5 Gjennomgang av EØS-utvidelsesavtalens bestemmelser

Parter i EØS-utvidelsesavtalen er EU, medlemslandene og de tre EØS/EFTA-landene. Avtalen består av en hoveddel med fortale og syv artikler, to vedlegg som omhandler henholdsvis tekniske tilpasninger og overgangsordninger samt en sluttakt som inkluderer enkelte erklæringer. I tillegg kommer de bilaterale avtalene om finansiering og fisk i form av to protokoller som inngår i det samlede forhandlingsresultatet. Teksten er vedlagt i uoffisiell norsk versjon. Til avtalens innhold bemerkes følgende:

5.1 Utvidelsesavtalens fortale og artikler

Fortalen består av fire korte avsnitt som beskriver utgangspunktet for EØS-utvidelsen. For det første viser den til EUs tiltredelsestraktat som ble undertegnet i Brussel 9. desember 2011. For det andre viser den til EØS-avtalens artikkel 128, som er det rettslige grunnlag for EØS-utvidelsen. For det tredje viser den til Kroatias søknad om å bli part i EØS-avtalen. For det fjerde viser fortalen til at vilkårene for landets deltakelse i EØS skal fastsettes i en avtale mellom de nåværende avtaleparter og søkerlandet.

Artikkel 1 fastslår at Kroatia blir part i EØS-avtalen. Fra EØS-utvidelsens ikrafttredelse skal EØS-avtalens bestemmelser være bindende for landet på samme vilkår som for de nåværende avtalepartene. Det skjer ikke noen utvidelse av EØS-avtalens saklige virkeområde. Fordi EØS-avtalen stadig videreutvikles innenfor rammen av samarbeidet, inneholder EØS-utvidelsesavtalen en avskjæringsdato. Den innebærer at Kroatias forpliktelser omfatter alt EØS-regelverk vedtatt i EØS-komiteen før 30. juni 2011. EØS-forpliktelser som er vedtatt etter denne datoen, må for Kroatias del vedtas som en særskilt «tilleggspakke» i EØS-komiteen etter at utvidelsesavtalen er trådt i kraft. Tilsvarende avskjæringsdato finnes også i EUs tiltredelsestraktat.

Artikkel 1 nr. 3 slår fast at vedleggene til EØS-utvidelsesavtalen utgjør en integrert del av utvidelsesavtalen. Vedleggene omhandler tekniske tilpasninger i EØS-regelverket som følge av utvidelsen, og overgangsordninger til dette. Bestemmelsen må ses i sammenheng med EØS-avtalens artikkel 2 a) som gjør rettsaktene som er omhandlet i avtalens vedlegg, til en del av avtalen.

Artikkel 2 inneholder bestemmelser om justering i EØS-avtalens hoveddel og protokoller.

Artikkel 2 nr. 1 a) utvider listen over EØS-avtalens avtaleparter til å omfatte Kroatia.

Bokstav b) i) sier at bokstav f), som henviser til tiltredelsesprotokollen for Bulgaria og Romania, skal strykes. Under ii) defineres EUs tiltredelsesakt av 9. desember 2011.

Bokstav c) justerer EØS-avtalens artikkel 117 om finansieringsordningene, slik at det også vises til protokoll 38, protokoll 38a, tillegget til protokoll 38 a, protokoll 38b og tillegget til protokoll 38 b om finansieringsordningene.

Bokstav d) justerer EØS-avtalens artikkel 129 med hensyn til språkversjoner. Under i) fastslås at EØS-avtalen etter utvidelsen vil ha samme gyldighet på den nye avtalepartens språk som de nåværende partenes språk. Under ii) fastslås tilsvarende at rettsaktene i EØS-avtalens vedlegg skal ha samme gyldighet på alle avtalepartenes språk, dvs. heretter også kroatisk.

Artikkel 2 nr. 2 endrer enkelte protokoller til EØS-avtalen.

Bokstav a) endrer EØS-avtalens protokoll 4 om opprinnelsesregler. Kroatisk språkversjon av fakturaerklæringen og fakturaerklæringen EUR-MED innsettes i henholdsvis vedlegg IV a og IV b.

Bokstav b) inntar et tillegg til EØS-avtalens protokoll 38 b om den felles finansieringsordningen i EØS. Gjennom tilleggets artikkel 1 nr. 1 inkluderes Kroatia i EØS-finansieringsordningen. I tilleggets artikkel 1 nr. 3 bestemmes det at artikkel 6 i protokoll 38b ikke skal gjelde for Kroatia. Det innebærer at eventuelle ubrukte midler til Kroatia ikke kan omfordeles til andre mottakere. Under tilleggets artikkel 2 fastsettes støttebeløpet for Kroatia for tiden 1. juli 2013 til 30. april 2014. Midlene skal stilles til disposisjon fra ikrafttredelsestidspunktet for EØS-utvidelsesavtalen eller fra ikrafttredelse av en avtale om midlertidig anvendelse av avtalen.

Bokstav c) endrer protokoll 44 om beskyttelsesklausuler til avtalen. Endringen består i at man erstatter den nåværende teksten i protokoll 44 med en tekst som refererer både til EUs tiltredelsesakt fra 2003, tiltredelsesakten fra 2005 og tiltredelsesakten fra 2011.

Artikkel 3 omhandler de såkalte tekniske tilpasningene, det vil si nødvendige justeringer foretatt i EU- og EØS-regelverket på bakgrunn av Kroatias deltakelse i EU og EØS. Artikkel 3. nr. 1 fastslår at alle endringer i de EU-rettsakter som er innlemmet i EØS-avtalen («EØS-regelverk») foretatt som følge av Kroatias tiltredelsesavtale, også skal gjelde i EØS. Bestemmelsen innebærer at de tekniske tilpasningene nedfelt i EUs tiltredelsesakt, som er knyttet til rettsakter innlemmet i EØS-avtalen gjennom henvisning inntatt i vedlegg A til EØS-utvidelsesavtalen, gjøres tilsvarende gjeldende i EØS.

Artikkel 3 nr. 2, 3 og 4 er rent tekniske bestemmelser som tilføyer referanser til EUs tiltredelsesakt i de av EØS-avtalens vedlegg og protokoller som inneholder henvisninger til rettsakter. I en konsolidert versjon av EØS-avtalen vil det dermed fremkomme at den aktuelle rettsakt er endret gjennom EUs tiltredelsesakt.

Artikkel 3 nr. 5 sikrer at eventuelle tekniske tilpasninger som feilaktig er blitt utelatt, eller justeringer tatt i EØS-relevante rettsakter mellom avskjæringsdatoen 30. juni 2011 og ikrafttredelsen, skal innlemmes i EØS-avtalen i henhold til den ordinære fremgangsmåten for beslutningstaking i EØS. Det legges til grunn at slike ytterligere tekniske tilpasninger inkluderes i den såkalte «tilleggspakken» omtalt under avtalens artikkel 1 ovenfor, som vil bli innlemmet i EØS-avtalen gjennom beslutning i EØS-komiteen. Det forutsettes at en slik beslutning vil treffes så snart som mulig etter midlertidig ikrafttredelse av EØS-utvidelsen.

Artikkel 4 omhandler overgangsordningene avtalt mellom EU og Kroatia. Artikkel 4 nr. 1 slår fast at overgangsordningene nedfelt i EUs tiltredelsesakt, som gjelder rettsakter som inngår i EØS-avtalen, gjøres gjeldende i EØS gjennom henvisninger inntatt i EØS-utvidelsesavtalens vedlegg B. Artikkel 4 nr. 2 sikrer at eventuelle overgangsordninger som feilaktig er blitt utelatt, eller overgangsordninger avtalt etter avskjæringsdatoen, skal innlemmes i EØS-avtalen i henhold til den ordinære fremgangsmåten for beslutningstaking i EØS. Det legges til grunn at slike ytterligere overgangsordninger vil inkluderes i «tilleggspakken», jf. omtale av avtalens artikkel 3 nr. 5 ovenfor.

Artikkel 5 fastslår at enhver avtalepart kan ta opp spørsmål i EØS-komiteen som gjelder tolkning og anvendelse av utvidelsesavtalen, og at EØS-komiteen har plikt til å forsøke å finne en løsning som sikrer at EØS-avtalen virker tilfredsstillende.

Artikkel 6 inneholder bestemmelser om ratifikasjon og godkjennelse, deponering av ratifikasjons- eller godkjenningsdokumentene, og om avtalens ikrafttredelse.

Artikkel 6 nr. 1 fastslår at EØS-utvidelsesavtalen skal ratifiseres eller godkjennes av både de nåværende og den nye avtaleparten i samsvar med deres egne fremgangsmåter. Ratifikasjons- og godkjenningsdokumentene skal deponeres i EUs rådssekretariat, på samme måte som ratifikasjonsdokumentene for EØS-avtalen.

Artikkel 6 nr. 2 fastsetter at EØS-utvidelsesavtalen skal tre i kraft dagen etter at partene har deponert sine ratifikasjons- eller godkjenningsinstrumenter forutsatt at de tilknyttede protokoller trer i kraft samtidig.

Artikkel 7 bestemmer at originalversjonen av EØS-utvidelsesavtalen, totalt 25 språkversjoner med samme gyldighet, skal deponeres i EUs rådssekretariat og at bekreftede kopier skal distribueres til samtlige avtaleparter.

5.2 Vedlegg A og B til EØS-utvidelsesavtalen, med oversikt over tekniske tilpasninger og overgangsordninger

Vedlegg A og B til EØS-utvidelsesavtalen lister opp de ulike tekniske tilpasninger og overgangsordninger som er fremforhandlet mellom EU og Kroatia og som også vil gjelde for EØS-utvidelsen. I dette kapitlet redegjøres nærmere for innholdet i overgangsordningene. Tekniske tilpasninger til den eksisterende EØS-avtalen er nødvendige for å gjenspeile at avtalen utvides med Kroatia. Det kan innebære nødvendige tilføyelser av det nye medlemslandets navn, nye offisielle betegnelser fordi det blir flere offisielle EU-språk, nye myndighetsorganer som får forvaltningsoppgaver, kriterier for godkjenning av vitnemål og produkter osv. Disse tekniske tilpasningene vil normalt være permanente. Disse er ikke nærmere omtalt nedenfor.

Av overgangsordningene er det kun de som antas å kunne ha praktisk eller direkte betydning for Norge som omtales her.

5.2.1 Vedlegg V Fri bevegelighet for personer

EØS-utvidelsesavtalen åpner for overgangsordninger som gir det enkelte EØS/EFTA-landet rett til midlertidige å begrense retten til fri bevegelighet for arbeidstakere fra det nye medlemslandet.

Som ved utvidelsene i 2004 og 2007 er det avtalt en tredelt overgangsperiode på til sammen syv år. I de første to år etter 1. juli 2013 skal EØS/EFTA-landene anvende nasjonal lovgivning. Det vil være opp til hvert enkelt land å avgjøre hva denne lovgivningen skal inneholde, så lenge begrensningene for arbeidstakerne fra Kroatia ikke er strengere enn de var ved undertegningen av EØS-utvidelsesavtalen. Deretter kan hvert EØS/EFTA-land beslutte nasjonalt å forlenge ordningene med inntil tre år. Etter denne perioden kan landene på bestemte vilkår vedta å forlenge overgangsordningene i ytterligere to år. Det er ikke noe til hinder for at landene helt eller delvis opphever ordningene innenfor de angitte periodene.

Utvidelsesavtalen for Kroatia inneholder også en spesiell beskyttelsesmekanisme som står til rådighet for de landene som innenfor overgangsperioden på inntil syv år innfører fri bevegelighet for arbeidstakere. Beskyttelsesmekanismen innebærer at EØS-reglene om fri bevegelighet kan settes til side dersom et medlemsland (i dette tilfelle Norge) utsettes for eller forventer forstyrrelser på arbeidsmarkedet som vil kunne utgjøre en alvorlig risiko for levestandarden eller sysselsettingen i en bestemt region eller i et bestemt yrke som følge av stor tilstrømning av arbeidstakere fra Kroatia. Forskjellen på beskyttelsestiltak etter den spesielle mekanismen i Kroatia-avtalen og den generelle beskyttelsesmekanismen i EØS-avtalen, er at tiltakene etter førstnevnte mekanisme kan rettes mot arbeidsinnvandring fra Kroatia, mens tiltak etter den generelle mekanismen må rettes mot samtlige EØS-land.

Ved forrige EØS-utvidelse benyttet Norge seg av adgangen til å ha overgangsordninger for arbeidstakere fra Romania og Bulgaria. Formålet med overgangsreglene var å sikre arbeidstakerne ordnede lønns- og arbeidsforhold, og å hindre utilsiktet bruk av norske velferdsordninger. Disse overgangsordningene ble opphevet 15. juni 2012. De tidligere overgangsreglene for arbeidstakere fra nye medlemsland innebar oppholdstillatelse for individuelle arbeidstakere før arbeidet startet. Vilkårene for å få oppholdstillatelse var krav om dokumentasjon av arbeidsforhold, lønns- og arbeidsvilkår i henhold til gjeldende tariffavtale i bransjen og heltidsstilling. Utlendingsloven § 125 åpner for å gi forskrift som begrenser adgangen til det norske arbeidsmarkedet for arbeidstakere fra nye medlemsland for en tidsbegrenset periode, f.eks. gjennom midlertidig å anvende i hovedsak samme regelverk som for arbeidstakere fra land utenfor EØS, det såkalte tredjelandsregelverket.

Norge har besluttet ikke å innføre overgangsordninger for arbeidstakere fra Kroatia fra tiltredelse. Kroatia er et lite land og det er begrenset potensiale for forstyrrelser i det norske arbeidsmarkedet som følge av høy arbeidsinnvandring. Regjeringen vil likevel følge utviklingen nøye og eventuelt komme tilbake med overgangsordninger på et senere tidspunkt i overgangsperioden dersom det viser seg nødvendig.

5.2.4 Vedlegg XIII Transport

For å unngå forstyrrelser i transportmarkedene i de nåværende EØS-landene som følge av EØS-utvidelsen, skal adgangen til å drive veikabotasje fases gradvis inn ved en gjensidig begrensning av adgangen til de nasjonale transportmarkedene i de nåværende EØS-landene og Kroatia.

Overgangsordningen innebærer at transportører fra Kroatia ikke vil ha adgang til å utføre innenlands transport mellom punkter innenfor de nåværende EØS-landenes territorium de første to årene fra ikrafttredelsen. Transportører fra de nåværende EØS-land vil ha tilsvarende begrensninger til transportmarkedene i Kroatia(resiprositet). De nåværende EØS-landene kan uten nærmere vilkår forlenge overgangsordningene for ytterligere to år, også da med gjensidig virkning.

Hvis de nåværende EØS-landene etter utløpet av de første to årene ikke forlenger overgangsordningen og åpner transportmarkedet fullt ut for Kroatia i tråd med hovedregelen i EØS-avtalen, kan det i det fjerde og femte året anvendes en spesiell beskyttelsesmekanisme. Beskyttelsesmekanismen innebærer at EØS-reglene om retten til å drive kabotasje kan settes til side dersom et medlemsland opplever alvorlig forstyrrelser i transportmarkedet. For EØS/EFTA-landenes vedkommende kan en slik beslutning om å sette EØS-reglene til side, og varigheten og omfanget av denne, tas på nasjonalt grunnlag i henhold til gjeldende fremgangsmåter i EØS-avtalen artikkel 112, 113 og 114. Dette følger av EØS-avtalens protokoll 44.

Medlemslandene kan bilateralt avtale å utveksle kabotasjetillatelser med Kroatia under overgangsperioden, eller avtale full liberalisering. I den perioden hvor slike eventuelle bilaterale avtaler danner grunnlaget for kabotasje, vil den spesielle beskyttelsesmekanismen i EØS-utvidelsesavtalen ikke kunne anvendes. Behovet for å kunne treffe tiltak vil da måtte dekkes av bestemmelser i de bilaterale avtalene som eventuelt inngås. Regjeringen vil ikke ta initiativ til slike avtaler. Dersom det skulle komme anmodninger fra Kroatia vil man nøye vurdere konsekvensene for norsk transportnæring før man tar stilling til anmodningen.

Restrukturering og privatisering av skipsverft som er i økonomiske vanskeligheter i Kroatia må skje i overensstemmelse med betingelser som landet har blitt enig med EU om før tiltredelsen.

5.2.5 Vedlegg XVII Opphavsrett

Det er avtalt en overgangsordning om konsumpsjon for legemiddelpatenter. Overgangsreglene fastsetter at den som har patent på et legemiddel i en EØS-stat, kan nekte andre å parallellimportere legemiddelet fra Kroatia hvis det ikke var mulig å oppnå patentbeskyttelse der, på det tidspunkt da søknad om patentbeskyttelse ble inngått i den aktuelle EØS-staten. Den som ønsker å importere slike legemidler til en EØS-stat der legemiddelet er patentbeskyttet, må varsle patenthaveren på forhånd. Overgangsordningen er den samme som ble avtalt ved forrige EØS-utvidelse, og gjør det nødvendig å endre patentforskriften og legemiddelforskriften.

5.2.6 Vedlegg XX Miljø

EU krevde full tilpasning til EUs felles miljølovgivning uten overgangsordninger, det vil si gjennomføring av EUs miljøregelverk ved tiltredelse. Dette gjelder først og fremst alle varer som produseres i Kroatia og slik at alle nye anlegg fra samme tidspunkt skal oppfylle EUs gjeldende regelverk. Spesielle økonomiske og sosiale forhold har imidlertid gitt grunnlag for forlenget frist for gjennomføringen på enkelte områder. Kroatia har, etter å ha lagt frem detaljerte fremdriftsplaner, fått tidsbestemte overgangsordninger for særlig kostnadskrevende investeringer. Sentrale problemområder er luftkvalitet, avfallshåndtering, vannkvalitet og industriforurensning.

5.3 Sluttakten med erklæringer og tilliggende avtaler

5.3.1 Sluttakten

Sluttakten viser blant annet til felleserklæringer og andre erklæringer som skal avgis i forbindelse med EØS-utvidelsen. Sluttakten bestemmer at EØS-avtalen skal oversettes til det nye medlemslandets språk innen EØS-avtalen trer i kraft.

Sluttakten tar til etterretning den bilaterale avtalen mellom Norge og Den europeiske Union om en bilateral finansieringsmekanisme for økonomisk vekst og bærekraftig utvikling i Kroatia. Det samme gjelder Norges og Islands bilaterale tilleggsprotokoller om markedsadgang for fisk.

5.3.2 Felleserklæring fra avtalepartene om ratifisering i rett tid av EØS-utvidelsesavtalen

Partene fremhever viktigheten av tidlig ikrafttredelse eller midlertidig anvendelse av EØS-utvidelsesavtalen for å sikre at EØS-samarbeidet fortsatt kan virke tilfredsstillende og tillate Kroatia å dra fordeler av sitt medlemskap i EØS.

5.3.3 Felleserklæring fra avtalepartene om utløpsdato for overgangsordningene

Partene er enige om at overgangsordningene i EUs utvidelsestraktat skal være de samme i EØS-avtalen og utløpe på samme dato som om EU- og EØS-utvidelsen hadde funnet sted samtidig den 1. juli 2013.

5.3.4 Felleserklæring fra avtalepartene om opprinnelsesregler

Norges frihandelsavtale med Kroatia opphørte ved landets EU-tiltredelse. Felleserklæringen sikrer at opprinnelsesbevis utstedt før EU-tiltredelsen i henhold til EFTA-landenes frihandelsavtaler ikke avvises i en overgangsperiode på fire måneder fra iverksettingsdatoen for EØS-utvidelsen. Tollpreferanse skal tilstås i henhold til EØS-avtalen.

Videre sikrer felleserklæringen at autorisasjoner som «godkjent eksportør», gitt i samsvar med bestemmelser i EFTA-avtalene, skal videreføres i en overgangsperiode på ett år. Innen utgangen av denne overgangsperioden må disse autorisasjonene erstattes med nye utstedt i henhold til bestemmelsene i EØS-avtalens protokoll 4.

Felleserklæringen forplikter også myndighetene, i en overgangsperiode på tre år, til å etterkomme anmodninger om verifisering av opprinnelsesbevis utstedt under EFTA-avtalene.

5.3.5 Felleserklæring fra avtalepartene om Liechtensteins sektorvise tilpasning angående fri bevegelighet for personer

Erklæringen viser til de sektorvise tilpasninger for Liechtenstein på området for fri bevegelighet for personer, at Liechtensteins mulighet til å absorbere flere innbyggere er uendret og at man derfor skal ta hensyn til dette under revurderingen av tilpasningene i EØS-avtalens vedlegg V og VIII.

5.3.6 Fellesuttalelse fra avtalepartene om prioriterte sektorer i protokoll 38 b

Uttalelsen minner om at ikke alle prioriterte sektorer i protokoll 38 b, artikkel 3, må gjelde for Kroatia.

5.3.7 Fellesuttalelse fra avtalepartene om de finansielle bidrag

Uttalelsen nedfeller partenes enighet om at de forskjellige finansielle bidragsordningene som er avtalt i forbindelse med utvidelsen, ikke skal utgjøre noen presedens for tiden etter at de utløper 30. april 2014.

5.3.8 Generell fellserklæring fra EFTA-landene

Erklæringen tar prinsipielt forbehold om at de erklæringene som ble avgitt fra EU-siden eller fra Kroatia i forbindelse med EU-utvidelsen, og som er relevante for EØS-utvidelsesavtalen, ikke skal kunne tolkes i strid med forpliktelsene i EØS-utvidelsesavtalen eller EØS-avtalen. Det finnes en tilsvarende erklæring i sluttakten til EUs tiltredelsestraktat avgitt av daværende medlemsland.

5.3.9 Tilleggsprotokoll mellom Norge og Den europeiske union om en norsk finansieringsordning for perioden 2009–2014 som en følge av Republikken Kroatias deltakelse i EØS

Artikkel 1 slår fast at den norske bilaterale finansieringsmekanismen for perioden 2009 til 2014 skal utvides til også å gjelde Kroatia.

Artikkel 2 slår fast at Norge skal gjøre tilgjengelig om lag 4,6 millioner euro eller om lag 38,6 millioner kroner og beløpet skal gjøres tilgjengelig fra den dato EØS-utvidelsesavtalen trer i kraft, eller avtalen får midlertidig anvendelse og fram til 30. april 2014. Bidraget skal stilles til rådighet i en enkelt del.

Artikkel 3 inneholder nærmere bestemmelser om ratifikasjon og ikrafttredelse. Protokollen trer i kraft dagen etter siste deponering av ratifikasjonsdokument, forutsatt at også ratifikasjons- eller godkjenningsdokumentet for avtalen om Kroatias deltakelse i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde er blitt deponert.

Artikkel 4 fastlegger hvilke språk tilleggsprotokollen er utferdiget på.

5.3.10 Bilateral avtale om fisk mellom Norge og Det europeiske fellesskap

I likhet med forrige EØS-utvidelse, inneholder utvidelsesavtalen med Kroatia en tilleggsprotokoll til frihandelsavtalen mellom Norge og EU fra 1973 om markedsadgang for fisk.

Artikkel 1 slår fast at frihandelsavtalen med tilhørende protokoller og vedlegg skal oversettes til kroatisk.

Artikkel 2 slår fast at den årlige tollfrie kvoten fastsatt i artikkel 3 skal gjelde fra 1. juli 2013 til 30. april 2014, og at størrelsen på tollkvotene skal vurderes på nytt ved utgangen av denne perioden, hvor det tas hensyn til alle relevante interesser. Bestemmelsen slår også fast at den tollfrie kvoten skal åpnes når de nødvendige prosedyrer for midlertidig anvendelse er gjennomført, jf. artikkel 4, tredje ledd. Kvoten skal deretter gjelde for 12 måneder. Artikkel 2 slår videre fast at Frihandelsavtalens opprinnelsesregler skal anvendes.

Artikkel 3 spesifiserer hvilke produkt og volum den tollfrie kvoten åpnes for.

Artikkel 4 sier at protokollen skal tre i kraft dagen etter at alle avtaleparter har deponert sine ratifikasjons- eller godkjenningsdokumenter, forutsatt at de tilknyttede avtaler trer i kraft samme dag. I påvente av dette skal protokollen anvendes midlertidig fra første dag i tredje måned etter siste meddelelse om slik midlertidig anvendelse.

Artikkel 5 sier at protokollen skal oversettes til norsk og de offisielle EU-språkene og at alle språkversjonene er gyldige juridiske tekster.