12 Økonomiske og administrative konsekvenser

Innledning

Kapittel 1 består av innledning og sammendrag. Kapittel 2, 3 og 6 redegjør for endringsprosesser i fjernsynssektoren, internasjonalt rammeverk og statens styring og finansiering av NRK. Disse kapitlene inneholder ikke forslag som medfører økonomiske og administrative konsekvenser. I det følgende vurderes de økonomiske og administrative konsekvensene av departementets forslag i de øvrige kapitlene i meldingen.

Kommersielle kringkastere og allmennkringkasting

I pkt. 4.5 legger departementet til grunn at staten bør videreføre offentlige tiltak for å sikre et bredt allmennkringkastingstilbud. En eventuell utvidelse av Norsk filmfonds støtteordning vil innebære behov for økte midler.

Ordningen vil eventuelt kompensere for at TV 2 fra 2010 ikke lenger vil være underlagt allmennkringkasterforpliktelser samt bortfallet av kanalens årlige vederlag til fondet på mellom 26 og 28 millioner kroner. Departementet vil vurdere om dette bør finansieres gjennom en avgift på omsetningen til betal-tv-tilbydere. Departementet vil utrede en slik finansieringsform nærmere og eventuelt komme tilbake til Stortinget i budsjettsammenheng.

Digital radio

I pkt. 5.1 legger departementet til grunn at teknologivalg i tilknytning til digitaliseringen av radiomediet fortsatt bør være aktørstyrt. Departementet forutsetter videre at minst halvparten av norske husholdninger må ha anskaffet digitale radioapparater før det er aktuelt å fastsette en måldato for avvikling av FM-sendingene. Departementet foreslår videre at den endelige avviklingen av FM-sendingene bare skal kunne gjennomføres dersom hele befolkningen har tilgang til et digitalt radiotilbud og det digitale radiotilbudet representerer en merverdi for lytterne.

Forslagene har ingen direkte økonomiske og administrative konsekvenser. Det er gjort rede for hva det koster kringkasterne å sende analoge og digitale signaler samtidig i bakkenettet i pkt. 5.1.

NRKs salg av produkter

Departementet foreslår i pkt. 6.6 at det inntas en bestemmelse i NRKs vedtekter om at det bør utvises særlig varsomhet overfor innhold som utsetter seerne for et kommersielt press. Særlig gjelder dette programmer rettet mot barn og unge. NRK bør ikke ha fortjeneste på sms-tjenester i programmer rettet mot barn.

Reklame på NRKs tekst-tv

Departementet forslår i pkt. 6.7 et forbud mot reklame på NRKs tekst-tv. Forslaget vil innebære en reduksjon i NRKs inntekter på ca. 5 millioner kroner årlig.

Allmennkringkastingsforpliktelser og nye medietjenester

I pkt. 7.4 foreslår departementet en presisering av NRKs allmennkringkastingsoppdrag på nye medieplattformer, primært Internett og mobile plattformer. Forslaget innebærer en presisering av oppdraget, ikke nødvendigvis en utvidelse av NRKs forpliktelser. NRK vil kunne ønske/ha behov for økte midler til allmennkringkastingsinnhold til nye tjenester. Eventuelle behov for økning av lisensen for å utvikle nye tjenester vil måtte vurderes i budsjettsammenheng.

Gratisprinsippet på nye medieplattformer m.m.

Forslagene i pkt. 7.5 innebærer i grove trekk at det knesettes et prinsipp om at publikum gratis skal kunne laste ned NRKs allmennkringkastingsinnhold både som ferskvare i en uke etter at det er kringkastet og som arkivmateriale. Unntak er gjort for tilbud av tjenester som involverer bruksavhengige kostnader. I begrenset omfang kan NRK også tilby enkeltprogrammer som kommersielle utgivelser.

Ved utløpet av den første uken med gratis tilgjengeliggjøring, gir forslagene NRK mulighet til å utnytte sine programrettigheter kommersielt i et omfang som er i tråd med dagens praksis, men muligheten til økt tilgjengeliggjøring av programarkivet skal benyttes til å utvide gratistilbudet til befolkningen, ikke til å utvide omfanget av kommersielle tjenester. Departementet kjenner ikke til tallmateriale som gir egnede prognoser for utvikling av markedet for nedlasting av programmer i Norge eller publikums betalingsvillighet for slike tjenester. Det er følgelig vanskelig å gi noe pålitelig overslag over hvilket inntektspotensial slike tjenester har og som NRK følgelig blir avskåret fra å utnytte.

Utformingen av NRKs nettsider

Departementet foreslår i pkt. 7.6 at NRK i forbindelse med den konkrete utformingen av sitt nettsted må tilstrebe et tydeligst mulig skille mellom allmennkringkastingstjenestene og de kommersielle uttrykkene som tilbys på nettstedet. Nett­steder som har barn som målgruppe skal ikke inneholde reklame. Forlaget vil kunne ha en viss økonomisk negativ effekt på NRKs inntekter, men denne antas å være begrenset.

Forhåndsgodkjenning av NRKs nye medietjenester

Departementet foreslår i pkt. 7.7 å etablere en formell mekanisme for forhåndsgodkjenning av nye NRK-tjenester. Den prosedyren departementet tar sikte på å innføre innebærer at NRK innhenter en rådgivende uttalelse fra Medietilsynet som bl.a. skal vurdere om tjenesten vil bidra til å oppfylle demokratiske, sosiale og kulturelle behov i samfunnet, om den er i samsvar med allmennkringkastingsoppdraget og om innovasjon og utvikling i markedet for øvrig begrenses. Kultur- og kirkedepartementet treffer endelig vedtak.

Forslaget må antas å medføre en økt administrativ belastning for Medietilsynet. I og med at det kun er overordnede, prinsipielle spørsmål som skal forhåndsgodkjennes, antar departementet likevel at denne belastningen vil være begrenset og at oppgaven kan løses innenfor gjeldende rammer.

NRKs skolesatsing

I pkt. 7.8 foreslår departementet at NRKs vedtekter bør endres slik at allmennkringkasteroppdraget også omfatter et tilbud til skolesektoren.

Prosjektkostnadene har en budsjettramme på 17,6 millioner kroner, hvorav NRK bidrar med 6,5 millioner kroner i form av kompetanse som trekkes inn i prosjektet og det resterende dekkes av Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Regjeringen vil i budsjettsammenheng komme tilbake til hvordan de årlige driftskostnadene knyttet til NRKs skoleportal skal finansieres.

Digitalisering av NRKs arkiver

Departementet foreslår i pkt. 7.9 at NRKs arbeid med å digitalisere arkivene bør gis prioritet og at kostnadene forbundet med digitaliseringen må dekkes innenfor gjeldende økonomiske rammer.

NRK anslår at kostnadene ved å digitalisere hele samlingen av fjernsynsprogrammer og den resterende samlingen av radioprogrammer ligger på om lag 230 millioner kroner. Med dagens tempo vil det ta mellom 15 og 20 år.

Med utgangspunkt i NRKs anslag, vil det være behov for 10–15 millioner kroner hvert år de neste 15–20 årene for å digitalisere programarkivene. Stortinget har flere ganger økt lisensen utover prisstigningen begrunnet med NRKs behov knyttet til overgangen til digital teknologi. Departementet legger derfor til grunn at NRKs arbeid med å digitalisere programarkivene må dekkes innenfor gjeldende økonomiske rammer.

Kringkastingsavgiften

I kapittel 8 foreslår departementet i tilknytning til regelverket for kringkastingsavgiften at:

1. hovedlinjene i dagens avgiftsordning videreføres med en teknologinøytral definisjon av begrepet «fjernsynsmottaker», men at meldeplikten for salg av fjernsynsmottakere ikke utvides til å omfatte andre apparater enn tradisjonelle fjernsynsapparater

2. det vurderes å innføre en ordning med kontroll av abonnentregistre for tilbydere av fjernsynsinnhold mot lisensregisteret

Dette innebærer ikke omfattende endringer sammenliknet med dagens regelverk. Forslagene vil neppe medføre administrative konsekvenser av betydning for det offentlige, NRK, eller virksomhetene som berøres av endringsforslagene.

Dersom det innføres en ordning med kontroll av abonnentregistre for tilbydere av fjernsynsinnhold mot lisensregisteret, vil det kreve økte administrative ressurser for NRK knyttet til kontroll av registrene. En eventuell kobling av disse registrene vil kunne effektivisere kontrollen med innbetaling av kringkastingsavgiften og dermed bidra til økt innbetaling. En slik ordning vil følgelig mest sannsynlig gi en positiv nettogevinst i form av økt lisensinngang for NRK.

NRKs kulturpolitiske forpliktelser

Departementet foreslår i pkt. 9.3 at NRKs vedtekter skal endres slik at NRK pålegges å spille minimum 35 pst. norsk musikk med vekt på norskspråklig og norskkomponert musikk. NRK spiller allerede i dag mye norsk musikk, men det må kunne antas at forslaget vil kunne få en viss positiv effekt for norsk musikkliv.

Departementet uttaler at NRK bør sette ut en større del av dramaproduksjonen til uavhengige produsenter. Dette vil ha enkelte administrative og økonomiske konsekvenser for NRK.

Medietilsynets relasjon til Kultur- og kirkedepartementet

Departementet tar sikte på å fremme et lovforslag om Medietilsynets rolle. Flere mulige modeller for økt uavhengighet drøftes i meldingen. De økonomiske og administrative konsekvensene vil avhenge av hvilken organisasjonsmodell som foreslås, og vil bli drøftet i detalj i den kommende proposisjonen.

Tilsyn med NRKs allmennkringkastingsoppdrag

Departementet vil i tilknytning til proposisjonen om Medietilsynets rolle også fremme forslag om at departementets instruksjonsmyndighet i forbindelse med Medietilsynets utarbeidelse av allmennkringkastingsrapporten avskjæres. De økonomiske og administrative konsekvensene av forslaget vil bli drøftet i den kommende proposi­sjonen, men antas å bli beskjedne.

I pkt. 10.2.3 fremmer departementet dessuten forslag om at det i de årlige budsjettproposisjoner gis bred omtale av NRKs oppfølging av sitt allmennkringkastingsoppdrag. I dag har NRK og Medietilsynet en betydelig administrativ belastning knyttet til henholdsvis rapportering av programvirksomhet og vurdering av dette. NRK og Medietilsynets oppgaver vil ikke påvirkes av forslaget.

Viktige begivenheter

I pkt. 11.1 varsler departementet at det vil vurdere å utarbeide en liste over viktige fjernsynsbegivenheter som skal bidra til at disse blir tilgjengelige for betydelige deler av seerne på vederlagsfritt fjernsyn. Dette vil eventuelt innebære at kvalifiserte kringkastere (vederlagsfrie kanaler med en viss dekning) mot betaling av et vederlag skal gis anledning til å sende fra begivenheter som andre i utgangspunktet har ervervet eksklusive rettigheter til. Man vet ikke noe sikkert om verken hvilket omfang erverv av listeførte rettigheter vil få, og hvilke listeførte rettigheter kvalifiserte kringkastere vil velge å erverve senderett til.