6 Tiltak for å øke arbeidsmarkedsdeltakelsen blant ukrainere

I det følgende kapittelet vil arbeidsgruppen i tråd med oppdraget vurdere behovet for eventuelle politikkendringer og nye tiltak for å øke arbeidsmarkedsdeltakelsen blant ukrainere. Arbeidsgruppen vil understreke at det allerede er gjennomført en rekke innsatser fra sentralt hold for å bidra til at en rekordstor flyktninggruppe skal bli inkludert på arbeidsmarkedet. Det er derfor først og fremst vurdert hvordan eksisterende tiltak, virkemidler og pågående prosesser kan justeres og suppleres, framfor å foreslå mange nye innsatser. For å lykkes med økt arbeidsmarkedsintegrering for målgruppen må integrerings- og arbeidsmarkedspolitikken understøtte og utfylle hverandre.

Det er så langt lav deltakelse i arbeidslivet for fordrevne fra Ukraina. Arbeidsgivere er en sentral aktør for å inkludere utsatte grupper på arbeidsmarkedet, og må få tydelig informasjon om hvordan de kan bidra. Det er også viktig at NAV har tiltak og tjenester som kan imøtekomme det store omfanget av arbeidssøkere med oppfølgingsbehov. Gjennom arbeidet har arbeidsgruppen erfart at det kan være utydelig hva målet med deltakelse i introduksjonsprogram og norskopplæring egentlig er, og da både for praksisfeltet og flyktningene selv. Kompleksiteten i regelverket er høy, og å manøvrere i ulike tiltak og virkemidler kan oppleves uhåndterlig for både kommunene, NAV, arbeidsgivere og flyktningene selv. Arbeidsgruppen har stor forståelse for den krevende situasjonen norske kommuner har stått og står i, og vil berømme den store viljen til å bidra inn i arbeidet med å bosette og integrere fordrevne fra Ukraina. Det tar tid å bygge opp kompetanse, og å omsette tilskuddsmidler til praktisk kvalifiseringsarbeid. NAV møter også store forventinger til å bidra inn med både arbeidsmarkedstiltak- og kompetanse, samtidig som de grunnet det gode arbeidsmarkedet har begrensede ressurser.

Arbeidsgruppen stiller seg bak anbefalingene i «Key Considerations for labour market integration of refugees and displaced persons112» som er vedtatt av topplederne i hele EU/EØS. Flyktningene må få oppdatert og lett tilgjengelig informasjon, og språkopplæring må være fleksibel og kunne kombineres med praksis eller jobb. Målgruppen bør få brukt medbrakt kompetanse og relevant erfaring, men man må søke å balansere både korte- og langsiktige integreringsperspektiv. Tett samarbeid mellom arbeidsmarkedsmyndighetene og arbeidsgivere og god kjennskap til behovene i lokalt arbeidsmarked, er viktig for å få ukrainske flyktninger inn i virksomheter som trenger arbeidskraft.

Særlig Danmark har så langt lykkes bedre med å inkludere ukrainske flyktninger på arbeidsmarkedet. Til tross for at det er utfordringer med å sammenligne landene både grunnet ulik geografi, arbeidsmarked og den politiske situasjonen, mener arbeidsgruppen at den tydelige forventningen om tidlig praksis og rask overgang til jobb i møte med denne målgruppen er relevant også i en norsk kontekst.

Arbeidsgruppen mener på bakgrunn av dette at det er behov for tydelig kommunikasjon med felles signaler fra myndighetene rettet mot både ukrainske flyktninger, praksisfeltet og arbeidsgivere. Det er også behov for å videreutvikle felles veiledning til kommunene og NAV.

I det følgende har arbeidsgruppen sett på mulige tiltak opp mot de kriteriene som ble presentert innledningsvis under Arbeidsgruppens forståelse av oppdraget og avgrensninger.

Er tiltakene kortsiktige og/eller har de langsiktige effekter? Er tiltakene øremerket ukrainske flyktninger, eller bør de omfatte også andre grupper? Kan foreslåtte tiltak gjennomføres innenfor eksisterende økonomiske rammer eller er det behov for friske midler ved en eventuell gjennomføring? Vil eller bør tiltak kunne gjennomføres hvis Norge i løpet av 2023 mottar 100 000 flyktninger, og er tiltaket tilpasset små eller store kommuner/omfang av flyktninger lokalt?

6.1 Kommunikasjonstiltak med tydelige signaler fra myndighetene

Innsikt fra praksisfeltet viser at den eksisterende politikken i seg selv kan være en barriere. De siste årene har det vært en dreining mot varig tilknytning til arbeid gjennom å fylle gapet mellom kompetansen arbeidslivet etterspør og kompetansen til den enkelte som er utenfor arbeidslivet. Dette gjelder både nyankomne flyktninger og innvandrere, og overfor arbeidssøkere i NAV. Gitt den medbrakte kompetansen til majoriteten av de fordrevne fra Ukraina og midlertidigheten ved oppholdet, havner de aller fleste i korte opplæringsløp. Slike korte opplæringsløp er relativt nye (fra 2021 med ny lov om integrering), og omfanget av deltakere innenfor slike løp har vært lavt. Med ankomsten av ukrainske flyktninger har denne gruppen vokst voldsomt. Det betyr at hele integreringsapparatet må gjennom en betydelig omstilling, fra å planlegge mer langsiktige opplæringsløp til å legge til rette for mer intensive tilbud der flere aktører skal spille en rolle samtidig.

Varig tilknytning til arbeidsmarkedet kan stå i kontrast til rask overgang til jobb. Samtidig er det noe ulikt hva innsats for varig tilknytning skal og bør bety for ulike målgrupper. For nyankomne innvandrere med lite medbrakt kompetanse, vil en slik intensjon bli best ivaretatt ved formelle kvalifiseringsløp som kan lukke et kompetansegap. For målgrupper med høy medbrakt kompetanse vil det ofte innebære tiltak og ikke minst tilstrekkelig språkkunnskaper for å kunne ta i bruk denne. Kort programtid innebærer i realiteten en forventing om at den enkelte trer inn i tilgjengelige, om enn ikke relevante, jobber opp mot utdanning, eventuelt i påvente av å få godkjent eller supplert medbrakt kompetanse. Det kan ta lang tid å få benyttet medbrakt kompetanse, da dette gjerne krever gode norskkunnskaper på nivå B2 eller høyere. Det er behov for kvalifisert arbeidskraft i Norge, men skal ukrainske flyktninger ta i bruk medbrakt kompetanse kan dette kreve et mer langsiktig perspektiv på arbeidsmarkedsdeltakelse.

Oxford Researchs survey viste at manglende kunnskap om hvor arbeidsgivere skal henvende seg hvis de ønsker å rekruttere målgruppen, kan være en klar barriere for å få inkludert en stor gruppe nyankomne på arbeidsmarkedet. Arbeidsgivere må vite hvordan de kan bidra, og hvor de skal henvende seg hvis de har behov for rekruttering eller ønsker å bidra på andre måter. Derfor er også tiltak direkte rettet mot arbeidsgivere svært viktig for å oppnå økt arbeidsmarkedsintegrering.

Sist, men ikke minst, er det viktig at praksisfeltet og målgruppen selv får de samme signalene og forventingene om rask deltakelse i arbeidslivet. De fordrevne fra Ukraina bosettes i all hovedsak gjennom mottakssystemet. I regi av Utlendingsdirektoratet gjennomføres en forenklet kartlegging av blant annet medbrakt kompetanse som del av det bosettingsforberedende arbeidet. I denne fasen på mottak er det også viktig at den enkelte mottar informasjon om hvordan de kan gjøre seg tilgjengelige for arbeidsgivere ved å registrere CV på Arbeidsplassen.no. Dette vil kunne bidra til å tydeliggjøre målet om rask overgang til arbeid.

Tiltakene under er ment å adressere det umiddelbare behovet for å bidra til økt arbeidsmarkedsdeltakelse blant fordrevne fra Ukraina, men vil på lengre sikt imøtekomme behovet for en mer nyansert tilnærming til inkludering av nyankomne innvandrere basert på medbrakt kompetanse. Tiltaket vil også understøtte behovet for å synliggjøre arbeidsgivere som en sentral aktør i inkludering av nyankomne innvandrere. Informasjon har i utgangspunktet ikke noen administrative og økonomiske konsekvenser utover ordinære rammer, og de budsjettmessige konsekvenser for tiltakene er relativt beskjedne og uavhengig av omfanget av flyktninger som kommer til Norge. Informasjonstiltak er i tillegg viktige ved et scenario med ankomst av 100 000 flyktninger i 2023, da en slik situasjon vil medføre et ytterligere prekært behov for tydelige signaler til alle aktører. Tydelig informasjon og forventinger til målgruppen digitalt vil i et slikt scenario også være helt nødvendig for å avhjelpe press på førstelinjen.

Et unntak av når det gjelder ordinære rammer er kostnader knyttet til videre utvikling og drift av nettstedet Ny i Norge, men dette gjelder generelt og ikke tiltaket som er omhandlet i denne rapporten.

6.1.1 Tydelige signaler til kommunene og NAV

Innsikt fra praksisfeltet peker på at det generelt er behov for både tydelig kommunikasjon med signaler og prioriteringer fra sentralt nivå til NAV og kommunene om vektlegging av rask overgang til ethvert arbeid. Tydelige signaler er viktig slik at politiske intensjoner kommer til faktisk uttrykk i hele linjen; fra sentralt hold og helt fram til praksisfeltet lokalt.

For det første kan det vurderes hvordan sentralt nivå kan formidle en klar forventning om rask overgang til arbeid, sett opp mot midlertidigheten ved oppholdsgrunnlaget til målgruppen. Varig tilknytning til arbeid er et mer langsiktig mål som kan være relevant hvis ukrainske flyktninger får lengre opphold i Norge, noe som foreløpig er høyst uklart. I første omgang er det viktig at den enkelte kan ta i bruk sin erfaring inn i tilgjengelig arbeid selv om dette ikke nødvendigvis matcher medbrakt kompetanse og erfaring. Videre må målgruppen få nok språkopplæring til å tre inn i arbeid der dette er et krav. Kommunene må også sikre at den enkelte kan kombinere arbeid med videre språkopplæring, og samtidig bidra i ev. prosesser for godkjenning og validering av medbrakt kompetanse.

Det er i skrivende stund et svært godt arbeidsmarked i Norge med stort behov for arbeidskraft. At den enkelte med midlertidig opphold eventuelt er overkvalifisert i en første jobb, må ses opp mot både mulighet til selvforsørgelse og velferdsstatens bærekraft.

Praksisfeltet bør i tillegg til felles, tydeligere forventinger også få anbefalinger om sammensetning av løp, samt målsetning ved og omfang av opplæring og innhold. Det bør også vurderes å oppfordre til at de som kan tre inn i arbeid, får bistand til å registrere CV og jobbønsker på Arbeidsplassen.no og/eller bruke «superrask søknad»113.

Tydelig informasjon og signaler til kommunene og NAV har som formål å endre adferd på kort sikt, men må suppleres med kompetansetiltak som vist til i 6.2.2 og 6.3.2 under.

6.1.2 Kommunikasjonstiltak rettet mot arbeidsgivere

Oxford Researchs undersøkelse viser at 60 prosent av bedriftene ikke visste hvor de skal henvende seg hvis de ønsker å tilby praksisplass eller jobb. Arbeidsgruppen mener at partene i arbeidslivet og næringslivet må utfordres til å ta i bruk ressursene til målgruppen, gitt det store arbeidskraftsbehovet. Det er ikke nødvendigvis slik at dette må presenteres som «inkludering» med implisitte støtteordninger.

I informasjon til arbeidsgivere bør informasjon om ferdighetsnivåer i norsk språk inngå. Norskprøven gir offentlig godkjent dokumentasjon på norskferdigheter, og kan være til god hjelp i ansettelsesprosessen. Man kan for eksempel utlyse en stilling med krav om nivå A2 eller B1 på Norskprøven. Det er samtidig viktig for både søker og arbeidsgiver at kravene som stilles er riktige i forhold til arbeidsoppgavene. Kravene må være høye nok til at medarbeideren kan utføre arbeidsoppgavene på en forsvarlig måte. Hvis de er for høye kan man imidlertid gå glipp av verdifull arbeidskraft, og det kan også være brudd på Likestillings- og diskrimineringsloven.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har blant annet sammen med representanter fra ulike bransjer utarbeidet informasjonsmateriell114 til støtte for arbeidsgivere. Her tas det utgangspunkt i konkrete oppgaver som skal gjøres i ulike bransjer, og hvilke språkferdigheter som trengs for å utføre dem.

Tydelig informasjon til arbeidsgivere bør utformes i samarbeid mellom sentrale myndigheter og partene i arbeidslivet. Alle arbeidsgivere med arbeidskraftsbehov, både private og offentlige, kan være aktuelle samarbeidspartnere i kvalifiseringsløp for nyankomne innvandrere. Undersøkelsen til Oxford Research tydeliggjør at det er langt fra gitt at en praksisplass leder til ordinært arbeid i praksisbedriften. Samtidig kan praksis ha flere formål som på sikt kan lede til ordinært arbeid. Eksempler på ulike formål med praksis, er å koble teoretisk kunnskap og praksis innenfor et yrke/fag, få kartlagt kompetanse og videre kvalifiseringsbehov, å videreutvikle sine norskferdigheter og annen kompetanse opp til et gitt nivå for å bli ansatt hos en aktuell arbeidsgiver, å få arbeidserfaring og en referanse samt å tilegne seg kunnskap om normer og regler i arbeidslivet og norsk arbeidslivskultur.

Det bør oppfordres til at arbeidsgivere ansetter på ordinære vilkår, dersom dette er mulig. Det må utarbeides tydelig informasjon som blir formidlet på en hensiktsmessig måte til arbeidsgivere med arbeidskraftsbehov som ønsker å rekruttere flyktninger, hvor de blir oppfordret til å ta kontakt med flyktningtjenesten i kommunen for å opprette mulig samarbeid og for å finne aktuelle kandidater til ledige stillinger. Hvordan dette skal formidles, bør avklares i samarbeid med partene i arbeidslivet, for å sikre at informasjonen er mest mulig målrettet og treffer særlig aktuelle bransjer og sektorer.

6.1.3 Tydelig informasjon om rettigheter og plikter til målgruppen

Manglende tilgang til balansert informasjon om både rettigheter og plikter kan være en barriere for å lykkes med ambisjonene om å øke arbeidsmarkedsintegreringen blant kollektivt beskyttede. For å støtte opp under praksisfeltets arbeid, er det viktig at målgruppen får de samme signalene. Det er blant annet behov for å fremheve den enkelte som en ressurs for Norge, gi god informasjon om rettigheter til norskopplæring og introduksjonsprogram, men også plikt til egeninnsats for å bli økonomisk selvhjulpen. Arbeidsgruppen understreker at særlig den varierende kompetansen i førstelinjen gjør det viktig med felles, enhetlig informasjon som er kvalitetssikret nasjonalt og treffer på tvers av nivå og geografi, ikke minst ved et høyscenario med ankomst av 100 000 flyktninger.

Informasjon direkte til målgruppen vil sikre at alle aktører, også offentlig sektor lokalt, mottar samme informasjon. NIBRs rapport115 om fordrevne fra Ukrainas første møte med Norge, belyste at ukrainerne opplevde vanskeligheter med å finne fram til riktig informasjon den første tiden i Norge. Deling av informasjon som ikke var kvalitetssikret på sosiale medier, bidro i tillegg til forvirring og risiko for feilinformasjon.

Det er viktig å unngå at rettigheter i form av introduksjonsprogram og språkopplæring i praksis hindrer rask overgang til arbeid. NIBRs forskningsprosjekt «Ukrainske flyktningers erfaringer med integrering og offentlige tjenester i Norge»116 viser gjennom foreløpige analyser fra intervju med ukrainske flyktninger, at de setter pris på muligheten til å delta i introduksjonsprogrammet, og at de får tid til å lære og ikke må finne jobb med en gang. Videre viser de første analysene fra overnevnte rapport, at majoriteten ønsker å lære seg norsk. Arbeidsgruppen mener det er viktig at målgruppen får informasjon om muligheten for å kombinere språkopplæring med lønnet arbeid, samt at arbeidsrettede aktiviteter i introduksjonsprogrammet skal inngå for å understøtte målet om rask overgang til arbeid.

Nettstedet bør formidle hensikten med og rammene for introduksjonsprogrammet og språkopplæring, og økonomiske støtteordninger slik som økonomisk sosialhjelp. Det er også behov for å formidle god informasjon om arbeidsmarkedet i Norge, arbeidssøkerprosessen og mulige jobber på kort og lengre sikt, for å understøtte målgruppens egen innsats og øke muligheten for å komme i arbeid raskest mulig. Dette kan gjøres i ulike format, blant annet kan det være hensiktsmessig med informasjonsfilmer.

I tillegg kan det formidles informasjon om å starte egen virksomhet. I august lanserer Digital Norway Norges aller første gründerprogram for ukrainske flyktninger, i et samarbeid med Danish Entrepreneurs. Programmet ble først lansert i Danmark i april 2022, hvor Danish Entrepreneurs og partnere har hjulpet over 1 300 ukrainere med å realisere sine gründerambisjoner. I 2023 vil Danish Entrepreneurs og Nordisk Ministerråd tilby 150 ukrainske flyktninger i hele Norden gratis tilgang til et skreddersydd gründerforløp hvor de får praktiske verktøy og verdifull kunnskap og nettverk. Programmet skal gi ferdigheter for å starte og drive bedrift – både i Norge og i Ukraina. Programmet er gratis, og det er plass til 50 flyktninger i Norge. Det er et mål at dette kan bli varig i et nasjonalt samarbeid, og det kan være mulig å skalere opp også til andre målgrupper og andre språk. Selve opplæringen treffer ikke så mange, men ressurssterke gründere som skaper nettverk kan gi synergier også utover de som treffes direkte av opplæringen ved at de kan sysselsette andre i målgruppen. Arbeidsgruppen mener dette er et interessant og viktig initiativ. Erfaringer og resultater fra programmet vil kunne være viktig for å eventuelt iverksette tiltak som understøtter at flere etablerer egne bedrifter og arbeidsplasser. Likevel er det viktig å understreke at det å starte egen virksomhet ofte har et mer langsiktig perspektiv, og ikke nødvendigvis vil underbygge målsetningen om rask overgang til arbeid.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet leder arbeidet om å sørge for helhetlig informasjon til nyankomne flyktninger og andre innvandrere. Nettstedet Ny i Norge (nyinorge.no) som er laget i samarbeid med andre offentlige aktører vurderes å være en egnet kanal for både informasjon og formidling av budskap til målgruppen. Utgangspunktet for utviklingen av nettstedet er blant annet en rekke innsiktsrapporter som peker på flyktninger og innvandreres behov for helhetlig informasjon om de ulike fasene etter ankomst i Norge.

En minimumsversjon av Ny i Norge som retter seg mot voksne med midlertidig kollektiv beskyttelse fra Ukraina og har samlet informasjon fra 10 statlige aktører117 ble publisert 1. juni 2023. Her skal målgruppen finne informasjonen de trenger for å registrere seg og søke om beskyttelse i Norge, bli bosatt i en kommune og begynne livet sitt i Norge. Informasjonen er publisert på norsk, ukrainsk, russisk og engelsk.

Arbeidsgruppen mener at den samme informasjonen også bør formidles gjennom mottakene, kommunene og NAV, fortrinnsvis i ankomstfasen og i den tidlige fasen av bosettingsprosessen, og i informasjons- og opplæringssituasjoner. Informasjon kan også formidles gjennom kanaler rettet mot både praksisfeltet og allmennheten til de statlige aktørene som leverer innhold til nettstedet. Frivillige organisasjoner som er i kontakt med flyktningene for eksempel gjennom norsktreningstiltak kan også oppfordres til å spre informasjon om nettstedet.

Det er behov for midler til drift og videreutvikling av informasjon på Ny i Norge, men dette gjelder nettstedet generelt. Det vil ev. være behov for egne midler slik at relevante aktører kan samarbeide om å lage en informasjonsfilm om arbeidsmarkedet rettet mot målgruppen. Både målrettet informasjon og film kan også bearbeides slik at det treffer andre nyankomne flyktninger og innvandrere.

6.2 Fleksibel og arbeidsrettet norskopplæring

Manglende tilgang til fleksibel språkopplæring kan være en barriere for rask overgang til jobb. I Danmark, som så langt har høy deltakelse i arbeid blant målgruppen, vises det til at undervisningen tilbys både på kveld, i helger og på nett.

Både arbeidsgivere og kommunene mener språk er viktig for å kunne tilby jobb og praksisplass, og den mest åpenbare utfordringen for å komme i jobb er språkbarrierer. Et godt arbeidsmarked gir bedre muligheter for å inkludere utsatte grupper i arbeidsmarkedet. Det er fremdeles høy etterspørsel etter arbeidskraft i Norge. Det tar imidlertid tid å lære norsk, og det er ikke så mange i målgruppen som behersker engelsk slik som først antatt. Et felles språk for kommunikasjon på arbeidsplassen vil stort sett være et krav. Det er helt sentralt at norskopplæringen lar seg kombinere med arbeid for de som har fått et første fotfeste innenfor arbeidslivet.

Respondentene i Oxford Research sin survey viste at de som hadde ansatt flyktninger var positive til å tilrettelegge for deltakelse i språkopplæring på arbeidsplassen og/eller i form av tilrettelegging av arbeidstid. Da er det viktig at også tilbudet fra kommunens side er fleksibelt. Digital opplæring kan ivareta behovet for fleksibilitet. Systematisk bruk av digital norskopplæring, som kan kombineres med arbeid eller praksis, kan til dels møte utfordringer med sprengt kapasitet på lokaler til opplæring.

Interkommunalt samarbeid er krevende, men en enklere form for samarbeid kan imidlertid være at kommuner inngår avtale om tjenestekjøp. Dersom en kommune får presset kapasitet eller mangler den nødvendige kompetansen til å tilby tjenester knyttet til kvalifisering og arbeidsformidling av kollektivt beskyttede fra Ukraina, har kommunen anledning til å kjøpe tjenestene fra andre. Dette kan være både fra andre kommuner, og andre aktører.

Kommunene har tilgang til informasjon, veiledning og kompetanseheving om offentlige anskaffelser via DFØ sin anskaffelsesportal118, inklusive mulighet for spesifikk veiledning fra DFØ. Det er utviklet en veileder for kjøp av helse– og sosialtjenester119 som omfatter blant annet helse- og sosialtjenesteyting, og tjenester i forbindelse med trening og utdannelse. Helse- og sosialtjenesteyting omfatter blant annet tjenester som ligger til NAV, imens tjenester i forbindelse med trening og utdannelse blant annet omfatter voksenopplæring. Videre har KS et faglig forum for anskaffelser120, som tilbyr kompetansehevende kurs og felles læringsarenaer til sine medlemmer. KS kan også yte juridisk bistand til kommunene i spørsmål om konkrete anskaffelser121.

Arbeidsgruppen har foreløpig ikke identifisert behov for å utvikle ytterligere kompetansehevende tiltak knyttet til kjøp av tjenester i forbindelse med kvalifisering og arbeidsformidling.

Innsikt fra praksisfeltet viser at samarbeid om arbeidsrettede løp for en målgruppe med kort programtid også kan trues av interessekonflikter mellom aktørene, fordi målene er ulike; raskt i jobb versus å oppnå et gitt (og nokså høyt) språknivå. Resultater av opplæring i norsk blir ikke målt ved overgang fra opplæring til arbeid slik som introduksjonsprogrammet blir. Dette åpner for såkalt målforskyvning, og hvor blant annet prøveresultater blir en viktigere indikator på måloppnåelse i stedet for overgang til arbeid. Bosatte flyktninger og deres familier er innbyggere i kommunene, og skal få tjenester på lik linje med majoritetsbefolkningen. Staten styrer ikke kommunene, men er avhengig av dem for å få implementert politiske beslutninger ved å omdanne lovens materielle innhold til praktisk arbeid. God kvalitet i integreringsarbeidet krever at mange aktører på mange nivå samhandler.

I tillegg til kompetansetiltak mener arbeidsgruppen det er nødvendig med et mer håndfast sentralt initiativ for å sikre tilgang til fleksibel norskopplæring, samt å styrke ordningen med Kompetansepluss for å sikre at flere arbeidsgivere kan tilby språkopplæring på arbeidsplassen.

6.2.1 Nasjonalt tilbud om digital norskopplæring

Både erfarne og uerfarne kommuner bør tilby fleksibel norskopplæring for å imøtekomme behovet for opplæring som kan tilbys i kombinasjon med arbeid, men det er få som kan vise til et slikt tilbud. På oppdrag fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har Proba i rapporten Digital fjernundervisning i norsk og samfunnskunnskap – Behov tilbud og erfaringer122 kartlagt utbredelsen av digital fjernundervisning i opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter integreringsloven.

Proba foreslår seks tiltak som de vurderer kan bidra til å øke bruken av og kvaliteten i digital fjernundervisning, som er lite benyttet. De foreslår blant annet å vurdere og etablere en forsøksordning med sentre for digital fjernundervisning, styrke støtteordningene for opplæringssteder som arbeider systematisk med utvikling av digitale opplæringstiltak samt etablere en kursportal for digitale fjernundervisningstilbud.

I lys av det store omfanget av en målgruppe som har behov for digitale tilbud om språkopplæring for å sikre fleksibilitet i kombinasjon med arbeid, mener arbeidsgruppen at det må utredes nærmere hvordan det raskt kan etableres et tilbud om fjernundervisning som er tilgjengelig i hele landet.

Et slikt tilbud vil også kunne være viktig for en større målgruppe på lang sikt, gitt løpende evaluering og videreutvikling.

Organisering og kostnader må utredes, men arbeidsgruppen mener at det eksempelvis er mulig å se for seg å sette ut en slik ordning på anbud, og at større kommuner som allerede har etablert digitale tilbud kan søke om å være nasjonal tilbyder av digital fjernundervisning. Et slikt tilbud vil særlig kunne ivareta behovet for fleksibilitet i små og/eller uerfarne kommuner som ikke har økonomi til å tilby undervisning på kveldstid. Ikke minst vil et slikt tilbud kunne ivareta behov for opplæring for en stor målgruppe hvis det kommer 100 000 flyktninger inneværende år.

6.2.2 Kompetansepakke om fleksibel norskopplæring og arbeidsrettet norskopplæring

Manglende kompetanse i praksisfeltet er en åpenbar barriere for kvalitet i tilbud om opplæring og kvalifisering. Både uerfarne og mer erfarne kommuner kan ha behov for kompetanse om fleksibel og arbeidsrettet norskopplæring.

Kommunene skal planlegge og koordinere opplæringstilbud i norsk som sikrer at opplæringen i norsk rettes mot arbeidslivet, og at den kan gis i kombinasjon med praksis eller arbeid.

Det finnes allerede god og gjennomarbeidet informasjon på Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse sine nettsider. Informasjonen er imidlertid fragmentert, og tilbakemeldinger fra kommunene bekrefter at det oppleves tungvint å måtte lete flere steder for relevant informasjon om norskopplæring. Digitale kompetansepakker støtter opp om en mer helhetlig tankegang, hvor direktoratene presenterer informasjonen samlet.

Kompetansepakker støtter også opp om en mer varig løsning, som gjør en spisset og koordinert informasjonspakke om norskopplæring lett tilgjengelig. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har allerede utviklet fire kompetansepakker rettet mot programrådgivere i introduksjonsprogrammet om henholdsvis temaene Juridisk kompetanse, Programrådgivers rolle, Migrasjonshelse og Godkjenning av utenlandsk utdanning. Sistnevnte er et samarbeid mellom Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Disse kompetansepakkene har blitt godt mottatt av kommunene. Med en modulbasert løsning, vil det også være mulig å legge til nye moduler i tråd med endringer på feltet og behov som måtte identifiseres fremover.

Et prinsipielt spørsmål knyttet til det foreslåtte tiltaket er at flertallet av deltakere i norskopplæringen i 2023 skal ha korte kvalifiseringsløp med mål om rask overgang til arbeid. Ved utvikling av en digital kompetansepakke om norskopplæring, er det imidlertid viktig å ivareta behov knyttet til deltakere i lengre kvalifiseringsløp i planleggingen av innholdet i de ulike modulene.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har både erfaring fra tidligere og pågående samarbeid om flere oppdrag knyttet til utvikling av norskopplæringstilbudene. Det er derfor gode forutsetninger for å lykkes med gjennomføringen av foreslåtte tiltak om kompetansepakke om norskopplæring. Erfaringer fra utvikling av en slik kompetansepakke vil også kunne ha stor overføringsverdi til annet arbeid.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet fikk 30. juni 2023 oppdrag om å bidra med veiledning for å sikre at særlig nye kommuner får kompetanseheving om arbeidsretting av norskopplæring, og også involvere Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse inn i arbeidet. Dette skal omfatte veiledning om hvordan kommunene kan organisere opplæringen slik at den kan kombineres med arbeidsdeltakelse for personer som har avsluttet deltakelse i introduksjonsprogrammet. Arbeidsgruppen mener at kompetansepakker som beskrevet her vil kunne ivareta behovet for kompetanseheving i kommunene.

Kompetansepakker krever interne ressurser og utgifter til leverandør, men er av en størrelsesorden som kan ivaretas innenfor ordinære økonomiske rammer. Ved ankomst av svært mange flyktninger er det identifisert utfordringer knyttet til både kapasitet og kompetanse, og begge disse risikoene har betydning for kvaliteten i tjenestetilbudet. Tiltak som bidrar til økt kompetanse og bedre samarbeid er vesentlig for å sikre kvalitet, samtidig som tiltak også må bidra til at tjenesteapparatet er i stand til å gi et forsvarlig tilbud ved ankomst av opp mot 100 000 flyktninger.

På kort sikt er det viktig med lavterskeltilbud i form av kompetansetiltak, men tiltakene er viktige for å bidra til kvalitet i tilbudet også på lenger sikt. Kompetansetiltakene vil naturlig også omfatte andre flyktninggrupper, og digitale tilbud medfører at alle kommuner og NAV-kontor kan benytte seg av disse uavhengig av størrelse og sentralitet.

6.2.3 Styrke ordning med Kompetansepluss for mer norskopplæring på arbeidsplassen

Arbeidsgruppen mener som vist til over at det er særlig viktig å legge til rette for fleksibel norskopplæring i kombinasjon med ordinært arbeid. En måte å bidra til dette er å styrke Kompetansepluss-ordningen.

Gjennom fire egne tildelingsrunder i 2023 og 2024 kan det lyses det ut midler til norskopplæring for voksne ukrainske flyktninger innenfor Kompetansepluss-ordningen. Med fire utlysninger vil en kunne tilby praksisnær norskopplæring på arbeidsplassen til stadig nye grupper av fordrevne fra Ukraina som kommer i arbeid. Den første utlysningen kan finne sted i september 2023, samtidig med de ordinære utlysningene i Kompetansepluss Arbeid og Kompetansepluss Frivillighet. De tre øvrige utlysningene vil kunne ha egne utlysningsfrister. Ved å utvide Kompetansepluss på denne måten, kan man bruke den samme innretningen som i den ordinære ordningen, noe som vil være en rask og effektiv måte å iverksette tiltak på.

En kan stille spørsmål ved om det er riktig å innrette en ordinær tilskuddsordning som Kompetansepluss, slik at man gjennom ordningen kan tilby praksisnær norskopplæring til en utvalgt gruppe med en spesifikk landbakgrunn. I likhet med andre flyktninger, har fordrevne fra Ukraina et tilbud om gratis norskopplæring i kommunene, gjennom rettigheter nedfelt i integreringsregelverket. Fordrevne fra Ukraina kan også omfattes av tilbud om norskopplæring finansiert gjennom Integrerings- og mangfoldsdirektoratets norskopplæringsordning123 og andre tilskuddsordninger.

De økonomiske rammene for Kompetansepluss ble sterkt redusert fra 2022 til 2023, samtidig som det er stor oversøking til ordningen. Behovet for opplæring i flere grunnleggende ferdigheter på arbeidsplassen er stort, også for norskspråklige arbeidstakere med lav formell kompetanse. Utvidelse av Kompetansepluss med et eget spor for fordrevne fra Ukraina, forutsetter tilførsel av ekstra midler, både tilskuddsmidler og midler til administrasjon av tilskuddet. En utvidelse av Kompetansepluss vil også innebære betydelig merarbeid for HK-dir knyttet til administrasjon av ordningen. Hvis det ikke tilføres ekstra midler eller opprettes et eget spor for denne målgruppen i Kompetanseplussordningen, vil tiltak finansiert av ordningen rettet mot fordrevne fra Ukraina imidlertid gå på bekostning av den øvrige målgruppen til Kompetansepluss.

Ved høyscenario med ankomst av 100 000 flyktninger vil det kommunale tilbudet (og andre tilbud) være så presset, at omfanget opplæring den enkelte vil få tilbud om trolig blir begrenset. Det vil da kunne bli ytterligere aktualisert å gi opplæring på arbeidsplass.

6.3 Samarbeid om arbeidsrettede kvalifiseringsløp

Ulikt syn på oppgave- og ansvarfordeling mellom kommunens flyktningtjeneste og NAV, kapasitetsutfordringer, opplevelsen av å bli koblet på for sent og mange uerfarne bosettingskommuner kan utgjøre en barriere for godt lokalt samarbeid. Det er også viktig at det blir adressert hvordan det kan rigges et godt samarbeid med arbeidsgivere lokalt.

God veiledning om arbeidsrettede løp som ivaretar lokal variasjonen er en nøkkel for å bidra til at både uerfarne og erfarne kommuner lykkes med det nødvendige samarbeidet om arbeidsrettede kvalifiseringsløp. Fleksibelt hurtigspor skulle bidra til å få på plass nødvendig samarbeid om arbeidsrettet innhold for målgruppen, men det har vist seg at det er uklart hva hurtigsporet egentlig skal være. Arbeidsgruppen mener at dette taler for at generell veiledning om arbeidsrettede kvalifiseringsløp som ivaretar behovet for lokal fleksibilitet vil kunne være mer produktivt.

Vektlegging av språkopplæring med mål om å oppnå et spesifikt nivå i norsk kan gi mindre fokus på arbeidsretting av introduksjonsprogram. Når den enkelte takker ja introduksjonsprogram innebærer dette at kommunen skal gi et tilbud utover språkopplæring, og flyktningene kan ikke velge bort arbeidsrettet innhold. Samtidig krever arbeidsrettet innhold og mål om rask overgang til arbeid et samarbeid som kan være krevende å rigge både i uerfarne og mer erfarne kommuner, som kan måtte legge om tidligere praksis. Samarbeid krever tilstrekkelige ressurser og kompetanse, faktorer som til sammen vil være premisser for god kvalitet. Samtidig er det noen som kommer raskt i jobb, og det er kommuner og NAV-kontor som finner mulighetsrommet sammen med arbeidsgivere.

Det er uansett stort behov for kompetanseheving om arbeidsrettede kvalifiseringsløp og tidlig samarbeid mellom flyktningtjeneste, NAV og arbeidsgivere er et suksesskriterium.

6.3.1 Utvikle en digital veileder for samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunene om introduksjonsprogram

Det er store variasjoner i omfanget av og innhold i introduksjonsprogrammet, og det synes som det mange steder er lite bruk av tiltak utover språkopplæring.

I forbindelse med innføringen av integreringsloven var det behov for å endre veiledning i form av rundskrivet (G-27/2017) om samarbeid mellom kommunen og Arbeids- og velferdsetaten om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere som var knyttet til introduksjonsloven. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet utarbeidet da Veileder om samarbeid mellom kommunen og Arbeids- og velferdsetaten om introduksjonsprogrammet og etter hvert en mal for samarbeidsavtale. Formålet med veilederen er å legge til rette for godt lokalt samarbeid mellom kommunen og NAV for deltakere i introduksjonsprogrammet.

Selv om både majoriteten av NAV-kontorene og kommunene tidlig i 2023 rapporterte at samarbeidet lokalt opplevdes som godt, var det også de som meldte om utfordringer knyttet til blant annet ulikt syn på oppgave- og ansvarfordeling, kapasitetsutfordringer, og at NAV ble koblet på for sent i samarbeidet om deltakerne i introduksjonsprogram.

Det er behov for generell kompetanseheving og fasilitering for godt samarbeid om introduksjonsprogram lokalt, særlig om korte arbeidsrettede kvalifiseringsløp, men også om lengre kvalifiseringsløp og formell kvalifisering. Det er i tillegg identifisert behov for oppdateringer av innholdet og forbedret brukervennlighet i den eksisterende veilederen. Direktoratene er i ferd med å videreutvikle veilederen, som nå foreligger i PDF-format, til en digital veileder. Dette vil gi mulighet for å også dele praktiske konkrete eksempler på godt samarbeid og andre verktøy gjennom veilederen.

NAVs kjennskap til lokalt arbeidsmarked og kompetanse innen arbeidsinkludering er noe av det NAV-kontorene kan bidra med i samarbeidet med kommunen om deltakere i introduksjonsprogrammet. Dette er også noe av det som blir trukket frem av NAV-kontorene som spesielt viktig i en situasjon hvor mange deltakere skal ha korte og arbeidsrettede program. Flere NAV-kontor har invitert kolleger fra flyktningtjenesten inn på kontorets markedsmøter. På denne måten kan det sikres at de som arbeider i flyktningtjenesten få informasjon om både direktemeldte stillinger og annen relevant arbeidsmarkedsinformasjon. I arbeidet med å oppdatere og digitalisere innholdet i dagens veileder er dette praktiske og gode eksempler som kan løftes frem. Veilederen, som nå skal gjøres digital, omfatter samarbeidet om alle deltakere i introduksjonsprogrammet, uavhengig av opprinnelsesland og vil derfor ikke kun gjelde de med midlertidig kollektiv beskyttelse.

Det er også viktig at en digital veileder i større grad operasjonaliserer på hvilket tidspunkt aktørene skal samarbeide om hva, ansvar og kokrete råd og tips.

En enkel digital veileder vil kunne utvikles på kort sikt og innenfor ordinære økonomiske rammer, mens en mer omfattende digitalisering vil kreve at en følger ordinære prosesser og utreder både alternative modeller og kostnader i en konseptfase.

Veilederen vil, gitt at den oppleves som nyttig i arbeidshverdagen til både ansatte i flyktningtjenesten og NAV, kunne bidra til et mer felles perspektiv på oppgaver og ansvarsdeling. Dette inkluderer samarbeid med arbeidsgivere, samt at NAV blir koblet tidligere på i gjennomføringen av introduksjonsprogram, og at det er gode overganger til videre oppfølging i NAV ved avslutning av introduksjonsprogram for de som har behov for det.

6.3.2 Utvikle kompetansepakke for samarbeid om korte arbeidsrettede kvalifiseringsløp

På bakgrunn av erfaringene med kompetansepakker rettet mot programrådgivere i introduksjonsprogrammet, og de 7 regionale kompetansehevende samlingene som har vært gjennomført våren 2023, planlegger Integrerings- og mangfoldsdirektoratet allerede å utvikle en digital kompetansepakke om samarbeid om korte arbeidsrettede løp, med vekt på praktiske eksempler fra ulike kommuner.

Det har vært særlig fokus på korte, arbeidsrettede kvalifiseringsløp, og samarbeidet rundt dette lokalt, på de kompetansehevende samlingene. Kommunene har fortsatt behov for kompetanseheving på dette området, og etterspør erfaringsdeling på tvers av region- og kommunegrenser av gode og effektive måter å samarbeide om arbeidsrettede kvalifiseringsløp på.

Gjennom ulike aktiviteter og verktøy rettet spesielt mot kommunene kan kompetansen bli høyere og terskelen for samarbeid lavere. Gjennom fysiske samlinger skaper man blant annet en arena for å knytte kontakter, forme nye fagnettverk og sammen finne nye gode løsninger.

Digitale kompetansepakker kan gi faglig påfyll til både programrådgivere og ansatte i NAV. Gjennom kompetansepakkene blir ulike temaer presentert i form av tekst, filmer og refleksjonsspørsmål.

Gjennom kompetansepakkene som er utviklet så langt blir brukerne oppfordret til å for eksempel bruke et avdelingsmøte til å se filmene sammen, og jobbe videre med refleksjonsspørsmål i fellesskap. Kompetansepakkene som er utviklet så langt har (nyansatte) programrådgivere og deres ledere som primær målgruppe, imens en kompetansepakke om lokalt samarbeid om arbeidsrettede kvalifiseringsløp bør rette seg mot flere aktører samt ledernivået og oppgaver som inngår i pakken bør understøtte samarbeid på tvers av enheter lokalt.

Gjennom å presentere de ytre rammene for korte arbeidsrettede kvalifiseringsløp/ introduksjonsprogram samtidig som man synliggjør lokale variasjoner og løsninger kan man både inspirere og presentere relevante løsninger for ulike kontekster. Det kan være som vist til over være hensiktsmessig å tone ned vektleggingen av begrepet hurtigspor, og heller vise til det mangfoldet av mulige løsninger for samarbeid som finnes; samtidig som det blir gitt noen klare råd.

Med utgangspunkt i dette mener arbeidsgruppen at en kompetansepakke kan presentere de overordnede rammene for hva et arbeidsrettet program bør og kan være, samt illustrasjoner av dette med eksempler fra kommuner med variasjon når det gjelder geografi, størrelse, organisering mv. Kompetansepakken kan eventuelt også inneholde informasjon og veiledning om relevant metodikk for arbeidsrettet oppfølging. Supported Employment (SE) ved jobbspesialister er eksempel på relevant metodikk, som både Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og NAV har satt søkelys på over tid, og flere kommuner har god erfaring med når det gjelder arbeidsrettet oppfølging av kollektivt beskyttede fra Ukraina.

Tiltaket har kan gjennomføres innenfor ordinære rammer, og vil kunne bidra til mer arbeidsretting av program for både fordrevne fra Ukraina og andre flyktninger.

6.4 Tiltak og tjenester fra NAV

Flyktninger fra Ukraina har midlertidig opphold og målet er at de kommer raskt i arbeid. Målrettet bruk av NAVs tiltak i introduksjonsprogrammet kan bidra å øke overgangen til arbeid for målgruppen, enten ved at arbeidsmarkedstiltak brukes tidlig i introduksjonsprogrammet eller etter introduksjonsprogram for de som ikke er kommet i jobb. Bruk av arbeidsmarkedstiltak skal bidra til å styrke den enkelte deltagers muligheter på arbeidsmarkedet. Tiltakene kan variere i form, innhold og lengde og skal tildeles etter individuell vurdering av den enkeltes behov.

6.4.1 Digitalt oppfølgingstiltak rettet mot personer som får oppfølging fra NAV

I en situasjon med mange arbeidssøkere fra samme land, kan det å anskaffe digitalt oppfølgingstiltak tilpasset målgruppen i form av språkstøtte og bruk av tolk være aktuelt. Tiltaket vil gi oppfølging mot arbeid, og bistå deltaker med hvordan skrive CV og søknad, informasjon om ulike arbeidsgivere, og hvor de ledige jobbene finnes.

Digitalt oppfølgingstiltak kan være nyttig for fordrevne ukrainere i Norge, og bør i så fall anskaffes som et eget tiltak for målgruppen. NAV har mange erfaringer fra digitalt oppfølgingstiltak som vil være nyttige i denne sammenheng. Et digitalt oppfølgingstiltak kan gi karriereveiledning, jobbsøkingsbistand og individuell oppfølging som er spesielt tilpasset ukrainere ved at det gis på eget språk og er skreddersydd opp mot målgruppen, og den enkelte deltakers kompetanse.

Digitalt oppfølgingstiltak er et tiltak som anskaffes nasjonalt. Det bør være (minst) en rammeavtale for hele landet, og ett fylke kan anskaffe dette på vegne av hele landet. NAV har god erfaring med anskaffelse og bruk av digitalt oppfølgingstiltak. Arbeids – og velferdsdirektoratet anbefaler ikke at det store omfanget av ukrainere tilpasses det alminnelige digitale oppfølgingstiltaket. Det er mer hensiktsmessig med et eget tiltak for ukrainere grunnet stort omfang og behov for spesialtilpassing opp mot ukrainske flyktninger. Andre ukrainere som forstår godt norsk kan delta på den alminnelige digitale oppfølgingstiltak når det er hensiktsmessig.

NAV har ikke anskaffet et slikt tiltak som er spesialtilpasset denne målgruppen tidligere, og vet derfor ikke hvilken kompetanse som finnes i leverandørmarkedet og om det finnes leverandører som kan tilby det NAV vil etterspørre og om det vil finnes gode nok tilbud. NAV vet heller ikke hva prisen vil bli, men antar at det blir dyrere enn vanlig digitalt oppfølgingstiltak. Dersom leverandørmarkedet ikke kan tilby tilstrekkelig (ukrainskrelatert) kompetanse, kan man se på hvordan man systematisk kan bruke tolk, og om det kan være hensiktsmessig. Det er imidlertid tvilsomt om et slikt tiltak fungerer uten at leverandør har en god del veiledere som snakker ukrainsk.

Dette tiltaket kan være særlig nyttig sett opp mot høyscenario, dersom det skulle komme 100 000 fordrevne fra Ukraina i 2023. Et spesielt tilpasset digitalt oppfølgingstiltak for ukrainere antas å ha nytte i forhold til rask overgang til arbeid, og tiltaket kan brukes for flere/mange tusen ukrainere samtidig. Dette vil i sin tur frigi oppfølgingsressurser i NAV til de som trenger tettere oppfølging og mer sammensatte tjenester. Det er imidlertid svært viktig med en forholdsvis presis behovsvurdering knyttet til antall som kan nyttiggjøre seg av en kortvarig digital jobbklubb.

Tiltaket vil kunne ha betydning og effekt på kort sikt ettersom digitalt oppfølgingstiltak (som regel) er kortvarig for brukere (for eksempel 8 eller 12 uker, det vil besluttes når tiltaket lyses ut), og deltakere får hjelp til å søke jobb. Det tar imidlertid tid å anskaffe et slikt tiltak og få på plass en avtale, opp mot 6-8 måneder. Tiltaket vil ikke trenge forskrifts- eller lovendringer.

Tiltaket vil i utgangspunktet kun være aktuelt for personer som forstår ukrainsk.

Tiltaket vil kunne gis ukrainere over hele landet, og vil særlig være relevant for ukrainske fordrevne som er bosatt på små steder og hvor det er få ukrainere samlet. Tiltaket vil være heldigitalt.

Det vil være behov for økte økonomiske rammer til å anskaffe en egen løsning. Tidligere erfaringer fra anskaffelser av digitalt oppfølgingstiltak i 2021 er at tiltaket er et rimelig tiltak med lav kostnad per tiltaksplass. Som nevnt over antar NAV at et eget tiltak tilpasset målgruppen vil ha en høyere pris.

6.4.2 Digitale nasjonale/regionale jobbmesser

Siden krigen brøt ut har det kommet et høyt antall flyktninger i yrkesaktiv alder som ønsker å jobbe i Norge. Å legge til rette for arenaer hvor flyktninger som er klare for å tre inn i jobb og arbeidsgivere kan møtes blir derfor svært viktig. Jobbmesser hvor mange arbeidsgivere med rekrutteringsbehov får presentert seg og truffet aktuelle jobbsøkere er en effektiv måte å legge til rette for jobbmatching og formidling på. NAV arrangerer fysiske jobbmesser både regionalt, på tvers av regioner og lokalt.

Det har i løpet av det siste året blitt arrangert egne fysiske jobbmesser for flyktninger i samarbeid mellom NAV, flyktningtjenesten, regionale næringsråd og lokale arbeidsgivere flere steder i landet.

Arbeidsgruppen ønsket å utrede om jobbmesser rettet mot ukrainske flyktninger kan gjennomføres digitalt.

Det har blitt avklart at NAV ikke har mulighet til å arrangere digitale jobbmesser i Norge (med flere arbeidsgivere), siden NAV ikke har tekniske løsninger som ivaretar strenge krav til personvern for NAVs brukere. Arbeidsgruppens forslag om å utvikle digitale nasjonale og regionale jobbmesser for ukrainske flyktninger lar seg derfor ikke gjennomføre innenfor rammene av dagens regelverk og de tekniske løsningene NAV har. Ved et høyt scenario, kunne det vært aktuelt med en ny vurdering av det juridiske behandlingsgrunnlaget for å foreta en ny anskaffelse av digitale jobbmesser.

Et alternativ til digitale jobbmesser er et tilbud på arbeidsplassen.no som kalles jobbtreff. I et digitalt jobbtreff kan arbeidsgiver presentere sin bedrift og fortelle om jobbmuligheter og hvilken kompetanse de er ute etter. Jobbtreffet opprettes på arbeidsplassen.no og vil være synlig for alle. Arbeidssøkere deltar anonymt og ser presentasjonen til arbeidsgiver. Det er mulig å stille spørsmål til arbeidsgiver i en anonym chat. Alle kan delta på jobbtreff når det annonseres på arbeidsplassen.no.

Jobbtreff kan også benyttes av NAV-kontor. NAV oppretter et jobbtreff for å presentere aktuelle stillinger de har innhentet hos arbeidsgivere. Invitasjoner sendes ut til aktuelle arbeidssøkere, deriblant ukrainske flyktninger. Jobbtreffet kan eventuelt skjermes for andre jobbsøkere og behøver ikke publiseres på arbeidsplassen.no. Arbeidssøkerne må være registrert hos NAV for å få en invitasjon.

Uavhengig av om det er fysiske eller digitale jobbmesser, så kan ikke NAV rette dette tilbudet kun til ukrainske flyktninger, for ikke å bidra til diskriminering og forskjellsbehandling.

På arbeidsplassen.no finnes det informasjon og tips til arbeidsgivere som ønsker å rekruttere flyktninger. Det er også utviklet en egen side med informasjon til ukrainske arbeidssøkere som er oversatt til ukrainsk og russisk på arbeidsplassen.no. Arbeids – og velferdsdirektoratet arbeider nå med å oppdatere og utvikle en forbedret versjon av denne siden.

Fysiske jobbmesser og jobbtreff på arbeidsplassen.no er aktiviteter som allerede tilbys og som derfor er mulig å gjennomføre innenfor dagens økonomiske rammer. Aktivitetene kan gjennomføres og tilbys flyktninger både i små og store kommuner rundt omkring i landet og at det vil kunne ha effekt på sysselsettingsnivået på kort sikt.

Mange NAV-kontor og flyktningtjenester rundt om i landet samarbeider om ulike jobbmesser lokalt og i regioner. I dette samarbeidet brukes NAVs kompetanse om og kjennskap til lokale arbeidsgivere med behov for arbeidskraft aktivt. Arbeidsgruppen vil oppfordre til at samarbeid om lokale jobbmesser brukes aktivt for å matche arbeidsgivere med behov for arbeidskraft med flyktninger fra Ukraina som er klar for jobb. I survey gjennomført av Oxford Research på oppdrag fra arbeidsgruppen, kom det som det vises til i kap. 4.1.4 fram at hele 60 prosent av arbeidsgiverne som svarte på undersøkelsen ikke visste hvor de skulle henvende seg hvis de ønsket å ansette flyktninger fra Ukraina. Jobbtreff vil også bidra til kunnskap hos arbeidsgiverne om hvor de kan henvende seg når de ønsker å ansette flyktninger fra Ukraina.

6.4.3 Informasjon om registrering hos bemannings-/rekrutteringsbyråer

Arbeidsgruppen har utredet muligheten for å inngå større avtaler med bemanningsbyråer/ rekrutteringsfirmaer for å formidle arbeidskraft til bransjer med etterspørsel etter arbeidskraft på nasjonalt nivå. Hensikten med utredningen er at flere ukrainske flyktninger raskere skal kunne komme i arbeid i bransjer og virksomheter som trenger arbeidskraft.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har allerede nasjonale intensjonsavtaler med de 5 største bemanningsbyråene, (Manpower, Adecco, Jobzone, Randstad og Personalhuset). Samarbeidet omhandler rekruttering og inkludering. I tillegg er det inngått samarbeidsavtaler flere steder i landet mellom lokalt NAV-kontor og ulike bemanningsbyråer. Dette er samarbeid som alle NAVs arbeidssøkere kan ha nytte av, også ukrainske flyktninger. Bemanningsbyråene kan formidle arbeidssøkere registrert hos NAV til rekrutteringsoppdrag. Dette må nå betjenes av NAV-kontorer da den digitale selvbetjeningsmuligheten ikke lenger eksisterer. CV-basen måtte av personvernhensyn stenges for arbeidsgivere i 2021. Arbeids- og velferdsdirektoratet vurderer det derfor ikke som hensiktsmessig å inngå flere avtaler.

Flere bemanningsbyråer har tilrettelagt informasjon til ukrainske flyktninger på sine sider. Ettersom det allerede finnes etablerte samarbeidsavtaler både sentralt og lokalt, ser ikke Arbeids- og velferdsdirektoratet at det er behov for å inngå nye.

Tiltaket innebærer at ukrainske flyktninger som er klare for arbeid får informasjon, råd og veiledning om fordelene ved å registre seg hos aktuelle bemannings- og rekrutteringsfirmaet lokalt når de får oppfølging fra NAV og flyktningtjenesten. Dette vil være viktig som en del av den arbeidsrettede oppfølgingen de får i introduksjonsprogrammet og i den arbeidsrettede oppfølgingen som de får fra NAV.

Godt samarbeid med bemanningsbyråene vil gi tilgang til ledige stillinger og deler av arbeidsmarkedet som ikke NAV nødvendigvis har oversikt over. Å oppfordre flyktninger som er klare for å tre inn i jobb til å registrere seg hos aktuelle bemanningsbyråer og rekrutteringsfirmaer vil kunne gi effekt på sysselsettingen. Noen vil kanskje kunne trenge bistand og veiledning for hvordan de registrerer seg, men dette er noe som vil kunne gjøres innenfor rammene av den oppfølgingen de får i introduksjonsprogrammet og den arbeidsrettede oppfølgingen som gjøres på NAV-kontoret. Tiltaket vil derfor være mulig å gjennomføre innenfor dagens økonomiske rammer.

6.4.4 Yrkes-/bransjerettede kurs tilpasset fordrevne fra Ukraina

Mange av de kollektivt beskyttede fra Ukraina har medbrakt kompetanse, enten fra studier eller arbeidserfaring, som kan være relevant for bransjer med høy etterspørsel av arbeidskraft, men som ikke nødvendigvis er direkte anvendbar på det norske arbeidsmarkedet. Dette kan både skyldes at flyktningene ikke har et godt nok norsk- eller engelsknivå til å praktisere yrket sitt, men også fordi det norske og det ukrainske arbeidsmarkedet er ulikt. Det kan stilles andre krav for å praktisere et yrke i Norge enn i Ukraina, og mange yrker krever autorisasjon for å praktisere. En av de største barrierene for rask inntreden i arbeidsmarkedet for målgruppen er språk. Korte bransjerettede kurs med yrkesrettet språkopplæring kan være med på å gjøre denne barrieren mindre ved at opplæringen omfatter norsk som kreves i stillingen.

I en situasjon med mange arbeidssøkere med samme land- og språkbakgrunn, kan tiltak som er tilpasset denne spesifikke målgruppen vurderes og anskaffes. Bransjerettede kurs som retter seg inn mot bransjer med et stort arbeidskraftsbehov kan utvikles i samarbeid med aktuelle arbeidsgiverorganisasjoner og arbeidsgivere.

Ettersom mange av de ukrainske flyktningene har midlertidig oppholdstillatelse, og kanskje planlegger å vende hjem når det blir mulig, er det regjeringens målsetning å sette inn tiltak som gjør at de kommer seg raskt i arbeid. Det betyr at det ikke nødvendigvis er hensiktsmessig å satse på lange kvalifiserings- og autorisasjonsprosesser. Et svar på dette kan være å benytte nettbaserte yrkes-/bransjerettede (norsk)kurs tilpasset flyktninger fra Ukraina, som kan kombineres med å være i arbeid. Det tar for lang tid å kvalifisere gruppen gjennom først norskopplæring og så eventuelt yrkesrettet opplæring, og det er et potensiale for å utnytte kompetansen til ukrainerne raskere og mer treffsikkert enn i dag. Kursene kan gjennomføres innenfor rammene av introduksjonsprogrammet, og for ukrainske flyktninger som er registrert som arbeidssøkere hos NAV.

NAV anser at det er svært viktig å kartlegge behov – både blant målgruppen og hvordan bransjer med arbeidskraftbehov kan få dekket dette via nettbaserte kurs – før det kan gis en tydelig anbefaling om et slikt tiltak skal utvikles eller ikke, og en eventuell detaljert plan for hva det vil kreve.

Innenfor dagens arbeidsmarkedsforskrift anser NAV at innretningen av slike kurs kan ligge innenfor kapittel 7 «Opplæring» ved å benytte AMO-kurs (§ 7-2 bokstav a). Arbeidsmarkedsopplæring (AMO) er kortere kurs med yrkesrettet innhold som er basert på behov i arbeidsmarkedet. Innholdet kan være teoretisk opplæring eller en kombinasjon av teoretisk og praktisk opplæring. AMO kan tilbys personer fra det året de fyller 19 år. AMO-kurs må anskaffes i overenstemmelse med anskaffelsesregelverket.

For å iverksette dette tiltaket kan følgende fremgangsmåte være aktuell:

1. Kartlegge behovet:
1. Medbrakt kompetanse hos målgruppen: en stor andel av de ukrainske flyktningene har høyere utdanning, men innenfor hvilke fagområder.
2. Hvilke bransjer med arbeidskraftbehov kan få dekket dette via nettbasert kurs (mange yrker krever autorisasjon osv., eller mer langvarig kvalifisering for å kunne praktisere).
3. Kartleggingsarbeidet vil kreve tett samarbeid mellom integrerings- og arbeidsmarkedsmyndigheter.
2. Dialog med bransjeorganisasjoner, partene i arbeidslivet om behovene.
3. Utforske mulig rigg for kurset for å sikre god match av kandidater opp mot arbeidslivet.
4. Utvikle selve kurset. Se på mulighet for påbygning mot fagbrev eller annen utdanning (eksempelvis høyere yrkesfaglig utdanning), der det er relevant, på sikt.
5. Lyse ut konkurranse, vurdere tilbud og inngå avtale.
6. Følge opp avtale og dialog med relevante aktører/partene i arbeidslivet.

En slik fremgangsmåte kan gjennomføres både ved at Arbeids- og velferdsdirektoratet koordinerer prosessen og sikrer at avtaler inngås nasjonalt og følger opp disse. Det kan også gjennomføres ved at fylkene koordinerer prosessen og sikrer at avtaler inngås og følger opp avtalene i det enkelte fylke. NAV ser åpenbare fordeler med å gjøre dette nasjonalt. Det vil kunne føre til bedre koordinering og dialog med partene i arbeidslivet i samarbeid med markedsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Prosessen med å utforske og utvikle r kurset, samt lyse ut konkurranse nasjonalt, vil kunne være ressursbesparende totalt sett. Det vil også gi samme muligheter for Ukrainske flyktninger i hele landet, som kan gjøre det lettere for flere å få relevant bransjeopplæring for sin medbrakte kompetanse, enn ved potensielt mindre bredde i tilbud i hvert enkelt fylke.

Fordeler med at prosessen eventuelt kan utføres i fylkene er at behovene i fylkene kan være ulike med tanke på arbeidsmarkedet, samt hvilken kompetanse ukrainerne i det respektive fylket har. Samtidig må eventuelt ressursuttak i fylkene sett opp mot omfanget av kursene (stort ressursuttak – treffer en liten målgruppe og må ev. ha flere små kurs knyttet til flere forskjellige arbeidsgivere) vurderes.

Når det kommer til tidsperspektiv vil man raskt kunne gå i dialog med partene i arbeidslivet om behov, og parallelt gå i dialog med integreringsmyndighetene om kartleggingen av målgruppen. Når det gjelder å utforske mulig rigg og utvikle selve kurset ser vi for oss at det vil kunne være verdifull erfaring å hente fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse bransjeprogram for kompetanseutvikling i arbeidslivet124. Dersom kurs skal kjøpes inn som AMO-kurs må dette som nevnt anskaffes i overenstemmelse med anskaffelsesregelverket.

Arbeids- og velferdsdirektoratet anser ikke at det er mulig å gjennomføre tiltaket innenfor dagens økonomiske rammer. Det vil være en ressurskrevende prosess fra planlegging, gjennomføring og oppfølging, og dermed kreve stillinger til koordinering. Det vil være behov for tiltaksmidler, spesielt ved et høyscenario.

Det reises noen prinsipielle spørsmål ved å prioritere slike kurs for spesifikke målgrupper. Ved å rette kurset utelukkende mot flyktninger med midlertidig kollektiv beskyttelse kan det føre til en forskjellsbehandling sett opp mot tilbudet andre prioriterte målgrupper for NAV har. Samtidig er det noen positive virkninger av tiltaket som kan komme andre målgrupper til gode. NAV kan lære mye av å gjennomføre en slik prosess og utvikle nettbaserte yrkes-/bransjerettede (norsk)kurs tilpasset spesifikke målgrupper. I tillegg vil tett samarbeid med partene i arbeidslivet om bransjerettete kurs på denne måten gi ny og oppdatert kunnskap og kompetanse om arbeidslivets behov. Norge har i dag flere bransjer som mangler kvalifisert arbeidskraft, og ukrainske flyktninger har gjennomgående høy kompetanse som kan være aktuelt for norsk arbeidsliv. Et tiltak som dette kan gi verdifull erfaring med å kombinere kvalifisering, norskopplæring og deltakelse i arbeidslivet.

6.4.5 Bruke midlertidig lønnstilskudd mer fleksibelt ovenfor målgruppen

Midlertidig lønnstilskudd er det tiltaket som gir best resultater for overgang til ordinært arbeid. Arbeidsgruppen ønsket å utrede hvordan lønnstilskudd kunne brukes mer fleksibelt overfor målgruppen. Konkret har arbeidsgruppen utrede muligheten for at flyktningtjenesten/kommune gjør en selvstendig vurdering på innvilgelse av midlertidig lønnstilskudd, som gjelder utfyllende regler til tiltaksforskriften § 9-1 andre setning. I forslaget er det flyktningtjeneste og arbeidsgiver som avklarer om deltaker kan oppnå ordinær ansettelse med lønnstilskudd.

Arbeidsgivere stiller strenge språkkrav ved ansettelser. Midlertidig lønnstilskudd gir tilskudd til arbeidsgiver slik at de i større grad kan tilrettelegg for opplæring. Dette kan bidra til at flere kan delta i norskopplæring parallelt med arbeid.

I motsetning til arbeidspraksis stiller bruk av midlertidig lønnstilskudd krav til at det foreligger en ordinær arbeidsavtale ved opprettelse av tiltaket. I surveyen Oxford Research utførte for arbeidsgruppen framkom det at den viktigste årsaken til at arbeidsgivere hadde ansatt flyktninger fra Ukraina var at de hadde behov for arbeidskraft. Videre viser flere undersøkelser at overgangen til arbeid etter endt arbeidspraksis er lav. Gitt midlertidighet til ukrainske flyktninger og målet om rask overgang til arbeid, kan mer fleksibel bruk av midlertidig lønnstilskudd istedenfor arbeidspraksis ha effekt på sysselsettingen.

NAV er forvalter av lovverket for arbeidsmarkedstiltak. I forskrift om arbeidsmarkedstiltak kapittel 1, § 1-5, står det at hvem som får tilbud om tiltak og hvem som får tilskudd avgjøres av Arbeids- og velferdsetaten etter Arbeids- og velferdsdirektoratets nærmere bestemmelse. I utfyllende regler til tiltaksforskriften er det under § 1-5 presisert at det er NAV-kontoret som avgjør inntak til tiltak.

Dette betyr at NAV etter dagens rammer skal inn og gjøre en selvstendig vurdering, selv om forslaget som løftes frem om at flyktningtjenesten og arbeidsgiver på forhånd har avklart at et lønnstilskudd er aktuelt i de enkelte tilfellene.

I dag skal dette også være i tråd med retningslinjene for forvaltning og oppfølging av arbeidsmarkedstiltak, som sier at arbeidsmarkedstiltak som hovedregel skal bygge på en behovs- eller arbeidsevnevurdering etter Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen § 14 a, og at det er denne vurderingen og utfallet som danner grunnlag for å tilstå riktig tiltak for den enkelte. Videre skal det alltid vurderes om tilbud om et arbeidsmarkedstiltak er nødvendig og hensiktsmessig for å øke brukers muligheter til å beholde eller skaffe arbeid, samt at eventuell bruk av tiltak må ses i lys av situasjonen på arbeidsmarkedet.

Som beskrevet over er dagens retningslinjer og forskrift for midlertidig lønnstilskudd ikke særlig fleksible med tanke på endringer for målgruppen som kan få tiltaket, eller med hensyn til hvem som kan vurdere personer for lønnstilskudd. Det kan derfor vurderes å opprette en midlertidig endring av forskriften som gir adgang til at lønnstilskudd innvilges direkte via flyktningtjenesten i kommunen sammen med mulige arbeidsgivere, uten at det er behov for en ytterligere faglig vurdering fra NAV før igangsettelse. Dette kan innebære at midlertidig lønnstilskudd for personer fra Ukraina gis i en kortere periode på maksimalt tre måneder og/eller at det kun kan gis via flyktningtjenesten/arbeidsgivere én gang, for å ivareta god kontroll med påløpte kostnader. Midlertidig lønnstilskudd er i dag det mest kostbare arbeidsmarkedstiltaket i NAV. Dersom det skal forlenges ut over perioden på tre måneder må NAV inn på vanlig måte og vurdere behovet. NAVs vurdering av utvidet behov kan da gjøres midtveis i den igangsatte lønnstilskuddsperioden og dermed ta bort opplevelsen av at det er NAV som hindrer rask igangsetting. Den maksimale perioden en person kan delta i tiltak med midlertidig lønnstilskudd følger av det som er regulert i forskriften i dag.

Det er fremdeles NAV sin avtaleløsning for inngåelse av lønnstilskudd som bør benyttes, og refusjon til arbeidsgiver betales ut på ordinær måte.

Det bør vurderes om det skal avsettes en egen post på tiltaksbudsjettet til dette formålet. Det bør også vurderes om budsjettposten skal administreres av et NAV Fylke på vegne av landet. Dette for å kunne svare på raskt oppståtte behov og ta høyde for at målgruppen har en viss mobilitet.

I dag inngår fordrevne fra Ukraina i en av NAVs prioriterte målgrupper (innvandrere fra land utenfor EØS). Et alternativ til å lage en særordning som beskrevet over, er å gi tydeligere føringer til NAV fylke om å prioritere personer fra Ukraina og at NAV sikrer en ubyråkratisk og enkel oppstart og gjennomføring for målgruppen. Økt bruk vil ha betydning for budsjettet og behovet er vanskelig å estimere per nå og det vil være behov for ytterligere utredning. Tiltaket vil kunne gi effekt på kort sikt ved at det blir enklere for arbeidsgiver å ansette personer som parallelt trenger norsk- eller annen opplæring.

6.5 Ytterligere tiltak

Arbeidsgruppen har i tillegg til tiltakene omtalt over, diskutert og vurdert noen ytterligere tiltak.

Dette omfatter regelverksendringer, tiltak for å øke ansettelser av målgruppen i offentlig sektor samt økonomiske insentivordninger. Arbeidsgruppen har ikke valgt å anbefale disse tiltakene, men mener det likevel er viktig å synliggjøre diskusjonene rundt disse temaene.

6.5.1 Regelverksendringer

Nytt regelverk på integreringsfeltet har gjennom både koronapandemien og ikke minst nå ved rekordstore ankomster av flyktninger blitt utsatt for en stresstest. Proba har fått i oppdrag av Arbeids- og inkluderingsdepartementet å vurdere om erfaringene med de midlertidige endringene i integreringsregelverket er positive og egnet for en normalsituasjon, og dermed bør gjøres permanent. Arbeidsgruppen har ikke gitt tidsperspektivet hatt anledning til å en grundig vurdering av hvorvidt regelverket i seg selv kan være en barriere for rask deltakelse i eller overgang til arbeid.

Erfaringene fra praksisfeltet er at mange av flyktningene selv er opptatt av å lære mest mulig norsk i den tidlige fasen. Det er en mulighet for at dette ønsket blir forsterket av utformingen av regelverket for opplæring i norsk; dersom de ikke bruker mulighetene sine til gratis norskopplæring innenfor det ene året de har til rådighet fra oppstarten av opplæringen vil de kunne måtte bekoste dette selv senere. Integreringsregelverket legger til grunn at norskopplæringen skjer uten avbrudd, og fristen for å benytte seg av tilbudet om gratis norskopplæring fortsetter å løpe uavbrutt uten avbrudd selv om den enkelte av ulike grunner ikke får deltatt i opplæringen. Konsekvensen av manglende fleksibilitet i tilbudet om opplæring kan være at den enkelte prioriterer deltakelse i norskopplæring framfor arbeid hvis dette i praksis er vanskelig å kombinere for å få mest mulig utbytte av retten til opplæring. På den annen side er den statlige finansieringen av norskopplæringen utformet for at deltakerne skal ha en kontinuitet i opplæringen. En mulighet for å gå ut og inn av ordningen vil også kunne komplisere mulighetene for kommunene med hensyn til planlegging og dimensjonering av tjenestetilbudet. Arbeidsgruppen mener at rammene for norskopplæring er noe som kan bli vurdert i gjennomgang av regelverket, i lys av erfaringene med en stor målgruppe som skal raskt i arbeid.

I tillegg kan den store kompleksiteten i regelverket være en barriere i seg selv. Regjeringen har varslet at de skal jobbe med en ny integreringsmelding, og har bedt om innspill til læringspunkter etter håndteringen både av pandemien og de høye ankomstene fra Ukraina. Arbeidsgruppen legger til grunn at dette arbeidet vil se nærmere på ev. utilsiktede konsekvenser av både det midlertidige og ordinære regelverket.

6.5.2 Tiltak for å øke ansettelse av målgruppen i offentlig sektor

Arbeidsgruppen ser at det kan være grunn til å vurdere hvordan det kan legges til rette for at flere ukrainske flyktninger blir ansatt i offentlig sektor, særlig i kommunal sektor. Dette vil både kunne bidra til å øke arbeidsmarkedsintegreringen av målgruppen og potensielt bidra til å sikre tjenesteproduksjon ved høye ankomster.

De fleste ukrainerne med kollektiv beskyttelse i Norge ønsker per i dag å delta i introduksjonsprogram. Et mulig tilbud om ordinær jobb med assistentlønn og integrert eller parallell norskopplæring slik de prøvde ut i Fjell kommune kunne utgjøre et godt alternativ, men da basert på frivillighet. Det er også viktig med mer målrettet informasjon til fordrevne fra Ukraina om forventinger til arbeidsdeltakelse og deltakelse i arbeidsrettede tiltak som raskt kan fremme overgang til ordinært arbeid, slik at det ikke fremstår som om introduksjonsprogram er et rent norskopplæringstiltak.

Potensielt positive konsekvenser av tiltaket er at deltakerne kan få relevant arbeidserfaring og en styrket CV for videre møte med norsk arbeidsmarked, nettverk og muligheter for rask progresjon i utvikling av norskferdigheter. Kommunen og arbeidsgiver kan også få tilført viktig kompetanse som de har behov for i sin oppgaveløsing. På kort sikt får arbeidsgiver tilført en ressurs med et språk som kan benyttes inn i arbeidet med andre ukrainske flyktninger, og deres barn eller foreldre. Erfaringer fra den første fasen av Rett i jobb, viste at hvis en legger ned en høy innsats i de første tre månedene av sysselsettingsforholdet, kunne en raskt utnytte kompetansen deltakeren i prosjektet hadde med seg, direkte inn i arbeidsoppgaver som skal løses. Dette gir verdiskapning også på lengre sikt.

Deltakere i introduksjonsprogram får introduksjonsstønad som tilsvarer to ganger grunnbeløpet i folketrygden. I tillegg vil noen ha rett på supplerende økonomisk sosialhjelp. I prosjektet «Rett i jobb» i Fjell kommune ble integreringstilskuddet benyttet til avlønning av deltakerne. Det er mulig å gjennomføre tiltaket innenfor dagens økonomiske ramme, der integreringstilskuddet blir benyttet til lønn til deltakerne istedenfor introduksjonsstønad og eventuell sosialhjelp.

I mange kommuner er kommunen selv en av de største arbeidsgiverne. Med lokale tilpasninger kan tiltaket gjennomføres i både store og små kommuner. Rett i jobb kan også ha stor overføringsverdi til lokalt og regionalt arbeidsliv, og følge de samme prinsippene for en vellykket gjennomføring – kartlegging, skreddersøm og tett oppfølging.

For å kunne iverksette metodikken fra Rett i jobb i andre kommuner, er det en forutsetning at tiltaket en godt forankret i kommuneledelsen. Forankring er avgjørende for å få tilgang til arbeidsplasser i kommunen, avsatt ressurser til oppfølging på arbeidsplassen og at kommunen i sin helhet åpner opp organisasjonen for gruppen med nye ansatte.

Det er også en rekke andre forutsetninger for en vellykket gjennomføring. Grundig kartlegging er viktig for å avklare forventninger og for å finne en god match mellom deltaker og arbeidssted. Det må gjennomføres kompetansekartlegging og individuelle samtaler for å vurdere mulighetene for kommunikasjon på arbeidsplassen, om det er potensiale for rask progresjon i språkopplæringen, samt hva deltakerens kapasitet er med hensyn til ev. opplæring i norsk utover arbeidstiden. For en del deltakere, for eksempel deltakere med omsorg for barn, kan deltakelse i et slikt tiltak være krevende. Hvis en i tillegg ønsker å supplere utdanning og arbeidserfaring med for eksempel kurs, eller fag på universitet eller høyskole, kan det bli et svært krevende løp.

Deltakerne kan ha behov for tett oppfølging og tilpasning av arbeidshverdagen i oppstartsfasen. Det kan være hensiktsmessig at det er en medarbeider med særlig ansvar for oppfølging av den enkelte på arbeidsplassen, som har et særlig ansvar de første ukene og månedene.

En problemstilling er hvorvidt stillinger med assistentlønn i offentlig sektor kan fortrenge andre mulige arbeidstakere, og undergrave kvalifikasjonsprinsippet ved ansettelser. Kvalifikasjonsprinsippet er lovfestet i staten og har lovs rang i kommunal sektor, og er i tillegg avtalt mellom partene i hovedtariffavtalen. Kvalifikasjonsprinsippet bygger på prinsipper om likebehandling, rettferdighet og saklighet, og innebærer at den best kvalifiserte søkeren skal tilbys ledige stillinger. Av dette følger også at ledige kommunale stillinger i de fleste tilfeller må utlyses eksternt. I tillegg plikter arbeidsgiver i henhold til arbeidsmiljøloven informere arbeidstakere og ev. innleide arbeidstakere om ledige stillinger i virksomheten. KS har på sine nettsider en temaside om Juss og ansettelser, hvor man gjennomgår de viktigste prinsippene som gjelder ved ansettelser av personer som står utenfor arbeidslivet og muligheter for unntak fra kvalifikasjonsprinsippet. KS vurdering er at «Det kan ut fra en helhetsvurdering være et saklig unntak fra kvalifikasjonsprinsippet å begrense søkerkretsen til personer med nedsatt funksjonsevne og personer med fravær fra arbeid, utdanning eller opplæring. Kommunene og fylkeskommunene som ønsker å gjøre dette, bør holde antall stillinger som øremerkes på et så lavt nivå at det er rimelig sett opp mot det totale antall ledige stillinger.»

Et tiltak som legger opp til at en utvalgt gruppe med spesifikk landbakgrunn blir etterspurt og får tilbud om arbeid, kan også skape reaksjoner hos andre flyktninger og allmennheten grunnet forskjellsbehandling. Hvis det ble iverksatt tilgang til jobber i offentlig sektor for flyktninger bør dette dermed være et alternativt tilbud til alle flyktninger som har relevant medbrakt kompetanse som for eksempel en kommune har behov for.

6.5.3 Økonomiske insentivordninger

Arbeidsgruppen har vurdert om det er grunn til å innføre ytterligere økonomiske insentivordninger rettet mot arbeidsgivere for å øke arbeidsmarkedsintegreringen av målgruppen.

I Danmark ble det i 2016 inngått en trepartsavtale mellom den daværende danske regjeringen og partene i arbeidslivet, med mål om raskere arbeidsmarkedsintegrering av flyktninger. En del av avtalen var en bonusordning til private virksomheter som ansatte flyktninger og familiegjenforente innenfor de første to årene at de fått oppholdstillatelse i Danmark. Ordningen ble innført som en forsøksordning for ansettelser i perioden 1. juli 2016 til 30. juni 2019. Bonusordningen understøttet også IGU-ordningen125 (Integrationsgrunduddannelsen), som ble omtalt under kapittel 3.3, som er en forsøksordning som skal gi flyktninger kompetanse og praktisk erfaring med det danske arbeidsmarkedet. IGU-deltakelsen varer i to år og kombinerer ansettelse i lønnet arbeidspraksis hos en bedrift med undervisning.

Forsøket med IGU-ordningen har siden starten i 2016 senere blitt videreført to ganger, og skal, etter den seneste trepartsavtalen126 vare frem til 1. januar 2024. Private virksomheter som har ansatt deltakere i IGU-ordningen har mulighet til å søke om en bonus på 20 000 DKK når IGU-deltakeren har gjennomført de seks første månedene av IGU-deltakelsen. Når deltakeren har fullført IGU-løpet og vært ansatt i to år, kan bedriften søke om bonus på ytterligere 20 000 DKK127. I perioden 2016 til 2021 ble det registrert 2 742 avtaler om IGU-deltakelse. Ifølge det danske Utlendings- og integrasjonsdepartementet vil dette si at knapt 1 av 10 som inngår i målgruppen til IGU, har fått tilbud om dette i denne perioden. Dette er bakgrunnen for at Utlendings- og integrasjonsdepartementet i 2022 valgte å forlenge forsøket128.

Sintef (2019)129 undersøkte hvilke faktorer som påvirker arbeidsgivernes motivasjon og muligheter til å inkludere personer som står utenfor arbeidslivet. De fant at for at arbeidsgivere flest skal være villige til å samarbeide om arbeidsinkludering, må det følge en eller annen økonomisk støtte, i form av praksisplass, tilretteleggingstilskudd, eller lønnstilskudd, og gjerne en kombinasjon av virkemidler. Samtidig fant Sintef at tett oppfølging (fra NAV, tiltaksbedrifter, flyktningtjeneste mv.) er vel så viktig for arbeidsgiverne som økonomiske virkemidler. Samfunnsansvar, både i form av personlig motivasjon og at mange virksomheten har et overordnet samfunnsansvar eller forpliktelser knyttet til dette fremtrer også som en viktig grunn.

Når det gjelder økonomiske insentiver rettet mot arbeidsgivere har NAV flere virkemidler, hvor den primære hensikten er å dekke arbeidsgivernes merutgifter knyttet til tilrettelegging, men disse kan også fungere som økonomiske insentiver for både ansettelser og samarbeid om kvalifisering. Arbeidsgruppen ser at det kan være grunn til å, i større grad enn hittil, ta i bruk de tilgjengelige arbeidsmarkedstiltakene overfor kollektivt beskyttede. I en situasjon med lav arbeidsledighet og en udekket etterspørsel etter arbeidskraft, kan tilskudd til arbeidsgiverne redusere risiko i forbindelse med ansettelser og samlet øke sysselsettingen. Samtidig innebærer slike tilskudd en fare for å subsidiere arbeidskraft som ville fått ansettelse uavhengig av tilskuddet, samt fortrengning fra arbeidsmarkedet av personer som det ikke utbetales tilskudd for. Det kan også innebære en unødig overvelting av kostnader fra arbeidsgiverne til staten av det som burde være en del av arbeidsgiveres ordinære utgifter.

Basert på erfaringene med eksisterende ordninger og forskning på andre former for insentivordninger på integrerings- og kvalifiseringsfeltet har arbeidsgruppen vurdert at det ikke foreligger et godt grunnlag for å foreslå ytterligere økonomiske insentivordninger rettet mot arbeidsgivere.