7 Anbefalte tiltak og veien videre

Arbeidsgruppen har i tråd med mandatet vurdert tiltak som i lys av midlertidigheten ved oppholdet for fordrevne fra Ukraina kan bidra til rask overgang til arbeid, for å oppnå økt arbeidsmarkedsdeltakelse blant målgruppen. Mange av de foreslåtte tiltakene vil kreve ytterligere utredninger hvis de skal iverksettes, gitt at det innenfor tidsrammene av arbeidet ikke har vært mulig å utrede alle alternative løsninger, mulige negative konsekvenser og prinsipielle utfordringer for både målgruppen, andre flyktninger og øvrige aktører. Ved gjennomføring vil det også være viktig å følgeevaluere eventuelle nye innsatser.

Arbeidsgruppen er også opptatt av å understreke at gitt den svært usikre situasjonen, kan det faktiske oppholdet til målgruppen vise seg å bli av lenger varighet. Det er stort behov for faglært arbeidskraft i Norge, og på lenger sikt er det viktig at også fordrevne fra Ukraina får benyttet sin medbrakte utdanning og erfaring; til beste for den enkelte og for Norge.

Kommunikasjonstiltak

Det har vært store og raske, endringer både i integreringspolitikken og i tilstrømmingen av flyktninger som har gitt svært høy omstillingstakt i mottaks- og integreringsarbeidet. Kommunikasjonstiltak med tydelige signaler, prioriteringer og informasjon til kommunene og NAV, arbeidsgivere og målgruppen er derfor tiltak arbeidsgruppen mener er viktig. Slike tiltak vil kunne adressere utfordringen med skifte av hovedfokus fra varig tilknytning til rask overgang til arbeid, sikre bred involvering fra arbeidsgivere i inkluderingsarbeidet samt gi målgruppen selv god informasjon om både rettigheter og plikt til selvforsørgelse.

Det er gjeldende politikk at flyktninger med utdanning over et visst nivå skal ha kortere introduksjonsprogram enn flyktninger med mindre utdanning. Dette medfører en betydelig omstilling for mange av aktørene på feltet. Arbeidsgruppen anbefaler derfor at sentrale myndigheter formidler at de har en forventning om rask overgang til arbeid, selv om arbeidet ikke nødvendigvis matcher medbrakt kompetanse og erfaring, sett opp mot midlertidigheten ved oppholdsgrunnlaget til målgruppen.

Arbeidsgruppen anbefaler videre at det i samarbeid med partene i arbeidslivet utarbeides god informasjon og plan for formidling av hvordan arbeidsgivere kan bidra, og hvor de skal henvende seg hvis de ønsker å rekruttere flyktninger, samt informasjon om nødvendig språknivå.

Det er viktig at målgruppen får samme signaler som praksisfeltet. Dette omfatter i tillegg til god informasjon om rettigheter også plikt til egeninnsats for å bli økonomisk selvhjulpen. Arbeidsgruppen anbefaler at det blir lagt ut tydelig informasjon om dette på nettstedet Ny i Norge. Nettstedet har mange norske brukere og sannsynligvis også offentlig ansatte, og det er i så måte et viktig tiltak for å sikre god kompetanse lokalt i praksisfeltet. Arbeidsgruppen mener også at det er et viktig prinsipp at all informasjon om rettigheter og plikter skal være lett tilgjengelig slik at flyktninger har anledning til å orientere seg også på egen hånd. Denne informasjonen bør formidles gjennom flere kanaler slik at den treffer målgruppen.

Fleksibel norskopplæring

Det må i større grad bli lagt til rette for å fortsette språkopplæring parallelt med arbeid, ved mer fleksible tilbud, ikke minst digitale. Dette vil også bidra til å møte utfordringer ved et scenario med ankomst av svært mange flyktninger.

Arbeidsgruppen anbefaler å utvikle et nasjonalt tilbud om digital norskopplæring, i tillegg til å understøtte kommunene med kompetansepakker om fleksibel norskopplæring og arbeidsrettet norskopplæring. I tillegg anbefaler arbeidsgruppen å styrke ordning med Kompetansepluss for mer norskopplæring på arbeidsplassen.

Understøtte lokalt samarbeid om arbeidsrettede løp

Samarbeid om arbeidsrettede løp er fremdeles svært viktig, men veiledning om fleksibelt hurtigspor ser ikke ut til å ha bidratt til å få på plass det nødvendige samarbeidet. Ulikt syn på oppgave- og ansvarfordeling mellom kommunens flyktningtjeneste og NAV, kapasitetsutfordringer, NAVs opplevelse av å bli koblet på for sent og mange uerfarne bosettingskommuner kan by på utfordringer. Arbeidsgruppen anbefaler å utvikle en digital veileder for samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunene om introduksjonsprogram, samt utvikle en kompetansepakke for kommunene og NAV om samarbeid om korte arbeidsrettede kvalifiseringsløp.

Tiltak og tjenester fra NAV

I en situasjon med mange arbeidssøkere fra samme land, kan det å anskaffe digitalt oppfølgingstiltak tilpasset målgruppen i form av språkstøtte og bruk av tolk være aktuelt. Dette tiltaket kan være særlig nyttig sett opp mot høyscenario, dersom det skulle komme 100 000 fordrevne fra Ukraina i 2023. Arbeidsgruppen anbefaler at NAV anskaffer digitalt oppfølgingstiltak tilpasset målgruppen i form av språkstøtte og bruk av tolk.

Arbeidsgruppen vil oppfordre til at samarbeid om lokale jobbmesser brukes aktivt for å matche arbeidsgivere med behov for arbeidskraft med flyktninger fra Ukraina som er klare for jobb. Både fysiske og digitale jobbmesser må imdiertid rettes mot en bredere målgruppe enn kun til ukrainske flyktninger, for ikke å bidra til diskriminering og forskjellsbehandling.

Arbeidsgruppen anbefaler at NAV i samarbeid med andre relevante aktører får hovedansvaret for å utvikle yrkes-/bransjerettede kurs tilpasset fordrevne fra Ukraina, som kan kombineres med å være i arbeid.

Arbeidsgruppen anbefaler avslutningsvis at det blir utredet videre hvordan midlertidig lønnstilskudd kan bli benyttet mer fleksibelt ovenfor målgruppen gjennom å opprette en midlertidig endring av forskriften. En slik endring kan gi adgang til at lønnstilskudd innvilges direkte via flyktningtjenesten i kommunen sammen med mulige arbeidsgivere.