Arbeidsgruppens mandat og sammensetting

Arbeids- og inkluderingsdepartementet satte i mai 2023 ned en hurtigarbeidende gruppe for å få en overordnet analyse av arbeidet med å få ukrainske fordrevne sysselsatt, samt innspill og forslag til tiltak som ved behov kan bidra til å styrke arbeidet med å få fordrevne ut i arbeid.

Gruppen er bedt om en overordnet analyse av igangsatte tiltak og foreløpige resultater når det gjelder arbeidsmarkedsintegrering av ukrainere, herunder erfaringer fra de nordiske landene. På bakgrunn av analysen skal gruppen vurdere behovet for eventuelle politikkendringer og nye tiltak for å øke arbeidsmarkedsdeltakelsen blant ukrainere, som kan settes inn ved behov. Relevante spørsmål som gruppen er bedt om å vurdere er blant annet;

• Er det barrierer i tilbudet om kvalifisering og opplæring som motvirker eller forsinker unødig målet om rask overgang til arbeid?
• Er det barrierer i lokalt arbeidsmarked som motvirker eller forsinker unødig målet om rask overgang til arbeid?
• Fanges de som er jobbparate/ klare til å gå raskt ut i jobb godt nok opp?
• Hvordan bidra til at flere kommuner får på plass gode arbeidsrettede programmer i samsvar med bl.a. veilederen om fleksibelt hurtigspor?
• Er det tilrettelagt godt nok for overgang til jobb eller annen kvalifiserende aktivitet direkte etter avsluttet introduksjonsprogram?
• Hvordan bidra til at de som har behov for det kan fortsette med norskopplæring ved siden av jobb innenfor rammene av det kommunale norskopplæringstilbudet?

Gruppen har hatt frihet til å på selvstendig grunnlag vurdere andre relevante spørsmål som ligger innenfor formålet. I tråd med oppdraget er det tatt i bruk nyere kunnskapsgrunnlag nasjonalt og internasjonalt.

Gruppen er i sine anbefalinger bedt om å ta høyde for et høyscenario som innebærer at det kan komme over 100 000 fordrevne fra Ukraina i 2023.

Arbeidsgruppen startet opp arbeidet 22. mai 2023, og har totalt gjennomført seks møter. Arbeidsgruppen fikk frist for leveranse i form av en kortfattet rapport til Arbeids- og inkluderingsdepartementet 14. august 2023. Rapporten fra den hurtigarbeidende gruppen vil bli diskutert i samarbeidsforumet mellom myndighetene og partene i arbeidslivet om arbeidsinkludering.

Gruppen har hatt følgende sammensetning:

1. Gruppens leder: fylkesdirektør NAV Rogaland, Merethe Prytz Haftorsen
2. Fungerende divisjonsdirektør Anders Fyhn, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
3. Divisjonsdirektør Asbjørn Støverud, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
4. Kommunedirektør Kjell Hugvik, Bodø
5. Fagleder jobbteam Janne Rage, Flyktningtjenesten i Stavanger kommune
6. Avdelingsleder/ assisterende rektor Elisabeth Falch, Bærum Voksenopplæring
7. Forskningssjef Hanne Cecilie Kavli, Fafo
8. Forsker Vilde Hernes, NIBR

Det ble opprettet et sekretariat for gruppen. Sekretariatet har vært ledet av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet ved avdelingsleder Benedicte Hollen, og har ellers bestått av Åsa Linusson, seniorrådgiver i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Elisabeth Sevatdal Øygard, seniorrådgiver i Arbeids- og velferdsdirektoratet og Henrik Solvoll Navarsete, rådgiver i Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Arbeidsgruppens forståelse av oppdraget og avgrensninger

Innenfor rammene av oppdraget har arbeidsgruppen vært nødt til å prioritere sin innsats. Arbeidsgruppen har fått i oppdrag å vurdere og foreslå tiltak for fordrevne fra Ukraina med innvilget kollektiv beskyttelse som målgruppe (i det videre vil de for enkelthets skyld også omtales som flyktninger fra Ukraina), og ikke tiltak for flyktninggrupper generelt. Flyktninger fra Ukraina har fått midlertidig kollektiv beskyttelse. Den midlertidige oppholdsstatusen ligger til grunn for regjeringens mål for innsats rettet mot ukrainske flyktninger, som er å understøtte rask overgang til arbeid. Dette gjenspeiles i arbeidsgruppens mandat. Økt arbeidsmarkedsintegrering forutsetter at fordrevne fra Ukraina kommer i jobb; enten rett i arbeid eller etter forutgående opplæring og kvalifisering. Arbeidsgruppen har derfor i all hovedsak satt søkelys på tiltak som underbygger målsettingen om rask overgang til arbeid for målgruppen.

Norske kommuner har vist en enorm vilje til å bosette fordrevne fra Ukraina. Samtidig har ankomstene av kollektivt beskyttede fra Ukraina ført til reaksjoner som går på forskjellsbehandling av ulike flyktninggrupper, ved at ukrainske flyktninger har blitt møtt med en særlig velvilje i form av for eksempel tilbudte utleieboliger og gratis kollektivtransport. Tilgang til boliger og utnyttelse av den tilgjengelige boligmassen vil være avgjørende for bosettingen fremover. Utilstrekkelig kollektivtilbud i distriktskommuner er en utfordring som en del av kommunene nevner regelmessig til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.En del kommuner melder om et generelt press på kommunale tjenester, særlig fastleger. Samtidig er utfordringene sammensatte; kommuner kan ha god kapasitet på ett tjenesteområde og være hardt presset på et annet. En samlet kommunal bosettingsevne henger derfor sammen med en rekke ulike forhold i den enkelte kommune.

For å vurdere ulike tiltak har arbeidsgruppen tatt utgangpunkt i et sett vurderingskriterier. Mandatet har ukrainske flyktninger som målgruppe, og legger til grunn en målsetting om rask overgang til arbeid. Det er likevel stor usikkerhet knyttet til hvor lenge flyktningene vil bli i Norge. Det er i skrivende stund ingen tegn til at krigen i Ukraina vil få en snarlig løsning, og de menneskelige og materielle ødeleggelsene er massive. Arbeidsgruppen har derfor valgt å også omtale mer langsiktige tiltak. Når det gjelder tiltak på både kort og lang sikt mener arbeidsgruppen at det er prinsipielt viktig at disse i hovedsak også bør omfatte andre flyktninggrupper med tilsvarende behov.

Arbeidsgruppen har i sine diskusjoner av ulike tiltak inkludert vurderinger av hvordan tiltak vil kunne fungere på kort og lang sikt, samt praktiske og etiske vurderinger rundt å utvikle tiltak rettet mot en bestemt målgruppe. Følgende vurderingskriterier har blitt benyttet i diskusjonen av ulike tiltak i kapittel 6:

1. Kortsiktige og/eller langsiktige effekter; vil foreslåtte tiltak kunne ha en antatt positiv effekt på overgang til jobb på kort og/eller lang sikt, og eventuelle avveininger mellom et kortsiktig og langsiktig perspektiv?
2. Særskilte versus generelle tiltak; basert på prinsipper om likebehandling og utfordringer knyttet til forskjellsbehandling mellom ulike grupper, bør/kan tiltak øremerkes ukrainske flyktninger, eller bør de omfatte også andre grupper?
3. Budsjettmessige konsekvenser; kan foreslåtte tiltak gjennomføres innenfor eksisterende økonomiske rammer eller er det behov for friske midler ved en eventuell gjennomføring?
4. Potensial og gjennomførbarhet ved et scenario med ankomst av 100 000 flyktninger; vil/bør tiltak kunne gjennomføres hvis Norge I løpet av 2023 mottar 100 000 flyktninger?
5. Lokale forskjeller: Er tiltaket tilpasset små eller store kommuner/omfang av flyktninger lokalt?

Mange flyktninger opplever både fysiske og psykiske helseutfordringer, og dette gjelder også fordrevne fra Ukraina med kollektiv beskyttelse. Helseutfordringer kan åpenbart være en barriere for å tre inn i både arbeid og kvalifiseringsløp. Det er også rimelig å anta at helsetilstanden til de flyktningene som ankommer framover, kan være dårligere enn for de som er kommet fram til nå. Både behovene for oppfølging og mulighetene for å delta i kvalifisering og lønnet arbeid kan dermed bli annerledes enn hva vi har sett fram til nå.

Tilgang til både kommunale helsetjenester og barnehager kan påvirke mulighetene for å delta i arbeid. Arbeidsgruppen har imidlertid i hovedsak konsentrert seg om arbeid og deltakelse i opplæring og kvalifiseringsløp for de som er i arbeidsdyktig alder, og som ikke har særlige helseutfordringer. Rapporten har heller ikke vektlagt å utdype ev. konsekvenser for arbeidsmarkedsintegrering som følge av den norske bosettingsmodellen.

Arbeidsgruppen har i sitt arbeid tatt utgangpunkt i eksisterende forsking og evalueringer. Rapporten omfatter også foreløpige funn fra nylige/pågående forskningsprosjekter og undersøkelser1.

Kunnskapsgrunnlaget bygger på foreliggende statistikk og kunnskap fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og NAV, men det er en del forbehold knyttet til tallgrunnlaget. Arbeidsgruppen har videre sett hen til allerede gjennomførte utredninger av ulike oppdrag til fagdirektoratene, men også utredet mulige tiltak. Innenfor rammer av både tid og kapasitet er disse utredningene begrensede, og noen anbefalte tiltak må ev. utredes nærmere hvis det blir besluttet at disse skal følges opp videre.