2 Utvidelsen av EU og forholdet til EØS

2.1 Forholdet til EØS og EFTA

Kroatia undertegnet 9. desember 2011 tiltredelsestraktaten til EU og ble medlem av EU 1. juli 2013. I henhold til EØS-avtalen artikkel 128 skal enhver europeisk stat som blir medlem av EU, søke om å bli part også i EØS-avtalen. Betingelsene for tiltredelse skal fastlegges i en egen avtale.

Kroatia søkte formelt om å bli part i EØS-avtalen 13. september 2012. Forhandlinger om utvidelse av EØS ble formelt innledet 15. mars 2013 og varte frem til 20. november 2013. Avtalen ble parafert 20. desember 2013 og forventes undertegnet i april 2014.

Samtidig med EØS-utvidelsesavtalen, ble det fremforhandlet og parafert følgende tilliggende avtaler:

• Tilleggsprotokoll mellom Kongeriket Norge og Den europeiske union om en norsk finansieringsordning for perioden 2009–2014 som en følge av Republikken Kroatias tiltredelse til EØS.

• Tilleggsprotokoll til avtalen mellom Kongeriket Norge og Det europeiske økonomiske fellesskap i forbindelse med Kroatias tiltredelse til Den europeiske union.

EØS-utvidelsesavtalen og de tilliggende avtalene skal forelegges EØS/EFTA landene, Kroatia og EU for ratifikasjon eller godkjennelse. Det er ønskelig at EØS-utvidelsesavtalen trer i kraft så raskt som mulig, da EU-utvidelsen allerede ble fullført 1. juli 2013 og Norges frihandelsavtale med Kroatia opphørte samtidig. For ikke å forsinke ikrafttredelsen fra norsk side, legges stortingsproposisjonen om samtykke til ratifikasjon av avtalen om EØS-utvidelsen og de tilliggende avtaler som Norge er part i, frem før disse er undertegnet. De paraferte avtaletekstene vil før undertegning bli gjenstand for en juridisk-lingvistisk gjennomgang som eventuelt vil kunne føre til mindre justeringer. Det forventes ingen endringer av betydning for forhandlingsresultatet. Dersom det endelige resultatet ikke i det alt vesentlige er i samsvar med det utkastet som er fremlagt i denne proposisjon, vil saken bli forelagt Stortinget på nytt.

For at de midler som stilles til rådighet for Kroatia gjennom EØS-utvidelsesavtalen og tilleggsprotokollen om den norske finansieringsordningen skal kunne utløses, må de to avtalene tre i kraft senest 30. april d.å. Da det vil kunne ta noe tid å fullføre ratifikasjon eller godkjenning, vil alle parter gjennom egne brevvekslinger inngå avtaler om midlertidig anvendelse av EØS-utvidelsesavtalen. Denne brevvekslingen vil for Norges del også omfatte tilleggsprotokollen om den norske finansieringsordningen. Det bes derfor samtidig om samtykke til inngåelse av slik avtale i form av brevveksling, som vil tre i kraft dagen etter mottakelse av siste brev. Tilleggsprotokollen om markedsadgang for fisk inneholder en egen bestemmelse om midlertidig anvendelse og Norge vil etter undertegning avgi erklæring om at denne tilleggsprotokollen kan anvendes midlertidig fra første dag i den tredje måned etter siste erklæring om slik midlertidig anvendelse. Det er ennå ikke avklart når EU kan avgi en tilsvarende erklæring.

Når nye land blir medlemmer av EU, krever EU at bilaterale frihandelsavtaler med disse landene opphører og erstattes av EUs avtaleverk. I og med at Norges frihandelsavtale med Kroatia opphørte med virkning fra 1. juli 2013, blir varehandelen med Kroatia regulert av frihandelsavtalen med EF fra 1973 inntil EØS-utvidelsesavtalen får anvendelse. Den tollmessige gjennomføring i forhold til dette, ble foretatt 1. juli 2013.

2.2 EUs utvidelser

EU er blitt utvidet fra seks til nå 28 medlemsland siden grunnleggelsen i 1957. Den første utvidelsen kom i 1973, da Storbritannia, Irland og Danmark sluttet seg til det daværende EF. Hellas tiltrådte i 1981 og i 1986 fulgte Spania og Portugal. Med Finland, Sverige og Østerrike økte medlemstallet til 15 i 1995. Ytterligere ti land tiltrådte 1. mai 2004: Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia, Slovenia, Den tsjekkiske republikk og Ungarn. Denne utvidelsen var den største i EUs historie når det gjelder antall nye medlemsland, økning i geografisk område og i folketall. Bulgaria og Romania ble medlem av 1. januar 2007 og Kroatia 1. juli 2013.

Kroatia og EU undertegnet en stabiliserings- og assosieringsavtale i 2001. Kroatia fikk status som kandidatland i juni 2004, og forhandlinger om medlemskap ble innledet 3. oktober 2005 og tiltredelsestraktaten ble undertegnet 9. desember 2011. Også de andre landene på Vest-Balkan har medlemskap i EU som mål. Det er imidlertid store forskjeller i landenes integrasjonsprosesser mot EU-medlemskap. Serbia startet opp forhandlinger om medlemskap med EU 21. januar 2014. Montenegro har forhandlet om medlemskap med EU siden 2012. Kommisjonen anbefaler for femte året på rad at det åpnes medlemskapsforhandlinger med Makedonia, men navnespørsmålet i forhold til Hellas stanser en slik beslutning i Rådet. EU-Kommisjonen anbefaler å gi Albania kandidatlandstatus, noe Rådet sannsynligvis vil vurdere våren 2014. EU innledet i oktober 2013 forhandlinger om en stabiliserings- og assosieringsavtale (SAA) for Kosovo. En avtale ventes å komme på plass i løpet av 2014. Når det gjelder Bosnia-Hercegovina har Kommisjonen stanset samtaler om nye midler fra ordninger for land i medlemskaps- og integrasjonsprosess (IPA-midler), og har varslet at de vil fryse store deler av sitt økonomiske støtteprogram. Årsaken er en fastlåst politisk situasjon som har medført at reformprosesser har stanset opp.

Tyrkia og Det europeiske økonomiske fellesskap (EØF) inngikk en assosieringsavtale allerede i 1963, med sikte på å etablere en tollunion og legge grunnlag for et fremtidig medlemskap. Tyrkia fikk status som kandidatland 1999, og forhandlinger ble åpnet 3. oktober 2005. Det europeiske råd besluttet i desember 2006 å suspendere deler av forhandlingene med Tyrkia bl.a. grunnet uenighet knyttet til Kypros. Per i dag er 13 av 33 kapitler ferdigforhandlet. 17 kapitler er blokkert. Tre kapitler; sosialpolitikk, offentlige anskaffelser og konkurranse er åpne, og nå åpnes trolig også kapitlet om sosialpolitikk.

EU-kommisjonens framdriftsrapport fra høsten 2013 viser til positive utviklingstrekk i Tyrkia, og gir anerkjennelse til fredsprosessen med kurderne. Håndteringen av demonstrasjonene på Taksim-plassen kritiseres for å ha vært for hardhendte og mangle dialog. Det er fremdeles alvorlige mangler i forhold til ytrings- og pressefrihet, bruk av anti-terrorlover i spesialdomstoler og behov for å sikre uavhengige og effektive domstoler.

2.3 Forberedelser til EU-medlemskap i Kroatia

I likhet med de ti landene som ble medlem av EU i 2004 og Romania og Bulgaria i 2007, går Kroatia gjennom store omstruktureringer i sin økonomi. EU og Kroatia la opp en «førtiltredelsesstrategi». I samsvar med denne fikk landet faglig assistanse av Europakommisjonen og omfattende økonomisk støtte til å tilpasse sin lovgivning til EUs regelverk. De største utfordringene for landet lå i reform av rettsvesenet og i justissektoren, bekjempelse av korrupsjon, konkurranselovgivning og miljøvern. Ved undertegning av tiltredelsestraktaten 9. desember 2011 var det fra EUs side inkludert tre beskyttelsesklausuler, dvs. henvisning til forhold som kan medføre mottiltak fra EUs side i inntil tre år etter tiltredelse. Det gjelder en generell økonomisk klausul, en klausul om forstyrrelser i det indre marked og justis- og innenrikspolitiske forhold. Tilsvarende klausuler er inkludert i tiltredelsestraktatene for de ti landene som ble medlem i 2004 og for Romania og Bulgaria i 2007. Medlemslandene har bedt Kommisjonen overvåke Kroatia etter tiltredelsen. Det er satt opp klare mål og tidsfrister for ytterligere reformer innen blant annet rettsvesenet samt bekjempelse av korrupsjon og organisert kriminalitet.

Det ble holdt folkeavstemning om medlemskap i Kroatia i januar 2012. Om lag 66 % av dem som avga stemme stemte for medlemskap.

2.4 Behov for tekniske tilpasninger og overgangsordninger

Tiltredelsesavtalen av 2011 inneholder bestemmelser om tekniske tilpasninger og overgangsordninger. De tekniske tilpasningene for Kroatia fremgår av utvidelsesavtalens vedlegg A, mens overgangsordningene fremgår av vedlegg B. De tekniske tilpasningene i utvidelsesavtalen tilsvarer de tilpasningene de øvrige EU-landene fikk da rettsaktene ble vedtatt, eller da de ble medlemmer av EU. For EØS/EFTA-landene blir tilsvarende tilpasninger tatt inn i EØS-avtalen gjennom de beslutningene som EØS-komiteen løpende tar om innlemmelse av nye rettsakter. Når det gjelder overgangsordningene, er disse basert på en konkret avveining av behovet i det enkelte land, sammenholdt med behovet for enhetlige regler i EU. Kroatia har fått overgangsordninger som muliggjør utsettelse av tilpasning til EUs regelverk på blant annet veterinærområdet, fri bevegelighet av personer og kapital, etableringsrett, maritim transport, statsstøtte, miljø og immaterielle rettigheter.

Overgangsordningene har begrenset omfang og skal opphøre innen fastsatte frister. I de fleste tilfelle foreligger det en plan med klart definerte etapper for gjennomføringen av EUs regelverk. Hensikten med overgangsordningene er å gi konkurranseutsatte næringer bedre tid til å tilpasse seg de nye betingelsene.

Når det gjelder fri bevegelighet for arbeidstakere, kan hvert enkelt medlemsland velge å videreføre begrensninger på innvandring av arbeidstakere fra Kroatia, i første omgang i to år fra tiltredelse. Deretter kan begrensningene forlenges med inntil tre år. Etter dette kan det på bestemte vilkår vedtas fortsatte overgangsordninger i inntil to år. Hvis et land velger ikke å innføre overgangsordning i løpet av overgangsperioden, men senere opplever forstyrrelser eller forventer forstyrrelser i arbeidsmarkedet som følge av høy arbeidsinnvandring, kan begrensninger innføres så lenge overgangsperioden løper, se kapittel 5.2.1. Dette er tilsvarende overgangsordning som ved utvidelsene i 2004 og 2007. I alt 13 EU-land har vedtatt å innføre begrensninger overfor arbeidstakere fra Kroatia. De nordiske EU-landene (Sverige, Danmark og Finland) valgte ikke å innføre overgangsordninger i forbindelse med landets EU-medlemskap 1. juli 2013. Norge har besluttet ikke å innføre overgangsordninger for arbeidstakere fra Kroatia fra tiltredelse. Kroatia er et lite land og det er begrenset potensiale for forstyrrelser i det norske arbeidsmarkedet som følge av høy arbeidsinnvandring. Regjeringen vil likevel følge utviklingen nøye og eventuelt komme tilbake med overgangsordninger på et senere tidspunkt i overgangsperioden dersom det viser seg nødvendig. Norge innførte overgangsordninger for åtte av de ti landene som ble EØS-medlemmer i 2004, og for Romania og Bulgaria i 2007.