13 Økonomiske og administrative konsekvenser

Det er knyttet store forventninger i samfunnet til håndteringen av flom og skred. Mange store hendelser, inkludert kvikkleireskred, flommer og fare for store fjellskred, øker disse forventningene. I tillegg er det sannsynlig at klimaendringer vil øke hyppigheten av flom og skred. Ut fra dette ser Regjeringen det som nødvendig med et fortsatt sterkt statlig engasjement i tiltak for å begrense skader som følge av flom og skred.

Regjeringen vil bedre samfunnets evne til å forebygge flom- og skredrisiko. Dette skal gjøres gjennom kartlegging, arealplanoppfølging, sikring av nye områder, videreutvikling av varslingstjenester og gjennom god beredskap når hendelsene inntreffer. Samlet fører disse tiltakene til større sikkerhet for liv, helse og materielle verdier, og er tiltak som gir stor samfunnsøkonomisk gevinst.

På bakgrunn av denne meldingen er det ikke nødvendig med grunnleggende administrative endringer i forvaltningen. Det legges opp til noen mindre lov-/ forskriftsendringer uten at dette endrer ansvar eller organisering i forvaltningen. Det vil kreve noen ressurser i berørte departement å gjennomføre endringene, noe som vil dekkes innenfor gjeldende bevilgninger. I tillegg kan endringene ha mindre konsekvenser for andre aktører.

Det foreslås større offentliggjøring av grunnundersøkelser og fareutredninger. Dette er viktig for å sikre best mulig underlag for farevurderinger framover og for unngå unødige kostnader ved dobbeltarbeid som følge av at tidligere undersøkelser ikke er kjent. Dette vil i utgangspunktet være til fordel for alle aktører. For private eiere av slike undersøkelser kan imidlertid økt offentliggjøring gi redusert mulighet for salg av dataene, avhengig av hvilken informasjon som blir fritt tilgjengelig. Omfanget av offentliggjøring vil vurderes nærmere i samarbeid med andre berørte departementer.

Det foreslås å utarbeide en statlig planretningslinje bygd på aktuelle deler av NVEs retningslinjer nr 2–2011, Flaum- og skredfare i arealplanar. Det innebærer en formalisering og avklaring gjennom at statlige organer, regionale myndigheter og kommunene blir bundet til å følge disse når de foretar planlegging etter plan- og bygningsloven og ved enkeltvedtak. Det medfører at utredning og avklaring av hensyn til flom og skred skjer på et tidligere tidspunkt, noe som vil være en fordel for alle aktører. Tidlig avklaring kan bidra til redusert ressursbruk totalt sett. Den faktiske endringen blir liten, da NVE allerede forvalter etter slike retningslinjer. Hvilke deler av retningslinjen som vil inngå i planretningslinjen må avklares i prosessen.

Det foreslås at det gjøres en lovendring som sikrer NVE nødvendig adgang til taushetsbelagte opplysninger i forbindelse med forsikringsoppgjør. Denne endringen vil ikke påvirke forholdet mellom forsikringstaker og forsikringsselskap, eller formålet i forsikringsvirksomhetsloven § 1–6, da opplysningene fortsatt vil være taushetsbelagte og unntatt offentlighet. Endringen vil føre til at potensielle overlapp mellom forsikringsselskapenes erstatning og NVEs bistand unngås.

I tillegg legges det opp til en gjennomgang av naturskadeloven kapittel 3 om sikring mot naturskader. Målet med en slik gjennomgang skal blant annet være å tydeliggjøre kommunenes ansvar for sikring, sikre tilsyn og vedlikehold av sikringstiltak som er en forutsetning for byggetillatelse, vurdere fordeling av kostnader ved kartlegging og formalisere kommunenes ansvar for tilsyn av sikringstiltak. Dagens ansvarsfordeling for sikring av eksisterende bebyggelse er uklar. Et lovarbeid for å tydeliggjøre ansvaret vil i utgangspunktet ikke endre ansvarsforhold, men aktørene kan oppfatte det som en endring avhengig av hvordan man har tolket ansvaret tidligere.

Stortingsmeldingen om flom og skred får ikke budsjettmessige konsekvenser.