3 Utviklingstrekk i barne- og ungdomskriminaliteten i Norge

3.1 Innledning

Mandatet til ekspertgruppen viser til at det siden 2016 har «vært en økning både i antallet barn og unge under 18 år som begår ett lovbrudd – og antall barn som begår svært mange lovbrudd». Grunnlaget for tallene som er vist til i mandatet er politiets straffesaksregister, som omfatter mistenkte, siktede og domfelte som var under 18 år på gjerningstidspunktet. 9 Ekspertgruppen har ønsket å belyse utviklingen i barne- og ungdomskriminalitet i Norge ytterligere basert på flere kilder, deriblant Statistisk sentralbyrå (SSB) sin offisielle kriminalitetsstatistikk. SSBs statistikk har i langt større grad enn politiets statistikk gjennomgått kvalitetskontroller. SSB har også tilgjengeliggjort åpen statistikk som gjør det mulig å følge utviklingen i den registrerte kriminaliteten over en lengre periode. I tillegg har ekspertgruppen ønsket å belyse utviklingen i selvrapporterte regelbrudd og voldsopplevelser blant barn basert på spørreundersøkelser blant elever på ungdomstrinnet og i videregående foretatt som del av Ungdata. 10

SSBs kriminalstatistikk er en viktig kilde til kunnskap om det norske kriminalitetsbildet. SSB utarbeider og tilgjengeliggjør blant annet åpen statistikk på antall siktede personer og antall siktelser i hvert år, etter hovedlovbruddstype, gjerningssted og enkelte kjennetegn ved de siktede, som alder ved gjerningstidspunkt, kjønn og statsborgerskap. Basert på SSBs statistikk er det mulig å se på utviklingen i omfang av siktede personer i ulike aldersgrupper i tidsperioden fra 2002–2023. Videre gir SSBs statistikk opplysninger om antall siktelser mot personer fordelt på alder i tidsperioden 2010–2023. Ekspertgruppen har i tillegg innhentet mer detaljert statistikk fra SSB for å belyse utviklingen i antall siktede som begår gjentatt og/eller alvorlig kriminalitet.

Det er en rekke forskjeller mellom SSBs statistikk og politiets driftsstatistikk hentet fra straffesaksregisteret som er verdt å merke seg. For det første omfatter SSBs statistikk over etterforskede lovbrudd alle forhold som er «rettskraftig avgjort» av politi og påtalemyndighet. I utgangspunktet skal statistikken gi opplysninger om siktede personer, dvs. personer som er registrert som siktet i saker som er rettskraftig avgjort. I politiets driftsstatistikk brukes betegnelsen «påtaleavgjorte forhold» og statistikken inkluderer både mistenkte, siktede og domfelte personer. For det andre avviker definisjonen på siktede personer i SSBs statistikk fra definisjonen i straffeprosessloven § 82 blant annet ved at personer under 15 år (mistenkte) også er inkludert i statistikken. Personer som er under 15 år kan ikke holdes strafferettslig ansvarlig og vil følgelig aldri bli siktet for straffbare forhold. Når begrepene «siktede» og «siktelser» benyttes i SSBs statistikk og i teksten nedenfor må det forstås i lys av dette. Ulike avgrensninger for personer over og under 15 år gjør det vanskelig å foreta direkte sammenlikninger av nivå på antall forhold for ulike aldersgrupper basert på SSBs statistikk. Vi vil derfor heller fokusere på endringer i antall forhold for ulike aldersgrupper over tid, som kan være en relevant indikator for utviklingstrekk i kriminalitet blant personer over og under 15 år. For det tredje benytter SSB dato for «rettskraftig avgjørelse» i sin statistikk når forhold tilordnes ulike kalenderår, mens politiet bruker tidspunkt for «påtalemessig avgjørelse». Det vil med andre ord være en del forhold som har registrert forekomst i et kalenderår, men som har gjerningstidspunkt i et tidligere år. Videre er det noen forskjeller i hvordan SSB og politiet grupperer ulike typer lovbrudd etter ikrafttredelsen av ny straffelov 1. oktober 2015. For eksempel samsvarer ikke SSBs klassifisering av vold og mishandling med politiets klassifisering av voldslovbrudd.

Både SSBs og politiets kriminalitetsstatistikk vil imidlertid avvike fra den faktiske kriminaliteten i samfunnet fordi ikke all kriminalitet oppdages eller anmeldes, og ikke alle anmeldte forhold etterforskes videre eller blir oppklart. Omfang av slike mørketall eller avvik vil også kunne variere mellom lovbruddstyper. Kriminalitetsstatistikken påvirkes både av omfanget av kriminelle handlinger, politiets kontrollaktivitet, tilbøyeligheten til å anmelde og politiets registreringspraksis. 11

Undersøkelser som inkluderer selvrapporterte lovbrudd kan gi supplerende informasjon om omfanget av regelbrudd og voldsopplevelser blant barn. Ungdata er lokale undersøkelser der elever på ungdomstrinnet og i videregående skoler over hele landet svarer på en rekke spørsmål. På ungdomstrinnet og i videregående opplæring er det med spørsmål om rusmiddelbruk, seksualitet, risikoatferd og vold. Ekspertgruppen bruker i dette kapittelet begrepet barn, selv om enkelte elever i videregående skoler er over 18 år. Siden 2010 har 915 000 barn fra nesten samtlige norske kommuner deltatt i Ungdata-undersøkelsene. Ekspertgruppen har innhentet data fra Ungdata-undersøkelsene for tidsperioden 2010–2023 for å kunne belyse utviklingen i regelbrudd og voldsopplevelser blant barn.

Ekspertgruppen har videre innhentet oppdaterte tall fra politiets straffesaksregister for 2023 og 2024 og tatt utgangspunkt i beskrivelser av nåsituasjonen fra politiets trusselvurderinger for 2024, samt lokale trusselvurderinger foretatt av ulike politidistrikter. Vi vil gjengi hovedtrekk i politiets trusselvurderinger for 2024 og politiets oppsummering av faktorer som virker inn på barne- og ungdomskriminalitet.

3.2 Barn som siktes for lovbrudd

3.2.1 Om den videre fremstillingen

I det følgende vil vi belyse utviklingen i omfanget av barn som er siktet basert på SSBs statistikk frem til 2023. 12 Vi vil se på antallet siktede under 18 år for hvert år siden 2002 for hele landet, først samlet for alle lovbrudd under ett og deretter for noen utvalgte lovbruddstyper som omfatter mer alvorlig kriminalitet. Her vil vi se særlig på utviklingen for de som var i alder 15–17 år ved gjerningstidspunktet og de som var under 15 år, og videre om gjerningssted var i Oslo og om den siktede hadde innvandrerbakgrunn eller ikke. Vi vil også se på utviklingen over tid i aldersfordelingen av alle siktede, inkludert de over 18 år.

3.2.2 Utvikling i antall siktede for alle lovbrudd og alvorlig kriminalitet

Figur 3.1 viser utviklingen i antall personer under 18 år i hvert kalenderår fra begynnelsen av 2000-tallet og frem til 2023. Som vist i panel (a) var det i underkant av 10 000 siktede personer under 18 år med en rettskraftig avgjørelse truffet i 2002 ifølge SSBs statistikk. Deretter økte antallet siktede gradvis, med litt over 11 000 siktede i 2008, som er året med det høyeste antallet registrerte siktede under 18 år siden 2002 og frem til i dag. Deretter, i perioden 2009–2015, ser vi en jevn nedgang i antall siktede. I 2015 var det i underkant av 6 000 siktede under 18 år. Denne nedgangen frem mot 2015 gjelder ikke bare de under 18 år, men gjenspeiler en langvarig trend med samlet sett færre siktede over tid. Denne trenden er observert i flere land som Norge kan sammenlikne seg med. 13 En tilsvarende utvikling er observert blant annet i Sverige, med en reduksjon i antallet barn mistenkte for kriminalitet frem til 2015, samt en økning i årene etter. 14

Siden 2016 har det vært en jevn økning i antall siktede under 18 år, som vist i figur 3.1. I 2023 ble i underkant av 9 000 personer under 18 år siktet for lovbrudd. Sammenlignet med «bunnåret» 2015 har det altså vært en prosentvis økning i antall siktede under 18 år på om lag 50 prosent. Samtidig er det samlede omfanget av siktede under 18 år fortsatt på et lavere nivå i 2023 enn i perioden 2002–2010. I panel (b) ser vi videre på utviklingen i antall siktede personer som var henholdsvis under 15 år (vist i oransje) og 15–17 år (vist i rødt) på gjerningstidspunktet. Når vi deler opp de siktede under 18 år i disse to aldersgruppene ser vi at det har vært en økning i antall siktede siden 2016 først og fremst blant de under 15 år, mens antall siktede i alder 15–17 år har vært nokså stabil.

Videre i figur 3.1, panel (c) og (d), viser vi utviklingen i antall siktelser mot personer under 18 år i perioden 2010–2023. I tilfeller der en og samme gjerningsperson kan ha flere siktelser mot seg i løpet av et år vil hver av disse siktelsene telles opp i statistikken over det samlede antallet siktelser i hvert år. Denne statistikken er kun tilgjengelig fra og med 2010. I likhet med statistikk over antall siktede personer ser vi først en nedgang i antall siktelser frem mot 2015 og siden 2016 en økning i antall siktelser som i hovedsak skyldes økning i siktelser mot personer som var under 15 år på gjerningstidspunktet.

Når vi fokuserer utelukkende på barn under 15 år ser vi en markant økning i både antall siktede og antall siktelser over de siste årene og frem mot 2023. Som vist i oransje i figur 3.1, panel (b), økte antall siktede personer under 15 år fra 1 927 i «bunnåret» 2015 til 4 637 personer i 2023, noe som tilsvarer mer enn en dobling over denne perioden. Vi ser en tilsvarende markant økning i antall siktelser for denne gruppen fra 2015 til 2023 for denne gruppen i figur 3.1, panel (d). Både antall siktede under 15 år og antall siktelser mot personer under 15 år er på sitt høyeste i 2023 sammenliknet med resten av årene der SSBs statistikker over henholdsvis antall siktede og antall siktelser er tilgjengelig.

Utviklingstrekkene i antall siktede og siktelser mot personer under 18 år som vi har vist i figur 3.1 omfatter alle lovbrudd som inngår i SSBs statistikk sett under ett for hele landet. Videre vil vi se på utviklingen i antall siktede for utvalgte lovbruddstyper som vil omfatte mer alvorlig kriminalitet. Først vil vi fokusere på enkelte lovbruddstyper knyttet til alvorlig voldskriminalitet. Her har vi valgt å inkludere siktelser for lovbruddstypene grov kroppskrenkelse, kroppsskade, grov kroppsskade, drapsforsøk eller drap. I 2023 var omtrent halvparten av personer under 18 år som var siktet for alvorlig voldskriminalitet siktet for grov kroppskrenkelse, mens kroppsskade utgjorde litt mindre enn halvparten og resten var drapsforsøk. Deretter vil vi se på lovbruddstypene ran eller grovt ran i en egen kategori. I 2023 utgjorde ran omtrent 80 prosent av denne kategorien. Til slutt vil vi se på kategorien alvorlig seksuallovbrudd , der vi har valgt å inkludere lovbruddstypene voldtekt og grov voldtekt (inkludert av barn under 14 år), samt voldtektsforsøk. I 2023 utgjorde voldtekt av barn under 14 år omtrent 80 prosent av denne kategorien.

Figur 3.1 Antall siktede personer og siktelser mot personer under 18 år

Kilde: SSBs statistikk over etterforskede lovbrudd, tabell 09416 og tabell 09410.

Kommentar : Definisjonen på siktede personer i SSBs statistikk skiller seg fra definisjonen i straffeprosessloven § 82 blant annet ved at personer under 15 år med status som mistenkt også er inkludert i SSBs statistikk.

Figur 3.2 viser utviklingen i antall siktede for utvalgte lovbruddstyper som vi grupperer og omtaler, henholdsvis, som alvorlig voldskriminalitet, ran eller grovt ran, og alvorlig seksuallovbrudd. I panel (a) ser vi på antall personer under 18 år som ble siktet for det vi har valgt å kategorisere som alvorlig voldskriminalitet. I likhet med utviklingen vist i figur 3.1 for alle lovbrudd ser vi at det først var en reduksjon i antall siktede under 18 år i perioden 2009 til 2015 og deretter siden 2016 en markant økning frem mot 2023. I panel (b) ser vi videre at økningen i antall siktede var særlig markant blant barn under 15 år, men også blant de i alder 15–17 år ser vi en økning i antall personer siktet for det vi har valgt å kategorisere som alvorlig voldskriminalitet.

Figur 3.2 Antall personer under 18 år siktet for alvorlig kriminalitet

Kilde: SSBs statistikk over etterforskede lovbrudd, tabell 09416.

Kommentar : Definisjonen på siktede personer i SSBs statistikk skiller seg fra definisjonen i straffeprosessloven § 82 blant annet ved at personer under 15 år med status som mistenkt er også inkludert i SSBs statistikk.

Videre i panel (c) i figur 3.2 ser vi på utviklingen i antall personer under 18 år som ble siktet for lovbruddstypene ran eller grovt ran . Vi finner igjen en nedgang i antall siktede for ranskriminalitet før 2016 og en markant økning i årene etter. Når vi ser på utviklingen separat for de under 15 år, ser vi igjen en markant økning i antall siktede personer under 15 år fra 2016 og frem til 2023. For barn i alder 15–17 år var det en nedgang i antall siktede frem mot 2016, før en økning fra 2017 til 2021, og en nedgang de siste to årene. Nederst i figur 3.2 ser vi på utvikling i antall personer under 18 år som ble siktet for alvorlig seksuallovbrudd . Utviklingen i antall siktede under 18 år for det vi har valgt å kategorisere som alvorlig seksuallovbrudd skiller seg noe fra de øvrige trendene vi har vist ved at vi ikke finner en reduksjon i antall siktede før 2016. Vi finner derimot at antallet siktede under 18 år var nokså stabilt eller svakt økende frem til 2011, mens det er en mer markant økning fra 2015 til 2021 for både barn under 15 år og barn i alder 15–17 år.

Oppsummering

Oppsummert finner vi basert på SSBs siktelsesstatistikk at det har vært en økning i antall siktede personer som var under 15 år på gjerningstidspunktet, og i antall siktelser mot disse personer, siden 2015 og frem til 2023. Denne økningen gjelder samlet for alle lovbruddstyper, og når vi ser særskilt på utviklingen i utvalgte lovbruddstyper som omfatter mer alvorlig kriminalitet for barn under 15 år. Overordnet har antall siktede og antall siktelser mot personer i alder 15–17 år vært nokså stabil siden 2015, selv om vi også ser noe økning i alvorlig voldskriminalitet og alvorlig seksuallovbrudd (frem til 2021) for denne aldersgruppen. Det er likevel verdt å merke seg at også for de under 18 år var det en kraftig nedgang i antall siktede fra 2007 og frem mot 2015, i samsvar med en overordnet trend som pekte i retning av nedgang i antall siktelser for alle aldersgrupper.

3.2.3 Utvikling i aldersfordelingen av de siktede personene

Vi har frem til nå vist til utviklingen i antall siktede blant personer under 18 år. I flere av trendene vi har vist ovenfor finner vi en sterk økning i antall siktede særlig blant de under 15 år. Innen kriminologisk forskning har man lenge vist til alderskurven for kriminalitet, der sannsynligheten for å begå lovbrudd henger sammen med gjerningspersons alder. Mange studier finner en høyere insidens av lovbrudd blant personer i alder 18–20 år, på tvers av land og historiske perioder. 15 Den sterke økningen i siktelser som vi ser blant de yngste barna gjør det interessant å undersøke nærmere aldersfordelingen av alle siktede personer, inkludert siktede over 18 år. For å belyse endringer i aldersfordelingene av de siktede personene over tid tar vi utgangspunkt i SSBs statistikk over antall siktede personer i ettårige alderstrinn mellom alder 5 og 50 år, og viser aldersfordelinger for de siktede i ulike år i figur 3.3.

Øverst i panel (a) i figur 3.3 viser vi for ulike år antall siktede personer i hvert ettårig alderstrinn, målt per 1 000 innbyggere i respektive alderstrinn for å ta hensyn ulik alderssammensetning i befolkningen. De gule stolpene («histogram») viser dermed fordelingen av antall siktede i hvert ettårig alderstrinn per 1000 innbyggere for 2013, samlet for alle typer av lovbrudd. Aldersfordelinger for 2018 og 2023 vises på samme måte i henholdsvis i blå og rød farge.

Figur 3.3 Aldersfordelingen av de siktede personene etter lovbruddstype

Kilde: SSBs statistikk over etterforskede lovbrudd, tabell 09415.

Kommentar : Definisjonen på siktede personer i SSBs statistikk skiller seg fra definisjonen i straffeprosessloven § 82 blant annet ved at personer under 15 år med status som mistenkt er også inkludert i SSBs statistikk.

Aldersfordelingene for 2013, 2018 og 2023 vist i figur 3.3, panel (a), er ment å si noe om omfanget av siktede etter alder for hvert av disse tre årene. Som nevnt innledningsvis er det imidlertid vanskelig å foreta direkte sammenlikninger av antall siktede blant de over og under 15 år basert på SSBs statistikk, da straffesaker mot barn under 15 år avgjøres og telles svært forskjellig fra straffesaker mot personer over 15 år. Mistenkte personer under den kriminelle lavalder på 15 år vil nærmest alltid inkluderes i SSBs statistikk over siktede, mens de over 15 år kun inkluderes i statistikken over siktede dersom de faktisk hadde en status som siktet. Vi vil derfor ikke foreta direkte sammenlikninger av antall siktede for de over og under 15 år for et gitt år, da SSBs statistikk kan gi et misvisende bilde på det reelle omfanget av lovbrudd, men heller fokusere på endringer i aldersfordelingene over tid. Videre kan det stilles spørsmål ved om eventuelle endringer i registrering av straffesaker mot personer over og under 15 år kan ha påvirket aldersfordelingene over tid. 16

De gule stolpene i figur 3.3 panel (a) viser at «toppen» i fordelingen av antall siktede i 2013 lå rundt alder 18–20 år. Det er imidlertid flere endringer i aldersfordeling over tid som er verdt å merke seg. For det første finner vi at de gule stolpene (for 2013) befant seg langt høyere enn den blå kurven (for 2018) og den røde kurven (for 2023), når vi ser på forhold knyttet til gjerningspersoner i alder 18 år eller eldre. Denne endringen gjenspeiler en betydelig reduksjon i antall siktede blant de over 18 år som har funnet sted over tid i Norge. Den andre viktige endringen vi ser er at «toppen» i fordelingen av antall siktede har beveget seg nedover i alder frem mot 2023, og det er høyest antall siktede per 1000 innbyggere for de rett under 15 år. Det er med andre ord ikke bare langt flere barn under 15 år som siktes for lovbrudd i 2023 enn før, men det er også i disse aldersgruppene «vekten» i fordelingen av de siktede har blitt høyere. For det tredje viser figuren at de første to endringene i aldersfordelingen av de siktede har funnet sted «gradvis» over tid, ved at den blå kurven (for 2018) ser ut til å ligge ett sted imellom den røde kurven (for 2023) og de gule stolpene (for 2013).

Når vi ser på aldersfordelingen samlet for alle lovbruddstyper, kan endringer i fordelingene av enkelte lovbruddstyper registrert i statistikken ha stor betydning. For eksempel kan endringer i antall siktede for narkotikalovbrudd for noen aldersgrupper og ikke andre påvirke aldersfordelingen. Videre i panel (b) fokuserer vi på antall siktede for volds- og ranskriminalitet samlet under i en kategori. I tillegg til ran eller grovt ran og kategorien bestående av alvorlig voldskriminalitet som vi har definert ovenfor inngår her annen voldskriminalitet, utpressing, frihetsberøvelse, og trusler. Vi finner igjen en markant «forskyvning» av aldersfordelingen av de siktede fra 2013 til 2023, der «toppen» i aldersfordeling av de siktede for volds- og ranskriminalitet har gradvis beveget seg fra rundt 18–20 år til rett under 15 år. I tråd med utviklingen for alle lovbrudd i panel (a), finner vi igjen en nedgang i antall siktede for volds- og ranskriminalitet for de i alder 18 år eller eldre. Nederst i panel (c) ser vi på antall siktede for seksuallovbrudd. I tillegg til kategorien bestående av alvorlig seksuallovbrudd som vi har definert tidligere inngår i denne kategorien en rekke andre seksuallovbrudd som seksuell omgang i overmaktsforhold, seksuell omgang mellom nærstående, seksuell handling med barn under 16 år, seksuell handling uten samtykke, seksuelt krenkende atferd overfor barn under 16 år (fra 2015) og seksuelt krenkende atferd uten samtykke. For seksuallovbrudd finner vi i mindre grad enn «forskyvning» nedover i aldersfordelingen, men heller at fordelingen har «løftet» seg ved at det er flere siktede i de fleste alderstrinn under 20 år.

Oppsummering

Oppsummert finner vi basert på SSBs statistikk merkbare endringer over tid i omfanget av siktede i de ulike ettårige aldersgruppene og dermed alderssammensetning av de siktede. Det er flere barn som er siktet i SSBs statistikk i 2023 enn i 2018 og 2013. Derimot er det langt færre over 18 år som er siktet i 2023 enn i 2018 og 2013. Illustrasjonene tyder på merkbare bevegelser i siktelsestallene for ulike aldersgrupper over tid. Som nevnt innledningsvis er det imidlertid grunn til å være varsom med å tolke tallene som omhandler omfanget av siktede etter alder, da det benyttes ulike kriterier for om personer over og under 15 år defineres som «siktet» i SSBs statistikk over etterforskede lovbrudd.

3.2.4 Utvikling etter gjerningssted og innvandrerbakgrunn

Videre ser vi nærmere på om utviklingstrekkene vi har vist til ovenfor er begrenset til Oslo og/eller særskilt gjelder personer med innvandrerbakgrunn. SSBs statistikk over antall siktede etter gjerningssted og innvandringsbakgrunn er kun tilgjengelig fra og med 2011. I figur 3.4, panel (a) og (c), ser vi først på utviklingen i antall siktede under 18 år, separat for forhold med gjerningssted henholdsvis i Oslo og i resten av landet. I panel (a) finner vi en stabil nedgang i antall siktede for forhold med gjerningssted i Oslo fra 2011 til 2015, og deretter en økning fra ca. 850 siktede i 2015 til rundt 1 300 siktede i 2023, dvs. en økning på ca. 55 prosent. Når vi ser på antall forhold med gjerningssted i resten av landet i panel (c) finner vi en tilsvarende sterk prosentvis økning i antall siktede fra i overkant av 5 000 i 2015 til nesten 7 600 i 2023. 17 Videre i panel (b) og (d) ser vi at økning i antall siktede, både for Oslo og for resten av landet, forekommer først og fremst blant barn under 15 år. Samlet sett er det altså ikke slik at utviklingstrekkene vi har vist til i tidligere avsnitt er begrenset til Oslo. Vi finner en tilsvarende utvikling for antall siktede i resten av landet.

Videre i figur 3.4 ser vi på antall siktede etter innvandrerbakgrunn. Grunnet små størrelser på gruppene etter alder fokuserer vi på personer med innvandrerbakgrunn som én kategori, dvs. vi grupperer personer som er enten innvandrere selv eller som er barn av foreldre som var innvandrere ifølge SSBs kategorisering av innvandringsbakgrunn til å være i en gruppe. Vi betegner videre personer uten innvandrerbakgrunn til å falle inn under kategorien befolkningen for øvrig. Som i resten av analysen vil vi fortsatt skille personer som var under 15 år på gjerningstidspunkt fra de som var 15–17 år. I figur 3.4, panel (e), ser vi først på antall siktede under 18 år som har innvandrerbakgrunn. Fra 2011 til 2016 ser vi at antall siktede i denne gruppen var nokså stabil på rundt 1 400 til 1 500 personer i hvert år, noe som sett opp mot den kraftige økningen i antall bosatte personer i alder 5–17 år med innvandrerbakgrunn fra ca. 91 000 i 2011 til ca. 126 000 i 2016, reflekterer en nedgang i antall siktede sett relativt til størrelsen på gruppen. Fra 2016 og frem mot 2023 ser vi derimot en kraftig økning i antall siktede under 18 år som har innvandrerbakgrunn, fra ca. 1 500 til ca. 2 700 personer, og denne økningen er relativt sett større enn den prosentvise økningen i befolkningsstørrelsen for denne gruppen, som gikk fra ca. 126 000 i 2016 til 173 000 i 2023. Videre i panel (f) ser vi at økningen i antall siktede med innvandrerbakgrunn siden 2016 fant sted både for barn under 15 år og 15–17 år. Sett opp mot størrelsene på disse aldersgruppene er det likevel kun blant barn under 15 år vi ser en prosentvis sterkere økning i antall siktede per innbyggertallet.

Figur 3.4 Antall siktede personer under 18 år etter gjerningssted og innvandrerbakgrunn

Kilde: SSBs statistikk over etterforskede lovbrudd, tabelloppdrag bestilt av ekspertgruppen.

Nederst i figur 3.4, panel (g) og (h), fokuserer vi på antall siktede blant personer uten innvandrerbakgrunn, dvs. fra befolkningen for øvrig. Utviklingen i antall siktede under 18 år i panel (g) for denne gruppen følger de trendene vi har vist i figur 3.1 for hele befolkningen sett under ett. Fra 2011 til 2015–2016 ser vi en nedgang i antall siktede, mens i de senere årene har det også blant personer uten innvandrerbakgrunn vært en markant økning i antall siktede, fra ca. 4 400 siktede i 2016 til 6 100 siktede i 2023. I motsetning til befolkningsgruppen med innvandrerbakgrunn har størrelsen på befolkningen for øvrig hatt en nedgang på ca. 5 prosent over disse årene, slik at økning i tallene for antall siktede for denne gruppen forsterkes ytterligere når vi ser utviklingen relativt til endringer i befolkningsstørrelsen. I samsvar med trendene vist tidligere er det også for barn under 15 år uten innvandrerbakgrunn vi ser den sterke økningen i antall siktede.

I 2023 var det ca. 15,5 siktede per 1000 blant personer med innvandrerbakgrunn i alder 5–17 år, mens det tilsvarende tallet for personer uten innvandrerbakgrunn i samme aldersgruppe var på ca. 9,3 siktede per 1000. Det at barn med innvandrerbakgrunn er statistisk sett overrepresentert blant de siktede kan blant annet ha sammenheng med forskjeller i levekår som innvandrerbarn og barn i befolkningen for øvrig opplever. Se kapittel 4 for en nærmere omtale av kjennetegn og behov ved barn som begår kriminalitet.

Oppsummering

Oppsummert finner vi at utviklingstrekkene vi har vist til tidligere i kapittelet ikke er begrenset til Oslo eller er særskilt drevet av fremvekst i antall siktede blant personer med innvandrerbakgrunn. Vi finner en markant økning i antall siktede i resten av landet, og stor økning i antall siktede under 15 år også blant de uten innvandrerbakgrunn.

3.2.5 Barn som siktes for gjentatt og/eller alvorlig kriminalitet

Mandatet for ekspertgruppen viser til at det er «en liten gruppe som begår mye kriminalitet og som kan forklare mye av økningen» i barne- og ungdomskriminalitet basert på politiets statistikk. Ekspertgruppen er videre bedt om å vurdere tiltak rettet mot barn under 18 år som begår «gjentatt eller alvorlig kriminalitet». Det er ikke tydeliggjort i mandatet hvilke kriterier som avgjør om barn omfattes i en slik «målgruppe». I utfordringsbildet viser mandatet blant annet til de «mest aktive» gjerningspersonene som har 10 eller flere forhold i løpet av ett år.

Ekspertgruppen ønsker å belyse utviklingen i antall personer under 18 år som siktes for gjentatt og/eller alvorlig kriminalitet basert på SSBs kriminalitetsstatistikk. For å kunne tallmessig belyse utviklingen i «målgruppen» som er siktet for gjentatt og/eller alvorlig kriminalitet har ekspertgruppen lagt til grunn bestemte kriterier for hva som regnes som «gjentatt» og/eller «alvorlig» kriminalitet. Kriteriene tar høyde for både antall siktelser og alvorlighetsgraden av lovbrudd.

For å regnes som en del av målgruppen bruker vi følgende sett med kriterier:

• Siktet for minst ett lovbrudd per år med maksimal strafferamme over 6 år
• Siktet for minst fire lovbrudd per år og det er maksimal strafferamme på minst 1 år på minst ett av disse lovbruddene
• Siktet for minst 10 lovbrudd per år, uansett strafferamme eller lovbruddstype

For å regnes som en del av målgruppen som er siktet for gjentatt og/eller alvorlig kriminalitet vil det være tilstrekkelig at personen oppfyller ett av disse tre kriteriene. Ekspertgruppen har videre bedt SSB foreta beregningsanslag for antall unike personer som inngår i denne målgruppen. Vi presenterer disse beregningsanslagene nedenfor. I tillegg viser vi publiserte tall fra SSBs statistikk over antall siktede under 18 år som er siktet for henholdsvis minst fire eller 10 lovbrudd per år.

I figur 3.5, panel (a) og (b), viser vi utviklingen i antall siktede personer under 18 år med minst 10 lovbrudd i løpet av hvert år. Det høyeste antallet siktede personer mellom 15–17 år med 10 eller flere forhold var i 2003, med 168 siktede. For denne aldersgruppen var det en liten nedgang i antall siktede med 10 eller flere forhold i perioden 2004–2006, etterfulgt av en økning i perioden 2007–2008. Fra og med 2009 var det en ny nedgang, med laveste antall siktede personer mellom 15–17 år med 10 eller flere forhold i 2015 med 43 siktede. Etter 2015 har det vært en jevn stigning i antall siktede med 10 eller flere forhold per år. I 2023 var det 71 siktede med 10 eller flere forhold mellom 15–17 år. Sammenlignet med 2002–2009 hvor antall siktede med 10 eller flere forhold i aldersgruppen 15–17 år lå på mellom 130 og 168 personer er likevel 71 siktede med 10 eller flere forhold i 2023 lavere.

Når en sammenlikner de under 15 år og 15–17 år viser statistikken at det er flere siktede med 10 eller flere lovbrudd i løpet av ett år blant barn i alderen 15–17 år. Dette er gjennomgående i hele tidsperioden 2002–2023. I 2002 var det om lag 30 siktede med 10 eller flere forhold under 15 år, mens det var over fire ganger så mange (om lag 160 siktede) med 10 eller flere forhold i aldersgruppen 15–17 år. Dette gapet har minsket i perioden 2002–2023. I 2023 var det 46 siktede med 10 eller flere forhold under 15 år, og 71 siktede med 10 eller flere forhold mellom 15–17 år. Det har altså vært en økning av siktede med 10 eller flere forhold under 15 år, mens det i samme tidsperiode har vært en nedgang i antall siktede med 10 eller flere forhold for aldersgruppen 15–17 år.

Figur 3.5 Antall personer under 18 år siktet for gjentatt og/eller alvorlig kriminalitet

Kilde: SSBs statistikk over etterforskede lovbrudd, tabell 09412 og tabelloppdrag bestilt av ekspertgruppen.

Kommentar : Definisjonen på siktede personer i SSBs statistikk skiller seg fra definisjonen i straffeprosessloven § 82 blant annet ved at personer under 15 år med status som mistenkt er også inkludert i SSBs statistikk.

Videre i figur 3.5, panel (c) og (d), fokuserer vi på antall siktede personer med minst 4 lovbrudd i løpet av hvert år. Sammenliknet med panel (a) og (b) får vi naturligvis langt flere siktede som har oppfyller det «svakere» kravet til antallet siktelser i samme år. I 2023 var det 581 personer under 18 år som var siktet for minst 4 lovbrudd, mens tilsvarende antall personer i 2015/2016 var på ca. 400 siktede. Økning i antallet som har vært siktet for minst 4 lovbrudd per år over disse årene er særlig markant blant de under 15 år, der det var 76 barn under 15 år med minst 4 siktelser i 2015 og 263 barn under 15 år med minst 4 siktelser i 2023.

Mens vi frem til nå i figur 3.5, panel (a)-(d), har brukt informasjon om antall siktelser per år, tar beregningsanslagene fra SSB vist i panel (e)-(f) også hensyn til alvorlighetsgrad ved lovbruddene, som angitt ved den maksimale strafferammen. Når vi bruker kriteriene angitt tidligere for hva som skal til for å regnes for å være siktet for gjentatt og/eller alvorlig kriminalitet, finner vi at rundt 800 personer under 18 år faller inn i denne kategorien i årene 2019 til 2023. Det er likevel færre enn i årene 2002 til 2009, da vi basert på de samme kriteriene ville ha kategorisert i overkant av 1 000 personer under 18 år for å være siktet for gjentatt og/eller alvorlig kriminalitet. I panel (f) ser vi videre at det er først og fremst flere under 15 år siden 2015 som faller inn under denne kategorien.

Oppsummering

SSBs beregningsanslag basert på de tre kriteriene ekspertgruppen har definert viser at ca. 800 personer under 18 år i 2023 omfattes av en «bruttomålgruppe» av barn som er siktet for gjentatt og/eller alvorlig kriminalitet. Alternative kriterier som kun tar utgangspunkt i antall siktelser i løpet av ett år (dvs. gjentatt kriminalitet) gir betydelige utslag i størrelsene på målgruppene som omtales. SSBs publiserte statistikk for 2023 viser at 581 personer under 18 år var siktet for minst fire lovbrudd og 117 personer under 18 år var siktet for minst 10 lovbrudd. Uavhengig av definisjon på målgruppen av barn som er siktet for gjentatt og/eller alvorlig kriminalitet finner vi en nedgang i størrelsen på målgruppen fra 2007 til 2015 og en økning i målgruppen siden 2015.

3.3 Barn som er ofre for anmeldte lovbrudd

I det forrige avsnittet fokuserte vi på utviklingen i omfanget av barn som siktes for lovbrudd. Kriminologisk forskning antyder at personer som begår kriminalitet også kan se ut til å ha en høyere sannsynlighet for selv å være ofre for kriminalitet. Siden personer som begår kriminalitet i noen tilfeller «treffer» ofre som omgås i deres sosiale krets eller nabolag vil ofre og gjerningsperson kunne ha til felles sosioøkonomisk bakgrunn og kjennetegn. Gitt slike sammenhenger kan det være grunn til å stille spørsmål ved om utviklingen i omfanget av barn som siktes for lovbrudd også gjenspeiler seg i tilsvarende utvikling i barn som er ofre for anmeldte lovbrudd. I dette avsnitt vil vi derfor belyse en slik utvikling basert på SSBs statistikk over personofre etter aldersgrupper.

I figur 3.6 viser vi utviklingen i antall personofre for henholdsvis alle lovbrudd (rettet mot personer), alvorlig voldskriminalitet, ran eller grovt ran, og alvorlig seksuallovbrudd. For å kunne sammenstille utviklingen i antall personofre med antall siktede personer etter alder viser vi antall personofre under 15 år og de i alder 15–19 år. I motsetning til antall siktede i aldersgruppen 15–17 år publiserer SSB kun statistikk over antall personofre i aldersgruppen 15–19 år samlet. Når vi setter søkelys på alle lovbrudd med personofre i panel (a) finner vi at antall personofre under 15 år har økt betydelig siden 2012, mens det har vært en gradvis nedgang i antall personofre i alder 15–19 år med en mer stabil utvikling siden 2015. Utviklingen i antall ofre i ulike aldre ser tilsynelatende ut til å følge trendene i antall siktede personer over og under 15 år som vi viste til i figur 3.1, panel (b). Når vi ser nærmere på spesifikke lovbruddstyper som omfatter mer alvorlig kriminalitet, finner vi en særlig markant økning i antall ofre for alvorlige seksuallovbrudd og ranskriminalitet i perioden etter 2015. For alvorlig voldskriminalitet var utviklingen i antall personofre over 15 år nokså stabil i perioden 2014 til 2019, mens det har vært en økning i 2023 sammenliknet med pandemiårene. For barn under 15 år har det derimot vært en mer gradvis økning i antall personofre for alvorlig voldskriminalitet fra 2014 til 2023.

Figur 3.6 Antall personofre for anmeldte lovbrudd under 20 år

Kilde: SSBs statistikk over personofre for anmeldte lovbrudd.

I figur 3.7 ser vi nærmere på aldersfordelingene av personofre over tid, på samme måte som vi så på aldersfordelingene av siktede i figur 3.3. Aldersfordelingene for personofre for anmeldte lovbrudd som er vist i figur 3.7 har flere likhetstrekk med aldersfordelingene for siktede personer i figur 3.3, blant annet ved «toppen» i fordelingene ofte befinner seg i de samme aldersgruppene. Vi finner også tegn til «forskyvninger» i aldersfordelingene av personofre over tid. Det er særlig flere personofre under 18 år og færre personofre over 18 år når vi ser på alle typer lovbrudd rettet mot personer i panel (a). Vi finner en særlig markant «forskyvning» i aldersfordelingen av personofre nedover i aldersgruppene over tid når vi fokuserer på volds- og ranskriminalitet i panel (b). Derimot «løftes» fordelingen av antall personofre (per 1000 innbyggere) i panel (c), som gjenspeiler økning i antall ofre for anmeldte seksuallovbrudd for de fleste aldersgruppene under 30 år.

Figur 3.7 Aldersfordelingen av personofre etter lovbruddstype

Kilde: SSBs statistikk over personofre for anmeldte lovbrudd.

Oppsummering

SSBs statistikk over personofre etter aldersgrupper viser en sterk økning i antall personofre under 15 år. Vi ser økning i antall personofre for alle lovbrudd rettet mot personer, men også for ranskriminalitet, alvorlig seksuallovbrudd og til dels for alvorlig voldskriminalitet. Utviklingstrekk i antall personofre gjenspeiler til dels utvikling i antall siktede blant personer under 15 år, ved at det er særlig markert økning i begge størrelsene.

3.4 Selvrapporterte regelbrudd og voldsopplevelser blant barn

Som nevnt innledningsvis vil registerbaserte kriminalitetsstatistikker kunne avvike fra den faktiske kriminaliteten i samfunnet fordi ikke all kriminalitet oppdages eller anmeldes, og ikke alle anmeldte forhold etterforskes videre eller blir oppklart. Data fra spørreundersøkelser gir nyttig tilleggsinformasjon. Ekspertgruppen har derfor innhentet data fra Ungdata-undersøkelsene for tidsperioden 2010–2023 for å kunne belyse utviklingen i regelbrudd og voldsopplevelser blant barn.

I Ungdata-undersøkelsen blir elever på ungdomsskoletrinnet og i videregående skole spurt om involvering i ulike former for regelbrudd. Eksempler på regelbrudd som inngår i undersøkelsen er om man i løpet av de siste 12 månedene har «tatt med varer fra butikk uten å betale», «vært i slåsskamp», «med vilje ødelagt eller knust vindusruter, busseter, postkasser eller lignende (gjort hærverk)», «sprayet eller tagget ulovlig på vegger, bygninger, tog, buss eller lignende», «lurt fra å betale på kino, idrettsstevner, buss, tog eller lignende», «vært borte en hel natt uten at foreldrene visste hvor man var» eller «skulket skolen». Basert på svarene på disse spørsmålene kan vi beregne andel elever blant de som deltok i undersøkelsen som har henholdsvis vært involvert i minst ett, minst to, eller mer enn fem regelbrudd i løpet av de siste 12 månedene.

Videre blir elevene også spurt om de har opplevd vold og voldstrusler. For eksempel finnes det spørsmål om «en ungdom har slått deg, sparket deg, ristet deg hardt, lugget deg eller lignende?», «en ungdom med gjenstander eller våpen har truet, angrepet eller ranet deg?», om man har «blitt utsatt for trusler om vold», «blitt slått uten å få synlige merker», «fått sår eller skade på grunn av vold uten at jeg trengte legebehandling», «blitt skadet så sterkt på grunn av vold at det krevde legebehandling», «blitt skadet på grunn av vold [etter type gjerningsperson]». Basert på svarene på disse spørsmålene kan vi tilsvarende beregne andel elever som har henholdsvis opplevd vold/voldstrusler minst en gang, minst to ganger eller mer enn fem ganger i løpet av de siste tolv månedene. Svar på disse spørsmålene vil kunne romme en rekke ulike voldserfaringer, og ikke bare vold påført av andre ungdommer.

I figur 3.8 viser vi utviklingen i andeler av elever som har rapportert å ha begått regelbrudd og å ha opplevd vold/voldstrusler i hvert år i perioden 2010–2023. Tallene vist i figur 3.8 kan tyde at det både har vært en økning i andel elever både på ungdomsskoletrinnet og i videregående skole som begår regelbrudd siden 2016 (med unntak av i pandemiåret 2020). Videre ser vi en særlig økning i andel elever på ungdomsskoletrinnet som opplever vold/voldstrusler siden 2016. Disse tallene kan støtte opp om trendene vi har sett basert på SSBs kriminalitetsstatikk. Det er likevel viktig å merke seg her at noen av variasjonene vist i figur 3.8 kan skyldes statistisk usikkerhet og målefeil knyttet til spørreundersøkelser.

En annen spørreundersøkelse som kan belyse utviklingen i utsatthet for vold og overgrep blant barn er UngVold-undersøkelsen. Dette er en gjentakende tverrsnittsundersøkelse blant elever i videregående skole i Norge. Undersøkelsen ble gjennomført for tredje gang i 2023, med tidligere datainnsamlinger i 2007 og 2015.

Figur 3.8 Elever som begår regelbrudd og opplever vold

Kilde: Egne beregninger basert på data fra Ungdata-spørreundersøkelser fra 2010 til 2023.

UngVold-undersøkelsen fra 2023 viser en markant økning i omfanget av seksuell vold fra 2015 til 2023 både blant jenter og gutter. Seksuell vold er et samlebegrep for ulike former for seksuelle krenkelser, fra uønsket beføling til det å bli tvunget eller truet til samleie. Omfanget av seksuell vold var tilnærmet likt i UngVold-undersøkelsene i 2007 og 2015. I 2023 var omfanget av nesten alle former for seksuell vold som måles i undersøkelsen, tilnærmet dobbelt så høyt som i 2015 for både jenter og gutter. Omtrent en av fire som deltok i UngVold 2023, hadde vært utsatt for minst ett tilfelle av seksuell vold i løpet av oppveksten. Kjønnsforskjellen er stor. Omfanget av selvrapportering av å være utsatt for seksuell vold er nær fire ganger høyere blant jenter enn blant gutter. Uønsket beføling er den vanligste formen for seksuell vold, men overgrep som omfatter penetrering, er heller ikke uvanlig. Seksten prosent av jentene og fire prosent av guttene svarte at de minst én gang i løpet av livet hadde blitt utsatt for et slikt overgrep.

Andelen jenter som hadde vært utsatt for minst én form for seksuell vold har økt med 17 prosentpoeng, mens andelen gutter som rapporterte om det samme har nær doblet seg. I alt oppga 45 prosent av jentene og 13 prosent av guttene i siste trinn på videregående skole å ha vært utsatt for minst én form for seksuell vold i 2023. Økningen er størst for de mildere seksuelle krenkelsene. For jenter har rapporteringen av slike krenkelser økt fra 22 til 40 prosent, mens den for gutter har økt fra 5 til 11 prosent. For de grove seksuelle krenkelsene har andelen utsatte økt fra 18 prosent for jenter i 2015 til 26 prosent i 2023. For gutter har den økt fra tre til seks prosent i samme periode. Om vi ser på endring over tid for de spesifikke formene for seksuell vold, har nesten alle andelene doblet seg fra 2015 til 2023. Å ha blitt befølt på en seksuell måte mot sin vilje er fortsatt den vanligste formen for seksuell vold både blant jenter og gutter.

Frøyland mfl. (2023) diskuterer mulige forklaringer knyttet til økningen i seksuell vold, deriblant endringer i seksualkultur blant barn, samt økt oppmerksomhet rundt seksuell vold som samfunnsmessig problem. Vi ser til denne rapporten for nærmere diskusjon av disse faktorene. 18

Mellom UngVold-undersøkelsene i 2015 og 2023 var det en nedgang i andelen gutter som oppga at de hadde vært utsatt for vold fra en jevnaldrende, mens omfanget var stabilt blant jenter. For begge kjønn var det også færre som rapporterte om trusler om vold, men endringen var ikke signifikant. Selv om funn fra Ungdata også viser et relativt stabilt omfang av vold fra jevnaldrende det siste tiåret, kan barns voldserfaringer samlet sett ha endret seg. 19

Oppsummering

Utviklingen i andeler av elever som rapporterer å ha begått regelbrudd og å ha opplevd vold/voldstrusler basert på Ungdata spørreundersøkelser tyder at det har både vært en økning i andel elever både på ungdomsskoletrinnet og i videregående skole som begår regelbrudd siden 2016 (med unntak av i pandemiåret 2020) og en særlig økning i andel skoleelever som opplever vold/voldstrusler siden 2016. Selv om disse tallene kan støtte opp om trendene i antall siktede vi har sett tidligere, er den relative (prosentvise) økningen vi ser i regelbrudd og voldsopplevelser for de yngste aldersgruppene langt mindre i data fra Ungdata-spørreundersøkelsene enn økningen i registrerte siktelser i SSBs kriminalitetsstatikk. Noen av variasjonene i tallene kan skyldes statistisk usikkerhet og målefeil knyttet til data fra spørreundersøkelser. Samtidig kan mørketall, registreringspraksis og andre avvik påvirke kriminalitetsstatikk.

3.5 Nærmere om nåsituasjonen

Ekspertgruppen har videre innhentet oppdaterte tall fra politiets straffesaksregister for 2023 og 2024 og tatt utgangspunkt i beskrivelser av nåsituasjonen fra politiets trusselvurderinger for 2024 og lokale trusselvurderinger foretatt av ulike politidistrikter. Nedenfor gjengir vi hovedtrekk i politiets trusselvurdering for 2024 og politiets oppsummering av faktorer som påvirker barne- og ungdomskriminalitet.

3.5.1 Situasjonsbildet

Politiets trusselvurdering for 2024 er basert på politiets straffesakstall per 31.12.2023. Disse tallene ble også lagt til grunn i mandatet til ekspertgruppen. Basert på straffesakstallene til politiet ble det i 2023 registrert det høyeste antallet straffbare forhold siden 2009 der barn under 18 år hadde status som enten mistenkt, siktet eller domfelt. Straffesaksregisteret viser at økningen i antall saker er størst når det gjelder lovbrudd som tyveri, kroppskrenkelse, trusler og skadeverk. Over en tredjedel av U18-sakene registrert av politiet i 2023 hadde barn under 15 år med status som mistenkt, siktet eller domfelt. Ifølge politiets trusselvurdering for 2024 så politiet en økt forekomst av vold og annen alvorlig kriminalitet blant mindreårige, og det har vært særlig bekymring for utviklingen når det gjelder lovbrudd som ran, ulovlig bevæpning med kniv og skytevåpen, samt grov kroppskrenkelse.

Politidirektoratet (POD) har videre gjort vurderinger knyttet til økningen som er observert i den registrerte statistikken. Brå utvikling i registrerte tall kan skyldes ulike feilkilder og det er grunn til å stille spørsmål ved om økningen i tallene kan forklares med noen enkeltfaktor eller feilkilder. POD vurderer imidlertid at økningen er som såpass unison og signifikant at den ikke kan forklares med enkeltfaktorer. De nasjonale straffesakstallene indikerer at den registrerte kriminaliteten blant barn har økt jevnt siden 2015. Det er registrert økning i alle politidistrikt, men økningen er størst i byene.

Ekspertgruppen har vært opptatt av om bildet av nåsituasjonen som ble presentert i politiets trusselvurdering for 2024, og som ligger til grunn for tallene gitt i mandatet til ekspertgruppen, kan støttes opp med oppdaterte tall for 2024. Ekspertgruppen har derfor innhentet oppdaterte tall fra politiets straffesaksregister for 2024, og foretatt en sammenstilling av tallene for utvalgte lovbruddstyper opp mot tilsvarende tall og avgrensninger for 2023. En sammenstilling av de oppdaterte tallene fra politiets straffesaksregister for 2023 og 2024 er gitt i tabell 3.1. Som nevnt innledningsvis legger politiets tall til grunn «påtaleavgjorte forhold» og inkluderer både personer med status som mistenkt, siktet eller domfelt, og det foretas ikke ulik filtrering av saker avhengig av om gjerningspersonen var over eller under 15 år på gjerningstidspunkt i disse tallene.

Tallene i tabell 3.1, panel (a), viser at det var samlet sett en nedgang i antall påtaleavgjorte forhold med mistenkt, siktet eller domfelt under 18 år fra 21 770 forhold i 2023 til 20 950 forhold i 2024, noe som tilsvarer en nedgang på ca. 4 prosent. Det er viktig legge merke til at den største reduksjonen forekommer blant barn under 15 år, som hadde en nedgang i antall forhold på nesten 14 prosent, men for de i alder 15–17 år var det en svak oppgang. Disse trendene for antall forhold gjenspeiler seg også i utviklingen i antall unike gjerningspersoner, henholdsvis under 15 år og 15–17 år.

Tabell 3.1 Påtaleavgjorte forhold, gjerningsperson under 18 år,
nasjonalt, 2023–2024

Kilde : Nasjonale tall fra Straffesaksregisteret (Strasak), fryste tall for 2023–2024, tabelloppdrag bestilt av ekspertgruppen.

Kommentar : For de som er registrert med flere enn ett forhold i løpet av året er alder ved det nyeste forholdet talt med (dvs. ved høyest alder).

Når man ser på utviklingen i utvalgte lovbruddstyper i tabell 3.1, panel (b), finner vi en nedgang i antall forhold knyttet til voldslovbrudd og seksuallovbrudd for barn under 15 år, mens det i 2024 har vært en merkbar økning i ranskriminalitet sammenliknet med tallene for 2023. Økningen i antall påtaleavgjorte forhold som gjelder ranskriminalitet fra 2023 til 2024 er særlig sterk, men følger en utvikling med økt ranskriminalitet over de siste årene, som vi også kan se igjen i SSBs statistikk over antall siktede for ranskriminalitet, vist i figur 3.2, panel (c). Politiets tall for 2024 ble presentert for kort tiden siden og det foreligger per nå ikke detaljerte analyser av faktorer som kan knyttes til økningen i ranskriminalitet. Blant mulige faktorer kan være gjengkriminalitet og at noen tyverier utføres med større preg av vold og trusler og dermed blir regnet som ran, samt mindre omløp av kontanter i samfunnet.

Politiets tall forteller også noe om graden av gjentatt kriminalitet. I tabell 3.1, panel (c), ser vi basert på politiets tall at det ikke er store endringer i antall unike gjerningspersoner som hadde 10 eller flere forhold, men det er en nedgang i det samlede antallet forhold der gjerningspersonene var under 15 år og hadde 10 eller flere forhold i løpet av året.

Ekspertgruppen har videre tilgjengelig tall fra politiet om utviklingen i antall påtaleavgjorte forhold for de åtte kommunene Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Tromsø, Bærum og Drammen. Disse byene inngår i KS’ storbynettverk, som har bestilt tall over påtaleavgjorte forhold fra politiet. Disse kommunene er de mest befolkningsrike kommunene i Norge og om lag 40 prosent av alle påtaleavgjorte forhold registrert av politiet har gjerningssted i en av disse kommunene. Basert på politiets tall for KS’ storbynettverk var det noe nedgang i det samlede antallet forhold registrert med gjerningssted i en av disse kommunene, fra 8 591 forhold i 2023 til 8 516 forhold i 2024. Tilsvarende var det en nedgang i antall unike personer som var mistenkt, siktet eller domfelt i disse gjerningskommunene, fra 4 541 personer i 2023 til 4 281 personer i 2024.

I tabell 3.2 viser vi utviklingen i påtaleavgjorte forhold for hver av de åtte kommunene («storbykommunene») som inngår i KS’ storbynettverk, blant gjerningspersoner som var henholdsvis under 15 år og i alderen 15–17 år på gjerningstidspunktet. I tråd med en samlet nedgang i antall påtaleavgjorte forhold for barn under 15 år basert på nasjonale tall vist i tabell 1, finner vi også nedgang i antall påtaleavgjorte forhold for de under 15 år for de fleste av storbykommunene, med unntak av i Bergen og Tromsø. I Kristiansand og Bærum finner vi sterk nedgang i antall påtaleavgjorte forhold samlet sett for barn under 18 år, mens i de andre storbykommunene er det en økning eller en svak nedgang i tallene, som i Oslo og Drammen. Det skyldes at selv om det er færre påtaleavgjorte forhold for de under 15 år så har det tilsvarende vært en økning i påtaleavgjorte forhold for de i alder 15–17 år. Samlet sett har dermed vært en svak nedgang i antall påtaleavgjort forhold i storbykommunene.

Oppsummering

Oppsummert tyder de oppdaterte tallene fra politiets straffesaksregister på at utviklingen fra 2023 til 2024 for barn under 15 år kan ha snudd i riktig retning, mens det er vedvarende økning i ranskriminalitet. Det er likevel grunn til å vise varsomhet med bruk av politiets tall, som i mindre grad enn SSBs statistikk har gjennomgått kvalitetskontroller.

Tabell 3.2 Påtaleavgjorte forhold, gjerningsperson under 18 år, 8 »storbyer», 2023–2024

Kilde : Tall for 8 «storbyer» fra Straffesaksregisteret (Strasak), fryste tall for 2023–2024, tabelloppdrag bestilt av ekspertgruppen, basert på oppdrag for KS’ storbynettverk.

Kommentar : For de som er registrert med flere enn ett forhold i løpet av året er alder ved det nyeste forholdet talt med (dvs. ved høyest alder).

3.5.2 Faktorer som kan påvirke barne- og ungdomskriminalitet

I sine trusselvurderinger gjør politiet også vurderinger knyttet til ulike faktorer som kan ha påvirket utviklingen i den registrerte kriminaliteten blant barn. Blant disse faktorene er økt bruk av sosiale medier, oppfattelse om legalisering av narkotika, mer utbredelse av en fryktbasert taushetskultur, og omfang og trusler fra kriminelle nettverk. Vi beskriver nedenfor noen av politiets vurderinger. Blant andre mulige forhold som kan ha bidratt til noen av de utviklingstrekkene ved barne- og ungdomskriminalitet vi har observert over de siste årene kan være pandemien og innføring av den nye straffeloven som trådte i kraft 1. oktober 2015. Frøyland (2022) diskuterer flere mulige faktorer som kan påvirke trendene i barne- og ungdomskriminalitet. For eksempel kan økt tilbøyelighet til å anmelde barns regelbrudd være en slik faktor. 20

Sosiale medier

Bruk av smarttelefoner og sosiale medier er en stor del av barns liv. Barn i alderen 16–19 år brukte i 2023 i gjennomsnitt 7 timer og 27 minutter daglig på internett. 21 Sosiale medier kan påvirke kriminalitet blant barn, særlig når det gjelder lovbruddstyper som trusler, seksuallovbrudd og narkotikakriminalitet. Sosiale medier gjør også at noen lovbrudd kan bli mer synlig enn før og det kan skape en større følelse av opplevd utrygghet i samfunnet når det gjelder kriminalitet. 22

Politiet opplever at barn filmer og deler voldshandlinger på sosiale medier. For voldsofferet kan slik deling være mer belastende enn selve voldshandlingen. Slik deling kan også føre til normalisering av vold og fungere som drivere for nye voldshandlinger. Politiet registrerer økt voldstilbøyelighet blant stadig yngre personer. I enkelte miljøer kan terskelen for å bruke vold være lav, og enkelte voldshandlinger kan være begrunnet i ryktespredning, provoserende adferd 23 eller bagateller og oppkonstruerte konflikter. 24

Barn helt ned i 11–12 års alderen deler eller opplever at seksualiserte bilder av dem blir delt på sosiale medier. Deling og økt eksponering for grovere seksualisert materiale kan bidra til holdningsendring og normalisering av seksuelle overgrep blant barn. Utviklingen kan på den måten fungere som en driver for nye seksuallovbrudd. 25

Smarttelefoner kan også ha økt tilgjengeligheten til narkotika der sosiale media er effektive salgskanaler. Barn kan bli eksponert for tilbud om narkotika i sin «feed» eller kan med enkle søk finne nettsider eller profiler som tilbyr dette.

Narkotika

Hasj og marihuana er de vanligste narkotiske stoffene blant barn. Ungdata-undersøkelsen viser at 10 prosent har forsøkt å bruke cannabis det siste året. Cannabis-bruk har hatt en viss økning de siste årene. Tall fra Folkehelseinstituttet indikerer at dobbelt så mange personer mellom 16 og 30 år oppga å ha brukt kokain i 2023 sammenlignet med 2016. Likevel er antall saker innenfor narkotikakriminalitet kraftig redusert de siste årene, og halvert fra 2016 til 2023. For barn i alderen 15–17 år var nedgangen i antall narkotikasaker på 80 prosent fra 2019 til 2022. 26 Barn opplever at bruk av narkotika i økende grad er legalisert eller at det er få konsekvenser/lav risiko for å bli oppdaget eller straffet. 27

Fryktbasert taushetskultur

Politiet registrerer noe mer utbredelse av en fryktbasert taushetskultur blant barn. Fryktbasert taushetskultur innebærer at barn lar være å fortelle om hendelser i redsel for å bli utsatt for hevn, utestengelse, krenkelser, trusler mv. Det kan isolert sett føre til færre anmeldelser og høyere mørketall. Fryktbasert taushetskultur kan også innebære at foreldre vegrer seg for å fortelle om ting som har skjedd for å skjerme sitt barn. Barn forteller at konsekvensen av fryktbasert taushetskultur er at det skaper stress og redsel blant barna og deres foreldre. 28 I sine innspill til POD rapporterer flere politidistrikter om taushetskultur, og at man frykter mørketall.

Kriminelle nettverk

Politiet vurderer trusselen fra organisert kriminalitet i Europa til å være svært høy og at trusselen er betydelig også i Norge. Det vises til at flere kriminelle nettverk opererer i Norge, og mange av disse er involvert i salg, distribusjon og innførsel av narkotika. I 2023 registrerte samtlige politidistrikter i Norge aktivitet fra kriminelle aktører som er knyttet til organisert kriminalitet i Sverige. Politiet ser at dette kan henge sammen med kampen om markedsandeler og territoriell kontroll, og peker på at de kriminelle nettverkene i Sverige bevisst har brukt uerfarne barn under kriminell lavalder til å begå drap og alvorlige voldshandlinger. Rekrutteringen har foregått på sosiale medier og krypterte kommunikasjonsplattformer. Politiet har ikke observert slik kynisk og målrettet rekruttering av barn til å utføre voldshandlinger i Norge, men politiet har informasjon om at enkeltaktører ønsker å rekruttere barn for å gjøre tjenester for seg. Samtidig mener politiet å se at en tilsynelatende økende normalisering av vold og rus, som sammen med tilgjengeligheten via sosiale medier, kan gjøre at barn er mer sårbare for en slik rekruttering. 29 Politiet vurderer at «gangsterkultur» som spres gjennom sosiale medier, musikk, filmer og trender og dyrker «flashing» av verdier og materiell status kan være en driver for ran av merkeklær og andre statussymboler. 30 Videre kan en slik kultur også bidra til å «skolere» barn i kriminell handlemåte og sånn sett øke attraktiviteten for rekruttering til kriminelle nettverk.

Innføring av den nye straffeloven

Utviklingstrekk som vi har vist til flere steder i dette kapittelet tyder på at økningen i antall siktede barn under 15 år har funnet sted særlig siden 2015, mens det i årene mellom 2007 og 2015 var en nedgang i antall siktede barn, både over og under 15 år. På samme måte ser vi en økning i antall personofre blant barn under 15 år særlig i årene etter 2015. Det kan være grunn til stille spørsmål ved om økning i antall siktede og personofre kan tilskrives endringer i regelverk og dermed politiets registreringspraksis. Selv om den nye straffeloven ble vedtatt 20. mai 2005, trådte den først i kraft 1. oktober 2015. Den nye loven førte med seg lovendringer på en rekke områder. Blant disse endringene kan det nevnes at det ikke lenger skilles mellom forbrytelser og forseelser. Om slike lovendringer har medført at lovbrudd begått av barn under 15 år i større grad registreres av politiet, så kan det bidra til å forklare noe av økningen i antall siktede i årene etter 2015. Som diskutert i underkapittel 3.4 tyder tallene fra Ungdata undersøkelser på økt hyppighet av regelbrudd og vold/voldsopplevelser blant særlig skoleelever, noe som kan indikere at utviklingen i barne- og ungdomskriminalitet er reell og ikke skyldes registreringspraksis. Videre er at det slik at også andre land som Norge kan sammenlikne seg med har sett en trend med økt barne- og ungdomskriminalitet over de siste årene.

Pandemien

Pandemiårene var preget at mye sosial isolasjon av barn på grunn av mindre skole og fritidsaktiviteter. Restriksjoner traff sosialt ulikt og var særlig krevende for familier med dårlige levekår både økonomisk og eller psykososialt. Økningen i antall siktede blant barn under 15 år kan imidlertid sees i statistikken allerede fra 2015 til 2019, som ikke kan skyldes problemer knyttet til restriksjoner i pandemiårene og etterpå. Pandemien og restriksjonene som fulgte kan imidlertid ha bidratt forsterkende til sosiale problemer på en rekke områder, deriblant økningen i barne- og ungdomskriminaliteten, samt mentale utfordringer blant barn, som målt ved økning i henvisninger til psykisk helsevern de siste årene.

3.6 Ekspertgruppens vurdering

Ekspertgruppen gjør følgende vurderinger knyttet til hovedtrekk i utviklingen i barne- og ungdomskriminalitet og mulige faktorer som kan drive utviklingen nevnt av politiet:

Om utviklingen i barne- og ungdomskriminalitet

SSBs siktelsesstatistikk for personer under 18 år viser ulike trender for perioden før og etter 2015. Vi ser en nedgang i antall siktede og siktelser frem mot 2015 og en økning i tallene i årene etter. Det er likevel slik at det er færre siktede personer under 18 år i 2023 enn i alle årene fra 2002 til 2010. Store bevegelser i tallene i kriminalitetsstatistikk over tid kan gi signaler om viktige utviklingstrekk, men brå endringer i tallene kan også skyldes målefeil og ulike feilkilder og endringer i anmeldelses- og registreringspraksis.

Økningen i SSBs siktelsestall for barn siden 2015 gjenspeiler likevel de samme hovedtrekkene som vi finner basert på politiets straffesakstall frem til 2023. Det er særlig bekymringsfullt at økningen også gjelder for lovbruddstyper som omfatter mer alvorlig kriminalitet og er særlig markant for barn som er under 15 år. Økningen i antall siktede i SSBs siktelsestall er ikke avgrenset til Oslo eller særskilt knyttet til personer med innvandrerbakgrunn. Samtidig ser vi endringer i aldersfordelingen av de siktede, ved at det er en større andel av de siktede som er yngre nå enn i de tidligere årene, samtidig som det har vært en sterk nedgang i antall siktede over 18 år.

SSB har på oppdrag fra ekspertgruppen gjort et beregningsanslag for 2023 som viser at ca. 800 barn under 18 år oppfyller et sett med kriterier vi har satt for å defineres som siktet for «gjentatt» og/eller «alvorlig» kriminalitet. I SSBs beregningsanslag tas det hensyn til både antall lovbrudd og alvorlighetsgrad ved lovbruddene. Våre kriterier for «gjentatt» og «alvorlig» bør forstås som redskaper for å måle omtrentlig størrelse på «bruttomålgruppen» som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet. Disse kriteriene er ikke ment å angi en definisjon på «målgruppen» for bestemte tiltak. Vi finner en økning i størrelsen på denne gruppen av barn fra ca. 500 i 2015, men det er likevel færre enn de ca. 1 000 til 1 100 barna som oppfylte våre kriterier for «gjentatt» og/eller «alvorlig» kriminalitet i årene 2002 til 2009 basert på SSBs statistikk. Av de ca. 800 var det 117 barn under 18 år som var siktet for minst 10 lovbrudd i 2023. Økningen vi ser i denne gruppen, særlig blant barn under 15 år, er spesielt bekymringsfull.

Det er likevel grunn til å vise varsomhet i bruk og sammenlikninger av tallgrunnlaget for barn over og under 15 år, da straffesaker mot de under 15 år avgjøres og telles svært forskjellig fra straffesaker mot de over 15 år. Mistenkte personer under den kriminelle lavalder på 15 år vil nærmest alltid inkluderes i SSBs statistikk over siktede, mens de over 15 år vil kun inkluderes i statistikken over siktede dersom de faktisk hadde status som siktet. Ifølge SSB var det i de to siste årene i statistikken om lag 60–70 prosent av alle mistenkte i alderen 15–17 år som hadde status som siktet. Videre kan ulik anmeldelses- og registreringspraksis, og eventuelle endringer i slik praksis over tid, bidra til ulike trender i antall mistenkte eller siktede over og under 15 år.

Ekspertgruppen noterer videre at både utviklingen i antall siktede for utvalgte lovbruddstyper som omfatter mer alvorlig kriminalitet og utviklingen i antall barn registrert som personofre for anmeldte lovbrudd og trender i selvrapporterte regelbrudd og opplevd vold/voldstrusler viser de samme hovedtrekkene som vi finner for barn basert på øvrige tall for siktelser fra SSB og politiets straffesaksstatistikk. Det er mindre grunn til å tro at ulik anmeldelses- og registreringspraksis, og eventuelle endringer i slik praksis over tid, kan ha stor innvirkning på registrerte tilfeller av alvorlig kriminalitet.

Ved at flere kilder ser ut til å tyde på økning i ulike indikatorer over flere år gir det større grunn til å tro at det har forekommet en reell økning i barne- og ungdomskriminaliteten over de siste årene. Det er likevel slik at det er langt mindre økning i indikatorer basert på Ungdata-spørreundersøkelser enn i tallene fra SSBs og politiets kriminalitetsstatistikk. Økningen i tallene fra SSBs og politiets kriminalitetsstatistikk er videre konsentrert blant de under 15 år på gjerningstidspunktet, mens det har vært en mer stabil trend for de i aldersgruppen 15–17 år.

Et tilleggsmoment er at barn som er registrert med en siktelse mens de var under 15 år vil over tid bevege seg over i aldersgruppen bestående av 15–17-åringer i senere år. Det at forskjellen i utviklingen for de over og under 15 år vedvarer kan tyde på at økningen i forekomst av siktelser er knyttet til spesifikke aldersgrupper heller enn at spesifikke fødselskohorter har bidratt til økningen. Basert på de siste tallene fra politiets straffesaksregister ser vi imidlertid en nedgang fra 2023 til 2024 i antall forhold knyttet til personer under 15 år med status som mistenkt, siktet eller domfelt. Det er viktig å følge videre med på utviklingen i både SSBs og politiets kriminalitetsstatistikk for barn, for å undersøke om trenden vi har sett med økninger i antall registrerte forhold for barn under 15 år kan være på vei til å snu. I så fall kan det være at den historiske økningen i siktelsestallene for de under 15 år var knyttet til enkelte fødselskohorter.

Om faktorer som kan påvirke barne- og ungdomskriminalitet

Politiet har vurdert ulike faktorer som kan påvirke barne- og ungdomskriminalitet, herunder økt bruk av sosiale medier, endrede holdninger til bruk av narkotika, mer utbredelse av en fryktbasert taushetskultur, og omfang og trusler fra kriminelle nettverk. Vi mener også at det kan være gode grunner til å tro at noen av utviklingstrekkene i barne- og ungdomskriminalitet kan knyttes opp til virkningene av pandemien. Ekspertgruppen har videre diskutert om innføringen av den nye straffeloven av 2005, som først trådte i kraft 1. oktober 2015, kan ha hatt en innvirkning på anmeldelses- og registreringspraksis knyttet til lovbrudd begått av barn under 15 år og dermed den offisielle statistikken over antall siktede for denne gruppen. Selv om det er grunn til å tro at flere faktorer kan ha virket inn på utviklingen i barne- og ungdomskriminalitet, så er det en krevende øvelse å fastslå empirisk slike årsakssammenhenger uten nærmere grunnlag i forskning på slike sammenhenger.

Selv om årsakssammenheng mellom enkeltfaktorer og kriminalitetsutvikling er krevende å fastslå, mener vi at det bør lyttes til politiets bekymringer knyttet til sosiale medier, narkotika, fryktbasert taushetskultur og kriminelle nettverk. Vi deler oppfatningen om at dette er faktorer ved samfunnsutviklingen som sannsynligvis kan gjøre barn mer sårbare for å bli involvert i kriminalitet. Faktorene kan også virke sammen og forsterke samlet negativ effekt.

Når det gjelder sosiale medier så trenger barn omsorg, grenser, veiledning og voksnes tilstedeværelse, også i den digitale verden. Dette gjelder alle barn generelt, og sårbare barn spesielt. Barn lever store deler av livet på digitale plattformer som voksne ikke nødvendigvis har like god kjennskap til. Tiltak som kan redusere barns sårbarhet på nett kan bidra positivt for barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet eller står i faresonen for å gjøre dette. Ekspertgruppen har ikke hatt anledning til å se nærmere på slike tiltak.

Ekspertgruppens kunnskapsgrunnlag underbygger at rusmidler er en katalysator for en vesentlig del av kriminaliteten. Barn er særlig sårbare for rusrelatert kriminalitet. Regjeringen skal våren 2025 legge frem Forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet del 2. I Stortingsmeldingen forventes det behandlet hvordan justissektoren skal arbeide forebyggende på rusfeltet. Ekspertgruppen har ikke vurdert egne nye forebyggende tiltak på rusfeltet, men støtter i rapporten flere viktige forslag på feltet om rusbehandling.

Fryktbasert taushetskultur må forebygges med tillit, gode relasjoner og primærforebyggende tiltak. «Snitching» er et kjent begrep blant de fleste barn. Ekspertgruppen har ikke hatt anledning til å utrede tiltak som er direkte rettet mot å forebygge fryktbasert taushetskultur, men flere av tiltakene som foreslås kan bidra til å gjøre utsatte barn mindre sårbare for fryktbasert taushetskultur.

Vi mener også det er viktig med tiltak som hindrer kriminelle nettverk i å direkte eller indirekte rekruttere barn til kriminalitet. Mange av tiltakene som foreslås i rapporten vil kunne bidra til å gjøre barn mindre sårbare for rekruttering.

Ekspertgruppen har også vurdert mulige strafferettslige tiltak for å hindre rekruttering av barn til kriminelle nettverk. Etter gjeldende rett skal det ved straffutmålingen i skjerpende retning tas i betraktning at lovbruddet «er forøvet ved at lovbryteren har utnyttet eller forledet unge personer, personer i en meget vanskelig livssituasjon, som er psykisk utviklingshemmet eller står i et avhengighetsforhold til lovbryteren» jf. strl. § 77 bokstav g. Domstolene kan ved aktiv bruk av denne bestemmelsen synliggjøre det klanderverdige ved å rekruttere barn til kriminalitet.

Spørsmålet er om rekruttering av barn til kriminalitet i tillegg bør kriminaliseres gjennom et eget straffebud. Et slikt straffebud kan markere det klanderverdige ved handlingen. Det kan likevel reises spørsmål ved om en selvstendig kriminalisering er nødvendig. En kriminalisering vil bidra til en utvidelse av straffesaken ved at påtalemyndigheten må ta med et nytt tiltalepunkt og etterforskningen må utvides til å klarlegge at vilkårene etter et slikt straffebud er oppfylt. Domstolene vil få merarbeid med at det må tas selvstendig stilling til om vilkårene for straff etter straffebudet er oppfylt.

Som følge av medvirkningsansvaret i strl. § 15, vil det ikke være noe tomrom i straffelovgivningen som en selvstendig kriminalisering vil fylle. Den som rekrutterer et barn til å begå en straffbar handling, for eksempel et ran, kroppskrenkelse, salg av narkotika mv., vil pådra seg et selvstendig strafferettslig medvirkningsansvar. En medvirker kan idømmes strengere straff enn den som utfører selve handlingen, for eksempel hvis det er tale om en «bakmann» som har initiert den kriminelle virksomheten. Dette kan typisk være tilfeller hvor barn begår straffbare handlinger etter å ha blitt trukket inn i et kriminelt nettverk. Sammenholdt med strl. § 77 bokstav g, vil rekruttering av barn til kriminelle nettverk være enklere å håndtere under straffutmålingen enn som et selvstendig straffbart forhold.

På denne bakgrunn mener ekspertgruppen at det ikke foreligger tilstrekkelige grunner til å foreta en ny kriminalisering. De hensyn som kan begrunne kriminalisering kan fullt ut ivaretas gjennom gjeldende straffelov. Ekspertgruppen mener at domstolene gjennom domsgrunnene for straffutmålingen klart bør synliggjøre det skjerpende ved handling dersom den domfelte har rekruttert barn til å begå straffbare handlinger, både i domsgrunnene og ved at det idømmes strengere straff.