgjørelse om hvorvidt reaksjonen skal opprettholdes eller opphøre. Generelt bør en slik avgjørelse påskyndes, men hvor lang tid som er nødvendig vil variere fra sak til sak. Bestemmelsen hviler på en forutsetning om at påtalemyndigheten blir informert om tilbakekomsten så snart som mulig. Domfelte vil også selv ha mulighet til å begjære opphør, jf. straffeloven § 39 b annet ledd, med mindre det er under ett år siden siste dom i saken var endelig, jf. straffeloven § 39 b tredje ledd.

For øvrig følger det av tredje punktum at treårsfristen i straffeloven § 39 b fjerde ledd for ny domstolsprøvelse av grunnlaget for særreaksjonen gjelder tilsvarende.

Det vises til nærmere redegjørelse under punkt 8.4.

Til § 73 a fjerde punktum

Henvisningen til § 71 foreslås endret fra § 71 siste ledd til § 71 fjerde ledd som følge av at bestemmelsen ved lovendring 21. juni 2013 nr. 85 ble tilføyd et nytt siste ledd. Dette lovforslaget innebærer ingen realitetsendringer.

Til § 73 b annet og tredje punktum

I annet punktum foreslås henvisningen til § 28 a annet ledd endret til tredje ledd bokstav b. Denne endringen er en oppdatering av henvisningen til § 28 a og innebærer ingen realitetsendring.

I tredje punktum foreslås henvisningen til § 71 endret fra § 71 siste ledd til § 71 fjerde ledd som følge av at bestemmelsen ved lovendring 21. juni 2013 nr. 85 ble tilføyd et nytt siste ledd. Dette lovforslaget innebærer ingen realitetsendringer.

12.3 Til endringen i helsepersonelloven

Til ny § 29 a

Første ledd slår fast at taushetsbelagte opplysninger kan gis videre til utlendingsmyndighetene i Norge til bruk i den aktuelle utvisningssaken. Det er dessuten presisert at det ikke omfatter alle opplysninger i saken, men de som er «nødvendige». Utenfor denne bestemmelsen faller dessuten avgivelse av opplysninger til bruk i andre utlendingssaker som utlendingsmyndighetene har til vurdering. Bestemmelsen avgrenser endelig mot andre organers behov for helseopplysninger om den særreaksjonsdømte utlendingen, for eksempel NAV. Derimot dekkes politiet som utlendingsmyndighet, for eksempel slik at Politiets utlendingsenhet kan motta de opplysninger som er nødvendige for å planlegge og gjennomføre en uttransportering på en sikker måte.

Helsepersonell som er ansatt i offentlig virksomhet, vil i tillegg til helsepersonelloven § 21 også være underlagt taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13. For dem vil det derfor være viktig at et unntak fra taushetsplikten for helseopplysninger ikke forhindres av forvaltningslovens regler. Lovforslaget henviser derfor til «lovbestemt taushetsplikt» for å understreke at unntaket gjelder taushetsplikten etter både helsepersonelloven og forvaltningsloven.

Annet ledd åpner for videreformidling av taushetsbelagte opplysninger til myndighetene i den staten vedkommende skal utvises til. Adgangen er også her begrenset til «nødvendige» opplysninger. Hva som er nødvendig må vurderes ut fra behovet for å tilrettelegge for et godt behandlingstilbud i mottakerstaten. Unntaket skal også omfatte opplysninger som er nødvendige for å opprettholde samfunnssikkerheten i mottakerstaten, herunder beskytte den særreaksjonsdømte mot å begå nye lovbrudd.

Begrepet «helse- og omsorgstjenesten» skal som utgangspunkt bare omfatte tjenester som tilsvarer definisjonen i pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 bokstav d. Etter denne definisjonen omfatter begrepet den kommunale helse- og omsorgstjenesten, spesialisthelsetjenesten, tannhelsetjenesten og private tilbydere av helse- og omsorgstjenester. I og med at det her er tale om tjenester i utlandet, må det imidlertid i nødvendig grad tas høyde for at det vil variere fra stat til stat hvordan slike tjenester er organisert.

Det understrekes imidlertid at det må foretas en konkret vurdering ved utveksling av opplysninger slik at ikke utlendingens sikkerhet ved tilbakekomsten settes i fare.

Det vises til nærmere redegjørelse under punkt 9.3.

12.4 Til ikrafttredelsesbestemmelsen

Dette lovforslaget tilsikter først og fremt å legge til rette for klarere regler og raskere saksbehandling i disse sakene. I forlengelsen av dette tar departementet sikte på snarlig ikrafttredelse.

For ordens skyld åpner bestemmelsen likevel for at det gis nærmere overgangsregler, eller for ikrafttredelse til ulik tid dersom det skulle vise seg å være behov for det.