13 Vedlegg A: Ekspertutvalgets mandat

Fastlegeordningen ble innført i 2001 og har i stor grad vært en suksess. Siden den gang har det skjedd endringer i samfunnet, befolkningen og den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Stikkord er en aldrende befolkning, flere med kronisk sykdom, medisinsk-teknologisk utvikling, endret organisering i spesialist­helsetjenesten og samhandlingsreformen. Innbyggernes forventninger til tilgjengelighet har økt og behovene er blitt mer komplekse. Flere har behov for god opplæring for å mestre livet med sykdom og funksjonssvikt, og for oppfølging av sammensatte og langvarige tilstander. Fastlegenes arbeidsmengde har følgelig økt. Hensynet til samfunnets bærekraft tilsier at allmennlegetjenesten må bidra mer til forebygging, redusert sykdomsbyrde og redusert sykefravær i arbeidslivet. I tillegg trenger andre kommunale tjenester bistand og veiledning fra allmennleger for å løse sine oppgaver.

Siden innføringen er fastlegeordningen evaluert flere ganger. De senere evalueringene og handlingsplanen for allmennlegetjenesten viser blant annet at det er rekrutterings­utfordringer, utfordringer med tilgjengelighet og at arbeidsbelastningen for legene er stor. Stadig flere kommuner opplever rekrutteringsutfordringer og den netto tilveksten av fast­leger har aldri har vært lavere enn i 2021. Samtidig har de nye legene kortere lister enn de som slutter. Resultatet er at kapasiteten i ordningen går ned og kostnadene for kommunene øker. I 2021 oppga kommunene å ha merutgifter til fastlegeordningen på i underkant av 600 mill. kroner.

Regjeringen har derfor besluttet å nedsette et ekspertutvalg for å utrede hvordan fast­legeordningen kan gjøres mer bærekraftig. Dette innebærer at de samlede ressursene i helse- og omsorgstjenesten skal brukes best mulig. Samtidig må tjenestene til befolk­ningen i hele landet være gode, med bredde, kvalitet og kontinuitet i tjeneste­tilbudet og med tilstrekkelig kapasitet i virksomhetene. For å oppnå dette skal utvalget blant annet vurdere tiltak for å:

1. Øke kapasiteten ved å rekruttere flere leger, gjennom å tilrettelegge for flere profesjoner og mer samarbeid ved allmennlegekontorene og ved digitalisering.
2. Gjøre det enklere for kommunene med fast ansettelse av fastleger ved at fast ansettelse i større grad likestilles med næringsmodellen.
3. Gjøre det mer attraktivt for legestudenter å velge fastlegeyrket gjennom endringer i utdannings- og spesialiseringsløp.

Utvalget skal blant annet vurdere finansieringsmodellen, herunder endret fordeling mellom takster og basisfinansiering og endringer i innretningen på basisfinansieringen. Det er ønskelig med en modell for basistilskuddet som bedre reflekterer arbeids­belastning og gir rom for flerfaglig praksis. Samtidig skal finansieringsmodellen fortsatt stimulere til aktivitet.

Forhold ekspertutvalget må utrede

Ekspertutvalget får i oppdrag som et minimum å utrede forholdene omtalt under. Gruppen kan også foreslå tiltak som gjør fastlegeordningen mer bærekraftig utover utrednings­punktene som er opplistet under. Gruppen bør se hen til nasjonal og internasjonal kunnskap og utviklingen i andre sammenlignbare land i sitt arbeid.

Organisering og finansiering av fastlegeordningen:

Ekspertutvalget skal blant annet utrede forhold knyttet til finansiering og organisering:

1. Utvikling av et risikojustert basistilskudd slik at tilskuddet bedre reflekterer arbeidsbelastningen ved listepopulasjonen. Økning av det risikojusterte basistilskuddet til om lag 50 %. Alternative sammensetninger mellom basistilskudd og takstfinansiering.Innføring av et kvalitetselement i basistilskuddet.
2. Takster som legger til rette for flerfaglige praksiser ved at refusjonsrett knyttes til en fastlegevirksomhet, herunder profesjonsnøytrale takster.Alternative tiltak for å legge til rette for økt arbeidsdeling og samarbeid i fastlege­ordningen, herunder også forsøksordninger.
3. Om kommuner og fastleger skal kunne velge avtale med en gruppe fastleger/gruppe­avtaler som alternativ til individuell fastlegeavtale.

Utvalget skal også vurdere om det er oppgaver som ikke bør løses av fastlegene, det vil si oppgaver som kan løses av annet personell under ledelse av fastlegen eller admini­strative oppgaver som kan flyttes ut av fastlegeordningen.

Legevakt

Ekspertutvalget skal utrede endringer i legevakt som blant annet legger til rette for redusert arbeidstid i legevakt for allmennleger, først og fremst på natt, ved blant annet å vurdere evt. bruk av teknologi, annet personell og samarbeid mellom den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Kompetanse

Ekspertutvalget skal utrede både permanente og tidsavgrensede endringer i kompetansekrav for leger i kommunale helse- og omsorgstjenester og endringer i utdanningsløp for spesialistutdanning i allmennmedisin som kan bedre rekrutteringen.

Ekspertutvalget skal også vurdere innretningen på den delen av allmennlegenes spesialisering som skal skje i sykehus, egne stillinger for ALIS i sykehus og hvordan mulighet for fast lønn for leger som spesialiserer seg i allmennmedisin kan innrettes.

Føringer for alle forhold som utredes

For alle endringer som utredes skal det redegjøres for effekt på rekruttering, aktivitet, kapasitet, kvalitet/innhold og bredde, samt for administrative og økonomiske konse­kvenser. Det skal også vurderes hvordan de ulike endringene kan gjennomføres budsjettnøytralt og det kan vurderes om enkelte tiltak skal testes ut gjennom forsøk før de evt. implementeres.

Det legges til grunn at det skal være likeverdig tilgang til fastlegeordningen i hele landet.

Leveranser

Ekspertutvalget bes levere en første rapport med foreløpige vurderinger og anbefalinger til 1. desember 2022. Rapport med endelige vurderinger og anbefalinger leveres 15. april 2023.68