8 Konklusjon og tilråding

Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde er den mest omfattende avtalen Norge noen gang har inngått. Det er Regjeringens syn at en vellykket utvidelse av EU og EØS er av stor betydning for Norge. Avtalen er grunnlaget for et bredt samarbeid med Den europeiske union, og sikrer norsk næringsliv adgang til det indre marked på linje med EUs medlemsland. Utvidelsen til å gjelde Kroatia innebærer at Norge gjennom EØS-utvidelsesavtalene fra 2004, 2007 og 2013 er blitt en del av et større indre marked med omlag 500 millioner mennesker. Gjennom handel og investeringer vil EØS-utvidelsen på noe sikt kunne bidra til utjevning av velferdsforskjeller, stabilitet og økonomisk vekst. For fullt ut å kunne dra fordelene av utvidelsen av det indre marked, er det også i norsk interesse at Kroatia så raskt som mulig settes i stand til effektivt å gjennomføre EUs regelverk. Dette gjelder innenfor det indre marked, som er viktig for vekst og velstandsøkning, men det gjelder også for øvrige områder som er av stor betydning både for samarbeidet og fordi de har potensiell grenseoverskridende virkning: bedre miljø, mer effektiv ytre grensekontroll og styrking av rettsapparatet. Gjennom finansielle bidrag til økonomisk og sosial utjevning, vil Norge bidra til dette.

I proposisjonen er det gjort rede for avtalen som nå fremlegges. Når Regjeringen tilrår norsk ratifikasjon, vil den samtidig fremheve følgende punkter:

Gjennom EØS-finansieringsordningen og den norske finansieringsordningen etablert ved utvidelsen 1. mai 2004 og videreført i 2009, bidrar Norge betydelig til sosial og økonomisk utjevning i de nye EU-landene. Norge er innstilt på å bidra finansielt også nå ved Kroatias tiltredelse. Som ved utvidelsen i 2007 var EU også denne gang særlig opptatt av likebehandling i forhold til den støtten EØS/EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein ga til de nye landene ved tidligere utvidelser. Forhandlingsresultatet på det finansielle området gir et viktig bidrag til økonomisk og sosial utvikling i Kroatia.

Samtidig måtte norske interesser, ikke minst markedsadgangen for norsk sjømat, ivaretas. Norge fikk i forhandlingene gjennomslag for kravet om kompensasjon grunnet avviklingen av det tollfrie regimet som ble etablert gjennom EFTA-frihandelsavtalen med Kroatia. På det grunnlaget har Norge fått en ny tollkvote til et utvidet EU på til sammen 1400 tonn krydder- og eddikbehandlet sild.

Regjeringen legger også vekt på at EØS-utvidelsesavtalen vil føre til at det økonomiske og politiske samarbeidet med Kroatia blir tettere.

Etter Regjeringens syn ivaretar forhandlingsresultatet grunnleggende norske interesser.