12 Økonomiske og administrative kostnader

12.1 Om fremstillingen i kapittelet

I dette kapittelet presenteres en oversikt over de forventede økonomiske og administrative kostnadene knyttet til noen av tiltakene som foreslås av ekspertgruppen. Kostnadsanslagene som presenteres tar utelukkende for seg de direkte økonomiske og administrative kostnadene, og ikke de samfunnsmessige virkninger eller mer indirekte konsekvenser for andre berørte offentlige tjenester enn de tiltakene er rettet mot.

12.2 Kostnadsanslag for samordningstiltak

Ekspertgruppen foreslår følgende tre tiltak for bedre samordning og overganger i kapittel 8:

Ekspertgruppen har anslått kostnadene for tiltak 1 og 2. Det foreligger ikke kostnadsanslag for tiltak 3.

12.2.1 Tiltak 1 – styrking av barnevernstjenestens rolle

Vi foreslår at barnevernstjenestene styrkes med minimum 60 årsverk for å kunne ivareta koordineringsansvaret for barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet. Årsverkene bør fordeles ut fra en risiko- og behovsanalyse. Statsforvalter kjenner kommunene i sitt fylke godt og kan bidra i vurderingene av hvordan årsverkene skal fordeles. Det er anslått at dette tiltaket vil gi en økning i barnevernstjenestens årlige driftskostnader på kr 53,5 millioner (angitt i 2024-kroner).

Det foreslås videre at statsforvalteren får et utvidet oppdrag med å gi barnevernstjenestene opplæring, veiledning og støtte i å lede og tilrettelegge for samarbeidsprosesser. Vi foreslår at det ansettes gjennomsnittlig 0,5 årsverk i hvert av de 10 statsforvalterembetene som skal ha ansvar for opplæring og veiledning. Årsverkene bør fordeles etter behov. Årsverkene er samlet beregnet til kr 6 millioner årlig. Det er videre beregnet en engangskostnad på kr 600 000 hos statsforvalterne for prosjektering og utvikling av en felles plan for opplæring og veiledning.

12.2.2 Tiltak 2 – «Rød knapp»-samarbeid

Ekspertgruppens forslag om etablering av en ny samarbeidsstruktur innebærer at det opprettes seks regionale samarbeidsstrukturer som ledes av Bufetat og Barne- og familieetaten (BFE). De øvrige aktørene i samarbeidet er barnevernstjenestene, spesialisthelsetjenesten (Helseforetakene) og politiet (politidistriktene). Forslaget innebærer at deltakerne skal stille i avklaringsmøter på kort varsel dersom en av deltakerne har meldt inn en sak.

Vi vurderer at forslaget vil medføre økte løpende driftskostnader for de involverte aktørene på grunn av tidsbruk til møtevirksomhet, samt enkelte engangskostnader ved oppstart og evaluering. I beregningen av de løpende driftskostnadene har vi lagt til grunn 200 timer årlig i økt tidsbruk for hver av de involverte aktørene. Dette er beregnet til ca. kr 500 000 årlige i økte driftskostnader for aktørene.

Forslaget innebærer at Bufetat og BFE i Oslo skal lede og koordinere de regionale samarbeidene. Ekspertgruppen har lagt til grunn behov for 0,25 årsverk i hver Bufetat-region og i BFE i Oslo. Dette er beregnet til kr 1,3 millioner samlet.

Ut fra lønnsnivå for de respektive aktørene, samt sosiale kostnader og arbeidsgiveravgift, innebærer Rød knapp-samarbeidet samlet ca. kr 1,8 millioner mer i årlige driftskostnader.

Videre er det lagt inn engangskostnader til et evalueringsprosjekt på inntil 3 månedsverk, samt tilsvarende ressursbruk til oppstartskostnader knyttet til etablering av rutiner for samarbeidet og opplæring av ansatte. Det er anslått behov for kr 300 000 i engangskostnader for oppstart og evaluering.

12.3 Kostnadsanslag for mindre inngripende tiltak – utenfor institusjon og fengsel

Ekspertgruppen har i kapittel 9 foreslått følgende elleve tiltak:

Ekspertgruppen har anslått kostnader for de fleste av disse tiltakene. Tiltak 9 og 14 er ikke kostnadsberegnet. Sistnevnte tiltak vil være avhengig av lokale behov, og vi har ikke hatt tidsmessige forutsetninger for å gjøre slike behovsanalyser.

12.3.1 Tiltak 4–8 – multisystemisk og voldsspesifikk behandling

Tiltak 4 i kapittel 9.2.1 innebærer å utvide Bufetat og BFE sitt tilbud om multisystemisk terapi (MST). Forslaget innebærer at det opprettes fire nye team, der to av teamene skal være lokalisert i Oslo (BFE) og de to øvrige opprettes i regi av Bufetat. I beregningsgrunnlaget er det lagt til grunn at ett team med fire terapeuter og veileder, samt merkantil ressurs på deltid og utgifter til kvalitetssikring, vil koste ca. 8 millioner kroner per år, inkludert sosiale kostnader og arbeidsgiveravgift. I tillegg er det lagt inn noe påslag for høyere kostnadsnivå for team som skal være lokalisert i Oslo. Samlet vil en utvidelse som foreslått koste om lag kr 34 millioner i årlige driftskostnader.

Tiltak 5 innebærer at Bufetat og BFE gis ansvar for å tilby MST-CAN. Dette er en tilpasning av multisystemisk terapi (MST). Tiltaket er rettet mot familier hvor det rapporteres om fysisk vold og/eller omsorgssvikt i hjemmet. Forslaget innebærer at det etableres ett MST-CAN team i hver Bufetat-region og ett i BFE i Oslo. Det er forutsatt at ett MST-CAN team i snitt vil koste det samme som ett MST-team. Etablering av seks MST-CAN team vil koste om lag kr 49 millioner i årlige driftskostnader. I tillegg er det beregnet kr 300 000 i engangskostnader til prosjektering og planutvikling i Bufdir/BFE. Vi vurderer at det er begrenset behov for midler til planutvikling fordi tilbudet allerede eksisterer, og driftes av noen få kommuner i Norge.

I tiltak 6 har ekspertgruppen foreslått kunnskapsheving i barnevernstjenestene om MST og MST-CAN. Forslaget innebærer at Bufdir skal utvikle informasjonsmateriell og en plan for kunnskapsheving i barnevernstjenestene. Det er anslått kr 170 000 til utarbeidelse av informasjonsmateriell og kompetansehevingstiltak.

Ekspertgruppen ser også behov for videreutvikling av multisystemiske tiltak som treffer flere barn i vår målgruppe. Tiltak 7 innebærer videre utredning av om eksisterende MST-tilbud kan gis til flere i målgruppen, eller om det er behov for å utvikle en ny modell for multisystemisk arbeid som treffer flere barn i målgruppen.

Det er noe usikkerhet knyttet til størrelsen på oppdraget og dermed også kostnadsanslagene. Vi ser for oss at et utredningsoppdrag for utvikling av en ny modell vil kreve større involvering av forskningsmiljøer og dermed mer ressursbruk. Vi anslår kr 1 million i engangskostnader for en utredning av om dagens MST-tilbud kan gis til flere barn i målgruppen. Videre anslår vi kr 5 millioner i engangskostnader for et oppdrag om utvikling av en ny modell. Utredning av muligheten for tilpasninger av dagens MST-tilbud og utvikling av en ny modell kan utføres etappevis, uavhengig av hverandre, eller slås sammen til ett større oppdrag som dekker begge formål.

Tiltak 8 omtalt i kapittel 9.3 innebærer en utvidelse av tilbud om voldsspesifikk behandling for barn. Vi foreslår at det skal etableres tilbud om voldsspesifikk behandling i Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø. I kostnadsberegningen er det lagt til grunn at hvert tilbud vil kreve to årsverk. Beregningsanslagene følger tilsvarende struktur for voldsspesifikk behandling som benyttes i et slikt tilbud for barn og unge voksne i Drammen i regi av Stiftelsen Alternativ til Vold. Etablering av voldsspesifikk behandling for barn i de fem nevnte byene er beregnet til om lag kr 13,6 millioner per år, inklusiv administrative kostnader. I tillegg er det lagt inn kr 350 000 til planutvikling og evaluering av tilbudet.

12.3.2 Tiltak 9–13 – mindre inngripende tiltak i justissektoren

Ekspertgruppen har foreslått flere mindre inngripende tiltak i justissektoren. I kapittel 9.6 ser vi et behov for tydeligere retningslinjer for etterforskning av saker som involverer barn under 15 år som antatt(e) gjerningsperson(er) (U15-saker). Vi ser for oss at tydeliggjøring av slike retningslinjer vil kunne føre til økt tidsbruk til etterforskning, og at det samtidig vil kreve kompetanseheving hos politiet for etterforskning av slike saker. Økning i tidsbruk hos politiet vil imidlertid avhenge av hvilke sakstyper som omfattes av eventuelle nye retningslinjer knyttet til etterforskning. Det vil også avhenge av hvordan slike saker prioriteres i dag i de ulike politidistriktene, og utviklingen i omfanget av U15-saker. Det er dermed flere usikkerhetsmomenter knyttet til våre anslag på den forventede økningen i politiets tidsbruk for dette tiltaket.

Ut fra forutsetninger om at politiet vil ha høyere tidsbruk i U15-saker enn i øvrige saker fordi saker som involverer barn ofte involverer flere personer (foreldre, voksne i nærmiljøet, m.m.), og at omfanget av U15-saker er omtrent på dagens nivå, antar ekspertgruppen at det foreslåtte tiltaket krever om lag 24 ekstra årsverk i politiet per år nasjonalt. Det er basert på dette anslaget over økt tidsbruk beregnet en økning i politiets årlige driftskostnader på kr 27 millioner. Ekspertgruppen ser at det allerede har vært en økning i etterforskningskapasiteten i politiet over de siste fem årene, men har lagt til grunn at denne kapasitetsøkningen i stor grad har vært knyttet til bestemte satsingsområder, som politiets arbeid mot kriminelle nettverk, omvendt voldsalarm, satsning på digitalt politiarbeid, m.m., og i liten grad til etterforskning av U15-saker.

Vi foreslår videre at en utvidelse av «Trygghetsprogrammet» som eksisterer ved enkelte politidistrikter i dag til å dekke samtlige politidistrikter (kapittel 9.7). Programmet er en systematisk oppfølging av barn under 18 år som har vært utsatt for vold, ran, trusler eller seksuallovbrudd. Det er lagt til grunn i beregningen at en utvidelse av programmet i liten grad vil gi merkostnader til utviklingsplan, da programmet allerede eksisterer og brukes i enkelte politidistrikter. Det er imidlertid lagt inn en økning i tidsbruk knyttet til opplæring og kompetanseheving av ansatte som samlet er anslått til 1 000 timer ved oppstart i politidistriktene der programmet ikke benyttes i dag. Det er basert på dette beregnet at tiltaket vil innebære en engangskostnad på kr 575 000.

Vi foreslår i kapittel 9.8 at politiet i større grad enn i dag skal kunne henvise egnede saker som involverer barn under 15 år som antatt(e) gjerningsperson(er) (U15-saker) til konfliktrådet uten krav om innhenting av samtykke før henvisning. Vi oppfatter det slik at de fleste U15-sakene kan være aktuelle for henvisning til konfliktrådet, men registrerer at slike henvisninger benyttes i ulik grad på tvers av politidistrikter. Det kan ha å gjøre med politiets praksis, men også krav knyttet til innhenting av samtykke i U15-saker. Det er lagt til grunn noe forsiktige anslag i beregningene om at politiet vil henvise om lag en tredjedel av slike saker hvis det var mulig å gjøre dette uten innhenting av samtykke. Vi vurderer at dette vil innebære økt tilfang og behandling av U15-saker i konfliktrådet, samt innhenting av samtykke gjennom konfliktrådet i stedet for politiet. Konfliktrådet rapporter at med dagens kapasitet vil de kunne håndtere om lag 800 saker per år. En økning i antall henvisninger med om lag en tredjedel av alle U15-saker som registreres hos politiet vil innebære en økning på om lag 1 000 henviste saker til konfliktrådet utover dagens kapasitet. Basert på anslaget for saksbehandlingskostnader i konfliktrådet er det beregnet at tiltaket vil kreve om lag kr 10,1 millioner i økte årlige driftskostnader for konfliktrådet.

12.4 Kostnadsanslag for tiltak i institusjon og fengsel

Ekspertgruppen har i kapittel 10 foreslått følgende fem tiltak:

Vi har kostnadsberegnet tiltak 15 – pilotering av barneverninstitusjoner for barn i høy risiko.

De øvrige fire tiltakene i kapittel 10 er ikke kostnadsberegnet. Vi vurderer at tiltak 16 og tiltak 17 krever nærmere utforming før det er hensiktsmessig å foreta en kostnadsberegning. Tiltak 18 vurderes ikke å ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Tiltak 19 innebærer støtte til eksisterende forslag. Vi henviser derfor til pågående arbeid.

12.4.1 Tiltak 15 – pilotering av barnevernsinstitusjoner

I kapittel 10.2 foreslår ekspertgruppen å pilotere tre barnevernsinstitusjoner for barn i høy risiko, hvorav hver pilot skal ha plass til fire barn. Det er foreslått pilotering av institusjoner i nærheten av Oslo, Bergen og Trondheim. Forslaget innebærer at pilotene opprettes som en del av en organisatorisk tun-modell, med andre institusjonstyper i tilstrekkelig geografisk nærhet. Pilotering av institusjoner for barn i høy risiko forutsetter egnede bygg, med mulighet for flere sikkerhetsnivåer og høy bemanningstetthet.

For beregning av årlige driftskostnader har ekspertgruppen tatt utgangspunkt i budsjetterte driftskostnader for barnevernsinstitusjoner med tilsvarende tilbud og antall plasser. Det vises eksempelvis til Bufdirs plan for et forsterket institusjonstilbud for barn og unge med store og sammensatte behov, inkludert gjentagende eller alvorlig kriminalitet, se nærmere omtale i kapittel 5.2.2.3. Samlede driftskostnader for tre piloter er beregnet til kr 151 millioner, inkludert kostnader til personell, leie av bygg, mm.

Ekspertgruppens forslag innebærer betydelige kostnader til prosjektering og tilpasninger/oppføring av formålsbygg. I henhold til retningslinjer for etablering av formålsbygg i barnevernet er Statsbygg ansvarlig for oppføringen og Bufetat leier deretter institusjonsbygg av Statsbygg. Det medfører leiekostnader knyttet til drift av institusjonene. Standard leieperiode for alle nye formålsbygg er 30 år ettersom slike bygg er tilpasset formålet, og det i praksis kan være utfordrende for Statsbygg å leie ut videre til andre aktører.

Det må vurderes om pilotene slik de er beskrevet i forslaget kan etableres gjennom tilpasninger av eksisterende bygg eller om det må bygges nye formålsbygg. I kostnadsberegninger er det derfor synliggjort to alternative kostnadsanslag, henholdsvis for oppføring av nye formålsbygg og for tilpasning av eksisterende bygg til angitt formål.

For det første alternativet har vi tatt utgangspunkt i kostnader til oppføring av nye formålsbygg med høy grad av robusthet og fleksibilitet. Basert på en omtrentlig størrelse av slike formålsbygg med fire plasser hver anslås det at oppføring av et slikt formålsbygg vil koste kr 125 millioner, og den samlede kostnaden for tre slike formålsbygg er beregnet til kr 375 millioner. Det er større usikkerhet knyttet til kostnadsanslag for tilpasning av eksisterende bygg til angitt formål, da slike kostnader vil avhenge av nåværende kvalitet på bygget og tilpasningsbehov. Med henblikk til Bufdirs pilot for et forsterket institusjonstilbud er det beregnet at tilpasning av tre bygg til angitt formal kan koste kr 27 millioner, dersom tilsvarende bygg som er planlagt benyttet til Bufdirs pilot er tilgjengelig.

Piloteringen innebærer at det må foretas en faglig evaluering av prosjektet før eventuell videreføring og utvidelse av tilbudet. Det er beregnet kostnader til et større evalueringsprosjekt med en samlet ramme på kr 5 millioner, se kapittel 10.2.5.3. Videre er det lagt til grunn oppstartskostnader på kr 500 000 til koordinering, rekruttering og opplæring, og tilsvarende til utvikling av en fagmodell som benyttes ved institusjonene.

12.5 Tiltak 20 – endringer i barnevernsloven

I kapittel 11 foreslår ekspertgruppen flere endringer i barnevernsloven. Forslaget i kapittel 11.3 om endringer i vilkår for opphold på institusjon uten samtykke etter barnevernsloven § 6-2 vurderes ikke å ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

I kapittel 11.4 foreslår ekspertgruppen at adgang til inngrep i barnets bevegelsesfrihet, besøk og kommunikasjon etter gjeldende bvl. § 10-9 skal vurderes av barneverns- og helsenemnda ved alle institusjonsopphold. I kapittel 11.5 foreslås det at barneverns- og helsenemnda skal føre periodisk kontroll hver fjerde måned med alle vedtak om opphold på barnevernsinstitusjon uten samtykke etter bvl. § 6-2 og alle vedtak om adgang til inngrep etter bvl. § 10-9.

Forslaget i kapittel 11.4 innebærer at alle saker om institusjonsopphold etter barnevernsloven skal vurderes av barneverns- og helsenemnda, og at institusjonens adgang til bruk av bvl. 10-9 under oppholdet skal besluttes av nemnda. Dette gjelder for opphold på institusjon med hjemmel i bvl. §§ 3-2, 5-1, 6-1 og 6-2. For akuttvedtak om institusjonsopphold etter bvl. § 4-2 og 4-4 innebærer forslaget at den som treffer slikt vedtak skal beslutte om institusjonen skal ha adgang til bruk av bvl. § 10-9. Nemnda skal som i dag vurdere om akuttvedtaket skal godkjennes eller ikke. Forslaget innebærer også at både barnevernstjenesten og Bufetat kan begjære sak om adgang til bvl. § 10-9 underveis i et institusjonsopphold.

Forslaget innebærer økte saksbehandlingskostnader og advokatutgifter i barneverns- og helsenemnda. I tillegg medfører forslaget økte kostnader i barnevernstjenesten og Bufetat. Tidsbruken for de ulike aktørene vil variere ut fra om saken behandles skriftlig av nemndleder alene, eller ved forhandlingsmøte med ordinær nemnd. Dette avhenger blant annet av om det foreligger samtykke fra partene til forenklet behandling og nemndleders vurdering.

For opphold etter bvl. § 6-2 tar beregningen utgangspunkt i antall saker som behandles av nemnda årlig. For opphold etter bvl. § 5-1 tar anslaget utgangspunkt i antall saker om opphold i institusjon etter denne bestemmelsen (et vesentlig antall av sakene handler om opphold i fosterhjem). Videre er dagens fordeling mellom skriftlig og ordinær nemndsbehandling for disse sakstypene lagt til grunn.

Det har ikke vært mulig å innhente tall på antall vedtak etter bvl. § 6-1 som årlig treffes av barnevernstjenesten. Det samme gjelder vedtak om institusjonsopphold etter bvl. § 3-2. Ekspertgruppen har derfor tatt utgangspunkt i antall institusjonsopphold som startet opp i løpet av ett år med hjemmel i bvl. § 3-2 eller § 6-1. Tallene er innhentet fra Bufetat og Barne- og familieetaten i Oslo. I anslaget er det lagt til grunn skriftlig behandling i nemnda av frivillige opphold etter disse bestemmelsene.

Ekspertgruppen har lagt til grunn at nemnda ved førstegangsbehandling tar stilling til om institusjonen skal ha adgang til bruk av bvl. § 10-9 i alle saker om opphold på institusjon uten samtykke etter bvl. § 6-2 og frivillig opphold etter bvl. § 6-1. For akuttvedtak om opphold på institusjon etter bvl. § 4-4 er det lagt til grunn at både den som treffer akuttvedtaket og nemnda ved vurdering av godkjenning tar stilling til institusjonens adgang til bruk av bvl. § 10-9. Videre er det lagt til grunn at det treffes vedtak om adgang til bruk av bvl. § 10-9 i 25 prosent av saker om opphold i institusjon etter bvl. §§ 5-1, 4-2 og § 3-2. For disse sakstypene er det også lagt til grunn at Bufetat eller barnevernstjenesten reiser sak for nemnda om behov for adgang til bruk av bvl. § 10-9 underveis i institusjonsoppholdet i om lag 10 prosent av de resterende sakene, der det ikke er truffet slik vedtak i utgangspunktet.

Vi har foreslått at barneverns- og helsenemnda skal føre periodisk kontroll hver fjerde måned med alle vedtak om adgang til bruk av bvl. § 10-9. For å anslå kostnader for nemnda, barnevernstjenesten og Bufetat er det lagt til grunn at alle vedtak om adgang til bruk av bvl. § 10-9 går til periodisk kontroll etter fire måneder. Deretter er det lagt til grunn kontroll for kun halvparten i måned 8 og en femtedel i måned 12.

For akuttvedtak etter bvl. § 4-2 som omhandler opphold på institusjon er det lagt til grunn økt tidsbruk hos den som treffer vedtaket og for nemndleder som skal vurdere om vedtaket skal godkjennes. For akuttvedtak etter bvl. § 4-4 er det ikke lagt til grunn økt tidsbruk. Det vises til at vilkår for å treffe vedtak og forslaget til vilkår for adgang til bruk av bvl. § 10-9 er delvis sammenfallende.

Alle anslag legger til grunn at barnet er part i saken, og inkluderer utgifter til advokat.

Ekspertgruppen anslår på bakgrunn av det ovennevnte at forslaget medfører tilleggskostnader på kr 47,5 millioner årlig. Dette omfatter kr 45,3 millioner årlig i økte kostnader for barneverns- og helsenemndene. Videre er det anslått økte årlige kostnader på om lag kr 2 millioner for barnevernstjenesten i forbindelse med saksforberedelse og oppmøte i nemndssaker, samt økt tidsbruk i forbindelse med akuttvedtak. Det er også anslått økte kostnader i Bufetat på kr 175 000 årlig.

Etter hjemmelsgrunnlag fordeler forventet økning i saksbehandlingskostnader i nemnda seg slik at det forventes kr 22 millioner i merkostnader for bvl. § 3-2 saker, kr 17,9 millioner i merkostnader for bvl. § 6-1 saker, kr 4,3 millioner i merkostnader for bvl. § 5-1 saker, og resten knyttes til bvl. § 6-2 og bvl. § 4-2 saker. Disse anslagene omfatter både merkostnader til førstegangssaksbehandling, periodisk kontroll for saker med vedtak om adgang til inngrep etter bvl. § 10-9. De omfatter også antatte kostnader til nye begjæringer om adgang til inngrep etter bvl. § 10-9 underveis i institusjonsoppholdet.

I beregningen av forventede kostnadsvirkninger til periodisk kontroll for barn som har opphold i barnevernsinstitusjoner med hjemmel i bvl. § 6-2, er det lagt til grunn at det gjennomføres en slik kontroll hver 4., 8. og 12. måned, som omtalt i kapittel 11.5. Det forutsettes i beregningsanslagene at det gjennomføres en periodisk kontroll for alle barn med opphold med hjemmelsgrunnlag i bvl. § 6-2, mens det gjennomføres slik kontroll for kun halvparten i måned 8 og en femtedel i måned 12. Det forutsettes videre at det samlede antall vedtak om opphold med hjemmelsgrunnlag i bvl. § 6-2 ikke endres isolert sett på grunn av innføring av periodisk kontroll, da noen flere barn vil få et lenger opphold mens andre barn vil få et kortere opphold. I 2024 var det 205 saker med bvl. § 6-2 som hjemmelsgrunnlag som ble behandlet i nemnda. Det er videre gjort forsøk på å ta hensyn til at kostnadene i nemnda, samt for Bufetat og kommunen til saksforberedelse og oppmøte i nemnda, kan variere avhengig av om den periodiske kontrollen gjennomføres skriftlig av nemndleder alene, eller som forhandlingsmøte i ordinær nemnd. Det antas at alle saker med periodisk kontroll i måned 12 gjennomføres med ordinær nemnd og forhandlingsmøte, mens det samme gjelder en tredjedel av sakene med periodisk kontroll i måned 4 og 8.

Basert på disse forutsetningene anslås det at en innføring av periodisk kontroll av opphold uten samtykke etter bvl. § 6-2 vil føre til merkostnader i saksbehandling i nemnda på kr 29,9 millioner årlig. I tillegg er det beregnet tilleggskostnader for Bufetat og barnevernstjenesten (saksbehandler og advokat) til saksforberedelser og oppmøte i nemnda med kr 4,4 millioner årlig, slik at den samlede økningen i de direkte kostnadene ved tiltaket anslås å være på kr 34,3 millioner per år. Det forutsettes her at innføring av periodisk kontroll for vedtak om opphold uten samtykke etter bvl. § 6-2 slås sammen med periodisk kontroll av evt. vedtak om adgang til bruk av bvl. § 10-9 under institusjonsoppholdet.

12.6 Oppsummering i tabell

Ekspertgruppen har foreslått en rekke ulike tiltak knyttet til bedre samordning og overganger mellom tjenester og sektorer, utvidelser av multisystemisk og voldsspesifikk behandling, mindre inngripende tiltak i justissektoren, pilotering av nye barnevernsinstitusjoner, og endringer i barnevernsloven knyttet periodisk kontroll og bruk av inngrep etter bvl. § 10-9. I tabellen synliggjøres de forventede økonomiske og administrative kostnadene forbundet med tiltak ekspertgruppen har foreslått.

Tabell 12.1 Oversikt over økonomiske og administrative kostnader

Tabell 12.1 gir en oversikt over de økonomiske og administrative kostnadene angitt i 2024-kroner. Tiltakene som er oppsummert i tabell 12.1 har en samlet ramme på kr 427,8 millioner i årlige driftskostnader, der omtrent 35 prosent av kostnadene er berammet til pilotering av nye institusjoner, 20 prosent er knyttet til de foreslåtte endringene i barnevernsloven, 20 prosent er knyttet til utvidelser av multisystemisk og voldsspesifikk behandling, 15 prosent er knyttet til styrking av barnevernstjenestens rolle som koordinator, og resten er hovedsakelig til mindre inngripende tiltak i justissektoren.

I tillegg synliggjøres ulike engangskostnader knyttet til planlegging, oppstart, etablering, prosjektering, evalueringsarbeid, mm. Anslagene varierer mellom tiltaksområdene. De største engangskostnadene er knyttet til oppføring av formålsbygg til barnevernsinstitusjoner, eventuelt tilpasning av eksisterende bygg til angitt formål. For flere av tiltakene er det anslått tilleggskostnader til evalueringsarbeid. Omfanget av slikt evalueringsarbeid vil variere for de ulike tiltakene. I forbindelse med pilotering av nye barnevernsinstitusjoner har ekspertgruppen gitt en nærmere beskrivelse av et evalueringsopplegg i kapittel 10.2.5.3. Tilsvarende opplegg kan være relevant for flere av tiltakene, uten at ekspertgruppen har gjort en nærmere vurdering av dette.

For noen av tiltakene som er foreslått eller støttet av ekspertgruppen er det ikke foretatt egne kostnadsberegninger. Dette gjelder særlig tiltak der ekspertgruppen har gitt sin støtte til eksisterende forslag eller foreslått ytterligere utvidelser eller tilpasninger av eksisterende forslag, deriblant forslag om at tilbud til barn med SSA-problematikk må ses i sammenheng (kapittel 9.4), etablering av lokale hurtigspor (kapittel 9.9), og opprettelse av tre regionale helsetilbud i sikkerhetspsykiatrien som er tilpasset barn (kapittel 10.4.2). I disse tilfellene foreligger det allerede forslag i tidligere utredningsarbeid, og ekspertgruppen henviser til disse arbeidene.

Videre vurderer ekspertgruppen at endring i vilkår for opphold på institusjon uten samtykke (kapittel 11.3) og individuelt tilpasset varighet av institusjonsopphold uten samtykke (kapittel 11.6) ikke forventes å gi kostnadsøkning. Ekspertgruppen vurderer at tiltakene knyttet til utredning om endringer i reglene for taushetsplikt (kapittel 8.4), økonomisk støtte til mentorordninger til barn (kapittel 9.10), og implementering av felles drifts- og fagmodell for ungdomsenhetene (kapittel 10.3.3) krever nærmere utforming før det er hensiktsmessig å foreta kostnadsberegninger. Det samme gjelder forslaget om pilotering av minst to lavsikkerhetsplasser (kapittel 10.3.4) i Ungdomsenhet vest. Disse forslagene må ses i sammenheng med eksisterende planer om kapasitetsutvidelser i ungdomsenheter.

Vi har ikke hatt anledning til å utføre en fullstendig samfunnsøkonomisk analyse av de foreslåtte tiltakene i løpet av den korte perioden som ble gitt til arbeidet, samt på grunn av metodiske utfordringer knyttet til beregning av samfunnsmessige virkninger av flere av tiltakene. Kostnadsanslag som er presentert i dette kapittelet tar utelukkende for seg de direkte økonomiske og administrative kostnadene, og ikke de samfunnsmessige virkninger eller mer indirekte konsekvenser for andre berørte offentlige tjenester enn de tiltakene er rettet mot.

Ved implementering av flere av tiltakene bør de samfunnsmessige virkninger, både kortsiktige og langsiktige gevinster for samfunnet synliggjøres. For eksempel kan en forventet reduksjon i kriminalitet, færre institusjonsopphold på lenger sikt, forbedret helse- og livssituasjon og fremtidig deltakelse i utdanning og arbeidslivet for målgruppen, oppveie for en betydelig kostnadsside. Oslo Economics (2023) viser blant annet til at det å få personer bort fra kriminalitet har store positive gevinster for samfunnet. Det er ekspertgruppens syn at flere av de foreslåtte tiltakene vil kunne ha slike positive virkninger, samt betydelige ringvirkninger i form av kostnadsbesparelser i andre berørte tjenester. For eksempel kan det vises til at effektiv multisystemisk og voldsspesifikk behandling kan redusere behov for opphold i barnevernsinstitusjoner. Det kan gi betydelige samfunnsøkonomiske besparelser. En fullstendig samfunnsøkonomisk analyse bør ta sikte på å måle samfunnsmessige gevinster og ringvirkninger av de foreslåtte tiltakene.