4 Gjennomgang av forhandlingsresultatet

Det var enighet blant partene om at man skulle begrense forhandlingene til de spørsmålene som var nødvendige for å gjøre EØS-avtalen gjeldende i Kroatia. Det var også enighet om at EØS-utvidelsesavtalen med Kroatia i størst mulig grad skulle legge til grunn samme overgangsordninger og tilpasninger som var avtalt mellom EU og tiltredelseslandet på de områder EØS-avtalen omfatter. Dette ble også gjort i forbindelse med utvidelsene i 2004 og 2007 og er en konsekvens av EØS-avtalens grunnleggende prinsipp om rettslig enhet («homogenitet»), dvs. at samme regelverk skal gjelde for alle avtaleparter, både i EU og EØS/EFTA. EØS/EFTA-landene har samme adgang som EU-landene til å gradvis innfase reglene i utvidelsesavtalen om fri bevegelighet for arbeidstakere og reglene om kabotasje blant annet knyttet til veitransport.

4.1 Overgangsordninger

Gjennomgangen av overgangsordningene og de tekniske tilpasningene var i hovedsak av teknisk/juridisk karakter. Forhandlingsresultatet fra EU-utvidelsen ble gjennomgått med sikte på å identifisere de EØS-relevante overgangsordningene og innlemme disse i EØS-utvidelsesavtalen på korrekt måte. Arbeidet ble i hovedsak utført av EFTA-sekretariatet og den teknisk/juridiske gruppen som besto av representanter fra EØS/EFTA-landene, EEAS og Kroatia.

Det var nødvendig med enkelte tilpasninger i forbindelse med innlemmelsen av overgangsordninger i EØS-utvidelsesavtalen. Dette gjaldt fire tidsbegrensede EØS-relevante beskyttelsesklausuler fra EUs tiltredelsesakt; den såkalte generelle økonomiske beskyttelsesklausulen, beskyttelsesklausulen for det indre marked, samt beskyttelsesklausulene nedfelt i overgangsordningene for henholdsvis fri bevegelighet for arbeidstakere og for kabotasje. Liechtenstein vil kunne videreføre eksisterende særordninger i EØS-avtalen når det gjelder fri bevegelighet for personer og etableringsrett. Liechtensteins særordninger er begrunnet i landets størrelse og lave innbyggertall, og den begrensede evne landet har til å absorbere nye arbeidstakere og deres familier.

Samlet sett innebærer EØS-utvidelsen at EØS/EFTA-landene, på de områder EØS-avtalen omfatter, får de samme overgangsordningene som EU overfor tiltredelseslandet. Utover Liechtensteins særordninger vedrørende fri bevegelighet for arbeidstakere og etableringsrett, har det ikke vært behov for særskilte overgangsordninger eller tilpasninger som skiller EØS-utvidelsen fra EU-utvidelsen.

4.2 Nye finansielle bidrag fra EØS/EFTA-landene til økonomisk og sosial utjevning i Europa

Størrelsen på de finansielle bidrag til støtte for Kroatias sosiale og økonomiske utjevning var hovedspørsmålet under forhandlingene. Kroatia er et lite land med om lag 4,5 millioner innbyggere og med et BNP per innbygger på om lag 16 000 euro. Landet har en økonomi som tilsvarer om lag 61 % av EU gjennomsnittet justert for kjøpekraft og er således blant EUs fattigste land. EU har gjennom omfattende støtte før utvidelsen fant sted bevilget betydelige beløp til økonomisk og sosial utvikling og utjevning i Kroatia. EU bidrar til nødvendige omstillinger slik at landet i størst mulig grad også skal kunne dra fordel av deltakelsen i det indre marked. Fra strukturfondene og samhørighetsfondet («cohesion fund») avsettes til Kroatia over 438,2 millioner euro i perioden 1. juli til 31. desember 2013 da EUs nåværende budsjettperiode utløp. Av disse kommer 149,8 millioner euro fra samhørighetsfondet. For den nåværende budsjettperioden for årene 2014 til 2020 er det avsatt et beløp på om lag 8 milliarder euro. Av dette vil om lag 2,7 milliarder euro komme fra samhørighetsfondet.

Regjeringen mener at det fortsatt er ønskelig at Norge bidrar til økonomisk og sosial utjevning i et utvidet EØS. Samtidig fremholdt Norge i forhandlingene at bidraget måtte stå i forhold til den korte tidsperioden forpliktelsen skulle gjelde for (1. juli 2013 til 30. april 2014) og Kroatias evne til å anvende midlene. Kommisjonen og Kroatia la stor vekt på at landet skulle likebehandles med Romania og Bulgaria som ble medlemer i 2007.

Kommisjonen tok utgangspunkt i en teknisk framskrivning av nivået på det bidraget som ble avtalt ved forrige EØS-utvidelse i 2007. Kommisjonens finansielle krav var, slik EU så det, en framskrivning av de eksisterende finansieringsordningene, med tilpasninger basert på EUs generelle fordelingsnøkkel for struktur- og samhørighetsfondene. Kommisjonen beregnet det årlige EØS/EFTA-bidrag til 12 millioner euro fra tiltredelse og frem til 30. april 2014. Norge ønsket at størrelsen på det finansielle bidraget måtte tilpasses finansieringsordningens relativt korte varighet. Norge aksepterte imidlertid prinsippet om et støttenivå som var sammenliknbart med det man var blitt enige om for Romania og Bulgaria i 2007. Regjeringen var videre opptatt av at Norge relativt sett skulle bidra til sosial og økonomisk utjevning på linje med det EU selv gjør. Norges handel med Kroatia er beskjeden, og utvidelsen betyr på kort sikt relativt lite samfunnsøkonomisk og handelsmessig for Norge.

Som ved tidligere utvidelser varslet Regjeringen at Norge var beredt til å etablere en bilateral finansieringsordning i tillegg til det økte bidraget til den felles EØS-finansieringsordningen. Det ble i forhandlingene enighet om at Norge gjennom den felles EØS-ordningen og den bilaterale finansieringsordningen forplikter seg totalt til å stille til rådighet om lag 9,3 millioner euro eller om lag 78,1 millioner kroner for perioden 1. juli 2013 til 30. april 2014. Den totale rammen er på 9,6 millioner euro eller om lag 80,6 millioner kroner.

Det er forhandlet fram utkast til rammeavtale med Kroatia for hver av ordningene som fastsetter programmene og prosjektene under ordningene nærmere. Som følge av den korte perioden som gjenstår, er det enighet om å konsentrere støtten til noen få sektorer hvor Kroatia har et særskilt behov. Godkjenning av programmer og predefinerte prosjekter under de to ordningene har frist til 30. april 2014.

Gode rutiner med tydelig krav til kontroll og revisjon er sentralt for alle land som mottar EØS- midler, også Kroatia.

De forpliktelser som EØS/EFTA-landene har påtatt seg gjennom de ulike finansieringsordningene er fastsatt i euro. Kostnaden i norske kroner vil avhenge av valutakursen på det tidspunkt midlene blir innbetalt til ordningene samt utviklingen i BNP i de tre EØS/EFTA-landene. I denne proposisjonen er omfanget av finansieringsordningene for Kroatia beskrevet i norske kroner ut fra valutakursen ved forhandlingsavslutning i november 2013 (1 euro = 8,40 kroner).

4.2.1 Utvidelse av EØS-finansieringsordningen

EØS/EFTA-landenes felles bidrag til Kroatia på 5 millioner euro eller om lag 42 millioner kroner vil bli kanalisert gjennom en utvidelse av den eksisterende EØS-finansieringsordningen. Det var enighet mellom partene om å inkludere Kroatia i ordningen gjennom et tillegg til protokoll 38b til EØS-avtalen.

Finansieringsordningens formål er å bidra til å redusere de økonomiske og sosiale forskjeller i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet gjennom finansiering av tilskudd til investerings- og utviklingsprosjekter. Dette kan skje direkte, eller gjennom opprettelsen av fond og programmer. I tillegg skal ordningen også bidra til å styrke det bilaterale samarbeidet mellom EØS/EFTA- statene og Kroatia. En EØS-finansieringsordning ble opprettet i forbindelse med EU-utvidelsen i 2004 og utvidet med Romania og Bulgaria i 2007. Den utløp 30. april 2009 og ble etterfulgt av en ny ordning for perioden 1. mai 2009 til 30. april 2014. Den nåværende ordningen har en årlig ramme på 197,7 millioner euro. 15 land mottar støtte gjennom ordningen. Den norske andelen er om lag 189 millioner euro per år. Norges tilleggsbidrag som følge av utvidelsen med Kroatia vil være om lag 4,7 millioner euro eller om lag 39,5 millioner kroner for perioden fra 1. juli 2013 frem til 30. april 2014.

EØS/EFTA-støtten til Kroatia vil bli forvaltet på grunnlag av de gjeldende prinsippene for den eksisterende finansieringsordningen som Kroatia skal ta del i. Støtten skal i sin helhet ytes i form av tilskudd. Bidraget fra EFTA-landene til det enkelte prosjekt må som hovedregel ikke overstige 85 % prosent av kostnadene. I særlige tilfeller kan inntil 100 % av programkostnadene dekkes. Støtten skal være i samsvar med reglene for statsstøtte og offentlig innkjøp i EØS. Europakommisjonen skal undersøke om programmer er forenlige med Den europeiske unions målsettinger. De administrative kostnadene ved forvaltningen av EØS- finansieringsordningen skal i sin helhet dekkes innenfor ordningens samlede ramme. EØS/EFTA-landenes rettslige ansvar for prosjektene er begrenset til omfanget av EFTAs økonomiske bidrag. Ved utløpet av perioden, forplikter avtalepartene seg til å vurdere behovet for fortsatt bistand for å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller innenfor EØS.

4.2.2 Bilateral finansieringsordning

Kroatia inkluderes i Den norske finansieringsordningen for 2009 – 2014 gjennom en tilleggsprotokoll til EØS-utvidelsesavtalen. Norge vil stille til disposisjon om lag 4,6 million euro eller om lag 38,6 millioner kroner for perioden fra 1. juli 2013 til 30. april 2014. Ubrukte midler vil ikke kunne omdisponeres til andre mottaksland.

Ordningen har som mål å bidra til å redusere de økonomiske og sosiale forskjellene i Kroatia og styrke de bilaterale forbindelsene mellom Norge og Kroatia. Støtten til Kroatia vil bli forvaltet på grunnlag av de samme prinsippene som for den eksisterende finansieringsordningen. Støtten skal i sin helhet ytes i form av tilskudd. Som for EØS-ordningen skal bidraget til det enkelte prosjekt som hovedregel ikke overstige 85 prosent av kostnadene, men i særlige tilfeller kan inntil 100 prosent av programkostnadene dekkes. Støtten skal være i samsvar med reglene for statsstøtte og offentlig innkjøp i EØS. Norges rettslige ansvar for prosjektene er begrenset til omfanget av norske økonomiske bidrag. De administrative kostnadene ved forvaltningen av den bilaterale finansieringsmekanismen skal i sin helhet dekkes innenfor mekanismens samlede ramme. Ved utløpet av perioden, forplikter avtalepartene seg til å vurdere behovet for fortsatt bistand for å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller innenfor EØS.

4.3 Markedsadgang

4.3.1 Hovedspørsmål i forhandlingene

Markedsadgang for sjømat ble identifisert som det viktigste området der tollbetingelsene ville bli endret når Kroatia ble medlemmer av EU. Fra Regjeringens side var det et mål i forhandlingene å få løsninger som ga best mulig markedsadgang også etter EU-utvidelsen.

4.3.2 Markedsadgang for fisk

Gjennom frihandelsavtalen mellom EFTA og Kroatia som trådte i kraft 1. april 2002 var norske eksportører av fisk og fiskeprodukter frem til EU-tiltredelsen 1. juli 2013 sikret fri markedsadgang til Kroatia. Følgelig har handelen med fisk til landet vært toll- og kvotefri.

Eksporten av fisk til Kroatia har i årene 2008–2012 variert mellom 22 og 28 millioner kroner per år. Det alt overveiende av dette var eksport av tørrfisk. Av prinsipielle grunner var det viktig under forhandlingene å kreve kompensasjon for bortfall av frihandel med fisk. EU har ved tidligere utvidelser ikke akseptert at EFTA-landene har et rettslig krav på slik kompensasjon, men har likevel akseptert at kompensasjon gis. Det ble på overtid under forhandlingene oppnådd enighet om en økt tollfri kvote for Norge på krydder- og eddikbehandlet sild inn til EU på i alt 1400 tonn. Dette produktet møter 20 % toll i EU i dag.

De nye tollfrie kvotene kommer i tillegg til de eksisterende tollkvotene som Norge har oppnådd i forbindelse med tidligere kompensasjonsforhandlinger. Som følge av at EU er en tollunion, vil de fremforhandlede tollkvotene kunne anvendes ved innførsel i ethvert EU-land, ikke bare i Kroatia. Som for alle andre tollkvoter for fisk vil opprinnelsesreglene for de nye tollkvotene være opprinnelsesreglene i protokoll 3 til frihandelsavtalen med EF fra 1973.

Partene er forpliktet til å gjennomgå behovet for å videreføre tollkvotene etter 30. april 2014. I den gjennomgangen skal man se på størrelsen på kvotene i lys av alle relevante interesser.

Det er vanskelig å forutse hvordan handelen med fisk med Kroatia vil utvikle seg i årene fremover, men det forventes at deres EU medlemskap vil lede til økt økonomisk vekst, noe som på sikt vil kunne bety økt etterspørsel av norske fiskeprodukter.

4.3.3 Markedsadgang for landbruksvarer

Det har vært svært liten handel med landbruksvarer mellom Norge og Kroatia og handelen med disse produkter utgjorde i 2012 om lag 10 millioner kroner. Det ble derfor konkludert med at det ikke var grunnlag for forhandlinger om kompensasjon for tapt markedsadgang for landbruksvarer.