7 Økonomiske og administrative konsekvenser av utvidelsesavtalen

7.1 Generelt

Foruten bidrag til finansieringsordningene vil de økonomiske konsekvensene ved å innlemme Kroatia være begrenset for de nåværende EØS-landene. Innbyggertallet i Kroatia er 4,5 millioner og landets bruttonasjonalprodukt er mindre enn en halv prosent av den samlede produksjonen i EU. For Kroatias egen del kan gevinsten bli relativt betydelig, særlig knyttet til bedre markedstilgang og netto overføringer fra de øvrige EU- og EØS/EFTA-medlemmene.

Den økonomiske betydningen for Norge må vurderes ut fra at vår handel med Kroatia hittil har vært meget beskjeden. En utvidelse av det indre marked vil føre til et tettere samarbeid mellom Norge og Kroatia. De positive virkningene av utvidelsen er dels knyttet til gjennomføring av et felles regelverk som skaper like rammevilkår for handel og økonomisk samarbeid, og til muligheten for økt økonomisk vekst i Kroatia. Norsk næringsliv vil få økt konkurranse, men et større indre marked vil også skape nye muligheter. EØS-finansieringsordningen og den bilaterale finansieringsmekanismen vil også bidra til økt samarbeid.

Innlemmelsen av ti nye land i EØS 1. mai 2004 og ytterligere to land 1. januar 2007 har i hovedsak gitt positive virkninger på norsk økonomi. Den klart viktigste virkningen så langt har kommet gjennom arbeidsmarkedet. Gjennom utvidelsene ble Norge en del av et felles marked med en arbeidsstyrke på mer enn 300 millioner mennesker. Den betydelige arbeidsinnvandringen har virket positivt for fleksibiliteten i arbeidsmarkedet og økonomien de siste årene.

Kroatia er et lite land, og arbeidsinnvandringen derfra har tradisjonelt vært meget begrenset. Dette vil trolig fortsette også etter utvidelsen selv om det er grunn til å vente en viss økning. Erfaringer fra mange land er at den geografiske avstanden mellom utvandrings- og innvandringslandet, størrelse på innvandringsbefolkning og tidligere arbeidsmigrasjon har mye å si for arbeidsmobiliteten. Innvandringen til Norge etter utvidelsen i 2004 og 2007 støtter opp under en slik vurdering. Nær tre-fjerdedeler av arbeidsinnvandrerne har kommet fra de nærliggende landene, Polen, Latvia, Litauen og Estland. Erfaringene er også at overgangsordningene i seg selv har hatt liten betydning for tilstrømningen av arbeidstakere. Kroatias medlemskap i EØS vil neppe få vesentlig betydning for situasjonen i det norske arbeidsmarkedet, uavhengig av om Norge innfører overgangsordninger eller ikke.

7.2 Bidrag til finansieringsordningene

EØS-utvidelsesavtalen forutsetter at den felles EØS-ordningen og den bilaterale norske finansieringsordningen utvides til å gjelde Kroatia. Norge vil i perioden 1. juli 2013–30. april 2014 stille totalt om lag 78,1 millioner kroner til disposisjon. Ubrukte midler vil ikke kunne omdisponeres til andre mottakerland. Det overordnede ansvaret for gjennomføring av EØS-finansieringsordningen og det bilaterale samarbeidsprogrammet vil ligge i Utenriksdepartementet. På giversiden vil EFTA-sekretariatet i Brussel (Financial Mechanism Office) bistå i den daglige forvaltningen av EØS-ordningen. De administrative kostnadene ved forvaltningen av ordningene dekkes innenfor de avtalefestede beløpsrammene.

Bidraget vil bli budsjettert på kap 117 post 75 og 76 i statsbudsjettet som omfatter henholdsvis EØS-finansieringsordningen 2009–2014 og den norske finansieringsordningen 2009–2014. Det forventes at utbetalingene knyttet til Kroatia under nevnte poster i all hovedsak vil finne sted i perioden 2015 og fram til 30. april 2017.

7.3 Øvrig

Det anses ikke at EØS-utvidelsen vil få øvrige økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning for statsforvaltningen.

7.4 Behov for lovendringer

Lov av 27. november 1992 nr. 109 om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiske samarbeidsområde (EØS) m.v. (EØS-loven) dekker etter sin ordlyd EØS-avtalen med de endringer som følger av protokoll om justering av avtalen av 17. mars 1993 og EØS-utvidelsesavtalene av henholdsvis 14. oktober 2003 og 25. juli 2007. Den nåværende ordlyd kom inn gjennom endring ved lov av 25. mai 2007, etter at EØS ble utvidet med Romania og Bulgaria. Når EØS-utvidelsesavtalen med Kroatia igjen endrer partsforholdet og medfører visse tekniske justeringer av hovedavtalen, vil det være nødvendig at også disse endringene omfattes av EØS-loven fra utvidelsestidspunktet. Utenriksdepartementet fremmer egen lovproposisjon med de nødvendige lovendringene samtidig med denne proposisjonen, jf. Prop. 45 L (2013–2014) Endringer i lov 27. november 1992 nr. 109 om endring av EØS-loven (EØS-utvidelse med Kroatia).