5 De nordiske landene

Alle de nordiske landene er forpliktet etter overføringskonvensjonen, jf. redegjørelse i punkt 3.2.3. Danmark, Finland og Sverige er dessuten forpliktet til å gjennomføre EUs ministerråds rammebeslutning 2008/909/JHA om soningsoverføring, jf. omtale samme punkt. En rekke medlemsstater har ennå ikke gjennomført reglene i nasjonal lovgivning, deriblant Sverige.

Både dansk, finsk og svensk rett åpner for utvisning av særreaksjonsdømte utlendinger. Det varierer imidlertid i hvilken grad beslutningen treffes av domstolene. Etter dansk rett kan for eksempel domstolen oppheve en tidligere dom på utvisning samtidig med vurderingen av om en strafferettslig særreaksjon skal endres (udlændingeloven § 50 a).

Også etter svensk rett åpnes det for at en domstol kan ta stilling til både utvisningsvedtaket og spørsmålet om strafferettslig særreaksjon. Når en domstol beslutter overføring til rettspsykiatrisk behandling etter brottsbalken (1962: 700) kap. 31 3 § kan domstolen i enkelte tilfeller også beslutte utvisning fra landet. Utvisning reguleres av utlänningslagen (2005: 716). Rettspsykiatrisk behandling er ikke til hinder for en slik utvisning. Krav om utvisning må begjæres av den myndigheten som skal iverksette beslutningen. Dessuten må den ansvarlige overlegen finne at pasientens tilstand tillater at utvisningen gjennomføres. Dette reguleres i lag (1991:1129) om rättpsykiatrisk vård 17 §. Når den rettspsykiatriske behandlingen er forenlig med utvisning, må den ansvarlige overlegen i tillegg vurdere om det er en risiko for tilbakefall til alvorlige kriminelle handlinger. Vedtaket om tvungen rettspsykiatrisk behandling opphører når utvisningsvedtaket gjennomføres, med mindre overføring skjer i samsvar med overføringskonvensjonen, jf. lag (1972:260) om internationellt samarbete rörande verkställighet av brottmålsdom.