En eventuell overføring av finansieringsansvaret for fastlegeordningen til kommunene, bør utredes nærmere.

Ressurser til utredningsarbeid.

Arbeid med utredning.

Rammene for hvordan fastlegetjenesten organiseres bør åpne for større grad av handlingsfrihet og tilpasning av tjenesten.

Se punkt 3,4,5 og 6.

Se punkt 3,4,5 og 6.

Kommunen bør kunne inngå avtale med fastlegeselskap.

Kostnader til ledelse og administrasjon for fastlegeselskapet.

Se for øvrig omtale av profesjonsnøytrale takster nedenfor.

Endringer i fastlegeforskriften, evt. i forskrift om trygderefusjon for leger m.v og forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege.

Mulig behov for avtalerettslig regulering mellom partene.

Det bør stilles krav til eiere av fastlegeselskap, og til at hver enkelt lege i selskapet fortsatt skal ha oppfølgings- og behandlingsansvaret for en liste med innbyggere.

Krav må legges i lov, eventuelt i fastlegeforskriften.

Det bør tilrettelegges for at kommunene kan drifte kommunale fastlegekontor etter samme modell som for fastlegeselskap, og hvor listeansvaret formelt ligger til kommunen.

Se omtalen av fastlegeselskap over.

Se for øvrig omtale av profesjonsnøytrale takster nedenfor.

Endringer i fastlegeforskriften, og evt. forskrift om trygderefusjon for leger m.v og forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege (stønadsforskriften).

Mulig behov for avtalerettslig regulering mellom partene.

Avtaleverket knyttet til dagens ordning for gruppepraksis bør gjennomgås, for å tydeliggjøre hvilke elementer i dagens avtale mellom fastlege og kommune som i stedet kan inngå i en gruppepraksisavtale.

Det er usikkert om denne endringen vil gi kostnader til ledelse og administrasjon for gruppepraksisen, utover det som allerede er i dagens ordning.

Endringer i fastlegeforskriften og behov for avtalerettslig regulering mellom partene.

Fratredende fastleges rett til å selge sin praksis bør reguleres, for å fjerne alle uklarheter rundt når kommunen kan gi innbyggerne i hjemmelen en annen fastlege.

Kostnader for leger og kommune vil være avhengig av markedet og grad av regulering.

Regulering kan gjøres i fastlegeforskriften.

Det bør innføres krav til helprivate allmennlegetjenester om rapportering om virksomheten og aktiviteten til nasjonale registre.

Kostnader knyttet til å innrapportere, motta og følge opp rapportering.

Administrative ressurser til håndtering av rapportert informasjon i registeret.

Kveldtakst for e-konsultasjon i fastlegepraksis bør fjernes, og det bør innføres forhåndsbetaling av egenandelen før innsending av tekstlig konsultasjon.

Fastleger hadde mer enn 800 000 e-konsultasjoner på kveldstid i 2022. Samlet honorar (betaling) var i overkant av 300 mill. kroner.

Det er vanskelig å estimere i hvilken grad samlet omfang av e-konsultasjoner vil bli redusert generelt, og på kveldstid spesielt.

Endringer i stønadsforskriften

For å tilrettelegge bedre for drøfting og utdyping av henvisninger mellom fastlegen og spesialisthelsetjenesten, mener ekspertutvalget det bør vurderes å endre pasient- og brukerrettighetsloven.

Kan medføre noe ekstrabelastning med nye spørsmål for den spesifikke pasienten og fastlegen, men det kan også medføre bedre henvisninger på sikt og dermed besparelser og nytte for helsetjenestene og pasientene.

Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven.

Kan medføre endringer i hvordan spesialisthelsetjenesten behandler henvisninger fra fastlegen, og eventuelt oppdatering av meldingssystemet.

Utvalgets flertall anbefaler at basistilskuddets andel av finansieringen økes til 50 prosent.

Det er ikke klart at en omfordeling innenfor rammen av basistilskudd og takster vil gi økonomiske konsekvenser for staten eller kommunene.

Se kapittel 5.7.2 for omfordelingseffekter for leger.

Helsedirektoratets og Helfos administrasjon av ordningen.

Kommunal- og distriktsdepartementet: Eventuell justering i inntektssystemet for kommunene

Mulig behov for avtalerettslige endringer.

Utvalgets flertall mener at det bør innføres en kvalitetsjustering av basistilskuddet. At fastlegen er spesialist i allmennmedisin, vil være et sentralt element i en kvalitetsjustering.

Det er ikke klart at en omfordeling av basistilskuddet vil gi økonomiske konsekvenser for staten og kommunene.

Det vil kunne være noen omfordelingseffekter for kommuner og leger som følge av kvalitetsjustering av basistilskuddet.

Helsedirektoratets og Helfos administrasjon av ordningen.

Eventuell presisering av kvalitetselementet ved endring i fastlegeforskriften, og endringer i stønadsforskriften.

Kommunal- og distriktsdepartementet: Eventuell justering i inntektssystemet for kommunene

Mulig behov for avtalerettslige endringer.

Det pasienttilpassede basistilskuddet som innføres 1. mai 2023, bør få virke i noen år før man vurderer å gjøre justeringer.

Omfordelingseffekter for leger inntreffer 1. mai 2023.

En videreutvikling av det pasienttilpassede basistilskuddet bør rettes mot indikatorer for sykdom, helsetilstand og sosioøkonomisk status på individnivå.

Det er ikke klart at en omfordeling innenfor rammen av basistilskudd og takster vil gi økonomiske konsekvenser for staten.

Det vil kunne være omfordelingseffekter for leger og kommuner som følge av nye indikatorer.

Utviklingsarbeidet vil kreve ressurser i Helsedirektoratet, og i ulike fag- og kompetansemiljø.

Mulig behov for avtalerettslige endringer.

Takstsystemet bør gjennomgås, med henblikk på en forenkling og reduksjon av antall takster. Det kan også vurderes om takstene kan benyttes mer aktivt for å stimulere til ønsket aktivitet og prioritering i tjenestene.

Framtidige endringer i takster kan gi omfordelingseffekter for leger.

En gjennomgang vil kreve ressurser i Helsedirektoratet.

Det bør innføres et midlertidig rekrutteringsstilskudd til fastleger i kommuner med særlige rekrutteringsvansker.

Det pekes på et tilskudd i størrelsesorden 300 000 kroner per nye fastlege.

Årlig rekruttering av fastleger har vært 350-400 de siste årene.

Definisjon av hvilke kommuner som har særlige rekrutteringsvansker, vil ha betydning for hvor mange leger som får tilskudd og kostnader. Hvor mange av disse som slutter og av den grunn må betale tilbake tilskudd, vil også påvirke kostnadene.

Ressurser til forvaltning av tilskuddsordningen i Helsedirektoratet eller hos Statsforvalter.

Ordningen vil også kreve administrative ressurser i kommunen knyttet til søknad og utbetaling.

Det bør legges til rette for at flere helsepersonellgrupper kan jobbe på fastlegekontoret, og at fastlegetjenesten i større grad deler oppgavene med annet helsepersonell i øvrig kommunal helse- og omsorgstjeneste.

Se beregninger i kapittel 6.3.10

Endringer folketrygdloven, stønadsforskriften og evt. forskrift om trygderefusjon for leger m.v.

Takstsystemet bør legge til rette for økt grad av delegering innenfor fastlegekontor.

Se beregninger i kapittel 6.3.10

Endringer i stønadsforskriften.

Profesjonsnøytrale takster bør innføres og forbeholdes fastlegeselskap og kommunale fastlegekontor med en definert ledelse.

Se beregninger i kapittel 6.3.10

Endringer folketrygdloven, stønadsforskriften og evt. forskrift om trygderefusjon for leger m.v.

Det bør utarbeides en nasjonal veileder for oppgavedeling innenfor fastlegetjenesten.

Kostnader i Helsedirektoratet knyttet til utarbeidelse og publisering.

Arbeidet med å lage en nasjonal veileder vil kreve ressurser i Helsedirektoratet, og i ulike fag- og kompetansemiljø.

Med utvidet mulighet for delegering på fastlegekontoret og innføring av profesjonsnøytrale takster, vil det være nødvendig at det samtidig innføres tiltak for kostnadskontroll.

Ressurser til å utrede og gjennomføre tiltak.

Tiltak for kostnadskontroll må utredes videre.

Det bør følges med på utviklingen for å kartlegge tilsiktede og utilsiktede virkninger av økt delegering og profesjonsnøytrale takster, for å kunne vurdere justeringer i innretningen på finansieringsordningen.

Kostnader i Helsedirektoratet knyttet til følge-med arbeidet.

Statsforvalterne eller Helsedirektoratet kan eksempelvis bidra i en slik følge-med-rolle.

Det bør lovfestes at egenmelding skal benyttes før sykmelding.

Anbefalingen forventes å redusere antall konsultasjoner hos fastlege knyttet til sykmelding av kortidsfravær.

Se kapittel 7.4.4. for eksemplifisert beregning av mulige kostnader og tidsbruk.

Endringer i folketrygdloven.

Antall sammenhengende egenmeldingsdager for arbeidstakere bør økes, slik at de tilsvarer arbeidsgiverperioden. Kun arbeidsgiver bør kunne kreve legeattest i denne perioden, men skal da også finansiere denne.

Anbefalingen forventes å redusere antall konsultasjoner hos fastlege knyttet til sykmelding av korttidsfravær.

Se kapittel 7.4.4. for eksemplifisert beregning av mulige kostnader og tidsbruk.

Endringer i folketrygdloven.

Det bør forskriftsfestes hvilke attester fastlegene plikter å skrive. Attester som ikke er forskriftsfestet, skal ikke fastlegene bruke tid på.

Anbefalingen forventes å redusere antall konsultasjoner hos fastlege knyttet til attester.

Hvilke attester leger skal skrive, kan reguleres i fastlegeforskriften.

Det må være forsikringsbransjens ansvar å sørge for nødvendige undersøkelser og dokumentasjon for tegning av privat helseforsikring.

For forsikringsselskapene vil det medføre en omfordeling av kostnader fra fastlege til andre leger.

Forsikringsselskaper må inngå avtaler med andre leger enn fastleger.

Henvisninger for privat helseforsikring bør ikke finansieres, verken direkte eller indirekte, med offentlige midler. Fastlegene bør ikke henvise til undersøkelser betalt av privat helseforsikring.

For forsikringsselskapene vil det medføre en omfordeling av kostnader fra fastlege til andre leger.

Eventuell presisering i fastlegeforskriften at fastlegene ikke skal gjøre slike henvisninger.

Fraværsattester for grunnskolen, videregående opplæring, universiteter og høgskole skal ikke utstedes av fastlege.

Anbefalingen forventes å redusere antall konsultasjoner hos fastlege knyttet til fraværsattester.

Endring/presisering i forskrift til opplæringsloven.

Det bør etableres rammer for hvor mye legevaktarbeid fastleger kan pålegges.

Kostnader for kommunen vil avhenge av antall leger i legevakt.

Kan forskriftsfestes i fastlegeforskriften. Kan bero på avtalerettslig avklaring mellom partene.

Det bør tilrettelegges for økt bruk av andre leger enn fastleger i legevakt, for å bidra til redusert arbeidstid i legevakt for fastleger og økt rekruttering til fastlegeordningen.

Endringen kan slå ulikt ut for ulike kommuner.

Kan over tid bidra til mindre kostnader samlet sett for kommunen ved at fastlegeordningen stabiliseres og kommunen unngår bruk av kostbare vikarløsninger.

Administrativt arbeid for kommunene knyttet til tilsetningsprosesser og oppfølging av evt. arbeidsgiveransvar for andre leger.

Gjennomført LIS1 eller tilsvarende bør være tilstrekkelig for å jobbe selvstendig i legevakt. Dette medfører at kravet om bakvakt for disse legene bortfaller.

Reduserte kostnader til lege i bakvakt for kommunen.

Endring i akuttmedisinforskriften og i forskrift om kompetansekrav for leger (kompetanseforskriften).

Det bør tilrettelegges for bruk av videokonsultasjon ved alle legevaktsentraler og legevakter.

Kostnader til utstyr og IKT-ressurser og opplæring.

Arbeid med opplæring av personell og utarbeidelse av nødvendige rutiner mv.

Legevaktsentraler bør sentraliseres. I tillegg bør bemanningen forsterkes med fast tilstedeværende lege, og det bør tilrettelegges for videokonsultasjon.

Endringen kan slå ulikt ut for ulike kommuner.

Kan gi reduserte kostnader grunnet stordriftsfordeler på sikt, men vil medføre kostnader til oppstart og tilrettelegging

Arbeid knyttet til sentralisering og bemanning.

Samtidig kan dette forventes å gi arbeidsbesparelser på sikt.

Det bør opprettes desentraliserte akuttilbud, med støtte fra forsterkete legevaktsentraler som er bemannet med lege og tilrettelagt for videokonsultasjon.

Kostnader til personell, opplæring, utstyr, IKT-ressurser, ledelse og administrasjon for kommunen.

Reduserte kostnader til lege i vakt.

Arbeid for kommunen knyttet til drift av akuttilbud og ansettelse og bruk av personellressurser på tvers av tjenestene.

Samtidig kan dette forventes å gi arbeidsbesparelser på sikt.

Triagerings- og prioriteringsverktøy i legevaktsentral og legevakt bør gjennomgås og evalueres, og ved behov bør det utvikles/videreutvikles og testes et egnet verktøy.

Kostnader for staten til spesifisering, utvikling og implementering, samt drift og vedlikeholdskostnader.

Krav om triagering/prioritering kan forskriftsfestes i akuttmedisinforskriften

Lege i legevakt bør som hovedregel ikke måtte jobbe alene på vakt, men ha tilgang på annet personell ved behov.

Kan medføre økte kostnader til koordinering, samlokalisering eller personell for kommunen.

Kan eventuelt forskriftsfestes i akuttmedisinforskriften.

Det bør prøves ut drift av legevakt i helseforetakene på natt der samlokalisering eller nær plassering allerede foreligger.

Kostnader knyttet til utprøving av felles drift.

Kan gjøres ved at kommunen inngår avtale med helseforetaket. Kommunen vil fortsatt ha det overordnede ansvaret, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 femte ledd, jf. første ledd.

Administrasjon av eventuell tilskuddsordning, eksempelvis i Helsedirektoratet.

Det bør gis statlig tilskudd/finansiering av samarbeidsordninger mellom forvaltningsnivå i den prehospitale kjede, for å fremme bedre ressursutnyttelse lokalt.

Kostnader for staten til personell og utstyr, men basert på erfaringer fra lokale prosjekt vil kostnader være lave/begrensede.

Administrasjon av eventuell tilskuddsordning, eksempelvis i Helsedirektoratet.

Fastlønn bør benyttes mer for alt legevaktarbeid.

Kostnader for kommunen.

Kan tenkes å redusere takstbruken, og i så fall en liten besparelse for staten ved Helfo.

Arbeid for kommunen knyttet til avtale om fast lønn.

For å kompensere for smådriftsulemper i legevakt, bør gradert tilskudd inngå i kostnadsnøkkelen for primærhelsetjenester i inntektssystemet for kommunene.

Flytting av dagens tilskuddsordning til det vanlige inntektssystemet for kommunene.

Vil kunne gi noe omfordeling mellom kommunene.

Arbeid med endringer i kostnadsnøkkel for kommunenes inntektssystem.

Redusert administrasjon i kommunene og Helsedirektoratet.

Finansieringssystemet for legevakt bør gjennomgås for å fjerne hindringer for etablering av interkommunal legevakt.

Ressurser til gjennomgang.

Arbeid med gjennomgang for å fjerne hindringer.

Det bør stilles krav til veiledet praksis (LIS1) etter grunnutdanningen for å praktisere selvstendig som lege i alle deler av helsetjenesten.

En økning i LIS1-stillinger vil gi kostnader for stat, helseforetak og kommune.

Kostnader vil blant annet avhenge av om legen allerede arbeider uten LIS1 i tjenesten.

Egne LIS1-stillinger vil kunne opprettes innenfor helseforetakenes og kommunens budsjett, uten statlig tilskudd.

Endringer i kompetanseforskriften, evt nye forskrifter for spesialisthelsetjenesten og helprivat helsetjeneste.

Arbeid knyttet til ansettelse og veiledning.

Krav om spesialisering i allmennmedisin bør begrenses til fastleger og leger i faste stillinger i kommunen.

Endring i kompetansekravet vil utvide kommunens handlingsrom for å benytte vikarer. Hvordan endringen vil påvirke kommunens kostnader er usikkert.

Endringer i kompetanseforskriften.

Antall koblede LIS1-stillinger som pålegges sykehus og kommuner, må økes.

En økning i LIS1-stillinger vil gi kostnader for stat, helseforetak og kommune.

Kostnader vil blant annet avhenge av om legen allerede arbeider uten LIS1 i tjenesten.

Arbeid knyttet til ansettelse og veiledning.

Administrasjon av eventuell tilskuddsordning.

Sykehus og kommuner bør i tillegg få mulighet til å lyse ut egne LIS1-stillinger innenfor egne budsjetter. Det kan vurderes å knytte statlig tilskudd også til disse stillingene, særlig for kommuner med lav legedekning.

Egne LIS1-stillinger vil opprettes innenfor helseforetakenes og kommunens budsjett, uten statlig tilskudd.

Kostnader vil blant annet avhenge av om legen allerede arbeider uten LIS1 i tjenesten.

Endringer i spesialistforskriften.

Arbeid knyttet til ansettelse og veiledning.

I dagens situasjon hvor mange leger i påvente av LIS1 har tilegnet seg betydelig arbeidserfaring, bør det åpnes opp for at arbeidsgiver ved ansettelse i egne opprettede LIS1-stillinger, kan gjøre en vurdering av om rekkefølgekravet skal opprettholdes eller ikke.

Se punkt 42 og 44.

Eventuell endring i spesialistforskriften.

Arbeid med vurdering av kompetanse.

Søkere som trekker seg fra kommunedelen av en koblet LIS1-stilling, bør ikke kunne ta en LIS1-stilling i en ny kommune før ved neste ordinære utlysning.

Kan bidra til at kommuner får bedre legebemanning og forutsigbarhet, og således gi reduserte kostnader knyttet til vikarbruk.

Endringer i spesialistforskriften.

Sykehus og kommuner bør i fellesskap gis ansvar for å vurdere behovet for og opprettelsen av knyttede LIS1-stillinger til videre spesialiseringsløp i allmennmedisin.

Kostnader knyttet til vurdering av opprettelse og ansettelse i knyttede stillinger.

Økt rekruttering til allmennmedisin, kan gi reduserte kostnader til vikarbruk.

Endringer i spesialistforskriften.

Arbeid for helseforetak og kommune til opprettelse og ansettelse i knyttede stillinger.

Kravene knyttet til at veileder må være spesialist i allmennmedisin og til gjennomføring av institusjonstjeneste, bør mykes opp.

Trolig uendrede kostnader til veileder.

Kan gi innsparing knyttet til redusert behov for vikar i kommunen ved gjennomføring av institusjonstjeneste.

Endring i spesialistforskriften.

Kravet til stillingsprosent ved gjennomføring av to års åpen uselektert allmennpraksis bør fjernes.

Ved at flere ALIS i en lavere stillingsprosent kan fullføre spesialistutdanningen i kommunen, kan dette gi innsparing knyttet til vikarbruk.

Endringer i spesialistforskriften.

Det bør opprettes utdanningsstillinger der ALIS er ansatt og jobber på andre legers liste.

Kostnadene for staten vil avhenge av den samlede aktiviteten for fastlegene og ALIS, og vil variere med om ALIS genererer aktivitet i tillegg til eller i stedet for fastlegene.

Vurdere endringer i spesialistforskriften, fastlegeforskriften, forskrift om trygderefusjon for leger m.v. og stønadsforskriften.

Veiledning av medisinstudenter, LIS1 og ALIS bør sidestilles med fastlegens deltakelse i andre allmennlegeoppgaver.

Det er usikkert om tiltaket vil øke den totale veiledningsmengden. Eventuelle kostnader vil påløpe for kommunen hvis leger må frigjøres fra andre allmennmedisinske oppgaver.

Endring i fastlegeforskriften.

Det kan legges til rette for økonomisk kompensasjon for faglig oppdatering. Dagens krav om sentral godkjenning av detaljerte etterutdanningsaktiviteter for å kunne opprettholde spesialisttakst kan vurderes avviklet.

Reduserte kostnader som følge av tidsbesparelse hos lege og saksbehandler.

Kostnaden vil avhenge av innretningen på kompensasjonen.

Endringer i stønadsforskriften.

Tidsbesparelse for legen ved oppsamling av poeng og innsending av søknad.

Redusert arbeid til saksbehandling i Helsedirektoratet.

Det bør legges til rette for at kommunene kan ivareta sitt ansvar som utdanningsvirksomhet, på tvers av kommunegrenser.

Reduserte bemanningskostnader for kommunen for å ivareta sitt ansvar som utdanningsvirksomhet.

Arbeid med informasjon og veiledning fra ALIS kontor, og samarbeid mellom kommuner.

Staten bør ha en førende og tydelig rolle i digitalisering av helsetjenester, i kompaniskap med KS/kommunene og private leverandører.

Kostnader vil avhenge av innretning.

Arbeid med føringer, standarder og rammeverk.

For at fastlegene lettere skal kunne prioritere sin kapasitet i tråd med pasientenes medisinske behov, anbefales innføring av et digitalt triageringsverktøy for alle fastlegekontor.

Kostnader for staten til spesifisering, utvikling og implementering, samt drift og vedlikeholdskostnader.

Mulig besparelse i form av reduserte henvendelser til fastlegene.

Arbeid med utvikling, drift og vedlikehold av verktøyet.

Omstilling for fastlegekontorene.

Det bør utvikles en statlig nettside, inspirert av den som eksisterer i Nederland, som kan gi helseråd til befolkningen.

Det kan vurderes om et slikt lavterskeltilbud bør bygges ut med en døgnåpen allmennmedisinsk tjeneste med chat, telefon- eller videokonsultasjonstjeneste.

Kostnader for staten til spesifisering og utvikling, samt drift og vedlikeholdskostnader.

Eventuelle kostnader til bemanning av chat, telefon- eller videokonsultasjonstjeneste.

Mulig besparelse i form av reduserte henvendelser til fastlegene.

Arbeid med utvikling, drift og vedlikehold av tjenesten.

Datagrunnlaget for allmennlegetjenesten bør forbedres, både for å styrke planlegging og beredskap, og for raskere å kunne vurdere situasjoner knyttet til mangler ved fastlegeordningen og iverksette treffende tiltak.

Kostnader for staten til utvikling, drift og vedlikehold av aktuelle registre.

Det vil kreves juridisk arbeid knyttet til datainnsamling, sammenstilling og deling.

Staten bør bidra med stabile, tilstrekkelige og uavhengige finansieringskilder for forskning på allmennlegetjenestene og i allmennmedisin.

Kostnader for staten til finansiering av forskning.

Administrasjon og forvaltning av finansieringsordninger.