1 Sammendrag

1.1 Bakgrunn og formål

Kroatia undertegnet i Brussel 9. desember 2011 tiltredelsestraktaten til EU og ble medlem av EU 1. juli 2013.

I henhold til EØS-avtalens artikkel 128 skal enhver europeisk stat som blir medlem av EU, søke om å bli part også i EØS-avtalen. Betingelsene for tiltredelse skal fastlegges i en egen avtale.

Kroatia søkte formelt om å bli part i EØS-avtalen 13. september 2012. Forhandlinger om utvidelse av Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet ble innledet 15. mars 2013 og varte frem til 20. november 2013. Avtalen ble parafert 20. desember 2013 og forventes undertegnet rundt midten av april 2014. Den skal forelegges alle avtaleparter for ratifikasjon eller godkjennelse.

I tillegg til selve EØS-utvidelsesavtalen omfatter proposisjonen om samtykke til ratifikasjon også følgende tilliggende avtaler:

• Tilleggsprotokoll mellom Kongeriket Norge og Den europeiske union om en norsk finansieringsordning for perioden 2009–2014 som en følge av Republikken Kroatias deltakelse i EØS.

• Tilleggsprotokoll til avtalen mellom Kongeriket Norge og Den europeiske union i forbindelse med Kroatias tiltredelse til Den europeiske union.

Sistnevnte tilleggsprotokoll gjelder markedsadgang for fisk.

Utvidelsesavtalen vil først tre i kraft når den er ratifisert eller godkjent av Den europeiske union, Kroatia og EØS/EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein. Videre bestemmer EØS-utvidelsesavtalen og tilleggsprotokollen om den norske finansieringsordningen at disse to avtalene må tre i kraft senest 30. april d.å., for at midler avsatt til Kroatia skal kunne utbetales. Fordi ratifikasjon eller godkjenning kan ta noe tid, vil EØS-utvidelsesavtalen og de to tilliggende avtaler bli fremlagt for Stortinget før avtaleundertegning. Partene har dessuten blitt enige om å inngå avtaler gjennom brevveksling om midlertidig anvendelse av avtalene. Det bes derfor samtidig om samtykke til inngåelse av en avtale i form av brevveksling om midlertidig anvendelse av avtalen om Kroatias deltakelse i Det europeisk økonomiske samarbeidsområde og midlertidig anvendelse av tilleggsprotokollen om en norsk finansieringsordning. Tilleggsprotokollen om markedsadgang for fisk vil få midlertidig anvendelse gjennom egen meddelelse, iht. protokollens egne bestemmelser.

Hovedformålet med avtalene er å gjøre bestemmelsene som gjelder for økonomisk virksomhet og samkvem mellom de 27 EU-landene som var medlemer før 1. juli 2013 og EØS/EFTA-landene gjeldende også for det nye EU-landet Kroatia. Det innebærer at EØS-avtalens rettigheter og plikter anvendes i et utvidet EØS, med de tilpasningene og overgangsordningene som er avtalt mellom EU, Kroatia og EØS/EFTA-landene. Det var enighet mellom partene om at man skulle begrense forhandlingene til de spørsmålene som var nødvendige for å gjøre EØS-bestemmelsene gjeldende også for Kroatia. De to hovedspørsmålene i forhandlingene var EØS/EFTA-landenes finansielle bidrag til sosial og økonomisk utjevning i et utvidet EU og opprettholdelse av norsk og islandsk markedsadgang for fisk og fiskeprodukter etter bortfall av EFTAs frihandelsavtale med Kroatia fra 1. juli 2013.

Avtalen forelegges Stortinget i henhold til grunnloven § 26 annet ledd. Som vedlegg følger avtaleteksten med tilknyttet tilleggsprotokoll og bilaterale avtaler, i norsk uoffisiell versjon.

1.2 Utvidelsesavtalens innhold

Avtalen om Kroatias deltakelse i EØS består av en hoveddel med fortale og syv artikler, to vedlegg som omhandler henholdsvis tekniske tilpasninger og overgangsordninger samt en sluttakt som inneholder erklæringer. I tillegg kommer de to bilaterale protokollene om henholdsvis finansiering og fisk. De bilaterale protokollene inngår i det samlede forhandlingsresultatet.

EØS-finansieringsordningen 2009–2014, som inngår i EØS-utvidelsesavtalen, utvides til å omfatte Kroatia. Dette betyr at Norge, Island og Liechtenstein skal bidra med ytterligere 5 millioner euro eller om lag 42 millioner kroner i perioden fra 1. juli 2013 frem til 30. april 2014 (1 euro = 8,40 norske kroner). For Norge innebærer dette forpliktelser på om lag 4,7 millioner euro eller om lag 39,5 millioner kroner i nevnte periode. Støtte vil kunne gis til programmer, prosjekter og fond innen miljøvern og miljøforvaltning, klimatiltak og fornybar energi, sivilt samfunn, utvikling av menneskelige ressurser, kulturarv og forskning og høyere utdanning i Kroatia. Innsatsområdene vil bli nærmere definert i rammeavtale med Kroatia.

Gjennom protokollen om den norske finansieringsordningen 2009–2014 utvides denne til å omfatte Kroatia. Norge vil bidra med 4,6 millioner euro eller om lag 38,6 millioner kroner. Støtte kan gis til prosjekter innenfor sektorene karbonfangst og -lagring, grønn næringsutvikling, forskning og høyere utdanning, utvikling av menneskelige ressurser, justis- og innenrikssaker og fremme av anstendig arbeid og trepartssamarbeid. Innsatsområdene er nærmere definert i et utkast til rammeavtale mellom Norge og Kroatia.

Begge ordningene har som formål å bidra til sosial og økonomisk utjevning i Kroatia samt styrke de bilaterale forbindelsene mellom Kroatia og giverlandene.

Godkjenning av programmer og predefinerte prosjekter under de to ordningene har frist til 30. april 2014. Normalt gis to år til gjennomføring av aktivitetene, men gitt den korte perioden som gjenstår, er Kroatia innvilget tre års gjennomføringstid. Tidsrammen for implementering er likevel stram, og dette setter særlige krav til prosjekter som skal motta støtte.

Den andre protokollen inneholder resultatet fra forhandlingene om markedsadgang. Forhandlingene ble begrenset til å gjelde kompensasjon for bortfall av eksport av fisk, da det ble ikke ansett å være grunnlag for kompensasjon hva angår landbruksprodukter.

Norge fikk gjennomslag for kravet om kompensasjon grunnet avviklingen av det tollfrie regimet som ble etablert gjennom Norges frihandelsavtale med Kroatia fra 2001, som ble forhandlet frem innenfor rammen av EFTA. Avtalen opphørte 1. juli 2013 da Kroatia ble medlem av EU. Eksporten av fisk til Kroatia under frihandelsavtalen har vært begrenset og har ligget på om lag 22–28 millioner kroner de siste årene. På det grunnlaget har Norge gjennom forhandlingene fått en ny tollkvote til et utvidet EU på til sammen 1400 tonn krydder- og eddikbehandlet sild.

EØS-utvidelsesavtalen nedfeller de samme tekniske tilpasningene og overgangsordningene som i Kroatias utvidelsesavtale med EU. Dette gjelder blant annet overgangsordninger vedrørende fri bevegelighet for personer og adgangen til å drive veitransport mellom punkter i andre EØS-land (kabotasje).

1.3 Økonomiske og administrative konsekvenser av utvidelsesavtalen

For de nåværende EØS-landene vil de samfunnsøkonomiske konsekvensene ved å innlemme Kroatia være begrenset tatt i betraktning landets størrelse og utviklingsnivå. For Kroatias egen del kan gevinsten imidlertid bli relativt betydelig, særlig knyttet til bedre markedstilgang og netto overføringer fra øvrige EU-land og fra EØS/EFTA-land. Fra EUs strukturfond og utjevningsfond («cohesion fund») er vel 8 milliarder euro avsatt til Kroatia for perioden 2014–2020. Det ligger imidlertid ingen automatikk i mottak av disse overføringene. EU opererer med eksplisitte krav til søknad og gjennomføring som kan være utfordrende for nye medlemsland.

På kort sikt kan eventuelle økonomiske virkninger for Norge først og fremst komme gjennom bevegelse av arbeidskraft. Den tradisjonelt begrensede arbeidsinnvandringen til Norge fra Kroatia tilsier at innvandringen blir begrenset. En utvidelse av det indre markedet vil føre til et tettere samarbeid med de nye medlemslandene på områder som omfattes av EØS-avtalen. I tillegg kommer muligheten for ringvirkninger av den økonomiske støtten til landet. I lys av Norges begrensede handel med Kroatia, vil den økonomiske betydningen for Norge trolig være begrenset. Kompensasjonen for tapt markedsadgang som ble oppnådd under forhandlingene er viktig da det gir bedret markedsadgang for sildeprodukter som møter 20 % toll på EU-markedet.

Samlet norsk bidrag til de to finansieringsordningene i perioden 1. juli 2013–30. april 2014 vil beløpe seg til om lag 9,3 millioner euro eller om lag 78,1 millioner kroner.

Det overordnede ansvaret på norsk side for gjennomføring av EØS-finansieringsordningen og det bilaterale samarbeidsprogrammet vil ligge i Utenriksdepartementet. På giversiden vil sekretariatet for EØS-midlene i Brussel (Financial Mechanism Office) stå for den daglige forvaltningen. De administrative kostnadene ved forvaltningen dekkes innenfor den avtalefestede beløpsrammen.

1.4 Konklusjon

EØS-avtalen har siden ikrafttredelsen i 1994 samlet sett ivaretatt hovedmålet om å sikre norsk næringsliv deltakelse i et felles marked med fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer, med like konkurransevilkår og overholdelse av de samme reglene. Den sikrer norsk næringsliv adgang til det indre marked på linje med EUs medlemsland. EØS-avtalen forutsetter at nye medlemsstater i EU blir part i EØS-avtalen. For Regjeringen har det derfor vært svært viktig å få på plass denne avtalen så raskt som mulig etter Kroatias tiltredelse til EU slik at EØS-samarbeidet kan videreføres med et utvidet EU. Regjeringen mener EØS-utvidelsesavtalen med Kroatia er en god avtale for Norge. Gjennom økte bidrag til sosial og økonomisk utjevning gis det nye medlemslandet i EØS likeverdig behandling med de tolv landene som ble parter i EØS-avtalen i 2004 og 2007. Samtidig sikrer avtalen markedsadgangen til EU-markedet for et viktig produkt for norsk sjømatnæring.

Kroatia er et av EUs fattigste land. Bare Romania og Bulgaria har et lavere bruttonasjonalprodukt justert for kjøpekraft enn Kroatia. Det er Regjeringens syn at utvidelsen av EU og EØS vil bidra til å jevne ut velferdskløften i Europa, og at det er ønskelig at Norge også bidrar finansielt i forbindelse med Kroatias tiltredelse til EØS. Fra norsk side ble det fremholdt at størrelsen på Norges bidrag måtte være rimelig og stå i forhold til Kroatias økonomiske og administrative kapasitet. Bidraget måtte gjenspeile den korte tidsperioden avtalen skal gjelde for. Både EUs medlemsland, Kommisjonen og Kroatia understreket på sin side betydningen av likebehandling i forhold til landene som ble medlem av EU og EØS i 2004 og 2007.