3 Fakta om flom og skred

Ved siden av storm, er flom og skred de naturfarene som gjør størst skade og tar flest menneskeliv i Norge. Flom og skred inntreffer ofte samtidig i forbindelse med ekstrem nedbør. Siden 1900 er det registrert over 500 skredhendelser som har medført tap av rundt 1100 menneskeliv. Svært få dør som direkte følge av flom, men flom kan til gjengjeld føre til store materielle skader og har gjerne konsekvenser for større geografiske områder enn skred. I det følgende gis en gjennomgang av ulike typer flom og skred og de typiske konsekvensene beskrives. Tekstboks 3.1 gir en omtale av utvalgte store historiske flomhendelser og tekstboks 3.2 noen utvalgte skredhendelser.

3.1 Flom og oversvømmelse

Flom oppstår når vannføringen i et vassdrag er over en viss størrelse. Flom trenger ikke nødvendigvis føre til oversvømmelse, men kan likevel føre til skader som følge av erosjon og forurensning. Videre kan områder oversvømmes uten at det er flom i vassdraget etter definisjonen over. For eksempel kan isgang og oppstuving av is medføre oversvømmelser. I denne meldingen snakker vi om flom når vannmasser fra vassdrag fører til skader.

Størrelsen på en flom blir ofte angitt i gjentaksintervall, som uttrykker hvor mange år som gjennomsnittlig går mellom hver gang en like stor eller større flom inntreffer. Gjentaksintervallet beregnes på bakgrunn av data for vannføringen og sier noe om hvor sannsynlig det er få en vannføring av en viss størrelse. Det er for eksempel én prosent sjanse for en hundreårsflom og ti prosent sjanse for en tiårsflom ett bestemt år.

Hovedårsaken til de store flommene i Norge er regn, ofte kombinert med snøsmelting. Meteorologiske forhold som nedbør og temperatur har størst innvirkning på hvor stor flommen blir. Hvor vannmettet grunnen er og den initielle vannføringen i vassdraget, er også viktige faktorer for hvor stor flommen blir og hvor raskt vannføringen stiger. I tillegg har vegetasjon, grunnforhold, terreng, innsjøer mv. betydning. Menneskelig aktivitet kan påvirke flommenes forløp gjennom utbygging i elvenære områder, urbanisering, drenering og ved fjerning av skog.

Mange elver og innsjøer i Norge, særlig i de store vassdragene, har to markerte flomsesonger; om våren og om høsten. Flom forekommer imidlertid i alle årets måneder. Vårflom er et resultat av snøsmelting, gjerne i kombinasjon med regn. Slike flommer er typiske i store innlandsvassdrag på Østlandet, i Trøndelag, Finnmark, Troms og i fjellet. I noen tilfeller løsner store ismasser og driver med strømmen nedover elva, såkalt isgang. Høstflom er et resultat av regn, og er vanlig langs hele kysten fra Troms og sørover. Flom opptrer også om sommeren og om vinteren, da gjerne i form av intense flommer i mindre vassdrag som følge av lokalt mye nedbør på kort tid. Et eksempel på en slik flom er vist i figur 3.1.

Kilde: Foto: NVE

I tillegg til flom fra vassdrag opptrer oversvømmelser av andre årsaker. Springflo og stormflo kan føre til oversvømmelse av kystnære områder. Tette flater, som følge av menneskelig aktivitet, kan føre til at nedbør blir liggende på overflaten i urbane strøk, såkalt overvann.

3.2 Skred

Skred er en fellesbetegnelse på naturhendelser der masse i form av snø, stein eller jord beveger seg nedover skråninger. Bevegelsene kan skje gjennom fall, glidning eller som en mer eller mindre rask strøm av masse. Som vist i tabell 3.1 skiller vi de ulike typene skred fra hverandre ut fra hva slags masse som er i bevegelse. Begrepet ras benyttes oftest synonymt med skred i dagligtale.

I all berggrunn er det sprekker. Når vann trenger ned i disse, foregår en langsom kjemisk forvitring som, sammen med frostsprengning og temperaturvariasjoner, fører til at sprekkene utvides og stein løsner. Basert på steinblokkenes størrelse skiller man mellom tre ulike typer skred fra fast fjell; steinsprang, steinskred og fjellskred.

Vann er utløsende faktor for løsmasseskred, og denne typen skred sammenfaller derfor ofte med flomhendelser. Løsmasseskred deles vanligvis inn i tre typer. Et jordskred består av stein, grus, sand og/eller leire og forekommer normalt i bratt terreng med helling mer enn 30 grader. Høyt vanninnhold i løsmassene, som skyldes nedbør eller snøsmelting, er oftest utløsende faktor. Flomskred er en hurtig massebevegelse der løsmasser, jord og vann kan inngå i ulike mengdeforhold. Flomskred skiller seg fra jordskred ved at erosjon, masseutglidning og massetransport foregår langs eksisterende bekke- og elveløp. En prinsippskisse av flomskred er vist i figur 3.2. Leirskred er en utglidning av store mengder leire, fra tusener til millioner av kubikkmeter. Mens andre løsmasseskred forutsetter bratt terreng, er opphavsmaterialets egenskaper viktigst for leirskred. Kvikkleire er en type leire hvor saltinnholdet er vasket ut over tid, noe som fører til at leira kan bli flytende hvis den blir overbelastet og omrørt. Figur 3.3 viser hvordan et kvikkleireskred kan arte seg.

Kilde: NVE

Kilde: Foto: NVE

Undersjøiske skred omfatter både fast fjell og løsmasser, og kan ha innvirkning på land. Slike skred kan forekomme i strandsonen og forplante seg innover på land. Større undersjøiske skred som utløses lengre fra land kan føre til flodbølger som treffer land.

Snøskred deles ofte i løssnøskred og flakskred. Løssnøskred opptrer som regel i overflaten av snødekket og i løse snøtyper der sammenhengen mellom krystallene er liten. Flakskred oppstår ved spenningsutløsning i snødekket ved at fastere snølag glir ut langs svake sjikt i snødekket eller langs bakken. Snøskred utløses normalt i dalsider med helning mellom 30 og 60 grader, og som regel under eller rett etter store snøfall, sterk vind eller temperaturstigning.

Sørpeskred er flomlignende skred av vannmettet snø (ofte blanding av snø, vann, vegetasjon og løsmasser). Sørpeskred opptrer som følge av at snødekket blir vannmettet for deretter plutselig å miste fastheten. Mens snøskred vesentlig forekommer i forbindelse med skråninger brattere enn 30 grader, kan sørpeskredene forekomme i terreng ned mot 5 graders helning.

3.3 Konsekvenser av flom og skred

Flom og skred vil forekomme med ujevne mellomrom. Selv om vi prøver å unngå bebyggelse og infrastruktur i områder med for stor sannsynlighet for hendelser, samt sikrer områder hvor infrastruktur og bosetning er etablert før fare var kjent, vil det alltid være en restrisiko for uønskede hendelser. Dette kan føre til at liv går tapt, skader på bygninger, miljøskader og brudd i kritisk infrastruktur knyttet til transport, strøm og ekom, som igjen kan føre til tap for næringslivet og samfunnet ellers. Usikkerhet om flom- og skredfare kan også medføre negative helsevirkninger som følge av angst og utrygghet. NVEs flomsonekart viser at om lag 22 000 mennesker bor i områder som er utsatt for 200-årsflom. Aktsomhetskart viser at om lag 72 000 bor i områder som kan være utsatt for stein- og snøskred, og at om lag 64 000 bor i områder med fare for kvikkleireskred.

Konsekvenser av flom

Sammenlignet med skred er det svært få som har omkommet i Norge direkte som følge av flom. Imidlertid er flom den typen naturfare som forårsaker størst økonomisk skade i Norge etter storm. Flom har ulike konsekvenser avhengig av hvordan flommen opptrer. En oversvømmelse med relativt stille vann kan føre til fuktskader i hus, ødelagte avlinger, stengte veier og jernbane mv. Ved strømmende flomvann oppstår som regel større skader i tillegg til de nevnte. Da foregår ofte erosjon og masseforflytning langs vassdraget. Både erosjon og sedimentasjon kan ha konsekvenser for bebyggelse og infrastruktur, og vil påvirke vannmiljøet. Flom kan for eksempel føre til at løsmasser med partikkelbundne forurensninger som tungmetaller og organiske giftstoffer, spesielt fra industriområder, spres i vassdragene. Ofte kan forurensningene være bundet til finmateriale som sedimenterer på elvesletter og deltaer. Isgang kan gjøre stor skade på elvebreddene, broer og andre byggverk.

Statistiske data for naturskader er registrert hos Norsk Naturskadepool og Statens naturskadefond. Norsk Naturskadepool har i årene 1980–2010 registrert 30 000 erstatningssaker knyttet til flom. Til sammen har Norsk Naturskadepool og Statens naturskadefond i denne perioden registrert skader knyttet til flom for 4,7 mrd. kroner (justert til 2010-kroner). Foreløpige tall viser at det i 2011 ble registrert flomskader for over 600 mill. kroner. De sentrale østlandsområdene dominerer skadestatistikken for flom ettersom det her er store vassdrag og hvor områdene rundt er relativt tett bebygd. Figur 3.4 viser hvordan forsikringsskadene på flom og skred har fordelt seg per år fra 1980 til og med 2011.

Konsekvenser av skred

Norsk Naturskadepool har i årene 1980–2010 registrert 4500 erstatningssaker knyttet til skred. Til sammen har Norsk Naturskadepool og Statens naturskadefond i denne perioden registrert skader knyttet til skred for 1,4 mrd. kroner (justert til 2010-kroner). Figur 3.4 viser den årlige fordelingen siden 1980. Kyststrøkene fra Vestlandet og nordover dominerer skadestatistikken på skred.

Historikk om skredhendelser i Norge er samlet i en nasjonal database og presentert på skrednett.no. Totalt er rundt 30 000 hendelser registrert siden år 1900. Ved 500 av disse hendelsene er det registrert tap av liv, til sammen rundt 1100 omkomne. Figur 3.5 viser en oversikt over antall omkomne i skred i Norge per tiår siden 1900 fordelt på skredtyper.

Kilde: Statens naturskadefond og Norsk Naturskadepool

Kilde: skrednett.no

Snøskred er den type skredhendelse som hyppigst tar liv i Norge. Etter år 1900 er det registrert rundt 380 snøskred som har tatt liv, med totalt over 600 omkomne.

Etter år 1900 er det registrert rundt 125 stein- og fjellskred som har tatt liv, og som til sammen har medført tap av over 300 menneskeliv. Denne statistikken er dominert av de tre store fjellskredene i Loen og i Tafjord i første halvdel av 1900-tallet med til sammen 175 omkomne.

For løsmasseskred er det registrert rundt 60 hendelser med totalt over 100 omkomne siden år 1900. De fleste av disse hendelsene er kvikkleireskred.

Figur 3.6 viser antall omkomne som følge av skred fordelt på tiår og på situasjon. Figuren viser en betydelig nedgang i omkomne som har befunnet seg i bebyggelse. Figuren viser også at personer som bedrev friluftsliv på ulykketidspunkt økte på midten av forrige århundre, men at det har holdt seg relativt stabilt de siste tiårene. Kategorien «Andre situasjoner» er i hovedsak folk som har omkommet i skred under arbeid, spesielt landbruksarbeid, eller under transport med båt, til fots eller med ski til eller fra arbeid. Vassdalsulykken inngår i denne kategorien, for nærmere omtale se tekstboks 3.2.

Kilde: skrednett.no

3.4 Konsekvenser av klimaendringer og sosioøkonomiske endringer

Et endret klima vil kunne gi økte konsekvenser av flom og skred ettersom fenomenene vil kunne opptre hyppigere, med større intensitet og også i andre områder enn i dag. I NOU 2010: 10, Tilpassing til eit klima i endring, beskrives framskrivninger for klimautviklingen i Norge. Framskrivningene viser at det blir varmere i alle landsdeler, og at den gjennomsnittlige årlige nedbøren i Norge vil øke. Konsekvensene av klimaendringer for flom og skred, basert på tilgjengelig forskning, er også beskrevet.

Framskrivningene for flom er usikre. Det er store lokale variasjoner, men klare regionale endringsmønstre fremkommer. Generelt kan en vente større regnflommer, mens sannsynligheten for store smeltevannsflommer blir redusert som følge av mindre snø. Høyere temperaturer vil føre til at vårflommene kommer tidligere, og at det blir flere flommer sent på høsten og på vinteren. Mer intens lokal nedbør vil særlig skape problem i små, bratte elver og bekker og i tettbygde strøk med tette flater. Klimaendringer vil dermed kunne påvirke sannsynligheten for skadeflom. Havnivået vil stige. Dette vil ha direkte konsekvens for arealer nær sjø, i tillegg til at konsekvenser av flom blir større nær utløp til sjø.

NVE har gjort en nærmere analyse av hvordan flommønsteret vil endre seg som følge av klimaendringer.1 På grunn av nedbørfeltets lagringsegenskaper og endringer i snøakkumulering og snøsmelting er det ingen enkel én til én relasjon mellom endringer i nedbør og endringer i flom. For å vurdere virkningen av de forventede endringene i nedbør og temperatur på flom er det benyttet hydrologiske modeller med nedskalerte klimafremskrivninger som inngangsdata. Basert på ulike scenarioer for klimagassutslipp, ulike klimamodeller, ulik nedskaleringsmetodikk og ulike hydrologiske modelloppsett vil en få ulike fremskrivninger for flom. Figur 3.7 viser endring i 200-årsflommen mellom referanseperioden 1961–90 og framskrivning for perioden 2021–2050. Grønt indikerer forventede reduserte og blått forventede økte flomstørrelser.

Kilde: NVE

NOU 2010: 10 peker på at raske temperaturøkninger kombinert med ekstremregn om vinteren etter at isen har lagt seg, kan skape alvorlige isganger med oversvømmelse og flommer. Økt temperatur vil gi kortere og mindre kalde kuldeperioder om vinteren. Dermed blir sesongen for isgang kortere, men områdene hvor isgang forekommer kan endre seg og variasjonene kan være store fra år til år.

Meteorologiske forhold er en viktig utløsningsfaktor for skred, og ekstreme værforhold kan være årsak til både snø- og løsmasseskred. Det er en klar sammenheng mellom nedbør, temperatur og vindforhold og ulike former for snøskred. Høyere temperaturer vil redusere risikoen for snøskred i områder lavere enn 500–1000 meter over havet, men vil øke faren for våtsnøskred og sørpeskred. Høyere frekvens av perioder med stor nedbørsintensitet vil øke faren for jordskred og flomskred. Kvikkleireskred er ofte utløst av menneskelig aktivitet, men kan også utløses av langvarige nedbørsperioder og stor vannføring. Endringer i nedbørsmønster kan øke risikoen for flomskred og sørpeskred i områder som ikke har vært utsatt tidligere.

ECON gjorde i 2006 en analyse for Statens Landbruksforvaltning av konsekvensene av sosioøkonomiske endringer for naturskadeordningen2. Generelt påpeker ECON at velstandsutviklingen kan gi større konsekvenser for naturulykker fordi vi eier mer som kan bli skadet og fordi utbygging av arealer til bolig- og fritidsformål samt infrastruktur er stor. Sentralisering og urbanisering kan gi økte konsekvenser dels som følge av avrenningsproblematikk, og dels fordi det kan skapes et press om utbygging av arealer i sentrale områder uten hensyn til faren for naturskader i området.

Boks 3.1 Skadeflommer

Storofsen 1789

Storofsen rammet store deler av Sør-Norge juli 1789. Det var dyp tele og mye snø i fjellet selv så sent som langt ut i juli. Den 21. juli satte det inn med varmt og fuktig vær fra sørøst med voldsomme regnbyger. Det var ekstremflom i hele Glomma. Mjøsa steg opp til sju meter over sitt normale nivå og innsjøen var nesten helt dekket med trær og annet som flommen tok med seg. Det tok to år før Mjøsa var ren igjen. Det var videre stor flom og skader i de øvre delene av Drammensvassdraget, Numedalslågen, Driva, Surna, Orkla og Gaula. Det gikk flomskred i mange bratte lier. Telen satt sannsynligvis igjen i dybden og fungerte som et glilag for de gjennombløte massene over. I henhold til kildene omkom 68 mennesker.

Vesleofsen 1995

I slutten av april 1995 var det betydelig mer snø enn normalt i Glommavassdraget. I slutten av mai steg temperaturen raskt, noe som førte til kraftig snøsmelting. I tillegg ble en nedbørfront liggende over fjellområdene mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen. Kombinasjonen av snøsmelting og nedbør førte til storflom i begynnelsen av juni med beregnet gjentaksintervall fra 50 til 200 år, avhengig av beliggenheten i vassdraget. 7000 personer ble evakuert og mange av dem som ble rammet under flommen måtte bo midlertidig i flere måneder mens husene ble tørket opp og skadene reparert. Figur 3.8 viser et flyfoto fra flommen i Glomma ved Rasta i Østerdalen.

Kilde: Flyfoto: Blom Geomatics AS

Nord-Norge 2010

Sterk varme i Nord-Norge i midten av mai 2010 førte til intens snøsmelting i hele landsdelen. I Nordland kom det også noe regn. Flere vassdrag hadde en vannføring med mer enn fem års gjentaksintervall. I noen vassdrag i Vest-Finnmark, Troms og nordlige deler av Nordland var flommen den største som er observert, og må ut fra tilgjengelig datagrunnlag anslås som en flom med gjentaksintervall på 200 år eller mer.

Den intense snøsmeltingen, førte også til mange flomskred og sørpeskred over et stort geografisk område, fra Helgeland til Alta, hovedsakelig i indre strøk. Skredene ble ofte utløst i slakt terreng 600-900 meter over havet. Den 16. mai omkom fire personer da et turfølge med åtte skiløpere ble tatt av sørpeskred ved Jamtfjellet ved Mosjøen.

Ålen 2011

Natt til 15. august 2011 falt store nedbørmengder over et mindre område sørøst i Trøndelag. En meteorologisk stasjon i området målte 111 mm nedbør på ett døgn, men det er grunn til å anta at det lokalt kom enda mer. Bekker og elver i området steg meget raskt og forårsaket store skader lokalt. Holtålen kommune ble hardest rammet. Vannføringen i øvre del av Gaula var ekstrem og er antatt å ha hatt et gjentaksintervall på 500 år eller mer. Figur 3.9 viser ødeleggelser etter flommen.

Kilde: Foto: NVE

Boks 3.2 Skredulykker

Verdalsskredet 1893

Natt til 19. mai 1893 ble Verdal rammet av den største skredulykken i moderne tid i Norge. Om lag 55 mill. kubikkmeter masse raste ut. Det befant seg 250 mennesker i rasområdet da skredet gikk. Etter en nedbørrik vinter hadde vannføringen i Verdalselva vært stor flere ganger den våren. Skredet startet ved Hagamarka, omtrent to kilometer øst for Stiklestad. Kvikkleira ble til flytende væske og raset tok med seg gården på Melbyneset hvor fem mennesker omkom, og gården på Haganeset hvor fire barn omkom. Kort tid etter gikk det største skredet og oversvømte de nedre delene av Verdalen mot Verdalsøra. Et område på tre kvadratkilometer raste ut og tok med seg 105 gårder og 116 mennesker omkom. Figur 3.10 viser et parti av utglidningen.

Kilde: Foto: E. Olsen, NGU

Tafjordulykken 1934

Natt til 7. april 1934 skjedde en av de verste naturkatastrofer i Norge på 1900-tallet. Omtrent 3 mill. kubikkmeter stein falt ut i fjorden fra fjellet Langhammaren da et parti raste ut fra en høyde på 700–750 meter over havet og rev med seg den underliggende Heggurda. Det ble dannet bølger i fjorden som nådde helt opp i 60 meters høyde på land. 40 mennesker omkom og bygninger, kaier og veier ble skylt på fjorden.

Snøskred i Vassdalen 1986

Vassdalulykken 5. mars 1986 er den verste ulykken det norske forsvaret har opplevd i fredstid. Ulykken skjedde da et kompani med ingeniørsoldater skulle etablere en beltevogntrasé fra Bjerkvik til Salangsdalen via blant annet Vassdalen som ledd i en NATO-øvelse. Et flakskred løsnet fra fjellet Storeballak og tok med seg 31 soldater og tre beltevogner. En del kom seg løs fra snømassene, men 16 soldater omkom.

Jordskred Hatlestad Terrasse, Bergen 2005

Etter en forutgående periode med mye regn, ble deler av Vestlandet rammet av intens nedbør 13. og 14. september 2005. Over en 24 timers periode ble det målt over 150 mm nedbør i Bergen. Dette er rekordnotering for et døgn i september i Bergen. Mesteparten av dette kom i løpet av kun 12 timer. I denne perioden ble det utløst et jordskred på Hatlestad Terrasse i Fana. Fem rekkehus ble rammet direkte av jordmassene. Skredet ble utløst i en fjellskråning dekt med løsmasser og bevokst med løvskog, og med en terrenghelning på rundt 35grader. Den viktigste utløsende årsaken til skredet var den kraftige nedbøren, både over lengre tid og den intense nedbøren i hendelsesdøgnet. Dette påvirket både poretrykk og overflateerosjon. Det ble også stilt spørsmål ved om brudd i en vannledning og utfylling for et garasjebygg kan ha vært medvirkende til utløsning av skredet. Tre personer mistet livet som følge av jordskredet.

Kilde: Foto: Scanpix